Fremtidens Byggenæring 4 utgave 2019

N o 4 2019

4

fremtidensbygg.no

Fra berg til bygg 38

– Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper 32

68

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Det satses alt for lite på byggeskikk og utvikling av spennende bygg

Gir vi morgendagens problemløsere det inneklimaet de fortjener?

Våre prosjektledere vet hva som fungerer, og hvilke tiltak som gir optimalt inneklima - enten det skal oppgraderes eller byttes ut.

Vi er til stede med erfaring og kompetanse over hele landet.

Se mer på www.gk.no

Vi tar hånd om all teknikk i bygget

Byggautomasjon

Kulde

Ventilasjon

Rør

Elektro

Sikkerhet

Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner som leverer smarte løsninger innen Ventilasjon, Kulde, Byggautomasjon, Elektro, Rør og Sikkerhet. Les mer på: www.gk.no

Reguler solvarmen Slik det passer deg!

Med utvendig solskjerming fra NorDan stenger du solen ute og slipper dagslyset inn. NorDan Screens monteres på vinduet fra fabrikk og stopper opptil 90% av solvarmen. Screenen blir en integrert del av boligen uten å ødelegge byggets estetikk.

Nysgjerrig? Ta kontakt med din nærmeste NorDan forhandler på nordan.no

MARKEDETS BESTE GARANTIER PÅ VINDUER OG DØRER. LES MER PÅ NORDAN.NO

4

– INNHOLD

N o 4 2019

114

110

38 08 Nye krav til energi og miljø

i TEK 17

– Forarbeidene til nye energiog miljøkrav i TEK 17 er i gang.

11

Hvordan gjør man miljøriktige valg?

Miljøriktige materialvalg innenfor bygge- og anleggsprosjekter er blitt et stadig mer aktuelt tema.

15 Tre er fremtidens bygg materiale

– Tre er et fantastisk materiale, og man vil ganske sikkert få se mer bruk av dette fremover som følge av det grønne skiftet.

19

Etterslep av vedlikehold i kommunene

Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner.

23 Positive utsikter for byggenæringen

Det betyr imidlertid ikke at næringennvil møte utfordringer, og til og med mange av dem.

27 Juridisk hjørne:

Vil være Norges grønneste advokatfirma 30 Vi må greie oss uten fossilt brennstoff

– Mobilitet er blitt et stadig «hetere» tema, og det kommer til å bli klart for de fleste at vi må greie oss uten fossilt brennstoff.

32 Viktig å åpne BIM plattformene 34 Bygget energieffektivt

og miljøvennlig

Norsk helsearkiv har nesten 60 prosent mindre klimagassutslipp enn tilsvarende nybygg.

38 Før sikret hun fjell – nå sikrer

hun gode skoler

Direktør for Undervisningsbygg, Rigmor Hansen.

47 Lang historie innen brann sikring i Norge og Norden

Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked.

50 God butikk å tenke miljø

Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg om miljøet.

55 Økende interesse for

gjenbruk av materialer og

tekniske anlegg 60 Powerhousekonseptet

forbløffer og imponerer

6

– Vi har hatt en rekke besøk av delegasjoner fra flere kontinenter utlendinger som blir både overrasket og imponert over at det nettopp er i Norge.

The Urban Village

Vinnerprosjektet The Urban Village i Oslo er et innovativt prosjekt med spesielle løsninger.

N o 4 2019

INNHOLD –

5

68 68 Profilen: Det viktige er å

tiltrekke seg flinke folk 79 BIM: Et farvel til femtitallet

Ennå blir nye bygg overlevert med pdf-filer og tegninger på papir.

82 Byggebransjen er digitalt fragmentert

– Det kommer til å skje veldig mye

spennende innenfor byggebransjen fremover.

86 Slik blir Norges første

sirkulære bydel

Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk.

91

Vi ligger en halv generasjon bak svenskene

94 Utvikler metode for utslipps fri byggtørking

Regjeringen vil forby bruk av mineralolje til byggtørk og byggvarme på norske byggeplasser fra 2022.

97 Praktisk digitalisering må

ikke være komplisert

114 Sjelden anledning til nytenkning

101 Rehabilitering: Der tid fort

blir mye penger

117 Satser på økt trivsel med tre

– Det behøver ikke være veldig komplisert å bli mer digital enn du er i dag.

Multiconsult tar deg gjennom noen kjente fallgruver.

105 Internasjonal suksess med

norskutviklede brann sikringsprodukter 109 Hunton satser friskt

– med egen forsker

Ikke før har Hunton fått hjulene i gang på sin nye fabrikk på Gjøvik og dermed samlet kreftene i Norge, så satses det videre.

110 Lyktestolpen i et nytt lys

Med 5G-wifi, sensorer, kamera og plass til kommersielle tjenester.

– Det er ikke ofte man kan starte

byplanlegging helt fra grunnen av,

slik vi har fått anledning til på Sollihøgda-prosjektet.

Et pilotprosjekt ved Askøy videregående skole skal gi svar.

120 Hugger ned skepsis mot massivtre

En rekke studentsamskipnader satser for tiden på krysslimt tre.

123 Bygger kjede spesialisert

på passiv brannsikring

Brannreglene i byggteknisk forskrift er omfattende.

128 Vinnerkonseptet er å tenke annerledes

– Vi forsøker å bruke hodet, rett å slett.

130 Siste ordet

6

– LEDER

N o 4 2019

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Rita Tvede Bartolomei Ole Peter Galaasen Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg

Digitalisering av byggebransjen øker

Jørn Wad REDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Selv om digitalisering både er en del av regjeringens satsingsområde og har vært på alles lepper i flere år allerede, er byggebransjen blant de minst digitaliserte her i landet. Det er mange grunner til dette, blant annet en viss konservativisme i bedrifters ledelse.

Likevel er det også en rekke andre faktorer man skal være klar over når byggebransjen blir utfordret på det digitale området, og det er at verktøyene for de større prosjektene innenfor digitaliseringsområdet, slik som BIM, har mange utfordringer som avgjøres langt utenfor Norge. Blant annet er de store dataleverandørene såpas proprietære at man nesten må være programmerer for å kunne gjøre bruk av dem.

Likevel finner bransjen løsninger, og stadig fler tar høyde for at man kanskje ikke kan finne en umiddelbare løsning på absolutt alle ønsker om en mer digital

bransje. Og praktiske som folk i byggebransjen er, ser man seg derfor om etter løsninger som kan ordne 90% eller mer av utfordringene. Dermed kan man komme i gang, og arbeide for å møte utfordringene bransjen stilles overfor.

Etter en periode med nær sagt overdreven fokus på energibruken i nye og oppussede bygninger, er fokuset nå delvis begynt å dreie mot byggematerialer, og hvilke klimaavtrykk de har. Dette er heller ingen enkel prosess, fordi man lenge har kunnet slå seg på brystet her i landet og si at vi er ganske flinke, fordi miljøregnskapet ser bra ut. Så viser det sag altså et det likevel ikke er det, fordi man ikke har tatt høyde for at klimagassavtrykket blir beregnet i det landet byggevarene produseres, ikke der det brukes. / Administrerende Direktør Reza Shojaei

NORSK BETONGDAG 2019 Betong- en bærekraftig samfunnsbygger Clarion Hotel & Congress Trondheim 22. – 24. oktober

Meld deg på i dag på www.betong.net

PROTECTAMETODEN IVARETAR BRANNSIKKERHETEN I BYGGENE DINE Protectakjeden er en landsdekkende kjede av entreprenører spesialisert innen passiv brannsikring.

Vi fokuserer på faglig samarbeid, utvikling og kompetanseoverføring for å levere deg den beste kvalitet på produkter og på utført arbeid.

Protectametoden er en metodikk vi har utarbeidet for å bedre arbeidsforholdene i bransjen, sikre kvaliteten, samt styrke brannsikkerheten i norske bygg.

Med Protectametoden får du:

Med Protectametoden unngår du:

• Forventet kvalitet i byggene

• Uklare ansvarsforhold

• Godt samarbeid uten konflikter i byggesaker

• Manglende detaljprosjektering av tekniske

• Brannsikre bygninger i tråd med forskrifter og øvrig regelverk

løsninger • Utilstrekkelig produksjonsunderlag

Last ned Protectametoden på www.protecta.no

8

– TEK 17

N o 4 2019

TEKST JØRN WAD FOTO DIBK

Nye krav til energi og miljø i TEK 17 – Forarbeidene til nye energi- og miljøkrav i TEK 17 er i gang. Bakgrunnen for vårt oppdrag er klimaforliket i 2012 og vårt tildelingsbrev, der det heter at «Regjeringen vil utvikle energikravene til bygg i tråd med klimaforliket.» Vi skal levere vårt forslag til departementet innen 15. september.

Det er avdelingsdirektør Christine Molland Karlsen i avdeling for virkemidler og utvikling i Direktoratet for Byggkvalitet som forteller dette til Fremtidens Byggenæring. Hun er sentral i arbeidet med forarbeidene som nå er i gang, og har hatt en rekke representanter for byggenæringen samlet for å lytte til hvilke synspunkter næringen har på dette.

Oppfølging – Hva er bakgrunnen for dette arbeidet?

– Stortinget vedtok i 2012 et klimaforlik, der det blant annet heter at energikravene i byggteknisk forskrift i TEK 17 skal innskjerpes. Faktisk heter det i vedtaket at det skal strammes inn nesten til nullnivå i 2020. Dette skal gjelde for alle nye bygg, forklarer Molland Karlsen.

– Så nå er det deres tur til å gjøre en jobb?

– Ja, vi har fått i oppdrag av kommunalog moderniseringsdepartementet å utarbeide et forslag til definisjon av «nesten nullenerginivå». Derfor hadde vi før sommerferien en samling der vi innhentet synspunkter fra en rekke aktører innenfor byggenæringen, slik at vi bedre skal kunne ha et kunnskapsgrunnlag for å finne en god og praktisk måte å lage en definisjon på.

– Hva skjer videre etter at dere har laget et forslag til definisjon?

– Når vi kommer så langt at vi har en ferdig definisjon, vil som sagt saken gå fra oss til departementet. Vi har frist på oss til den 15. september for å få ferdig et slikt forslag. Departementet vil så sende

forslaget ut på høring, og på bakgrunn av de innkomne kommentarer og synspunkter, sette i gang arbeidet for å komme frem til en fastsettelse av de nye kravene, slår hun fast.

Viktig å lytte – Hvorfor er denne prosessen så omfattende, er det ikke bare å innlemme EU’s krav da?

– Nei, vi mener det er viktig å snakke med en rekke aktører innen byggenæringen. Vi håper å ha nådd ut til alle relevante aktører, slik at grunnlaget for å utarbeide et forslag kan bli best mulig.

Det var da også derfor vi fra direktoratets side inviterte til dialogmøte med hele byggenæringen den 21. mai. Her var også ENOVA og NVE til stede.

– Hva skjedde på det møtet?

– Det var et møte hvor vi mest av alt var opptatt av å lytte. Vi ønsket oss innspill til det som altså skal bli en nasjonal definisjon av nNEB. Når vi skal arbeide med et forslag om hva en «nesten nulldefinisjon» skal være her i Norge, er det viktig å ha med så brede synspunkter som mulig.

– Men hva kommer definisjonen til å gå ut på da?

– Jeg mener det er alt for tidlig å ha noen formening om det foreløpig. Svært mye arbeide gjenstår, og en av de kanskje viktigste utfordringene vil være å balansere ulike hensyn og ikke minst utarbeide kostnadsoptimale løsninger som løser det oppdraget vi har fått fra departementet, understreker hun.

N o 4 2019

TEK 17 –

9

– Jeg mener det er alt for tidlig å ha noen formening om det foreløpig. Svært mye arbeide gjenstår ...

Christine Molland Karlsen

Ikke ferdigbehandlet Molland Karlsen understreker meget sterkt at Norges tilpasning til bygningsenergidirektivet fra EU langt fra er sluttbehandlet.

– Hvorfor er det i grunnen nødvendig med en så grundig behandling av dette?

– Det er regjeringens standpunkt at bygningsenergidirektivet II er i grense-

området for hva Norge er forpliktet til å innlemme i EØS-avtalen. Det er altså usikkert om direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger, men nettopp derfor er det viktig at vi nå gjør et grundig arbeide med å vurdere dette opp mot de eksisterende standardene, slår hun fast. /

DET GRØNNE NASJONALMUSEET • Forbildeprosjekt i FutureBuilt • Klimafotavtrykket ned med 50 prosent sammenlignet med dagens byggepraksis • Energieffektivitet tilsvarende passivhusnivå • Varmepumpe med sjøvann som energikilde for oppvarming og kjøling • Strenge krav til materialvalg: lavt klimagassutslipp og miljødeklarasjoner (EPD) • Tilrettelagt for gående og syklende, uten parkeringsplasser for personbiler

Arkitekt: Kleihues + Schuwerk

statsbygg.no/pnn

N o 4 2019

MILJØ –

11

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Hvordan gjør man miljøriktige valg?

Miljøriktige materialvalg innenfor bygge- og anleggsprosjekter er blitt et stadig mer aktuelt tema. Hvordan man skal gjøre slike valg i praksis, kan ofte være vanskelig å avgjøre.

NITO`s kurs om temaet i september vil derfor trolig være interessant for mange.

NITO sin egen faggruppe for bygg og anlegg drar altså i gang et kurs om dette over to dager i september, og blant andre Eirik Werner fra Multiconsult vil være en sentral foredragsholder.

Fremtidens Byggenæring har spurt ham om hvorfor miljøriktig materialvalg blir stadig viktigere.

Eksperter Eirik Werner er en av Norges fremste eksperter når det gjelder bygg- og anleggsavfall, og også miljøfarlige stoffer i både bygg og elektrisk/elektronisk avfall.

Han har også lang fartstid når det gjelder miljøriktig prosjektering, som omfatter en rekke temaer som BREEAM, miljøriktige materialvalg, livsløpsanalyser, miljøplaner og miljøoppfølgingsprogram. Han har også svært god oversikt over lover og forskrifter om bygg og miljø, forteller NITO på sine hjemmesider. Han har dessuten lang erfaring med å holde kurs, blant annet i avfallsplaner, miljøkartlegging og lovverk rundt dette. Selv sier han til Fremtidens Byggenæring: – Jeg arbeider til daglig med miljøkartlegging av bygninger, for å finne ut hvilke bygninger som eventuelt trenger miljøfjerning av avfall. Og dette er jo enkelt.

Om vi unngår å fylle bygningene med stoffer som skaper slike problemer, blir det også mye enklere når de skal rives.

En annen sak er at arbeidsmiljøet jo blir bedre om man er bevisst på dette.

– Hvorfor er det slik?

– Fordi disse stoffene lekker inn i bygget hele tiden. La oss ta et eksempel: >> Eirik Werner

12

– MILJØ

N o 4 2019

N o 4 2019

MILJØ –

Myknerne som finnes i vinyl. De vil avgi stoffer i hele produktets levetid, og likevel blir det behandlet som miljøavfall når et bygget skal rives. Det sier seg selv at om man ikke brukte materialer som avgir farlige stoffer, ville arbeidsmiljøet bli bedre, slår han fast.

– Tidligere har man vært svært opptatt av energi i nybygg. Men nå er det blitt mer fokus på byggematerialer og de miljøavtrykkene de har. Dette kommer altså i tillegg?

– Ja, det er viktig å tenke på også disse sidene ved et bygg. Jeg jobber som sagt med slik kartlegging til daglig, og oppdager stadig materialer i bygg som krever spesialhåndtering. Så dette kurset handler i stor grad om å unngå dette for fremtidige prosjekter, sier han i en kommentar til Fremtidens Byggenæring før han haster videre til sitt neste prosjekt.

Mye forskjellig Kurset hos NITO innledes med en halv dag rettet mot alle fag som deltar i byggeog anleggsprosjekter, og som dermed blir berørte av temaet. Innholdet på dag to er spisset i retning av de som jobber som miljørådgivere i prosjekter der miljøriktig

13

materialvalg vil være et tema. De to kursdagene vil være uavhengig av hverandre, men miljørådgivere som vil ha en grundigere innføring i temaet, kan gjerne delta også på den første dagen, forteller NITO. Kurset kommer til å dekke en rekke forskjellige felter, og ta for seg hvordan man på byggeplass etter byggeplass kan gjøre de riktige miljøvalgene i forskjellige faser av byggeprosessen. Det vil bli egne innspill om miljøriktig materialvalg som en del av miljøstyringen, og verktøy og programvare. Deltagerne vil også få innblikk i miljøriktige anskaffelser og viktigheten av dette, samt ikke minst materialvalg med tanke på miljø-temaene: Klimagassutslipp, helse- og miljøfarlige stoffer og emisjoner i innemiljøet.

Det vil også trolig interessere mange at man setter fokus på forbedret prosjektøkonomi gjennom ressurseffektive løsninger og økt ombruk/gjenbruk.

Bredt sammensatt Kursholderne favner meget bredt, i og med at Eirik Werner får med seg både Christopher Garmann fra Norconsult, Mikael af Ekenstam fra Sweco og Geir-André Thorstensen fra Rambøll. /

– Om vi unngår å fylle bygningene med stoffer som skaper slike problemer, blir det også mye enklere når de skal rives.

Eirik Werner

Bygg for framtida MøreRoyal® kombinerer lang levetid med hensyn til miljøet - kortreist PEFC-sertifisert trelast - bærekraftige materialer fra nordiske skoger RÅSTOFF: PEFC-sertifisert skog

LIVSLØP: Internasjonal miljødeklarasjon, EPD, på produktet

PRODUKTEGENSKAPER: ECO produkt - byggevarens faktiske miljøegenskaper, basert på EPD.

FERDIG BYGG: MøreRoyal® brukes hyppig i Breeam-sertifiserte bygg.

Ekstrem råtebestandighet

www.talgo.no

MED TRÄ BYGGER VI FRAMTIDEN

Bygg Reis Deg stand D02-17

Takstoler Vi kan konstruksjon og bygg!

Fabrikker i Minnesund, Svarstad og Tanumshede Tel 63 96 90 90 takstolteknikk@derome.no Mer informasjon www.derome.no

N o 4 2019

TRE –

15

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Tre er fremtidens byggmateriale – Tre er et fantastisk materiale, og man vil ganske sikkert få se mer bruk av dette fremover som følge av det grønne skiftet. Stadig flere blir bevisste på treets muligheter, og er man god på å vurdere hvilket bruksområde som til enhver tid er aktuelt, kan man hente store fordeler.

Forskningsleder Per Otto Flæte ved Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk) er entusiastisk når Fremtidens Byggenæring ber ham om å fortelle litt om bakgrunnen for at tre som byggemateriale er blitt stadig mer aktuelt i den senere tiden. Dette er en utvikling han er sikker på kommer til å fortsette, og ifølge Flæte er det klare årsaker til dette – som kan settes i forbindelse men det grønne skiftet.

CO2-forbruk – I motsetning til flere andre byggematerialer forbruker jo tre CO2, ved at det suger ut gassen fra atmosfæren. Det forbruker det i sin egen vokseprosess. Så kan du si at CO2 lagres i treet mens det er brukt som byggemateriale, og tanken om å rehabilitere skapes jo blant annet ved at man ønsker å beholde denne lagringen lengst mulig. Det kan man gjøre ved å gjenbruke tre, og mye tre KAN gjenbrukes, i motsetning til mange andre byggematerialer som har vært populære i en periode.

– Kan man kanskje si at mens andre materialer tilfører CO2, så sørger trærne for å fjerne det?

– Treet er avgjort en positiv faktor for miljøet ja. Og det er nok en sterkt medvirkende årsak til at det går så det suser for treindustrien om dagen. Det er god økonomi i dette, og gjennom at det grønne skiftet har blitt et så viktig fokus som det har, opplever vi en langt sterkere etterspørsel, men også nysgjerrighet på hva treet som materiale faktisk står for. >> Per Otto Flæte

16

– TRE

– Mye tre KAN gjenbrukes, i motsetning til mange andre byggematerialer som har vært populære i en periode.

– Du nevnte gjenbruk. Hvor aktuelt er dette om dagen?

– Ja, det er helt riktig at tre til en viss grad kan gjenbrukes. Men man skal være klar over at hus som ble bygget for en del år siden, ikke er konstruert slik at det er naturlig i noen særlig grad. For eksempel kan jo bindingsverkshus være en utfordring på det feltet, siden slike bygg i liten grad ble designet for å enkelt kunne demonteres og gjenbrukes. Likevel er det jo slik at vi vil utsette frigivelsen av den bundne CO2 lengst mulig, så det er en viktig tanke å ha med seg.

På lenger sikt – Hva kan man gjøre for å forbedre dette bildet ytterligere?

– Dette er ikke verre enn at vi må begynne å grave der vi står, og håndtere hverdagen slik vi kjenner den. Det betyr at selv om vi ønsker å redusere utslipp så raskt som mulig, må vi ta inn over oss at når vi nå skal konstruere bygg, må de lages slik at materialet kan gjenbrukes.

Det gjelder enten vi snakker om å bruke tre eller andre materialer. Men desto mer vi unngår å bruke de virkelig tunge CO2-materialene, som betong og stål og så videre, jo bedre vil det være også på kort sikt. Så vil vi kunne høste fordeler av det vi gjør nå. Både fordi vi allerede nå bruker byggematerialer som har et lavt CO2-avtrykk, og fordi vi vil kunne gjenbruke mer av det i fremtiden.

– Tror du at massivtre vil komme til å bli det nye «hotte» materialet?

– Vi ser en klar tendens til at dette blir mer etterspurt. I utgangspunktet har jo dette blitt produsert i Østerrike og Sverige, og det er først nå i det siste vi har fått norske produsenter som kan levere et nevneverdig volum. Men nå er dette endret, og det er klart for en langt mer kortreist levering av massivtre. Så ja, jeg tror kanskje at vi kommer til å se en oppblomstring av bruken nettopp av dette.

– Krever dette spesiell kunnskap?

– Vi har god kompetanse på dette feltet i Norge, og når vi ser et materiale som er så positivt for miljøet, og samtidig har så mange fordeler rent anvendelsesmessig, ville det vært merkelig om dette ikke slo an. Her har vi et materiale med lang levetid, og som lett kan gjenbrukes dersom det blir lagt til rette for det.

Det grønne skiftet vil komme til å medføre at mange må tenke annerledes, og jeg mener at vi allerede ser konturene av en helt ny måte å tenke byggemateriale og byggemåter på. Dette er en utvikling vi er veldig glade for, og som vi hilser velkommen. Vi skal mer enn gjerne bidra til at dette utvikler seg til å bli en trend. Den kompetanse og bredde i tilfanget av materialer som vi har her i landet, tror jeg ytterligere vil bidra til at vi får se langt mer bruk av både massivtre og andre treløsninger i fremtidens bygg. Det vi ser nå, er trolig bare begynnelsen, sier en entusiastisk Per Otto Flæte. /

N o 4 2019

Per Otto Flæte

N o 4 2019

TRE –

17

STS AS OSLO T: 22 05 62 00 sts-surface.no

N o 4 2019

VEDLIKEHOLD –

19

TEKST JØRN WAD FOTO TORBJØRN TANDBERG

Etterslep av vedlikehold i kommunene Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel er det ikke håp om at staten kommer med milde gaver for å redde kommunene ut av knipa, svarer departementet.

Fremtidens Byggenæring har tatt saken opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og snakket med statssekretær Anne-Karin Olli. Hun har klare meldinger til kommunene, men det er trolig lite ekstra penger å hente for slunkne kommunekasser landet rundt, selv om hun kan friste med en økning av det som kalles «frie inntekter»: Frie inntekter – Blir det mer penger å hente til oppussing og rehabilitering av offentlige eiendommer fremover?

– Regjeringen styrker kommunes frie inntekter, noe som gir kommunene et større økonomisk handlingsrom til å gi innbyggerne bedre tjenester. Men det er altså kommunene selv som er ansvarlig for å bygge, vedlikeholde og utvikle kommunens egne bygninger og infrastruktur.

– Men siden det historisk har kunnet bygge seg opp et etterslep, er det vel lite som tyder på at det vil bety endringer?

– Regjeringen er opptatt av at beslutninger skal tas av de som kjenner lokale forhold best, nemlig kommunepolitikerne. For det kan ikke være slik at det skal være noen på et kontor i Oslo som for eksempel skal bestemme hvilke kommunale bygg som skal oppgraderes i en kommune på Vestlandet. Det betyr også at det er lokalpolitikerne som må svare for om de ikke har prioritert å vedlikeholde sine egne kommunale bygg. >> Anne-Karin Olli

20

Foto: iStockphoto

– VEDLIKEHOLD

N o 4 2019

N o 4 2019

VEDLIKEHOLD –

Verditap – Hvem har ansvaret for eventuelt verditap som følge av for dårlig vedlikehold - og er dette en problemstilling som inngår i departementets vurderinger?

– Kommunene og fylkeskommunene er de som er nærmest til å vurdere hvor behovet er størst, både med tanke på hva som skal bygges, driftes, vedlikeholdes og rives eller selges. God eiendomsforvaltning betyr god økonomi, velholdte bygninger og fornøyde brukere.

Godt vedlikehold lønner seg over tid, og kommunene vil spare penger på å ha et godt vedlikehold.

– Er departementet fornøyd med det vedlikeholdet kommunene har gjort til nå?

– Mange kommuner har et godt og verdibevarende vedlikehold. Det gir brukerne av bygningene et godt arbeidsmiljø og sparer disse kommunene for ressurser på sikt. Det vil oppleves som urettferdig overfor disse kommunene om staten skulle yte øremerkede tilskudd til kommuner som ikke har prioritert sine midler på vedlikehold, slik at det har oppstått et vedlikeholdsetterslep. I tillegg vil dette kunne gi negative signaler og etterlate et inntrykk av at det å forsømme vedlikeholdet kan lønne seg, understreker statssekretæren.

Administrativt Fremtidens Byggenæring har også vært i kontakt med administrativt nivå i departementet, og utfordret dem på å tallfeste etterslepet når det gjelder offentlig eiendom. Her er svarene:

21

– Hvor stort er etterslepet når det gjelder offentlig eiendom? Finnes en samlet oversikt over dette?

– Det finnes ingen samlet oversikt over vedlikeholdsetterslep for offentlig eiendom. Offentlig eiendom er et upresist begrep. Det består av statlig, kommunal og fylkeskommunal eiendom. I tillegg eier statlige foretak (f.eks. helseforetak) og selskaper (AS) eiendom.

– Har departementet en samlet plan for hvor mye som avsettes til vedlikehold/ opprusting av offentlig eiendom hvert år og hvordan samsvarer dette med behovet, slik departementet ser det?

– Hvilket departement som har ansvar for de statlige eiendommene er avhengig av hvilket departement eller underliggende virksomhet som har forvaltningsansvaret for eiendommen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor kun ansvar for eiendommer som enten forvaltes av vår underliggende virksomhet Statsbygg eller eiendommer som forvaltes selv eller av andre. Vedlikeholdskostn ader blir i all hovedsak dekket av kostnadsdekkende husleie.

– Hvilke prioriteringer har d epartementet gjort - og vil gjøre i tiden som kommer - når det gjelder de eiendommer som får prioritet for oppussing/ vedlikehold?

– Hva gjelder Statsbygg: Departementet har mål om at Statsbygg eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv. Statsbygg foretar vurderinger og prioriteringer av behov og tiltak på et faglig grunnlag. /

– Mange kommuner har et godt og verdibevarende vedlikehold.

Det gir brukerne av bygningene et godt arbeidsmiljø og sparer disse kommunene for ressurser på sikt.

Anne-Karin Olli

VIL DU HA MER INNFLYTELSE TRENGER DU KOMPETANSE

KURS I PROSJEKTERINGSLEDELSE Tre samlinger i Trondheim og Oslo høsten 2019 7,5 studiepoeng Mer informasjon: ntnu.no/videre/gen/-/courses/nv18088 Telefon 73 59 52 60/73 49 66 43

NTNU VIDERE

Videreutdanning og deltidsstudier ntnu.no/videre

Schweigaards gate 33, detalj solceller i fasaden, BREEAM-NOR Excellent.

Ledende utvikler av grønne bygg Bane NOR Eiendom eier, utvikler og forvalter eiendommer ved knutepunkter – banenoreiendom.no

N o 4 2019

PROGNOSER –

23

TEKST JØRN WAD FOTO KPMG NORGE

Positive utsikter for byggenæringen – Generelt vil jeg si at det ser ganske bra ut for byggenæringen de nærmeste par årene, med en forventet gjennomsnittlig vekst på 2-3%. Det betyr imidlertid ikke at næringennvil møte utfordringer, og til og med mange av dem.

– Erfarne prosjektledere er mangelvare i næringen, fordi absolutt alle vil ha dem.

Svein Wiig

24

Svein Wiig er partner i KPMG Norge, og en av dem som har best greie på ikke bare hvordan det står til med byggenæringen akkurat nå, men også hvordan det kommer til å se ut i fremtiden.

I alle fall i den nokså nære fremtid. I tillegg til at han viser til en ganske pen vekst innenfor byggenæringen i tiden som kommer, ser han også for seg en annen trend: Det lyser grønt i alle kanaler.

Grønne signaler – Ja, det er ingen tvil om at vi internasjonalt ser stadig sterkere tendenser til at byggenæringen preges av ønskene om å bygge grønnere enn noen gang, og standarder som BREEAM Very Good og Svanemerket blir stadig viktigere. Slik vil det dermed også bli her til lands. Det grønne skiftet, som mange har snakket mye og lenge om, begynner å bre seg, og man vil se det på prisutviklingen på grønne kontra grå bygg, på bygging av færre parkeringsplasser, mer satsning på kollektivtransport, og så videre.

– Påvirker utviklingen generelt også utviklingen innenfor eiendomsmarkedet?

– Det ser vi klare trekk av ja. For eksempel ser vi at handelslokaler er i ferd med å miste sin tidligere attraktivitet, på grunn av økt handel via internett.

Den samme tendensen forsterker også etterspørselen etter logistikkbygg, men ikke nødvendigvis gammeldagse og tungdrevne bygg. Det markedet etterspør, er automatiserte bygninger, som kan driftes rasjonelt. Dessuten kan de ikke ligge mer enn 10 minutters kjøring unna sentrale veisystemer, så dette er blitt et ekstra parameter når markedet etterspør slike bygninger, forklarer han. Dermed vil dette også påvirke anleggssektoren, og i det hele tatt skape store ringvirkninger.

Det har skjedd store ting innen infrastruktur de siste 20 årene, for fokus har blitt endret radikalt.

Erfaring – Vil ikke denne utviklingen også påvirke hvordan det jobbes innenfor næringen?

– Det har det allerede gjort. Erfarne prosjektledere er mangelvare i næringen, fordi absolutt alle vil ha dem. De er gull verd, og kan bety alt for om et prosjekt lykkes eller ikke. Årsaken er blant annet at kostnadsbildene er blitt langt mer komplekse, og man er veldig snare til å

– PROGNOSER

sette advokater på, om det skulle låse seg.

Det er en kjent sak at det er svært mange konflikter innenfor byggebransjen, og det er negativt for alle.

I tillegg til krav om en langt mer miljøvennlig og bærekraftig byggeprosess enn tidligere, er også ytre krav til effektivitet blitt økt. Byggetiden skal ned, og dermed blir det uhyre viktig å kunne løse sakene mens de skjer. Erfarne prosjektledere vil se og gjenkjenne potensielle konflikter der og da, og kunne bidra til å løse dem før det har hatt anledning til å utvikle seg til å bli et skikkelig problem. Det er den beste løsningen for alle parter, det tror jeg det er lett å være enige om, slår han fast.

Alt blir dyrere – Når vi nå skal øke aktiviteten innenfor byggenæringen, vil ikke det kunne forurense mer, og dessuten skape mange konflikter?

– Det er ingen tvil om at Norge setter inn enorme ressurser når det for eksempel gjelder infrastruktur om dagen. Faktisk bruker vi nå på BA-sektoren mest i Europa.

Tradisjonelt har det vært Sveits som bruker mest, men de bruker for tiden årlig rundt 8.000 Euro per innbygger, mens vi bruker i området 9.000 Euro. Til sammenligning bruker et land som Polen, som også satser ganske sterkt, rundt 2.000 Euro for hver innbygger. I det siste har jo bruken av bompenger blitt et tema, og vi får vel kanskje vente til etter valget for å konkludere med hvor viktig dette vil bli.

Men at det til en viss grad henger sammen med aktiviteten på akkurat bygging av ny infrastruktur, er det liten tvil om.

Så til det du spurte om når det gjelder byggenæringen: Jeg er overbevist om at den internasjonale trenden med mer fokus på en grønnere byggestil, kombinert med økt krav til hurtighet i byggeprosjektene samt deres til dels omfattende størrelse, samlet sett har et potensiale til mange konflikter i seg. Men jeg er også ganske sikker på at store aktører har sett dette for lenge siden, og at de ikke ønsker seg en slik situasjon. Det er jo blant annet derfor man ser at erfarne prosjektledere er såpass i vinden, smiler han. Og legger til at han har tro på at aktørene i byggenæringen kommer til å gripe mulighetene heller enn å grave seg ned i mulige problemer. /

N o 4 2019

N o 4 2019

PROGNOSER –

25

Foto: iStockphoto

En god nyhet for miljøet

Noxite - takbelegget som renser luften!

Icopal Mono PC Noxite fra BMI Group er et ettlags asfalt takbelegg med en overflate belagt med titandioksyd. Dette virker som en katalysator som forandrer NOx-partikler til ufarlig nitrat.

Når solens UV-stråler treffer taket aktiviseres prosessen og nøytraliserer over 85 % av partiklene, før de vaskes vekk av regn og nedbør.

Like viktig som miljøinnsatsen er det naturligvis at taket er velfungerende og har lang levetid. Icopal Mono PC Noxite er et av markedets beste ettlags asfalt takbelegg, like velegnet til rehabilitering som til nybygg.

En sikker løsning som gir deg optimal takøkonomi og renere luft!

Ved hjelp av solen omdannes skadelige NOx-partikler til ufarlig nitrat som siden vaskes vekk av regn og nedbør.

bmigroup.com

N o 4 2019

JURIDISK HJØRNE –

27

TEKST JØRN WAD FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Vil være Norges grønneste advokatfirma – Vi ønsker å være Norges grønneste advokatfirma. I fremtiden tror jeg både konsulenter og advokater må bli enda flinkere til å følge med i tiden – og ta samfunnsansvar.

Øystein Myre Bremset

Advokat og partner i advokatfirmaet BAHR Øystein Myre Bremset er krystallklar: Å tenke grønt vil komme til å være en vinnerstrategi for alle aktører i byggebransjen i årene som kommer.

Men også vi som jobber som konsulenter mot byggebransjen, må nok både tenke og handle grønt for å bli foretrukket som samarbeidspartner, slår han fast.

Tar ansvar – Hva gjør dere selv for å bli et grønnere advokatfirma?

– Vi har for det første inngått en Miljøavtale i samarbeid med utleier KLP. Sammen har vi satt i verk tiltak som skal gi en stor miljøgevinst for vårt bygg på Tjuvholmen. Det er satt av midler for å sertifisere bygget som BREEAM in-usebygg. Dette er et forvaltningsverktøy og et internasjonalt sertifiseringssystem til bruk for eiere, forvaltere og leietakere med ambisjoner om å redusere driftskostnader, energiforbruk og miljøbelastninger i eksisterende yrkesbygg. Kanskje kan vi i fremtiden utnytte «seilet» på taket til solceller som kan bidra til å dekke byggets energibehov. Frem til slik teknologi er på plass, får vi velge de tiltakene som per i dag er mulige å gjennomføre.

– Men det stopper ikke med dette?

– Det mange andre ting vi kan gjøre for å bli mer miljøvennlige. Eksempelvis har det miljømessig betydning hvordan vi forflytter oss til og fra hjemmet og jobben, og hvordan vi forflytter oss til og fra møter.

Vi har en egen stall med sykler på kontoret som kan brukes for å forflytte seg mer >>

28

– JURIDISK HJØRNE

N o 4 2019

N o 4 2019

miljøvennlig enn med taxi. Vi har også økt bevissthet rundt at dersom det er mulig å avholde møter per telefon eller videokonferanser, så er det mer miljøvennlig enn eksempelvis for å fly til Stavanger for å møtes ansikt til ansikt. Vi ser også at det har blitt større bevissthet rundt dette hos klientene, slik at det i mindre grad enn tidligere legges opp til fysiske møter som innebærer lengre reiser.

Miljøbevisst – Går det en grense for hvor miljøvennlig man kan bli som konsulent?

– I utgangspunktet er det ikke noe mot-setningsforhold mellom det å være miljøbevisst og det å være konsulent.

Det handler om å ha en helhetlig tilnærming til bærekraft. Rent praktisk kan det selvfølgelig noen ganger være slik at en flyreise vil være nødvendig. Vi sitter imidlertid tett på klientene våre som gjennom sine prosjekter virkelig kan gjøre en forskjell – og der kan vi som rådgiver ha en aktiv rolle. Gjennom vår rådgivning bidrar vi blant annet med oppdaterte råd om relevante lover og regler som angår miljø og utslipp, kontraktsreguleringer hvor man kan se for seg forskjellige incentivmekanismer som fremmer miljøet, ekspertise på grønn finansiering samt fokus på miljø og bærekraft i transaksjonssammenheng. På denne måten kan vi faktisk bidra til å gjøre en forskjell. Dette gjelder ikke bare vår eiendomsavdeling, men er et økende fokus i hele vårt firma – man har lite troverdighet ekstern dersom man ikke etterlever også internt.

– Er det andre ting dere gjør på miljøsiden?

– Ja, vi har blant annet kuttet ut alt av engangspapp- og plast. I tillegg printer vi så lite papir som mulig. Tidligere sendte man alltid papirkopi av all korrespondanse i posten. Det var bare papir som ble oppfattet som «offisiell» korrespondanse.

Dette har endret seg de siste årene, og nå er vi langt mer kritiske til hvilken korrespondanse det er nødvendig å sende som ordinær post. Og dersom vi først må printe noe, er standardinnstillingene slik at vi

JURIDISK HJØRNE –

29

printer papiret på begge sider. Fra 2017 til 2018 reduserte vi antall printede ark med 720 000, og reduksjonen skal fortsette i årene fremover. Effekten av hvert enkelt tiltak er selvfølgelig ikke revolusjonerende, men vi må leve etter prinsippet om at alle monner drar. Kanskje viktigst er det at tiltakene kan gjøre oss mer bevisste, både på jobb og ellers.

– Hvordan får dere ideer til å arbeide på en grønnere måte?

– Ideene kommer jo for det første fra et økt fokus i hele samfunnet, men vi har også vår egen grønne heiagjeng blant de unge i firmaet. Det smitter over på alle ansatte.

Ungdommen trykker på for at vi skal bli stadig grønnere, og de kommer med masse gode ideer. Verden går fremover fordi hver generasjon blir litt klokere enn den forrige.

Det er alltid lurt å lytte til ungdommen, også i det grønne skiftet, sier han med et smil.

beskjeftiger oss med. Selv om folk kanskje ønsker å bygge mer sirkulært, kan det dukke opp juridiske problemstillinger som man må tenke gjennom på veien mot grønnere løsninger.

– Hvor vanskelig er det i grunnen for dere å følge med på de trender og samfunnsendringer som skjer og også endre dere og de rådene dere gir for at de skal tjene klientene deres best mulig?

– Vel, jussen er ikke statisk men dynamisk. Når samfunnet endrer seg, endrer det juridiske landskapet seg samtidig. For å være en god rådgiver i byggebransjen er det ikke tilstrekkelig å kunne jussen, man må ha bransjeforståelse også. Når byggebransjen blir grønnere, må vi som rådgivere ha forståelse for hva dette innebærer for våre klienter i praksis. Rådgivere som ikke henger med på samfunnsutviklingen, vil raskt gå ut på dato.

– Det skjer mye positivt for tiden, og forhåpentligvis vil utviklingen gå stadig raskere. Et eksempel fra advokatbransjen er at de fleste domstoler nå har blitt digitale, slik at det ikke lenger er nødvendig å printe ut tusenvis av sider med saksdokumenter for å gjennomføre en rettssak. Vi tar nå med oss en iPad og en laptop i retten fremfor å få kjørt dokumentene til retten i lastebil. Digitaliseringen i domstolene sparer samfunnet for millioner av kilo med papir hvert år.

– I byggebransjen skjer det også mye positivt, både når det gjelder energibruk og byggematerialer. Eksempelvis får vi stadig mer energieffektive anleggsmaskiner, og stadig mer energieffektive bygg.

Byggene får også lengre levetid, og de forberedes for gjenbruk og så videre.

– Våre råd til våre klienter er klare: Fremtiden er grønn! Miljøbevissthet blir stadig viktigere kommersielt. Byggeprosjektenes og eiendommenes miljøregnskap og økologiske fotavtrykk får konsekvenser for eiendommers attraktivitet og verdi. Dette gir seg også utslag i finansieringsvilkår, hvor grønne obligasjoner og grønn finansiering er på full fart fremover, også i Norge. /

Rådgivning – Hvordan kan byggebransjen bli grønnere?

– Det er mye man kan gjøre, og byggebransjen har åpenbart mye å gå på for å blir mer miljøvennlig. Vi deltok i fjor på et initiativ som gikk under navnet «Byggfloken» hvor flere av Norges største aktører innen bygg og anlegg deltok.

Målsetningen var å skape en mer bærekraftig og fremtidsrettet næring. Her kom ulike aktører i byggebransjen sammen for å tenke høyt om dette temaet. Vår rolle var å stille med lokaler og delta som juridisk ressurs for de øvrige deltakerne. Deltakelsen ga oss førstehånds kunnskap om hvordan folk i bransjen tenker om dagen. Det er nemlig ikke bare byggemåte og energibruk som er i fokus, men også hvordan folk i ettertid skal bruke bygget, hvordan de kommer seg dit, og så videre. Det gav oss selv noe å tenke på, og det førte også til at vi fikk en bedre forståelse av hvor grønt man kommer til å tenke både på kort og litt lengre sikt.

– Hvilke råd gir dere så klientene deres på dette feltet?

– Vi er jo et advokatfirma, og dermed er først og fremst det juridiske aspektet ved byggemåter, gjenbruk og så videre som vi

– I fremtiden tror jeg både konsulenter og advokater må bli enda flinkere til å følge med i tiden – og ta samfunnsansvar.

Øystein Myre Bremset

30

– MOBILITET

N o 4 2019

TEKST JØRN WAD FOTO SIEMENS MOBILITY

Vi må greie oss uten fossilt brennstoff – Mobilitet er blitt et stadig «hetere» tema, og det kommer til å bli klart for de fleste at vi må greie oss uten fossilt brennstoff. Men skal vi få til det, må samfunnet endres radikalt, og fremtiden vil se helt annerledes ut enn fortiden.

Det er Head of Sales i Siemens Mobility, Christian Jahr som kommer med disse fremtidsyvene til Fremtidens Byggenæring. Han ser for seg at all transport kommer til å bli veldig annerledes enn det vi ser rundt oss i dag, selv med det raskt voksende antallet elbiler som begynner å prege de større byene.

Mobilitet – Er det så mange som er opptatt av fremtidens mobilitet i grunnen?

– Ja, selv om du bor ganske grisgrendt til, så tror jeg at du har fått med deg at fremtiden kommer til å by på store endringer når det gjelder hvordan vi forflytter oss. Alle har behov for å flytte

Christian Jahr

på seg, det kommer ikke til å endres.

Men måten dette skjer på, vil være ganske annerledes enn hva folk er vant til i dag.

All motortransport blir i all hovedsak elektrisk drevet. Og skal vi få mesteparten av persontransporten i byene over på kollektive alternativer, må vi lykkes til å gjøre det enklere for folk. Her er sømløs transport et stikkord.

– Hva legger du i det?

– Sømløs transport handler om at den enkelte kan enkelt bytte mellom ulike transportmidler uten å kaste bort tid på å vente.

– Hva vil skje i praksis, slik dere ser det?

– Alt handler om å frakte folk eller varer fra A til Å på en effektiv og miljøvennlig

måte. Det er ikke bærekraftig dersom alle familier skal ha 2 biler, 5-6 sykler, et par elektrisk sparkesykler osv. En smartere modell er kollektivtrafikk som buss, tog, trikk og t-bane, - i kombinasjon med at man deler på biler, sykler, sparkesykler, etc. Det vil redusere det totale mengden av trafikken i byen, og samtidig bidra til at folk flest reiser billigere. Men slik infrastruktur må finansieres, og det er logisk at de som bruker den også betaler for det.

– Hvordan skal dette måles ut?

– I fremtiden mener vi at transport vil bli betalt per kjørte kilometer, noe som vil bety vesentlige endringer fra det vi har sett til nå. De debattene vi har sett til nå, for eksempel rundt bompenger, er bare begynnelsen, og vi vil komme til å oppdage at sterke endringer behøves.

Vi er nødt til å få en endring i syn, fra et individståsted til et fokus på en utslippsfri transport og delingsøkonomi.

– Det høres ikke veldig realistisk ut?

– Kanskje ikke foreløpig, men løsningene vil tvinge seg fram, og endringene skjer raskt. Bare tenk hvor raskt vi tok i bruk elektriske sparkesykler. Vi vil få flere ulike transportmidler som er tilgjengelige overalt, og som blir en naturlig og integrert del av det grønne skiftet. For byenes vedkommende vil det bety en massiv reduksjon av det som kanskje er mest irriterende nå om dagen, nemlig å sitte i bilkø. Men det vil kreve noe av hver enkelt, kanskje spesielt når det gjelder holdninger, tror Jahr. Han er sikker på at det vil være mange flere som lar bilen stå i fremtiden, og mener at dagens veikapasitet ikke har sjanse til å møte morgendagens behov-etterspørsel. Så noe radikalt er nødt til å skje, slår han fast. /

Irina Viner-Usmanova Rhythmic Gymnastics Center in the Luzhniki Complex, Moscow, Russia Graphisoft Norge tilbyr innovative og brukervennlige BIM-løsninger for design, konstruksjon og industriell produksjon. Vi bidrar både med markedets mest innovative og fleksible programvarer, samt solid fagkunnskap og unik erfaring i de endringsprosesser som byggebransjen nå går igjennom. I tillegg tilbyr vi en svært priskunstig og fleksibel lisensløsning, med frihet til å selv velge mellom leie eller kjøpe av lisenser.

Er dere i en prosess med å gjennomgå de systemer dere bruker i dag? Da er det svært viktig å vurdere grundig de alternativer som finnes på markedet. Det er ikke nok å lese på websider eller laste ned prøveversjoner. Det er kun vi som kan presentere våre egne løsninger på riktig måte utfra deres behov. Ta kontakt med oss på salg@graphisoft.no eller tlf. 21 55 58 00.

www.graphisoft.no

32

– BIM

N o 4 2019

TEKST JØRN WAD FOTO PRIVAT

Viktig å åpne BIM-plattformene – Samtidig som man er i startgropa til store og positive endringer av bygge- og anleggsnæringen i form av digitalisering, registrerer jeg at mange av de store programvareleverandørene ikke fremviser noen imponerende innsats for å legge til rette for åpne formater på BIM-plattformene.

Snarere tvert imot, med introduksjon av stadig større fokus på skyløsninger synes det å dreie mot en mer lukket og proprietær fremtid. Noe som er svært betenkelig med tanke på innsatsen som over flere tiår er lagt ned i å tilrettelegge for bruk av digitale verktøy for å skape bedre bygg for fremtiden.

Bjørnar Markussen har vunnet internasjonale BIM-priser, og jobber til daglig med utfordringene som ligger i å utnytte mulighetene BIM kan by på, både for bygge- og anleggsnæringen og andre tilstøtende næringer, kan han fortelle.

Standarder – Er det slik at BIMene fortsatt ikke snakker sammen?

– Det kommer litt an på hva man legger i begrepet BIM, og for så vidt også hva man mener med «snakke sammen».

Det fremstår mer og mer tydelig at flere av de store programvareleverandørene vier mindre og mindre interesse for å tilrettelegge for åpne formater, særlig når det kommer til systemplattformer i skyen.

I enkelte tilfeller kan man også stille spørsmål om hvem som i realiteten sitter på eierskapet til dataene som produseres.

Dette er forhold som vil kunne få dramatiske konsekvenser for forvaltningen av foreliggende og fremtidige modellsamlinger på åpne format. En åpen, altså ikke-proprietær, plattform burde derfor utvikles så raskt som mulig, for å støtte opp under mulighetene som ligger i utvikling og bruk av digitale verktøy.

Problemstillingen er helt analog med

virkemåten til eksempelvis mobiltelefoner, forestill deg at alle leverandørene hadde sin egen standard for samtaleoverføring, påpeker Markussen.

Vil kunne dø – Saken er at mange av de systemene og modellformatene vi bruker i dag, på sikt vil dø ut, rett og slett. Dette skyldes i hovedsak at teknologien utvikler seg og nye løsninger kommer til, med det som resultat at eldre modeller og formater ikke lenger er kompatible med nye versjoner.

Man skal ikke mange versjoner tilbake før man opplever at BIM-filer ikke lar seg bruke.

– Hva ønsker du deg i stedet?

– Hva jeg personlig ønsker meg er ikke så viktig, jeg mener det er mer relevant hva modelleierne, eller byggherrene, ønsker. Jeg tenker at en åpen standardisert plattform for håndtering av modeller, slik at vi kan utnytte mulighetene skyteknologi i et mer transparent og åpent miljø, er fornuftig. Disse fører nemlig til at vi utnytte dataressursene i skyen for å håndtere den stadig økende datamengden, og slik sett frigjør oss fra bruk av lokale datamaskiner.

Samtidig som man oppnår reelt eierskap til dataene.

– Hva må til for å komme vekk fra løsninger som på sikt ikke er bærekraftige?

– Det er veldig enkelt i prinsippet: Vi må få de store programvareleverandørene med på en endring i holdning, slik at man ikke lenger sitter på hver sin tue og kun utvikler egne formater skreddersydd for egne skyløsninger. Det er rett og slett ikke bærekraftig i lengden, slår han fast.

N o 4 2019

BIM –

33

ta et tall, og funnet et spleiselag som ville dekke dette, kunne det virkelig gjort susen. Vi bygger for mange 100 milliarder hvert eneste år bare her til lands, og jeg er rimelig trygg på at en investering i en bærekraftig dataflyt, basert på åpne rammeverk og formater, vil lønne seg stort.

– Hva skjer i stedet?

– I stedet pusler man altså med småprosjekter i hundretusenkronersklassen, noe som etter min mening ikke bringer oss ikke videre, ganske enkelt. Det blir for puslete og fragmentert, og løser ikke de reelle problemene man står overfor.

Bjørnar Markussen

– Dermed er det antagelig duket for en felles standard for disse systemene, med åpne plattformer som er tilgjengelig for alle som måtte ønske det?

– Ja, om det bare var så vel. For at man teoretisk sett skal kunne komme dit, må også besluttende ledere også få øynene opp for hvilke potensialer som ligger der.

Jeg er smått oppgitt av ledere, i ellers seriøse og solide selskaper, som ber om orienteringer om BIM for å legge strategier, men samtidig gjerne skal ha dette servert på et A4-ark, sammen med et passestort rendert bilde fra en BIM-modell og minst mulig tekst. Dette fører gjerne til at man ikke evner å virkelig se potensialet og hva som skal til, og investeringene blir deretter.

«Onepage»-ere er ikke tilstrekkelig til å

forklare hva BIM er og hvilke potensialer som ligger i dette, emnet er etter mitt skjønn for komplekst til det.

– Hvor stor er avstanden mellom dere som er eksperter på dette og ledelsen i store norske selskaper?

– Man skal ikke skjære alle over en kam, det blir ikke riktig, men i mange tilfeller oppleves altså kunnskapsnivået hos dem som kan noe om BIM og de som sitter på pengesekken som stort. I et samfunn stadig på jakt etter nedskjæringer og effektiviseringer oppleves det som et misforhold mellom satsing på innovasjon og effektivisering. Man kan ikke vinne i lotto uten å levere tippekupongen.

Hadde man lagt et skikkelig beløp, la oss si en milliard kroner på bordet bare for å

Lys i tunnelen – Hva med å bruke AI (kunstig intelligens), tror du på det?

– Det er klart at bruken av AI og datadreven design er viktig og riktig, særlig i designfasen der man skal finne ut hva man skal bygge, men også etter hvert i byggeprosessen. Hovedutfordringen er imidlertid igjen at man må være svært kompetent for å forvalte dataene som genereres, og forvaltningen av disse over lang tid. Og jeg er oppriktig bekymret for dataene skaper og bruker i prosjektene i dag. Når formatene slutter å virke, vil altså dette medføre et betydelig problem, noe selv programvare-leverandørene har advart mot at kommer til å skje, og enkelte også har fått oppleve i praksis. Dette bør ikke komme som noen overraskelse på de som sitter på eierskapet til modellene, slår han fast.

Han ser likevel lys i tunnelen.

– Lang tids satsing på utvikling av åpne formater, blant annet gjennom Buildingsmart og Standard Norge, er veldig fordelaktig for modelleierne og bør også styrkes. Dette bidrar til å legge grunnlag for bærekraftige modeller over tid.

Samtidig må modelleierne bli langt sterkere i røsten når det handler om krav knyttet til åpne formater, og da særlig i retning av gjenbruk av modeller og det som gjerne betegnes som «roundtrip» av data, der vi skal kunne eksportere og importere prosjektdata sømløst. Altså reell bærekraftig BIM, uten digitale grenser i form av proprietære plattformer, understreker han. /

34

– MILJØBYGG

N o 4 2019

– Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig.

Vibeke Norum

N o 4 2019

MILJØBYGG –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO NORSK HELSEARKIV

Bygget energieffektivt og miljøvennlig Norsk helsearkiv har nesten 60 prosent mindre klimagassutslipp enn tilsvarende nybygg.

Det er arealeffektivt, energieffektivt og bygd i stort sett bærekraftige materialer. Likevel brukte Statsbygg 45 millioner kroner mindre enn kostnadsrammen gitt av Stortinget.

35

36

Besparelsene for miljøbygget er på 56,4 prosent for energibruk, og 58,6 prosent for materialbruk. Norsk helsearkiv ble påbegynt august 2017, og det nye arkivet for digitalisering og digital oppbevaring av avsluttede på Tynset stod ferdig i slutten mars av 2019.

Arkivet med sitt omfattende helsearkivregister er som formålsbygg spesielt også i verdenssammenheng: Pasientjournalregisteret vil kunne bidra med viktig informasjon til medisinsk- og folkehelseforskning i fremtiden.

Mye tre og minst mulig betong Helt fra starten ønsket Statsbygg å skape et nytt, digitalt arkiv som er laget av minst mulig betong, og mest mulig tre: Helsearkivet skulle i tillegg reises i trefylket Tynset – med råvarer nært tilgjengelig.

– Kostnadsrammen 2017 var på 210 millioner kroner, men vi kommer i mål på noe under 165 millioner kroner. Vi hadde et pristak i anbudskonkurransen for bygget, og la dessuten klare føringer på hva slags egenskaper bygget skulle ha.

Kontrakten med entreprenøren inneholder konkrete bestillinger på bærekraftige løsninger og materialvalg. Min erfaring er at det koster veldig mye penger å bygge både gode og dårlige bygg: Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig. Derfor er Helsearkivet et godt eksempel på at man kan bygge energieffektivt og med lave klimagassutslipp, samtidig som det er økonomisk bærekraftig. HENT forsto tidlig i konkurransefasen at miljøaspektet og kostnadsrammen var viktig for oss, sier prosjektleder Vibeke Norum i Byggherreavdelingen hos Statsbygg.

Statsbygg er byggherre for Helsearkivet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet.

HENT AS er totalentreprenør i samarbeid med Lusparken Arkitekter AS og Norconsult AS som teknisk rådgiver.

Digitalisering av 15 millioner pasientjournaler fra avdøde personer Norsk helsearkiv skal digitalisere 15 millioner, avsluttede pasient-journaler.

Spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine pasientjournaler til Norsk helsearkiv etter at pasienten har vært død i 10 år. Bygget er i to etasjer og har et areal på 2500 kvm.

– Den viktigste delen av arkivet er det digitale sikringsmagasinet, et datasenter, der alle journaler skal oppbevares digitalt, sier Norum.

Bygget er konstruert spesielt med tanke på sikker lagring av journalene, som etter loven skal bevares for fremtiden i «evig tid». Det er definert som 1000 år frem i tid.

– MILJØBYGG

– Norsk helsearkiv vil kunne motta, digitalisere og digitalt oppbevare inntil 100.000 hyllemeter pasientmateriale.

Journalene fra før 1959 skal bevares som fysiske eksemplarer og tas vare på i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana, sier Vibeke Norum.

Hva er egentlig suksess-oppskriften til Norsk helsearkiv?

Bærekraft-strategien i hele byggeprosessen og i det ferdige bygget var såpass vellykket at Norsk helsearkiv fikk utmerkelsen Månedens Prosjekt av Grønn Byggallianse i april 2019.

– Gjennom hele prosessen har vi hatt nær dialog med oppdragsgivende departementer. Vi valgte en kontraktsform, totalentreprise med løsningsforslag, som ga entreprenørene et tydelig insentiv om å prosjektere et bærekraftig bygg, sier Norum.

Hun forteller at Statsbyggs og Norsk helsearkivs prosjektorganisasjon jobbet aktivt i tidligfasen med arealeffektivisering: Slik skapte de sammen et kompakt bygg med arealeffektiv lagringsløsning og tilhørende reduksjon av tomteareal.

– Som tidligere nevnt hadde Statsbygg et klart fokus på kostnader og budsjettet, samtidig som vi hadde konkrete miljøambisjoner hele veien.

Under bygging var det viktig med riktige materialvalg og løsninger prosjektert for å være energieffektive. HENT har benyttet mange lokale underleverandører og

N o 4 2019

entreprenører, som også har vært klimagunstig, sier hun.

Betong i arkivet: For brannsikring Mye massivtre har blitt brukt for å bygge det nye helsearkivet, men selve arkiveringsdelen av Norsk helsearkiv, er i betong av brannhensyn: Mellom-lageret, det digitale sikringsmagasinet og tekniske rom i kjelleren er i betong. Veggene, bjelkene og søylene er i kompakt betong, mens etasjeskillene er hulldekker. All betong er lavkarbon-betong.

– Da vi startet prosjekteringen av bygget, måtte vi forholde oss til den gamle arkivloven, som krevde tunge konstruksjoner, da arkivrom skal tåle 2 timers direkte brannpåvirkning, sier Norum.

I produksjons-, kontor- og garderobefløy er bæreelementene i tre: Bjelker og søyler av limtre og etasjeskiller, tak og vegger er av massivtre. Utvendig er bygget kledd med vedlikeholdsvennlig, brent trepanel.

Digitalt sikringsmagasin produserer mye varme Vibeke Norum forteller at Norsk helsearkiv er koblet på fjernvarmeanlegget i kommunen, men trolig vil de kunne produsere nok varme på egenhånd.

– Det digitale sikringsmagasinet produserer mye overskuddsvarme, som skal benyttes til oppvarming av bygget.

Dekkene og veggene i massivtre er uansett til hjelp for å magasinere varme og kulde i bygget, sier hun. /

“Det var jo ikke dette vi avtalte …!?”

Selv i en liten bedrift kan behovet for advokat bli stort.

HELP Advokatforsikring Bedrift er spesialisert advokathjelp for små og mellomstore bedrifter. Mot en fast årspris fra kr 11 880 får bedriften din hjelp fra våre erfarne advokater – når du måtte trenge det. Du betaler ingen timepris.

Typiske saker vi kan bistå med, er utforming av kontrakter, uenighet med hovedentreprenør, håndtering av uforutsette hendelser som krever endringsmeldinger, tilleggsavtaler, forhandlinger og tvisteløsning. Dette er gjerne saker der det er dyrt å engasjere advokat, men hvor det koster mer å stå uten.

For våre bedriftskunder har vi løst mer enn 300 saker de siste tre årene, i og utenfor domstolene.

Se help.no for mer informasjon.

Tre i sirkulærøkonomien I en bærekraftig byggenæring må dagens bygg få lenger levetid. Når vi bygger for framtiden trengs smarte løsninger der ressurser ikke blir til avfall.

På seminaret Tre i sirkulærøkonomien under årets Bygg Reis Deg presenteres trebaserte konsepter som kan levere byggeriløsninger i den sirkulære økonomien.

ARRANGEMENTET ER GRATIS Tid/sted: Torsdag 17. oktober fra 09.30 til 12.30. Thon Hotel Arena, Lillestrøm Påmelding til: per.skogstad@treteknisk.no eller 951 00 348

38

– REHABILITERING

N o 4 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Før sikret hun fjell – nå sikrer hun gode skoler Direktør for Undervisningsbygg, Rigmor Hansen, har arbeidet med fjellsikring, oljelagring og tunnelprosjekter. Nå sørger hun for at 95.000 elever og ansatte i Oslo får gode skolebygg.

Frem mot 2022 har Undervisningsbygg et budsjett på 13 milliarder kroner til nybygg- og rehabiliteringsprosjekter.

Undervisningsbygg (KF) har ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av rundt 170 skoler og noen flerbrukshaller, fordelt på 750 bygninger i Oslo kommune.

– For meg er det godt å vite at jobben vi gjør har stor samfunnsmessig betydning.

Undervisningsbygg legger til rette for at barn og unge i Oslo får gode steder å lære – og gode steder å være. I tillegg har skolene og skolegårdene stor betydning for nærmiljøet. De fungerer som lokale samlingssteder og bidrar positivt til byutviklingen, sier Rigmor Hansen.

Vurderte å bli sosionom: Men valgte geologi 65-åringen har bodd i Oslo siden 1981, men vokste opp i Rødøy kommune på Nord-Helgelandskysten. Rigmor Hansen takker oppveksten i nord med 7 brødre og 1 søster, for å ha gitt henne ekstra utholdenhet og arbeidsvilje: Noe hun sier kommer godt med som leder. Faren var trygdesjef, politisk aktiv og ordfører i mange år, mens moren var funksjonær og hjemmeværende.

– Ved siden av drev familien en liten gård, og vi barna fikk tidlig ansvar for mindre søsken og arbeid hjemme.

Dessuten har jeg nok fått en ekstra forkjærlighet for naturen fra barnsben av, og jeg er veldig glad i å komme meg ut på skitur om vinteren, på gåtur i fjellet eller i kajakk på sommeren, sier Rigmor Hansen.

Den gangen hun startet på sivilingeniørlinjen ved NTH i 1976, var kun 10 prosent av ingeniør-studentene kvinner.

Rigmor Hansen valgte geologisk ingeniørutdannelse. Litt ved en tilfeldighet.

– Da jeg bladde meg gjennom studiekatalogen virket bergavdelingen mest spennende, sier hun.

Likevel vurderte hun lenge helt andre fagretninger: Også sosionom-studiet.

– Men min fars drøm om at jeg skulle bli lege ble aldri realisert. Som 20-åring jobbet jeg i et halvt år på psykiatrisk sykehus i Tromsø, og før det i ett år som lærer ved en grunnskole i hjemkommunen min etter videregående skole. Spesielt erfaringen jeg fikk med undervisning, har vært verdifull, med tanke på jobben i Undervisningsbygg. Erfaringen ga meg nok mer forståelse for helt andre typer fagfelt enn det jeg endte opp å arbeide med, sier Rigmor Hansen.

I over 10 år arbeidet Rigmor Hansen som RIF-godkjent rådgiver for fjellanlegg: Med alt fra stabilitetsvurderinger av fjellskjæringer til fjellsikring og utarbeidelse av sprengningsplaner.

– De fleste prosjektene var på samferdsel samt ilandføring og lagring av olje og gass, sier hun.

Senere jobbet Rødøyværingen i Statens Vegvesen Akershus som fagansvarlig for tunneler. I 6 år var hun prosjektsjef for et stort veianlegg på E6. Undervisningsbygg ble Hansen ansatt i fra etableringen i 2003. Først som utbyggingsdirektør og deretter som administrerende direktør. >>

N o 4 2019

REHABILITERING –

39

40

– REHABILITERING

– For meg er det godt å vite at jobben vi gjør har stor samfunnsmessig betydning.

Rigmor Hansen

N o 4 2019

N o 4 2019

REHABILITERING –

– Det har vært utrolig spennende å være med på oppbyggingen av et foretak som har så stor betydning for Oslos innbyggere. Jeg synes det er givende å kunne være del av et team med så mange dyktige og hyggelige kolleger. Sammen løser vi kompliserte oppgaver, og vi har utviklet en kultur for samarbeid, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling. Da blir det både morsomt og lærerikt å være på jobb, sier hun.

Reduserte vedlikeholdsetterslepet kraftig: Fra 5 milliarder til 300 millioner kroner Trolig kan det kommunale foretaket være glad for at Rigmor Hansen har blitt ved roret. Sammen med sine 200 kolleger har direktøren arbeidet målrettet med å redusere vedlikeholdsetterslepet ved Osloskolene: Fra 2002 og frem til 2019 er det redusert fra 5 milliarder kroner til rundt 300 millioner kroner i sammenlignbar kroneverdi.

– Kommunen har hatt et sterkt behov for økt bygningsmasse på grunn av befolkningsveksten i Oslo. De mange eldre byggene vi forvalter og eier har i tillegg et stort behov for oppgraderinger. Oslo kommune og Undervisningsbygg har høyt fokus på å bygge stadig mer bærekraftige bygg og vi bruker innovasjon aktivt for å finne nye løsninger sammen med bransjen, sier Rigmor Hansen.

Den største utfordringen for Undervisningsbygg i startfasen var alt akutt vedlikehold. Omfanget var enormt og uoversiktlig.

– Behovet ved hver enkelt skole og bygg måtte kartlegges. Vi måtte først finne ut av det som var viktigst å rette opp i raskt, men nå har alle bygg en langsiktig vedlikeholdsplan. Som kommunalt foretak er økonomi og budsjettering ekstremt viktig, men det er også innovasjon.

Innovasjon og nye løsninger innebærer alltid en viss risiko som vi må være villige til å ta for å utvikle oss selv og bransjen, forteller Rigmor Hansen.

Bærekraftige bygg: Rehabilitering av bygninger blir viktigere Rigmor Hansen sier det er lett å la seg rive med av nybygg og snorklipping. Men hun synes det er vel så faglig utfordrende og

41

en viktig del av samfunnsoppdraget å ta vare på og å rehabilitere skolebygg så de er rustet for fremtiden.

– Undervisningsbygg må ha et helhetsperspektiv på eiendomsmassen, og hvordan byggene våre best kan tilfredsstille behovet for fremtidige skoleplasser, samtidig som vi tar hensyn til miljø og klima. For å redusere klimagassutslipp og materialbruk, må vi få til å gjenbruke de fleste skolebyggene våre. Dessuten satser vi på godt vedlikehold for å øke byggenes levetid, sier hun.

Tidligere lå ansvaret for vedlikeholdet til hver enkelt rektor ved skolene. Undervisningsbygg er et foretak med spisset kompetanse på hele skolebyggets livsløp: Utvikling, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold.

– Da er det enklere å holde oversikt over alle elementene som må tas med i beregningene: Fra økonomi til byggemetoder, materialvalg og løsninger, sier hun.

Undervisningsbygg har siden 2010 hatt en ISO-sertifisering i miljøledelse: ISO 14001. I januar 2019 fikk de sin ISO 50001-sertifisering i energiledelse.

Få i eiendomsbransjen har denne sertifiseringen.

– Vi skal tenke bærekraft i alle ledd av vår eiendomsforvaltning, helt fra planleggingsfasen til ferdigstillelse og drift.

ISO 50001-sertifiseringen har gitt oss bedre kompetanse og systematikk på grønn eiendomsdrift, sier hun.

Fikk oppmerksomhet fra utlandet: Har 4 forbildeprosjekter i Future Built Undervisningsbygg har 4 skoler inne blant Future Builts 52 forbildeprosjekter: Nybyggene Bjørnsletta skole (2014), Brynseng skole (2017) og Ruseløkka skole (2021). Men også rehabiliteringsprosjektet Stasjonsfjellet skole (2014). Bjørnsletta skole var Oslos første passivhus-skole.

– Siden da har Oslo kommune bygd 30 passivhus-skoler, både tilbygg og nye skoler. På Bjørnsletta skole benyttet vi oss av 1. generasjons lavkarbon-betong, som hadde rundt 40 prosent lavere klimagassutslipp. Det var som helhet et veldig lærerikt og viktig prosjekt for fremtidige skoleprosjekter, sier hun. >>

42

– REHABILITERING

Brynseng skole har en solcellefasade på 1046 kvadratmeter og var Undervisningsbyggs første nesten null-energibygg. Skolen var så banebrytende at et TV-team fra Korea tok seg turen for å dokumentere og bygget ble omtalt i en av Frankrikes største aviser: Le Monde.

– At Brynseng i stor grad var selvforsynt med strøm fra solcellepanel i kalde Norge var nok oppsiktsvekkende, men det var i tillegg interesse for Oslo kommunes satsing på miljø. Gjennom det store solcellepanelet har vi klart å generere mye strøm helt fra februar til oktober, sier Rigmor Hansen.

Nye Ruseløkka skole er pilotprosjekt på sirkulær økonomi i bygg og gjenbruk av bygningsmaterialer. Dessuten skal skolen bygges med 2. generasjons lavkarbonbetong. 4.500 teglstein og en mengde trebjelker og granittblokker fra innvendig trapp ligger nå på lager til bruk på Ruseløkka-prosjektet.

– Under byggingen av skolen skal vi på anleggsområdet i tillegg ta i bruk flere elektriske anleggsmaskiner som reduserer utslipp på byggeplassen. I dag er faktisk de fleste byggeplassene våre helt fossilfrie, sier hun.

Skaper moderne skoler i historiske bygg Totalt har Undervisningsbygg gjennomført over 100 store skoleprosjekter der rundt 1/3 er nybygg, 1/3 er rehabilitering og 1/3 er en kombinasjon av nybygg og rehabilitering.

– I tillegg er det gjennomført over 600 prosjekter med delrehabiliteringer av tak, fasader, ventilasjon med mer. Den eldste totalrehabiliterte skolen er Møllergata skole, et fredet skolebygg fra 1861.

Det finnes enkeltbygg som er enda eldre, helt tilbake til 1771, forklarer Rigmor Hansen.

N o 4 2019

Å gjøre gamle bygninger om til funksjonelle, moderne skolebygg, samtidig som historiske kvaliteter bevares, er utfordrende. I 2015 ble Edvard Munch videregående skole åpnet i det som tidligere var Statens håndverks- og kunstindustriskole. Bygget er fra 1903 og fredet. Utvidelse av skolen er under planlegging i den delen av bygget som til nå har huset Kunstindustrimuseet.

Undervisningsbygg starter rehabilitering når museet flytter ut, og etter planen skal skolen stå ferdig i 2023.

– Da skaper vi 450 ekstra elevplasser, til totalt 1230 plasser. Dette har vært og blir et spennende prosjekt fremover spesielt fordi bygget er fredet. Vi har et nært samarbeid og dialog med byantikvaren med hensyn til hva slags materialer og byggemetoder som kan benyttes, sier hun.

Undervisningsbygg rehabiliterte dessuten Gamle Hersleb skole i 2014.

Skolen som for første gang åpnet i 1923 var opprinnelig en grunnskole, men er nå videregående skole.

– Hersleb er et utrolig flott skolebygg, og et godt eksempel på hvordan det er mulig å ivareta et historisk bygg og skape en moderne skole i det, sier Rigmor Hansen.

Totalrehabiliterte Nordseter skole åpner nå til høsten. Bygget er fra 1968, og blir Undervisningsbyggs første rehabiliteringsprosjekt som oppnår nesten-null-energibygg-status.

– Vi har etablert solceller på tak og i fasaden. Varme hentes fra grunnvannsbrønner. Skolen er et pilotprosjekt på bruk av et naturlig kuldemedium (propan) i varmepumpen, som er mye mer miljøvennlig enn tradisjonelle, syntetiske kuldemedier, sier Rigmor Hansen. >>

N o 4 2019

REHABILITERING –

43

– Det har vært utrolig spennende å være med på oppbyggingen av et foretak som har så stor betydning for Oslos innbyggere.

Rigmor Hansen

44

– REHABILITERING

I Undervisningsbygg er 43 prosent av staben kvinner. Slik er det ikke i byggenæringen ellers: Totalt har næringen, kun 8 til 9 prosent kvinneandel ifølge 2018-tall fra Byggenæringens Landsforening (BNL).

Blant fagarbeiderne er kun 2 prosent kvinner.

– At byggenæringen arbeider for å bli attraktiv for kvinner er viktig, siden man da kan rekruttere blant enda flere dyktige folk. Med hensyn til ledere så er en dyktig leder dyktig uansett om personen er kvinne eller mann.

N o 4 2019

Men jeg mener at det å ha en miks av kvinner og menn har en positiv betydning for arbeidsmiljø og kultur. Da jeg var prosjektsjef på et stort samferdselsprosjekt, hadde vi flere kvinner i byggherreteamet, noe både kvinner og menn oppfattet som svært positivt. Fortsatt er det flere kvinner på rådgiver- og byggherresiden, enn på entreprenør- og fagarbeidersiden. Dessuten er det færre kvinner som arbeider med vedlikehold, sier Rigmor Hansen. /

– Innovasjon og nye løsninger innebærer alltid en viss risiko som vi må være villige til å ta for å utvikle oss selv og bransjen.

Rigmor Hansen

SECURITAS LEVERER BYGGEVAKTHOLD Med skreddersydde løsninger sikrer Securitas ditt bygg både i byggeperioden og når bygget er ferdigstilt og tas i bruk. Vi kombinerer vektertjenester og tekniske løsninger som sikrer en kontinuerlig byggeprosess.

Hver dag, døgnet rundt, beskytter vi mennesker, arbeidsplasser og samfunn. Securitas er totalleverandør av sikkerhetstjenester og leverer alt fra vektere til det nyeste innen sikkerhetsteknologi.

Du finner oss med avdelingskontorer over hele Norge.

Ta kontakt på telefon 02452, eller med vår salgsavdeling på salg@securitas.no

Securitas.no

46

– BRANNSIKRING

N o 4 2019

N o 4 2019

BRANNSIKRING –

47

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig jobber med brannsikring.

Konsernet omsetter for omtrent 900 millioner i år og er en av de største aktørene i Norden.

– Vi startet som den første spesialisten i Norden på utførelse av passiv bygningsmessig brannsikring.

Bakgrunnen var at vi så fremveksten av et marked for branntetting av installasjonsgjennomføringer. Passiv brannsikring er fortsatt kjernevirksomheten, men i dag driver vi også mye med andre bygningsmessige brannsikringstiltak, sier Atle Killerud, teknisk direktør og ansvarlig for internasjonalt salg i Firesafe. Han har vært med fra oppstarten av selskapet i 1981 og har blant annet utarbeidet studieveiledning til fagbrevet for installatører av passiv brannsikring.

Entreprenør og brannrådgiver Selskapet har utviklet seg fra å være en entreprenør til også å kunne tilby andre tjenester innen brannsikringsfaget.

– Vi begynte som en entreprenør som installerte branndører og bygningsmessige konstruksjoner. I 1990 begynte vi som rådgivende ingeniører innen brann, RIBR, og i dag har selskapet totalt 45 branningeniører som gjør oss til den største spesialiserte aktøren innen brannrådgivning i landet. Også innen kontroll- og service av branntekniske installasjoner samt montering og service av ulike slokkeanlegg og alarmer er vi en betydelig aktør, sier han.

Killerud forteller at selskapets avdelinger i Norge, Sverige og Danmark utfører bygningsmessig brannsikring over hele Norden. Her i Norge er Munch-museet og Mjøstårnet de mest kjente prosjektene av nyere dato.

– I dag jobber jeg sammen med tre andre på teknisk avdeling med gjennomføring av branntester og levering av godkjente produkter til våre montører.

Avdelingen er også ansvarlig for opplæring og brannteknisk internkontroll på bygg, sier han.

Bredt spekter av produkter Killerud forteller at selskapet bruker egenutviklede produkter i tillegg til montering av brannsikringsprodukter fra andre leverandører.

– Vi har en egenutviklet branntettemasse, GPG, som er vårt hovedprodukt innen tetting av gjennomføringer. I tillegg samhandler vi med flere produsenter i Tyskland, Belgia og Holland. Saint Cobain i Frankrike er eksempelvis en stor leverandør av brannplater til stålkonstruksjoner og Daloc i Sverige er store på branndører. Listen over produkter vi tilbyr er lang, sier han. Åpner eget brannlaboratorium Han forteller at produktene må godkjennes av uavhengig brannlaboratorier.

– Det finnes omtrent 25 akkrediterte brannlaboratorier i Europa som gjennomfører testing av produkter. Testene er kostbare og vi har derfor tatt en stor investering med å bygge vår egen branntestovn slik at vi kan pre-teste og optimalisere produktene. Selv om ovnen ikke er akkreditert etter produktdokumentasjonsforskriften har vi stor nytte av å gjennomføre egne tester.

Vi får også mange henvendelser fra >>

48

– BRANNSIKRING

N o 4 2019

– Tidligere var den bygningstekniske delen neglisjert, men nå har hele bransjen hevet standarden.

Atle Killerud

prosjekter som bruker spesielle materialer som går utenfor det som er forhåndsgodkjent. I slike tilfeller kommer vi med forslag til løsninger som er akseptable på det enkelte prosjektet, sier han og tilføyer: – Enten bruker vi testede og forhåndsgodkjente løsninger eller så analyserer og verifiserer vi løsningene i enkelte prosjekter. Vi har godkjenning til å gjøre begge deler.

Samarbeider tett med kundene Killerud forteller at et hvert prosjekt må ha egen brannrådgiver som utarbeider et brannkonsept før det blir gitt byggetillatelse.

– Som brannrådgivere er vi ikke direkte koblet til utførelse, men fungerer som konsulenter i henhold til plan- og bygningsloven. Det handler blant annet om å kartlegge hvor mange rømningsveier som skal bygges eller hvor mye bygget skal tåle av brann. Vi sitter derfor ofte sammen med hovedentreprenøren for å finne de beste og mest kostnadseffektive brannsikringsløsningene, sier han.

En mer profesjonell bransje Han forteller at produktene ikke har endret seg mye, men at det har skjedd mye innen profesjonalisering og digitalisering.

– Fra et år til det neste er det vanligvis små justeringer på eksisterende produkter, men det vi ser er at bevisstheten rundt brannsikring øker. Selv om forskriftene innen området bygningsmessig brannsikring er omtrent identiske som de var i 1981 opplever vi økt fokus på kvalitet.

Tidligere ble det gjort mye rart, men i dag er dette en profesjonell bransje., sier han.

Han forteller at digitaliseringen også er kommet til brannsikringsbransjen.

– Når vi gjør en jobb leveres det ofte elektronisk dokumentasjon og etter hvert også inn i BIM-modeller som en del av branndokumentasjonen og på dette området er vi kommet langt. Det som er spesielt positivt er at bransjen er blitt mer seriøs og vi har færre dødsfall som følge av brann. Tidligere var den bygningstekniske delen neglisjert, men nå har hele bransjen hevet standarden, avslutter han. /

Lufteventiler med brannmotstand

Hindrer brannspredning

WOW Reklame AS

Securos passive FB-ventiler sørger for nødvendig lufting samtidig som de momentant blokkerer for spredning av brann.

Ventilene krever ingen aktivering og har ingen detektorer eller bevegelige deler.

Ventilene leveres med brannklasse EI30, EI60 og EI90.

Takfotventil

Overstrømsventil

Hulromsventil

Luftelukeventil

Brannsikker lufting av loft og tak

Til gjennomføringer i brannklassifiserte vegger inne og ute

Ventilert brannstopp for hulrom bak utlektet kledning og i spalter eks. i raft

For lufting i fasader med brannkrav eks. svalgang

1500 ståldører

Securo as • Neptunveien 6 • 7652 Verdal Norge • tel +47 99 41 90 00 • fax +47 74 60 29 85 • post@securo.no

på lager!

0 Brannklasse EI-6

Norfo leverer tilpasset til ulike prosjekter. Branndører, sikkerhetsdører og spesialdører.

Kompetanse og kvalitet siden 1963.

Sa

AS Norfo, Industriveien 4A, 2020 Skedsmokorset, (rett ved E6). norfo.no

norfo@norfo.no

tlf. 64836800

50

– GRØNNE BYGG

N o 4 2019

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ENTRA

God butikk å tenke miljø Det grønne skiftet vil gå raskere hvis leietakere setter krav til miljøvennlige bygg, men det hjelper at aksjonærer og investorer har begynt å bry seg om miljøet.

Å være miljøledende er en av Entras tre strategiske pilarer ved siden av lønnsomhet og kundetilfredshet.

– Vår erfaring etter hvert er at disse tre pilarene er gjensidig forsterkende og bygger på hverandre. Det å tenke miljø er for oss også god butikk, sier Entras CFO, Anders Olstad.

– Vi har institusjonalisert hvordan vi tenker rundt miljø. Det er ikke bare å føre opp et grønt bygg og så er du ferdig.

Entras cirka 90 næringsbygg i Norge har rundt 400 offentlige og private leietakere. Her har Entra redusert energiforbruket betydelig.

– Det vi har jobbet lengst med er energiforbruk i byggene våre. Vi har gått fra 211 kW/t i 2011 til 142 i 2018. Vi er blitt flinkere til å drifte byggene våre, fortsetter han.

Gjennom grønne fordelsavtaler gjør Entra byggene mer miljøvennlige og reduserer energiforbruket. Entra tar kostnaden up-front, så betaler leietakerne tilbake over to-tre år og får deretter hele gevinsten.

– Leietakerne sparer penger pluss at Entra har fått et bedre bygg, påpeker Olstad, som mener påvirkningen på den løpende driften er viktig.

Forsyner andre med strøm – Alle nybygg skal være BRREAM-NOR Excellent eller bedre. Alle rehabiliteringer skal minimum være BRREAM-NOR Very Good, sier Olstad, noe som betyr at hele porteføljen etter hvert blir miljøbygg.

Men det tar tid. Rehabilitering skjer normalt først ved slutten på levetiden av et bygg.

Entra har fem rehabiliteringsprosjekt som de har gjort om til Powerhouse, definert som bygg som produserer mer

energi enn de bruker. Nylig bygget de også et stort, state-of-the-art Powerhouse i Trondheim. Her har de også andre fremoverlente nybygg, inkludert et nytt skolebygg for BI. – Det er stas at vi eier hele rekken med bygg langs sjøkanten. Powerhuset pluss BI-bygget forsyner de andre byggene med strøm, forteller han.

– Det har ikke vært lett å få dette til.

Det er ikke alltid rammene rundt ligger til rette for å være miljøvennlig, sier han, siden dette eksempelvis krever registrering som kraftselskap.

Leietakere må sette krav Ting begynner å skje, men for langsomt, ifølge Olstad.

– Det som vil drive skiftet videre er at også leietakere setter krav til de selskapene de leier av. Det hadde gått mye raskere dersom leietakerne hadde satt miljøkrav til byggene de sitter i.

Ifølge Olstad koster det rundt 3 – 5 % mer å bygge miljøvennlige bygg, derfor er leienivå viktig for lønnsomheten.

– Vi ser villighet blant noen til å betale litt mer. Vi tror at leieprisene komme til å være høyere på miljøbygg i fremtiden, men vi er ikke der ennå.

– 62 % av våre leietakere er offentlige.

Offentlige leietakere fokuserer normalt mer på pris enn på miljø, og det synes vi er leit, sier Olstad.

Det offentlig er en såpass stor leietaker at hvis de krever miljøbygg, vil dette påvirke hele bransjen. Private velger miljø i større grad, fordi det er viktig for deres profil.

– Det vi derimot ser er at verdien av et miljøbygg nå er åpenbart høyere enn for ikke-miljøbygg. Verdien av våre bygg er viktig for oss. I transaksjonssammenheng blir vi nå priset høyere. >>

N o 4 2019

GRØNNE BYGG –

51

52

– GRØNNE BYGG

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Grønn finansiering Når eiere og aksjonærer fokuserer på miljø, tvinges selskapene til å fokusere på miljø. I 2017 merket Entra at finansmarkedet begynte å bry seg om miljø.

– Når vi snakker med investorer i dag, er miljø tema på over 60 % av møtene.

Som miljøleder er Entra da en attraktiv investering, sier han.

N o 4 2019

– Det er som en flodbølge som kommer nå. I 2014 var det ikke ett spørsmål om miljø, bare finans. Det har skjedd de siste to årene. Det er fantastisk spennende å være med på en sånn total endring.

Og med grønn finansiering kan man finansiere grønne bygg til betydelig lavere kostnad enn med vanlig banklån og obligasjoner.

Det er også viktig for omdømmet, noe som gir utslag i økt rekruttering av flinke mennesker som ønsker å jobbe i et selskap med miljøfokus.

– Samfunnet rundt oss er opptatt av dette, investorer og banker verdsetter det og det er svært viktig for våre nåværende og fremtidige ansatte. Vi forventer økt bevissthet også blant leietakerne våre fremover så vi er på god vei, avslutter Olstad, som mener det åpenbart er riktig og at det lønner seg. /

– Det vi derimot ser er at verdien av et miljøbygg nå er åpenbart høyere enn for ikke-miljøbygg. Verdien av våre bygg er viktig for oss.

Anders Olstad

På utkikk etter en samarbeidspartner til ditt prosjekt? Ta kontakt med Con-Form for utførelse av råbygget!

Betong er et bærekraftig byggemateriale som ved riktg bruk gir miljøgevinst. Betong er stabilt med god bæreevne, gir lang levetid og god bestandighet, er allergivennlig, gir best brannmotstand og bra lydisolering.

Con-form byggesystem er fleksibelt, raskt og kombinerer fordelene fra plass støping og fabrikkproduksjon.

www.con-form.no

OS UL LL E OS LO SE UL EIIIS S LU CCEEELLL SOOO C

ONN JON SSJSJO LLALAA

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

Con-Form AS Østensjøveien 36, 0667 Oslo

TTITI I

LLILI I

VVS VS N AN R ST T GA RA TIIID AN DS S D AR SG GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon.

Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon.

REI REI 15, 15, 30, 30, 60 60 og og 90.

90. EI EI 15, 15, 30, 30, 60 60 og og 90.

90.

REI 15, 30, 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

Isolasjonen med Laveste GWP Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL WARMING POTENTIAL) Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger.

Sunne og fuktsikre løsninger.

Ingen sopp, råte og skadedyr.

Ingen sopp, Ingen sopp, råte råte og og skadedyr. skadedyr.

CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne.

950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

Sunt inneklima etter rehabilitering

Ventilasjon er viktig ved rehabilitering Ved fasadefornyelse eller energirehabilitering oppstår det behov for kontrollert ventilasjon.

Hus og helse har behov for frisk luft. LUNOS desentral ventilasjon med varmegjenvinning er diskret og opptar ikke plass i boligen.

Ventilatorene monteres i ytterveggene.

Systemet bruker mindre strøm enn en sparepære!

• Reduserte energikostnader • Ingen plasskrevende aggregat eller ventilasjonskanaler • Enkel installasjon, drift og vedlikehold • I fler enn 1.300 norske hjem

gasta.no

Balansert ventilasjon – rett i veggen

Lavenergisystemer as | Tel: 944 76 073 | post@lavenergisystemer.no | lavenergisystemer.no

N o 4 2019

BÆREKRAFTIG REHABILITERING –

55

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Økende interesse for gjenbruk av materialer og tekniske anlegg Byggenæringen utgjør omtrent 30 prosent av klimagassutslippene på verdensbasis.

Utslippene kommer blant annet fra transport, bygningsmaterialer og driften gjennom byggets levetid. Nå ser flere aktører på hvordan tekniske anlegg og materialer kan gjenbrukes for å redusere utslippene.

Arthur S. Jensen og Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen

– I tidligfase samarbeider vi med byggherre for å se hva som kan gjenbrukes direkte i prosjektet. Vi kartlegger blant annet tekniske anlegg, materialer, rørsystemer og ventilasjonskanaler for å se hva som kan brukes i det samme prosjektet og hva som kan tilgjengeliggjøres i andre prosjekter, Arthur S. Jensen, daglig leder i Aase Teknikk AS. Den nye avdelingen ble etablert i mars 2019.

Avanserte klimaberegninger For å kartlegge hvilke deler av bygget som kan gjenbrukes benyttes ulike beregningsmetoder.

– Materialene vi ser på måles etter løpemeter, tonn eller kubikk, avhengig av typen materiale. Vi bruker egne metoder for å konverteres disse mengdene til karbonekvivalenter. Andelen av stål, betong, tre, tegl og andre materialer har tilknyttet ulike utslipp og vi kan gjøre beregninger på hva utslippene er fra de enkelte kategoriene, sier Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen.

Han jobber til daglig med å beregne hva de ulike bygningsdelene utgjør av totalregnskapet.

– Om du ser på et typisk bygg i Norge utgjør den statiske fundamenteringen, samt bruk av stål og beting, en stor del av klimaregnskapet. På bakgrunn av slike beregninger kan vi bistå med rådgivning allerede i designfasen for å redusere slike poster, sier han. >>

56

Smarte materialvalg Eriksen forteller at enkle designgrep som kan spare forekomsten av materialer som må anskaffes på nytt.

– Der vi ikke har mulighet til å gjenvinne materialer jobber vi med lav-karbon alternativer, blant annet lav-karbon betong.

I noen tilfelles brukes gamle materialer som innsatsfaktor i produksjonen av nye materialer, men den beste løsningen er å kunne gjenbruke konstruksjoner der de står. Det er mange nivåer i et byggeprosjekt som kan bruke prinsippene fra gjenbruk og smart materialvalg, sier Eriksen.

Fortsatt barrierer Selv om det allerede finnes egne markedsplasser for gjenvinning overskuddsmaterialer fra byggeprosjekter, mangler det foreløpig gode retningslinjer for gjenbruk.

– En av barrierene er godkjenning og dokumentasjon, blant annet CE-merking, på byggematerialer som skal gjenbrukes.

Spesielt på eldre prosjekter må vi ofte teste og gjennomføre en ny dokumentasjonsprosess for å kunne gjenbruke materialene, forteller Jensen.

– Når det gjelder tekniske anlegg vurderes det i hvert enkelt tilfelle. Ofte ser vi at kabler og kanal- og røranlegg kan gjenbrukes etter rensing. Vi vurderer også restlevetiden på kjernekomponenter som ventilasjonsaggregat for å se om det lønner seg å oppgradere eller om vi må supplere med nye hovedkomponenter.

Det er også nye krav til energieffektivitet som eldre aggregat ikke alltid innfrir.

Da vil det være aktuelt å bytte ut aggregatet, men gjenbruke av kanalstrukturen, sier Jensen og tilføyer: – Tidligere var det ofte slik at man fjernet alt i rehabiliteringsprosjekter.

Hovedtanken i dag er å kunne vurdere hva som er bærekraftig å beholde.

Stort potensiale Eriksen forteller at svært mange eksisterende bygg mangler SD-anlegg og mulighet til å overvåke og styre energibruken.

– BÆREKRAFTIG REHABILITERING

– Det er spesielt stort potensiale i den eldre bygningsmassen som er bygd etter eldre standarder. Dette handler om å optimalisere anleggene som allerede finnes med bedre styring og automatikk.

Arkitektonisk vil det bli mer fokus på at de rehabiliterte arealene skal være fleksible

N o 4 2019

og klargjort for demontering og senere ombruk, sier han.

Han forteller at det er generelt økende interesse for en mer bærekraftig byggenæring.

– I tillegg til gjenbruk i rehabiliteringsprosjekter ser vi også økt bevissthet rundt

N o 4 2019

BÆREKRAFTIG REHABILITERING –

57

håndtering av avfall på byggeplassen.

Det er store økonomiske insentiver til å bli flinkere til å sortere og gjenbruke avfall.

Det handler om å «close loopen» og skape sirkulære materialestrømmer som reduserer kostander ved rehabilitering, avslutter Eriksen. /

– Tidligere var det ofte slik at man fjernet alt i rehabiliteringsprosjekter. Hovedtanken i dag er å kunne vurdere hva som er bærekraftig å beholde.

Arthur S. Jensen

58

– BRANNIMPREGNERT TRE

N o 4 2019

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO BARE TRE AS

Miljøvennlig brannimpregnert tre Det finnes endel brannimpregneringsprodukter på markedet, men svært få som er miljøvennlige.

Arkitekter og bygningsingeniører ønsker i større grad å bruke tre som byggevare både på grunn av estetikk og miljøhensyn. Samtidig må brannsikring ivaretas. Med brannimpregnert tre har man straks flere valgmuligheter.

Det finnes to forskjellige typer brannimpregnering for tre på det skandinaviske markedet i dag. Den ene er miljøvennlig og den andre inneholder potensielt skadelige midler. EU har imidlertid strammet inn lovene, og den gamle typen brannimpregnering vil etter hvert bli ulovlig.

– Vi i Bare Tre har satset på den miljøvennlige løsningen. Valget vårt falt på Burnblock brannimpregneringen som er 100 prosent naturlig, giftfri, nedbrytbar og har ingen ingredienser på EU`s REACH liste, forteller Espen Nøkleby Rustestuen, partner og ansvarlig for salg og produkter hos Bare Tre As. Et vakuum – Det som er en liten utfordring i dagens marked er at bransjen har kommet lenger enn det myndighetene har, hevder Rustestuen, som føler at det er et vakuum når det gjelder lover og regler for tiden selv om det er utstedt ny standard på bestandighet i Europa.

– Problemet er at det ikke finnes et organ i Europa som kan utstede sertifisering og dokumentasjon.

Benytter man den nye testmetoden (EN 16755), er ironien at man ikke får dokumentasjon på det, men man kan heller ikke få sertifisering mot den gamle (TS/CEN 15912) da denne er trukket fra markedet.

Det stilles strenge krav til CE-sertifisering av brannimpregnert tre, og Rustestuen

mener det er essensielt å teste og sertifisere opp mot bestandighetstest.

– Alle treslag har sin egen identitet og celle-struktur. Det hjelper ikke å sertifisere furuplank om man skal selge eik. Man må teste og sertifisere alle treslagene, understreker han.

– Det er viktig å kunne forelegge dokumentasjon slik at byggherre, entreprenør og arkitekt kan være trygge på at produktet overholder kravene.

Mange produkter Det finnes mange forskjellige miljøvennlige brannimpregnerte produkter, både til kledning og innvendig bruk. Man får alle de vanlige kledningstypene inkludert naturkledning som er bestandighetstestet og kan brukes uten overflatebehandling.

Woodfac er et system for montasje av spiler. Woodfac Click er et åpent byggesystem med bæreskinner av gjenvunnet aluminium på baksiden. Det er raskt å montere og aluminiumet sørger for strøken montasje med rette spiler.

Woodfac Panel er et fasadesystem bygget opp som plater. Aluminiumsplater på baksiden fungerer som klimaskjerm.

Det gir et tett system med skjult montasje som er raskt og enkelt å montere og kan brukes på store flater.

Innvendige spilemoduler fås i de fleste treslag og er klare til å henges på vegg eller tak med akustisk duk. Bredden kan tilpasses i dimensjon og avstand.

Interiørfinér kommer i flere varianter, inkludert overfinerte løsninger med møbelfinish. Kjernematerialet er bjørk overfinert med eik, ask, bjørk eller furu.

Det finnes også interiørfinér av bjørk eller furu med litt mer strukturert overflate og overflatebehandling etter ønske.

Knauf Design er overfinert med heltre.

Fibergips i kjernen gir stabilitet og gode brannegenskaper. Produktet er klassifisert som ubrennbart (A2-s1,d0) og kan brukes i rømningssoner og i himling med de strengeste brannkrav.

Vær oppmerksom – Bare Tres brannimpregnerte produkter er CE-sertifisert og godkjent, vi har også testet i henhold til den nye bestandighetstesten EN 16755 for å kunne betrygge våre kunder om at en naturkledning i eksempelvis Thermo Furu brannimpregnert med Burnblock vil opprettholde brannmotstanden sin. Dette har vi dokumentasjon på at den gjør, men som sagt får man dessverre ingen sertifisering på dette enda, da vi fortsatt venter på at noen skal bli akkreditert til å utstede denne.

Forventningen er at noen skal akkrediteres i løpet av 2019, sier Rustestuen, som synes det har gått sent.

– Alle ønsker sertifisering til den nye bestandighetsstandarden, men det er ingen som kan få det.

Ifølge Rustestuen finnes det aktører som utsteder sertifisering og godkjenning opp mot ny standard, selv om det ikke er mulig ennå. Derfor bør man være oppmerksom og få verifisert dokumentasjonen.

Typegodkjenning er ikke tilstrekkelig og henviser ikke til hvorvidt en kledning eller et produkt er bestandig mot brann.

Blir man presentert en typegodkjenning er det også viktig å be om bakenforliggende dokumentasjon, selve branntesten som viser hva man faktisk har testet. Nå ventes det heldigvis ny veileder fra Treteknisk.

– Det er godt at myndighetene tar tak, avslutter han. /

N o 4 2019

BRANNIMPREGNERT TRE –

59

– Problemet er at det ikke finnes et organ i Europa som kan utstede sertifisering og dokumentasjon.

Espen Nøkleby Rustestuen

60

– POWERHOUSE

N o 4 2019

TEKST JØRN WAD FOTO POWERHOUSE

Powerhousekonseptet forbløffer og imponerer – Vi har hatt en rekke besøk av delegasjoner fra flere kontinenter utlendinger som blir både overrasket og imponert over at det nettopp er i Norge – hvor vi har tilgang på fornybar og billig energi – at vi har greid å utvikle Powerhouse-konseptet. Dette hadde vi da heller ikke vært mulig uten fem dedikerte partnere.

Rune Stene jobber selv i Skanska, men identifiserer seg mer enn gjerne med Powerhouse-konseptet. Ikke bare fordi han innehar rollen som daglig leder, men fordi han mener det er et viktig konsept for fremtiden. Riktig nok har man jobbet med dette helt siden 2011, men det er virkelig et konsept som svarer på samfunnets klimautfordringer, erklærer han.

Eksport – Vi vet jo at det finnes mange andre standarder der ute, og vi har for eksempel BREEAM Outstanding og Excellent i flere av prosjektene våre. Men poenget er jo at vår unike samarbeidsform og fokus skaper nettopp løsninger som ikke uten videre kan puttes inn i andre sertifiseringssytemer. Og selv om vi har bevist at vi kan bygge Powerhouse, så er ikke det hovedpoenget. Vårt fokus er at alle fem partnerne skal fortsette å samarbeidet, og videreutvikle konseptet i fellesskap.

– Har dere tenkt å se til utlandet også?

– Det gjør vi allerede, og har dialog med interessenter i Sverige og USA. Vi hadde en aktør vi i Polen, uten at greide vi ikke å hale det i land. Men vi har som sagt hatt flere besøk fra andre land, og flere av kommentarene går på overraskelse over at det nettopp er i Norge man har fått dette til.

– Hvordan har dette i det hele tatt vært mulig?

– Jeg tror at det skyldes dedikasjonen fra alle de involverte, men og også med god støtte i forskningsprosjektene ZEB og ZEN ved SINTEF og NTNU. Helt siden

starten – og med flere lederskifter og strategiprosesser hos partnerne – har vi greid å holde samarbeidsfanen høyt.

I prosjekt etter prosjekt viser vi nå at det er mulig, og med resultater ingen av partnerne kunne ha fått til hver for seg.

Hvis for eksempel Entra hadde bestemt seg for å forsøke på egen hånd, ville både løsninger og prislapp ha vært en helt annen, understreker han.

– Når man går inn i en allianse, gjelder det å stå i det til man har oppnådd de resultatene man satte i felleskap. Over tid oppstår en trygghet og tillitsforhold som man skal lete lenge etter å finne ellers.

Det blir rett og slett produktivt og innovativt. Men dette kommer hverken gratis eller uten at man har arbeidet temmelig intenst med det. Spesielt når det kommer skifte av ledelse hos en eller flere av aktørene, slår han fast, og fortsetter: – Tenk bare på historikken: Det er noe helt annet å lese om det som har hendt, enn det er å gjennomføre det. Ikke alle husker alt kanskje, men man husker hva intensjonene var, og hva som var kritisk nødvendig for å lykkes. Nå har vi realisert bygg både i Drøbak og Sandvika, og skal snart gjenta suksessen i Trondheim.

– Hva er den mest grunnleggende kompetansen som skal til for å få dette til?

– Jeg tror man kan oppsummere det med «ledermot». Dette er en av de viktigste egenskapene i kampen mot klimaendringene. Man trenger rett og slett noen som tar et standpunkt, forankrer dette i mellomledelsen og sørger for at de

Rune Stene

som skal gjøre jobben, lever opp til forventningene i standarden vi har utarbeidet sammen, understreker han.

Han er tydelig på at han «har trua», og at det også er en viktig bestanddel for å drifte et prosjekt av Powerhouses utstrekning og seriøsitetsgrad videre.

Og det akter han å bidra til. /

THE POWER OF LESS I PRAKSIS

THE POWER OF LESS MINDRE KOMPLEKSITET. MINDRE BRY. MINDRE RISIKO. Radisson Blu Caledonien Hotell i Norge fremstår nå som et nytt og moderne hotell i Kristiansand etter gjennomgående rehabilitering. Dens dårlige forfatning presenterte flere utfordringer, som hadde en stor påvirkning for tidsplanen.

Med Geberit som dedikert partner, fikk prosjektledere øyeblikkelig tilgang til teknisk kompetanse, løsninger og produkter. De sparte 700 timer på bygging av baderom.

Slike prosjekter kaller vi: The Power of Less – mindre kompleksitet, mindre bry og mindre risiko.

Se mer på geberit.no/powerofless

Gode rom

Velkommen til Moelvens stand på messene: Trekonstruksjonsdagen, Doga (Design og Arkitektur Norge) i Oslo. 4. september Materialtreff de luxe, Arkitektenes Hus, Oslo 19. september Arkitekturdagen, Clarion The Hub, Oslo 27. september Bygg Reis Deg, Norges Varemesse, Lillestrøm 16.–19. oktober

N o 4 2019

GRØNN BYUTVIKLING –

63

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

The Urban Village Vinnerprosjektet The Urban Village i Oslo er et innovativt prosjekt med spesielle løsninger. Landsbytankegangen er en rød tråd og prosjektet skal ha både miljømessig og sosial bærekraft.

Sammen har OBOS Nye Hjem, LPO Arkitekter, Landskapsarkitektene SLA, Veidekke, miljøekspertene Bollinger + Grohmann og Hunton Fiber utviklet vinnerprosjektet The Urban Village på Furuset i Oslo.

Teamet deltok i den internasjonale konkurransen Reinventing Cities, arrangert av C40 – et storbynettverk med fokus på grønn byutvikling. Et poeng var å bruke tomter som var vanskelige å utnytte. Oslo stilte med to tomter, på Stovner og Furuset, med et vinnerteam på hver.

– Vinnerteamet forplikter seg til å bygge, forteller prosjektleder Hanne Løvbrøtte i OBOS Nye Hjem AS. Håpet er å starte bygging i 2021.

– Noe av suksesskriteriene er tidlig tverrfaglig samarbeid, sier prosjektlederen, som synes prosjektet har blitt veldig bra både miljømessig og i forhold til sosial bærekraft.

– Det er det første prosjektet vårt som er helt bilfritt. Det finnes ikke parkering, sier hun, noe som er mulig med T-bane, Furuset senter og store grøntområder i nærheten.

– Det er også viktig at prosjektet tilbyr Furuset noe nytt, understreker hun.

– Derfor skal vi bygge et nytt nærmiljøhus, en ny møteplass som skal fylles med spennende aktiviteter.

Nye boformer Landsbytankegangen har rådet og det skal være lett å møtes uformelt og bli litt kjent.

Det skal også være et godt sted å bo både for unge og gamle. Håpet er å få til en god miks av folk.

– Vi har tatt tilbake fellesvaskerommet, forteller Løvbrøtte. >> Hanne Løvbrøtte

64

– GRØNN BYUTVIKLING

N o 4 2019

Her skal man kunne ta en kopp kaffe og slå av en prat. Ute kan man møtes i gårdsrommet, dyrke grønnsaker og la barna leke.

Gjennomtenkte løsninger skal gi god bokvalitet. Man prøver også ut ulike boformer, inkludert bofellesskap, og potensielle beboere inviteres til medvirkning.

– Vi har jobbet mye med fleksible leiligheter. Vi prøver også ut å bygge kollektiv hvor man kan kjøpe eget rom og dele kjøkken og bad. I tillegg har vi leiligheter hvor man kan leie ut en del eller bruke den selv. Det er veldig stor fleksibilitet bygget inn i systemet.

Det er også et mål å utvikle rimeligere boliger.

– Vi skal bruke Bostart hvor man kan få kjøpt rimeligere ved at OBOS får forkjøpsrett, forteller hun.

Energi Prosjektet bygges som plusshus som lager mer energi enn de bruker.

– Målet vårt er å oppnå den høyeste graden av BREEAM-miljøsertifisering: Outstanding. Så vidt vi vet er vi det første boligprosjektet i Norge som kan oppnå dette, forteller Løvbrøtte.

– Vi har jobbet mye med klimagassutslipp, og dekker store deler av fasaden med fargerike solcellepaneler som produserer strøm. Hele prosjektet vender seg optimalt mot solen.

Fasadene er dyre, men hensikten er at det både skal bli arkitektonisk spennende og miljømessig bra.

– Vi prøver ut noen helt nye ting i prosjektet, fortsetter hun.

Trefiberisolasjon, som foreløpig kun er godkjent for treetasjes bygg, skal utprøves i samarbeid med Hunton.

– Vi skal teste ut materialet i høyere bygg. Man må gjøre testing for å få det branngodkjent. Vi regner med at vi får det til. Vi er i dialog med Innovasjon Norge om støtte, forteller Løvbrøtte.

– Da kan andre bygg også bli mer klimavennlige. Så bidrar vi med å utvide markedet for bruk av bærekraftig trefiberisolasjon.

Teknologi – OBOS jobber mye med digitale løsninger som kan nytte nabolag og folk sammen, fortsetter prosjektlederen.

Den digitale plattformen «Nabolaget» som kobler sammen nabolag, skal testes ut. Plattformen «Her bor vi», som allerede er i bruk i andre borettslag, fungerer som en slags oppslagstavle, og gjør det

GRØNN BYUTVIKLING –

65

Illustrasjon: LPO Arkitekter

N o 4 2019

– Prosjektet skal også være økonomisk bærekraftig, og det skal være et forbilde for andre. Det har vært utfordrende.

Hanne Løvbrøtte

enklere å bli kjent med naboene. Appen «Nabohjelp», hvor man kan låne og dele på ting, inngår også. Denne kan alle laste ned gratis.

– Dette er delingsøkonomi i praksis, påpeker hun, det vil si mindre forbruk.

– Det har vært krevende. Prosjektet skal også være økonomisk bærekraftig, og det skal være et forbilde for andre.

Det har vært utfordrende, fordi vi legger inn mange kvaliteter som koster mye penger, sier Løvbrøtte om prosjektet.

– Vi håper prosjektet skal bringe OBOS fremover og være en inspirasjon for andre. Teamet gleder seg til å realisere et så ambisiøst prosjekt og håper at det blir vellykket, avslutter hun. /

3M™ PELTOR™ WS™ ALERT™ XPI

Nå kan du koble to mobiltelefoner til hørselvernet ditt.

3M™ PELTOR™ WS™ ALERT™ XPI er et headset med støykansellerende talemikrofon og nyeste Bluetooth MultiPoint teknologi. En eller to mobiltelefoner kan kobles til headsettet for å foreta håndfrie mobiltelefonsamtaler i støyfylte omgivelser, uten å måtte avbryte arbeidet. www.3M.no/WSALERTXPI

3M Science. Applied to life.™

Vi dekker hele verden Hallmaker og Rubb har samlet sine krefter for å bli ledende aktører innen stålbygg, dukhaller, utleie og service- og vedlikeholdstjenester. Vi utgjør nå en av verdens fremste produsenter av miljøvennlige, modulære hall løsninger.

KVALITET | INNOVASJON Hallmaker og Rubb er klare til å levere innovasjon og kvalitet i byggdesign, prosjektgjennomføring og service. Ta kontakt med oss i dag for å få et innblikk i våre stålbygg og dukhaller, og hvilke løsninger som best vil støtte din virksomhets behov.

RUBB.COM HALLMAKER.COM

BUILDING SOLUTIONS

68

– PROFILEN

N o 4 2019

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Det viktige er å tiltrekke seg flinke folk – Vi er et selskap med lang tradisjon og som har eiere som tenker langsiktig. Kanskje det aller viktigste for fremtiden, blir å tiltrekke seg unge og dyktige folk. Skal vi få til det, må vi være flinke til å synliggjøre hva vi står for – kall det gjerne bedriftens «purpose».

N o 4 2019

PROFILEN –

69

70

– PROFILEN

N o 4 2019

– Det er ofte ikke dyrere å legge omtanke i det arkitektoniske arbeidet, slik at vi kan bidra til et mer spennende bymiljø i fremtiden.

Gunnar Bøyum

N o 4 2019

PROFILEN –

71

Administrerende direktør Gunnar Bøyum i Aspelin Ramm er overbevist om at alle bedrifters fremtid er avhengig av dens evne til å tiltrekke seg flinke og gjerne unge mennesker: Rekruttering kommer til å bli et viktig konkurransemoment i årene som kommer, slår han fast.

medarbeideres dyktighet, og dermed blir evnen til å tiltrekke seg dyktige folk også selve fundamentet for det vi skal drive med. Og mens eiendomsbransjen endrer seg ganske sakte, er endringen i holdninger hos folk i ferd med å endres ganske fundamentalt. Derfor mener jeg at vi som selskap må henge med i denne endringen, slik at vi forstår hvordan folk tenker, slår han fast. Vi lever i en verden hvor tilgangen på kapital er enorm. Tilgangen på flinke folk er en mye større flaskehals.

Familiemann Selv har han rukket å bli 63 år, er gift, og har 4 barn. Han påstår hardnakket å ha fritid, og den tilbringer han gjerne nettopp med familien – og med venner. Men han innrømmer gjerne at jobben også er en viktig del av livet hans, og et element han trives veldig godt med. Som person er han opptatt av en åpen dialog, både internt på arbeidsplassen og med kunder og leverandører.

– Som aktør i eiendomsbransjen er jeg vant til å tenke langsiktig, og jeg tror altså at man kommer lengst med å snakke åpent med hverandre, og at man gjennom det skaffer seg et bedre grunnlag for å samhandle, og for så vidt også for å gjøre de vurderinger som trengs for å velge samarbeidspartnere. Fordi vi nettopp tenker langsiktig, er det fornuftig å knytte til oss folk og bedrifter som vil være med oss en stund, forklarer han.

– Dere er jo såpass store i bransjen at man må kunne slå fast at dere har lykkes.

Om du skulle gi en oppskrift på hvorfor dere kommer til å fortsette med det, hva ville den bestå av?

– Å være dyktige? Han prøver seg litt fram, nesten som om han smaker litt på ordet. Og kommer til at det trenger en noe bredere forklaring.

– Altså, jeg er ganske overbevist om at Aspelin Ramm har lykkes så langt fordi vi har greid å trekke til oss dyktige medarbeidere. Nå er jeg klar over at en del ledere svarer nettopp dette på et slikt spørsmål, men det tror jeg skyldes at det er sant. For et firma som vårt vil alltid være fullstendig avhengig av sine

Endringer – Hvilke endringer tenker du på da?

Det grønne skiftet kanskje?

– Det er flere ting. Men for å oppsummere litt det vi driver med: Vi oppfører bygg for oss selv, og gjennomfører altså prosjekter – som også skal driftes og forvaltes i ettertid. For å kunne gjøre dette på en god måte, er vi rimelig nok prisgitt de som skal utføre selve jobben ute på den enkelte byggeplass – og i hvert enkelt bygg som vi forvalter. Vi har eksistert i 138 år, og har svært langsiktige eiere. Det må vi nesten ha, for det å drive innen eiendom, er en meget langsiktig prosess som krever en evne til å tenke litt lenger enn på årets resultat, sier han ettertenksomt.

– Hva er det som kreves ekstra for å tiltrekke unge medarbeidere til et eiendomsselskap i dag?

– Det er vel neppe så enkelt å ha noe standardsvar på det. Men det som er nytt, er vel at unge i dag etterspør bedriftens formål. Altså: Hvilken «purpose» har bedriften? I tillegg til at man naturlig nok må ha en økonomi som passer, og ikke minst en inspirerende og spennende jobb.

De som er unge og flinke i dag, stiller krav til bedriften de skal jobbe i på en helt annen måte enn det som ble gjort tidligere.

Skal vi sikre oss gode medarbeidere, må vi være forberedt på å møte de utfordringene ungdommene gir oss, mener han. >>

72

– Som for eksempel fokus på en «grønnere» hverdag?

– Det også. Vi ser at unge – for så vidt folk i alle aldere - er opptatt av et godt bymiljø og at vi skal arbeide fremtidsrettet.

For eksempel betyr det at det legges vekt på en spennende arkitektur. Det er ofte ikke dyrere å legge omtanke i det arkitektoniske arbeidet, slik at vi kan bidra til et mer spennende bymiljø i fremtiden.

Satsing – Du mener altså at det ikke vil bli særlig dyrere å bygge mer spennende?

– Jeg registrerer i alle fall at vi greide å bygge veldig mye spennende bygg her i landet på den tiden da vi ikke hadde penger. Derfor mener jeg at det offentlige virkelig burde satse på å bygge de aller flotteste byggene, slik at vi virkelig har noe å være stolte av i fremtiden. I stedet for å være opptatt av å ha fokus på kortsiktige kostnader og trange budsjetter, burde vi tiljuble de ambisiøse og flotte prosjekter som av og til presenteres.

Dersom det offentlige hadde våget å tenke mer langsiktig, og fokuserte mer på at vi skal skape noe for kommende generasjoner, kunne vi fått til helt andre prosjekter enn vi ser i dag. Og jeg tror faktisk at det hadde kommet til å påvirke oss alle, slik at vi kanskje kunne ha gjort noe med hele byggekulturen, sier Bøyum.

– Likevel er det mange som mener vi må være opptatt av å ikke sløse med ressursene?

– Ja, og det er jeg veldig enig i. Vi skal være svært bevisst på hvor mye ressurser vi forbruker, og kanskje enda viktigere: Hvordan vi bruker ressursene. Men nettopp derfor benytter jeg anledningen til å ta til orde for mer spennende og flotte offentlige prosjekter. Det er nemlig overhode ikke sløsing med ressursene om vi satser på å føre opp bygg som vi skal kunne glede oss over i flere generasjoner. Vi må kunne være stolte av det vi har skapt, og vi bør bygge slik at vi kan ha glede av det i massevis av år fremover.

– Så om du fikk det som du ville, ville det bli helt andre offentlige bygg i fremtiden?

– Ja, tenk bare på de fantastiske byggene vi greide å føre opp da vi var fattige som nasjon. Dersom vi fikk en konsensus om at skoler, sykehus og pleiehjem samt andre offentlige bygg skulle være noe vi kunne være stolte av, og ikke bare firkantede, grå «kasser» slik vi har sett tendenser til, tror jeg vi ville bidra til å skape en bedre tilværelse for mange generasjoner fremover, sier han med overbevisning i stemmen. >>

– PROFILEN

N o 4 2019

N o 4 2019

PROFILEN –

73

– Tenk bare på de fantastiske byggene vi greide å føre opp da vi var fattige som nasjon.

Gunnar Bøyum

74

– PROFILEN

N o 4 2019

– Det er en misforståelse å tro at man kan spare mye penger på å bygge kjedelig.

Gunnar Bøyum

N o 4 2019

Arkitektur – Tror du at man bygger kjedelig og tradisjonelt fordi man skal spare penger på arkitekt?

– Jeg skal ikke ha uttalt meg for sterkt om det. Men det jeg er fullstendig overbevist om, er at vi må ta inn over oss hvor lønnsomt det er å satse på en flott arkitektur. Det er en misforståelse å tro at man kan spare mye penger på å bygge kjedelig. Som toppsjef for en eiendomsbesitter mener jeg dessuten at vi må være villige til å ta litt mer sjanser på å bygge utradisjonelt. Det satses alt for lite på byggeskikk og utvikling av spennende bygg om dagen.

– Så nå kommer det mye spennende fremover?

– Vel, jeg skal ikke garantere at vi utelukkende skal gi oss i kast med eksperimentelle prosjekter. Og det er jo ikke mange prosjekter vi kan påvirke på den måten heller. Men ja, vi skal være villige til å ta litt mere sjanser, og satse på prosjekter som er langt mer elleville enn det vi kanskje tradisjonelt har falt ned på.

Det handler om å være bevisste, og det skal vi forsøke å være. Jeg er dessuten overbevist om at gode bedrifter søker gode løsninger.

– Men dere kommer til å følge opp trender, og for eksempel ha fokus på det grønne skiftet?

– Ja, det er det absolutt ingen tvil om: Vi er nesten ekstremt opptatt av trender, fordi vi er avhengig av å henge med i tiden. Det er viktig at vi svarer på folks preferanser, for det er jo det som vil føre til at vi vil lykkes over tid. Da er vi igjen tilbake til de unge og flinke folkene jeg snakket om tidligere, for når vi har med oss unge og dyktige medarbeidere, så vil vi også kunne fange opp trendene, og dermed sikre oss at vi greier å være aktuelle og spennende for folk, slår han fast.

Utfordringer – Dere har det vel ekstra bra nå om dagen, når eiendomsprisene vokser inn i himmelen?

– Det er ingen ting som vokser inn i himmelen, det er helt sikkert. Faktisk er det vel et spørsmål om vi ikke har nådd et slags metningspunkt om dagen. Det er nemlig i ferd med å bli et problem i mange byer at det ikke er nok med to lønninger for å dekke utgiftene til bolig. Vi må være bevisste på dette i tiden som kommer,

PROFILEN –

og finne en bedre balanse mellom arbeide, utdanning og hvordan vi skal finansiere boligene i årene som kommer. Dessuten har vi en stadig aldrende befolkning, noe som bidra til ekstra utfordringer. Når vi så legger til at planleggingshorisonten er blitt stadig kortere, fordi bedriftene er ute etter stadig mer fleksibilitet, har vi samlet et knippe av de utfordringene vi som driver innenfor eiendomssektoren er nødt til å forholde oss til. Vi er som sagt svært opptatt av trender, fordi vi er helt avhengig av å følge godt med på hva som skjer på mange forskjellige fronter for å kunne legge grunnlag for å lykkes i årene som kommer.

– Ser du noen trender på kort sikt?

– Vi som jobber med eiendom, leverer jo en produksjon av eiendomslokaler til de forskjelligste anvendelser. Nå ser vi konturene av en «handelsdød» som det fort kan hende at vil komme til å bre om seg. Det kan bety at vi er nødt til å legge om måten vi tenker på – og den måten vi jobber med næringslivet på i fremtiden.

Inntekstsmodell – Har dere vært for griske, kanskje?

– Nei, det mener jeg det er feil å si.

Men kanskje vi som sagt må være med på å ta mer risiko som eiendomsbesitter.

Vi har jo lenge hatt en inntektsmodell med hotellene, slik at vi har en grunnleie, og så en prosentandel av omsetningen som inntekt. Jeg kan godt se for meg at vi kan komme til å bli nødt til å skape lignende modeller for handelsnæringen i fremtiden.

Det vil endre ganske mye, også på etableringen av nye forretninger, kanskje.

Det kan også hende at mange kjeder, for eksempel innen klesindustrien, kan komme til å gjøre helt andre vurderinger når det gjelder arealbehov i fremtiden.

Kanskje har det vært slik at arealene har vært litt for billige, slik at man har blitt fristet til å leie alt for innholdsrike lokaler.

Det er også en mulig tolkning av det som nå skjer. Sikkert er det imidlertid at vi som eiendomsbesitter må følge utviklingen nøye, og gjøre de grep som vi finner nødvendig og riktig for at vi skal opprettholde en god inntjening og arbeide for de langsiktige målene vi har satt oss. Når det gjelder kontorlokaler, er man jo vant til at man har hatt kortere og mer fleksible løsninger, og som sagt er det mulig at vi må tenke annerledes i fremtiden. >>

75

76

– PROFILEN

N o 4 2019

–Dersom det offentlige hadde våget å tenke mer langsiktig, og fokuserte mer på at vi skal skape noe for kommende generasjoner, kunne vi fått til helt andre prosjekter enn vi ser i dag.”

Gunnar Bøyum

– Hvordan skal dere få til all denne nytenkingen?

– Det er ingen tvil om at dette er i ferd med å sette krav til oss. På samme måte som rekruttering av nye medarbeidere, og ikke minst vårt bidrag til det grønne skiftet også gjør det. Nå ser vi for oss en endring av sentrale bymiljøer som ikke bare setter krav til byggematerialer og nye måter å tenke bærekraft på. Det er mye annet vi må se nærmere på i byene våre i fremtiden.

– Har du et eksempel på de kravene dere må svare på i tiden som kommer?

– Ikke bare vi som jobber med eiendom, men faktisk hele samfunnet må være villig til å gjøre noen nye vurderinger. Se bare på hovedstaden vår: Hele sentrum er bygget som boliger, men har med årene gradvis blitt omdannet til en annen bruk.

Krav til vår evne til å tenke annerledes og til å komme opp med løsninger som er mer i tråd med de grønne idealene som blir stadig mer tydelige i befolkningen, er en ting. Men i tillegg må vi se praktisk på de mange utfordringene vi har på bolig- og næringssiden i mange norske byer, og det vil kunne komme til å være krevende for mange. Også for oss som eiendomsbesittere. Det er duket for både spennende utvikling og krevende grep, spår Bøyum.

Stor aktør – Hvor store er dere målt i omsetning?

– Vi omsetter totalt i konsernet for ca.1,7 milliarder hvorav vårt datterselskap MOTEK AS står for ca. 1 MIA, Motek har i en handelsnæring i endring klart fantastiske resultater de siste årene.

– Men er det dere eller andre aktører i byggebransjen som bør være de ledende for at det skal kunne oppstå endringer?

– Jeg vil vel si at vi alle har et ansvar for å ta de utfordringene vi nå er i ferd med å stå overfor, på alvor. Og jeg tror at vi til en viss grad må gjøre det sammen.

Som jeg var inne på, er jeg helt sikker på at det offentlige burde være langt mer bramfrie, og altså modige til å satse på bygninger som ser helt annerledes ut enn det vi har sett eksempler på i de seinere årene. Som sagt er det viktig at vi tar inn over oss at god arkitektur er å anse som en inntekt, og ikke en utgift. På lengre sikt er jeg helt sikker på at det er en vinnerstrategi å satse på signalbygg i fleng fra statens side. Dette er overhode ikke i strid med kravene til å tenke mer grønne bygg, kanskje til og med tvert imot. Vi trenger å tenke annerledes, og mange er i ferd med å bli overbevist om det når det gjelder en mer grønn fokus. Kunne vi også komme fram til en noe annerledes fokus både når det gjelder utseende og fleksibilitet på bruk av bygningene våre, tror jeg vi hadde hatt en langt mer spennende eiendomssektor i fremtiden. /

BAD LIGHT GOT YOU TANGLED? BETTER SWITCH TO LEDVANCE LED STRIPS.

LEDVANCE.NO

DET NYE LEDVANCE LED STRIPE SYSTEMET Enkelt å planlegge, enkelt å kombinere, enkelt å installere.

LEDVANCE LED Stripe System gir deg et stort utvalg av elektroniske komponenter som passer perfekt sammen, samt tilbehør for et stort utvalg av bruksområder. Du får eksakt det du trenger til dine mange krav - fleksibelt, til å stole på og opptil fem års garanti.

Sett tidblitiletåutfordrende utvikle dinåregen og bedriftens Mesterutdanningen er landets lederutdanning for din håndverkere.

2018av kan for fremste mange.

Sett av tidkompetanse. til å utvikle egen og bedriftens er landets fremste Mesterutdanningen er Mesterutdanningen landets lederutdanning forlederutdanning håndverkere.

Sett av tid kompetanse. til å utvikle din egenfremste og bedriftens kompetanse. for håndverkere.

En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor En mestertittel signaliserer pålitelighet og seriøsitet overfor kundene. kundene. Mesterutdanningen som nettbasert studium.

Mesterutdanningen kan ogsåkan tasogså somtas nettbasert studium.

FerroZink Trondheim AS Produkter

Vi monterer!

 Gitterrister

 Trapper

 Trinn

 Spiraltrapper

 Søyler/Bjelker

 Rekkverk

 Pelespisser

 Pullerter

 Anker

 Gangbaner

 Innstøpningsgods

 Støyskjermfundament

Tjenester  Mekanisk verksted

 Varmforzinking

NS-EN1090 ISO9001 ISO14001 Startbank Sellihca AchillesJQS Godkjent lærebedrift FerroZink Trondheim AS

www.ferrozink.no

Industriveien 51

72 89 62 00

7080 Heimdal

post@ferrozink.no

Din foretrukne leverandør av stålprodukter

N o 4 2019

BIM –

79

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

BIM: Et farvel til femtitallet Ennå blir nye bygg overlevert med pdf-filer og tegninger på papir. Det er er ikke bare gammeldags, men også dyrt og kostnadsdrivende, advarer sjefen hos NTI.

Halvor Jensen

– For mange er BIM kun en 3D-modell. Det er ikke riktig. BIM er en informasjonsmodell. Du kan bruke den til analyser, beregninger, kalkulere materialforbruk og miljøpåvirkning, velge type materialer eller regne ut energiforbruk, forteller administrerende direktør Halvor Jensen i det nordiske program- og konsulentselskapet NTI. Ser stadig mer VR Building information modeling (BIM) er langt fra noen ny idé. Slik modellering av bygg har eksistert siden åttitallet, selv om den ikke fikk sin form slik vi kjenner den i dag før rundt årtusenskiftet. Likevel ser Jensen fortsatt at byggeier bestiller og får overlevert bygg på tradisjonelt vis – med dokumentasjon i form av PDF. – Dette er nesten uforståelig og ikke særlig smart. En BIM-modell eller «digital tvilling» vil føre til sterkt reduserte kostnader til drift og vedlikehold.

Det er også andre flaskehalser, ifølge Jensen. Ofte skjer det dobbeltarbeid når byggeprosjektet går fra prosjektering til bygging.

– Alt for ofte ender vi nesten opp igjen med en tradisjonell byggeprosess, hvor det ikke blir gjort bruk av informasjonen som allerede eksisterer. Overgangen til byggefasen kan med fordel bli langt smartere, selv om det er mange entreprenører som ligger langt fremme når det gjelder å aktivt hente ut informasjon i BIM-modeller.

– I tillegg har vi entreprisemodeller som ikke ivaretar metodikken. Mange av disse modellene ble laget på femtitallet, den >>

80

– BIM

gang alt var analogt. De er ikke tilpasset en digital verden. Det finnes fortsatt tegninger på papir, for å si det slik.

Hos NTI venter de en rivende utvikling i byggenæringen innen samarbeid i virtuelle løsninger, i VR og i AR – mixed reality.

– En 3D-modell på skjermen er jo fortsatt «flat», men går du inn i rommet du har skapt, får du en langt dypere forståelse av konstruksjonen. Det gir også større muligheter til å la brukerne komme med innspill om hvordan de kan operere optimalt i driftsfasen, inkludert rengjøring og vask av fasader – for eksempel.

Reduserer feil underveis – Antall rapporterte feil på byggeplassen går betydelig ned i prosjekter hvor BIM blir benyttet, sammen med Virtual Design and Construction-metodikk (VDC). Helt konkret flytter vi mye ned i prosjekteringsfasen – altså tidligere i den totale byggeprosessen. Entreprenøren kan dermed bygge billigere, gitt færre feil underveis.

– Et normalt eksempel uten BIM er installering av ventilasjon. Før ville det være vanlig at tegningen ble lagt bort, og så begynte de å trekke rør. Det kunne ofte være store kanaler det ikke egentlig var plass til. Dermed oppsto behov for hull i betong og vegger. Det var ikke tatt hensyn til disse kanalene, og dermed var det

N o 4 2019

heller ikke mulig å få dem på plass uten «ad-hoc»-løsninger på byggeplassen.

I dag kan nesten hele ventilasjonssystemet i prinsippet prefabrikeres. Dette reduserer kostnadene i tid og penger betydelig, men også avfall. Materialforbruk og avfall går ned, mens kvaliteten går opp.

Billigere rehabilitering Den samme metodikken kan med fordel brukes like effektivt i forbindelse med rehabliliteringsprosjekter, mener Jensen.

I veldig mange slike prosjekter bestiller byggeier eller entreprenør et laserscann av bygget. Scanningen går ned på millimeternøyaktighet.

– Resultatet blir det vi kaller en «slim BIM». Du bygger en virtuell modell som er basert på bygget som allerede står der.

Det danner så grunnlaget for en «tykkere» BIM, den virtuelle modellen av det ferdige bygget.

Jensen er er helt sikker på at gjenbruk og sirkulære bygg vil bli langt mer vanlig.

– De fleste av byggene vi skaper i fremtiden, er sånn sett allerede bygget.

Denne utviklingen er helt nødvendig.

I et miljøperspektiv har vi ikke noe annet valg enn å bruker langt mer av det vi allerede har. 40 prosent av alt avfall i Norge i dag kommer fra byggeplasser.

Det utgjør faktisk vekten av alle småhus vi bygger per år! /

– En 3D-modell på skjermen er jo fortsatt «flat», men går du inn i rommet du har skapt, får du en langt dypere forståelse av konstruksjonen.

Halvor Jensen

N o 4 2019

BIM –

81

82

– DIGITALISERING

N o 4 2019

TEKST JØRN WAD FOTO ISTOCKPHOTO

Byggebransjen er digitalt fragmentert – Det kommer til å skje veldig mye spennende innenfor byggebransjen fremover. Men foreløpig er bransjen digitalt fragmentert, og det er mange som lurer på hvordan de skal komme videre.

Nathalie Labonnote er seniorforsker hos SINTEF, og hennes spesialområder er arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner. Hun er opptatt av at digitalisering bør tas mer i bruk av flere, men innser likevel at mange synes det er vanskelig å møte de digitale utfordringene som nå står i kø.

Bruk av data – Hva er det som gjør at selskaper og mennesker i byggebransjen er såpass tilbakeholdne med å digitalisere?

– De aller fleste innenfor bransjen bruker jo forskjellige digitale hjelpemidler og systemer i dag. Det er ikke det som er problemet. Men bransjen er veldig fragmentert. Det betyr at man blir sittende litt hver på sin tue med alle sine date, når mye kunne vært vunnet både for bransjen og for den enkelte bedrift dersom man hadde vært mer i stand til å dele de tilgjengelige dataene.

– Betyr det at du mener at mange i byggebransjen kunne hatt mye å tjene på et digitalt samarbeide?

– Ja, og jeg tror at det kommer ganske snart. Det er bare snakk om bedre tilpasninger. Data finnes nemlig i dag mange steder, men det er bare ikke tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Dersom man kunne få på plass et digitalt samarbeide, slik at bransjen kunne fått en økt tilgang til hverandres data og dermed gjort bruk av dem på en mye bedre måte enn i dag, ville alle tjent på det.

Effektivisering – Hvordan ville man tjent på det tror du?

– Det er liten tvil om at en økt bruk av digitale hjelpemidler ville ha effektivisert bransjen betydelig. Når man får på plass

større og bedre dataløsninger, bedres effektiviteten også. Men det er altså et faktum at mange er tvilende, og til og med skeptiske til en slik tanke, sier Labonnote.

– Men hvis alle hadde kunnet tjene på mer digitalisering, virker det rart at det skjer i så liten grad?

– Det jeg har sett, er at mange faktisk er redde for å sette i gang. Man innser kanskje at dette er veien å gå, men de vet ikke hva de skal gjøre, eller for den saks skyld hvordan de skal gjøre det. Verden er ikke slik at man er klar til å skifte forretningsmodell i morgen. Derfor tror jeg folk kommer til å prøve seg litt fram, forsøke noen nye måter å gjøre ting på, og kanskje noen nye produkter. Dersom det går bra, er grunnlaget lagt for mer radikale grep, slik som å endre forretningsmodell.

– Hva kan en slik endring gå ut på?

– Dette vil jo være forskjellig fra bedrift til bedrift, men det kan for eksempel være at man går fra å levere produkter til å gå over til tjenesteproduksjon, forklarer hun.

Plattformbaserteforretningsmodeller er også et spennende skifte fra tradisjonelle kanaler: Amazon, Airbnb og Facebook har forstått det lenge siden. Det blir spennende å se når byggebransjen kommer til å bryte med de tradisjonelle virksomhetene, påpeker hun.

Må komme – Men så lenge «alle» sitter på gjerdet, skjer det jo ingen ting heller?

– Nei, det er riktig. Svært mange er som sagt veldig skeptiske, og vet ikke helt hvordan de skal gripe saken an. Likevel tror jeg stadig fler innser at noe må skje, og det er nok flere som begynner å føle at toget er i ferd med å gå. Men så var det dette med hva de skal gripe fatt i da. >>

N o 4 2019

DIGITALISERING –

83

84

– DIGITALISERING

N o 4 2019

Foto: SINTEF

– Tror du ikke det virker ganske radikalt for mange å skulle skifte forretningsmodell? Er det virkelig nødvendig?

– For å ta det siste først: Ja, jeg tror det vil være nødvendig for en del om de skal ha noe håp om å være like aktuelle i bransjen om noen år som de er i dag. Men jeg tror det er riktig at mange opplever det som veldig radikale endringer, og det er helt sikkert mange som ikke har tenkt tanken helt ut heller. Å endre forretningsmodell er ikke noe man gjør over natten, det vet jo de fleste. Samtidig er mitt råd til dem som lurer, at de kommer i gang med å forsøke seg litt fram. For utviklingen går svært raskt om dagen, og det vil ikke være lenge før man vil få føle konkurransen fra dem som allerede har grepet sjansen, og utnytter digitale løsninger til fulle.

Byggebransjen har ennå tid, og de har ressurser til å kunne lykkes. Til og med data i massevis. Det som gjenstår, er å gripe de mulighetene som nå byr seg for å legge grunnlaget for en positiv fremtid, understreker Labonnote. /

– Det er liten tvil om at en økt bruk av digitale hjelpemidler ville ha effektivisert bransjen betydelig.

Nathalie Labonnote

ANNONSØRINNHOLD

Alle snakker om digitalisering – men hva betyr det i praksis?

Vi kan sammenligne det, litt enkelt, med innføringen av V-stil i hopp. Det var mye motstand i starten, men relativt fort forstod de som ville vinne at de måtte justere stilen, sier Eivind Lundberg i NTI. (Foto: NTI as digitalisering)

Annonsørinnhold fra NTI

Den teknologiske utviklingen går i så raskt tempo at stadig nye områder digitaliseres. Dette medfører at bedriftene bør revurdere sine arbeidsprosesser og i visse tilfeller evaluere sin forretningsmodell.

– Utfordringen er ikke at «alle» snakker om digitalisering, men utfordringen er at alt for mange av oss nikker bekreftende til informasjonsflommen uten helt å forstå hvordan dette kan brukes som et konkurransefortrinn, mener Eivind Lundberg, direktør for salg og konsulent i NTI AS, en av Nord-Europas ledende leverandører av helhetsløsninger innenfor digital informasjonshåndtering for selskap innen bygg, design og industri.

– NTI mener først og fremst det er viktig å avmystifisere digitalisering, og gjøre den mer håndterlig.

Verden digitaliseres fordi den teknologiske utviklingen nærmest eksploderer. I en tid med endringer og forbedringer er det

smart å sitte i førersetet og ha et godt utsyn fremover.

– De aller fleste bedrifter bruker digitale verktøy i en eller annen form i dag, og er slik sett allerede delvis digitalisert. Derfor er det viktig å forstå at digitalisering ikke er selve målet, men middelet for å nå målet, understreker Lundberg.

Selskapet prøver å få kundene til å forstå at de ikke trenger en «total makeover», men at det er smart å justere og forbedre.

– Vi kan sammenligne det, litt enkelt, med innføringen av V-stil i hopp. Det var mye motstand i starten, men relativt fort forstod de som ville vinne at de måtte justere stilen. Det var ikke en total forvandling, men en viktig justering.

– Digitalisering er ikke noe nytt, det som er nytt nå er at den teknologiske utviklingen går så fort at stadig nye områder lar seg digitalisere, og når noe blir digitalisert så skjer utviklingen eksponentielt. Derfor bør bedrifter revurdere sine arbeidsprosesser og i visse tilfeller evaluere sin forretningsmodell.

NTI-metoden

NTI-metoden fokuserer på arbeidsprosesser.

– NTI ønsker å ta kundene med på en reise. Litt enkelt så kan vi skissere det på følgende måte: Vi begynner med å kartleg-

ge dagens situasjon, deretter gjennomgår vi kundens hovedmål før vi sammen etablerer ønskede arbeidsprosesser som underbygger målsettingen, sier Lundberg.

En slik gjennomgang vil medføre endring.

– Den vil tydeliggjøre at mennesker og teknologi må fungere sammen i harmoni.

Derfor er involvering av de ansatte en av de viktigste ingrediensene i NTI-metoden.

En visjonsjobb

– NTI ønsker å skape en forståelse av hva digitalisering faktisk betyr for deg som bedrift, og hvor viktig det er for deg å sitte i førersetet, sier Lundberg.

Dette er spesielt viktig for bedrifter med historikk.

– De kan fort bli angrepet av nye konstellasjoner som ikke har samme behov for å bruke energi på endring.

- Hva er de største utfordringene til bedriftene dere hjelper?

– Vi mennesker tenker lineært, men når noe blir digitalisert så skjer utviklingen eksponentielt. Dette er på mange måter utenfor vår fatteevne, og derfor så sliter nok mange med å forstå «sense of urgency», forklarer Lundberg.

- Hvem passer NTI-metoden for?

– Den passer for alle bransjer, men spesielt for de som ikke har dedikerte ressurser til å håndtere disse spørsmålene selv.

86

– BÆREKRAFT

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO NORDIC GROUP HOLDING

Slik blir Norges første sirkulære bydel Cicignon Park i Fredrikstad blir en bydel med bygninger dekket av gress og matplanter til urbant landbruk. Der så mye som 90 prosent av alt vann, kloakk og avfall fra husholdningene skal resirkuleres: Til gjødsel og energi.

N o 4 2019

N o 4 2019

BÆREKRAFT –

87

– Fremtidige beboere i Cicignon Park vil kunne leve i en fremtidsrettet miljøvennlig bydel, der de kan dyrke egne grønnsaker.

Cao Kan

88

I 2014 kjøpte eiendomsinvestor, Cao Kan i Nordic Group Holding AS, opp bygningsmassen til gamle Fredrikstad sykehus for 130 millioner kroner av Sykehuset Østfold HF. Utbyggingen av området skal skje i tett samarbeid mellom NG Development, NIELSTORP+Arkitekter, men også fagmiljøet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Første byggetrinn på de to høyblokkene ble påbegynt i april i år.

Blokkene skal romme henholdsvis 62 og 81 leiligheter per blokk. I første halvdel av 2020 vil 14 av de 62 første leilighetene være innflytningsklare. Noe av det vi tenker er virkelig spesielt med dette prosjektet er at det skapes en sirkulær bydel i Norge, og at entreprenør, eiendomsutviklere og arkitekter arbeider i tett samarbeid med et universitet som sitter på kompetansen om hvordan matavfall, vann og kloakk skal gjenvinnes. Dessuten skal vi ikke rive de to høyblokkene fra 1955 og 1974, men utbedre dem blant annet med nye balkonger, nye trapper og heissjakter - og gjøre vinduene større.

Dette har med en bærekraftig tankegang om å bruke de betong-ressursene som er tilstede, siden betongproduksjon er energikrevende og slipper ut mye CO2, sier Øyvind Neslein, sivilarkitekt (MNAL) og partner ved arkitektkontoret NIELSTORP +Arkitekter.

Vant arkitektkonkurranse – ved å visualisere bærekraft i praksis Neslein forteller at NIELSTORP+Arkitekter vant arkitektkonkurransen til Nordic Group Holding AS om å utvikle en ny bydel for Cicignon-området. Snøhetta og HRTB var også med i konkurransen.

– Bærekrafts-fokuset i våre plantegninger over en bærekraftig bydel på rundt 77.000 kvadratmeter, var noe av årsaken til at vi vant konkurransen. Det var en tidkrevende prosess for tidligere eier å få tak i kjøpere av bygningsmassen, men Cao Kan så potensialet. Egentlig var det litt tilfeldig at vi kom i kontakt med NMBU. Professor Petter Jenssen ved fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning la merke til vårt bydelsforslag, og tok så kontakt for å snakke om sirkulære løsninger for en slik bydel, sier Øyvind Neslein. Øyvind Neslein sier det er faglig givende å jobbe med et prosjekt som tar i bruk sirkulære løsninger i en hel bydel – og er del av hver eneste av de rundt 1000 boligene som er planlagt i Cicignon Park.

– BÆREKRAFT

N o 4 2019

– Det er fantastisk å kunne bruke NMBUs forskning til noe helt konkret. Jeg tror det i fremtiden blir mer regelen enn unntaket at byggenæringen jobber i samarbeid med universiteter og forskere, sier han.

Skal bruke energien i kloakk og organisk avfall: Regnvann skal gjenbrukes Bydelen skal realiseres blant annet ved hjelp av EU-midler fra forskningsprosjektet SiEUGreen. Dette er EUs eget forskningsprosjekt på bærekraft, urbant landbruk og smarte byer. Prosjektet vil bli et tverrfaglig samarbeid mellom arkitektkontoret, utbygger Nordic Group Holding AS ved Kan Cao og forskerne ved NMBU. – Systemene som NMBU har utviklet vil kunne gjøre gråvann om til vann av basseng-kvalitet og svartvann om til energi og gjødsel for urbant landbruk.

Det skal bygges grønne tak som kan holde tilbake regnvann, slik at vannet slippes kontrollert ut og skaper en effektiv overvannshåndtering. For å utnytte overskuddsvann, brukes regnvann som ender opp på bakkenivå i vannspeilet rundt boligene og parkene forklarer Øyvind Neslein.

Han forteller at hver enkelt husholdning vil kunne være med på å bidra til en mer bærekraftig livsstil.

– I praksis fungerer det slik at svartvann (kloakk) fra vakuumtoalettene og organisk husholdningsavfall fra kverner på kjøkkenene går til en biogassreaktor på tomten. Biogassen fra reaktoren skal brukes til oppvarming av drivhuset på tomten, og her skal det dyrkes planter for matproduksjon, sier han.

Biogassreaktoren produserer også gjødsel som enten selges eller brukes i drivhuset og i beboernes vinterhager, blomsterkasser og parsellhager i parken.

– Såkalt gråvann fra dusj og kjøkken skal renses i bio- og våtmarksfiltre i bakken. Dette vannet får «badevannskvalitet», og slippes så ut i vannspeilet i parken mellom blokkene. Vannspeilet vil i tillegg fungere som fordrøynings- og infiltrasjonsanlegg i perioder med ekstremregn. Målet er minimalt utslipp til det kommunale overvannsanlegget, sier Øyvind Neslein.

Det gjøres nå prøveboringer i grunnen under Cicignon Park, med tanke på å etablere energilager i grunnvannsreservoaret på sikt. I første omgang skal mye av energien til boligene hentes fra Fredrikstad kommunes fjernvarmeanlegg.

– Overskuddsenergi fra biogassreaktoren kan også lagres i bakken i grunnvannsreservoaret, sier han. Lagret energi kan tas opp og benyttes til oppvarming av boliger, sier Neslein.

Hvorfor satse stort på en sirkulær bydel?

Eiendomsutvikler Cao Kan sier til Fremtidens Byggenæring at han tidlig så for seg hvordan Cicignon Park kunne bli et foregangsprosjekt: Både med sin miljøprofil, arkitektur og høy trivsel for beboerne.

– Fremtidige beboere i Cicignon Park vil kunne leve i en fremtidsrettet miljø-

N o 4 2019

vennlig bydel, der de kan dyrke egne grønnsaker. Arkitekturen er utformet spesielt for å bringe lyset godt inn på området.

På tomten skal det komme vannspeil og grønne elementer som integreres på bakkenivå, på fasader og på takene, sier han.

Eiendomsutvikleren sier det er implementeringen og konkretiseringen av bærekraftig forskning på sirkulær-økonomi i et byggeprosjekt, som gjør Cicignon Park spesiell.

– Vi synes det er positivt å kunne være med å skape en bydel for fremtidens behov, sier Cao Kan. /

BÆREKRAFT –

89

ANNONSE FRA SCHINDLER

HEISTUR MED KUNSTIG INTELLIGENS Internet of Things og kunstig intelligens gjør det mulig for Schindler å overvåke heiser og rulletrapper over hele verden på en helt ny måte.

Heis- og rulletrapprodusenten Schindler er godt i gang med å implementere fremtidens løsninger i sine systemer. Det handler om datamaskiner som snakker sammen og kunstig intelligens som blir sterkere og smartere jo mer erfaring den får.

– Hensikten er at heisen selv skal kunne varsle på et tidlig tidspunkt om at nå er det på tide med service eller utbedringer, sier Breivik.

Byggeieren har tilgang på sanntidsinformasjon om heisene via Ahead ActionBoard.

CUBE Schindler Ahead er fellesbetegnelsen på Schindlers digitale produkter. Allerede er rundt 1200 anlegg koblet til «Ahead RemoteMonitoring» i Norge, og det er bare starten. Sentralt i dette systemet står «Ahead Core».

– Den består av kommunikasjonsenheten CUBE som vi i dag leverer sammen med alle nye heiser, forteller Arnfinn Breivik som er leder for service og rep. i Schindler A/S. Kommunikasjonsenheten er det første trinnet i Schindlers maskinintelligens.

– CUBE’en er forutsetningen for alle de andre digitale produktene vi har. Selve heisstyringen kommuniserer direkte til denne kommunikasjonsenheten, som sender informasjon via 4G til Predix-programmet, forteller han.

Schindler Ahead-produkter CUBE’en som også fungerer som kommunikasjonsenhet for alarm, kan ettermonteres på en del eksisterende Schindler-heiser.

I tillegg er det mulig å montere sensorer på både gamle og nye heiser, uavhengig av fabrikat, som vil gi den samme type informasjonen til CUBE’en som heisstyringen i de nye heisene.

Predix, som er den kunstige intelligensen, bearbeider og lagrer dataene den får. Basert på erfaringene den opparbeider seg, lager databasen en diagnose. Denne sendes direkte til en servicemontør, som får beskjed om servicebehovet direkte på mobilen.

I første omgang er det Ahead Core og digitalisering av eksisterende alarmer som står i fokus. Men Schindler har også en rekke andre produkter som etter hvert vil dukke opp i Norge. Et av dem er Ahead BlackBoard; en interaktiv skjerm som kan monteres på veggen i inngangen til borettslag, med info fra styret. Et annet produkt som Breivik har stor tro på, er Ahead DoorShow som viser reklame utvendig på heisdørene via en laserprojektor. Tilsvarende kan gjøres på rulletrapper.

– Det er allerede montert på en god del hoteller og senter i Europa, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger. Jeg tror det vil slå an både på kjøpesentre og hoteller her også, sier han.

FAKTA Schindlerkonsernet er verdens største leverandør av rulletrapper og nest størst på heiser.

Konsernet sysselsetter over 60000 mennesker.

N o 4 2019

MASSIVTRE –

91

TEKST JØRN WAD FOTO PER SKOGSTAD

Vi ligger en halv generasjon bak svenskene

Daglig leder Aasmund Bunkholt i TreFokus er svært glad for Splitkons inntreden på massivtremarkedet, men understreker samtidig overfor Fremtidens Byggenæring at det er på høy tid.

Svenskene har jobbet med dette lenge, og Bunkholt går så langt som til å si at de faktisk ligger en halv generasjon før oss her hjemme.

Glimrende – Tre er jo et glimrende byggemateriale, og i og med at det jo tar opp CO2 fra sine omgivelser under vekstperioden, betyr det et svært gunstig klimagassregnskap for dem som velger å satse på massivtre.

Faktisk kan man snakke om en halvering av klimaavtrykket om man sammenligner med andre byggematerialer som stål og betong, I og med at vi nå i økende grad har fått et fokus på klimagass utslipp, alt som sies om det grønne skiftet og så videre, betyr jo en spennende fremtid for alle som arbeider med tre.

– Handler dette bare om byggematerialet, eller har tre også gode egenskaper på energisektoren?

– Energi har jo lenge vært i vinden når man ser på klimagassavtrykk, og også der ligger svenskene foran oss, fordi de lenge har satset tungt på bioenergi. Når det gjelder byggematerialer, så var det tyskere og østerrikere som var tidlig ute, og som bragte dette til Norge. De første forsøkene med massivtre kom allerede i 1990, men det tok aldri helt av. Nå kommer imidlertid miljøfokuset som har skyllet over byggebransjen til å endre på dette, tror Bunkholt. >>

Aasmund Bunkholt

– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre. Fram til Splitkon lanserte sin satsing for ikke mange månedene siden, hadde vi ingen norske leverandører av betydning.

92

Foto: iStockphoto

– MASSIVTRE

N o 4 2019

N o 4 2019

MASSIVTRE –

93

Økt ordretilgang – Hvorfor tror du at det ikke har slått an før nå?

– Det er litt vanskelig å si, men sikkert er det i alle fall at vi ser en skarp endring i markedet om dagen. Ordretilgangen har økt betydelig, og vi ser stadig nye prosjekter som vil bli stående som signalbygg i årene som kommer. De prosjektene som allerede er gjennomført, får mer og mer besøk, og vi har stadig forespørsler her hos oss som peker i retning av en sterkere satsing på massivtre – og tre generelt. Når flere får se hvilket utrolig bra byggemateriale massivtre faktisk kan være, og hva som kan skapes med det, er jeg sikker på at dette vil slå ut i økt etterspørsel.

– Hva er fordelene med massivtre fremfor tradisjonell bygging med trematerialer?

– Massivtre er et bra supplement til andre typer trebaserte konsepter. Det gir en del muligheter knyttet til store prosjekter og bidrar til å utvide markedet for trebyggeri. Massivtre gir muligheter knyttet til høye bygg – gjerne i samvirke med andre industrialiserte trebaserte konsepter.

– Hva sikter du til da?

– Det handler om muligheten for industriproduksjon. For det første har man jo helt andre forutsetninger for å kunne produsere nøyaktig og kontrollert når man befinner seg i et industrilokale. Det vil være bedre for arbeidsmiljøet, og man vil

også kunne produsere byggematerialer som er helt og fullstendig tilpasset det prosjektet som er under oppføring.

Så her er det veldig mye å hente fremfor å gjøre hele jobben ute på en byggeplass, slår han fast.

– Det er altså ikke bare bedre for miljøet, men også for dem som skal jobbe med dette?

– Ja, det stemmer. Og dessuten er dette en produksjonsform som skaper grunnlag for god økonomi. Det skyldes nemlig at mens man tidligere ville ha trengt så mye som fire måneder for å produsere et bygg av en viss størrelse, kan man gjøre dette inne på en fabrikk i løpet av 4 uker og korte ned tiden på byggeplass. I tillegg krever en slik produksjonsform langt lavere bemanning, noe som ytterligere styrker massivtre som byggemateriale.

Lyse utsikter – Samlet sett betyr dette kanskje at man vil se lysere på massivtreleveranser fra norske produsenter i fremtiden?

– Ja, for selv om vi kanskje har kommet litt sent i gang på dette feltet, og svenskene som sagt ligger en god del foran oss, tror jeg det er mye å hente i det norske markedet. Dette henger sammen med både økt miljøfokus og økt tilgjengelighet.

Så når markedet bare får vurdert dette en stund til, tror jeg etterspørselen kommer til å skyte enda mer i været, sier han med overbevisning. /

– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre.

Aasmund Bunkholt

94

– UTSLIPPSFRI

N o 4 2019

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO F-TECH

Utvikler metode for utslippsfri byggtørking Regjeringen vil forby bruk av mineralolje til byggtørk og byggvarme på norske byggeplasser fra 2022. Forbudet er et viktig skritt på veien til helt utslippsfrie byggeplasser og flere selskaper jobber nå med alternative og mer effektive metoder for byggtørking.

– Tradisjonell byggtørking forgår ved at det blir tilført varme inn i bygget.

Energikilden er ofte fossile drivstoff som diesel eller propan. Avhengig av størrelsen på bygget er det store kostnader ved denne typen energikilde. Med vår alternative tørketeknikk kan man redusere kostnadene til en tredjedel av kostnaden med diesel eller gass, sier André Olsen, fagingeniør i F-Tech.

I et tett bygg er avfukting av luften den mest effektive måten å bli kvitt fukten på.

Da tørker materialene hurtig og kondens forsvinner. For å redusere tørketiden brukes byggvifter til bedre omluft og tørking. Byggviften tilfører ingen varme, kun sirkulasjon av tørrluft.

Mange gode alternativer Selv om det finnes mange alternativer, mener han det fortsatt er barrierer på veien mot utslippsfri byggtørking.

– Det finnes allerede mange utslippsfrie produkter på markedet som er minst like gode som fossile løsninger. Allikevel sitter mange igjen med gamle løsninger fordi det er enkelt og «trygt». Man vet hvordan det virker og hvilket resultat man har hatt tidligere. Dette handler om å tørre å tenke nytt, sier han.

Han forteller at selskapet løsning fjerner fuktigheten fra luften og tørker bygningsmaterialene.

– For den beste løsningen plasseres avfukteren på taket av bygget. Avtrekkskanalene brukes til å blåse tørr luft rundt i bygget og på denne måten har vi et perfekt distribusjonsnett for tørr luft, sier Olsen.

– På toppen av trappesjakten er det en røykluke og denne bruker vi til å suge

André Olsen

våtluft fra bygningen tilbake til avfukter.

Avkastkanalene til ventilasjonen i bygget brukes til å suge fuktig luft tilbake til avfukteren. Da får vi en «loop» av tørr luft rundt i bygget. Som en bonus bidrar løsningen til både rene og tørre bygg siden luften som går gjennom «loopen» blir filtrert gjennom filtrert til avfukteren, sier han.

Utvikles videre Selskapet er involvert i forskjellige prosjekter med ulikt omfang og jobber hele tiden med produktutvikling.

– Vi jobber allerede med neste versjon hvor vi kan styre og overvåke avfukterne via en nettbasert plattform. Vi jobber også med løsninger for kanalbatteri for vannbåren varme. Da kan vi få en utslippsfri løsning med varme, avslutter Olsen. /

N o 4 2019

UTSLIPPSFRI –

95

– Som en bonus bidrar løsningen til både rene og tørre bygg siden luften som går gjennom «loopen» blir filtrert gjennom filtrert til avfukteren.

Aasmund Bunkholt

N o 4 2019

BIM –

TEKST JØRN WAD FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Praktisk digitalisering må ikke være komplisert – Det behøver ikke være veldig komplisert å bli mer digital enn du er i dag.

Faktisk kan du gjøre akkurat det samme som før, bare at du gjør det i en datamaskin. Alt du trenger, er en programvaresom har tatt høyde for at du kanskje ikke er programmerer.

97

98

Pål-Aksel Sletteng, senior løsningsrådgiver hos NTI AS er skikkelig entusiastisk når han snakker med Fremtidens Byggenæring om Bluebeam Revu, som er programvaren han sikter til.

Dette er den enkleste måten å komme i gang med praktisk digitalisering innenfor byggebransjen på, og du trenger overhode ikke spesialkompetanse for å få det til, understreker han.

Enkelt – Det er vel likevel kostnader forbundet med en slik løsning?

– Ja, men det er forbausende rimelig.

Faktisk kommer du i gang for 3-4 tusenlapper, og trenger mindre enn en tusenlapp i året for å ha tilgang til dette fantastiske verktøyet. Her kan du altså gjøre alt du gjør i dag, bare at du gjør det digitalt. Ikke så merkelig kanskje, at det allerede er ganske utbredt i byggebransjen, og også innenfor industrien.

Det vil nok komme i andre sektorer også.

– Hvordan kan man designe med dette verktøyet?

– Det er ikke et designverktøy, det er et arbeidsverktøy for dem som skal bruke 2D og 3D PDF-er og planlegge og drifte arbeidet på en byggeplass for eksempel.

– Kan du gi et konkret eksempel på hvordan verktøyet fungerer i praksis?

– Ja, la oss ta noe så enkelt som å bestemme hvor mange kraner du vil trenge på byggeplassen. Med dette verktøyet kan du enkelt putte inn en virtuell kran, og teste ut konkret hvor langt den vil rekke.

Så kan du putte på flere kraner, slik at du er helt dekket på den konkrete byggeplassen, og du slipper å måle og styre for å avgjøre det. Det samme kan du gjøre med brakkerigger, containere og hva du nå ellers har behov for på den konkrete plassen.

Skylagring – Men ikke bare det, fortsetter Sletteng med ubøyelig entusiasme. Du har tilgang til Bluebeam Revu skylagring, og her kan du lagre uendelige mengder data: bilder, tekster, tegninger, hva du enn måtte ønske.

Og det blir stadig bedre, bedyrer han.

Du kan nemlig la kolleger eller samarbeidspartnere bruke gratisversjonen av Bluebeam Revu og gjøre endringer i de tegningene eller illustrasjonene du har lagret der. Dermed får du en sømløs og utrolig spennende løsning som har hjulpet veldig mange i gang med digitalisering, slår han fast.

Bluebeam Revu byr på verktøy for PDF-oppretting, redigering og markering samt samarbeidsteknologi for arbeidsflyt,

– BIM

og det fremholdes at effektiviteten vil bli mye større på grunn av hyppig bruk av markeringsdata under hele prosjektets livssyklus.

– Hvilke bransjer passer dette produktet for?

– Jeg vil si nesten alle bransjer. Men om vi ser på byggebransjen, vil for eksempel en entreprenør som jobber mye med 2D-underlag kunne bruke Revu i forbindelse med beregning av mengder og materialbruk. Derfor brukes programvaren mye innenfor anbudsberegning, kalkyler, riggeplanlegging og til å gjøre markeringer i forbindelse med gjennomgang av design. Men i tillegg fungerer programmet også veldig godt som kontorstøtteverktøy for alle som oppretter og håndterer PDF-er, forklarer han.

Brukervennlig – Hva er det som gjør dette programmet så enkelt å bruke?

– Tja, hva skal jeg si? Brukergrensesnittet kanskje, altså måten dette viser seg på skjermen din. Det er veldig enkelt å sette seg inn i, fordi det fungerer intuitivt.

Du kommer kjapt i gang med å konvertere alle typer Microsoft Office-filer og CADtegninger til 2D eller 3D PDF-dokumenter.

Samarbeide, markering og organisering er gjort så enkelt at det er en fryd, og rundt 700 nye lisenser solgt hvert år, sier vel sitt om hvordan det har slått an i markedet.

Her kan man snakke om virkelig store skritt inn i digitaliseringen uten all verdens form for forkunnskaper, slår han fast.

– Betyr dette at i grunnen alle som arbeider med et byggeprosjekt vil kunne ha nytte av dette?

– Ja, dette er virkelig en løsning til alle dem – og det er mange – som foreløpig ikke er blitt fullt ut digitale, men som fortsatt sitter og pusler med tegninger og løse blader på pulten. Ved å ta i bruk Bluebeam Revu er man plutselig mer digital, og kan arbeide på denne måten fra dag en. Det er klart at det er litt å sette seg inn i når det gjelder bruken, slik det alltid er i forbindelse med dataløsninger av forskjellige slag, men her snakker vi om et system som er så enkelt at man vil lure på hvorfor det ikke er blitt tatt i bruk før.

– Så enkelt at selv sjefene vil forstå det?

– Hehe, ja, det kan du godt si. Men samtidig er det så utrolig mange muligheter, med programvaren at dersom du lærer deg å utnytte de mulighetene som finnes, vil du bli skikkelig forbauset over hvor mye du kan få ut av det i form av effektivitet, bedre oversikt og ikke minst en enklere arbeidshverdag, understreker Sletteng. /

N o 4 2019

N o 4 2019

BIM –

99

– Dersom du lærer deg å utnytte de mulighetene som finnes, vil du bli skikkelig forbauset over hvor mye du kan få ut av det i form av effektivitet, bedre oversikt og ikke minst en enklere arbeidshverdag.

Pål-Aksel Sletteng

Tro mot orginalen

iversitet i Ås,

apelige un og biovitensk Norges miljø-

Akershus.

VI GJENSKAPER ANTIKVARISKE VINDUER OG DØRER Skaara Spesialvinduer lager dører og vinduer til bevaringsverdige fasader og er spesialist på vernede og fredede bygninger.

Vinduer er husets husets øyne og er kanskje det viktigste elementet for fasadens uttrykk.

Våre produkter er utviklet for å vare i generasjoner. Vi bruker 100 % malmet kjerneved av furu.

Skaara Spesialvinduer stiller høye krav til alle materialer og overflatebehandlinger.

Med gode råvarer og godt håndverk får man gode produkter.

Ta kontakt for å vite mer!

Telefon: +47 952 45 179 • post@spesialvinduer.no • www.spesialvinduer.no

N o 4 2019

REHABILITERING –

101

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Rehabilitering: Der tid fort blir mye penger Ting må være på stell - lenge før bygging. Det er det aller viktigste når eksisterende bygg skal gjøres om. Multiconsult tar deg gjennom noen kjente fallgruver.

– Det er viktig at kunden forstår hvor viktig tidligfase er. Det er der vi reduserer usikkerhet, og sørger for at vi får et bygg som svarer til de kvaliteter og den materialbruk som er ventet. Det er svært uheldig når rådgiver først involveres et stykke ut i prosjektet, etter at entreprenør er i gang, eller at tidligfase nedprioriteres, forteller seksjonsleder for tilstand og bygningsvern hos prosjekterings- og rådgivingselskapet Multiconsult, Espen Halvorsen.

Rive, eller bygge om?

Skal rehabiliteringsprosjektet lønne seg, må det være en gjennomarbeidet plan i bunnen.

– Et typisk prosjekt er for oss delt inn i tre: Det er skissefase, forprosjekt og detaljprosjekt med påfølgende byggefase.

Skisseprosjektet er tidligfasen: Da kommer innspill fra arkitekt og enkelte av de rådgivende ingeniørene. Da ser vi også hva kunden ønsker. Det resulterer ofte i en grov kalkyle, og det avgjør om bygget bør rives eller om en er best tjent med å rehabilitere. Vi informerer om konsekvenser av de valgene som blir tatt, og hvilke instanser som må inn hvis valget er å rehabilitere. Etter forprosjekt tas endelig beslutning på hvorvidt prosjektet skal gjennomføres. Da skal alle vesentlige forhold være kartlagt og en kalkyle med beregnet usikkerhet skal foreligge.

– Omsorgsplikten vi har som rådgivere innebærer at vi må synliggjøre overfor kunde alle prosessene en vellykket rehabilitering krever. Forhold rundt byggesak og vernestatus må avklares tidlig i prosjektet. Sentrale premissfag >> Espen Halvorsen

102

– REHABILITERING

N o 4 2019

– Det er viktig at kunden forstår hvor viktig tidligfase er. Det er der vi reduserer usikkerhet, og sørger for at vi får et bygg som svarer til de kvaliteter og den materialbruk som er ventet.

Espen Halvorsen

N o 4 2019

REHABILITERING –

103

hvor de i felleskap ser hva kunden vil ha, og entreprenørens priser og løsninger blir lagt på bordet. Da får vi en omforent løsning, med innspill fra alle sentrale parter i prosjektet. Dette gir gjerne en målpris, med et prosentvis incentiv i bunn angående fordeling av overskudd/ underskudd. Vi ser altså at vi kan klare å bygge dette, med usikkerhet inne, og så fordeler vi fortjenesten etter målprisen.

Fordelen er at alle trekker i samme enden av tauet. Det blir færre konflikter. Alle ønsker å få et best mulig bygg, og både spare tid og få høyest mulig verdi og/eller inntjening.

– En annen usikkerhet er en usikker byggherre, som ikke helt vet hva vedkommende vil ha. Da kommer det stadige endringer og korrigeringer underveis.

Det kan være veldig utfordrende for en prosjekteringsgruppe. Har du en sterk byggherre, som overstyrer prosjekterende, blir det også utfordrende. Det kan også bli kostbart i lengden. I en god prosjektgruppe ser vi kompetente personer i ledelsen på alle sider av bordet – byggherre, prosjekterende og entr

som brannrådgiver og bygningsfysiker bør involveres i de første fasene, slik at forholdene ligger til rette for et gjennomførbart prosjekt. Videre må en miljørådgiver involveres, slik at helse- og miljøfarlig avfall kartlegges. Skal du utføre gravearbeider tilknyttet et nytt fundament, må du ha en tiltaksplan. Blir mye av bærekonstruksjonen revet, må vi se på stabiliteten i bygget og gjøre for eksempel jordskjelvsberegninger. Er det fredningspremisser inne, må kanskje riksantikvaren

inn. Dette krever tid og ressurser. Det kan også gi stopp i byggeprosjektet, og det er derfor viktig at alle disse tingene er på plass før entreprenøren begynner.

Trekk i samme retning – Det har vært en trend med utførelsesentrepriser og enkelte totalentrepriser i rehabiliteringsprosjekter. Det vi har sett i senere tid er den nye formen for samspillsentreprise: Både byggherre, prosjekterende og entreprenør går inn med åpne bøker,

Sett riktige folk på jobben – Jo mer vi vet, jo lavere blir usikkerheten.

Et godt tidligprosjekt sørger for dette.

Underveis i prosjektene har vi også usikkerhetsanalyser, hvor vi gjerne går inn med en ekstern rådgiver og ser på underlaget som ble laget av prosjekterende og entreprenør, i håp om å redusere usikkerheten ytterligere.

– Vi har jobbet med rehabiliteringsprosjekter ganske lenge, og vi kjenner jo byggene og vi vet hvordan de er oppført.

Kanskje vet vi mye om bygningsmaterialene og hvem som var arkitekt. Bruker vi da kompetansen vi har, sammen med erfaringsoverføring fra andre prosjekter, går usikkerheten ned med et økende antall rehabiliteringsprosjekter. Mye kan gjøres smart og effektivt med riktig personell på riktig jobb. Dyktige fagfolk er helt avgjørende. /

Designet for arkitekter, konstruert for montører.

Vi mener fasadekonstruksjoner er viktig for byggets levetid. Nvelope utlektingssytem i fornybar aluminium tilfredstiller Eurocode 9, og forenkler utlekting på nybygg og rehabilitering. Passer til de fleste fasader i metall, tre og høytrykkslaminater. Vi hjelper deg med budsjett kalkyler, prosjektering og leverer komplett system med innfestingsdetaljer til alle underlag og fasadermaterialer.

SFS intec AS Solheimveien 44 NO-1473 Lørenskog + 47 67 92 14 40 no.info@sfsintec.biz www.sfsintec.biz/no

N o 4 2019

BRANNSIKRING –

105

TEKST JØRN WAD FOTO SECURO

Internasjonal suksess med norskutviklede brannsikringsprodukter Brannsikring av ventilerte konstruksjoner har lenge vært en utfordring og med utbredelsen av trehus har behovet økt. Nå har det norske selskapet Securo internasjonal suksess med sine egenutviklede brannsikringsprodukter.

Patentert teknologi Selskapet har i dag både kontor, lager og produksjon i Verdal kommune i NordTrøndelag. Der produseres passive brannsikre lufteventiler til bruk forskjellige steder i ventilerte konstruksjoner.

Teknologien er patentert og oppfinnelsen er den første som muliggjør et momentant og tids-uavbrutt brannklassifisert skille i et ventilert element uten at dette innebærer bevegelige deler, detektorer, kabling eller aktivering.

– Hensikten med produktet er å brannsikre et bygg samtidig som nødvendig ventilasjon ivaretas. Produktene er brannsikre 100 prosent av den klassifiserte tiden i motsetning til andre produkter som slipper gjennom flammer, gnister og varme en kort tid før de lukker for spredning. Denne tiden kan være nok til at brann sprer seg, forteller Røtvoll.

– Etter Grenfell-brannen i London ønsket Fire Protection Association i England å teste de ulike produktene som var tilgjengelig på markedet. Da de testet vår hulromsventil til bruk i ventilerte fasader sammen med etablert produkter på markedet konkluderte de med at våre produkter var mye mer brannsikre. Dette resulterte i en offentlig tilgjengelig rapport som har gitt oss troverdighet i et stort globalt marked, sier Tronn Røtvoll, salgssjef i Securo.

Internasjonalt samarbeid Securo ble grunnlagt i 2006 av Geir Jensen som etter lang tid innen brannprosjektering og brannrådgivning så et udekket behov i markedet. De siste årene har selskapet levert løsninger for passiv brannsikkerhet i ulike typer bygg Norge og utlandet. Nå etablere selskapet kontorer i flere land.

– Passiv brannsikring brukes i alle bygg som har en eller annen form for ventilert konstruksjon og forhindrer spredning av brann mellom brann-celler. Vi leverer ulike løsninger til store næringsbygg, >>

106

– BRANNSIKRING

N o 4 2019

leilighetsbygg og alle store bygg med ventilert konstruksjon. Markedet er stort og vi opplever økende interesse fra utlandet, sier han.

Selskapet er også aktivt deltakende i flere internasjonale fora, deriblant organisasjonene som utvikler nye teststandarder for brannsikringsprodukter i Europa og USA. I USA var selskapet hovedaktøren for utviklingen av en ny teststandard for passive overstrømsventiler som ble lansert i 2017. I tillegg har selskapet vært med på å utvikle nasjonale standarder i flere europeiske land.

Brannsikret verdens høyeste trehus Han forteller at produktet kan installeres i hver etasjedeler og forhindrer at en eventuell brann kan spre seg mellom etasjene eller i fasaden.

– Vi har levert passiv brannsikring på verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, trehuset Treet i Bergen, trehuset Moholt 50-50 i Trondheim, og hundrevis av andre prosjekter rundt om i landet.

Siden det er en pågående konkurranse om å bygge verdens høyest trehus merker vi også økende interesse fra utlandet.

Vi leverer ikke bare til trehus, men alle typer bygg med ventilerte konstruksjoner, sier han.

Tilpasser seg nye markeder Han forteller at de nå jobber aktivt med produktutvikling og tilpasninger til nye markeder.

– Vi har egen avdeling som jobber med produktutvikling, og siden vi stadig får forhandlere i flere nye land jobber vi nå mye med å tilpasse produktene til nye områder og markeder. Alle våre standardprodukter selges direkte eller via forhandlere i de ulike landene. Nå gleder vi oss til å fortsette veksten i utlandet, avslutter han. /

– Hensikten med produktet er å brannsikre et bygg samtidig som nødvendig ventilasjon ivaretas.

Tronn Røtvoll

N o 4 2019

BRANNSIKRING –

107

vakker ◆ varig ◆ verdifull

Design: Kong Arthur Foto: Rakel Berg

Siden 1900 har Jømna Brug vært opptatt av å skape nye dørhistorier og med en stor bredde i stilarter. Fra de klassiske dørene til de mer moderne – også som branndører.

I heltre, kombinasjonsmaterialer eller laminat – designet helt etter ditt ønske.

Kverndalsvegen 40, 2416 Jømna | +47 62 43 59 50 | jomna.no

N o 4 2019

TRE –

109

TEKST JØRN WAD FOTO HUNTON

Hunton satser friskt – med egen forsker Ikke før har Hunton fått hjulene i gang på sin nye fabrikk på Gjøvik og dermed samlet kreftene i Norge, så satses det videre. Nå er det sterkere fokus på forskning og utvikling som står på agendaen, og dermed har de ansatt en forsker på bruk av trefiber som råvare.

– Porøse trefiberplater vil fortsatt utvikles og produseres i den eksisterende fabrikken på Gjøvik, mens all produksjon og videreutvikling av Nativo Trefiberisolasjon vil foregå i fabrikken på Skjerven industripark, sier administrerende direktør Arne Jebsen i Hunton til Fremtidens Byggenæring.

Forsker – Hvorfor synes ledelsen i Hunton det er viktig å ta såpass grep om utviklingen at man ansetter en egen forsker?

– Dersom du kombinerer lang erfaring med forskning og utvikling, så får du en unik kompetanse i sum. Gjennom en årrekke har vi videreutviklet bruken av trefiber i byggematerialer. Dette gjør det mulig for oss å fremstille produkter av tre og trefiber som lagrer karbon til det beste for miljøet.

Nå har vi forsterket vår satsning på FoU ved å ansette en forsker. Dette gjør vi fordi vi ser at trefiber har potensielt mange bruksområder - også utover byggematerialer. Blant annet ser vi en mulighet innenfor produksjon av frukt- og grønt.

For eksempel forsker vi nå på bruk av trefiber som dyrkingsmedium for tomater, jordbær mm. Vi gjennomfører flere tester nå, og er spente på resultatene som vil foreligge i løpet av høsten, forteller Jebsen.

Fremtidsrettet – Hunton er et fremtidsrettet selskap som lager produkter av restkapp fra sagbruket, og på den måten bidrar til at hele tømmerstokken utnyttes. Vi ønsker å bidra til at

Arne Jebsen

en aktiv bruk av skogressursene blir en del av klimaløsningen. Dessuten satser vi på lokal verdiskaping og altså kortreist og bærekraftig produksjon, og da er det uansett naturlig med en sterkere satsing på forskning og utvikling, slår han fast – Vil resultatene man kommer frem til, være kun for Hunton og de konkurransefordelene man eventuelt får som følge av det, eller vil man følge dagens moderne «delingstrend»?

– Ambisjonen vår er å utnytte kunnskapen vi tilegner oss til det beste for dagens og morgendagens kunder. Som partner i klyngesamarbeidet Norwegian Wood Cluster bidrar vi sammen med andre sentrale aktører i Innlandet til å utvikle regionen til å bli et internasjonalt kraftsenter for industriell bygging med tre.

Vår felles målsetningen er at Innlandet skal bli best i verden på bygging med tre, og skal gi et løft for kompetanse,

innovasjon og industrielt trebyggeri.

Kunnskap vi tilegner oss i forhold til dette området er det derfor naturlig å se for seg at flere få ta del i, sier Jebsen i en samtale med Fremtidens Byggenæring.

Forsker Inger Gamme er ansatt som ny FoUsenioringeniør. Hun kommer fra forskningsmiljøet hos SINTEF Manufacturing, og hos Hunton vil hun være en viktig bidragsyter til både eksisterende og fremtidige utviklingsprosjekter. Disse skal søke etter nye løsninger og bruksområder for trefiberbaserte produkter. Selv sier Gamme at miljøprofilen er svært tydelig i Hunton, og at langsiktig tenkning for bærekraftig produksjonsutvikling står i fokus. Å tilfredsstille dagens og morgendagens miljøkrav er både et konkurransefortrinn og en viktig, men også riktig strategi. /

110

– BELYSNING

N o 4 2019

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO SIGNIFY

Lyktestolpen i et nytt lys Med 5G-wifi, sensorer, kamera og plass til kommersielle tjenester, bygger belysningsgiganten Signify ny infrastruktur inn i den gamle, gode lyktestolpen.

Før kunne det være litt skummelt å gå hjem når det var mørkt. Da var det stas med gatelykten, der den en blåfrossen vinternatt tålmodig fulgte deg hjem som en slags vennlig politikonstabel med stor lommelykt. Hos Signify lighting har de pusset opp den gamle politikonstabelen, og samtidig tatt veibelysning inn i et nytt, digitalt århundre.

Den nye gatelykten, BrightSites «smart pole», er skreddersydd for Smart citieskonseptet, og er – foruten en kontrollerbar energieffektiv LED-belysning – ment å fungere som en kommunikasjonssentral for mange ulike tjenester i byen: • Smart pole er en plattform klar for 4G eller 5G og wifi-infrastruktur i området.

• Belysningssystemet kommer med «et bredt utvalg» av IoT-sensorer og kameraer, som sikrer området for innbyggerne og gir myndighetene innsikt i hendelser mens de skjer.

• BrightSites har også plass til digitale slikt og oppslagstavler, som enten kan brukes til informasjon eller leies bort for reklame eller annen markedsføring.

• Selve stolpens eksteriørdesign kan endres og tilpasses byens estetikk, og det er også plass til flere antenner eller andre tekniske installasjoner inne i stolpene.

En «alt-i-ett»-løsning De fleste komponenter i «byens digitale ryggrad» er utilstrekkelige til å møte mange av dagens og morgendagens moderne tilkoblingsbehov, mener de hos Signify. Blant annet kan sensorer måle luftkvalitet, og registrere støy- og ulykkeshendelser.

De nye BrightSites IoT-stolpene oppgraderer gatelys fra å være et traust kommunalt verktøy til et kostnadseffektivt dynamisk datapunkt, trådløs tilkoblingsnøkkel og miljømonitor. Signify kaller den en «alt-i-ett»-løsning, som utover

Musa Unmehopa

belysning og infrastruktur også kan generere inntekter for kommunen, gjennom å fungere som vert for kommersielle tjenester.

– Vi har vesentlig oppgradert våre smarte gatelykter. Dette leverer på løftet om å gi innbyggerne fremtidens smarte by - forvandle det beskjedne gatelyset til en plattform for å levere smarte bytjenester, sier daglig leder for Signifys BrightSitesenhet, Musa Unmehopa.

Litt skummelt er det fortsatt BrightSites gatelykter er allerede installert i enkelte byer, som San Jose i USA og Hospitalet i Spania. Der mener byråd for kultur og innovasjon, David Quirós, at de nye gatelyktene «har gitt oss mulighet til å forvandle offentlige rom ved å integrere teknologien sømløst inn i borgernes hverdag». >>

N o 4 2019

BELYSNING –

111

– Lyktestolpene forvandler det beskjedne gatelyset til en plattform for å levere smarte bytjenester.

Musa Unmehopa

112

– BELYSNING

Spørsmålet blir hvor sømløst fremtidens borgere ønsker å ha denne teknologien integrert i hverdagen. Den gamle politikonstabelen med lommelykt bør helst ikke bli en skummel onkel politi. I byer som Berlin og Toronto er borgerne blitt mer kritiske til informasjonshungrige myndigheter, som setter opp «smarte» trafikklys og andre, potensielle overvåkingstjenester.

Blant «plug-in»-modulene tilgjengelig for BrightSites finner vi: • Kameraer, «som kan observere veiforhold for å forbedre trafikk strømmene, veilede vedlikeholds beslutninger og nødetater ved utrykning».

• Smartmikrofoner, «utstyrt med avansert mønstergjenkjenning», som «kan utløses av støy forbundet med anti sosial atferd som skriking, bilalarmer, bryte glass eller til og med skytevåpen».

Gatelyset dimmer da opp lyset automatisk, tar opp lyd og varsler nødetatene.

I Toronto har aktivister døpt Googles “Smart city”-prosjekt Sidewalk Labs for «overvåkingskapitalisme», og bedt byen omgjøre vedtaket om å ferdigstille det høyt profilerte boligbygge- og infrastrukturprosjektet i bydelen Quayside, melder The Guardian.

Musa Unmehopa forteller at Signify er svært opptatt av personvern, og følger det europeiske GDPR-direktivet, som de mener er det strengeste personvernregelverket i verden akkurat nå.

BrightSites gatelykter er kommersielt tilgjengelig globalt. Denne artikkelen er basert på en tur til Signifys hovedkvarter i Eindhoven, Nederland. Turen ble finansiert av Signify. /

N o 4 2019

Trucker for håndtering av lang-gods fra: Trucker for håndtering av lang-gods fra:

Søker dudu truck formål, kontakt Søker trucktiltiletet spesielt spesielt formål, kontakt oss! oss!

Trucker for håndtering av lang-gods fra:

Søker du truck til et spesielt formål, kontakt oss!

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

C 4000

C 4000

Der plassen er liten, må fleksibiliteten være stor.

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

C 4000 4-veistruck

HX35 diesel sidelaster

HX35 diesel sidelaster

C 4000 C 4000

Materialhåndtering as Olav Ingstadsvei 9, Postboks 106, N-1309 Rud Telefon: (47) 67 18 67 00 E-post: material@online.no • www.materialhandtering.no

Som arkitekt eller prosjekterende kan det være utfordrende å løse problemstillinger med trapper og nivåforskjeller - spesielt der plassen er begrenset.

Løfteplattformen FlexStep fra thyssenkrupp Home Solutions er til daglig en helt alminnelig trapp. Ved å trykke på knappen blir den gjort om til en løfteplattform som komfortabelt og sikkert løfter brukeren til ønsket nivå.

For mer informasjon ring 21 97 97 50, send en mail til ordre.home.no@thyssenkrupp.com eller besøk www.tk-encasa.no

114

– BYPLANLEGGING

N o 4 2019

TEKST JØRN WAD FOTO COWI AS

Sjelden anledning til nytenkning – Det er ikke ofte man kan starte byplanlegging helt fra grunnen av, slik vi har fått anledning til på Sollihøgda-prosjektet. Dette gjør at vi har fått nær sagt unike muligheter til å skape et fremtidsrettet bolig- og mobilitetsprosjekt som vi venter oss veldig mye av.

Prosjektleder Kathrine Strøm i COWI AS er travelt opptatt – med å se inn i fremtiden, om vi skal tro beskrivelsene.

Men til Fremtidens Byggenæring beroliger hun med at fremtidsvyene er ganske så jordnære, selv om de kanskje kan utfordre enkelte mer tradisjonelt tenkende.

Nye tanker – Prosjektet er likevel sett på som noe ganske spesielt?

– Ja, vi har jo benyttet oss av den nær sagt unike muligheten vi etter norsk målestokk har fått her. I blant annet England er jo dette overhode ikke spesielt, for begrepet «Newtowns» er blitt ganske godt kjent i de seinere årene. Her hjemme er imidlertid dette såpass spesielt at vi til og med har fått noen som er kritiske til oss. Men heldigvis er det en del visjonære grunneiere som sammen med solide finansieringskilder står bak dette prosjektet, så det skjer ganske så mye samtidig nå.

Blant annet så søker vi forskningsmidler fra COWI sentralt i størrelsesorden 3 millioner kroner for å se på mulighetene for å bruke servicetunnelene i enkelte jernbanestrekk og eventuelt kollektivfilene for å få på plass autonome kjøretøy. Dette er et veldig spennende prosjekt, og det sies at ideen kom da Elon Musk for en del år tilbake besøkte daværende samferdselsminister Solvik Olsen, og lanserte forslaget.

– Må dette til for å få skikkelig fart på autonome kjøretøy?

– Det er jo det vi skal undersøke, da vet du. Men mye kan tyde på at det er fornuftig å legge opp til egne traseer om man skal være sikker på at autonom kollektivtransport skal bli en suksess i overskuelig fremtid.

Autonomt – Men selvgående kjøretøyer har vært mye fremme i debatten?

– Ja, og det synes vi er spennende.

Men flere foredragsholdere har pekt på at det nok ligger ganske langt frem i tid, så det ville ikke være formålstjenlig å satse alt for mye på det nå. Når det gjelder kollektivtransport derimot, så er situasjonen en ganske annen. Der går det raskere.

Dessuten tror jeg også at det kan komme til å gå ganske raskt når det gjelder det vi kan kalle mikromobilitet, altså el-sykler og lignende. Hvorfor ikke en el-sparkesykkel, forresten? Der kan det også hende at vi får fram autonome løsninger som ikke ligger alt for langt inn i fremtiden, sier hun fornøyd.

– Men det er ikke bare mobilitet dere er opptatt av i Sollighøgda-prosjektet?

– Nei, det skjer mye på bred front.

På byggematerialer er vi i gang med flere spennende prosjekter, og det er sirkulærøkonomien som står i fokus.

– Kommer folk til å trives i dette området, tror du?

– Ja, det håper jeg da virkelig, sier hun – plutselig engasjert: Det er viktig for henne og for prosjektet at folk virkelig skal kunne ha det godt i de boligene som vil komme, og at fokuset på bærekraft, sirkulærøkonomi og en ny og spennende mobilitet bare blir en ekstra bonus.

Utfordre – Hva sier kritikerne om dette da?

– Vel, vi utfordrer jo markagrensen på en måte. Når vi søker å bygge i grenseland mellom eksisterende bebyggelse og naturområder, så oppnår vi jo en svært høy grad av tilgjengelighet til naturen.

Dette er på mange måter det motsatte av det som har vært «god latin»» hos by-

utviklerne i de seinere årene, nemlig fortetting og atter fortetting. Etter at etterkrigstidens feltbygging ble faset ut, er det blitt fortetting som har vært gjennomgangsmelodien. Ulempen med dette er klar: Man mister helt kontakten med naturen i nærmiljøet. Det kommer vi til å utfordre ganske mye i Sollihøgda-

N o 4 2019

prosjektet, så det blir mange spennende debatter fremover. Vi kommer til å mene at fortetting har ført til en alt for grå hverdag, og vi ønsker oss en som er grønnere.

Akkurat nå er det som jeg sa veldig mange prosjekter som pågår samtidig, og vi er glade for å ha så solide og spennende grunneiere og finansieringskrefter å jobbe

BYPLANLEGGING –

115

med som her. Vi tar sikte på å ta i bruk teknologi som allerede finnes, og legge til noe av det som vi har tro på vil komme.

Når vi så legger til at dette skal bli et område som i utgangspunktet skal produsere strøm i stedet for å forbruke den, tror jeg vi har fått med oss det meste av det som skjer foreløpig, slår hun fast. /

– Vi tar sikte på å ta i bruk teknologi som allerede finnes, og legge til noe av det som vi har tro på vil komme.

Kathrine Strøm

Korrosjonskontroll

Comfort Hotell Bergen Airport

Desinfeksjon

Oslo Lufthavn Gardermoen

Vikingskipet Hamar

Filtrering

Sykehuset i Østfold

Vi sees på Driftskonferansen, Oslo-Kiel 18. – 20. september enwa.com

TRADISJONELL / MODERNE? Vi har vinduene til hytta di

Rosenborg Reklame LILL0108

Lillerønning har et stort utvalg av vinduer til hytter og hus – uansett om du trenger spesialtilpasning eller vil velge fra våre standardvinduer. Se alle våre modeller og finn din forhandler på lilleronning.no Foto: Sande hus og hytter

LILLERØNNING SNEKKERIFABRIKK AS Kotsøy I 7387 Singsås I Tlf 72 43 60 60 I kontor@lilleronning.no

N o 4 2019

REHABILITERINGSPROSJEKT –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Satser på økt trivsel med tre Er det lønnsomt å bygge og drifte skoler i tre? Et pilotprosjekt ved Askøy videregående skole skal gi svar. Prosjektet rommer 10.000 m2 nybygg og 5.000 m2 lettere rehabilitering.

117

118

– REHABILITERINGSPROSJEKT

Hordaland fylkeskommune har hatt en egen klimaplan siden 2010, som blant annet målbærer 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp i fylket innen 2030.

Som en del av denne ambisjonen ønsker fylkeskommunen å bruke tremateriale i skolebygg. Men det handler om mer enn bare klimagevinster, forteller Halfdan Wiberg, prosjektleder ved Eigedomsavdelinga i Hordaland fylkeskommune.

– Vi er også opptatt av trivsel og innemiljø. Undersøkelser har vist at tre i undervisningsarealer kan ha en positiv effekt på innemiljøet. Det er vanskelig å måle slike ting. Vi ønsker likevel å se nøyere på dette.

N o 4 2019

Kan gi flere skolebygg i tre Resultatet ble en søknad til Klimasats, Miljødirektoratets tilskuddsordning til klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet i kommunene.

Direktoratet mottok 355 søknader til tilskuddsordningen i 2018, med et samlet søknadsbeløp på totalt 318 millioner kroner. Tilsammen ble 147 millioner kroner delt ut i fjor, inkludert prosjektet «Er det lønnsomt å bygge og drifte skoler i tre?», med Askøy som pilotprosjekt.

Hordaland fylkeskommune vil undersøke hvordan og hvor de bør bruke klimavennlige materialer for å optimalisere klimagassutslipp og økonomi i både

N o 4 2019

bygge- og driftsfasen. Erfaringene fra prosjektet kan bli tatt med videre til andre skoler. Fylkeskommunen skal bygge og oppgradere mange skolebygg i årene fremover.

Askøy videregående skole tilbyr både yrkesfag og studiespesialisering.

Skolen skal ha syv klasser med byggfag (fire på VG1 og tre på VG2). Avdelingsleder Thor Andreassen sier i søknaden til Klimasats at «de gjerne vil kople undervisninga til bruk av tre i egen skole, både i planlegginga, bygging og seinere».

– Vi liker også treets evne til å absorbere fuktighet. Vi tror og håper at det kan være en fin bi-effekt. Sannheten er at vi jo ikke

REHABILITERINGSPROSJEKT –

vet dette ennå, men det er spennende å prøve det ut. Det er også gøy å bidra til en utvikling i byggenæringen, utdyper Wiberg.

Gøy å bidra til endringer Fokus på økonomi, fremdrift og drifting i bruksfasen fører ofte til valg av velprøvde løsninger, mener Wiberg. Økt kunnskap om kost/nyttevurderinger ved bruk av miljø- og klimavennlige materialer, produkt og tekniske løsninger med lavt klimagassutslipp kan gjøre det raskere og lettere å fase inn nye, klimavennlige løsninger.

– Vi ønsker å bruke BIM også med tanke på forvaltning. Vi har spurt oss selv i hvilken

119

grad vi kan digitalisere komponenter, med tanke på senere, operativ bruk.

Det åpner for at vi senere for eksempel kan gå inn på et armatur, og så se hvordan det fungerer og hvem som er leverandør, eventuelle krav til vedlikehold. Dette er altså «tagget på tegningene», eller i BIM-modellen. Det er denne veien det går innen BIM. Dette er neste skritt. Vi bruker altså BIM også i neste fase, driftsfasen.

Når all slik informasjon er inne i modellen, slipper vi å ha en «drøss med ark» ved siden av.

Hordaland fylkeskommune bruker også miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM. – Vi kjører en totalentreprise på prosjektene våre. De større prosjektene kjører vi med en pris- og designkonkurranse. Vi setter opp en rekke spesifikasjoner, og så er det opp til entreprenøren å komme med en løsning designmessig. BREEAM bruker vi i de større prosjektene våre, for å ivareta en del miljøfaktorer og for å i større grad kvalitetssikre produktet. Vi regner med at dette koster noe mer, men vi får også en helhetlig og systematisk vurdering. Det er jo i bunn og grunn en kokebok. Vi lister opp – og må prioritere blant – en lang rekke elementer. Men dette tror vi gjør at vi får et bedre sluttprodukt.

Involverer også elever og lærere – Vi startet prosessen med en programmering, hvor vi gikk gjennom alle de funksjoner vi har tenkt inn i skolen og undervisningsopplegget. Det gir en del krav til det fysiske miljøet. I den prosessen har vi også involvert brukerne, altså opplæringsenheten hos oss, samt elever og lærere. Vi har fått innspill på hvordan de mener ting bør være. Så kom arkitekten med sin tolkning av det vi fremmer i programmet, før vi hadde nok en runde med brukerne våre. Det gjorde vi for å samsette oppfatningene om hvordan dette skal være og bli til slutt, med de forutsetningene som ligger i planene.

Totalentreprenør for prosjektet er Constructa AS, mens arkitekt er HLM arkitekter AS. Multiconsult er rådgiver på øvrige fag i entreprisen. /

120

– MASSIVTRE

N o 4 2019

– Det er et problem over store deler av verden at avskogingen er for stor. I Norge er problemet motsatt.

Tormod Aurlien

N o 4 2019

MASSIVTRE –

121

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Hugger ned skepsis mot massivtre En rekke studentsamskipnader satser for tiden på krysslimt tre. Det er et miljøvennlig og kommersielt viktig valg, sier professor Tormod Aurlien ved NMBU.

Over hele landet dukker det opp nye studentboliger, bygget i massivtre.

Du ser dem i Trondheim. Samme valg ble gjort i Horten. Og i Oslo. Men det begynte på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) i Ås, forteller professor Tormod Aurlien ved fakultet for realfag og teknologi. Økt bruk av massivtre er en utvikling han liker veldig godt.

– Det tar av i markedet for massivtre akkurat nå. Mange entreprenører har tidligere vært skeptisk til krysslimt tre.

Nå har noen av dem fått stjerner i øyene.

Det er veldig morsomt å se at de umiddelbart tar dette til seg, så fort de har fått bygge med det.

Aurlien mener begeistringen spirer allerede ved byggestart. Massivtre (nå kalt krysslimt tre) gir et betydelig lavere støynivå på byggeplassen, gitt bortfall av behovet for blant annet pigging av betong. Modifikasjoner under bygging er også enklere med tre. En elektrisk motorsag i tre er veldig mye greiere, enn et kjernebor i betong.

Behovet for beskyttelse av materialet under telt viser seg også mindre enn fryktet.

– Her på Ås lå elementene ute noen få dager før montering, uten problemer.

Elementene tålte den fukten som kom under bygging.

Pløyer et nytt marked Skal krysslimt tre bli god butikk, må det være etterspørsel. Det er derfor Aurlien er raus når han skryter av studentsamskipnadene rundt om i landet. De drar oss i en grønnere retning.

– Den store fordelen med massivtre er miljøbesparelsen. Men da må det være mest mulig kortreist materiale. De største elementene her på Ås kom med lastebil fra Østerrike. Det er fordi fabrikkene i Norge ikke laget elementer som var store nok. Moelven la jo ned sin massivtrefabrikk ved Krøderen. Elementene fra Østerrike er så store at du kunne heise opp én hel vegg om gangen.

– Nå trenger vi ikke hente store treelementer utenlands lenger. Splitkon på Åmot bruker norsk tre i norske treelementer, og det er en både viktig og spennende satsing. Det er et problem over store deler av verden at avskogingen er for stor.

I Norge er problemet motsatt: Vi avskoger for lite, hvis vi tenker forvaltning av skog og CO2-forbruk.

– Det har vært en entusiastisk deling av erfaring mellom prosjektene. Studentsamskipnadene har som byggherrer snakket seg imellom. Erfaringer er dermed blitt med videre. Det er artig å se hvordan samskipnadene på denne måten har opptrådt som profesjonelle aktører, og bidratt til modning av et nytt marked, sier Aurlien.

Kvister vekk utfordringene Tre er i ferd med å vinne tilbake innpass i byggenæringen, etter en lang tid i skyggen. Alle med en viss interesse for historie ser hvorfor. Lite har vært så skummelt som en stor bybrann.

– Vi har tidligere tenkt på brannfare som en svakhet ved bruk av tre som byggemateriale. Det leder i gamle dager blant annet til krav om mur, som erstatning for trebebyggelse, i byene. Disse student-

boligene har pirket borti mange vedtatte «sannheter» om tre og brann. Det virket risikabelt å stue bort ungdom i trebygg med mange etasjer, helt opp til åtte. En av følgene er at samtlige hybler er brannsprinklet. Ved brann dynker du det rommet der den oppstår.

– Tynne trepaneler gir god tilgang til oksygen, og bidrar sånn sett til en stor brannbelastning, men massive trekonstruksjoner er helt annerledes. Da skjer brannen på en begrenset overflate. Det er ikke brann inne i konstruksjonen. Den forskjellen er ganske vesentlig. Dette har vi vist i forbindelse med tester av bærekonstruksjoner i limtre. Vi har også sett på hvordan limet fungerer under høye temperaturer.

– Ulempen er at vann og tre også utgjør en utfordring. En uke før studentene skulle flytte inn i den åtte-etasjer store studentboligen på Ås, ble det ved en feil utløst en brannsprinkler. Da ble alle bekymret for vann-og fuktskader. Dette ble fulgt opp tett, og nå ser vi at dette gikk veldig greit.

Det var vannskader, men det har ordnet seg fint – og det er ingen problemer der nå. Vi har altså tatt både brann og fukt ved hornene.

Erfaringene gir også noen smarte, praktisk løsninger: – Alle dusj-armaturene kommer nå med en trykk-knapp, som sikrer mot rennende vann i tilfeller der vann ikke blir skrudd av, for eksempel ved en fall-ulykke. Det reduserer sjansen for oversvømmelser i baderomskabiner, men også bruken av varmtvann – altså energi. Så vi lærer hele tiden noe nytt. /

B AT e S U n i T e d F o t o : i s i d o r

Ikke alt fra 60- og 70-tallet var like bra Isolerglassvinduer fra perioden 1965-75 kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall når de kasseres. Som importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning for PCB-ruter, og siden 2002 har Ruteretur vært bransjens egen returordning for disse vinduene. Vi er et sikkert valg for deg som ønsker å være trygg på at dine forpliktelser blir ivaretatt.

Er du importør eller produsent av isolerglass er du pliktig til å være med i en returordning. Se ruteretur.no

N o 4 2019

BRANNSIKERHET –

123

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO JULIA NAGLESTAD/STUDIO B13

Bygger kjede spesialisert på passiv brannsikring Brannreglene i byggteknisk forskrift er omfattende. Allikevel er budsjettene til brannsikring ofte veldig små sammenlignet med den totale budsjettrammen. Nå ønsker Protecta å øke bevisstheten rundt viktigheten av godkjente brannsikringstiltak utført av profesjonelle entreprenører.

Eivind Moen

– Passive brannsikringstiltak er innebygd i huset og gjør at brannen ikke kan spre seg mellom rom eller til nødutganger. Vår oppgave er å sikre at bygget er tett slik at røyk og gass ikke kommer over i andre seksjoner, sier Eivind Moen, daglig leder i Protecta.

Moen representerer en kjede av 24 entreprenørfirma som er spesialisert på passiv brannsikring på nye og etablerte bygg. Kjeden har medlemmer over hele landet og leverer løsninger til alt fra små bolighus til store næringsbygg og skoler.

Sørger for tette bygg Han forteller at kjernen i fagfeltet er å sørge for at bygningene er tette.

– Når en bygning nærmer seg ferdigstilling er det masse hull, sjakter og rør som gjør at bygget ikke er tett. Etter at ventilasjonsentreprenør, rørlegger og elektriker er ferdig går vi derfor igjennom bygget for å tette åpningen rundt disse hullene, noe som er en viktig oppgave for å sørge for at brannsikkerheten ivaretas, sier han.

– For å utføre slike oppgaver skal det kun brukes produkter som er testet, dokumentert og godkjent til bruken.

Dette er spesialprodukter som må anvendes på riktig måte og det er mange forskjellige produkter til ulike bruk.

Alle våre produkter er derfor testet på godkjente laboratorier som følger internasjonale test-standarder, sier Moen.

124

– BRANNSIKERHET

Kartlegger behovet i hvert bygg Moen forteller at produktene sertifiseres etter hvor lenge de hindrer en brann i å spre seg.

– Varigheten på brannmotstanden varierer mellom en halv time og 90 minutter, noen ganger må de holde lengre. Valget av produkter er avhengig av byggets kompleksitet, antall etasjer og typen brukere. Det naturligvis forskjell på evakueringstiden på et sykehus og en tomannsbolig. Produktene er derfor testet for å holde i typisk 30, 60 eller 90 minutter, sier han.

Han forteller at medlemsbedriftene i Protecta-kjeden hovedsakelig er utførende entreprenørfirmaer.

– Hierarkiet og ansvarsfordelingen i en byggesak er slik at brannrådgiverne definerer sikkerhetsnivået og brannstrategien for et bygg. Neste nivå er detaljprosjekterende som finner de beste løsningene gitt krav fra brannrådgiver.

Våre medlemsbedrifter kommer inn på det utførende nivået og installerer godkjente produkter som er i tråd med produksjonsunderlaget fra detaljprosjekterende og tilpasset ulike typer bygninger, vegger og annet, sier Moen.

Fokus på innovasjon Moen peker på at bransjen har vært relativt uforandret i mange år, men at innovasjonsgraden nå øker også i brannsikringsbransjen.

– Digitaliseringen vil i årene som kommer skape store endringer for hele bransjen. Selv om utviklingen har vært raskere i andre deler av byggenæringen,

N o 4 2019

jobber vi hele tiden med nye tester og produkter i samarbeid med leverandører.

Dette er produktutvikling som kommer hele bransjen og samfunnet til gode, sier han. Ønsker mer bevissthet på brannsikring Moen er bekymret for at det fortsatt er manglende bevissthet rundt brannsikkerhet i byggebransjen.

– Dessverre er det slik at brannsikkerhet fortsatt ikke blir tatt alvorlig nok. Selv om kapittel 11 - ‘Sikkerhet ved brann’ er et av de mest omfattende i byggteknisk forskrift / TEK 17 ser vi at de passive brannsikringstiltakene bare utgjør mellom en halv og en hel prosent av de totale byggekostnadene.

Vi ser dessverre fortsatt mange som ser mellom fingrene på løsninger som ikke fungerer godt nok og det er fortsatt bygg som settes opp på akkord med brannsikkerhet, sier han.

Dette var bakgrunnen for at selskapet utviklet Protecta-metoden, en egen metodikk som gjør det lettere å ivareta brannsikkerheten i de enkelte byggeprosjektene.

– Vi er stolte av å ha utviklet Protectametoden som foruten å tilbys alle våre medlemmer også er aktuelt for rådgivende ingeniører innen konstruksjon, elektro og VVS, samt prosjektledere og ikke minst byggeierne selv. Dokumentet er fritt tilgjengelig og i forbindelse med arbeidet takket myndighetene oss for innsatsen for å øke bevisstheten rundt brannsikkerhet.

Dette handler om å sørge for at alt av brannsikringsarbeid utføres riktig, avslutter Moen. /

N o 4 2019

BRANNSIKERHET –

125

– Digitaliseringen vil i årene som kommer skape store endringer for hele bransjen.

Eivind Moen

VISSTE DU AT AHLSELL ER STORE PÅ BYGG? Du forbinder oss kanskje med Elektro, VVS eller VA? Men visste du at vi lagerfører over 16.000 artikler for byggebransjen?

Det er faktisk helt sant! På Ahlsell.no finner du et av markedets største sortiment innen arbeidsklær og personlig verneutstyr.

Du kan bestille blant over 7800 verktøyartikler, og fra et stort sortiment innen festemidler. I tillegg har vi stort sett alt du trenger av hjelpemidler for oppbevaring og håndtering, forbruksmateriell til brakkeriggen, kontoret eller firmabilen - i tillegg til et voksende sortiment innen byggemateriell. Mye av dette finner du i tillegg i en av våre 45 butikker over hele landet.

Les mer på:

ahlsell.no/bygg

Vi lagerfører over 16.000 artikler for byggebransjen

128

– XXX

N o 4 2019

TEKST JØRN WAD FOTO GJENNESTAD DRIFT

Vinnerkonseptet er å tenke annerledes – Vi forsøker å bruke hodet, rett å slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi skal ha ned det samlede klimaavtrykket.

Dessuten bygges hele greia på timer. Ingen anbud stappet fulle av forbehold.

Daglig leder i Gjennestad Drift, Geir Fossnes er krystallklar når han blir bedt om å beskrive bakgrunnen for at den nye skolen som bygges av massivtre, som vil bli et signalbygg.

Massivtre – Det er jo Splitkons leveranser av massivtre som er selve grunnlaget for denne satsingen. Tidligere har det vært mangel på både materiale og kunnskap,

N o 4 2019

men nå har vi altså fått en norsk leverandør som kan levere norske produkter bygget av norsk trevirke. Det synes vi er helt fantastisk, så det måtte vi satse på. Likevel var vi jo litt usikre før vi skulle gå i gang, fordi kunnskapen på dette feltet ikke har vært enkel å få tak i.

– Men det går bra?

– Ja, det vil jeg absolutt si at det gjør.

Og det er spesielt gledelig fordi vi følte at vi måtte kjempe ganske hardt for å få det til. Nå har vi endt opp med et konsept som kan sies å være en nyvinning på flere områder.

XXX –

– Hvordan har dere greid det?

– Ja, i grunnen er løsningen ganske enkel: Vi forsøker å bruke sunt vett og forstand, og har altså i stedet for å være opptatt av alle mulige betegnelser og diplomer, fokusert på det samlede klima-avtrykket dette bygget vil få. Det tok ikke lang tid i prosessen før vi skjønte at det ikke er nok å være opptatt av energi.

Det er vel og bra å være opptatt av det så klart, men det er også viktig å se på byggematerialene. Det har vi gjort, og da er så klart massivtre helt utrolig.

Timejobbing – Men dere har også satset på timejobbing hos håndverkerne. Det høres nesten ut som en ekstremsport?

– Hehe, ja sønnen min, som driver i samme bransje, lurte på om jeg hadde gått aldeles fra forstanden da han hørte om det. Så det er kontroversielt. Men vi mener altså at dette er en måte å jobbe på som passer oss bra: Vi bruker kun lokale håndverkere, som vi kjenner fra før – og som vi stoler på. Svein Are Aasrum er for eksempel byggmesteren vi bruker.

Arkitekten er også kortreist. Vårdal arkitekter. Ved å lage en avtale om at alle arbeider for alle håndverkere skal foregå på timebasis, fjernet vi behovet deres for å reservere seg. Med et bygg som dette, som man har liten eller ingen erfaring med fra før, ville det vært behov for store reservasjoner om håndverkerne skulle ha gått på vanlig anbud. Dermed kunne vi lett ha endt opp med både dyrere og dårligere løsninger enn det vi nå for.

– Hva er erfaringene så langt?

– Utelukkende positive! Vi har fått en prosess som er solid og gjennomarbeidet, og vi har sett at de håndverksmessige leveransene er helt topp. Det er en myte at dette kommer til å bli så mye dyrere, for det har medført at håndverkerne går inn i dette med liv og sjel. Personlig kjenner jeg meg sikker på at vi har funnet den aller

129

beste løsningen også når det gjelder gjennomføringen av byggeprosessen, sier han med ettertrykk.

Energi – Hvordan jobber dere med klima-avtrykket hos dere?

– Igjen handler det om å tenke fornuftig, og se prosjektet som en helhet.

Skolen har byggfaglinje, og elevene har vært med på å bygge det nye huset, som skal bestå av klasserom i første etasje og utleide kontorer i 2. etasje. Elevene bygger altså sin egen skole. Jeg dessuten kan nevne at skolen fra tidligere har flisfyring, som varmer opp hele området på 30.000 m2 bygningsmasse. Vi har i tillegg solfangeranlegg og solcelleanlegg i tillegg til mange varmepumper. Vi har bygget ut hurtiglading for elbiler, og installerer i disse dager lynlader for elbiler som stopper ved vårt hagesenter. Bilparken består av 4 elbiler pluss 4 elmopeder. og det kommer vi til å bruke også på den nybyggede delen. Vi ser på energiforbruket vårt så klart, og på det samlede utslippet forbundet med byggingen vår. Men samtidig må vi også være opptatt av å finne praktiske løsninger. For eksempel vil det ikke bli parkett i inngangspartiet, slik vi helt klart kunne hatt. Det ville imidlertid ha betydd store vedlikeholdsutgifter og mye ekstra arbeide, som i seg selv ville ha vært klimanegativt. Så der må vi bare leve med at det gjøres andre valg, og det synes vi her bra, fordi det samlet sett blir så bra.

Slik har prosessen vært hele tiden, og vi har nok tenkt «utenfor boksen» i en rekke tilfeller. Men det har da også vært nødvendig for å søke etter de optimale løsningene, og ikke minst det «nest beste» der det har vært nødvendig. Jeg er rimelig sikker på at det viktigste man kan gjøre i en slik prosess, er å bruke sunt bondevett.

Man kan ha alle mulige standarder og diplomer, men i siste instans er det praktiske tilnærminger som må til, sier han til slutt. /

130

– SISTE ORDET

N o 4 2019

FOTO ERIK BURÅS/STUDIO B13

Siste ordet Bygge-, anleggs og eiendomsnæringen er Norges største fastlandsnæring, og mulighetene til å bidra til et mer bærekraftig miljø er her enorme.

Vi må få bukt med overforbruket av jomfruelige materialer, og de altfor store klimagassutslippene og energiforbruket i samfunnet vårt.

Ved å effektivisere hvordan vi bygger og samhandler i byggenæringen, kan vi virkelig gjøre noe som monner.

Vår næring består av veldig mange aktører og enda flere prosesser, som alle må være på plass for å planlegge, anskaffe, utføre og drifte et byggverk.

Disse er avhengige av å dele informasjon om hva de bygger med, hvilke egenskaper materialer, produkter og systemer har, og hvordan de skal settes sammen og fungere. Denne informasjonen kan og må være digital. Da kan vi bruke datamaskiner til utføre disse prosessene mer effektivt, bruke mindre materialer og bygge riktig med god kvalitet.

Nye innovative løsninger dukker opp hele tiden, og gjør at vi stadig forbedrer eller totalt endrer hvordan vi jobber.

Denne utviklingen må ta utgangspunkt i konkrete og reelle problemer eller behov brukeren av slike løsninger opplever.

Dette er en helt nødvendig utvikling, men for at den skal gå fort nok, og ikke begrenses, må den være preget av fri konkurranse. For å oppnå dette må alle løsninger være basert på åpne internasjonale eller nasjonale standarder.

I stedet for å gå rett på løsningen du tror er riktig når du har et problem, bør du teste og eksperimentere - være åpen for nye idéer og umoden teknologi. Ta utgangspunkt i etablerte standarder for informasjonsdeling, og jobb videre derfra.

Om felles standarder for dine digitale prosesser ikke allerede finnes, blir vi sammen enige om hvordan det felles fundament må være. Vi må digitalisere sammen!

Et problem mange har blitt klar over etter hvert, er at verdens råmaterialer brukes opp, og avfallsbergene vokser.

Anstein Skinnarland

Potensialet for sirkulærøkonomi er enormt i vår næring. For å utløse dette, må materialene vi bygger med ha kjent identitet og god informasjon. Dette må struktureres digitalt, og gjøres tilgjengelig og lesbart for fremtiden på standardiserte måter.

Vi må få til smartere deling av informasjon – for et bærekraftig bygd miljø!

Anstein Skinnarland Daglig leder buildingSMART Norge

FAGLIG

STYRKE

Takringen er en landsdekkende kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

NORGES LEDENDE TAK-KJEDE takringen.no tlf.: 32 20 29 00

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no