Fremtidens Byggenæring 2. utgave 2024

N o2 2024

2

fremtidensbygg.no

– Oslo har mange ansikter, Oslo har mange ulike nabolag 38

Grønne byrom – mer enn grønn glasur 20

– Myndighetene må gå foran 58

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Det handler om å bidra til det grønne skiftet.

Tenk stort

Byutvikling på Vålerenga – et oppdrag for OBOS

For oss handler det ikke bare om byfornyelse med historisk sus.

NorDan GreenTech vinduer og dører Lang levetid, lavere energiforbruk og dokumentert bærekraft.

60 års levetid

for aluminiumsbekledde produkter

30 års garanti mot sopp og råte

5 års garanti ruteknusing

40 års levetid for treprodukter

20 års garanti mot sopp og råte

GreenTech er utviklet med hjerte for miljøet og med tanken på en tryggere, grønnere fremtid.

Ved kjøp av et GreenTech produkt får du: • Svanemerket produkt med 10 års produktgaranti • Aluminiumsbekledning på utsiden av produktet • 3-lags glass, som gir lavere u-verdi og bedre isolasjonsevne • Vi tar produktet i retur, når det er modent for utskiftning • Et kortreist produkt produsert i våre norske fabrikker • Karbonnøytralt transportregnskap • Vi planter et tre for hvert produkt du kjøper

nordan.no

4

– INNHOLD

N o2 2024

69

95

33 08 På vei mot avfallsfrie byggeplasser

I løpet av sommeren lanserer Bergene Holm AS konseptet Eksakt, en heldigital sømløs vei fra arkitektenes tegneprogram til styresystemet til kappeanleggene på sagbruket på Haslestad i Vestfold.

15

33

38

47

– Bynatur må by på mer enn forskjønnelse.

Jobber for bærekraftig byutvikling

– Vi må stille spørsmål om hva prosjektet gir tilbake til byen og tenke mer på hvordan prosjektet blir del av og bidrar til et bedre nabolag, sier administrerende direktør Øystein Thorup i Avantor.

Det viktigste er å skape gode rammer for menneskene

Bevaring av mangfoldet i ulike nabolag, transformasjon av eldre næringsbebyggelse med levende bysentre, nye boformer med fellesområder og utearealer tilpasset alle er noen av stikkordene i Oslos byutvikling.

Vi skal bygge mindre nytt, og i større grad ta vare på byggene vi har.

25

58

Det er mange fordeler med å bruke massivtre i konstruksjoner.

Rehab: – Ta tak i det fundamentale

20 Grønne byrom – mer enn grønn glasur

Tre som helsebringende materiale

Smarthusløsninger må bevise sin verdi

Smarte løsninger kan styre og kontrollere boligen.

53

Natural state: – Vi må bygge på stedets premisser

Vi må slutte med rovdrift på naturressurser, og heller bruke det vi allerede har, mener gründeren bak rådgiverselskapet Natural state.

– Betong er bedre enn sitt rykte

Daglig leder i Ølen Betong, Lars Arvid Norekvål, spår «utslippsnøytral» betong om kort tid.

69 Renovert med respekt for 60-tallet

Vernehensyn satte rammene for renoveringen av Sandnes gamle rådhus fra 1961.

75

Nytt liv for demontert TV2-bygg

TV2s gamle hovedkontor i Bergen, kunne ikke transformeres til bolig.

83

– Mer robust å investere i bærekraftige bygg

De siste årene har det i større grad blitt sett på som lønnsomt investere i grønne bygg.

89 Ombruk: Venter større volum og lavere priser

Sirklærøkonomien endrer allerede byggenæringen.

N o2 2024

INNHOLD –

5

135 95

Norges første fotballstadion i tre

Når Nadderud stadion i Bærum etter planen står ferdig i 2027, blir det med tribuner i limtre i stedet for betong.

103 Ombruk: – Et marked som må modnes Næringen trenger nye standarder for testing og dokumentasjon av brukte byggevarer.

109 Rehabiliterer og utvider Hovseter skole som nærnullenergibygg

Hovseter skole ble oppført i 1974 og er nå under totalrehabilitering.

119 Økt etterspørsel etter unike betongløsninger

I ti år har Loe Betongelementer vært den eneste tilbyderen av en unik slipemaskin på det sentrale Østlandet.

125 Ny bydel og regionssenter tar form i Kristiansund

155 Tenk tre fra starten

135 Satsning på de store og komplekse rehabiliteringsprosjektene

163 Ombruk av stål – en uendelig historie

Campus Kristiansund skal samle kunnskapsmiljøene i regionen.

Paal Andre Slette, prosjektansvarlig i Vedal Prosjekt, beskriver tiden vi er inne i som en spennende periode med flere rehabiliteringsprosjekter enn noen gang for selskapet Vedal.

141 Unikt pilotprosjekt for gjenbruk på Løren

Oslo kommune ved Oslobygg KF er første byggherre i verden som tar i bruk stål fra et gammelt skipsvrak i bærende konstruksjoner

149 Dialog og tillit gir bedre byutvikling

– Dette kan ikke sies for ofte: Dersom vi klarer å ha en bedre dialog, og stoler på hverandre, kan vi løse de vanskelig målkonfliktene i byutviklingspørsmål på en mer effektiv måte.

Ved valg av byggemateriale, velg materialet som egner seg best til det bygget skal brukes til.

Det er ingen grenser for hvor mange ganger stål kan brukes om igjen.

169 – Det blir et grønt løft for hele området

Nye Økern ungdomsskole, barnehage og flerbrukshall er et etterlengtet prosjekt i det som til nå har vært en grå «asfaltjungel».

177 Digitale verktøy gjør HMSarbeidet bedre

Effektive, digitale verktøy er viktig for å bidra til et godt HMS-arbeid på byggeplasser.

183 Ambisiøse mål for nytt forskningssenter

Betongbransjen er på hogget for å sørge for at betongen blir mer bærekraftig.

6

– LEDER

N o2 2024

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR Ole-Vidar Jensen LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Inge Fosselie Ole Peter Galaasen Kjetil S. Grønnestad Rigmor Sjaastad Hagen Gunn Iren Kleppe Thor Lynneberg REDAKTØR Sarvnaz Shojaei

Sirkulær økonomi i første rekke

ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen PROSJEKTLEDER Cristian Fatah FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Erik Burås/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee ISSN: 2535-2849 UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Vi har blant annet sett nærmere på hvordan de ulike aktørene i bransjen jobber for en mer sirkulær byggenæring.

Hvordan beholde ressursene så lenge som mulig, og legge til rette for ombruk av byggematerialer?

Gode undersøkelser i tidligfase av rehabiliteringsprosjekter, er nødvendig og avgjørende. Ofte starter vi på en rehabilitering, og så viser det seg at bygget ikke har de kvalitetene vi antok på forhånd, forteller Einar Aaseth.

Siri Gauthun Kielland brenner for byutvikling i Oslo. Hun presiserer at Oslo trenger større fokus på god arkitektur, mere farger og mere grønt, hvis vi skal håndtere klimaendringer fremover.

Bynatur bedrer betingelsene for alt liv, påpeker Erling Christoffer Forfang. Det er

i parkene og under gatetrærne at vi urbane mennesker har det best med oss selv og hverandre. Byene våre er mest levelige når by og bynatur spiller sammen, konkluderer han.

Det må bygges i en kvalitet som bidrar til minst mulig utskifting, påpeker Øystein Thorup. Han mener at bærekraftig eiendomsutvikling er nøkkelen til god byutvikling.

Lars Arvid Norekvål etterlyser et oppdatert lov- og regelverk, som oppdateres i takt med utviklingen.

Han mener at det er på tide at håndbøker og standarder tilpasses en ny tid.

God lesing! / Redaktør Sarvnaz Shojaei

NORSK BETONGDAG 2024 9.–11. oktober

Årets store møteplass for betonginteresserte!

- Materialutvikling - Konstruksjoner i sjø - CO2 reduksjon - Bestandighet - Digitale tvillinger og mye mer Quality hotel Ramsalt, Bodø

Meld deg på i dag på www.betong.net

Ikke riv – renover!

Respect. Review. Renew.

For å nå en mer bærekraftig fremtid må vi tørre å stille spørsmål ved behovet for nybygg, spesielt om eksisterende bygg kan renoveres. Hele 40 % av globale klimagassutslipp kommer nemlig fra bygg, og av dette skjer 70 % under selve byggefasen. Med god og grundig planlegging kan renoverte bygg bli attraktive for leietakere, gi nye bruksområder og bli mer klimabestandige.

Bli med på vårt webinar

18. juni kl. 13-14.00 Webinaret er på engelsk

Meld deg på

8

– BÆREKRAFT

N o2 2024

TEKST INGE FOSSELIE FOTO BERGENE HOLM AS

På vei mot avfallsfrie byggeplasser I løpet av sommeren lanserer Bergene Holm AS konseptet Eksakt, en heldigital sømløs vei fra arkitektenes tegneprogram til styresystemet til kappeanleggene på sagbruket på Haslestad i Vestfold. Det betyr at det ikke lenger skal bli produsert avfall fra verken trelastproduksjon eller bygging fordi alt blir eksakt tilpasset. Det innebærer litt av en revolusjon i en bransje der det er vanlig å overbestille trelast med inntil 20–25 prosent.

N o2 2024

BÆREKRAFT –

Hege Voll-Midtgaard t.v. og Mona Gran-Sukke

Helt siden 2001 har sentrale organisasjoner, etater i byggenæringen og avfallsbransjen arbeidet sammen om høye gjenvinningsmål gjennom nasjonale handlingsplaner for bygg- og anleggsavfall.

NHP4 – Nasjonal handlingsplan for byggog anleggsavfall 2017–2021, satte fart i dette arbeidet.

Bestillerkompetanse – Vi så behovet for krav om avfallshåndtering og avfallsminimering. I kartleggingen som skjedde kom det frem at dette krever mer av alle aktører fra start til mål, hvis vi skal få det til, sier Hege Voll Midtgaard, bærekraftsjef hos Bergene Holm AS. – Det krever særlig mer kompetanse i bestillerleddet. Mange har for vane å overbestille og kjøpe mye mer enn de trenger, men det kan vi jo ikke fortsette med på noen som helst måte, understreker hun.

– Det ble starten på et langt løp for oss, sier innovasjonssjef Mona Gran Sukke.

Det ble satt i gang et omfattende nybrottsarbeid som krevde medvirkning fra hele bransjen, hele verdikjeden fra arkitekter og rådgivere, byggeiere til byggevarehus og ikke minst byggmestrene, forklarer hun.

Heldigvis var det kommet på plass lovverk og krav til klimagassregnskap og utslipp som skjer under produksjon, transport til kundene og på selve byggeplassen. I tillegg er det på trappene

9

krav fra EU-lovverk som blir en del av norsk lov. Dette er drivere som bidrar til konkret handling.

Sømløst – Vi la opp to utviklingsløp, selve maskinene og måten man bestiller på.

Vi så at skulle vi få alt til å fungere, måtte vi se på hele verdikjeden i måten man bestiller på, og at vi måtte begynne helt ytterst. Det finnes jo en masse data, men vi måtte få dataene til å flyte, forteller Mona Gran Sukke.

Sammen med Nordic BIM Group fikk Bergene Holm AS utviklet et sømløst opplegg under programmene Archicad og ArchiFrame.

– Der kan i prinsippet arkitekten eller den som sitter og beregner, titte i sitt program og gjøre eksakte mål og bestillinger og bare trykke Enter.

Så kommer det en fil som vi kan mate våre kappeanlegg med. Dette er sømløst og eliminerer risikoen for feil, men krever selvsagt at alt er riktig fra den som bestiller.

– Vi går over filen og sender den tilbake med spørsmålet: Er det dette du har ment? Når bekreftelsen kommer, går kappemaskinen i gang, forklarer Mona Gran Sukke.

– Ved å bruke fallende last demmer vi opp for svinn i hel verdikjeden og utnytter hver centimeter av ressursene fra skogen, understreker hun. >>

10

– BÆREKRAFT

N o2 2024

N o2 2024

Alle materialer blir eksakt kappet og merket i henhold til kappelisten. Hver bit merkes på tre sider med prosjektnummer, etasje, element-ID, produktgruppe og lengde.

Det digitale bygget – Tidsbesparelsen er en viktig faktor.

Det som er litt trist i vår bransje, er sløseriet med tid og ressurser, at vi gjør jobben flere ganger fordi vi ikke stoler helt på leddet foran oss, sier Hege Voll Midtgaard.

– De fleste bygg i dag tegnes på et digitalt verktøy, og da skulle det være enkelt å få ut målene på hele bygget, det digitale bygget. Det enkleste er plug-and-play; å trykke én tast til slutt for å få ut mål på alle komponenter i bygget, forklarer hun.

– Det er dessuten mye enklere å kunne gjenbruke materialene i fremtiden hvis du vet akkurat hva som er i veggen. Bygg er materialbanker for fremtiden.

– Det finnes nok av kappemaskiner i dag som kapper helt nøyaktig og merker sånn som vi gjør, men de flytter rundt på masse svinn eller avfall. Vi som sitter og skanner tømmerstokken vet akkurat hva slags råstoff som kommer. Hos oss leser maskinen best mulig bruk og kapper

BÆREKRAFT –

eksakt etter ordrene vi allerede har fått inn, forklarer Mona Gran Sukke.

– Vi går fra å lage produkter til eget lager eller byggvarehandel til å gå helt ut til den enkelte entreprenør eller bygmester, men da må bestillingen være nøyaktig, presiserer hun.

Flere pilotprosjekter Byggingen er i gang på Smedens Hage i Bærum, der Bergene Holm AS har et pilotprosjekt; tre etasjer i et bygg i samarbeid med Backe-konsernet.

– Første etasje ble bygd av vanlig fallende kappet trelast, andre etasje med vanlig fotkappet last, mens tredje etasje ble eksakt levert. Fra fallende last ble det så mye avfall at det så vidt fikk plass i en konteiner, fra fotkappet var det begrenset avfallsmengde, mens det som ble igjen fra tredje etasje fikk plass i en bærepose, forteller Hege Voll Midtgaard og Mona Gran Sukke.

De understreker at de trenger dialog og samarbeid med flere elementfabrikker/ husprodusenter og byggentreprenører for å utvikle det de kaller den digitale motorveien for eksakt levering.

– Vi vil lansere alt sammen når vi kommer utpå ettersommeren. Men nå i starten trenger vi flere piloter. /

11

DESSO Airmaster – tepper for smakfulle og sunne innemiljøer Tarkett har oppdatert teppekolleksjonen DESSO Airmaster, og den bidrar nå enda mer til sunnere innemiljø. Kolleksjonen har fått en ny EcoBasebakside og samtidig blitt oppdatert med nye fargepaletter. I tillegg er den nye fargeserien fargekoordinert med BAUXs anerkjente produkter, som gjør det mulig å skape komplette, smakfulle og sunne løsninger der folk oppholder seg.

DESSO Airmaster har gjennom flere år bidratt til å bedre inneklima i offentlige miljøer, og med den oppgraderte kolleksjonen har det kommet til enda flere og bedre miljøargumenter. Teppene er 100 prosent resirkulerbare, og bidrar samtidig til god luftkvalitet og støyreduksjon i rommet.

Små, usynlige partikler og fint støv reduserer luftkvaliteten, både i hjemmet og på arbeidsplassen. DESSO Airmaster er vevet for å holde på fine støvpartikler. Den patenterte teknikken som benyttes er fire ganger mer effektiv til å holde på støv, sammenlignet med andre teppefliser, og åtte ganger bedre enn glatte gulvflater, som for eksempel parkett*. Teppene er derfor godt egnet for allergikere.

tas fra hverandre. Som en del av Tarketts arbeid med å redusere det sirkulære karbonavtrykket, er produktutvikling en kontinuerlig prosess. I den nye og forbedrede versjonen av EcoBase-baksiden erstattes en tidligere hovedingrediens med petroleumsbasert innhold, med en ny biobasert ingrediens.

Ny fargepalett Kolleksjonens nylanserte fargepalett har ni aksentfarger og ni nøytrale nyanser. Hver farge har et alternativ for struktur; Classic, Earth og Sphere. De tre ulike designene fungerer utmerket hver for seg, men kan med fordel kombineres med hverandre for å skape effektfulle og spennende visuelle soner.

Ny og forbedret bakside

Tarkett x BAUX

Teppeflisene består av to nøkkelkomponenter – garn og en fullt resirkulerbar EcoBase-bakside, som settes sammen like pent og enkelt som den senere kan

Tarkett har i tillegg inngått et designsamarbeid med BAUX – som er verdensledende innen bærekraftige, akustiske og lydabsorberende produkter for vegger og

tak. Samarbeidet har resultert i at BAUXs akustiske veggpaneler av treull fra kolleksjonen Acoustic Wood Wool enkelt kan kombineres med fargene på DESSO AirMaster-teppene.Det blir en kombinasjon som skaper smakfulle innemiljøer med god støy- og støvreduksjon.

Sirkulært karbonavtrykk Gjennom en helhetlig tilnærming til design og nøye utvalgte materialer, sikrer det lukkede kretsløpet til Tarkett at teppeflisene har et imponerende lavt sirkulært karbonavtrykk – et avtrykk som Tarkett sammen med partnere og kunder kontinuerlig jobber med å redusere ytterligere.

Skann QR-koden og les mer om Desso Airmaster.

*Produktene er testet av GUI (Gesellschaft für Umwelt und Innenraumanalytik) – Tysklands ledende uavhengige testorganisasjon for luftkvalitet.

Om Tarkett

AirMaster Classic gir en følelse av dybde og et skyggespill i rommet med sitt lineære design. AirMaster Earth har et organisk mønster, der alle farger flettes inn i en svart garntråd, som gir en vakker kontrast og dybde. AirMaster Sphere skaper et lunt og rustikt uttrykk i moderne miljøer, med subtile farger inspirert av naturlige materialer og elementer.

Med en historie som strekker seg over mer enn 140 år, er Tarkett en verdensledende aktør innen innovative og bærekraftige løsninger for gulv og idrettsarealer, med en omsetning på € 3,4 milliarder i 2023.

Konsernet har nærmere 12 000 ansatte, 23 forsknings- og utviklingssentre, 8 resirkuleringsanlegg og 34 fabrikker. Tarkett utvikler og produserer gulvløsninger for sykehus, skoler, boliger, hoteller, kontorer, butikker og idrettsanlegg, og betjener kunder i over 100 land. For å bygge ”The Way to Better Floors», forplikter konsernet seg til sirkulær økonomi og bærekraft, i tråd med sin tilnærming Tarkett Human‐ Conscious Design®. www.tarkett.no

N o2 2024

REHABILITERING –

15

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Rehab:

– Ta tak i det fundamentale Vi skal bygge mindre nytt, og i større grad ta vare på byggene vi har. Da er det viktig å unngå tabbene, sier rehabiliteringsekspert Einar Aaseth hos Metier.

Einar Aaseth

– En av de vanligste tabbene i rehabiliteringsprosjekter er at det ikke gjøres gode nok undersøkelser i tidligfase.

Ofte starter vi på en rehabilitering, og så viser det seg at bygget ikke har de kvalitetene vi antok på forhånd, forteller avdelingsleder for bygg og eiendom i construction-divisjonen hos Metier, Einar Aaseth.

Metier tilbyr blant annet prosjektledelse på byggherresiden, til private næringsbygg og offentlige formålsbygg,

både nybygg og rehabiliteringer.

En gjenganger de ser i prosjektene er at en godt gjennomført tidligfase kan føre til betydelige besparelser og bedre resultater i det ferdige bygget.

– Rehabilitering krever en grundig og systematisk tilstandsanalyse. Da får vi en oversikt over forhold som for eksempel fundamentering, bæresystemer og eventuelle skjevheter. I gamle bygg er det vanligvis temmelig store høydeforskjeller, og det forekommer setninger. Det kan >>

16

være sopp- og råteskader. Det er også viktig å gå gjennom tekniske anlegg, som vann- og avløpssystemer. Om dette ikke oppdages før vi setter i gang prosjektet, kan det føre til både forsinkelser og økte kostnader.

Lag et business case – Vi blir ofte engasjert av en byggherre som har et bygg og et business case.

Vi bistår da byggherre med å skape trygghet for business caset, optimalisere prosjektet, identifisere og redusere usikkerhet, samt etablere resultat- og effektmål. Det bør etableres mål på flere områder og strategier for å nå disse – for. eksempel et riktig bærekraftsmål. Vi bistår byggherre med å definere en riktig bærekraftsambisjon basert på forutsetningene. Dette er det smart å jobbe med i tidligfase, råder Aaseth.

– Det er i rehabiliteringsprosjekter enda viktigere at leietaker tilpasser seg bygget, og ikke omvendt. Vår erfaring er at leietakers kravspesifikasjon må utfordres. Dersom dette ikke gjøres, øker risikoen for at rehabiliteringen blir uforholdsmessig dyr, og lite hensiktsmessig. Det er mulig å diskutere ulike løsninger med leietaker. Iblant går det også an å selge inn et rehabilitert bygg som et tidsriktig, miljøvennlig næringsbygg. Vi spør om de virkelig trenger alt som er spesifisert, og da spesielt «gamle» spesifikasjoner som for eksempel krav til antall datapunkter per arbeidsplass.

Slikt blir jo mindre aktuelt, for det brukes jo ikke lenger i moderne kontorbygg.

Må dra i samme retning – Drar byggherre og leietaker i samme retning, er det gode grunner til å tro at et rehabiliteringsprosjekt både blir bedre og billigere, for begge parter. Byggherre står for eierstyringen av prosjektet, og må styre forventninger hos leietaker, og samtidig tenke lengre frem i tid, påpeker Aaseth. >>

– REHABILITERING

N o2 2024

N o2 2024

REHABILITERING –

17

– Drar byggherre og leietaker i samme retning, er det gode grunner til å tro at et rehabiliteringsprosjekt både blir bedre og billigere, for begge parter.

Einar Aaseth

18

– REHABILITERING

– Vi må planlegge for at bygget skal stå lenge, og at det trolig skal bygges om mange ganger i løpet av den totale levetiden. I mitt forrige prosjekt, Hausmannsgate 21, hadde vi en byggherre som hele tiden spurte hvordan en løsning vil bli om ti år, når kontrakten med leietaker løper ut. Det ble styrende for hvordan vi valgte å bygge der.

– Det er også viktig å ivareta teknisk grid-systematikken gjennom bygget.

Kanskje går vi for 2,4 meter-moduler, som gjør at vi kan sette opp vegger på bestemte steder. Da fungerer både sprinkler, klimasystem, radiatorer - alt sammen. Da slipper vi å bygge om alt dette, når det skal gjøres mindre endringer i et gitt lokale. Det er altså viktig å være «tro» mot en slik teknisk grid-filosofi. Det gjør det enklere når vi senere skal rehabilitere.

N o2 2024

Bedre for bymiljøet – Det er spennende å følge debattene om bybildet, særlig når det kommer et nybygg på et sted med mye gammel bebyggelse. Jeg synes det er gøy å se igjen historien i et gammelt bygg. Vi har nettopp deltatt på rehabiliteringen av Tollageret for Entra, og det er blitt et kjempeflott prosjekt. Bygget har sin historie, og rehabiliteringen har også ivaretatt denne historien. Det har en egen verdi, også i et makroperspektiv.

– Entra har også være gode med tanke på byutviklingen. De har vært flinke til å åpne opp på gateplan, for å skape liv i området rundt. De bruker for eksempel ofte førsteetasjen til utadrettet virksomhet, om det så er restauranter, butikker eller kun åpninger med gangmuligheter tvers igjennom. Dette tror jeg er svært viktig når det gjelder utvikling av områder, sier Aaseth.

Kan bruke mer av det vi har – Vi sparer penger på å bygge grønnere, og det vil skje i stadig større grad – særlig når ombruksmarkedet er blitt skikkelig etablert. Ombruk har så langt hatt et visst preg av symbolisering. Det brukes kanskje noen teglstein om igjen, men det blir litt smått for syns skyld, og det er foreløpig ikke god nok økonomi.

– Her har vi mye å gå på, og flere nyere prosjekter viser at det er fullt mulig å ta i bruk gamle materialer fra andre prosjekter. Dette vil bli trenden fremover, og bransjen kommer til å bli mye flinkere til å bygge med ombrukte materialer. /

— ATTRAKTIVE OG FUNKSJONELLE KONTORBYGG —

VI REHABILITERER DITT NÆRINGSBYGG Oslo Entreprenørbedrift AS er en konkurransedyktig og kompetent leverandør for rehabilitering av næringslokaler og næringsbygg. Vi hjelper deg med: • Effektive leietakertilpasninger • Modernisering og energioppgradering av fasader, vinduer og tak • Godkjente energiløsninger som kan kvalifisere for støtte fra ENOVA • Totalleverandør fra arkitektur til ferdig godkjent bygg

oseb.no I post@oseb.no I 22 12 00 52

Byggherreforskriften – utvalgte temaer Bli med på interaktivt nettkurs 5. september!

Skann QR-koden for å melde deg på!

20

– GRØNNE BYROM

N o2 2024

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Grønne byrom – mer enn grønn glasur – Bynatur må by på mer enn forskjønnelse. Den må også by på økosystemtjenester for byens ve og vel, sier Erling Christoffer Forfang, arkitekt og assosiert partner i det naturbaserte designstudioet SLA.

Prosjekter som inkluderer bynatur, skal bedre betingelsene for alt liv: Planteliv, dyreliv og fugleliv. Men også menneskelig byliv.

– Det er i parkene og under gatetrærne at vi urbane mennesker har det best med oss selv og hverandre. Byene våre er mest levelige når by og bynatur spiller sammen, sier han. Økosystemtjenester For SLA er det viktigere hvordan bynaturen føles og fungerer enn hvordan den ser ut.

Gjennom mange, mange år er natur gradvis blitt bygget ned og stengt ute fra byen av asfalt og betong. Nå er pendelen på vei til å snu. For SLA er målet å unngå ytterligere nedbygging av natur, og heller gjeninnføre naturen inn i byen. Da må krav om dette tidlig med i byutviklingsprosessene.

– Det er med glede jeg leser at de fleste kommunale strategier nevner bynatur som viktig for byutviklingen. Også private utviklere ser at grønne byrom øker verdien til sine prosjekt, sier han.

Flere trær, busker, blomster og gress bidrar til bedre biodiversitet lokalt.

Men vel så viktig for byens del, er at grønne flater takler overvann bedre enn det de grå gjør.

Et eksempel på bynatur for å takle overvann, er prosjektet Skt. Kjelds plass i København. En rundkjøring er blitt forvandlet fra asfaltørken til et grønt kryss med blottlagt jord og frodig vegetasjon.

– Det er blant annet plantet ut 600 trær her for å takle overvann, sier Forfang.

Ly og skygge for varme og sterk sol, eller le for vind, er andre fordeler mer vegetasjon tilfører bylivet.

Grønne lunger I Oslo trekker Forfang både Bylivsgata på Grønland, Sommero på Solli Plass og Stasjonsalmenningen i Bjørvika som gode eksempler på bynatur.

Man drar ikke til Grønland eller Bjørvika for å søke skogens ro, men mer trær, gress og blomster, øker trivselen.

– Ved å samarbeide med aktørene på Grønland, som får brukt uteareal til salg og servering, skaper vi et samspill mellom byliv og naturliv. Jeg skulle gjerne sett det enda grønnere i Bjørvika, men det viktige her var at det ble tenkt på byrom før bebyggelse da området ble utviklet.

Derfor fikk vi Stasjonsalmenningen som ivaretar bylivet for Oslos befolkning, men som også har plass til planter og dyr, sier han.

På Sommero lenger vest i hovedstaden, kom SLA tidlig med i prosjektet og utviklet området ved Solli Plass sammen med arkitekter og utviklere.

– Kantsoner gikk fra å være grå områder til å få trær og beplantning.

Vi har skapt gode områder for opphold med mindre små parker og grønne, frodige rom på baksiden av bygget, sier han.

Grunnfestet bynatur Mange hensyn konkurrer om plassen.

Forholdene skal bedres for gående og syklende, samtidig som bilen ikke >>

N o2 2024

GRØNNE BYROM –

21

Erling Christoffer Forfang

22

forsvinner helt. Annen infrastruktur skal også ha sitt. Områdene som kan utnyttes til å bli lommer med fuglekvitter og humlesurr, inkluderer gjerne parkeringsplasser og gågater.

Men skal denne bynaturen virkelig slå rot, må det legges til rette for dette ikke bare på overflaten, men også dypt ned i grunnen. For trær trenger plass, også til røtter, skal de vokse og trives.

– Det klassiske i Norge er at trær står på rekke, eller i belegning. Skal vi kunne håndtere regnvann bedre, trengs det villere og mer robust natur. Trær, men ikke minst vannet, trenger åpen jord og gode grunnforhold. Altfor mange bygater fornyes uten å gi nok plass til trær og blågrønne areal, fordi tradisjonelle vann- og avløpssystem og annen infrastruktur prioriteres først, sier han.

Vann sees ofte på som et flomproblem, men kan være en verdifull ressurs for byrommet. De fleste liker lyden av rennende vann, enten fra fontene eller et vannspeil. Denne lyden kan også dempe støyen fra trafikken rundt. Samtidig er åpne vannspeil vakre å se på, og livsgrunnlag for planter og dyr.

Grenseoverskridende planlegging En annen forutsetning for vellykket bynatur, er å titte over egen tomtegrense.

Hverken insekter, småfugler, trerøtter eller flommende regnvann, bryr seg om hvem som eier hva.

– Naturen jobber rett og slett utifra andre systemer enn menneskenes stramme bygde strukturer. Derfor må vi som designere tenke på sammenhenger utover egen tomt, se på de store linjene i byen og involvere flere i prosjektet, sier Forfang.

Samtidig: Smått kan også være godt.

– Selv de minste tiltak med bynatur skaper verdi. Et tre på et gatehjørne blir et møtested, en skyggefull hvileplass, eller et hjem for hundrevis av arter, sier han. /

– GRØNNE BYROM

N o2 2024

N o2 2024

GRØNNE BYROM –

23

Foto: SLA

– Selv de minste tiltak med bynatur skaper verdi.

Et tre på et gatehjørne blir et møtested, en skyggefull hvileplass, eller et hjem for hundrevis av arter.

Erling Christoffer Forfang

Vi tar ingen snarvei til det grønne skiftet, men jobber målrettet for å bli CO2-nøytrale innen 2050 En grønnfarget logo gjør ingen forskjell. Derfor har vi langsiktige og målrettede planer for å oppnå CO2-nøytralitet innen 2050. Det er det eneste som kan bidra til å skape bærekraftig vekst og en god fremtid for kommende generasjoner.

Les mer på mataki.no/baerekraft

Tettesjikt for tak, vegg og grunn

N o2 2024

BÆREKRAFTIG EIENDOMSUTVIKLING –

25

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Jobber for bærekraftig byutvikling – Vi må stille spørsmål om hva prosjektet gir tilbake til byen og tenke mer på hvordan prosjektet blir del av og bidrar til et bedre nabolag, sier administrerende direktør Øystein Thorup i Avantor.

– Personlig er jeg overbevist om at vi må tenke mer bærekraft i alt vi gjør i samfunnet. Fra et selskapsperspektiv handler bærekraft om å ta de rette valgene og at det er lønnsomhet i det vi gjør. Det er ikke nødvendigvis motsetninger mellom lønnsomhet og bærekraftige valg, slik mange mener, sier Øystein Thorup. Øystein Thorup er administrerende direktør i Avantor, som siden 1971 har drevet med eiendom og eiendomsutvikling. Avantor eier mer enn 270 000 kvadratmeter eiendom og har utviklet mer enn 600 000 kvadratmeter næringslokaler. Selskapet er 100 prosent privateid, og er mest kjent for å drive eiendomsutvikling i Nydalen. Siden 1990-tallet har denne bydelen gått fra å være et forurenset industriområde til å bli en moderne, levende bydel med boliger, butikker, restauranter, kino og kjøpesenter.

Samarbeid for bærekraft Bærekraft er grunnmuren i Avantor.

Miljøstrategien er svært omfattende, og godt kjent blant selskapets 40 ansatte.

Et viktig poeng i denne strategien er at miljøambisjonene skal være målbare slik at de har noe konkret å strekke seg etter.

– Det har blitt stadig strengere krav gjennom ESG (Environmental, Social and Governance) og CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Det er en positiv utvikling. Vi har gjort det lenge.

Som i alle andre store selskaper legges det mer og mer vekt på formell rapportering. Mange i eiendomsbransjen har gått foran, deriblant Avantor. Vi trenger klare mål for at hele bransjen skal flytte seg i riktig retning, sier Thorup. >> Øystein Thorup

26

– BÆREKRAFTIG EIENDOMSUTVIKLING

N o2 2024

– Fra et selskapsperspektiv handler bærekraft om å ta de rette valgene og at det er lønnsomhet i det vi gjør. Det er ikke nødvendigvis motsetninger mellom lønnsomhet og bærekraftige valg, slik mange mener.

Øystein Thorup

N o2 2024

BÆREKRAFTIG EIENDOMSUTVIKLING –

27

28

– BÆREKRAFTIG EIENDOMSUTVIKLING

N o2 2024

– Vi må stille spørsmål om hva prosjektet gir tilbake til byen og tenke mer på hvordan prosjektet blir del av og bidrar til et bedre nabolag. Øystein Thorup

Om eiendomsutvikling skal være bærekraftig, er et av de viktigste punktene at det må bygges i et langt perspektiv.

Det må investeres i varige bygg som skal stå i mange år og som samtidig opprettholder verdien hele sin levetid.

– Det må bygges i en kvalitet som bidrar til minst mulig utskifting. Avantor er

et av flere eiendomsselskaper som var med på å etablere Grønn Byggallianse for over 20 år siden. Det er en stor og viktig forening. Jeg har sittet som styreleder for deres samarbeidspartner Norsk Eiendom i mange år. Sammen bidrar de til å utvikle eiendomsbransjen på en bærekraftig måte, sier Thorup.

N o2 2024

God byutvikling Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har utviklet mye materiell og veiledere med sikte på bærekraftig eiendomsutvikling.

Det bidrar til at enkeltaktører og bransjen beveger seg i riktig retning, påpeker Thorup. Et av de viktigste virkemidlene for bærekraft er miljøsertifisering av byggene.

BÆREKRAFTIG EIENDOMSUTVIKLING –

Det er ulike standarder for sertifisering, der den mest brukte er BREEAM-NOR. – Vi strekker oss for å bygge etter BREEAM-kravene. Når vi gjør det føler jeg meg tryggere på at vi har bygg som har varig verdi, med så lav miljøbelastning som mulig. Et målbart system er viktig for å vise resultater på det vi gjør, sier Thorup. >>

29

30

– BÆREKRAFTIG EIENDOMSUTVIKLING

N o2 2024

– Vi skifter ut teknikk alt for ofte i byggene våre. Det er viktig å tenke på å bygge varig fra dag én. Vi må skape flest mulig arbeidstimer per kvadratmeter.

Øystein Thorup

Bærekraftig eiendomsutvikling er en nøkkel til god byutvikling. Da ses bærekraftbegrepet i både et miljømessig og et sosialt perspektiv. Det miljømessige synes ikke så godt i bybildet. Men den sosiale bærekraften er synlig.

– Vi må stille spørsmål om hva prosjektet gir tilbake til byen og tenke mer på hvordan prosjektet blir del av og bidrar til et bedre nabolag. Vi må bruke infrastrukturen vi har og stille krav til plass mellom byggene. Det innebærer at vi blant annet må utvikle byen høyere og tettere, sier Thorup.

– Vil ikke høye bygg kunne gå på bekostning av lys- og solforhold, og med det påvirke trivselen?

– Det handler om prioriteringer. Vi må akseptere at noe prioriteres ned for å ta hensyn til noe annet. Gode arkitekter er viktig, slik at belastningen blir liten og gevinsten blir så stor som mulig. Det er positive og negative sider med å bygge høyt, sier Thorup.

Varige bygg God og riktig planlegging slik at man tar rette valg før spaden settes i jorden på et prosjekt er helt avgjørende. Thorup har et mantra når han stadig kommer tilbake til når han snakker om bærekraftig drift: «Vi må slutte med bruk- og kastmentaliteten i vår bransje». Han mener bransjen har mye å gå på, selv om det har blitt bedre.

– Vi skifter ut teknikk alt for ofte i byggene våre. Det er viktig å tenke på å bygge varig fra dag én. Vi må skape flest mulig arbeidstimer per kvadratmeter, sier Thorup.

Han tar kantiner som et eksempel.

I næringsbygg er kantinene ofte store rom som benyttes en liten del av dagen.

Hvordan kan byggene utnyttes bedre?

– I vårt nyeste bygg er kantinen et eventsenter utenom kantinetid. Det gir god ressursutnyttelse, sier Thorup.

Vertikal Nydalen Et av de seneste tilskuddene til Avantor er det spektakulære bygget Vertikal Nydalen.

Det 18 etasjer høye bygget er utviklet av Avantor og tegnet av Snøhetta. Her har nyskapende miljøteknologi, innovasjon og bærekraft stått i sentrum helt fra planleggingsstadiet.

– Vertikal Nydalen er et naturlig klimatisert bygg. Det får energi fra geobrønner og solceller på taket.

Bygget har null tilført energi til varme og ventilasjon. Det vi har gjort her er unikt i Norge. Vertikal Nydalen er bygget i høy kvalitet med tanke på at det skal stå seg over tid, sier Thorup.

– Hvilken rolle spiller miljøteknologi for å oppfylle bærekraftmål?

– Techutviklingen vil gi mange muligheter. Vertikal Nydalen er også et eksempel på det, men jeg tror ikke det er nok.

Vi trenger også politisk vilje og rammer som fremmer interessen av å investere i ny innovasjon, mener Thorup.

Vertikal Nydalen har fått frem også kritiske røster, som ikke har sansen for arkitekturen på bygget.

– Hva tenker du om kritikken sett opp mot god byutvikling?

– Jeg er glad for at vi har skapt et landemerke som folk legger merke til.

Det vekker følelser, og vi får gode tilbakemeldinger på hvordan det ser ut.

Noen av dem som er opptatt av klassisk arkitektur uttaler at det ikke svarer til deres forventninger. Vi følger med på debatten, sier Thorup. /

En partner for deg med grønne visjoner

Blomstertak AS blir til VegTech Norge AS, og forenes dermed under samme merkevare i Norden.

For å styrke sin posisjon som den ledende leverandøren av grønne plantesystemer i Norden, lanserer VegTech en ny merkeidentitet. Blomstertak, som har eksistert lenge i Norge, skifter firmanavn og merkevare til VegTech.

– Vår nye, felles merkevare viser verden vår identitet og visjon. Etterspørselen etter komplette løsninger for grønne anleggssystemer øker, og vi skal være den foretrukne kunnskapskilden og leverandøren til både eksisterende og nye kunder, sier Øistein Kvarme, daglig leder i VegTech Norge AS.

For alle dere som bygger fremtidens bærekraftige samfunn er vi her som en trygg, verdiskapende partner. Kontakt oss og sammen skaper vi en grønnere og mer levedyktig by. vegtech.no

Høy kvalitet i alle ledd

Prisvinnende massivtre og limtre for nordiske forhold Lumber 4 | Foto: Oslotre

Lumber 4 | Foto: Kyrre Sundal

HasleTre

ÅRETS BYGGEPRIS I AGDER 2023 915 37 000 I post@splitkon.no

ÅRETS TREBYGGERI 2022 Les mer om prosjektene på splitkon.no

N o2 2024

TRE –

33

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DIVERSE

Tre som helsebringende materiale Det er mange fordeler med å bruke massivtre i konstruksjoner.

Flere av dem handler om helsen til brukerne av bygget.

– Det er en kjensgjerning at tre er viktig med tanke på CO2-avtrykk.

Det mange kanskje ikke er klar over er alle de positive helsebringende fordelene med bruk av tre, sier Stein Halvorsen, daglig leder i Stein Halvorsen Arkitekter.

Nær sagt alle prosjekter Stein Halvorsen Arkitekter arbeider med nå, er trekonstruksjoner. De var et av de første arkitektkontorene som tok i bruk av massivtre, blant annet i Henie Onstad kunstsenter som stod klart ved årtusenskiftet. Siden da har de bygd en rekke hus i massivtre.

Det største er helsesenteret i Alta, med sine 25 000 kvadratmeter.

Hygroskopisk Halvorsen trekker frem flere grunner til at tre er helsebringende. På byggeplassen får arbeiderne nytten av et rent materiale som ikke skaper mye støv. Tre veier en femtedel av betong.

– Det kan være en fordel når man bygger i høyden, og det er en fordel når man bygger på dårlig grunn, da man sparer mye på fundamentering, sier han.

Massivtre er et langt lettere materiale å bearbeide på byggeplassen enn betong, noe som gjør montasje av ventilasjonskanaler og elektriske kabelføringer enklere.

Det er tidsbesparende å sette opp massivtrekonstruksjoner, noe som jo har store fordeler i vårt klima. Det tar kanskje to tredeler av tiden i forhold til konvensjonelle konstruksjoner i betong og stål, ifølge Halvorsen.

Tre er et hygroskopisk materiale.

Det tiltrekker seg og slipper ut fuktighet, og regulerer temperaturen, og det gir fra seg strålevarme, slik at man kan senke tilført varme med et par grader. >> Stein Halvorsen. Foto: Stein Halvorsen Arkitekter

Foto: Ute Groba

Foto: Kim Müller

34 – TRE N o2 2024

N o2 2024

– Grunnet strålevarmen massivtreet gir fra seg, føles det alltid varmt i forhold til for eksempel en betongflate. Denne fordelen fordrer at massivtreet er eksponert i vegg, tak og eventuelt gulvflater med minst 50 prosent. Treet må få anledning til å puste, sier Halvorsen. Å bli eksponert for tre virker inn på hele sanseapparatet. Og det er nettopp det arkitektur handler om: det sanselige. Tre er beroligende å se på, og det gir rommene og interiørene en behagelig klang og akustikk, selv om lydgjennomgang mellom rom er en utfordring.

Renser luften Forskning viser at for tørr luft er en av de viktigste årsakene til luftveisplager og spredning av smitte.

TRE –

35

– Tre renser luften og gjør at man ikke blir like fort syk. En av utfordringene i nye bygg med mekanisk ventilasjon, er at luften som tilføres er for tørr. Dersom man kombinerer bruk av massivtre med for eksempel naturlig eller hybrid ventilasjon, vil man tilføre luften mye fuktighet. Det vil være gunstig for personer med luftveisplager, og føre til at antall sykdomstilfeller går ned. Man har også sett at utviklingen av demens reduseres, sier han.

Som konstruksjonsmateriale er massivtre like holdbart som stål og betong så lenge det er godt beskyttet med utvendig kledning. Prismessig er Halvorsens erfaring at det i større bygg kan være lønnsomt å benytte seg av massivtre, foreløpig er det etter deres erfaring at det ikke er konkurransedyktig i mindre konstruksjoner. >>

Foto: Kyrre Sundal

36

– TRE

N o2 2024

Foto: Kyrre Sundal

– Vi vet nok om materialbruk og klimagassutslipp til å si at bruken av tre i bygg bør øke.

Marius Nygaard

Bruken bør øke – Vi vet nok om materialbruk og klimagassutslipp til å si at bruken av tre i bygg bør øke. Vi har lang erfaring med bruk av tre som byggemateriale i våre klimasoner og terrengtyper. Trematerialenes miljøavtrykk er avhengig av bærekraftig skogbruk, sier Marius Nygaard, arkitekt og professor emeritus ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Med bærekraftig skogbruk viser han til nye rapporter om såkalte «lukkede» hogstformer, på mindre flater og med flere gjenstående trær, kan gi mindre naturtap og mer karbonlagring enn tradisjonell flatehogst.

– Dette må vi forske mer på og prøve ut, sier han.

Tre oppfattes positivt som innslag i bymiljøer og i interiører i boliger, arbeidsrom og forsamlingssteder.

Trematerialet har også stor styrke i forhold til vekten. Det er lett å bearbeide, både

med enkle håndverktøy og mekaniske og digitalt styrte prosesser. Det gir stor frihet i utforming av arkitektur og konstruksjoner.

– Høyderekorder for trebygg får mye oppmerksomhet, men tre er bedre egnet i 3 til 8 etasjer, som er typisk for nybygg i byer og tettsteder. Først og fremst i boliger, men også i bygg for kontorer, undervisning, industri og lager.

– Hvilke hovedutfordringer ligger i bruken av tre?

– Brannsikkerhet og lydisolasjon.

Norske regler om sprinkling i alle bygg med heiskrav har åpnet for mer bruk av tre. Trekonstruksjoner kan gjøres tykkere, slik at de forkuller og utsetter gjennombrenning. De kan også beskyttes av ubrennbare plater. Gjenbrukt gips og nye, leirbaserte materialer kan bli miljøvennlige alternativer. De kan også, i tillegg til fliser og på støp av betong, benyttes for å øke lydisolasjonen, sier Nygaard. /

Marius Nygaard Foto: Privat

KLEDNINGSVALG GJORT ENKELT! Les mer på hasas.no

NATURLIG OG MILJØVENNLIG TREBESKYTTELSE Hasås kledning med lite vedlikehold og lang levetid: Sioo:X behandlet kledning Malmfuru kledning

Thermo furu kledning

Fremhev treverkets skjønnhet med vår kledning!

Det beste fra to verdener

- for et perfekt resultat!

Naturlig og vakker kledning - med lang levetid!

Bygg smartere med Tretec!

Vi tilbyr prefabrikkerte trekonstruksjoner som gir deg flere fordeler som kunde. Opplev høy presisjon, bedre kvalitet og en raskere byggeprosess.

tretec.no

38

– BYUTVIKLING

N o2 2024

TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Det viktigste er å skape gode rammer for menneskene Bevaring av mangfoldet i ulike nabolag, transformasjon av eldre næringsbebyggelse med levende bysentre, nye boformer med fellesområder og utearealer tilpasset alle er noen av stikkordene i Oslos byutvikling.

N o2 2024

BYUTVIKLING –

39

Siri Gauthun Kielland

40

Etter en omfattende omorganisering har Oslo kommunes Plan og bygningsetat fått på plass ny organisasjonsstruktur. Den siste tiden har rekruttering av ny toppledelse vært i fokus.

– Vi bruker også mye fokus på å få den nye organisasjonsstrukturen til å virke på en best mulig måte. Et av målene med omorganiseringen er at vi skal kunne levere bedre internt, og gjennom det også bedre eksternt, forteller etatsdirektør Siri Gauthun Kielland.

– Jeg har stor tro på at dette nettopp skal gi oss bedre flyt i leveransene våre og at vi skal kunne serve innbyggere og utbyggere og også politikken på en bedre måte enn det vi har gjort tidligere, sier hun.

– Dette er en stor organisasjon som har den historikken den har. Vi vet gjennom internundersøkelser at vi har hatt sterke siloer. Og det å ta hull på disse siloveggene og skape bedre flyt i produksjonen vår, er viktig.

Og det at vi skal være én Plan og bygningsetat har også vært viktig for oss, understreker Kielland.

Etaten har ryddet i lederstrukturen og styrket det strategiske arbeidet i toppledelsen. Og ledergruppen på femten har blitt til syv.

– Man kommer mye tettere på, og det gjør at de strategiske diskusjonene får en annen aktualitet. Og det å sette fokus på det strategiske og at ledergruppen blir syv personer, gjør at vi kan tenke helhet for etaten. Og det tror jeg blir en styrke for oss fremover.

Tatt grep på byggesak – Vi har tatt noen grep på byggesak, det klarte vi å gjøre under pandemien.

Det er jeg utrolig stolt av at vi satt på hjemmekontor og klarte å legge om byggesaksproduksjonen vår, som ga veldig gode resultater, forteller Kielland.

Etaten har jobbet aktivt med planprosesser i samarbeid med utbyggere for å finne ut hvor skoen trykker, og hva man kan gjøre for å korte tiden.

– Det er ikke sånn at du finner et enkelttiltak som løser problemet her, dette er veldig sammensatt, påpeker hun.

Dette arbeidet har pågått en stund og skal rundes av til sommeren.

– Men det betyr ikke at vi er ferdig, fordi vi må alltid ha et våkent blikk på hvordan prosessene våre skrues sammen i hverdagen. Men vi ser resultater, sier Kielland.

– BYUTVIKLING

– Er det noe spesielt du brenner for?

– Jeg brenner for byutvikling i Oslo som en helhet. Og jeg brenner for det arbeidet som Plan- og bygningsetaten skal levere til byen, svarer Kielland.

– Denne byen, den trenger større fokus på god arkitektur, denne byen trenger mere farger, den trenger mere grønt hvis vi skal håndtere klimaendringer fremover.

Og så er jeg så heldig å lede en stor organisasjon som har så mange flotte medarbeidere med så mye kompetanse, slik at vi har alle muligheter til å kunne lykkes med oppdraget vårt.

– Hva er dine ambisjoner for byutviklingen i Oslo?

N o2 2024

N o2 2024

– Oslo har mange ansikter, Oslo har mange ulike nabolag. Og de nabolagene, de har i utgangspunktet ulik karakter.

Og så vet vi at vi kommer til å jobbe med transformasjon – fortetting – i disse nabolagene – de aller fleste av dem – i årene som kommer. Og da kan vi ikke bruke en arkitektur som er sjablongpreget, understreker Kielland.

– Vi er nødt til å videreutvikle den identiteten som ligger i de ulike nabolagene, slik at Oslo bevarer sitt mangfold.

Viktigst å skape gode rammer – Det er viktig å huske at vi bygger byen for menneskene som skal bo og arbeide

BYUTVIKLING –

i og besøke den. Og så er det viktig å huske at Oslo er hverdagsbyen for veldig mange, men samtidig så er det også hovedstaden for Norge. Oslo har flere funksjoner som skal ivaretas, sier Kielland.

– Det å skape gode rammer for menneskene i byen, det er det aller viktigste vi gjør. Og det finnes ikke noe enkelt og entydig svar med to streker under for hvordan det gjøres, men vi må ha en by med god funksjonalitet, vi må ha en by med gode estetiske rammer. De estetiske rammene er også en del av de fysiske rammene vi jobber med. Og så tenker jeg at det å ha trygghet i hverdagsbyen, det er en annen viktig faktor, påpeker hun. >>

41

42

– BYUTVIKLING

N o2 2024

– Vi går mot en by som vil ha en annen demografisk sammensetning enn det vi har i dag. Vi kommer til å ha langt flere eldre innbyggere i årene som kommer, det skal vi også planlegge for.

Siri Gauthun Kielland

– Vi går mot en by som vil ha en annen demografisk sammensetning enn det vi har i dag. Vi kommer til å ha langt flere eldre innbyggere i årene som kommer, det skal vi også planlegge for. Og byen for barna er viktig. Oslo blir stadig tettere og høyere, og det er barn som skal bo og vokse opp i denne byen, påpeker hun, så byen skal også tilpasses dem.

Og med økt press på utbygging får grønne områder enda større betydning.

– Hvordan sikre vellykket byutvikling?

– Kommuneplanens arealdel, det er alle planers mor. Det er grunnlaget for retningen på byutviklingen fremover, understreker Kielland.

– De valgene som vi tar her, påvirker jo hverdagslivet til alle innbyggerne, sier hun, derfor er medvirkning et viktig stikkord, hvor vi lytter til innbyggernes synspunkter og utfordringer.

– Uten de stemmene så tenker jeg at det kan bære galt av sted, mener Kielland.

Og i et våtere og villere klima gir Oslos topografi særskilte utfordringer ved at styrtregn samles i sentrum.

– Når jeg snakker om at vi skal være trygge i byen, så er det også en del av bildet. Vi må planlegge for byen som håndterer klima- og miljøutfordringene som kommer, slår hun fast.

– Overvannstematikken, spesielt for Oslo, er utrolig krevende. Vi har laget en handlingsplan for grønne tak og fasader blant annet, det å fordrøye vann og tenke på hvordan overvann også kan være en spennende ressurs i bybildet, forteller Kielland.

– Det at vi henter frem vann i dagen og bruker det aktivt i bybildet, det gir noe positivt til byen samtidig som det gir oss en større mulighet til å ha kontroll.

Må bygge smart Med tanke på klima og miljø understreker Kielland at vi må bygge «den smarte

byen», og at fremtidig bygningsmasse må kunne vare lenge.

– Vi har bygget de aller fleste bygningene i Oslo allerede. God byutvikling fordrer kreativitet. Det lar seg ikke forsvare i et bærekraftperspektiv å rive bygninger som er mulig å gjenbruke. Det betyr også at når vi bygger nytt, så må vi også tenke smart i forhold til fremtiden, understreker hun, og vi må klare både kvantitet og kvalitet.

Bor man på få kvadratmetere, trenger man mer fellesområder, og Kielland forventer en interessant diskusjon rundt ulike typer boformer med fellesarealer fremover.

– Hva fellesarealer skal være i fremtiden må videreutvikles i årene som kommer, men det vil endre måten vi bor på, mener hun.

– Hva med utemiljøer og grøntarealer?

– Vi har et mål at vi også skal ha for eksempel flere barnefamilier boende i sentrum. Det stiller andre typer krav til utearealer som er tilgjengelig også for barn, slår Kielland fast.

Den demografiske utviklingen mot stadig flere eldre vil også bety andre typer krav til uteområdene.

– Ensomhet er økende tematikk i samfunnet vårt. Hvordan vi utformer byen i den sammenheng er også viktig. Og det betyr at kvalitet for svært mange skal på plass i de utearealene vi har. Og det må også være utearealer som er tilgjengelige uten at du må kjøpe tilgang til dem.

Hvor tett?

Kielland påpeker at Oslo har vokst formidabelt de siste 25 årene, uten å røre Markagrensen.

– Og vi har et stort potensial innenfor byggesonen fremdeles i dag. Så Markagrensen er jeg ikke bekymret for. Og det er et stort gode for byens stadig voksende befolkning, slår hun fast. >>

N o2 2024

BYUTVIKLING –

43

44

– BYUTVIKLING

N o2 2024

N o2 2024

BYUTVIKLING –

45

– Vi har spesielle områder som vi har fokus på i forhold til transformasjon, fortsetter Kielland, som for eksempel Hovinbyen.

– Der ligger det mye eldre næringsbebyggelse som vi jobber aktivt med planleggingen av i forhold til transformasjon til boliger, blant annet. Det å få levende bysentre også i disse områdene, er viktig. De overordnede planene skal skape balanse mellom bebyggelse og grønt, bolig og næring slik at vi skaper gode nabolag for framtiden.

Kielland viser også til Fjordbyen i Oslos tidligere havneområder: – Det å kunne transformere by på den måten, det å ta den type løft og skape flotte områder for innbyggerne, krever at de store gode plangrepene er på plass hvis man skal lykkes.

– Vi lærte mye av det. Og så får vi se hvordan det går på oppløpssiden med kommuneplanens arealdel. Men det å ha medvirkning i den sammenheng og en god dialog med utbyggerne, det er vesentlig, mener Kielland.

– Hva ellers er aktuelt for tiden?

– Vi jobber som sagt aktivt med kommuneplanens arealdel nå, den har vi hatt på høring, og vi jobber med å gjennomgå alle kommentarer og innspill og gjøre justeringer, opplyser Kielland.

For tiden venter hun også utålmodig på ny småhusplan, som ligger i departementet.

– Vi har også fått bestilling på å bistå med en byutviklingsstrategi som skal følge kommuneplanens samfunnsdel. Den signerte jeg i går kveld, og det tror jeg også blir veldig spennende.

Hvor høyt?

– Vi har nylig fått et vedtak på Høyhusstrategien for Oslo. Den har ambisjoner om at bybildet kan endres på definerte steder i byen slik som vi kjenner den i dag, forklarer Kielland.

– Høyhusstrategien setter en retning i forhold til hvor vi kan diskutere å bygge høyt. Oslo har et særskilt preg: vi er omgitt av grønne åser, og den grønne silhuetten, den skal vi ta vare på.

Det å ta vare på historien vår er i det hele tatt viktig, fortsetter hun, og behovene mellom den historiske og den nye byen må balanseres.

– Og da blir høydediskusjonen viktig, både gjennom generelle retningslinjer, men også gjennom å diskutere hvert enkelt prosjekt.

– Hva med utbyggere som pusher grensene?

– Vi har en rolle i å se ting i en større byutviklingssammenheng. Utbyggerne har jo også i en veldig sterk grad profitt som en driver i sine prosjekter. Sånn fungerer det, og da vil det jo bli uenigheter, sier Kielland.

– Vi får våre rammer fra bystyret, det er det viktig å huske på, legger hun til.

I samarbeid med utbyggere har etaten kjørt et medvirkningsopplegg for blant annet å teste bestemmelsene til kommuneplanens arealdel i praksis. Dette nybrottsarbeidet har også gitt større eierskap til bestemmelsene.

Nyttig erfaring Kielland startet karrieren i det private, en erfaring hun har tatt med seg videre.

Hennes betydelige karriere i offentlig sektor startet i Oslo kommune. Siden har hun jobbet i flere kommuner i hovedstadsregionen, blant annet som rådmann i tidligere Sørum kommune.

– Det å ha hele ansvaret og se alt i sammenheng, det er noe som aldri slipper meg. Og det å da få komme hjem til Plan og bygningsetaten i Oslo kommune etter mange år, det har vært veldig fint, forteller hun.

– Hva håper du å ha utrettet ved endt åremålsperiode?

– Det å få dratt i havn kommuneplanens arealdel er viktig. Vi har mange enkeltsaker som skal på plass. Jeg har jobbet mye med utvikling av organisasjonen. Det å få organisasjonen til å virke, er viktig for meg, svarer Kielland, som er opptatt av å svare ut de forventningene politikken stiller til etatens leveranser.

– Det å vite at vi har skapt et godt arbeidsmiljø, legger hun til, er også viktig.

Kielland, som er utdannet sivilarkitekt, kommer opprinnelig fra Gjerdrum på Romerike, men bor i dag på Kløfta.

– Jeg er evig opptatt av bygninger og arkitektur. Jeg eier en liten gammel gård i Skåne som jeg restaurerer. Den ligger midt uti åkeren, så der er det definitivt ikke snakk om byutvikling. Men det er en spennende bygningsmasse å ta vare på, avslutter hun. /

715–3 220 M2

PORTAL SKØYEN

PRIS-EFFEKTIVE OG LYSE LOKALER – SVÆRT SENTRALT Med topp profilering mot E18, mellom Skøyen og Lysaker, kan vi tilby fleksible kontorløsninger i et attraktivt og nyrenovert kvalitetsbygg. Man ønskes velkommen inn et storslagent atrium og en felles resepsjon med bl. a. kaffebar/kiosk, lounge-område med peis og post-tjenester. En ny og oppgradert personalrestaurant tilbyr lunsj, middag og overtidsmat av høy kvalitet. Et velutstyrt trimrom, garderober/dusj og innendørs sykkelparkering, vil kunne resultere i happy og produktive arbeidstakere. Busstopp rett utenfor og mulighet for leie av p-plasser i garasjen.

Ledige areal: 6. et. 715 m2, 3. et. 1 758 m2 og i 2. et. 747 m2. Lokalene vil tilpasses etter leietakers

ønsker og behov.

For ytterligere informasjon og visning – kontakt: Jan W. Roll, 905 33 369

N o2 2024

SMARTHUSLØSNINGER –

47

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Smarthusløsninger må bevise sin verdi Smarte løsninger kan styre og kontrollere boligen. Men det er ikke gitt at hvermannsen tar teknologinerdens våte drømmer i bruk.

OBOS Living Lab i Oslo, en boligblokk med 34 leiligheter, brukes som innovasjonsarena for blant annet smarthusløsninger.

– Det er sjeldent en «one size fits all» løsning på smarthusteknologi. Det må tilpasses boligstørrelse og kundegruppe.

For eksempel ser vi at app-styrt belysning er verdifull i større leiligheter, men ikke i mindre, sier daglig leder i OBOS Living Lab, Søren Secher.

Benkeplatetesten Teknologi får verdi hvis den tas i bruk.

Utenom ren teknologioptimalisering, undersøker OBOS Living Lab også det som Secher kaller for «Benkeplatetesten».

Hvis beboeren får valget mellom å oppgradere leiligheten med ny kjøkkenbenk eller med smarthusteknologien som OBOS Living Lab ønsker å introdusere: Hva velger han?

– Det kan høres ut som en banal sammenligning, men faktisk ser vi i noen av testene våre at det estetiske og funksjonelle i hjemmet ofte veier tyngre enn smarte digitale løsninger. Det er i den virkeligheten leverandører av smarthusteknologi må vise hvordan de skaper konkret verdi for sluttkunden, sier han.

Kan forenkle hverdagen Det er når beboeren selv opplever at smarthusløsningene skaper bedre flyt i hverdagen, han tar det i bruk. Det kan dreie seg om app-styrte «brytere» for å slå av alt lys i leiligheten med et trykk på mobilskjermen, at bevegelsessensorer styrer lyset i blokkens fellesareal, eller at digitale nøkler forenkler tilgangen til boligen for hjemmehjelperne. >> Søren Secher. Foto: Erik Burås /Fremtidens Byggenæring

48

– SMARTHUSLØSNINGER

Smarthus kan fjernkontrollere elektriske apparater. De kan også overvåke teknisk utstyr slik at brukeren varsles om feil som må utbedres, slik at utstyrets levetid forlenges.

Kutte utgifter De siste årenes berg- og dalbanepriser på strøm, gjør det mer aktuelt med tiltak for å

Foto: OBOS/Synne Dahl

N o2 2024

kutte strømutgiftene. Smarthusløsninger kan flytte strømforbruk til tider på døgnet med lavere spotpris, samtidig som forbruket jevnes ut slik at forbrukeren ikke passerer taket for effektuttakets kapasitetstrinn.

I en pilot for 150 boliger i Porsgrunn og Horten, testet nettselskapet Lede ut smarthusløsninger der formålet var å

N o2 2024

SMARTHUSLØSNINGER –

49

aktivere fleksibilitet hos husholdningene gjennom bruk av måledata fra de nye strømmålerne med AMS-målinger, og styring av boligens flyttbare elforbruk.

– Smarthusløsninger optimaliserer boligens el-forbruk ved å flytte forbruket til tider av døgnet med mindre belastning, sier Ivan Schytte, prosjektleder i Lede. >>

–Smarthusløsninger optimaliserer boligens el-forbruk ved å flytte forbruket til tider av døgnet med mindre belastning.

Ivan Schytte

Ivan Schytte Foto: May-Lis Tinderholt

50

Det er spesielt «trege laster», forbrukslaster for oppvarming, som kan flyttes til tider på døgnet med lavere spotpris og nettbelastning. Lading av elbil kan også utsettes i tid og inngå som del av en smarthusløsning.

– I pilotprosjektet kunne strømmen slås av i perioder på slike fleksible enheter når Lede har behov for det. Reduksjonen i strømforbruket var innenfor en time.

Det flytter forbruket i tid enda mer enn kun ved å se på spotprisen. Dette er moden teknologi som fungerer, og som vi nå har testet ut i to vintre, sier Schytte.

At smarthusløsningen gir mulighet til å se strømforbruket i sanntid på en app, mener han bevisstgjør forbrukeren rundt eget strømforbruk.

– Smarthusløsninger gir høyere oppløsning på data, slik at du til enhver tid kan se nøyaktig hva du bruker strømmen til, sier han.

Stadig enklere Ifølge Secher vil åpne protokoller og samarbeid på tvers, som for eksempel den globale smarthusstandarden «Matter», gjøre det enda enklere å ta i bruk smarthus.

Foto: Erik Burås /Fremtidens Byggenæring

– SMARTHUSLØSNINGER

– Leverandørene bygger dette inn i alt fra lysbrytere, termostater, vaskemaskiner, robotstøvsugere, dørlåser, sensorer med mere. Det er beboerne og kundene som velger hva de vil bruke ut fra hvilken nytte det har, sier Secher.

Hvis beboeren opplever at slik teknologi virkelig forenkler hverdagen, gir kontroll over hjemmet og senker utgiften til energi, er det større sjanse for at han tar smarthusløsningene i bruk. At dette bygges inn i hardware, minimerer startkostnaden.

Sett av plass Secher tror ikke smarthusløsninger vil endre en boligs utforming i nevneverdig grad, derimot vil tankegangen rundt eksempelvis energi, varmestyring og ventilasjon endres i takt med at ny teknologi rulles ut på markedet.

Det meste av infrastruktur er allerede på plass med strøm og internettilgang.

– Vi må ta høyde for at det vi setter inn av teknologi er future-proof. Alt vil bli koblet opp. Da må vi sikre at dette er mulig for eksempel ved at vi legger frem strøm, fiber og internett til steder der utstyret er plassert, og at det er plass til dette, sier Secher. /

N o2 2024

Effektiviserer byggeprosessen med god planlegging – Vår standardisering og systematisering resulterer i bedre kvalitet og lavere pris, forteller Tor Øyvind Skaug i Lex. Leilighetsexperten (LEX) bygger leilighetsbygg i totalentreprise og strukturerer opp alle prosesser i gjennomføringsfasen av et bygg.

– Vi bygger i høyden på en måte som effektiviserer byggeprosessen.

Hemmeligheten er god planlegging, forteller Tor Øyvind Skaug.

Spesialister på planlegging – Fasen fra vi går inn i prosjektet til vi begynner på byggeplassen er utrolig viktig. Jo mer vi kan avklare og planlegge jo mindre feil blir det på byggeplassen og jo raskere går det, sier Skaug.

Han forteller at alle jobber i samme modell og alle detaljer og beslutninger tas før byggeprosessen starter.

– I planleggingsfasen setter vi opp en tidsplan som går per dag, per fag og per sone gjennom hele prosjektet. Planleggingen vi gjør er i stor grad basert på prinsippene bak Lean, men visuelt fremstilt i en tidsplan. Vi jobber aktivt for å ta i bruk kunstig intelligens i planleggingen. Det gir en mest mulig effektiv byggeprosess, som resulterer i store besparelser.

så fort, sier Skaug. Han forteller at standardiseringen er mulig ettersom 95 prosent av materialer og struktur i bygget er likt, uansett hva slags arkitektur som benyttes.

Kundehåndtering og tilvalg LEX har også sterkt fokus på kundehåndtering og tilvalg, og viser både standard- og tilvalgsprodukter for kundene i sitt flotte showrom.

Vi håndterer ofte kundene for byggherren. Da tar vi gjerne hele kommunikasjonen fra kunden skriver kontrakt til tilvalg gjennom hele byggefasen og frem til etter at de har flyttet inn.

Jobber nesten dobbelt så fort LEX har et standardisert system de benytter på alle typer bygg.

– Det gjentar vi flere ganger, og det fører til at vi jobber nesten dobbelt

Les mer på leilighetsexperten.no

EKSTRUDERTE PROFILE SLÅENDE DESIGN TIL FASADER MED STORE FLATER

KONTAKTPERSON THOMAS NILSEN Country Manager T +47 474 88 284 E thomas.nilsen@prefa.com NO.PREFA.COM

- De mest bærekraftige byggene er allerede bygget!

Råmaterialer

Andre formål

Produksjon

Materialgjenvinning/ oppsirkulering

Nybygging

Bruk Ombruk

Ombrukskartlegging Restavfall

Rehabilitering/ riving

Illustrasjon: Grønn Byggallianse og Statsbygg

I få land bygges det like mye nytt som i Norge. Det er en klimautfordring.

Derfor må vi satse på en grønn, sirkulær økonomi.

- Byggsektoren er en klimaversting med utrolige mengder avfall. Ufattelige 2,11 millioner tonn* avfall i året, for å være eksakt.

To tredjedeler av dette avfallet kommer fra riving og nybygg.

Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og når vi må bygge nytt, kan en ombygging eller et tilbygg til den eksisterende bygning også være en løsning.

Gjenbruk kan være mer krevende enn nybygg, og er ikke nødvendigvis rimeligere heller, men det er ofte et godt miljøvalg.

Rehabilitering krever dessuten * SBB, 2022

langt mer spesialistkompetanse og gir grunnlag for å opprettholde etterspørsel etter kvalifiserte håndverkere her i landet.

Avfallsmengdene fra byggebransjen må gå drastisk ned, og de materialene som rives må inngå i en bærekraftig, sirkulær økonomi der avfallet blir en ressurs som gjenbrukes.

Statsbygg vil stille tøffere krav til ombruk og gjenbruk i årene som kommer.

Harald Vaagaasar Nikolaisen Administrerende direktør Statsbygg Foto: Statsbygg/Geir Anders Rybakken Ørslien

N o2 2024

SIRKULARITET –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Natural state:

– Vi må bygge på stedets premisser Vi må slutte med rovdrift på naturressurser, og heller bruke det vi allerede har, mener gründeren bak rådgiverselskapet Natural state. Han mener vi bør lære av Japan.

– Vi må endre tanken om at vi alltid skal bygge nytt. Det dreier seg om en forståelse av naturressurser. Våre bygg er konstruert på materialer som kommer fra naturen, og det samme gjelder energien vi bruker for å gjennomføre prosjektet. Natural state bygger på et konsept som kombinerer norsk og nordisk forståelse av samfunnsverdi med Japans grunnleggende forståelse av naturverdi i den lokale markedskulturen. Denne tilnærmingen til stedsbasert tilnærming til bærekraftig verdiskaping ble publisert i 2022 i boken “ The Kyoto Post Covid Manifesto for Global Economy”, forteller Einar Kleppe Holthe.

– Jeg har med ti års erfaring fra Japan adoptert prinsippet om at naturen er hellig. Det er ikke vanskelig å se det i praksis der borte, hvordan de blant annet balanserer urbanitet med ruralitet, og hvordan de de setter sammen de ulike lokale verdikjedene for å få dem til å fungere optimalt i det japanske samfunnet.

I 2017 startet Holthe selskapet Natural State som en ny markedstilnærming, basert på omtanke og stedsbasert og helhetlig verdiskaping. De kombinerer tradisjonell næringsutvikling med nordisk samfunnsorientert næringskultur og japansk naturorientert næringskultur. I dag opererer Natural State som en gruppe formålsdrevne strateger, med en ekspertise som beveger seg fra stedsutvikling og bærekraftig økonomi til merkevarebygging og kommunikasjon – I tillegg til å bygge selvinitierte prosjekter, jobber vi med både offentlig og privat sektor, lokalt og globalt.

Noen ganger investerer vi også for å hjelpe til med å realisere ideer vi tror på.

Vi har dessuten en egen sirkulæravdeling.

Det gjør det mulig å jobbe med alle forskjellige prinsipper for bærekraftig verdiskaping, fordi vi har fagkunnskap.

Bygger stedsbasert – Natural state-forståelsen handler om stedsbasert tilnærmelse til bærekraftig verdiskaping. Det går ut på at vi tar stedets kontekst og kultur på alvor, og at vi dermed jobber utfra stedet form og definerer stedets funksjon i forhold til hva som er varig, berikende verdiskaping.

Dette gjelder naturverdi og menneskeverdi, men også samfunnsverdi og hvordan dette påvirker markedsverdi og markedsdynamikk. Vi kaller det stedsøkonomi altså at vi definerer en forståelse for stedets verdi økonomisk også.

– Det spennende er hvordan dette reflekteres i den generelle markedsøkonomien. Nøkkelen er å få til et konstruktiv samspill mellom markedsøkonomi og omstillingen til en grønn sirkulærøkonomi.

Vi må jobbe med markedsdynamikken, som må baseres på en bærekraftig tilnærming. Det er ikke gjort i en håndvending. Samtidig ser vi, med tanke på de 60 til 70 prosjekter vi har vært involvert i, at det nytter. Resultatene blir langt bedre i de prosjektene hvor vi forstår stedets verdier og kvaliteter, mener Holthe.

Blant prosjektene Natural state har vært involvert i er Gamlebyen Loft, eller transformasjonen av eiendommen i St. Halvards gate 33 i Oslo. Prosjektet ble så vellykket at det havnet >>

53

– SIRKULARITET

Einar Kleppe Holthe

54

N o2 2024

N o2 2024

SIRKULARITET –

55

– Det er viktig å anerkjenne det som allerede eksisterer. Først når vi forstår verdien av det som allerede er der, kan vi hente ut de virkelig store gevinstene. Det vil alltid være lettere å bare rive og bygge nytt, så det er litt mer komplisert å transformere.

Einar Kleppe Holthe

56

– SIRKULARITET

N o2 2024

– Det er mye enklere å snakke om rehabilitering, ombruk og transformasjon.

De økonomiske incentivene er flere og større, og det kommer stadig endringer til det bedre i lov- og regelverk. Det er mange og store krefter som nå trekker i samme retning.

Einar Kleppe Holthe

i Riksantikvarens eksempelsamling, med to eksempler. Ett på sirkulær fasade, og ett på ny bruk i gamle bygg. De skriver: Ved Gamlebyen Loft ble det industrielle preget ivaretatt, og materialbruken i fasaden videreført på en ny måte. Eksempelet viser at innovasjon og nye løsninger kan gå hånd i hånd med bevaring, så lenge det er gjennomtenkt og underbygger den opprinnelige bygningens kvaliteter.

– Riksantikvaren mener det er blitt et eksempel til etterfølgelse, både når det gjelder ny bruk og som et eksempel på eksperimentell og gjenbruk av fasade, legger Holte til.

Tror på transformasjon – Det er viktig å anerkjenne det som allerede eksisterer. Først når vi forstår verdien av det som allerede er der, kan vi hente ut de virkelig store gevinstene.

Det vil alltid være lettere å bare rive og bygge nytt, så det er litt mer komplisert å transformere. Blant annet koster det litt mer tid på planlegging, fordi vi forholder oss til noe som allerede er der.

– Det fine er at vi ser at vi nå i slike prosjekter oftere kommer godt ut – også økonomisk. Det er blant annet fordi vi ivaretar infrastruktur, bærekonstruksjoner og gjenbruker ulike elementer. Vi venter at

den utviklingen fortsetter. Historisk har problemet vært lovkrav og garantier.

Det er ikke like lett å dokumentere kvalitet på elementer eller andre ting som allerede har vært benyttet i et bygg. Samtidig sitter det en gammel oppfatning i veggene om at alt bør være nytt, for da er det liksom trygt. Så enkelt er det ikke.

Ser vilje til endring – Endringene i mentaliteten vår, både i den generelle befolkningen, hos frbrukere og ikke minst aktørene i byggenæringen, har vært formidabel de siste fem årene.

Det er flere årsaker til dette. Blant annet kom pandemien med knapphet på mye råvarer og mange typer byggematerialer, og så kom prisvekst og inflasjon. Dette har vært med på å åpne øynene for gjenbruk, transformasjon og rehabilitering. I dag vet vi at vi ikke kan stole på at alt vi trenger kommer nytt og billig fra asiatiske land.

– Alt dette gjør at det er mye enklere å snakke om rehabilitering, ombruk og transformasjon. De økonomiske incentivene er flere og større, og det kommer stadig endringer til det bedre i lov- og regelverk.

Det er mange og store krefter som nå trekker i samme retning. Dialogen er en helt annen, enn for kun få år siden. /

Bærekraft i boks.

Vi kan alle bidra litt.

Bærekraft og livene våre henger sammen. Derfor har vi endret emballasje fra plast til papp på våre MFT bokser. Dette reduserer plastforbruket med 70 tonn i året. Vår nye kartongemballasje er også sertifisert av FSC. Det garanterer at trevirket kommer fra sertifiserte skoger med bærekraftig forvaltning.

Kartongemballasjen er nøye testet og utviklet for nordiske forhold og for å tåle vekten av våre skruer/ festemidler, slik at du får det beste produktet i en enkel og miljøvennlig emballasje.

FORDI ALT HENGER SAMMEN

Velg HiKOKIs grønne linje Hvert skritt mot bærekraft teller. Vi presenterer stolt våre MULTI VOLT-batterier.

ETT BATTERI - to voltklasser MULTI VOLT veksler automatisk mellom 36V og 18V.

Reduser batteriforbruket.

Maksimer effektiviteten.

36V

Visste du at en gjennomsnittlig håndverker bruker mellom 8-12 batterier? Med HiKOKI kan du redusere antallet til bare 5-6, uten å gå på akkord med kraft eller utholdenhet!

36V

18V

Vi kan alle bidra litt.

Les mer på hikoki-powertools.no

58

– PROFILEN

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Betong er bedre enn sitt rykte Daglig leder i Ølen Betong, Lars Arvid Norekvål, spår «utslippsnøytral» betong om kort tid. Han mener byggematerialet har sin naturlige plass i sirkulær økonomien.

N o2 2024

N o2 2024

PROFILEN –

59

60

– Betong har i miljøperspektiv fått et ufortjent dårlig rykte. Det skyldes blant annet mangel på kunnskap utenfor bransjen, samt at vi i næringen kanskje ikke forteller nok om alt det vi gjør innen forskning og utvikling (FoU). Karbonfangstprosjektet til Heidelberg på Brevik vil i løpet av neste år gi en halvering av utslippene der, i forhold til tradisjonell sementproduksjon. Det er sementen som er CO2-verstingen. Det betyr at Heidelberg i praksis kan tilby nullutslipp på betongen, hvis vi tar inn regnestykket at i et 50- eller 100-års livsløp absorberer betong CO2 fra atmosfæren med inntil 80 prosent av utslippene.

– Får vi redusert utslippene ved produksjon av sement så betydelig, vil det sammen med tiltak som kortreist stein, vaskede gravemasser og gjenbruk av knust betong, gi oss null i utslipp.

Produksjonen blir miljøvennlig, mener Norekvål. Ølen Betong er en av landets største betong- og betongvareprodusenter, med hovedkontor i Ølen – drøyt 5 mil øst for Haugesund. Selskapet ble etablert i 1974, og leverer betong, elementer og betongvarer til både større og mindre prosjekter rundt om i landet.

– Innen elementer lanserte vi i 2021, i samarbeid med Hæhre Entreprenør AS og konsulentfirma Aas-Jakobsen AS, redusert tykkelse på betongelementer.

Gjennom utvikling av betongresept, produksjon og logistikk frem til leveranse i tunnel, er CO2-avtrykket redusert med 25 prosent. I tillegg har utviklingen også resultert i opp mot 15 prosent reduserte kostnader per kvadratmeter, samt doblet levetid.

Trenger oppdatert lovverk Sirkulær økonomi er et viktig tema i Ølen Betong, understreker Norekvål.

Han mener at dagens regelverk og håndbøker ikke følger utviklingen godt nok. Utviklingen går fort, og næringen er klar for omstillingen.

– PROFILEN

– Herdet betong, som vi kan knuse og bruke på nytt som et fullgodt tilslag i den nye betongen, er noe næringen ser på med stor interesse. Det er et produkt som vi tror vil bli brukt i økende grad. I dag er det kun noen få prosent av knust betong som blir ombrukt på denne måten, og slik blir det hvis vi skal følge gjeldende standarder. Håndbøker og standarder må derfor også tilpasses en ny tid, og de må følge utviklingen.

– Vi trenger et oppdatert lov- og regelverk, og det må oppdateres i takt med utviklingen. Det hjelper ikke at næringen teknisk har grønne alternativer til tradisjonell betong, dersom det ikke er tillatt å bruke dem. Vi etterlyser et regelverk som tillater større andel knust betong som tilslag i produksjon av ny betong.

– Myndighetene må gå foran. De har sagt at miljø skal vektes 40 prosent i offentlige anbud, men dette må også følges opp i praksis. Ofte er det slik at til syvende og sist blir det økonomien som vinner. Hvem skal dekke regningen, dersom et prosjekt blir vesentlig dyrere, gitt investeringene i grønne alternativer?

Det finnes mange løsninger der ute, både med elektriske maskiner og kjøretøy, samt miljøvennlige materialer.

En game-changer «Vi skal ikke forurense», lyder det erklærte hovedmålet i Ølen Betong. Norekvål mener de som ønsker å bruke betong som ikke har utslipp over produktets totale levetid, allerede kan få det.

– Både CO2-avtrykk og kostnader knyttet til betongelementene kan nå avskrives på 100 års levetid, mot tidligere 50 år. Elementene kan også lett rengjøres med miljøvennlige vaskemidler. Prisen på elementene gikk dessuten ned. Det ble virkelig ett slags kinder-egg for alle.

Dette er, slik jeg ser det, en game-changer i næringen.

– Vi har også en stor ordre inne, innen slike tunnelelementer, blant annet på >>

N o2 2024

N o2 2024

PROFILEN –

61

62

Rofast-prosjektet, og E18 ved Porsgrunn.

Vi har betydelige oppgaver av denne typen, som folk ute i næringen har fanget opp. Det har vært en stor suksess. I tillegg har vi jobbet mye med ferdigbetong.

Blant annet har vi tørrvask av trommelbiler ved fabrikken på Gismarvik. Der reduserer vi slam betydelig, og forbruket av vann er også redusert både i vaskeprosessene og ved at prosessvann renses og gjenbrukes uten utslipp. Slam er generelt en utfordring i næringen, så det har vi jobbet mye med.

Vårt mål er at alle rester fra betongproduksjonen skal gjenbrukes i nye produkter.

Derfor har vi kjørt flere FoU-prosjekter på dette området.

– Hele næringen innen ferdigbetong har jobbet med lavkarbon-klasser, som reduserer CO2-utslippet betydelig. Det er på denne måten mulig å mer enn halvere karbonavtrykket med klassen «lavkarbon ekstrem», målt mot tradisjonell betongproduksjon.

Må bli tydeligere – Vi har nok en jobb å gjøre når det gjelder å kommunisere dette, for de grønne produktene er ikke så populære som vi ønsker. Produktene koster litt, men ikke betydelig mer enn standard ferdigbetong. Både Ølen Betong og næringen generelt har tatt store skritt i en grønnere retning. Vi er klare til å levere i det grønne skiftet.

– Vi har alltid vært fremoverlente og innovative i selskapet, og vi har vært tidlig ute med ting. I dag bruker vi våre Euro 6-kjøretøy. Vi har flere elektriske betongbilder og elektriske tårnpumper, som vi tilbyr våre kunder. To nye, elektriske tårnpumper kommer snart, i tillegg til de vi allerede har.

– Våre eiere har vært med på våre ideer, i forbindelse med overgangen til det grønne skiftet. Det har vært vilje til å investere i det, samt tilhørende FoU. Vi bruker interne ressurser, som både har kompetansen og brenner for saken.

– Markedet er ennå ikke så kjent med våre grønnere produkter, selv om vi forteller om disse tingene når vi har samlinger med våre kunder. Samtidig hviler det også et ansvar på beslutningstakerne der ute i byggenæringen. Kanskje skulle vi være tettere på dem.

– Det offentlige må også ta ansvar, og være med på å modne dette markedet.

Det offentlige må dessuten gå foran, og stimulere til bruk av grønne betongprodukter. Det er viktig, fordi entreprenør-

– PROFILEN

næringen er tøff – med marginale fortjenestemuligheter og tungt kostnadsfokus.

– Vi har et prosjekt gående for AF/ Ghella på Alnabru, i forbindelse med ny vannforsyning for Oslo kommune. Det er et eksempel på gode miljøløsninger.

Det er elektriske bilder der borte, og hjullaster på biodiesel. Oslo kommune er et eksempel på en byggherre som ikke bare uttaler ambisiøse miljømål, men som også krever grønne løsninger i praksis.

De er et eksempel på hvordan det

N o2 2024

N o2 2024

PROFILEN –

offentlige går foran, og sørger for kraft bak endringsviljen. Det leder til at entreprenørene konkurrerer på de premissene. Resultatet er at vi premierer de som har investert i det grønne skiftet.

Samtidig er det et spark bak, til de som henger litt etter.

– Toget går nå, om vi skal være med.

Ser lavere priser Foreløpig koster grønne alternativer mer enn tradisjonelle tjenester og produkter.

De elektriske bilene koster eksempelvis omtrent det dobbelte av de fossile.

63

Dette vil imidlertid endre seg, mener Norekvål.

– Det er vi helt sikre på. Endringene vil skje veldig fort, både innen utvikling av nye produkter og prismessig. På sikt venter vi rimelige, grønne løsninger, rett og slett fordi det ikke er noen alternativer.

Dessuten venter vi at prisen på CO2utslipp vil stige. Betong er verdens mest brukte byggemateriale, og vi tror produksjonen vil bli enda mer skånsom enn hva den allerede er blitt. Vi mener det vil være et stort behov for betong i fremtiden. Det finnes ikke noe reelt >>

64

– PROFILEN

N o2 2024

– Oslo kommune er et eksempel på en byggherre som ikke bare uttaler ambisiøse miljømål, men som også krever grønne løsninger i praksis. De er et eksempel på hvordan det offentlige må gå foran, og sørge for kraft bak endringsviljen.

Lars Arvid Norekvål

N o2 2024

PROFILEN –

65

66

– PROFILEN

N o2 2024

N o2 2024

PROFILEN –

67

alternativ til betong, som et så holdbart og sterkt byggemateriale. Betong har eksistert siden tidenes morgen, og det vil alltid være behov for betong – som vi sier.

– Miljøhensyn er en selvfølgelighet, om kun få år. Det vil komme med mange spennende nye løsninger. Vi produserer utslippsnøytral betong, og vi kommer til å gjenbruke både slam og vann fra produksjonen. Det blir altså nullutslipp fra fabrikken. Denne omleggingen vil skje veldig fort, særlig med tanke på Forurensingsforskriftens kap. 33. Forskriften stiller veldig strenge krav til betongproduksjon og det ytre miljø.

– Alle de utfordringene vi jobber med å løse i dag, vil være en selvfølgelighet om ti år. Mentaliteten er også med på å fremskynde disse endringene. Hjemme spør mine barn hvordan de skal sortere avfallet, om det skal i bøtta for plast eller restavfall. Ingen tenkte på det, da jeg vokste opp. Vi brant det som tok fyr, og resten gravde vi ned. Dette er det slutt på.

Vi tenker ikke slik lenger. Så den grønne omstillingen er allerede godt i gang.

– Når det gjelder transport, ser jeg for eg at vi fremover også ser alternativer som er bedre enn de elektriske. Transporten er en vesentlig del av utfordringen. Får vi på plass utslippsnøytral sement, blir transporten enda viktigere.

– Solcelleanlegg er også viktig. Hos oss har fabrikkene som produserer både ferdigbetong og elementer slike anlegg på taket. Det samme er tilfelle både på vårt verksted og på administrasjonsbygget.

Vi ser på disse anleggene som gode investeringer for fremtiden. Jeg husker da vi gjorde investeringen på vårt lavenergibygg i Tysvær hvor jeg nå sitter, samt på hovedkontoret i Ølen øst for Haugesund. Den gang tenkte jeg at vi ville gå break-even på åtte til ti år. Det var ut fra strømprisene i 2019. Alle vet hvordan prisutviklingen har vært. Nå er anleggene nedbetalte på kun tre-fire år. Kombinert med enda bedre batterier fremover, får vi veldig gode løsninger for strøm.

politikken. I 2011 ble han varaordfører i Bokn kommune, som representant for Høyre.

– Er den erfaringen til hjelp, som daglig leder i Ølen Betong?

– Min erfaring er kun fra lokalpolitikken, og jeg ser på det som en form for dugnad.

Det som var interessant for meg, var å lære hvordan de politiske prosessene foregår. Det går gjerne litt mer tid i politikken, fra du har en beslutning til det blir gjennomført. Da ser jeg hvordan dette går gjennom alle offentlige organer, og hvordan det offentlige faktisk fungerer.

– Skal jeg være ærlig, synes jeg nesten det burde vært en borgerplikt å ha et politisk verv på ett eller annet tidspunkt.

Da ser du hvordan ting fungerer. Det er veldig mye lettere å sitte på sidelinjen, og ramse opp alt som er «dumt». Jeg sier ikke at det ikke finnes noe dumt i politikken, men det ville nok for mange være opplysende å ha et politisk verv.

– Når det er sagt, vil jeg aldri se for meg en politisk karriere. Jeg hadde et verv i fire år, og det var nok for min del.

Jeg mangler tålmodighet. Politikken er tidkrevende, og det er ikke så lett å kombinere et slikt verv med andre jobber.

– Samtidig kan det være bra for lokalpolitikken å ha noen fra privat næringsliv der. Næringslivet er helt avgjørende for samfunnet, fordi det gir arbeidsplasser og skatteinntekter til nødvendige fellesgoder. Det er viktig at det finnes en forståelse for næringslivet også, i de ulike kommunestyrene. Senere i dag skal jeg møte en ordfører i forbindelse med en ny kommuneplan i spill. Det blir fort sett på som om jeg gråter for min syke mor, men det er viktig at de ser hvordan deres beslutninger kan påvirke våre. Vi ser konsekvensen av lite gjennomtenkte og forhastede beslutninger, som for eksempel lakseskatten.

– Næringslivet trenger forutsigbarhet.

Vi skal bidra, både på miljø og med skatteinntekter. Avgifter, også. Men vi må ha forutsigbare rammebetingelser. Vi har en sunn økonomi, som gjør det mulig for oss å tenke langsiktig, blant annet ved å investere i FoU, både på kortere og lengre sikt. Men kassen er ikke utømmelig. /

Droppet politikken Norekvål er blitt 48 år, og har tatt seg tid også til å pleie sin interesse for

– Skal jeg være ærlig, synes jeg nesten det burde vært en borgerplikt å ha et politisk verv på ett eller annet tidspunkt. Da ser du hvordan ting fungerer. Det er veldig mye lettere å sitte på sidelinjen, og ramse opp alt som er «dumt».

Lars Arvid Norekvål

MODERNE UTLEIEMASKINER ER IKKE BARE KRAFTIGE. DE ER BÆREKRAFTIGE.

Elektrisk Hjullaster - 5tonn VOLVO L25H-ELEKTRISK

Leier du hos Ramirent har du alltid tilgang til en topp moderne maskinpark, og så slipper du å tenke på vedlikehold.

Det skal lønne seg å leie

Les mer på ramirent.no

N o2 2024

SANDNES GAMLE RÅDHUS –

69

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Renovert med respekt for 60-tallet Vernehensyn satte rammene for renoveringen av Sandnes gamle rådhus fra 1961.

Foto: Mari Hult

– Dette er et praktbygg.

Siden Sandnes kommune for første gang også vernet et interiør, ble dette et prestisjeprosjekt for byantikvaren, sier arkitekt Alexandria Algard, som hadde koordineringsrollen opp mot byantikvar og vernemyndigheter, og stod for rehabilitering og ny design i bygget.

Inspirert av gjenbruksmuligheter Betongbygget stod tomt etter at kommuneadministrasjonen flyttet til nytt rådhus

i 2019. Vernerestriksjonene inspirerte Algard.

– Jeg er opptatt av gjenbruk. Det mest bærekraftige er å ta vare på tingene vi har.

Derfor var renoveringen av Sandnes gamle rådhus et spennende prosjekt. Det er interessant å finne nye sammenhenger og designe videre på den eksisterende arkitekturen, sier hun.

Ifølge Rune Pedersen, prosjektleder for totalentreprenør Consto, var konstruksjonen i grei stand. Dekkene var bra, >>

men deler av den utvendige fasaden trengte en overhaling.

– Armeringen i ribbene hadde begynt å korrodere. Det måtte vi meisle frem og reparere. Armeringen til sålbenkene under vinduene var også korrodert. De ble fjernet og erstattet med nye sålbenker som var så like de originale som mulig, sier han.

– SANDNES GAMLE RÅDHUS

N o2 2024

Foto: Alexandria Algard

70

Gammel kvalitet Mens de opprinnelige teakvinduene fortsatt stod i byggets vestfront, hadde kommunen en gang på 80-tallet byttet ut vinduene på østfronten.

På vestfronten var det kun nødvendig å pusse og olje vinduene, samt bytte til nytt isolerglass. På østfronten derimot, måtte de «nye» vinduene byttes ut fullstendig.

– Det syntes jeg var interessant. Mange er vant med at når noe er 20 år gammelt, byttes det ut. Her ble det dyrere å bytte ut vinduene fra 80-tallet enn å rehabilitere teakvinduene fra 60-tallet, sier Algard.

Pedersen er enig.

– Etter oppussing og skifte til nytt isolerglass, vil de gamle teakvinduene stå i 60 år til, sier han.

Deilig do Med vernet interiør som premiss, ble gjen-/ombruk essensielt da bygget skulle få standard à la 2024. Et eksempel er toalettene.

– Å gå på toalettet her, er en reise tilbake til 1960-tallet. Kun «garnityren» som wc-et og blandebatteriet er byttet ut.

Resten, både vask og speil, er bevart.

Dørene ble demontert under renoveringen og remontert etterpå, sier Pedersen.

Også flisene ble bevart.

Ifølge Algard fikk disse prosaiske rommene et anstrøk av finesse.

– Vi la til metallisk sølvmaling på vegger og himling, sier hun. >>

– Etter oppussing og skifte til nytt isolerglass, vil de gamle teakvinduene stå i 60 år til.

Rune Pedersen

N o2 2024

SANDNES GAMLE RÅDHUS –

71

Alexandria Algard

Rune Pedersen

Foto: Mari Hult

Foto: Privat

72

Fra bystyresal til kongressrom Bystyresalens interiør, inkludert bord, var vernet. Ifølge Algard det ikke spesielt utfordrende å gjøre bystyresalen om til møte- og konferanserom.

– Det eneste vi gjorde var å ta bort ting som var lagt til i årenes løp. Vi byttet også det gamle teppet til et nytt i grønnturkis farge, sier hun.

Da malingen ble fjernet fra himlingen, åpenbarte den opprinnelige himlingen seg i glinsende aluminium.

– Med grønnturkis gulv og aluminiumsglinsende tak, er bystyresalen blitt til en festsal, sier hun fornøyd.

Kvalitetstrapp En vindeltrapp med terrazzogulv og messinglister, går fra underetasjen og opp til 6. etasje.

– Vindeltrappen er vakker. Slike kvaliteter og materialer tar man seg sjelden råd til i dag. Den gang tenkte man annerledes i forhold til materialbruk i offentlige bygg, sier Algard.

Festlige farger Gulvene hadde vinylflis i ulike farger.

Grunntonen var grålig, noen rom hadde innslag av blått, mens andre hadde mønstre i andre farger.

– Dessverre var flisene så slitte at de ikke kunne gjenbrukes. Vi har lagt nytt linoleumsgulv designet med utgangspunkt i opprinnelige mønstre, og med ulike farger for hver etasje, sier Algard.

At 60-tallsarkitektene brukte mange farger, inspirerte dagens arkitekt.

– SANDNES GAMLE RÅDHUS

N o2 2024

– I vår tid har vi kanskje en kontrastvegg, eller mye farger i et rom mens resten er nøytrale. Det var gøy å se galskapen i fargebruken fra 60-tallet, sier Algard.

I tråd med dette, har fellesrommene kraftige farger, og kontorene mer nøytrale farger. Hver etasje har sin farge.

De sentrale korridorene i kontoretasjene er bevart, men omgjort til sosiale mingleareal tilpasset dagens arbeidshverdag.

Dører som ikke oppfylte krav til brannsikring, måtte byttes ut.

– Sammen med byantikvar fant vi en løsning med tilnærmet originale dører.

Ikke med teak, men teaklignende i beiset finér, presiserer Pedersen.

Et bygg for byens borgere Etter at det renoverte bygget ble overlevert kommunen 2. januar, samlokaliserte den kommunale mestringsenheten sin virksomhet her.

– Det er utrolig fint at byens gamle storstue er åpent for offentligheten og blitt et sted innbyggerne kan få hjelp, sier Algard. /

Foto: Alexandria Algard

FOR DEG MED YRKESFAGLIG BAKGRUNN

www.hfy.no

SCAN FOR Å LESE MER

VI SKREDDERSYR REISER FOR GRUPPER OG PRIVATPERSONER

Opplev Island og Færøyene FIRMATURER • BILFERIE • RUNDREISER MED GUIDE

FIRMATURER Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse.

Vi skreddersyr reiser for grupper til Island og Færøyene, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Variert natur, spennende aktivieter og deilige spa- og matopplevelser!

Vi tilbyr lokal kunnskap, lang erfaring og tett samarbeid med våre l everandører. Dette gjør at vi kan tilby varierte løsninger, tilpasset ulike behov og hjelper dere med planlegging og gjennomføring.

FRITZØE ENGROS FASADEPLATER 2024

VIVIX+

TRESPA

Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer.

Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.

ABET

Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.

Scann QR kode for utvidet produktinformasjon

www.fritzoeengros.no

Fritzøe Engros

@fritzoeengros

Fritzøe Engros AS

Øya 40, 3262 Larvik 33 13 64 00

N o2 2024

NØSTEBUKTEN BRYGGE –

75

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD ILLUSTRASJONER MAD ARKITEKTER

Nytt liv for demontert TV2-bygg TV2s gamle hovedkontor i Bergen, kunne ikke transformeres til bolig.

Når Nøstebryggen Brygge bygges ut, gjenbrukes mange bygningskomponenter fra det gamle bygget.

– Vi ser først på om vi kan gjenbruke eksisterende konstruksjon.

Dessverre kunne ikke det gamle TV2-b ygget transformeres om til boliger, sier Torstein Oen, prosjektleder i OBOS for Nøstebukten Brygge.

Prosjektet er et samarbeid mellom OBOS Nye Hjem og EGD Property. Det får 96 sentrumsnære leiligheter i tre nybygg, med barnehage og næringslokaler på bakkeplan.

Umulig transformasjon Oen nevner flere årsaker til at TV2bygget ikke egnet seg til boligformål.

Bærekonstruksjonen var for dårlig.

Bygget hadde setningsskader, og siger fortsatt siden det står på en fylling.

Det oppfylte ikke moderne krav til brannsikkerhet og isolasjon, og var truet av fremtidig havnivåstigning.

– Bygget står på kote 2. Nye bygg i sjøfronten til Bergen tillates ikke bygget lavere enn på kote 2,75. Vårt prosjekt ligger på kote 3,5, sier han.

For å sikre stabil grunn, pæles det 10 meter ned til fast fjell.

Demonteres for gjenbruk – Vi jobbet mye med gjenbruk, og har mål om å gjenbruke 70 prosent av det gamle TV2-bygget. Derfor inngikk vi intensjonsavtale med FutureBuilt, som skal dokumentere byggets miljøkvaliteter, sier Jorunn Nerheim, prosjektdirektør i OBOS Bergen.

Lettere sanering har pågått en stund.

Nå settes demonteringen i gang.

Ventilasjonskanaler tas ut og vaskes for klargjøring til gjenbruk i andre prosjekt. >>

76

Torstein Oen Foto: Privat

Det samme gjelder teppeflisene, som skal gjenbrukes i andre kontorprosjekt.

Det seks etasjer høye, og rundt hundre år gamle bygget, gjemte en skjult skatt: Trevirke av høy kvalitet.

– Inni etasjeskillerne ligger trekonstruksjoner, gamle solide trebord, som tidligere ble brukt til gulv, sier Oen. Trevirket var skjult fordi opprinnelig tregulv var avrettet med gipskulemasse før nytt gulv ble lagt oppå.

– Slike «vintage» kvalitetsmaterialer av gran og furu, som ble håndplukket av fagfolk i gamle dager, skal gjenbrukes som kledning på Nøstebukten Brygge, fortsetter han.

Byggene får liggende vestlandskledning i harmoni med eksisterende trehusbebyggelse i bakkant. Fargepaletten er valgt ut sammen med byantikvaren for å sikre historisk korrekte farger.

Gamle fasadeplater og sprinklersystem sikres nytt liv. Det samme gjelder teglsteinen.

– Det er god teglstein. Vi tar vare på alt sammen, både til dette prosjektet og til andre, sier Oen. Ifølge Erlend Andreassen Bolstad, arkitekt og fagleder for tidligfase og utvikling i Mad Vest, kan trevirket fra bærekonstruksjoner få nytt liv i pergolaer, håndløpere og skulpturelle søyler.

– Noen av materialene som kan gjenbrukes, håper vi å kunne tilby som unike tilvalgsløsninger i boligene slik at beboerne i enda større grad kan sette et personlig preg på hjemmene sine, sier Bolstad.

Ifølge Nerheim registreres alle demonterte komponenter, egnet for gjen-/ ombruk, i Loopfront.

– NØSTEBUKTEN BRYGGE

N o2 2024

N o2 2024

– Vi bruker «Sirken», konteineren der privatpersoner kan hente ut ting, sier hun. Ønsker gjenbruksgrossister Nøstebukten Brygge skal være et forbildeprosjekt for gjen-/ombruk.

– Det er gøy å hente ut komponenter for gjenbruk. Det skaper grunnlaget for en ny verdikjede, sier Oen. Men skal en slik verdikjede etableres på fast grunn, må de store aktørene støtte opp.

NØSTEBUKTEN BRYGGE –

– Grossistleddet må inn. De kan ikke bare basere seg på nye materialer. De må gjenbruke mer enn i dag, oppfordrer Nerheim.

Oen er enig.

– Produsenter og grossister må forstå at slike gamle bygg inneholder materialer de kan ta inn i verdikjeden og selge på nytt. De bør hente ut materialer fra byggene. Da får vi en sirkulær byggebransje. Husk at dette er materialer med null utslipp, sier han. >>

77

78

– NØSTEBUKTEN BRYGGE

N o2 2024

N o2 2024

NØSTEBUKTEN BRYGGE –

79

Erlend Andreassen Bolstad Foto: Maxime Rousse

– Noen av materialene som kan gjenbrukes, håper vi å kunne tilby som unike tilvalgsløsninger i boligene slik at beboerne i enda større grad kan sette et personlig preg på hjemmene sine.

Erlend Andreassen Bolstad

80

– NØSTEBUKTEN BRYGGE

N o2 2024

Jorunn Nerheim. Foto: OBOS

– Vi jobbet mye med gjenbruk, og har mål om å gjenbruke 70 prosent av det gamle TV2-bygget. Derfor inngikk vi intensjonsavtale med FutureBuilt, som skal dokumentere byggets miljøkvaliteter.

Jorunn Nerheim

Bedre bymiljø Ifølge Bolstad er prosjektet utviklet med hensyn til tomtas utfordringer og muligheter.

– Det dannet grunnlaget for reguleringsplanen som var avgjørende for å få godkjent en kompleks plan i et historisk viktig område i Bergen sentrum, sier Bolstad.

Mens det gamle TV2-bygget blokkerte tilgangen til sjøen, skal det nå etableres en ti meter bred sjøpromenade tilgjengelig for alle. Når det store bygget erstattes med tre nye, kan gateløp fra eksisterende trehusbebyggelse videreføres gjennom Nøstebukten Brygge og ned til sjøpromenaden.

– Det etableres sosiale møteplasser, og barnehagens uteareal blir tilgjengelig for lokalmiljøet utenom åpningstid, sier Bolstad.

Torstein Oen ser på dette som byreparasjon.

– I dag finnes det ingen naturverdier på bakken her. Vi transformerer fra grått til grønt med teglstein, brostein, grønne lunger og grønne tak. Stedegne planter skal få naturen tilbake på tak og bakke, sier han.

Lavt energibruk Nøstebukten Brygge får passivhusstandard klasse A. Det i seg selv mener Oen rettferdiggjør demontering av eksisterende bygg.

– Sett i et tidsperspektiv på 60 år, får nybygget lavere CO2-utslipp enn hvis vi hadde rehabilitert det gamle bygget, sier han.

Taket får 270 kvadratmeter med solceller, med antatt årsproduksjon på 41 000 kilowattime.

Salgsstart blir over sommerferien.

– Jeg forventer byggestart over nyttår, og innflytting i 2026, sier Oen. /

Mitt Hillevåg, Stavanger

INNOVATIV TEGLSTEINKLEDNING - GJORT SMARTERE OG MER ENERGIEFFEKTIV STOFIX ventilert teglfasadesystem benytter tynntegl med mindre mørtelbruk som gir vesentlig lavere CO2 fotavtrykk. Moderne og naturlig løsning for både nyproduksjon og fasaderenovering.

• • • • •

Patentert mekanisk innfestet tegl Prefabrikkert under perfekte forhold Helarmert konstruksjon som gir varig og vedlikeholdsfri teglfasade Tynnere tegl gir rom for ekstra isolasjon eller mer boareal Rask montering til både nybygg og rehabiliteringsprosjekter

Scann QR-koden og utforsk våre prosjekter på Instagram og LinkedIn.

Stofix.no

@stofix_norway Instagram

@stofix-norway-as linkedin

N o2 2024

MILJØBYGG –

83

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DIVERSE

– Mer robust å investere i bærekraftige bygg De siste årene har det i større grad blitt sett på som lønnsomt å investere i grønne bygg. Jo tidligere man planlegger for bærekraft, jo bedre.

– Vi har jobbet med de store, markedsledende byggherrene i Osloområdet siden starten av 2000-tallet, og de har hatt høye bærekraftambisjoner en stund. Vi ser at fokuset for alle aktører i økende grad melder seg i kjølvannet av EUs taksonomi, og at de er opptatt av å møte denne. Stadig flere tenker at byggeprosjektene må ligge på taksonominivå, både rehabiliteringsprosjekt og nybygg, sier Randi Lunke, fagansvarlig miljø i Insenti.

Insenti jobber med prosjektutvikling og prosjektledelse i alle faser av byggeprosjekter, og har godt innblikk i byggherrers ambisjoner. De siste årene har det i stadig større grad blitt ansett som lønnsomt å investere i grønne og bærekraftige bygg.

Det har flere forklaringer.

– Byggherrer ønsker å sikre lavere forsikringspremier og gunstigere lånerente.

Ikke minst begynner leietakere å kreve det, fordi det påvirker deres egne grønne tall. Det handler også om omdømme og at flere vil ta ansvar i møte med klimakrisen, sier Lunke.

Lavere energiforbruk Fokuset knyttet til bærekraftighet favner bredt. Det skal bygges bærekraftig, driften skal være bærekraftig og bygget må bygges for å tåle klimaendringer med mer regn og lengre varmeperioder.

– For å oppnå bærekraftige bygg er det stadig flere som tenker rehabilitering fremfor nybygg. Man må jobbe for å få ned energiforbruket, noe som vil være lønnsomt i seg selv over tid. Mange ser også på muligheten for å produsere strøm selv, slik at man er bedre rustet til å tåle >> Randi Lunke. Foto: Insenti

84

– MILJØBYGG

svingninger i energipris. På materialsiden går utviklingen raskt, og det begynner å være klimavennlige materialer tilgjengelig uten betydelig merkostnad. De fleste produsenter av materialer til byggebransjen jobber med å få ned utslipp, da det gir konkurransefortrinn.

Foto: Insenti AS

N o2 2024

– Er det lønnsomt å investere i bærekraftige bygg?

– Det er mer robust å investere i bærekraftige bygg, da dette er noe både finansbransjen og leietakere er opptatt av.

Det blir enklere å leie ut og få solgt et grønt, bærekraftig bygg. Vår anbefaling

N o2 2024

MILJØBYGG –

85

for å gjøre bærekraftige investeringer lønnsomme, er å velge den rette ambisjonen og de riktige tiltakene til hvert enkelt prosjekt, og å få definert dette så tidlig som mulig i prosjektet. Da kan man styre direkte mot målet, noe vi i Insenti ser er et suksesskriterium for vellykkede prosjekter, sier Lunke.

Tidlig på banen Jo tidligere i planleggingsfasen man tenker bærekraft, jo enklere er det å gjøre de beste tiltakene, mener også bærekraftsansvarlig Stine Marie Thile Haugen og fagsjef for bygg og bolig, Marianne Åvik Bråten, i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA).

– I dag er byggekostnader den største utfordringen for å få i gang de virkelig gode bærekraftsprosjektene på nybygg og rehabilitering, men det er mulig å bygge bærekraftig om man tar riktige valg tidlig i prosjektutviklingen. Samspill og tidlig involvering av entreprenørene er derfor stadig mer avgjørende for å dempe byggekostnadene og få valgt de beste løsningene, sier Bråten. >>

Stine Marie Thile Haugen (t.v.) og Marianne Åvik Bråten. Foto: EBA

86

Haugen mener det kan være geografiske forskjeller på hvor stor vilje byggherrer har av å bygge grønt, og at det er i de største byene utviklingen har kommet lengst.

Her er også leietakerne mer innstilt på å betale høyere leiepris. Enn så lenge koster det mer å bygge grønt.

– Det må fortsatt store investeringer til for å bygge energiøkonomisk. Det gir ikke nødvendigvis en direkte «payback» der investeringen tas. Insentivene for å gjøre byggene mer energieffektive er ikke gode nok ennå. Mer miljøvennlige materialer har som regel en høyere kostnad, men det velter ikke prosjektet, sier Haugen.

Virkemidler Det er forskjeller også blant entreprenørene når det kommer til å sette inn støtet for bærekraftige bygg, men Haugen og Bråten mener de store, seriøse entreprenørene stiller seg bak nasjonale bærekraftsmål og at flere er pådrivere for strengere krav og oppfølging av for eksempel klimagassregnskap. På sikt kan

– MILJØBYGG

N o2 2024

bærekraftige bygg bli mer lønnsomme, godt hjulpet av bankene, sertifiseringsordninger, direktiver og forordninger fra EU. – Det er nå mange krefter som trekker i en mer bærekraftig retning, spesielt fra EU som stimulerer til en reell, grønn omstilling av økonomien. Man må i større grad vurdere risiko og muligheter ved å bygge til minimumsstandard, eller om man skal bygge nytt eller totalrehabilitere til et nivå som står seg over tid, sier Haugen.

EBA jobber med å få flere virkemidler på plass for å motivere til bærekraftig bygging. De mener myndighetene må være mer på hogget for å heve listen for alle i form av et tydelig regelverk så bærekraft ikke bare blir «valgfag» for de beste. På den måten unngår man at noen lar være fordi det koster for mye her og nå.

– Alle bør opp på det nivået man bør være, særlig når man bygger nytt, sier Haugen. /

– I dag er byggekostnader den største utfordringen for å få i gang de virkelig gode bærekraftsprosjektene på nybygg og rehabilitering, men det er mulig å bygge bærekraftig om man tar riktige valg tidlig i prosjektutviklingen.

Marianne Åvik Bråten

60 års garanti

Vedlikeholdsfritt

Kostnadseffektivt

Neste generasjons innfestingssystem for fasadekledning Er du ute etter en vakker og bærekraftig fasade egnet for fremtidens klima?

Fixade er en helt ny måte å montere fasadekledning på, og systemet sørger for en tett og levedyktig fasade i flere tiår. Fixade er tilpasset en rekke ulike typer kledning, slik at arkitekter kan utforske kreative og estetisk tiltalende Les mer om Fixade og de ulike valgmulighetene

fasadekonsept samtidig som fasaden har en uovertruffen tetthet.

spilka.com

Attention Foto: Johner

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK TILTREKKER SEG HAKKESPETTEN, MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder.

PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter.

Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

N o2 2024

SIRKULÆR ØKONOMI –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Ombruk:

Venter større volum og lavere priser Sirkulær økonomien endrer allerede byggenæringen. Men snart tar det skikkelig av, mener to av aktørene som rydder grunnen for ombruk av byggematerialer.

– Vi må tenke nytt – ikke bare ønske oss noe nytt. Det viktigste vi alle kan gjøre er å sørge for å utnytte de byggene vi har så godt som mulig og så lenge som mulig. Et pilotprosjekt er vel og bra, men vi ønsker å være ambisiøse over hele linjen. Det er viktig å vise at omstillingen gjelder hele virksomheten. Utslippene fra våre byggeprosjekt skal være maksimalt fem kilo CO2 per kvadratmeter, per år, når vi nærmer oss 2025. Det er ganske konkret og vil være en betydelig nedgang fra nivået vi har ligger på, fastslår direktør for bærekraft og spesialfag i Statsbygg Anders Fylling.

Statsbygg styrer omstillingen til en grønn byggenæring gjennom å stille konkrete krav i prosjekter. De går i liten grad inn for å detajlstyre – altså fortelle entreprenør hvordan ting skal gjøres.

De forteller heller hvilket nivå klimagassutslipp maksimalt kan være på, og i tillegg kan de sette krav til for eksempel miljøegenskaper ved visse materialtyper som har stor betydning for prosjektets samlede miljøbelastning.

– Det kan være krav om at en viss andel av materialene skal være ombrukt.

Det gjør vi allerede i en rekke prosjekter, litt avhengig av hvor tilgjengelig disse materialene kan være. I rehabiliteringsprosjekter bygger kravstillingen på en ombrukskartlegging for det aktuelle prosjektet. Vi har en systematikk i Statsbyggs prosjektmodell som skal sikre at vi planlegger for sirkularitet tilpasset hver fase i prosjektgjennomføringen.

Hensikten med det er å realisere sirkularitet på alle nivå, fra ombruk av selve bygningen, til ombruk av bygningsdeler og resirkulering for bygningsdeler som ikke har potensial for ombruk.

Satser på Ombygg – I neste omgang er det opp til markedet å bygge grønnest mulig, enten gjennom ombruk av materialer, eller bruk av løsninger som gir lavest mulig klimautslipp.

Vi ønsker ikke å detaljstyre løsningsvalg i prosjektering, selv om vi alltid er villig til å gå i dialog for å finne de beste løsningene – de som gir best mulig effekt i klimaregnskapet. Vi legger vekt på å følge opp kravene vi har stilt, og gi god veiledning til hvordan de skal forstås og følges opp.

I tillegg har vi en dialog med markedet, i forkant av prosjekter. Da leter vi sammen etter gode løsninger, som kan være optimale på lang sikt.

I den forbindelse har Statsbygg vært sentral i utviklingen av Ombygg.

Med åpningen av den 4 500 kvadratmeter store sirkulære ressurssentralen på Økern i Oslo mars i fjor, øker potensialet for å bruke byggevarer om igjen betraktelig. Det er en innovativ markedsplass for ombruk av byggematerialer, mener Fylling.

– Vi tenker at ombruk, og arenaer knyttet til dette, er en viktig del av den sirkulære utviklingen. Vi er nødt til å etablere markedsplasser, og vi trenger å få satt dette i et velfungerende system.

Det må bli lettere å få tak i brukte bygningsdeler. >>

89

N o2 2024

– SIRKULÆR ØKONOMI

Foto: Anders Fylling og Håkon Toth

90

– Utslippene fra våre byggeprosjekt skal være maksimalt fem kilo CO2 per kvadratmeter, per år, når vi nærmer oss 2025. Det er ganske konkret og vil være en betydelig nedgang fra nivået vi har ligger på.

Anders Fylling

N o2 2024

SIRKULÆR ØKONOMI –

91

92

– SIRKULÆR ØKONOMI

N o2 2024

– Mulighetsrommet kan utvides gjennom nye, digitale verktøy. Blant annet er det kommet veldig gode verktøy for kartlegging og deling av brukte materialer, og disse åpner markedsplassene for kjøp og salg.

Håkon Toth

– Det er krevende å få på plass gode løsninger og metoder for ombruk som kan konkurrere med et allerede etablerte kommersielle alternativer. Skal vi få til en endring, må kravene til klimagassutslipp, og krav til redusert ressursbruk, veie så tungt at de får en klar effekt i markedet.

Pløyer ny mark Tvinn Solutions er en teknologibedrift som har oppstått på bakgrunn av byggenæringens behov for nye metoder og digitale verktøy for å håndtere ombruk av byggematerialer, forteller arkitekt og medgrunnlegger Håkon Toth.

– Det er vanskelig å gå fra linjær til sirkulær økonomi, blant annet fordi de etablerte verdikjedene i næringen driver med produksjon og distribusjon av nye produkter. Arbeidspraksisen spiller også inn. Det handler om hvordan majoriteten av dagens byggeprosjekter utvikles og materialiseres. Samtidig ser vi at dette er i ferd med å endre seg. Det kommer stadig flere ombruksprosjekter, og nye aktører etablerer seg, særlig innen lagring og kartlegging av materialer. Det er der det begynner.

– Mange ting må også skje parallelt.

For at ombruksmarkedet skal bli bedre, er det klart at det er viktig med flere ombruksgrossister. Dette er aktører som mottar brukte materialer, og som gjør dem klare for nytt liv. Vi trenger også flere plattformer, i tillegg til de som har dukket opp i det siste, for videresalg av materialer.

Dette øker volumet, og gjør disse varene tilgjengelig for flere enn de store aktørene som sitter på egne ressurser og donorbygg i porteføljen, og gjør dem klare

for nytt liv. Lagringsstasjoner er også svært viktige.

– Til slutt er også det vi driver med viktig; utvikling av ny teknologi og digitale verktøy. Det hjelper folk å planlegge og fange opp tilgjengelige materialer for ombruk. Digitaliseringen av disse materialene er veldig viktig siden de har gitte egenskaper, finnes i begrensede mengder og de må passe inn i dagens digitale arbeidspraksis.

Ser lavere priser – Det er fortsatt litt nisjepreg over ombruk.

Men vi ser at interessen øker i takt med voksende bevissthet rundt bransjens påvirkning, og innføringen av regulatoriske krav og lettelser som setter ombruk høyere på agendaen. I mellomtiden prøver vi i Tvinn både å være litt idealister og å gå i front, samtidig som vi ønsker å levere løsninger på dagens utfordringer. Ser vi helt konkret på prisen på et byggemateriale, vil ombrukte alternativer gjerne være billigere enn et nytt. Det er altså alle prosessene rundt, og summen av arbeidstimer som det generer, som gjør at ombruk blir dyrt, mener Toth.

– Mulighetsrommet kan også utvides gjennom nye, digitale verktøy, som hjelper prosjektgruppen med å realisere sine ambisjoner. Blant annet er det kommet veldig gode verktøy for kartlegging og deling av brukte materialer, og disse åpner markedsplassene for kjøp og salg. Dette gir også grobunn for løsninger som våre som kommer inn i prosjekteringsfasen. Det gjør igjen at volumet av brukte materialer øker, som igjen gir grunn til å tro at prisene etterhvert blir presset ned. /

N o2 2024

SIRKULÆR ØKONOMI –

93

040624-1-NR1-FB-01-242

SJEKK UT VÅR LØSNING FOR

AVFALLSFRI

BYGGEPLASS 100% SPORBARHET

DIGITALE

MATERIALPAKKER

EKSAKT er vårt konsept for ENTREPRENØRER og ELEMENT– OG INDUSTRIPRODUSENTER hvor vi gjennom ny teknologi og optimal utnyttelse av råvaren, kan levere trelast som innfrir målet om avfallsfrie byggeplasser og en mer bærekraftig byggebransje.

N o2 2024

NADDERUD IDRETTSPARK –

95

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Norges første fotballstadion i tre Når Nadderud stadion i Bærum etter planen står ferdig i 2027, blir det med tribuner i limtre i stedet for betong.

– Med denne utbyggingen legger vi til rette for at norsk toppfotball når sine bærekraftsmål, sier Arne Landmark, daglig leder i utbygger Backe Stor-Oslo.

Kontrakten er en totalleveransekontrakt, med prosjektutvikling i samspill mellom Backe Stor-Oslo og Bærum kommune.

– Vi holder fortsatt på med detaljprosjektering, men gravestart var 13. mai, sier Landmark.

Grunnforholdene tilsa tre Et tribuneanlegg med sitteplasser til minimum 8000 tilskuere, blir tungt.

Vanskelige grunnforhold på tomten, betød at en tribune i betong ville krevd mye pæling.

– Det er langt ned til fast fjell, så det ville vært krevende og kostnadsdrivende å pæle. Det unngår vi med en bunnplate av lavkarbonbetong som fundament for en lettere konstruksjon. Ståltribune var et alternativ, men ville gitt høye klimagassutslipp fra produksjon og transport.

Tanken om tretribune dukket opp i en idémyldring om alternative tribunesystem.

Det er dét som er bra med å jobbe i samspill. Da kan vi plassere kloke hoder rundt et bord og få dem til å tenke gode tanker, sier en fornøyd Landmark.

Det ytterste treverket planlegges i trykkimpregnerte bjelker, mens treverket under tak blir vanlig limtre.

– Ved å bygge tribunen i tre i stedet for betong, reduserer vi klimagassutslippene betraktelig. Det finnes tilsvarende tretribuner i Uppsala i Sverige, men dette blir det første i sitt slag i Norge, sier Landmark. >> Arne Landmark. Foto: Einar Aslaksen

96

– NADDERUD IDRETTSPARK

N o2 2024

Bærumshjertene banker for Stabæk Som sponsor for Stabæk siden 2016, har Backe et nært forhold til fotballklubben med Nadderud som hjemmebane.

Også arkitektene med oppdraget om å tegne det nye stadionet, er bæringer som aktivt bruker både stadion og idrettspark.

– Vi toppet arkitekt-teamet når det gjelder spisskompetanse på idrett- og publikumsbygg med et 50/50 samarbeid mellom Hille Melbye Arkitekter AS og Stefan Ekberg Arkitekter AS. Stefan Ekberg har tidligere tegnet flere av Norges fremste stadionanlegg, blant annet Ullevaal Stadion og Intility Stadion.

Han kan med det behørig omtales som en «guru» innen feltet, sier Robin Rakke fra Hille Melbye Arkitekter AS. Rakke er selv godt kjent med publikumsarenaer, blant annet etter å ha tegnet anlegg som Jordal Amfi, og Kungsbacka Arena i Sverige.

– Utstrakt bruk av treverk for tribuner, konstruksjoner, tak og overflater, gjør Nye Nadderud Stadion til et banebrytende stadionanlegg i norsk sammenheng, sier Ekberg.

Treverket skal tilføre bygget en naturlig karakter for å harmonere med parken omkring.

– Siden grunnen under Nadderud Stadion er komplisert, valgte vi å bygge tre av de fire tribunesidene på en flåte som fordeler lastene, uten å måtte pæle til fjell, fortsetter Ekberg.

Miljøvennlig byggeprosess Ifølge Landmark skal utbyggingen skje med så lite klimagassavtrykk som mulig.

Det velges tre fremfor betong, lavkarbonbetong i stedet for ordinær betong, og ecogips produsert på biogass. Byggestrømmen skal ha opphavsgaranti for ren kraft. >>

– Vi toppet arkitekt-teamet når det gjelder spisskompetanse på idrett- og publikumsbygg med et 50/50 samarbeid mellom Hille Melbye Arkitekter AS og Stefan Ekberg Arkitekter AS.

Robin Rakke

N o2 2024

NADDERUD IDRETTSPARK –

97

Illustrasjon: Stefan Ekberg Arkitekter og Hille Melbye Arkitekter

Robin Rakke Foto: Privat

Stefan Ekberg Foto: Privat

98

– NADDERUD IDRETTSPARK

Et solcelleanlegg på 57 kilowatt skal bidra til egenproduksjon av strøm.

Flere innovasjonsprosjekt skal ytterligere forbedre klimagassregnskapet.

– Sammen med Bærum kommune utvikler vi et varmepumpesystem for varme til gressmatten til fotballbanen, samt til to kunstgressbaner. Det blir antakelig en luft-til-vann CO2-varmepumpe

Illustrasjon: Stefan Ekberg Arkitekter og Hille Melbye Arkitekter

N o2 2024

som erstatter alternativet med fyringsanlegg, sier Landmark.

Det kan også sees på mulig utnyttelse av overskuddsvarme fra kjøle-/frysesdiskene i en planlagt dagligvarebutikk.

Redusere avfallet Backe har strenge interne krav til avfallssortering. >>

N o2 2024

NADDERUD IDRETTSPARK –

99

– Ved å bygge tribunen i tre i stedet for betong, reduserer vi klimagassutslippene betraktelig. Det finnes tilsvarende tretribuner i Uppsala i Sverige, men dette blir det første i sitt slag i Norge.

Arne Landmark

100

– NADDERUD IDRETTSPARK

– Vi ligger på 96 prosent kildesortering på byggeplassene, med 70 prosent gjenvinningsgrad på avfallet vi kjører bort.

For eksempel betaler vi litt ekstra for at trevirke kjøres til oppfresing til møbelproduksjon i stedet for til forbrenning, sier han.

Det mest klimavennlige avfallet er det du ikke har. Ifølge Landmark er Backe i noen prosjekt nede på 20 kilo avfall per kvadratmeter byggeareal, som blir målsettingen også for Nye Nadderud Idrettspark.

– Allerede i forkant må vi tenke gjenbruk og emballering. Det må stilles krav til leverandør om minst mulig emballasje, og mest mulig gjenvinnbart materiale. Med mer detaljert planlegging får vi tre og gips prekuttet til rett høyde, slik at vi slipper å kutte på byggeplassen, sier han.

N o2 2024

Grønn profil Det ytre fasadesjiktet får vertikale trespiler med åpninger ut mot stadiontorg og idrettspark.

– Slik vil de som oppholder seg utenfor ha mulighet til å titte inn på aktiviteten i vrimlearealene, og stedvis helt inn i fotballarenaen, sier Ekberg.

Det planlegges for beplantning i parken, samt ved og på fasadene til stadionbygget.

– Det vil kunne bidra til å styrke den lokale biodiversiteten, i tillegg til at det store stadionvolumet oppleves som visuelt godt integrert i de grønne omgivelsene, sier Rakke.

Prosjekt skal sikres mot 200-årsflom med regnbed og flomvei.

– Det har blant annet resultert i at stadiontorget ligger lavere enn plan 1 i arenaen, slik at flomveien ikke kommer inn på stadion. Arkitektonisk betyr dette at publikum må gå noen trinn opp før de entrer arenaen, sier Rakke.

Aktivitet også utenom kamp Stadion får 4800 kvadratmeter med næringsareal utviklet av Backe Eiendom Invest. Utenom dagligvarebutikk, planlegges det for areal til servering, treningssenter og kontor, inkludert klubblokaler for Stabæk fotball.

– Nye Nadderud Idrettspark vil gi et utvidet aktivitetstilbud til befolkningen i nærområdet, sier daglig leder i Backe Eiendom, Eirik Strand. /

Eirik Strand. Foto: Einar Aslaksen

SFS GROUP NORWAY AS / Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner / T +47 67 92 14 40 / no.sfs.com

Vi har over 20 års erfaring i Norge med å lage støyskjermer og gjerder i pil og lerk.

Vi tilbyr rask levering av produkter i naturlig trevirke, som demper støy og bidrar til opptak av CO2.

Ta kontakt for en hyggelig prat!

www.miljoogstoyskjerm.no +47 992 54 312 post@miljoogstoyskjerm.no

N o2 2024

OMBRUK: JURIDISKE PERSPEKTIVER –

103

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE

Ombruk:

– Et marked som må modnes Næringen trenger nye standarder for testing og dokumentasjon av brukte byggevarer. De kommer, men det vil ta tid, mener jurister.

– Det er kompliserende at lover og regler ikke er optimalisert med tanke på at materialer bør brukes på nytt. Det er imidlertid tatt noen grep hos myndighetene, som gjør at ombruk ikke lenger nærmest er en teoretisk umulighet, til at det «kun» er praktisk utfordrende, forteller senioradvokat Bård Berge hos Arntzen de Besche.

– Det er ikke så lenge siden forskrift til dokumentasjon av byggevarer ble endret.

Forskriften er en implementering av EUs byggevare-forordning. Forskriften stiller krav om at hvis du skal selge byggevarer, må du ha ha kontroll på egne data om dem. Du må blant annet kunne dokumentere egenskapene til materialene.

Dette regelverket omfattet alt av byggevarer, både nytt og det som måtte være lagt ut til salg for ombruk.

Legger opp til ombruksmarked Nå er kravet til dokumentasjon av kvalitet fjernet, i forbindelse med salg av byggevarer til ombruk. I dag er det altså slik at du som selger av byggevarer til ombruk ikke er nødt til å ha dokumentasjon for å kunne selge varene.

– Med andre ord er omsetningsforbudet til udokumenterte ombruksvarer fjernet. Dette er helt avgjørende, når det gjelder omsetning av brukte byggematerialer. Kravet til byggevarer gjaldt ikke bare materialer som ble solgt, men også materialer som ble gitt bort. Det var mer eller mindre umulig å tilby materialer til ombruk. Nå er det i det minste mulig å se for seg at man kan etablere et marked for ombrukte byggevarer. >> Bård Kyrre Haukaas Berge. Foto: Arntzen de Besche

104

– OMBRUK: JURIDISKE PERSPEKTIVER

N o2 2024

N o2 2024

OMBRUK: JURIDISKE PERSPEKTIVER –

105

I dag er det i lovgivingen gitt muligheter for å etablere et marked for omsetning av brukte byggematerialer.

Det er altså lagt opp til at slike markeder kan fungere bedre i fremtiden, fortsetter Berge: – Samtidig er det slik at man sitter igjen med enkelte grunnleggende, rettslige utfordringer. Bortfallet av dokumentasjonskrav ved salg av ombrukte byggevarer betyr ikke at krav til dokumentasjon er fjernet i forbindelse med bruk av slike materialer. Skal du bygge noe, er du fortsatt nødt til å dokumentere egenskapene til materialene du bruker.

Dokumentasjonskravene som ligger i byggteknisk forskrift innebærer fortsatt at byggherre må kunne dokumenterer hva som er brukt av materialer, og hvilke egenskaper de har.

– Vi har altså fått en situasjon der selger av ombrukte byggematerialer «slipper» å dokumentere egenskaper, men det er fortsatt slik at den som skal bruke disse materialene må kunne dokumentere egenskapene i byggeprosjektet. Når aktørene i et byggeprosjekt ikke kan støtte seg på at leverandøren har dokumentert egenskapene til materialene, må noen andre påta seg dette ansvaret. >>

– Det er tatt noen grep hos myndighetene, som gjør a ombruk ikke lenger nærmest er en teoretisk umulighet, til at det «kun» er praktisk utfordrende.

Bård Berge

106

– OMBRUK: JURIDISKE PERSPEKTIVER

N o2 2024

– Det er krevende å få på plass en slags felles standard for måling eller testmetoder, og dokumentering av de resultatene. Et sted må vi begynne.

Jeg tror dette over tid vil gå seg til, og at det blir lettere å ombruke.

Anders Evjenth

Dersom man skal få til bruk av ombrukte byggematerialer, vil det derfor trolig måtte skje endringer i den «klassiske» ansvarsfordelingen for materialenes egenskaper i dagens entreprisekontrakter, konkluderer Berge.

– Skal vi få et marked for ombruksmaterialer må trolig sluttbrukere – altså kjøper eller leietaker – ta ansvar, gjennom å betale en høyere pris. Det blir nok et premiss for at byggherre skal kunne påta seg den økte risikoen ved å velge ombrukte materialer. På sikt vil man forhåpentligvis se et mer velfungerende marked for ombrukte byggevarer, men i dag er usikkerheten til pris, tilgang til og egenskaper ved brukte materialer for stor til at andre aktører, feks entreprenører, kan bære denne risikoen alene.

Etterlyser nye standarder Det er dukket opp noen plattformer for omsetning av byggematerialer allerede, og det kommer nok flere. Hos advokatfirma Bull mener partner Anders Evjenth at ombruksmarkedet vil trenge tid, både for å modnes, og for at nye standarder for testing og dokumentasjon skal «sette seg»: – Reglene for salg av slike varer er kompliserte. Egentlig er hele materien komplisert. Slik blir det, fordi du kjøper

inn materialer, og du må teste dem selv.

Hva skjer, for eksempel om du finner ut at du ikke kan bruke dem? Det er altså en større risiko forbundet med dette, fordi materialene ikke er nye. Så spørs det om vi har godkjente testmetoder for denne type materialer? Hva er anerkjent som en testmetode? Og hva er en anerkjent dokumentasjon av den testmetoden?

Vi må bli engige om måten vi måler på, både teknisk og juridisk. Vi må definere hva som regnes som godkjent dokumentasjon.

– Det er krevende å få på plass en slags felles standard for måling eller testmetoder, og dokumentering av de resultatene. Et sted må vi begynne.

Jeg tror dette over tid vil gå seg til, og at det blir lettere å ombruke. Det vil også bli enklere å få tak i materialene, og du vil som kjøper lettere kunne skaffe til veie riktig dokumentasjon. Jeg vil si at dette er en forutsetning for at ombruk skal bli vanlig i byggenæringen, sier Evjenth.

– Vi forfølger et europeisk fenomen, så det er all mulig grunn til å tro at dette vil bygge på et stort og bredt samarbeid mellom mange aktører. Det vil altså være mulig å finne ut hvordan de gjør det andre steder, i andre land. Hvilke metoder bruker de? /

N o2 2024

OMBRUK: JURIDISKE PERSPEKTIVER –

107

Anders Evjenth. Foto: Erik Burås/Fremtidens Byggenæring

Utvidelsen av

Hovseter skole Byggeprosjektet innebærer rehabilitering av et eksisterende skoleanlegg fra 1974, og bygging av et nytt skolebygg på nabotomten. Utvidelsen av Hovseter skole vil øke elevkapasiteten, forbedre innemiljøet, tilpasse skolen til universell utforming og bidra til å redusere klimagassutslipp.

Bygget har en vernet fasade som er tidstypisk for drabantbyarkitekturen. Fasaden har blitt rehabilitert med mer holdbare materialer og vinduer, samtidig som det originale uttrykket er beholdt.

Begge byggene oppfyller kravene til passivhusstandard og nærnullenergibygg, og har solceller på taket.

Prosjektet har også gjennomført flere tiltak for å redusere avfall, gjenbruke materialer, donere overskudd til andre prosjekter og oppnå en høy sorteringsgrad. Skolen vil få et større uteområde, med nye lekeapparater, ballbinge, sykkelparkering og grøntarealer, som vil være tilgjengelig for alle i lokalmiljøet.

Oslobygg KF

GRUPPE AV SAMARBEIDENDE ARKITEKTER

N o2 2024

HOVSETER SKOLE –

109

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO TOVE LAULUTEN /OSLO BYGG KF

Rehabiliterer og utvider Hovseter skole som nær nullenergibygg Hovseter skole ble oppført i 1974 og er nå under totalrehabilitering. Samtidig oppføres et nytt skolebygg i Hovseterveien 72 som vil inneholde spesialutstyrte rom, bibliotek, ungdomsklubb og areal for skolehelsetjeneste. Prosjektet vil utvide skolens elevkapasitet fra dagens 540 til 720 elever.

Bærekraftige løsninger, energieffektivitet og bygningsautomasjon har stått sentralt i prosjektet.

– Ambisiøse prosjekter er både motiverende og krevende å jobbe med, og er med på å utvikle oss som personer og som foretak. Slike prosjekter trekker også til seg dyktige fagfolk som gjør det spennende å arbeide med. Kombinasjonen av erfaren prosjektledelse, intern fagkompetanse og en dyktig totalentreprenør med erfaring fra offentlige skolebygg i Oslo kommune har gjort at vi har lykkes godt med prosjektet og levert på krav og ambisjoner, sier Magnus Wien Klæboe, seksjonsleder i divisjon utbygging i Oslobygg KF. Det ferdigstilte nybygget tilfredsstiller passivhusstandarden og nærnullenergibygg (nZEB), mens eksisterende bygg tilfredsstiller passivhusnivå. Bytting og isolering av kjellergulv forbedrer energiytelsen til bygget betraktelig, og har også gitt rom for radonsikring. Beregnet energibesparelse for isolering av kjellergulv er omtrent 14 000 kilowattime per år på netto energibehov og omtrent 6000 kilowattime per år på levert energi.

Krevende anbudsprosess Til tross for høy byggeaktiviteten i 2021 og noen utfordringer med å få inn tilstrekkelig med tilbud har gjennomføringen gått som planlagt.

– Vi opplevde ikke at miljøkravene i seg selv var et hinder for tilgangen til entreprenører, da krav til tekniske installasjoner og prosjekterte byggtekniske løsninger var kjent for de beste >>

110

– HOVSETER SKOLE

N o2 2024

N o2 2024

HOVSETER SKOLE –

111

entreprenørene. En tilleggsdimensjon på miljø var vårt tildelingskriterium på 20 prosent på andel utslippsfrie maskiner, som i et så stort prosjekt nok var en større utfordring enn de tekniske miljøkravene.

Tilbyderne i dette prosjektet leverte alle en maskinpark med meget høy andel utslippsfrie maskiner og valgt entreprenør har levert i tråd med sitt tilbud.

Han forteller om et tett og godt samarbeid med entreprenør under hele byggeperioden.

– Byggherrens prosjektledelse har daglig jobbet i de samme riggfasilitetene som entreprenør helt siden oppstart på byggeplass. De har også deltatt regelmessig på både prosjekteringsmøter og særmøter, i tillegg til de faste byggherremøtene. En stor grad av uformelle treffpunkt og felles lunsjlokaler har bidratt til raske avklaringer og felles forståelse, og har nok vært viktig for det gode samarbeidet. Hyppige fellesbefaringer med entreprenør, prosjektledelse og byggeledelse har også vært avgjørende, sier Klæboe.

De nye lokalene skal tas i bruk til høsten, når også nybygget på tomten ved siden av, og uteområdene er ferdigstilt.

Det eksisterende skoleanlegget er oppgradert med bedre ventilasjon, isolasjon, belysning og akustikk, samt universell utforming. >>

– Vi opplevde ikke at miljøkravene i seg selv var et hinder for tilgangen til entreprenører, da krav til tekniske installasjoner og prosjekterte byggtekniske løsninger var kjent for de beste entreprenørene.

Magnus Wien Klæboe

Betonmast har vært totalentreprenør på Hovseter skole

Betonmast Asker og Bærum har i tett samspill med Oslobygg KF rehabilitert eksisterende bygg, bygget nytt bygg og oppgradert uteområdene på Hovseter skole.

Vi takker Oslobygg KF for tilliten, og våre medarbeidere og leverandører for samarbeidet!

GASA tror på skolen som lokalt kulturhus og naturlig samligsted i nærmiljøet. Hovseter skole vil gi trygge og gode rammer for barns oppvekst.

Vi vil gratulere elever og ansatte med et flott, nytt skoleanlegg, og samtidig takke Betonmast og Oslobygg for et godt samarbeid.

GRUPPE AV SAMARBEIDENDE ARKITEKTER

N o2 2024

HOVSETER SKOLE –

113

– Det har i arbeidene med eksisterende bygg vært et mål å møte energikrav på passivhusnivå, det vil si at det skal følge passivhusstandarden så langt det er teknisk og økonomisk hensiktsmessig.

Elin Grimstvedt

Verneverdig fasade Siden bygget har verneverdige deler, har arkitektene i prosjektet jobbet mye med bevaring.

– Hovseter skole består av to bygg; et eksisterende bygg som er rehabilitert og et nytt tilbygg. Det eksisterende bygget er registrert i Verneplan for Osloskolene 2011 med verneklasse 2, bevaring. Det er byggets fasader og de innvendige trapperommene som er ansett som bevaringsverdige. I rehabiliteringen ble alt annet enn bærekonstruksjoner, trapperom og dekker revet. I gjenoppbyggingen er fasadene fargesatt med palett tilnærmet lik den opprinnelige og med unntak av et nytt teknisk rom på tak

fremstår bygget slik det så ut ved ferdigstillelse i 1974, sier Elin Grimstvedt, arkitekt i Arkitektkontoret Gasa.

– I planløsningen for det eksisterende bygget er det gjort enkelte endringer for tilpasning til ny bruk og funksjon.

Det har i arbeidene med eksisterende bygg vært et mål å møte energikrav på passivhusnivå, det vil si at det skal følge passivhusstandarden så langt det er teknisk og økonomisk hensiktsmessig.

Eksisterende bygg vil etter ombygging fra seks til åtte parallell-klasser primært inneholde elevenes hjemmeområder, klasserom, grupperom og garderober, samt administrative arealer og lærernes arbeidsplasser. >>

114

– HOVSETER SKOLE

N o2 2024

N o2 2024

HOVSETER SKOLE –

115

– Det jeg synes har vært spennende er at gulvet i det eksisterende bygget var for dårlig og måtte byttes. Vi gjorde en beregning som viste at det var en stor energigevinst ved å hogge opp gulvet og isolerer det på nytt.

Thor-Oskar Relander

– Arealbehov for skolens spesialinnredede undervisningsrom, eksempelvis naturfag og kunst- og handverk, er dekket gjennom oppføring av nytt tilbygg. Det er i tillegg gitt en «tørrskodd» forbindelse mellom de to byggene via en gangbro fra begge byggs tredje etasje, sier hun.

Miljøkrav som ramme for arkitekter Grimstvedt forteller at den arkitektoniske utformingen av bygget ikke skal bære preg av begrensninger som følge av miljøkrav.

– For en arkitekt betyr ofte passivhusstandard en begrensning på størrelse og antall vinduer. I tillegg er utforming av detaljer i oppbygging av yttervegg noe mer krevende enn i bygg uten slik standard. Ut over dette er miljø- og energikravene som har vært stilt for dette prosjektet å anse som rammer og designkriterier på linje med krav fra bruker, byggherre og forskrifter. Innenfor disse rammene har det vært vår oppgave å frembringe et bygg som ikke gir brukere og naboer en opplevelse av at vi som arkitekter har vært hemmet av begrensninger.

– Formen på nybyggets tomt er også utfordrende, men den har blant annet gitt oss muligheten til å løse planene uten lange korridorer eller ganglinjer. I stedet er alle funksjonene samlet omkring et sentralt trafikkareal i etasjene som

inneholder undervisningsrom og funksjoner knyttet til skolens aktiviteter.

Dette gir et bygg som man enkelt oppfatter og kan orienterer seg i.

– Valgt disposisjon av arealene i bygget gir også store områder på bakkeplan som er overdekkede. Eksempelvis er inngang fra Hovseter Torg til bibliotek med cafe et romslig uteareal med tak over. Vi ser for oss muligheten for å utvide kafévirksomheten til dette utvendige rommet, sier Grimstvedt.

Byttet ut gulv, vegger og tak Thor-Oskar Relander, rådgiver bygningsfysikk i Norconsult, forteller om et litt utradisjonelt rehabiliteringsprosjekt.

– Vi har vært ansvarlig for bygningsfysisk rådgivning, energiberegninger og dagslysberegninger. Det innebærer beregninger på alt av klimaskall, vegger, gulv, tak, vinduer, kuldebroer og oppnåelse av energiambisjonene i prosjektet. Dette er beregninger som viser at man ivaretar energikravene og blir brukt som underlag til dimensjonering av bergvarmepumpeanlegget.

– Det jeg synes har vært spennende er at gulvet i det eksisterende bygget var for dårlig og måtte byttes. Vi gjorde en beregning som viste at det var en stor energigevinst ved å hogge opp gulvet og isolerer det på nytt. Vi besluttet derfor å hogge det opp og fikk nytt fullisolert og >>

116

– HOVSETER SKOLE

radonsikret gulv. Dette gjør at det gamle bygget nesten er et helt nytt bygg. I de aller fleste rehabiliteringsprosjekter får man ikke nytt gulv, men her har vi byttet ut gulv, vegger, tak og vinduer. Det har gitt oss et lekkasjetall på 0.3 som er bedre enn det som er standard på nybygg.

– Vi har revet oss inn til eksisterende bæringssystem og bygd opp nye og tykkere vegger, noe som har redusert antall kuldebroer. Det har vært strenge føringer fra byantikvaren og vi har bevart alt i henhold til kravene, men allikevel fått byttet ut veldig mye, sier Relander.

Høye miljøambisjoner Oslobygg stiller høye krav til klima og miljø i sine anskaffelser, i tillegg har Betonmast satt et mål om å redusere klimagassutslippene fra sine byggeaktiviteter med 65 prosent innen 2030.

– Byggeplassen til Hovseter skole er fossilfri. Det vil si at alle anleggsmaskiner skal være elektriske eller bruke biodrivstoff. Oppvarming og byggtørk skal også gjøres utslippsfritt, ved bruk av strøm eller annen nullutslippsteknologi. Dette bidrar til mindre luft og støyforurensning enn tradisjonelle byggeplasser, sier Audun Weltzien, prosjektleder i Betonmast.

Prosjektet har flere innovative miljøtiltak og har blant annet samlet alle solcellene på taket av nybygget, men eksisterende bygg likevel oppnår energikarakter A. – Videre har vi satt søkelys på prefabrikasjon og precut av materialer, som for eksempel for stendere og fasadeplater på eksisterende bygg.

Dette har redusert avfall betraktelig gjennom mindre kapp og svinn.

N o2 2024

Vi gjenbruker og ombruker eksisterende utsparinger i vegger og dekker, samt rørføringer fra tak. Det er gjenbrukt lysarmaturer, hvitevarer og kjøkkeninventar.

I tillegg har vi ombrukt isolasjon til gulv fra andre prosjekter, og donert betongmasser til andre prosjekter.

– Tiltakene har gjort at sorteringsgraden på prosjektet ligger på hele 95 prosent og har avfall per kvadratmeter på 33 kilo. I forhold til ombruk har vi donert alt fra vinduer, dører og servanter til bokseputer og brannskap til Ombygg på Økern, totalt nesten 3000 kilo fordelt på 84 kolli, sier Weltzien.

God gjennomføring til tross utfordringer Mangfoldet i teamet har ført til flere innovative løsninger, hvor spesielt bruk av 3D-scanning har bidratt til å avdekke mulige feil som ellers kunne ført til forsinkelser og ekstrakostnader.

– 3D-scanning har også vært avgjørende for presis bestilling av vinduer og dører, og prosjektledelsen har konkrete eksempler på avvik som ble oppdaget med hjelp av teknologien.

Oslobygg KF og Betonmast er fornøyde med hvordan de har løst den krevende oppgaven med å rehabilitere et eksisterende betongbygg, med relativt lave etasjehøyder, og samtidig ivareta dagens krav til skolebygg i hovedstaden.

– Prosjektet har møtt på sin del av utfordringer fra uforutsette forhold med infrastruktur, forurensninger og fremmede arter, til leveringsutfordringer som følge av den globale situasjonen. Likevel har vi klart å holde den opprinnelige fremdriften og fullføre bygget til planlagt tid, avslutter Weltzien. /

– Byggeplassen til Hovseter skole er fossilfri. Det vil si at alle anleggsmaskiner skal være elektriske eller bruke biodrivstoff.

Audun Weltzien

C. J Hambros Plass 7, 0164 Oslo | www.barbakke.no | tlf 99 25 22 55

Otretek AS – Et naturlig valg for arkitekt, entreprenør og den kvalitetsbevisste kunde Vi leverer og produserer komplette løsninger, spesialinnredninger, akustiske løsninger og fast inventar.

Besøk vår nettside www.otretek.no

Der det ikke finnes standard løsninger vil Otretek bistå kunder, arkitekter og konsulenter for å finne gode løsninger.

Kontakt oss på telefon 72404600 eller e-post post@otretek.no

DET NATURLIGE VALGET Nasjonale turistveger.

Arkitekt: Lie Øyen Arkitekter.

Foto: Frid-Jorunn Stabell.

Betong bidrar til et bærekraftig samfunn.

Det er et varig, trygt og resirkulert materiale som krever lite vedlikehold.

Concrete Innovation Cluster er en nasjonal innovasjonsareana som gjennom kunnskapsutvikling, samarbeid og omstilling skal bidra til en karbonnøytral betongbransje innen 2030.

Klyngen representerer hele verdikjeden for bygg- og anleggsbransjen i Norge.

Sammen møter vi nye utfordringer.

LES MER OM OSS PÅ WWW.BETONGKLYNGEN.NO

N o2 2024

BETONG –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO LOE BETONGELEMENTER

Økt etterspørsel etter unike betongløsninger I ti år har Loe Betongelementer vært den eneste tilbyderen av en unik slipemaskin på det sentrale Østlandet. Den kan slipe eller polere betong for å skape ulike uttrykk og strukturer.

Loe Betongelementer er del av en familieeid virksomhet med røtter i området rundt Hokksund og Steinberg utenfor Drammen. Det startet med produksjon av takstein på 1930-tallet, og på 1960-tallet startet de med produksjon av prefabrikkerte betongelementer.

Bedriften leverer bæresystemer, søyler, bjelker, trapper og fasader i betong og stål. I produksjonen har de seks

betongblandere. Loe Betongelementer har vokst i omsetning de siste årene, og teller i dag cirka 210 ansatte.

Anders Høybråten er én av dem.

Han har jobbet i bedriften siden 2005, og tiltrådte nylig stillingen som produksjonssjef etter ti år som avdelingsleder. Med seg har han god erfaring og kompetanse på formstøp og unike løsninger. >>

119

120

– BETONG

N o2 2024

Økt etterspørsel Betong kan tilføres farger og tilslag, og den kan slipes og poleres. Det er ikke nødvendigvis et grått, «kjedelig» materiale.

Den siste tiden har Høybråten merket økt etterspørsel etter fargede og mer unike betongløsninger.

– Etterspørselen etter skreddersydde fasadeelementer og betongløsninger har økt, og vi merker at stadig flere får øynene opp for de positive effektene av å velge prefabrikkert fasade, blant annet når det gjelder montering og energiegenskapene til et bygg. En av styrkene våre er god silokapasitet for forskjellige typer tilslag.

Det er vi avhengig av, sier Høybråten.

– Betong er grå av natur basert på materialmiksen den produseres av.

Men mulighetene for variasjoner er mange, og det hadde vært gøy om flere våget å utforske mer fargerike og unike løsninger, sier Linn Hagtvedt, markedssjef i Loe Betongelementer.

Tønsberg tinghus Hagtvedt trekker frem Tønsberg tinghus som et godt eksempel på bygg med farget fasade. Loe Betongelementer skal levere elementene til dette signalbygget.

– Tønsberg tinghus er under oppføring, og til dette prosjektet støper vi bærende fasadeelementer i en varm rødlig tone utviklet i tett samarbeid med oppdragsgiver og byggherre Statsbygg, Domstolsadministrasjonen, NCC og Add arkitekter.

Fargen har referanse til andre bygg i området. Det ferdigstøpte elementet overflatebehandles i slipemaskinen vår for å fremheve tilslag og skape struktur.

Resultatet er en variert og taktil overflate som vil gi en unik visuell opplevelse, sier Hagtvedt. >>

– Etterspørselen etter skreddersydde fasadeelementer og betongløsninger har økt, og vi merker at stadig flere får øynene opp for de positive effektene av å velge prefabrikkert fasade, blant annet når det gjelder montering og energiegenskapene til et bygg.

Anders Høybråten

N o2 2024

BETONG –

121

Anders Høybråten

122

– BETONG

N o2 2024

N o2 2024

– Dette blir et veldig stilig bygg, og vi har godt samarbeid med byggherre, arkitekter og entreprenører for å finne løsninger. Prosjektet er komplekst, og krever at vi er skjerpet. Det er ikke ukomplisert, sier Høybråten.

Hemmelighet i ti år Farging er ikke den eneste måten de skaper flotte fasader på. Loe Betongelementer har de siste årene hatt et unikt instrument tilgjengelig. En slipemaskin som de er den eneste tilbyderen av på det sentrale Østlandet. Den kan slipe eller polere betong for å skape ulike uttrykk og strukturer. Den kan også slipe fasader så de blir blanke som benkeplater.

Resultatet er nærmest vedlikeholdsfritt, og gir et unikt uttrykk på betongelementer.

Gjennomfarget betong har i tillegg fordelen ved at man unngår synlige grå skader om fasaden skades. Det reduserer behov for vedlikehold på sikt.

– Denne hemmeligheten har vi hatt i snart ti år. Instrumentet kan slipe overflater, buer og sidekanter på alt som er prefabrikkert. Vi sier vel sjeldent nei til et design. Hvis vi blander glass inn i betongen får vi et helt spesielt uttrykk.

BETONG –

123

Man kan også slipe marmor, larvikitt, drammensgranitt. Det er bare fantasien som setter grenser for slike slipte fasader, sier Høybråten.

Lavkarbonresepter Det er mye positiv utvikling i betongbransjen for å gjøre betongen mer bærekraftig. Løsninger for mer lavutslippssement er på agendaen i nær fremtid.

Høybråten er tydelig på at det foregår mye utvikling og innovasjon i kulissene på Steinberg.

– Vi utvikler lavkarbonresepter og går for løsninger som reduserer utslipp der det er mulig. Vi har installert et stort solcelleanlegg som gir energi til produksjonen, og ser på alternative vannkilder. Vi reduserer avfall ved å bruke stål framfor finer, og produkter vi bruker i den daglige produksjonen er oftest lokale, sier Høybråten.

– I likhet med andre bransjer er vi ikke i mål, men ønsker at byggherre, kunder og arkitekter utfordrer oss og i større grad etterspør innovative løsninger som reduserer fotavtrykk. Da utvikler vi og bransjen oss raskere, og det er viktig, sier Hagtvedt. /

Linn Hagtvedt

Campus Kristiansund Campus Kristiansund blir et senter for undervisning og forskning, samt regionenes fremste arena for innovasjon og næringsutvikling.

Målet er at Campus Kristiansund vil gi positive ringvirkninger for hele regionen, med større institusjoner for høyere utdannelse, flere arbeidsplasser i fremtidsrettede næringer og større tilbud av funksjoner, handel og service.

• å sikre en langsiktig løsning for høyere utdanning på Nordmøre • å utvikle samarbeidet mellom kompetansemiljø i forskning og innovativt næringsliv • å sikre Nordmøre den kompetansen privat og offentlig sektor etterspør • å bygge opp felles arenaer for prosjektutvikling og kunnskapsdeling Sentral beliggenhet på knutepunktet for nasjonale, regionale og lokale båter / ferger samt hoved terminal for bussruter i regionen. Åpning av og opparbeidelse av torg mot sjøen for felles bruk og tilgang for byens innbyggere og besøkende.

Høye miljøambisjoner.

• Masivtrekonstruksjon • Sjøvannspumper – dekker 85% av byggets energibehov til oppvarming • Solenergi – 400 paneler. 165 kWp / 140.000 kwt / år • Tilrettelegging for økt bruk av sykkel, varm parkering, sykkel vask og reparasjon. Garderober og klestørkemuligheter.

• Energiklasse A • Breeam Excelent Oppført på tidligere bussterminal / havnetomt. Bygging på «grå» arealer, som sparer jord og landbruksland.

Fortetting rundt knutepunkt som legger til rette for skifte fra bilbasert ferdsel til sykkel og gange.

Ferdigstillelse høsten 2024

N o2 2024

CAMPUS KRISTIANSUND –

125

TEKST OLE PETER GALAASEN FOTO DIVERSE

Ny bydel og regionssenter tar form i Kristiansund Campus Kristiansund skal samle kunnskapsmiljøene i regionen. Etableringen av Campus Kristiansund blir et viktig byutviklingsprosjekt som vil revitalisere den sentrale bydelen rundt Devoldholmen.

Campusen blir et felles kunnskapsmiljø for utdanning, forskning og innovasjon i Kristiansund fra 2024. Bærekraftig eiendoms- og byutvikling vektlegges i prosjektet, og campusen vil utvikles som en energieffektiv bebyggelse. Bygget er sertifisert BREEAM Excellent, har energiklasse A og bruker bærekonstruksjoner i massivtre.

Første trinn av tre i utviklingen på Devoldholmen er campusen som utgjør omtrent 20 500 kvadratmeter som skal inneholde undervisningslokaler, kontorer, laboratorier og ulike spesialrom, samt en rekke fellesfasiliteter som resepsjon, restaurant, møterom, auditorium, co-working-areal og kaffebar. Trinn to og tre vil utvikles til attraktive kontorer, handel, servering eller hotell. Byggearbeidene gjennomføres som en totalentreprise med Betonmast Røsand AS som totalentreprenør.

– Campus Kristiansund er et unikt offentlig-privat samarbeid i praksis, der vi som utbygger sammen med fylkeskommune, kommune, høgskole, forskningsmiljøer og privat næringsliv går sammen om et felles miljø for forskning, innovasjon og utdanning. Prosjektet sikrer en langsiktig løsning for høyere utdanning i regionen, og vil bidra til et sårt etterlengtet kompetansemiljø og i praksis desentralisert utdanning, sier Trond Rusten, prosjektdirektør i Bane NOR Eiendom.

Han forteller om noen utfordringer innledningsvis i forbindelse med grunnarbeidene som førte til et avvik i oppsatte fremdriftsplaner.

– Utfordringene med grunnarbeidene ble løst relativt raskt og prosjektet ble >>

Foto: Bane NOR Eiendom

– CAMPUS KRISTIANSUND

N o2 2024

Foto: Heine Schjølberg/Industrivideo AS

126

– Vi er stolte av å kunne realisere Campus Kristiansund, der vi bidrar til et viktig samfunnsoppdrag og et stort byutviklingsløft.

Trond Rusten

N o2 2024

styrt inn på opprinnelig plan. Nå vil bygget være bygningsmessig ferdigstilt primo juni 2024, deretter vil innreguleringer og prøvedrift pågå frem til overtagelse 16. august 2024. Siste halvdel august vil bli benyttet til supplerende leveranser av byggherren med innflytting i tidsrommet september oktober. Vi er stolte av å kunne

CAMPUS KRISTIANSUND –

realisere Campus Kristiansund, der vi bidrar til et viktig samfunnsoppdrag og et stort byutviklingsløft, sier Rusten.

Mange innovative arkitektoniske grep Petter Paus, arkitekt i Pir2 Arkitekter, forteller om et spennende arkitektonisk prosjekt. >>

127

Betonmast Røsand har vært totalentreprenør på Campus Kristiansund

Betonmast Røsand har i tett samarbeid med Relog, Reitan Eiendom og Bane NOR Eiendom vært totalentrprenør for Campus Kristiansund.

Et spennende prosjekt alle med rette kan være stolte av.

Vi takker for tilliten på prosjektet, og våre medarbeidere og leverandører for samarbeidet.

MER ENN BARE RIVING På Campus Kristiansund har AF Decom: • Revet installasjoner og fjernet asfalt på tomta i en totalunderentreprise for Betonmast Røsand.

• Fjernet 12.000 tonn rene og 11.000 tonn forurensede masser.

• Sprengt og fjernet 5.000 kubikk fjell, delvis gjenbrukt som fyllmasse.

• Utført forgraving for spuntvegg, og avretting før betongarbeider.

• Lagt radonrør med brønner.

• Utført utvendig rørlegging for EL og VA.

afgruppen.no/miljo

N o2 2024

– Innvendig har det vært en spennende oppgave å skape ulike fellesrom og områder der brukerne i bygget kan møtes.

Dette gjenspeiles i ulike «vrimlearealer», kaféen, auditoriet, konferanseavdelingen, student-messaninen og andre fellesområder.

Vi har jobbet med å gi disse rommene både felles identitet og ulik karakter. Vi tror Campus Kristiansund sånn sett vil oppleves som et sted som byr på ulike opplevelser innenfor et sterkt og gjenkjennelig helhetsgrep, sentrert rundt det store atriet.

– Å få til god flyt og kontakt mellom fellesarealene, selv om de ligger på ulike nivåer og kanter av bygget, har vært et viktig mål. Det har også vært en stor del av jobben å la trekonstruksjonene få komme til sitt rett og prege arkitekturen.

Og selvfølgelig har det vært en viktig oppgave å sørge for at alle som skal jobbe eller studere i bygget får funksjonelle og trivelige arbeidslokaler.

– Når det gjelder det utvendige danner bygget en ny vegg mot havnebassenget, og på Nordmørskaia får byen et helt nytt, solvendt byrom. Her har vi jobbet mye med fargebruken og uttrykket for at Campus skal oppleves som en positiv tilvekst til gjenreisningsarkitekturen som

CAMPUS KRISTIANSUND –

129

preger området fra tidligere. Etter hvert som de neste byggetrinnene kommer på plass, vil virkningen av dette generasjonsmøtet, og møtet mellom ulike skalaer i bygningsmassen, bli enda tydeligere.

Campus skaper et nytt tyngdepunkt i sentrum og vil forhåpentligvis bidra til økt aktivitet og ringvirkninger i hele byen.

– Hva vil du trekke frem som spesielt innovativt?

– Innvendig vil jeg trekke frem romforløpet i atriet, med trappene som trekker blikket opp mot lyset og gjennom trefagverket mot himmelen. Utvendig er det morsomt med en aluminiums-fasade som protesterer mot bruken av «bølgeblikk» som skjellsord, sier Paus.

Utfordrende prosjekt for rådgiver Vegard Storvik, regionleder nordvest i Advansia, forteller om et stort og utfordrende prosjekt.

– Utviklingen og byggingen av Campus Kristiansund er for oss i Advansia et spennende, innovativt og utfordrende prosjekt der vi har fått brukt bredden i vår kompetanse fra konseptfasen til detaljering, byggefase og nå idriftsettelse og overlevering av bygget. >>

Foto: Heine Schjølberg/Industrivideo AS

130

– CAMPUS KRISTIANSUND

Noo22 2024 2024 N

Han forteller at det i så store prosjekter vil det i alle faser være utfordringer som krever erfaring og spesielt fokus.

– Tidligfase med konseptutvikling ble gjennomført i perioden der Norge, likt med resten av verden, var nedstengt på grunn av Covid. For å kunne fortsette prosjektet planla og gjennomførte vi blant annet workshops på Teams med opptil 80 deltakere i ulike digitale grupper og med felles oppsummeringer. Fra perioden med entrepriseanskaffelsene hadde markedet både usikkerheter relatert til konsekvensene av Covid, samt Russland sin invasjon av Ukraina. Begge forholdene måtte håndteres med forutsigbarhet for utbygger så vel som for totalentreprenør, sier Storvik.

Bygger midt i bysentrum Han peker på flere utfordringer, men også mange innovative og miljøvennlige løsninger.

– I innledningen av byggefasen var det noen tidsmessige forsinkelser relatert til håndtering av forurensede masser i grunn, samt spunting og tetting av byggegropen for å stoppe innsig av sjøvann. Videre er det naturligvis mye planlegging og koordinering relatert til byggingen av et så stort prosjekt midt i et bysentrum. Dette er noe totalentreprenøren har løst på en god måte med tanke på logistikk og transport og montasje av store massivtrekonstruksjoner, fasadeelementer og annet.

– Her er det valgt kvaliteter og tekniske løsninger som står seg godt i et livssyklusløp. Av tekniske valg og løsninger kan det nevnes at kjellere er utført i lavkarbonbetong, konstruksjoner over kjeller er utført i massivtre, tekniske anlegg er basert på «low tech» ventilasjonsprinsipper og energiløsningen er basert på varmepumper med sjøvann.

Videre er det etablert omtrent 800 kvadratmeter med solcelleanlegg med en makskapasitet på 165 kilowattpeak.

Prosjektet blir det første nybygget i Møre og Romsdal som sertifiseres etter BREEAM-NOR Excellent nivå. >>

– Utviklingen og byggingen av Campus Kristiansund er for oss i Advansia et spennende, innovativt og utfordrende prosjekt der vi har fått brukt bredden i vår kompetanse fra konseptfasen til detaljering, byggefase og nå idriftsettelse og overlevering av bygget.

Vegard Storvik

Foto: BaneNOR Eiendom

No2 2024 2024

CAMPUS KRISTIANSUND –

131

Foto: BaneNOR Eiendom

132

– CAMPUS KRISTIANSUND

Foto: BaneNOR Eiendom

– Campus Kristiansund er i regional sammenheng et svært innovativt prosjekt, og utbyggingsselskapene Bane NOR Eiendom og Relog fortjener stor annerkjennelse for å ha gjennomført et stort prosjekt med høye ambisjoner med tanke på bærekraft og regional utvikling, sier Storvik.

Godt gjennomført prosjekt Håvard Vassgård Slatlem, senior prosjektleder i Betonmast Røsand, forteller om et prosjekt som har gått relativt smertefritt.

– For Betonmast Røsand, som er en lokal entreprenør, er det veldig givende og motiverende å gjennomføre et så stort prosjekt som betyr så mye for hele regionen. For å utvikle oss videre og være attraktiv må vi være konkurransedyktige og vinne slike prosjekter som er rett i bakgården vår. Gjennomføring av et prosjekt av denne størrelsen og art krever et stort, solid og kompetent team som vi har fått videreutviklet i dette prosjektet.

– Sluttresultatet blir et fantastisk bygg for læring, nytenking og vekst som er godt forankret i lokalsamfunnet, og selv naboene som har fått et stor bygg foran seg er fortsatt positive til prosjektet.

– Hvilke utfordringer eller overraskelser har oppstått underveis?

– Bygget står rett ved havnebassenget og kjelleren er under havoverflaten, så vi var avhengig av å få byggegropen tett med hjelp av spunt. I denne fasen møtte vi noen utfordrende grunnforhold og spunten i noen soner ble mer utfordrende og tidkrevende. Ellers har prosjektet gått som planlagt og vi sikter oss inn på overtakelse til kontraktsdato.

– Hva vil du trekke frem som spesielt innovativt i prosjektet?

– Det er gledelig at vi har fått en norsk massivtrefabrikk som kan levere norsk trevirke til et så stort prosjekt som dette.

Tiltakene gjør at vi får det første bygget i Møre og Romsdal som er sertifisert Breeam Excellent, avslutter Vassgård Slatlem. /

N o2 2024

Otretek AS – Et naturlig valg for arkitekt, entreprenør og den kvalitetsbevisste kunde Vi leverer og produserer komplette løsninger, spesialinnredninger, akustiske løsninger og fast inventar.

Besøk vår nettside www.otretek.no

Der det ikke finnes standard løsninger vil Otretek bistå kunder, arkitekter og konsulenter for å finne gode løsninger.

Kontakt oss på telefon 72404600 eller e-post post@otretek.no

Trysil Byggprodukter har levert både teleskoptribune og blokkvegger til Campus Kristiansund. Den motoriserte teleskoptribunen har en kapasitet på totalt 470 plasser, hvorav 364 er i selve tribunen, og 106 på den faste balkongen. På de 5 første stolradene er annenhver stol utstyrt med nedfellbart skrivebord, noe som øker funksjonaliteten for brukerne.

I salen hvor teleskoptribunen er montert, har vi også installert en stor blokkvegg med en lydverdi på 58 dB. Blokkveggen deler rommet, og for å utnytte plassen maksimalt er teleskoptribunen utstyrt med laserstyring som gjør det mulig å kjøre tribunen på motsatt side av veggen. Dette gir en delvis uttrekkbar tribune med en kapasitet på 208 plasser når veggen er på plass.

Til dette prosjektet har vi levert totalt 8 blokkvegger. Den største av disse har en bredde på ca. 18 meter og en høyde på 6,7 meter, også med en lydverdi på 58 dB. De øvrige veggene har en lydverdi på 57 dB og kommer i varierende størrelser og utførelser. På bildet ser du en av veggene med overflate i laminat og PET-felt.

Trysil Byggprodukter er stolte av å ha levert våre innovative løsninger til Campus Kristiansund, og vi ser frem til å fortsette å levere produkter av høy kvalitet til lignende prosjekter.

trysilbyggprodukter.no

NORSK BETONGDAG 2024 9.–11. oktober

Årets store møteplass for betonginteresserte!

- Materialutvikling - Konstruksjoner i sjø - CO2 reduksjon - Bestandighet - Digitale tvillinger ... og mye mer.

Quality hotel Ramsalt, Bodø

Meld deg på i dag på www.betong.net

Bærekraftig ombruk Bygningsvern er bærekraft i praksis ved at det som allerede er bygd får lengst mulig levetid. Det er mulig å oppnå store ressursbesparelser ved å fortsette å bruke bygningene slik de står, eller gi dem en ny bruk ved hjelp av mindre tilpasninger.

Hvilken tilnærming som er egnet vil variere med grad av verneverdi sett opp mot grad av brukbarhet.

Ta kontakt dersom du har spørsmål om verneverdige bygninger

Ser verdien i verneverdige bygninger

Bygningsvernhuset AS, Parkvegen 11, 2634 Fåvang (+47) 980 32 174, ingebjorg@bygningsvernhuset.no

N o2 2024

REHABILITERING –

135

TEKST REDAKSJONEN FOTO OLE WALTER JACOBSEN /VEDAL

Satsning på de store og komplekse rehabiliteringsprosjektene Paal Andre Slette, prosjektansvarlig i Vedal Prosjekt, beskriver tiden vi er inne i som en spennende periode med flere rehabiliteringsprosjekter enn noen gang for selskapet Vedal.

Rehabilitering av eksisterende bygg, fremfor å rive og bygge nytt, er et av de viktigste bidragene til en bærekraftig byggebransje. Bransjen har et stort ansvar og en forpliktelse med tanke på de miljøutfordringene vi står ovenfor.

– Når vi rehabiliterer eksisterende bygningsmasse, gjenbruker vi arealer som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet og som således har redusert naturverdi. For å oppnå reduksjon av klimagassutslipp fra byggeaktivitet, er det å rehabilitere fremfor å bygge nytt det tiltaket som alene gir størst gevinst, sier Slette.

Bevaring av gamle bygg i byutviklingen Oslo bærer preg av historiske bygninger som speiler byens utvikling gjennom mange år. Be-varing av de gamle bygningene har fått økende oppmerksomhet som en avgjørende faktor i byutviklingen, og det med rette.

– For Vedal, som har en betydelig del av vår prosjektportefølje i Stor-Oslo, er rehabilitering spesielt relevant av flere grunner. Den begrensede tilgangen på ubebygde tomter i området gjør at revitalisering av eksisterende bygningsmasse blir en nødvendighet for å imøtekomme behovene for byutvikling, sier Slette.

– I tillegg er omfanget av eksisterende bygningsmasse med behov for oppgradering stort. Mange eldre bygninger står >> Paal Andre Slette

136

– REHABILITERING

overfor utfordringer knyttet til vedlikehold, tilpasning til moder-ne standarder og energieffektivitet. Ved å aktivt satse på rehabiliteringsprosjekter, kan medarbeiderne i Vedal bidra til å forvandle disse strukturene til funksjonelle og attraktive eiendommer, fortsetter han.

N o2 2024

Erfaring og kompetanse Menneskene som jobber i Vedal har opparbeidet seg solid erfaring gjennom målrettet sats-ning på de store og komplekse rehabiliteringsprosjektene.

Det kommer kundene og samarbeidspartnerne til gode.

N o2 2024

REHABILITERING –

137

– For å oppnå reduksjon av klimagassutslipp fra byggeaktivitet, er det å rehabilitere fremfor å bygge nytt det tiltaket som alene gir størst gevinst.

Paal Andre Slette

Gjennom en årrekke har Vedal vært engasjert i krevende ombygginger og rehabiliteringer av eksisterende bygg av ulik kvalitet og karakter. Med aktiv og målrettet erfaringsoverføring tilføres samarbeidspartnerne kompetanse og erfaring som er nødvendig for en vellykket pro-sjektgjennomføring.

– Vi kjenner godt til usikkerhetsbildet, de ulike myndighetsinstansene og tilhørende proses-ser, leverandørmarkedet og ikke minst hvordan en skal drifte slike byggeplasser på en effek-tiv og trygg måte, sier Slette – Gode rehabiliteringsprosjekter kombinerer bygningsmassens iboende kvaliteter, moderne teknologi og fremtidens bruksmønstre. Når vi lykkes med dette skaper vi merverdi for eierne, brukerne og omgivelsene, forteller han.

Unike kvaliteter De virkelig gamle byggene, oppført før 1940, krever en helhetlig tilnærming der man involverer både arkitekter, tekniske rådgivere, kommersielle rådgivere og vernemyndigheter allerede fra tidlig fase.

Det handler i stor grad om å finne det riktige konseptet og hovedgrepene allerede fra starten av, slik at man unngår tidkrevende omkamper og kostbare overraskelser. For ambisiøse planer som ikke er tilstrekkelig utredet og forankret hos vernemyndighetene, kan fort oppleve å få en realitetsorientering når prosjektutviklingen allerede har kommet langt.

Rehabiliteringsprosjekter får noen helt unike kvaliteter som det ikke er mulig å skape i nybygg. Byggene kan fortelle en historie gjennom mange lag.

Gode eksempler på dette er Telegrafen og Stortorvet 7. Her kan man lese den opprinnelige bygningens ulike byggetrinn og det siste laget som er lagt til. >>

138

Rehabilitering av 163 år gammel historie Prosjektet Stortorvet 7, som stod ferdig i 2023, omfattet rehabilitering av 32 000 kvadratmeter. Prosjektet var stort, komplekst og krevende, og det dukket opp uforutsette utfordringer underveis.

Vedal Prosjekt bidro med prosjekt- og prosjekteringsledelse i tidligfase, og i gjennomføringsfasen fungerte de som byggherrens prosjektleder. Selve gjennomføringen ble utført av Vedal Entreprenør som totalentreprise i samarbeid.

Prosjektet vant våde Cityprisen og Årets Bygg i 2023, og ble omtalt som et eksempel på “sort belte” i eiendomstranformasjon.

Respektfull rehabilitering og modernisering Telegrafen, også kjent som Telegrafbygningen, utgjør et helt kvartal i Kvadraturen i Oslo, mot gatene Kongens gate, Prinsens gate, Nedre Slottsgate og Tollbugata. Bygget ble i 2020 tilbakeført i fordums prakt, med moderne og funksjonelle kontorlokaler i god harmoni med byggets historiske kvaliteter. Bygget fra 1924 ble, i tett dialog med Byantikvaren og planmyndighetene i Oslo, nennsomt rehabilitert. Prosjektet vant Cityprisen i 2021.

– I Vedal er vi opptatt av ansvarlig og positiv byutvikling. Rehabilitering, modernisering og bevaring av eksiterende bygninger som Telegrafen er nettopp det, avslutter Slette.

I disse dager rehabiliterer Vedal blant annet Karl Johans gate 8 til et nytt og spennende ho-tellkonsept. Sannergata 2 blir ombygget til et topp moderne kontorprosjekt. Og i Stortingsgata 28 gjenåpner nye Saga Kino og Cappelen Damm får sitt nye hovedkontor i 2025.

De 3 prosjektene er gode eksempler på gamle bygg som får en ny og viktig funksjon i bybildet og blir til glede for brukerne, Oslos innbyggere og besøkende. /

– REHABILITERING

N o2 2024

N o2 2024

REHABILITERING –

139

– Gode rehabiliteringsprosjekter kombinerer bygningsmassens iboende kvaliteter, moderne teknologi og fremtidens bruksmønstre. Når vi lykkes med dette skaper vi merverdi for eierne, brukerne og omgivelsene.

Paal Andre Slette

Leverandør av miljøvennlige løsninger til et krevende byggemarked

Haukåsen barnehage i Trondheim er den første BREEAM barnehagen i Norge, sertifisert som “Very Good”. De miljømessige ambisjonene var høye og på grund av prosjektets grønne fokus har det vært viktig å anvende kvalitetsmaterialer. Prosjektarkitekt Gunhild Aadahl fra arkitektfirmaet Pir II i Trondheim sier at “Troldtekt akustikkplater ble valgt til himlingene da produktet lever opp til alle våre krav. Det skaper fantastisk god akustikk, det er miljøvennlig, og så tar det seg godt ut!

De lave emisjonstallene var også en avgjørende faktor for vårt valg av himling da ventilasjonen skulle begrenses mest mulig for å spare energi, dog uten at det skulle være på bekostning av inneklimaet.”

tepo.no

N o2 2024

LØREN AKTIVITETSPARK OG FLERBRUKSHALL –

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJONER PIR2 AS

Unikt pilotprosjekt for gjenbruk på Løren Oslo kommune ved Oslobygg KF er første byggherre i verden som tar i bruk stål fra et gammelt skipsvrak i bærende konstruksjoner.

Neste sommer skal Løren aktivitetspark og flerbrukshall stå klar, til stor glede for beboerne i området.

Parken blir 6000 kvadratmeter, mens flerbrukshallen får et bruksareal på 2500 kvadratmeter. Prosjektet er ikke bare en grønn lunge, men et unikt grønt pilotprosjekt, forteller prosjektleder Trond Sommerdal i Oslobygg KF. – Løren aktivitetspark og flerbrukshall har en grønn profil. Vi har en pilot på gjenbruk. Blant annet har vi revet et tidligere skolebygg, Stig skole, og tatt vare på fasadeelementene. Noe blir gjenbrukt på flerbrukshallen, sier Sommerdal.

Det spesielt unike med prosjektet er at Oslo kommune ved Oslobygg KF er første byggherre i verden til å ta i bruk oppsirkulert stål fra et gammelt skipsvrak, og benytter det som bærende konstruksjon.

Kommunen bygger nå en pergola på Løren aktivitetspark og flerbrukshall, hvor stål fra skutesiden til et oljeproduksjonsskip skal bære glasstaket. Dette skal spare miljøet for over 90 prosent klimagassutslipp i forhold til konvensjonelt stål, ifølge Oslobygg.

Fasadeelemtene har vært oppbevart i Oslo kommunes lager for gjenbruks- og ombruksmaterialer ikke langt unna Løren.

Det har gjort prosessen lettere og mer tilgjengelig.

– Vi stilte det som et kriterium at materialene kunne lagres der framfor å lagres på byggeplass. Det er utrolig flott å ha et lager sentralt i Oslo. På den måten blir terskelen lavere for å gjenbruke.

Vi skal også se om det er andre ting vi kan gjenbruke, for eksempel granitt, sier Sommerdal. >>

141

142

Løft for området Flerbrukshallen består av en hall, to saler, kiosk, møterom, garderober og en utlånssentral for utstyr til aktivitet.

Parken vil bli tilrettelagt for en rekke utendørsaktiviteter. Det blir en streetbasketballbane, lekeapparater, bordtennis og minigolf, for å nevne noe.

– Hva betyr prosjektet for byutviklingen og for beboerne i området?

– Det er bygd mange boliger i området, og det er et ønske om en grønn lunge inn i bebyggelsen. Beboerne gleder seg til dette er ferdig. De har bodd på en byggeplass i mange år nå. Dette blir et løft for hele området.

I løpet av sommeren vil de kunne feire tett bygg på flerbrukshallen.

For øvrig understreker Sommerdal at fremdriften har gått i henhold til planen siden de satte i gang med grunnarbeidene i fjor vår.

Park på taket Philip Stensrud er fagleder på arkitektur i PIR2 Oslo som har fulgt prosjektet fra startfasen.

– Det er et utrolig spennende prosjekt å jobbe med. Parken og flerbrukshallen har vært etterspurt og er et behov på Løren. Særlig spennende er det fordi det like mye er et landskapsprosjekt som et bygg. Vi har jobbet med å få bygget og parken til å smelte sammen og være en enhet, sier Stensrud.

Et av virkemidlene for å smelte prosjektet sammen ligger løsningen som er valgt for flerbrukshallen. Den er delvis gravd ned, slik at en del av parken ligger oppå taket til bygget.

– Det setter en ekstra dimensjon på arkitekturen. Vi har trukket en passasje gjennom bygget i form av en trapp som går opp til taket og som splitter bygget i to på en litt uvanlig måte, sier Stensrud. >>

– LØREN AKTIVITETSPARK OG FLERBRUKSHALL

N o2 2024

N o2 2024

LØREN AKTIVITETSPARK OG FLERBRUKSHALL –

143

Trond Sommerdal Foto: Privat

Philip Stensrud Foto: PIR2 AS

144

– LØREN AKTIVITETSPARK OG FLERBRUKSHALL

N o2 2024

N o2 2024

LØREN AKTIVITETSPARK OG FLERBRUKSHALL –

145

146

– LØREN AKTIVITETSPARK OG FLERBRUKSHALL

N o2 2024

Sivert Varvin Foto: Privat

Parken skal oppfordre til egenorganisert trening og være frodig. Det skal være variasjon i oppholdssteder, og legges særlig til rette for jenteaktiviteter.

– På hvilken måte?

– Vi måtte spørre oss hva som appellerer til jentene. Parken får ikke den «klassiske» ballbingen. Det blir flere uformelle hengesteder, sittemuligheter overfor hverandre og mer fokus på aktiviteter som krever balanse og koordinasjon. Det blir ikke for store arealer som kan bli «overtatt» av en gruppe, men heller flere mindre samlingssteder enn ett stort, sier Stensrud.

– I tråd med våre verdier Hallen er nedgravd, og uteveggene blir av betong, siden de er støttemurer mot terreng. Det blir stålkonstruksjoner i hallen og en kledning i perforert aluminium på alle plater. Stensrud er svært glad for at det skal fasadeelementer og skipsstål skal gjenbrukes i prosjektet.

– Det er engasjerende og gøy, og helt i tråd med våre verdier. Vi er med i Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen, og er opptatt av økt grad av ombruk og gjenbruk, sier han.

Daglig leder hos entreprenør Håndverkskompaniet, Sivert Varvin, synes arbeidet er spennende og motiverende, særlig på grunn av det unike pilotprosjektet.

– Vi lærer mye viktig for Håndverkskompaniets kompetanseheving for gjenbruk når vi får være med Oslo kommune på slike spesielle pilotprosjekt.

Når vi skal gjenbruke fasadeelementer fra

Stig skole og gjenbruksstål fra utrangerte skip må vi tenke nytt og finne metoder for å teste, verifisere og dokumentere produktene til nytt bruk. Det gjør at vi får brukt all vår kunnskap på en ny måte, sier Varvin.

Roser samarbeid Varvin understreker at nok tid er avgjørende for å lykkes med slike pilotprosjekt.

Den nye takkonstruksjonen og pergolaen laget av skipsstål er i gang per mai 2024, og gjenbrukselementene fra Stig skole monteres til høsten.

– Hvordan jobber dere ellers med bærekraft?

– Vårt gode samarbeid med Oslo kommune gjennom mange år har vært en viktig pådriver for vår innsats for utslippsfrie byggeplasser og reduksjon av klimagassutslipp. De senere år har også andre profesjonelle flergangsbyggherrer sett viktigheten av dette. Vi motiveres derfor til å jobbe hardt med dette og være med på den raske innovasjonen som skjer, sier Varvin.

Utviklingen av og tilgangen til el-maskiner har økt. Varvin ser at tilgjengeligheten er god som følge av lavkonjunkturen i byggebransjen. Han er spent på tilgjengeligheten når markedet tar seg opp igjen, men er samtidig trygg på at de har rigget seg slik at de kan levere på dette punktet.

Løren aktivitetspark og flerbrukshall har en kostnadsramme på 301,6 millioner kroner inkludert merverdiavgift. /

Nysgjerrig?

Er du nysgjerrig på hvordan vi monterte disse byggene i prefabrikkerte betongelementer på rekordtid? Visste du at prefabrikkerte betongelementer slår omtrent samtlige byggematerialer i bestandighet og klimaavtrykk?

Ta kontakt med oss og hør da vel.

Veidekke Prefab AS Geir Hauge Eide geir.eide@veidekke.no +47 406 09 511 veidekkeprefab.no

Kvalitet i alle ledd

AF Håndverk består av spesialiserte selskaper innen rehabilitering, antikvarisk rehabilitering og teknologi. Vi er kjent for å gi gamle praktbygg verdigheten sin tilbake - noe du kan være stolt av. Les mer på afhandverk.no

Låser opp din hverdag!

N o2 2024

BOLIG- OG BYUTVIKLING –

149

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Dialog og tillit gir bedre byutvikling – Dette kan ikke sies for ofte: Dersom vi klarer å ha en bedre dialog, og stoler på hverandre, kan vi løse de vanskelig målkonfliktene i byutviklingspørsmål på en mer effektiv måte.

Her har politikere, administrasjon og vi utbyggere et gjensidig ansvar, sier Ingunn Andersen Randa, konserndirektør for boligutvikling storby i OBOS.

Det er tøffe tider i nyboligmarkedet, også for en stor aktør som OBOS som akkurat nå har rundt 5000 boliger i produksjon i norske og svenske byer. Høye bygge- og rentekostnader, kombinert med potensielle boligkjøpere som er usikre på egen økonomi, gjør det krevende å komme i gang med nye prosjekt.

Kun kompliserte tomter igjen Selv om det kan være mistro mellom utbygger og offentlige myndigheter, opplever Randa at administrasjon og politikere ønsker utvikling, selv om flere forhold bremser farten de vil ha.

Det er spesielt i de store byene at alle «enkle» tomter allerede er bygget ut.

Derfor blir det mange hensyn å forholde seg til når nye boligprosjekt skal utvikles i de allerede tettbebygde byene.

– Det er særlig i Oslo, Bergen og Trondheim at planprosesser tar lengre tid.

Hamar og Kristiansand har en høyere reguleringstakt, sier hun.

Siden det alltid vil være motstridende interesser å ta hensyn til, trengs det politisk vilje og retning, både overordnet og i enkeltsaker, for at tempoet i boligbyggingen skal kunne økes.

– Man vil ikke klare å ivareta alle hensyn dersom man skal utvikle og bygge nok boliger. Et eksempel på hva kommunene kan gjøre er å prioritere nøye hvilke infrastrukturtiltak som pålegges utbyggerne. Skal man ha boligbygging, kan man ikke gjøre det så dyrt at prosjektene ikke kommer i gang, sier hun. >>

Ingunn Andersen Randa

150

– BOLIG- OG BYUTVIKLING

N o2 2024

N o2 2024

BOLIG- OG BYUTVIKLING –

151

152

– BOLIG- OG BYUTVIKLING

Billigere inngangsbillett til boligmarkedet Randa ønsker mer dynamisk tilpasning til størrelse og utforming på boliger det er lov å bygge. Blant annet ønsker hun justering av normen for fordeling av leiligheter i Oslo, slik at det åpnes for bygging av flere mindre, og mer arealeffektive boliger der demografien tilsier at det er riktig.

– For det første er om lag halvparten av husholdningene i hovedstaden enslige.

For det andre er mange flere enn tidligere åpne for deleløsninger, sier hun.

Randa mener ikke at flere mindre boliger vil være riktig overalt, men at det burde åpnes for å bygge flere mindre to-romsleiligheter i enkelte områder for å møte folks behov, og ikke minst, lommebok.

Hun ønsker også fortgang i regjeringens varslede lovendring som skal gjøre det mulig å selge flere nye boliger med deleie.

Kommunal hjelp Et annet tiltak hun mener kan bidra til fortgang i boligbyggingen, er at kommuner i pressområder kjøper et visst antall boliger i nye prosjekt.

– Det ville gitt flere byggestarter som hadde bidratt til å dempe boligunderskuddet som vi ser vil komme de neste årene, sier hun.

Disse kommunale boligene kan så selges videre av kommunen, eller inngå i løsninger tilsvarende OsloBolig som hjelper folk inn på boligmarkedet.

OsloBolig ble startet opp sommeren 2022 av Oslo kommune, OBOS, Bane NOR Eiendom og det nordiske eiendoms-

N o2 2024

selskapet NREP for å «spleise» på boligkjøp sammen med førstegangskjøpere eller kjøpere med samlet bruttoinntekt under et visst nivå.

– Bransjen selv er i gang med å redusere alle kostnader for å kunne holde boligbyggingen i gang. Vi ser at dette er summen av mange tiltak. Det er ikke et enkelt grep som skal til for å løse dette, sier hun.

Kvalitet, ikke bare kvantitet Selv om bygging av nye boliger vil være viktig for byutviklingen, er god byutvikling avhengig av mer enn det. For å sikre at boligområdet blir et godt nabolag å bo i, kan det være en god idé å høre med de som allerede bor der, eller de som vurderer å flytte inn. Slik som i forholdet til administrasjon og politikere, kan utbyggerne ha nytte av bedre og mer tillitsfull dialog med beboere og naboer.

Derfor synes Randa det er viktig at beboerne, både nye og gamle, får medvirke i et prosjekt. Ikke minst gjelder det muligheten til å få gi innspill i tidlig planleggingsfase av prosjektet. Slike innspill vil gi utbyggeren innsikt i hva folk drømmer om for et prosjekt, hva de vil ha og ikke vil ha. Og samtidig få vite hvordan et nytt boligprosjekt vil påvirke naboene.

Summen av den kunnskapen kan gi grobunn for å skape gode og attraktive nabolag.

– Det gjør oss i stand til å forstå hvilke dilemmaer vi står overfor, slik at vi kan ta smarte valg nå byggeprosjekter planlegges. Å finne den rette balansen her, gir god byutvikling, sier konserndirektøren for boligutvikling storby i OBOS. /

N o2 2024

BOLIG- OG BYUTVIKLING –

153

Design Series Originals Collection

Design Series - Originals Collection Beslag og skruer i sort design

Nå introduserer vi vår nye Design Series - Originals Collection, som består av velkjente Simpson Strong-Tie bygningsbeslag med sortlakkert overflate, som gir deg både styrken til selve beslaget samtidig som det sikrer en elegant finish på dine trekonstruksjoner.

Beslagene er laget av galvanisert stål med ZPRO-belegg som underlag og deretter lakkert med en matt sort lakk.

Denne kombinasjonen gir beslagene god korrosjonsbeskyttelse, som egner seg for utendørs konstruksjoner.

På nettsiden finner du både vårt sortiment og instruksjoner som kan hjelpe deg i gang med dine utendørskonstruksjoner.

Les mer på vår hjemmeside strongtie.no © 2024 Simpson Strong-Tie co/ Christiania Spigerverk AS Smalvollveien 58 0667 Oslo Tlf. 22021300 Kundeservice@spigerverket.no

N o2 2024

TREKONSTRUKSJONER –

155

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD FOTO DIVERSE

Tenk tre fra starten Ved valg av byggemateriale, velg materialet som egner seg best til det bygget skal brukes til. – Det blir rart å si at man bare skal prosjektere med enten betong eller tre. Bruk det materialet du får mest ut av, råder Anders Q. Nyrud.

Professoren fra Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU), med skogbruksbakgrunn og fartstid fra treindustrien, engasjerer seg for tre som byggemateriale. Likevel ser han at også betong og stål har sine fordeler.

Hans erfaring er at skal man lykkes med å reise et trebygg, må bygget prosjekteres ut fra treets premisser helt fra starten av.

Treets fordeler Geir Glasø, fagekspert i trekonstruksjoner i Sweco, har jobbet med tre hele sitt aktive yrkesliv. Først i Norsk Treteknisk Institutt, før han gikk over til Sweco i 2018. Han ser at materialet han er ekspert på, har mange gode egenskaper utover hvermannsens oppfatning av tre som et koselig, varmt og behagelig materiale for interiør.

For det første er tre en fornybar ressurs, som vi har mye av her til lands. Tre er også et lett materiale, sett i forhold til dets styrke.

– Treets letthet er en stor fordel i urban utbygging, sier Glasø.

Siden element i tre er lettere enn element i betong, kan de løftes med mindre kraner, noe som forenkler bygging i tettbygde strøk.

Rask byggetid er enda en fordel.

– Moderne trehus er i stor grad prefabrikert. Det betyr mye montering på byggeplass, og tilsvarende lite snekring, sier han.

Mye montering betyr lite avkapp, og tilsvarende lite avfall på byggeplassen når de prefabrikerte elementene blir kuttet på fabrikken. Å bygge med tre kan også være mindre plagsomt for naboene, siden det ofte vil være mer skruing enn boring. >> Anders Q. Nyrud. Foto: Håkon Sparr/NMBU

156

– TREKONSTRUKSJONER

N o2 2024

– Jeg har hørt at entreprenører får tilbakemeldinger fra naboer om at de opplever bygging av trehus som mindre støyende, sier Glasø.

Gjennomtenkt planlegging Liksom Nyrud, mener Glasø at trebygg må planlegges som trebygg helt fra starten av. For eksempel fordi det er ulike krav til bærekonstruksjoner av tre eller betong.

– Det finnes eksempler på forprosjekt i stål eller betong, der noen spør om dette kan gjøres om til et trebygg. Men da har man ikke fått tatt hensyn til at tre setter andre krav til bærekonstruksjon enn stål og betong, sier Glasø.

Han anbefaler også at alle relevant fag, som konstruksjon, brann og akustikk møtes i tidlig fase av prosjekteringen.

– De må løfte frem de ulike fagenes problemstillinger relatert til trebygg helt fra starten av. Da er det lettere å tilpasse.

Skjer samkjøringen sent i prosessen, blir det vanskeligere. Ofte fører det til at prosjektet fordyres. Men tas dette hensyn til med en gang, som for eksempel når det skal dimensjoneres i forhold til brannsikkerhet, skal trebygget være like robust som andre bygg, sier han. >>

– Det blir rart å si at man bare skal prosjektere med enten betong eller tre. Bruk det materialet du får mest ut av.

Anders Q. Nyrud

N o2 2024

TREKONSTRUKSJONER –

157

Foto: Pixel&Co

– TREKONSTRUKSJONER

N o2 2024

Foto: Pixel&Co

158

– Når trekonstruksjonen kombineres med betong, tar man bort vibrasjonen, men også trinnlyden fra de som går over gulvet i etasjen over.

Geir Glasø

N o2 2024

(Ikke) la det svinge Siden tre er et lett materiale, vil dekker og etasjeskillere i tre i utgangspunktet være lettere enn tilsvarende konstruksjoner i betong. Derfor har tregulv lettere for å «svinge» når noen går på det.

– For eksempel klirrer det ofte i glasskapet i trehus fra 1950-tallet, siden slike gulv ofte ble dimensjonert for mykt.

Det er ikke farlig, men komforten for

TREKONSTRUKSJONER –

brukerne er ikke slik den skal være, sier Glasø.

For å unngå vibrasjoner i gulvet, må gulvet være tykt og stivt nok. En måte å forebygge vibrasjoner på er å bygge opp en trelags «sandwich» med dekke/ etasjeskiller i massivtre underst («brødskiven»), et påstøp av betong i midten («smøret»), og parkett på toppen («pålegget»). >>

159

160

– Når trekonstruksjonen kombineres med betong, tar man bort vibrasjonen, men også trinnlyden fra de som går over gulvet i etasjen over, sier han.

Tynges med betong Slik kombinasjon av tre og betong kan forbedre byggets egenskaper på flere områder. Tre fungerer dårlig i direkte kontakt med jord, derfor bygges ikke grunnmur eller kjellere i tre. Det oppå betongen derimot, kan godt være i tre selv om man planlegger et høyhus.

Men da må det tas hensyn til det som ellers sees på som en av treets fordeler: Dets letthet.

– Et høyt trehus er mer utsatt for vindlaster, som gjør at det beveger seg.

For å forebygge dette, legges det ekstra tyngde på toppen i et høyt trehus.

Da brukes betong i samvirke med tre for å sikre stabilitet i toppen. Dette ble gjort i høyhuset av tre i Moelv, sier Nyrud som sikter til det 85,4 meter høye Mjøstårnet.

– TREKONSTRUKSJONER

N o2 2024

Tror på resirkulert framtid Ifølge Nyrud er sirkulær økonomi på vei inn i den delen av byggebransjen som satser på tre. Ikke minst designes og bygges det for fremtidig gjenbruk.

Ressursen returtre blir essensiell.

– Nesten 90 prosent av alt treavfall brennes for å lage varme. Det er sløsing med ressurser. Industri og samfunn er blitt mer opptatt av å utnytte trevirket flere ganger. Arkitekter og bevisste forbrukere etterspør innsats av resirkulerte produkter.

Dette er nytt nå, men vil være innarbeidet i verdikjeden om noen år, spår han. /

Geir Glasø. Foto: Sweco

Brannsikring av fasade Brann som sprer seg i fasade kan få store konsekvenser for både bygninger og mennesker, noe vi ikke minst så i brannen i Grenfell Tower i London der 71 personer døde og bygningen ble totalskadd.

Dette har verden over gitt et enormt fokus på hvilke materialer som brukes i fasade og hvordan vi best mulig kan sikre oss mot spredning av brann i fasade.

God seksjonering i luftespalten ved bruk av ventilerte hulromsventiler er essensielt for å hindre brannspredning i fasaden.

Brann som bare sprer seg på utsiden av kledning er ofte ikke så kritisk, mens brann som sprer seg i luftspalten bak kledningen kan spre seg 5-10 ganger lengre på samme tid, sammenlignet med brann på utsiden. Hastighet opp til 8 meter per minutt har blitt målt.

Les mer om vår teknologi og Firebreather Hulromsventil på www.securo.no.

Ingen brannspredning til branncellen over via tilslutning i vegg/dekke (A).

C

Ingen brannspredning til branncellen over via luftespalt og vindu (B).

B

Ingen brann

Begrenset brannspredning i hulrom.

Ingen brann

Begrenset brannspredning på fasadens ytterside

C

A

Blokkere Flammer fra første sekund. (andre produkter tillater Flammer å passere første 5 min).

C

Stopper brennende dråper fra å spre seg nedover i konstruksjonen.

Nettet sørger for at intumescenten ikke går I oppløsning under brann.

Blokkerer gnist.

Uten Firebreather hulromsventil

Blokkerer for skadedyr og insekt større enn 2mm.

Med Firebreather hulromsventil

Takk for innsatsen Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at 900 000 PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden fire bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

www.ruteretur.no

N o2 2024

STÅL –

TEKST INGE FOSSELIE FOTO DIVERSE

Ombruk av stål – en uendelig historie Det er ingen grenser for hvor mange ganger stål kan brukes om igjen. Brukt stål kan smeltes om til nytt stål nesten i det uendelige. Bransjen regner med at 99 prosent av konstruksjonsstålet resirkuleres og ombrukes og blir til nye konstruksjoner.

Foto: Statsbygg

Stål er et fleksibelt og bærekraftig byggemateriale, mye brukt til renovering av bygg og påbygg på eksisterende bygg, da det er lett i forhold til styrke. Hvis vi allerede i konstruksjonsfasen tar hensyn til effektiv montering og demontering, kan materialene enkelt brukes om igjen. Øker vi ombruket vesentlig i forhold til

det vi gjør i dag, minker behovet for å ta ut naturresurser til ny produksjon.

Ombruk og resirkulering – Det er viktig å tenke sirkulær økonomi, resirkulering av materialene og ombruk.

Der har stål en stor fordel, fordi det kan smeltes om til nytt stål, eventuelt til >>

163

Foto: Woldcam/AF

Foto: Lundhagen arkitekter/Gaia Vesterålen

164 – STÅL N o2 2024

N o2 2024

STÅL –

sterkere stål og kan skrus sammen til nye konstruksjoner. Det finnes ingen grenser for hvor mange ganger dette kan gjøres, sier Kjetil Myhre, daglig leder i Norsk Stålforbund.

Han understreker at stål er det materialet i dag som er best egnet. Egne systemer, metallretur, samler metaller og leverer dem tilbake til stålverk. Et av de største skrapbaserte stålverkene i Norden er Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, det gamle Jernverket.

– Der gjenvinnes det hvert år over 750 000 tonn armeringsstål som får nytt liv som armeringsstål til det nordiske bygg- og anleggsmarkedet. Det tilsvarer mer enn to Eiffeltårn i uken og er et veldig godt eksempel på resirkulering, understreker Myhre.

byggemateriale. Poenget er å hente ut maritimt stål for å redusere klimaavtrykket i en bransje med stor utslipp. Ved Nordic Circles i Bergen er man i ferd med å skape en ny sirkulær og kortreist verdikjede med stål fra gamle skips og borerigger.

Prosjektet går ut på å bryte den utslippskrevende runddansen med å frakte stål fra opphoggingsverft verden rundt over lange avstander til Asia for energikrevende omsmelting med store utslipp. Det er mye godt stål i gamle skip og borerigger som kan utnyttes som kortreist byggemateriale her i Norge.

Dette kalles oppsirkulering, fordi stålet bearbeides i langt mindre grad og med et lavere klimautslipp, før det blir til nye produkter som for eksempel stålbjelker, såkalte grønne bjelker.

Ombruk av maritimt stål Statsbygg og Nordic Circles har startet et pilotprosjekt for ombruk av stål fra gamle skip og boreplattformer til nytt

Ombruk i vesterålen Et annet pilotprosjekt på ombruk av stål er GaiaVesterålen-museet i Sortland kommune som skal bygges av >>

165

Foto: xxx

166

Kjetil Myhr Foto: Norsk Stålforbund

– STÅL

gjenbruksmaterialer fra utrangerte containere fra fiskerinæringen og betong fra den gamle brannstasjonen og det gamle slakteriet på Sortland som skal rives.

Arkitekter er i gang med å kartlegge materialer som kan bli til et nytt bygg samtidig som det blir sett på ulike tomtealternativer.

Målet er et klimanøytralt museum både bygg og drift som bygges av materialer med en gjenvinningsgrad på 95 prosent.

Prosjektet har fått 13 millioner kroner fra et EU-forskningsprosjekt på sirkulære byggeprosesser.

GaiaVesterålen-museet skal fortelle om livet i Vesterålen, naturen og havet og ha et forskningssenter om klima, miljø og bærekraftige lokalsamfunn.

Fossilfritt stål Fossilfritt stål er snart på full fart inn i som materiale til bygninger, fasader og broer.

Det som er levert hittil er i mindre skala, men planen er at fossilfritt stål overtar markedet etter hvert.

N o2 2024

SSAB (stålverkene) og LKAB (gruveselskapet) samarbeider med Vattenfall om prosjektet HYBRIT – Hydrogen Breakthrough Ironmaking Technology.

Det går ut på å utvikle en bærekraftig og fossilfri produksjonsprosess for jern og stål ved å erstatte kull og koks med hydrogen.

– Før brukte man koks og kull som ga CO2-utslipp. Nå tilfører man hydrogen som binder seg til oksygenet, og avfallet blir da H2O, rent vann. Derfor blir det null utslipp og stålet blir hundre prosent fossilfritt. Det er ikke lenge til vi får den første kommersielle produksjonen av fossilfritt stål fra SSAB. Det kan skje om bare halvannet år, i 2026, mener Kjetil Myhre.

Opprinnelig var målet til SSAB for overgang til fossilfri stålproduksjon ved alle produksjonsstedene i Norden i 2045, men nå ser det ut til at det kan gå raskere fordi planen er blitt fremskyndet.

Nå snakkes det om at det kan skje allerede i 2030. /

– Det er viktig å tenke sirkulær økonomi, resirkulering av materialene og ombruk.

Der har stål en stor fordel, fordi det kan smeltes om til nytt stål, eventuelt til sterkere stål og kan skrus sammen til nye konstruksjoner. Det finnes ingen grenser for hvor mange ganger dette kan gjøres.

Kjetil Myhre

Tenk hva en dør kan bety.

Man skal ikke undervurdere betydningen av en god dør.

Hvordan skal man ellers få fred og ro i et tv-studio, for eksempel? Det er derfor vi produserer alle våre dører med et klart formål. Å stoppe støy og flammer og dødelige branngasser. Å redde liv.

Vi vet at dette med dører ikke er så enkelt som det kan se ut som. Derfor hjelper vi deg gjerne med det du trenger for at prosjektene dine skal lykkes. Du kan trygt støtte deg på vår kunnskap uansett hvor du er i prosessen. På den måten unngår du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser.

Les mer på daloc.no

Sca

den og se hvilke i ger vi kan gjøre for deg

nn ko

løsn n

The Plus prosjektert og bygget for Vestre AS av Solcellespesialisten.

Solcelleanlegget produserer årlig ca. 250 000 kWh med strøm.

Foto: Einar Aslaksen

S ce e å æ i g bygg ol

ll

rp

n

r n

s

Sparer både kostnader og klima Et solcelleanlegg produserer strøm i over 25 år. Det bidrar også positivt i bedriftens ESGregnskap, og er både kostnadsbesparende og bærekraftig.

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no +47 69 10 90 65

Med riktig prosjektering er solcelleanlegget nedbetalt etter 5-8 år. Derfor er det viktig at anlegget blir prosjektert og montert av de beste innen faget.

N o2 2024

NYE ØKERN UNGDOMSSKOLE, BARNEHAGE OG FLERBRUKSHALL –

169

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DIVERSE

– Det blir et grønt løft for hele området Nye Økern ungdomsskole, barnehage og flerbrukshall er et etterlengtet prosjekt i det som til nå har vært en grå «asfaltjungel».

– Det har gått i ekspressfart.

Området var ferdig regulert i juni 2023, og Veidekke satte spaden i jorden i januar.

Samtlige etater og involverte har samarbeidet svært godt, sier Øyvind Oulie Halvorsen i Oslobygg KF. Halvorsen er prosjektleder for nye Økern ungdomsskole, barnehage og flerbrukshall, som etter planen skal stå klar til skolestart i 2027. Prosjektet har en kostnadsramme på 2,65 milliarder kroner, og består av ny ungdomsskole til 840 elever, en barnehage til 144 barn og en flerbrukshall med tre gymsaler, som skal kunne leies ut på kveldstid. I tilknytning til byggene kommer Refstadparken. Skolen omtales derfor som «skolen i parken».

– Dette blir et grønt løft for hele området. Til nå har det vært en grå «asfaltjungel». En ny ungdomsskole har vært etterlyst i mange år. Det blir et flott bygg på 17 000 kvadratmeter, som skal skli inn i landskapet. Barnehagen er utviklet i tett samarbeid med bydel Bjerke, innenfor gitte rammer og føringer i reguleringsplanen, sier Halvorsen.

Under bakken Sam Pardee i L2 Arkitekter forteller at tomten i utgangspunktet ikke var stor nok.

Det gjorde at de måtte finne løsninger på noe som virker nesten umulig å få til.

– Reguleringsbestemmelsen var ikke helt egnet til et skoleprosjekt, men det førte til at man måtte åpne for unike arkitektoniske muligheter og organisatoriske løsninger, og være ekstra kreative.

Som prosjetarkitekt har jeg opplevd stor vilje hos alle parter for å finne gode >> Illustrasjon: L2 Arkitekter

170

løsninger. Resultatet ble et fantastisk fint skolebygg med innebygget fleksibilitet både i bruk og i fremtiden, sier Pardee.

Nesten 60 prosent av bygget er under bakken, inkludert hele flerbrukshallen.

Det byr på tekniske utfordringer, og gir f å muligheter når det kommer til materialvalg, ifølge Pardee.

– Betong er det eneste alternativet.

Vi går for betong som gir lite utslipp og prøver å gjenbruke betong på tomten å unngå unødvendig frakt. Det gir uten tvil utfordringer med tanke på klimaregnskapet. For å «kompensere» for dette har vi gått for et bæresystem med 100-årsperspektiv, samt betongdekker og søyler som gir fleksibilitet i fremtiden.

Da kan formålet til bygget endres ved behov i fremtiden, sier Pardee.

Kartlegger kraftsituasjonen Innen 1.1.2025 skal alle bygg- og anleggsplasser i Oslo kommune være utslippsfrie.

Halvorsen forteller at de langt på vei er i gang med dette allerede. Det blir brukt en stor del elektriske maskiner på byggeplass.

– Er det godt nok utbygd infrastruktur og kraftkapasitet?

– Infrastrukturen er på plass.

Utfordringer ligger i at vi har større behov for kraft underveis enn i ferdig prosjekt.

Når Bymiljøetaten skal anlegge parken rundt, vil det også bli tatt i bruk elmaskiner. Vi kartlegger derfor hva som skal til for at vi skal ha nok kraft til enhver tid, sier Halvorsen. >>

Øyvind Oulie Halvorsen Foto: Marianne Flakstad

– NYE ØKERN UNGDOMSSKOLE, BARNEHAGE OG FLERBRUKSHALL

N o2 2024

N o2 2024

NYE ØKERN UNGDOMSSKOLE, BARNEHAGE OG FLERBRUKSHALL –

171

Illustrasjon: Grindarker Landskapsarkitekt

172

– NYE ØKERN UNGDOMSSKOLE, BARNEHAGE OG FLERBRUKSHALL

– Hvilke øvrige bærekraftstiltak kan du nevne?

– Vi jobber for at utslippene skal være lavest mulig. Det blir solceller på taket, brønnpark, og vi jobber med gjenbruk.

Oslo kommunes ombrukstelt er plassert noen hundre meter fra prosjektet, og vi vil

N o2 2024

se hvilke muligheter vi har til å hente materialer derfra. Vi har kartlagt hva de har av kant- og belegningsstein, og dette vil vi prøve å innarbeide i uteområdet.

Målet er å bruke robuste materialer med lang levetid og mest mulig lavkarbon ekstrem betong, sier Halvorsen. >>

N o2 2024

NYE ØKERN UNGDOMSSKOLE, BARNEHAGE OG FLERBRUKSHALL –

173

Illustrasjon: L2 Arkitekter Ida Bråten. Foto: Privat

174

– NYE ØKERN UNGDOMSSKOLE, BARNEHAGE OG FLERBRUKSHALL

N o2 2024

– Reguleringsbestemmelsen var ikke helt egnet til et skoleprosjekt, men det førte til at man måtte åpne for unike arkitektoniske muligheter og organisatoriske løsninger, og være ekstra kreative.

Sam Pardee

På utvendig fasade blir båndene i tre og glass, og cortenstål, som er et uvanlig materiale i skolebygg.

– Vi arkitekter elsker cortenstål. Det er naturlig rustent stål, med en flott naturfarget oransjetonet patina. Materialet gjør det enkelt å få til buede former og det er i utgangspunktet vedlikeholdsfritt. Noe av tanken med materialvalgene var å ta inn industrihistorikken på tomten, kontraster med de grønfargede omgivelsene i parken, og samtidig synliggjøre fremtidige ambisjoner, sier Pardee.

Største i Veidekke nå Prosjektleder Ida Bråten i Veidekke forteller at Økern ungdomsskole, barnehage og flerbrukshaller, er det største prosjektet i Veidekke Norge per nå. Hun roser prosessen med byggherre, arkitekt og prosjekteringsgruppe. At det har gått fort å komme i gang, ga mulighet til å utføre betongarbeider fra og med april 2024.

– Planlagt oppstart var i mai, men vi endret fremdriften slik at vi fikk startet

opp i januar. Det muliggjorde første dekkestøp allerede 30. april, noe som var gunstig med tanke på været. Lavkarbon ekstrem-betong krever varme for at den skal tørke, på grunn av den lave sementmengden, sier Bråten.

Flerbrukshallen var foreslått med prefabrikkerte elementer. Etterspente betongbjelker ble valgt på grunn av store påførte laster over hallen, samt at bjelkene har en spennvidde på 30 meter. Prefabrikkerte bjelker med slike dimensjoner er både vanskelig å transportere og montere.

De skal også bruke bubbledecks, dekke med innstøpte baller i plast, som har lavere vekt og samme kapasitet – og samtidig reduserer betongmengden i prosjektet.

Bråten mener prosjektet og byggherres ambisjoner samsvarer med Veidekkes høye miljø- og klimaambisjoner. De har «tjuvstartet» på målet om utslippsfri byggeplass, og har per i dag fossilfri byggeplass, hvor det benyttes biogass, biodiesel og el-maskiner. De vil også kople seg på fjernvarme. /

Sam Pardee. Foto: Privat

Part of ROCKWOOL Group

The sound of what’s possible.

Design en akustisk himling i enhver farge, form eller fasong med Rockfon Mono® Acoustic.

Let your imagination run free. soundsbeautiful.com // rockfon.no

GRP-Rockfon-Ad-A4_MonoColour_D_02_2024.indd 1

05-04-2024 15:01:08

100 % resirkulerbart NVELOPE®- verdens grønneste utlektingssystem for luftede fasader

SFS GROUP NORWAY AS / Fjellboveien 3 / NO-2016 Frogner / T +47 67 92 14 40 / no.sfs.com

ADAPTED TO WORK Since the start in 1877 Helly Hansen has been striving to make workwear more versatile and more functional for our users.

Helly Hansen with its strong heritage of continuously evolving is known for always adapting to an ever changing market and putting customer needs first. This approach has paved the path to the development of HH CONNECTTM

N o2 2024

HMS –

177

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO DIVERSE

Digitale verktøy gjør HMS-arbeidet bedre Effektive, digitale verktøy er viktig for å bidra til et godt HMS-arbeid på byggeplasser. Men de må ikke erstatte fysiske befaringer og samtaler med ansatte, understreker Secilie Kui i Arbeidstilsynet.

Selv om det settes stadig mer søkelys på HMS i bygge- og anleggsvirksomheter, er den fremdeles den mest ulykkesutsatte næringen i arbeidslivet, uttaler Secilie Høybakken Kui i Arbeidstilsynet.

I 2023 omkom seks personer, og i snitt har det vært åtte arbeidsskadedødsfall i bransjen de siste årene.

– Det er ingen registrerte arbeidsskadedødsfall så langt i år, så vi kan håpe at dette er en indikasjon på at det jobbes mye bedre med å forebygge ulykker.

Hittil i 2024 er det varslet 108 arbeidsulykker til Arbeidstilsynet innen byggeog anleggsvirksomhet og her er det stor underrapportering, sier Kui. Byggebransjen er den bransjen hvor Arbeidstilsynet gjennomfører flest tilsyn, og hvor det avdekkes flest alvorlige brudd.

I 2023 ble det gitt 554 vedtak om overtredelsesgebyr. Det er særlig knyttet til usikret arbeid i høyden. Mange virksomheter har heller ikke internkontroll og systemer for å ivareta HMS-arbeidet.

– Kravet til det systematiske HMSarbeidet er det samme for alle virksomheter, men hvor omfattende dette bør være kommer an på både størrelse og risikoforhold, sier Kui. HMS-reg Gode HMS-verktøy er sentralt, og det utvikles stadig nye digitale verktøy som skal gjøre arbeidet bedre og mer effektivt.

Kui viser til at HMS-reg er et av systemene som har gjort det mulig for store virksomheter og byggherrer å få bedre oversikt over underentreprenører, kontrakter, >> Foto: Baardseth Media

gyldighet på HMS-kort, kompetanse, samordningsskjema, mannskapslister med mer.

– Systemet gjør det mulig foreta innregistrering av virksomheter, seriøsitetskontroller og følge opp mange HMS-krav.

Det er flere HMS-system som har funksjoner for å foreta Sikkerjobbanalyse SJA. Dette gjør analysen raskere å gjennomføre, dokumentere og den er sporbar. Digitale avvikssystemer gjør også at det blir enklere å jobbe mer systematisk med å følge opp disse. Digitale verktøy vil også hjelpe virksomhetene med å innhente informasjon i henhold til EUs bærekraftdirektiv, sier Kui. Kui understreker at de digitale HMSsystemene aldri blir bedre enn det som legges inn og følges opp. Oppfølging gjennom kontroll, revisjoner og kontraktsoppfølging er nødvendig. Digitale systemer vil heller aldri kunne erstatte arbeidet med fysiske befaringer og samtaler med ansatte på byggeplassen.

– HMS

N o2 2024

Foto: Baardseth Media

178

Høyt engasjement Kristin Wold Jenssen er HMS-sjef i Backe Entreprenør AS. Hun kaller HMS i byggebransjen et samarbeidsprosjekt, og opplever at Backe er del av en grunnstamme av store og seriøse aktører med høyt engasement for HMS. – Vi har dedikerte fagressurser som jobber aktivt for å utvikle stadig bedre og sikrere arbeidsmetoder og hjelpemidler, og gjennom arenaer som SfSBA og EBAs HMS- utvalg deler vi læring etter ulykker og gode HMS-løsninger i hele bransjen.

Denne delingskulturen bidrar klart til kontinuerlig forbedring av det generelle sikkerhetsnivået, og gjør at både små og store aktører får gode forutsetninger for å jobbe i henhold til beste praksis, sier hun. >>

–Vi kan ikke slå oss til ro så lenge det fortsatt skjer alvorlige ulykker og tilløp til ulykker. En byggeplass er i kontinuerlig endring, så HMS må skapes og følges opp hver dag.

Kristin Wold Jenssen

N o2 2024

HMS –

179

Secilie Høybakken Kui Foto: Privat

Kristin Wold Jenssen Foto: Privat

180

– HMS

Wold Jenssen forteller at det finnes digitale sikkerhetskurs, maler for risikovurderinger, hjelpemidler for planlegging, vernerundemaler, sikkerhetsinstrukser og sjekklister man lett kan få tilgang til via mobil eller iPad. – Det er mange år siden vi tok i bruk digitale verktøy for registrering, analyse og oppfølging av HMS-avvik og -trender.

Når det gjelder trendanalyser ser jeg et enormt potensial i å kunne bruke KI til å fange opp trender, både fra planleggingsverktøy og verktøy for oppfølging og avvikshåndtering, for å se nærmere på hvilke tiltak som gir størst effekt for å forebygge ulykker. Gjerne på tvers av selskaper og systemer, sier Wold Jenssen.

Brukerterskel I Backe har deres spillbaserte HMSintroduksjon til byggeplass blitt svært godt mottatt, og de opplever at den

N o2 2024

digitale læringsmetodikken både gir økt engasjement og godt læringsutbytte.

Digitale verktøy kan komme med en viss brukerterskel, men Wold Jenssens erfaring er at terskelen blir stadig mindre.

Folk er vant til å bruke digitale verktøy, og verktøyene blir stadig mer brukervennlige.

HMS er en integrert det av bærekraftsbegrepet ettersom det handler om å ta vare på mennesker, både på kort og lang sikt. Sikkerhetstiltak på byggeplass implementeres for å unngå ulykker, mens forebyggende tiltak med tanke på for eksempel støy, støv, og ergonomi bidrar til å ivareta god helse gjennom et langt arbeidsliv for alle som jobber i bransjen.

– Vi kan ikke slå oss til ro så lenge det fortsatt skjer alvorlige ulykker og tilløp til ulykker. En byggeplass er i kontinuerlig endring, så HMS må skapes og følges opp hver dag, sier Wold Jenssen. /

Foto: Baardseth Media

Garderobeskap fra Sonesson - en av Skandinavias ledende produsenter

Med 10 års garanti og over 100 års erfaring leverer vi ikke bare skreddersydde løsninger med funksjonelle garderobeskap, men også nødvendig tilbehør som sittebenker, knagger og annen praktisk innredning. Fokus på kvalitet og tilpasningsevne sikrer garderobeløsninger som møter de unike kravene til ditt prosjekt.

Sono garderobe fra Sonesson hvor funksjonalitet og design møtes for å skape optimale oppbevaringsløsninger.

Sono Norge - en trygg og erfaren prosjektpartner for levering av fast innredning til nye og eksisterende bygg Vi står klare til å hjelpe deg med ditt prosjekt og kjennetegnes av utmerket kundeservice, raske tilbakemeldinger og tett samarbeid med kunder, entreprenører og byggherrer.

Når du velger oss som leverandør får du ikke bare et produkt, men en komplett løsning basert på spesialistrådgivning.

Ladeskap for sykkelbatterier •

•

•

Vi representerer kvalitet, funksjonalitet og design tilpasset mennesker og virksomheter sine unike behov.

•

Våre ladeskap får du som gulv eller veggmodeller, med plass til 6 eller 9 batterier.

Skapene har jordet uttak (IP44), og er med overspenningsvern.

Skapene leveres med sylinderlås som standard, men kan også leveres med andre typer låser som RFID løsninger med mer.

Du kan velge mellom et bredt utvalg blant våre standardfarger.

Vi hjelper deg med ditt prosjekt – Kontakt oss i dag 69 16 55 00 / support@sono.no / www.sono.no

Kontormøbler | Skap og oppbevaring | Lager og industri | Skole og barnehage

Deres leverandør av plattendekker, skallvegger og balkonger

Spesialistene på betong®

Kontakt ansvarlig selger Hans Forss på hans.forss@thomasbetong.se eller +47 91 54 79 38 thomasbetong.se

www.kontrollradet.no Tlf: 46 44 60 98

DOKUMENTASJON AV BYGGEVARER IHT. TEKNISK FORSKRIFT 17 K AP. 3 AKKREDITERT PRODUKT- OG SYSTEMSERTIFISERING Betongprodukter - tilslag og asfalt Vi administrerer i alt 16 ulike godkjenning og • Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter • Armeringsstål og sement • Tilslag og asfalt • Kumlokk og rammer av støpejern • Puss- og murmørtler • Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier • Systemsertifisering iht. NS-EN ISO 9001, NS-EN ISO 14001 og NS-ISO 45001

Besøk www.kont rollradet.no

N o2 2024

BETONGTEKNOLOGI –

183

TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN FOTO MAPEI

Ambisiøse mål for nytt forskningssenter Betongbransjen er på hogget for å sørge for at betongen blir mer bærekraftig.

– Vi står overfor noe helt nytt, et grønt skifte, med nye klima- og miljøkrav til alle som bygger. Vi kan derfor ikke fortsette å gjøre som før. Det krever nye løsninger og ny teknologi, sier Trond Hagerud, administrerende direktør i Mapei Norden og Baltikum.

I november 2023 kunngjorde Mapei etableringen av et forskningssenter for bærekraftig betongteknologi i Nord-Odal.

Statsminister Jonas Gahr Støre var til stede ved lanseringen, og nevnte også prosjektet i sin nyttårstale. Mapei har fått 26 millioner kroner fra Innovasjon Norge til senteret. Totalt legger de italienske eierne 120 millioner kroner i potten for å utvikle forskningssenteret, som skal stå ferdig sommeren 2025.

Mer sirkularitet Hovedmålet er å finne forskningsbaserte løsninger som vesentlig reduserer CO2-utslipp fra sement, betong og mørtel, og som forhindrer negativ påvirkning på miljø og natur. Da må de gå til reseptene for sementen og betongen.

– Betongens utfordringer når det gjelder klima er forårsaket av utslippene i forbindelse med produksjon av sementklinker. Vi må inn på reseptnivå på sement og betong slik at vi kan redusere bruken av klinker, og lage lavkarbonbetong ved hjelp av andre råvarer, sier Hagerud.

Han sier at CCS (Carbon Capture & Storage) ved sementfabrikken i Brevik er et godt prosjekt, som vil bidra til å fange opp mye CO2. Men selv etter CCS vil betong fortsatt være den største kilden til utslipp på byggeplasser. >> Trond Hagerud

184

– BETONGTEKNOLOGI

N o2 2024

– Miljø skal vektes 30 prosent i offentlige anbud, så det går i riktig retning.

Men bransjen endrer seg sakte, for det koster. Jeg har derfor tro på den klassiske kombinasjonen av pisk og gulrot.

Trond Hagerud

– Vi har også som mål å implementere og utvikle løsninger for mer sirkularitet.

Vi må finne løsninger for gjenbruk av betong, betongslam og restbetong.

Og redusere forbruket av jomfruelige materialer, som sand og grus.

Hårete mål Økt levetid for et bygg er et bærekraftstiltak som gir stor effekt. Dobles levetiden, halveres klimaavtrykket. Å bygge med betong med lavt CO2-avtrykk og lang levetid kan derfor være et viktig bærekraftig alternativ sammenlignet med andre materialer.

Satsingen til Mapei vil gi kutt på 450 000 til 500 000 tonn CO2 frem mot 2030. Det tilsvarer 7,5 prosent av de pålagte utslippskuttene i norsk fastlandsindustri. De er i startgropen, men viktigheten må ikke underspilles: Betong er det mest brukte byggematerialet.

Samtidig står det for de største utslippene.

Hagerud innrømmer at de har satt seg hårete mål. Og nøkkelen ligger i samarbeid.

Betong med lavt CO2-avtrykk finnes jo i dag, men uten at den i tilstrekkelig grad blir brukt. Pris er én faktor, en annen handler om at det ikke velges, og at det ikke stilles strenge nok krav.

– Miljø skal vektes 30 prosent i offentlige anbud, så det går i riktig retning.

Men bransjen endrer seg sakte, for det

koster. Jeg har derfor tro på den klassiske kombinasjonen av pisk og gulrot, sier Hagerud.

Ny teknologi På forskningssenteret er de nå 20 forskere.

Hagerud anslår at de vil ansette opptil 10 nye forskere de neste årene.

Forskningssenteret skal utvides med blant annet et resirkuleringslaboratorium.

De jobber tett med hovedlaboratoriet i Milano, og samarbeider med SINTEF og andre produsenter. Innovative løsninger er nødvendig, og Hagerud, som har jobbet i Mapei siden 1998, lar seg stadig begeistre når de utvikler noe nytt.

– Vi har blant annet vært inne i prosjektet med ny rentvannforbindelse til Oslo, der det var stilt svært spesifikke miljøkrav. I utgangspunktet fantes det ikke løsninger, men vi utviklet en sementfri løsning for tilbakefyllingsmassene bak tunnelboremaskinen. Bare i det prosjektet spares rundt 17 millioner kilo CO2ekvivalenter. Det viser hvordan ny teknologi kan bidra, sier Hagerud.

Han trekker også frem Pre-Mixed by Mapei, et konsept der gulvavrettingsmasse leveres elektrisk med pumpebil i stedet for i sekker. De har også utviklet ny teknologi slik at CO2-avtrykket reduseres med opptil 40 prosent. I tillegg forbedres både HMS og produktivitet på byggeplass. >>

N o2 2024

BETONGTEKNOLOGI –

185

186

– BETONGTEKNOLOGI

SINTEF med senter Også hos SINTEF jobber de på flere områder med forskning for å gjøre betong mer bærekraftig. Seniorforsker Tor Arne Martius-Hammer ved SINTEF forteller at de er i ferd med å søke Forskningsrådet om et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon på vegne av betongbransjen.

De er i startgropen, og målet er oppstart i 2025–2026, med slutt i 2033.

– Ambisjonen er å gjøre betongen CO2-nøytral innen 2030. Da vil betong bli det foretrukne byggematerialet.

– Hva må gjøres for å nå målet?

– Betongbransjen har jobbet mye med å få ned klinker-bruken. Arbeidet med å finne nye løsninger fortsetter. Bruken av karbonfangst er viktig. På senteret vil vi jobbe med å finne materialer til betongen som har tatt opp CO2, for eksempel biokull. Rivningmaterialer av trekonstruksjoner kjøres gjennom en pyrolyse, en forbrenningsprosess uten bruk av oksygen, slik at det ikke utvikles CO2gass Dermed kan CO2 som er fanget i trematerialet gjennom fotosyntesen betraktes som stabilt bundet i biokullet og derfor trekkes fra CO2-utslippet knyttet til betong. Det kan bidra til at den får nøytralt avtrykk, sier Martius-Hammer. /

– Ambisjonen er å gjøre betongen CO2-nøytral innen 2030.

Da vil betong bli det foretrukne byggematerialet.

Tor Arne Martius-Hammer

N o2 2024

EN DEL AV

Med slipte og børstede betongvegger kan du gi bygningen en unik fasade. Mange har oppdaget de store mulighetene som slipt og børstet betong byr på og vi kan realisere din visjon.

Med full kontroll over hele prosessen, fra blanding til montering kan vi gi deg det utrykket og den fargen du ønsker. Vi leverer betongfasader til alle typer bygg.

Spør oss om detvidu lurerløsninger! på.

Sammen finner gode

Tlf. 74 28 06 00 overhallabetongbygg.no post@overhallabetongbygg.no

FREMTIDENS MILJØVENNLIGE BYGGEMATERIALE

Ute etter en solid partner som gir god oppfølging og rådgivning, med utførende fagarbeidere i eget hus?

POB Betong har 30 års erfaring, 70 betongmedarbeidere og er en fremtredende aktør innen betongarbeid primært innen samferdselssektoren, næringsbygg, p-kjellere og leilighetsbygg.

Bli bedre kjent med oss her

pob.no/tjenester/betong

Foto: Bård Gudim

For oss handler det ikke bare om ingeniørkunst.

Det handler om å forme morgendagens samfunn.

Tenk stort. multiconsult.no