Fremtidens Byggenæring 1 utgave 2019

N o1 2019

1

fremtidensbygg.no

Norsk betong er miljøvennlig 54

Riktig lys avgjør om du lærer 23

66

– DET LEDENDE FRIE MAGASINET FOR BYGGENÆRINGEN

Vil utfordre byggebransjen mer

NOEN GANGER KREVER LIVET EN FLOTT FANGST Det krever mot å kaste seg ut i nye eventyr. Å tenke nytt og sette nye standarder. Slik som HTHs stilskapende nyhet MIDNATTSBLÅ.

En elegant designfornyelse til kjøkkenet, som er både moderne og tidløs. En dyp, vakker blåfarge inspirert av den mørke, nordiske natten. Kan naturligvis kombineres med andre farger for å skape ditt drømmekjøkken. Her har du muligheten til å slå deg løs.

DESIGN NYHET

¬ VH-7 FOCUS/MIDNATTSBLÅ Opplev MIDNATTSBLÅ i din lokale HTH-butikk. hvor du alltid kan diskutere din kjøkkendrøm med våre kjøkkeneksperter. Du kan også lese mer på hth.no

HTH Prosjektavdeling as leverer kjøkken, bad og garderobe til prosjektmarkedet.

HTH PROSJEKTAVDELING AS Strømsveien 245 • N-0668 Oslo • Tlf. 22 91 40 40

NATUREN VET BEST

Hunton Nativo® Trefiberisolasjon er en

naturlig byggisolasjon basert på resirkulerbar trefiber.

Fra naturens side har den hygroskopiske egenskaper, som betyr at den kan oppta, transportere og avgi fukt ut av vegger og tak.

Nativo produseres av bærekraftig skogbruk og er 100% gjenvinnbar.

Bedre klima – inne og ute

hunton.no

4

– INNHOLD

N o1 2019

54

26

66

06 Leder: Hvor skal fremtidens

bygg ligge?

10 Skaper høyesterett mer usikkerhet?

15

– Byggebransjen er preget av svært mange konflikter, og vi mener bransjen trenger færre – ikke flere av dem.

Digitaliserer all transport og vareflyt

– Vi startet opp i 2017, og har hatt en rivende utvikling siden da.

19 Visuell byggeplass med 3D-studio

Leverandører til det nye sykehuset i Stavanger (SUS2023), kan oppleve noe som er litt utenom det vanlige.

De kan nemlig se bygget i 3D.

23 Godt og riktig lys er avgjørende for læring

43 FutureBuilt i Kistefoss dammen barnehage

26 BørneRiget blir et sykehus på

barnas premisser

Lyset virker både på humør, trivsel og læringsevne. Derfor er det viktig å legge vekt på nettopp lysforholdene i fremtidens skole.

Ambisjonene for BørneRiget er at det skal bli verdens beste og mest moderne sykehus for barn, unge, fødende og deres familier.

34 Dette er Norges mest energ effektive sykehus

LHL-sykehuset Gardermoen ble prosjektert og bygget i rekordfart.

– Kistefossdammen barnehage er et FutureBuilt prosjekt. Det betyr at barnehagen har et sterkt miljøfokus.

46 Kilden barnehage i Oslo

– Vi er stolte over Kilden barnehage, og har ambisjoner om at den skal få status som BREEAM Exellent.

51 Opening solutions gir større frihet

– Private kunder og næringslivet har det til felles at de ønsker seg færrest mulig stengsler for fri utfoldelse.

54 Norsk betong er mest miljøvennlig

– Norsk betong produseres med lavere CO2-avtrykk enn de fleste andre land.

N o1 2019

INNHOLD –

5

74

55 Et av verdens mest

banebrytende digitale bygge prosjekter

Byggeprosjektet SUS2023 ble

nettopp kåret til et av verdens mest innovative.

60 Stål er sterkest og ingen miljøversting

Det er hele 3.400 år siden jern revolusjonerte utviklingen i verden, og helt til i dag er materialet brukt hyppig i konstruksjoner både innen infrastruktur og byggebransjen.

64 Statsbygg satser enda mer digitalt

Statsbygg har lenge gått i bresjen for en digital utvikling i byggebransjen, og med sitt nyeste prosjekt, på Toppe i Åsane, går de enda et skritt lenger.

66 Vi skal utfordre bygge bransjen

Han er relativt ny i jobben, bare en måned i sjefsstolen, men begynner å bli varm i trøya.

74 Miljøbygg i verdensklasse gjør

elevene stolte

«Verdens mest miljøvennlige skolebygg» står ferdig i Drøbak.

79 Ser bedre helse i god arkitektur

Haraldsplass sykehus ønsket

helsebringende arkitektur. Den nye

hovebygningen er blitt en modell for

moderne sykehusdrift, mener

administrerende direktør Kjerstin Fyllingen.

85 Fremtidsbygg for bedre læring

Vi har en felles kravspesifikasjon for skolebygg/undervisningsbygg.

Dette har vi for å sikre at vi bygger

på en måte som gjør at vi får

bygninger som bidrar til bedre læring.

88 Sykehusbygg: – Vi skal bygge

bedre og billigere

Fremtidens sykehus blir smartere, men skal også gi mer for pengene.

94 Resirkulering av aluminium

vil øke sterkt

Når man snakker om HMS eller SHA-arbeidet på byggeplasser, i bedrifter og organisasjoner, er det ofte det fysiske arbeidsmiljøet folk tenker ført på.

6

– LEDER

N o1 2019

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

REDAKTØR OG ADM. DIR. Reza Shojaei LAYOUT LOUD AND CLEAR AS JOURNALISTER Thor Lynneberg Jørn Wad WEBREDAKTØR Sarvnaz Shojaei ANNONSERING HENVENDELSE Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

Hvor skal fremtidens bygg ligge?

PROSJEKTLEDER Cristian Fatah KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG Ole-Vidar Jensen MEDIERÅDGIVER Randi Sandal FOTOGRAFER Erik Burås/Studio B13 Julia Naglestad/Studio B13 COVERFOTO Julia Naglestad/Studio B13 TRYKK Printall, Estland printall@printall.ee UTGIVER VALUE PUBLISHING AS Kristian Augusts gate 12, 0164 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Uansett hva man skal bygge, har man EN ting felles: Man trenger en tomt.

Dette er mangelvare i flere norske byer, og slik sett er det kanskje greit nok at byggeaktiviteten sås å gå noe ned i 2019.

På den annen side er det aldri positivt at virksomheten avtar, og derfor er det viktig for oss alle at det legges til rette for en videre utvikling.

Når det er sagt, er jo også ambisjonene fra spesielt offentlig sektor ganske så omfattende. I hovedstaden alene er det omfattende utbyggingsplaner, men man har langt fra løst tomteproblematikken for alle gode ønsker. Det viser blant annet vårt intervju med den nye lederen for omsorgsbygg, som sier rett ut at man kanskje bør begynne å se på samlokalisering av forskjellige slag. Ikke fordi virksomheter kanskje passer så utrolig godt sammen, men fordi man rett og slett har for lite tomteplass.

Som kjent er det jo slik med tomter at man ikke akkurat kan riste dem ut av ermet. Skal man ha byggeklare tomter på plass til korreksjonen som nå finner sted i byggebransjen er over, burde man allerede ha startet på prosessen for en god stund siden. Det er vanskelig å få øye på nevneverdig slik aktivitet – hverken i hovedstaden eller for den saks skyld i andre norske byer.

Det er altså et omfattende arbeide som må settes i gang om man skal ha noe berettiget håp om å kunne ha byggeklare tomter på plass når de trengs. Derfor burde reguleringsarbeide og annet som trenges for å ha dette på plass, eskaleres betydelig. Byggebransjen og brukerne av de fremtidige lokalene har ingen tid å miste. / Redaktør og Adm. dir.

Reza Shojaei

Få system på

kalkylen! stig.solem@norconsult.com Telefon: 454 04 650 | isy.no

Informasjonssystemer

Ta i bruk ISY ByggOffice!

Effektiv kalkulasjon og produksjonsoppfølging

Ta kontakt med oss: stig.solem@norconsult.com - Telefon: 454 04 650

isy.no/isy-byggoffice

Informasjonssystemer

THE POWER OF LESS I PRAKSIS

Mindre kompleksitet. Mindre bry. Mindre risiko X Meeting Point utenfor Oslo er Norges nye og allsidige møte- og eventsenter. Her har Geberit levert den komplette installasjonsløsningen som kombinerer hurtig installasjon og reduserte kostnader med enestående kvalitet og pålitelighet.

Se mer på geberit.no/powerofless

10

– JURIDISK HJØRNE

N o1 2019

– Store byggeprosjekter involverer som regel en lang rekke aktører. Da kan det bli utfordrende å koordinere alle leveransene ...

Espen Nyland

Espen Nyland

N o1 2019

JURIDISK HJØRNE –

TEKST JØRN WAD FOTO ADVOKATFIRMA KLUGE

Skaper høyesterett mer usikkerhet?

– Byggebransjen er preget av svært mange konflikter, og vi mener bransjen trenger færre – ikke flere av dem. Dessverre frykter vi at Høyesterett gjennom en dom om direktekrav nylig har bidratt til usikkerhet i stedet for forutsigbarhet.

Espen Nyland er advokat og parter i advokatfirma Kluge, og sammen med advokatfullmektig Matias Apelseth i samme firma har han problematisert en avgjørelse i høyesterett nylig, som de to altså finner mer forvirrende enn avklarende.

Store prosjekter – Store byggeprosjekter involverer som regel en lang rekke aktører. Da kan det bli utfordrende å koordinere alle leveransene, og dette fører alt for ofte til at byggeprosjektene ikke går som planlagt.

Dermed blir det kanskje grunn til å rette krav mellom noen av de involverte, for eksempel vet at byggherren går til sak mot entreprenøren på grunn av mangelfulle leveranser. Da hender det ganske ofte at entreprenøren går videre med dette kravet til sine underleverandører, og dermed flyttes kravene nedover i kontraktskjeden, forteller Nyland til Fremtidens Byggenæring.

– Og dermed kommer kravet til slutt ned til den som har gjort feilen – «synderen», om man vil?

– Ja, og slik skal det i utgangspunktet være. At kravet til sist må bæres av den som er reelt ansvarlig for den mangelfulle leveransen, er da også rotfestet i kontraktsretten og stemmer vel også med rettsoppfatningen hos folk flest. En kontraktspart hefter etter norsk rett for alle som er engasjert for å levere ytelsen til kontraktsmotparten. Det såkalte kontraktshjelperansvaret er absolutt og ubetinget. Dermed vil kontraktsparten være ansvarlig overfor oppdragsgiver på samme måte som om dette var levert av ham selv.

– Hva skjer da, dersom leveransen ikke er god nok i henhold til kontrakten?

– Da vil motparten ha krav på at dette rettes opp. Dette er imidlertid avhengig av at leverandøren faktisk kan gjøre opp for seg. Realiteten er dessverre for ofte det motsatte, og vi ser et utall konkurser. Når kravet ikke kan rettes mot kontraktsparten, som er konkurs, risikerer underleverandører og rådgivere at kontraktsparten retter sine krav mot dem som befinner seg lengre ned i kontraktskjeden.

– Men det finnes jo ingen avtale mellom entreprenøren og dem som kommer så langt ned i kjeden, kanskje?

«Syndebukken» – Det er riktig. Likevel taler mye for at oppdragsgiver bør få anledning til å rette kravet til den vi kan kalle «syndebukken», altså den som faktisk ikke har levert som avtalt, selv om «syndebukken» ikke har avtale med oppdagsgiver. En slik regel betyr jo større sjanse for entreprenører og byggherrer for å få dekket inn sine krav, og tilsvarende høyere risiko-eksponering enn mange kanskje er klar over nedover i kontraktskjeden. Man kunne tenke seg at ansvaret avhenger av hva som er avtalt mellom partene, men partene kan jo vanskelig avtale noe med bindende virkning for en tredjeperson.

– Er det derfor Høyesteretts avgjørelse av 27. november blir så viktig?

– Ja, delvis. Men avgjørelsen er også, og kanskje særlig, viktig fordi den berører det vi gjerne kaller de alminnelige obligasjonsrettslige, eller entrepriserettslige, prinsipper. I Norge, og i langt større grad enn i andre rettssystemer, >>

11

12

– JURIDISK HJØRNE

har vi i norsk rett en ulovfestet bakgrunnsrett, de såkalte alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper. Der annet ikke konkret er avtalt, er det disse prinsippene som utgjør gjeldende rett. Vissheten om at det gjelder fornuftige alminnelige prinsipper som fyller ut det partene konkret måtte ha avtalt, gjør at aktørene i f.eks. byggebransjen ikke behøver å detaljregulere alle mulige eventualiteter i sin avtale. Ett eksempel i denne materien er direktekravsreglene. Fordi vi ikke har generell lovgiving som kan gi oss kjøreregler for den type direktekrav som jeg har pekt på, har det over lang tid vært en diskusjon rundt hvor langt det er en ulovfestet direktekravadgang i norsk rett. Innenfor entrepriserettens kjerneområde har mange antatt at det er en slik alminnelig adgang, noe en kanskje kunne forvente at Høyesterett ville være enig i. Samtidig hadde Høyestrett mulighet til å bidra til å videreutvikle de alminnelige obligasjonsrettsige prinsipper, også utover entrepriserettens område.

– Men nå har altså Høyesterett sagt sitt?

– Ja, det skjedde altså i november i fjor, og for vår del var vi forbauset over avgjørelsen, og kanskje særlig over begrunnelsen bak avgjørelsen.

Saksforholdet var at en arkitekt tok på seg prosjekteringen av blant annet VVSog elektroarbeider for en entreprenør.

Arkitekten engasjerte på sin side flere underrådgivere. Som følge av feil og mangler ved VVS og elektroarbeidene fremmet entreprenøren krav om erstatning.

På grunn av at arkitekten hadde gått konkurs, ble kravene innenfor VVS og elektro rettet direkte til dem som hadde levert dette. Spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til, var om entreprenøren hadde adgang til å rette et slikt direktekrav mot en aktør som han ikke sto i et kontraktsforhold til skadelidte.

Høyesterett kom frem til det samme ståsted som partene i saken, nemlig at det

ikke finnes noen rettsregel som gir adgang til direktekrav i slike tilfeller.

– Men da er vel alt såre vel?

– En slik regel er ikke selvsagt. Tvert om er det som nevnt gode grunner som taler for at tap og dermed ansvar skal plasseres hos den som er ansvarlig for at dette oppstår. Og selv om man har sett at tidligere rettsavgjørelser har lagt til grunn at man bør tenke slik, falt altså Høyesterett ned på et annet syn. Men det som kanskje særlig er overraskende ved Høyesteretts avgjørelse er at Høyesterett tilsynelatende legger stor vekt på hva partene hadde avtalt, og nærmere bestemt hvilken standardkontrakt (NS 8402 og ikke NS 8401) som var lagt til grunn for avtaleforholdet. Som sagt er dette i prinsippet irrelevant. Partene kan i norsk rett, naturlig nok, ikke avtale noe med bindende virkning for en tredjeperson. Det at Høyesterett ikke problematiserer dette skaper rett og slett utrygghet rundt de alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper, som tross alt i siste instans forvaltes av Høyesterett.

Mangel på forutsigbarhet er som sagt det siste bransjen trenger.

– Er det for langt fra skrivebordene i Høyesterett og til byggeplassene synes du?

– I dette tilfellet kan det kanskje synes slik. Flertallet la som nevnt vekt på at partene hadde valgt å benytte kontraktene i NS 8402, og ikke NS 8401. I motsetning til NS 8401 inneholder ikke NS 8402 en regulering om adgangen til å fremme direktekrav mot underrådgivere, og begge disse ble revidert i 2010. Dermed konkluderte Høyesterett med at partene bevisst hadde valgt bort denne muligheten.

En ting er at et slikt resonnement er prinsipielt vanskelig å forstå, da partene altså ikke kan avtale noe med bindende virkning for en tredjeperson. Men i i tillegg til dette er det vel ikke veldig virkelighetsnært å tro at når en oppdragsgiver og en arkitekt inngår en avtale, så er man

N o1 2019

opptatt av spørsmålet om adgang til å rette direktekrav mot en underrådgiver?

Vanskelig – Men dere er ikke enige?

– Vi synes dette er vanskelig å forholde oss til. De alminnelige obliasjonsrettslige, eller entrepriserettslige, prinsipper lever sitt liv uavhengig av hva partene har avtalt, og gjelder så lenge annet ikke er avtalt. NS 8402 ble utarbeidet for å være en forenklet utgave av NS 8401, og skal i stor grad benyttes for arbeider som honoreres etter medgått tid. Der noe er regulert i NS 8401, men ikke i NS 8402, betyr ikke at det er «motsatte» gjelder etter NS 8402, slik Høyesterett tilsynelatende legger til grunn. Tvert i mot utgjør bestemmelsene i NS 8401 en viktig kilde for å fastlegge bakgrunnsretten – de alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper.

Vi antar at bakgrunnen for at det ble tatt inn regler om direktekrav i NS 8401, etter mønster fra kjøpslovgivningen, var å informere om den direktekravsadgang som generelt bør gjelde på dette rettsområdet. Men her må vi bare konstatere at Høyesterett, som tross alt avgjør hva som er gjeldende rett, mener noe annet.

I kjølvannet av denne avgjørelsen blir det derfor slik at man står tilbake med vanskelige spørsmål knyttet til hvordan aktørene i bygge- og anleggsbransjen nå børe agere. Skal man starte med å lage avtaler om direktekrav i alle ledd i byggeprosessen, og dermed legge grunnlaget for enda større grad av usikkerhet, og dermed enda flere tvister, i en bransje som allerede er sterkt belastet med akkurat det – eller kanskje heller velge en forståelse i fremtiden som baserer seg på allmenne entrepriseforståelser, som har ligget fast i norsk kontraktsrett i årtier.

Det er eventuelt vanskelig å se noen annen vinner enn advokatene i en slik utvikling, sier han til slutt. /

– Skal man starte med å lage avtaler om direktekrav i alle ledd i byggeprosessen, og dermed legge grunnlaget for enda større grad av usikkerhet ...

Espen Nyland

MasterTop-gulv gir rom for kreative design uten at det går ut over komfort eller lyddemping.

Kreative og sikre gulv til aktive barn Et trygt, behagelig og stimulerende klasserom har stor innvirkning på barnas første møte med skolen. For å tilrettelegge barnas utvikling og ferdigheter må barnehage- og skolemiljøer gi barna mulighet til å være aktive, omgås hverandre og samarbeide på en trygg måte.

Gulvet: en viktig faktor i et behagelig og stimulerende læringsmiljø

Sikre og miljøvennlige gulv serien er bærekraftige gjennom hele

MasterTop-gulv reduserer trinnlyd med

Barn i barnehager tilbringer kanskje

livssyklusen – fra produksjonen av

opptil 20 dB. Enten om du vil sitte eller stå

mer tid på gulvet enn de gjør på stoler.

råmaterialer til avhending. Uavhengige

på gulvet, så vil det oppleves som mykt og

Derfor er valg av riktig gulvoverflate en

analyser bekrefter at de fleste produktene

godt. Det er også lett å holde rent og har

viktig faktor når det gjelder å skape et

ikke inneholder løsemidler, har lavt utslipp

en lang levetid.

behagelig og stimulerende læringsmiljø,

og består av en høy andel fornybare

samtidig som grunnleggende krav til

råmaterialer. Gulvene i MasterTop-serien

estetikk og funksjon blir ivaretatt.

er tildelt Navigator-merket fra DGNB og

MasterTop-gulv fra BASF finnes i en rekke farger som kan bidra til utformingen av rommet både med tanke på struktur og dekorasjon, samtidig som de skaper en positiv atmosfære.

Alle gulvsystemene i MasterTop 1300-

oppfyller de strenge kravene fra AgBB (tysk utvalg for helserelatert evaluering av bygg produkter). MasterTop 1300-serien er også klassifisert som A+ til ulike spesifikasjoner i BREs Green Guide (BREEAM).

Lyddempende gulv som er lette å holde rent

www.master-builders-solutions.basf.no

OOKLA SPEEDTEST, SOM MÃ…LER HASTIGHETEN I MOBILNETT VERDEN OVER, VISER AT TELENORS MOBILNETT ER VERDENS RASKESTE.

N o1 2019

ROBOTISERING –

15

TEKST JØRN WAD FOTO ROBOTIC INNOVATION

Digitaliserer all transport og vareflyt – Vi startet opp i 2017, og har hatt en rivende utvikling siden da. Vårt konsept om at vi i prinsippet skal kunne digitalisere all transport og logistikkhåndtering av varer i firmaene, har blitt svært godt mottatt. Nå gjelder det bare at fortsettelsen blir like bra.

– Dette vil være en game changer innen transport og logistikk håndtering, som vil gi konkurransefortrinn og mulighet til å bruke ressursene på mer verdiskapende oppgaver.

Annette Anfinnsen

Annette Anfinnsen

16

– ROBOTISERING

N o1 2019

Annette Anfinnsen er daglig leder med fagbrev i elektro og automasjon, og har 25 års teknisk kompetanse, programmering, produktutvikling, prosjektledelse, nyetableringer, bedriftsutvikling og kommersialisering. Hun har siden etablering av bedriften april 2017 vært drivkraften i utvikling av Robotic Innovation AS. Forretningside, forretningsmodell, forretningsutvikling, produktutvikling, prosjektering, nettverksbygging, søknadsprossesser, salg/marked, kommersialisering – hun har stått for alt.

I alle fall frem til 1. oktober 2018.

Flere ombord – Da ble dere flere?

– Ja, etter det har de kommet med på laget. Eivind Lye, automasjonsingeniør som har 25 år teknisk kompetanse innen automasjon, programmering, prosjektledelse og undervisning. Fagbrev som elektriker og automatiker og automasjonsingeniør.

– Hvordan har dere tenkt å hjelpe kundene deres?

– Forretningsideen er å kommersialiserer mobile robotløsninger for transport og logistikk håndtering av varer og enheter i næringsbygg, flyplasser, helsesektor og industri. Vi utvikler nye service roboter og konseptløsninger basert på AIV teknologi.

Slik kan vi digitalisere all transport og logistikk av vareflyt internt i næringsbygg, flyplasser, sykehus og industri. Dette vil være en game changer innen transport og logistikk håndtering, som vil gi konkurransefortrinn og mulighet til å bruke ressursene på mer verdiskapende oppgaver.

Bærekraftmål – Vi er opptatt av FNs bærekraftmål: God helse. Våre løsninger for robotisert transport og logistikk håndtering vil bidra til at ressurser innen helse får fristilt mer tid til å ta seg av pasientene. Alle prognoser viser et økende behov av helsepersonell spesielt med tanke på eldrebølgen som vil gjøre seg gjeldende allerede i 2025, med vår teknologi kan ressursene brukes til det som er den viktigste jobben, å ta seg av pasientene.

Dette vil bidra til bedre helse og bedre helsetilbud.

– Dere er også opptatt av likestilling?

– Ja, det vil være likestilling mellom kjønnene i vår bedrift, lik mulighet for ansettelse, lik lønn, lik mulighet for utvikling. Vi jobber allerede mot de lokale skolene og andre miljøer, for å påvirke jenter til å velge teknologisk utdannelse.

– Kan du beskrive teknologien litt nærmere?

– Våre produkter baseres seg på AIV (autonome kjøretøy) teknologi. Kjøretøyet trenger ingen integrasjon i bygg, vi kobler til en joystick og scanner bygget med en laser i front. Ved ferdig scan kobler vi kjøretøy til PC og laster opp scan fil som vil konvertere i en software til et kart.

Kartet blir programmert i en software.

Et overordnet system, enterprize manager, kan styre en AIV flåte på opptil 100 stykk, her legges prioritering på aktiviteter, oppgaver og muliggjør kommunikasjon mot overordnede ERP og MES systemer.

I tillegg utvikler vi skybaserte løsninger, web applikasjoner og IOT løsninger for konseptet, forteller hun.

Ny teknologi – Vårt mål var å selge inn ny teknologi i et nytt marked, noe som er svært krevende.

Vi måtte finne den kunden som var villig til å være den første til å ta i bruk ny teknologi og i tillegg være villig til å betale for det.

For å hente inn kunnskap om markedet, potensielle kunder og hvilken type service roboter for transport og logistikk løsninger markedet ville ha, startet vi omfattende markedsaktiviteter.

N o1 2019

– Hva tror du selv om din forretningsmodell og potensialet for internasjonal vekst?

– Vi baserer forretningsmodellen vår på Canvas prinsippet, hvor vi utvikler konsept/prototyper i tett samarbeid med kunden, og optimaliserer dette, for så å gå kommersielt. Vi tester ut konseptene først lokalt, så nasjonalt for deretter å gå internasjonalt. Ifølge markedsanalyser fra IFR (International federation of Robotics) vil de de kommende årene være en ekstrem vekst av Service roboter innen transport og logistikk. Markedspotensialet for service roboter i offentlig

ROBOTISERING –

område er stort, og omfatter offentlige og private næringsbygg nasjonalt og internasjonalt.

Aksept i markedet – Hvordan har dere blitt mottatt i markedet?

– Vi har fått aksept i markedet ved at Avinor har kjøpt vårt produkt Smart Guide, som var ferdig integrert på Stavanger lufthavn Sola november 2018. Stavanger lufthavn Sola er den første flyplassen i Europa som tar i bruk et produkt basert på denne type teknologi. Smart guide skal guide passasjerer på 8 forskjellige språk til gater, restauranter, butikker og taxfree. /

17

VERDENS BESTE DIGITALE BYGGEPROSJEKT Stavanger Universitetssykehus vant AEC Excellense Awards – en av de sterkeste anerkjennelsene for digitalisering i byggebransjen. Prosjektet hylles for innovasjon og utvikling av digitale metoder for modulbasert prosjektering.

Illustrasjon: Autodesk, basert på BIM-modell fra COWI og Nordic

KUNNSKAPEN BAK VÅRE 360° LØSNINGER COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med kompetanse i verdensklasse innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging. Vi søker alltid smartere løsninger på samfunnets utfordringer.

Gjennom vår tverrfaglige tilnærming til prosjektering og rådgivning skaper vi verdi for våre kunder. Vi bringer samfunnet fremover med bærekraftige og helhetlige løsninger i små som store prosjekter.

N o1 2019

3D-STUDIO –

TEKST JØRN WAD FOTO HELSE STAVANGER/ SUS2023

Visuell byggeplass med 3D-studio Leverandører til det nye sykehuset i Stavanger (SUS2023), kan oppleve noe som er litt utenom det vanlige. De kan nemlig se bygget i 3D. Sykehuset har et eget 3D-studio for visuell visning av bygget.

Det nye sykehuset, som er under bygging på Ullandhaug i Stavanger finnes allerede i et virtuelt univers. Siden starten har prosjekttegningene blitt utført i 3D, og den måten å jobbe på har gitt mange fordeler.

Kåret til verdens beste – En side av saken er mye oppmerksomhet.

SUS2023 ble nylig kåret til verdens beste digitale byggeprosjekt under en stor kåring i Las Vegas, der sykehuset vant over en skyskraper i Beijing og et sykehus i USA, sier prosjektdirektør for SUS2023, Kari Gro Johanson til Fremtidens Byggenæring.

SUS2023 fikk prisen for å ha utviklet en nyvinning innen prosjektering av standardrom via rådgiverne Nordic-Cowi. Men for praktisk bruk viser det seg at 3D-studio har en rekke fordeler for byggeprosjektet.

Fanger opp tilbakemeldinger – Hvilke fordeler vil du spesielt trekke fram?

– Vi får vist frem bygget til våre ansatte.

Når de via 3D-studioet vårt «går inn» i det nye sykehuset kan vi fange opp tilbakemeldinger og synspunkter på et tidlig tidspunkt. Slik kan vi forbedre prosjektet og gjøre kloke endringer uten store kostnader, sier prosjektleder for digital samhandling i SUS2023, Torbjørn Stensland.

Ideen til 3D-studioet fant Helse Stavanger i Danmark. Det var på en studiereise tidlig i prosjektet at et besøk til Ålborg Universitetssykehus inspirerte sykehusprosjektet. Sammen med arkitektene i Nordic-Cowi ble ideen omsatt til virkelighet. >>

19

20

Visualiserer prosjektet – Hvorfor har dette fungert så godt hos dere?

– I vår prosjektorganisasjon har vi en veldig fin miks av folk som har bakgrunn fra bygg, helse, energi og teknologi.

Vi forstod fort at det å visualisere prosjektet ville gi en mye bedre forståelse av bygget.

Nå vet vi at de som skal jobbe på sykehuset gir viktige tilbakemeldinger når de er innom og ser sykehuset i 3D, sier Kari Gro Johanson. Dette blir så fulgt opp i prosjektet. Det skjer ved at sykehuset inviterer jevnlig til informasjonsmøter i 3D-studioet.

– Hva skjer så?

– 3D-modellene blir oppdatert ukentlig.

Dette sikrer at alle i prosjektet alltid har siste versjon tilgjengelig, forteller Torbjørn Stensland, som altså har det overordnede

– 3D-STUDIO

ansvaret for den digitale samhandlingen i prosjektet.

Også entreprenører og leverandører som skal prosjektere vil levere 3D-modeller som blir sammenslått med det andre modellene og gjort tilgjengelig for alle.

Heldigital byggeplass Byggeplassen for SUS2023 blir en heldigital arbeidsplass der modeller, tegninger og dokumenter er å finne på nettbrett.

Det betyr at også yrkesfagene må ta et digitalt kompetanseløft, i tillegg til den gode faglige og praktiske innsikten de kommer med. IKT kommer som kjent til å bli en langt mer integrert del av opplæringen i alle byggfag i tiden som kommer.

Når det gjelder det konkrete arbeidet på byggeplass, blir hver enkelt leverandør prekvalifisert, slik at man sikrer seg at de

N o1 2019

som skal arbeide med byggingen av det nye sykehuset, er faglig i stand til å nyttiggjøre seg BIM-konstruksjoner og 3D-presentasjonen som bygger på dette.

– Digitalisering og standardisering gjør at vi bygger bedre, billigere og reduserer feil i byggeprosessen. Det er flinke håndverkere som er med på å utvikle digitale verktøy, sier Johanson.

Alle selskapene som vinner kontrakter til SUS2023 får opplæring og blir invitert inn til å jobbe sammen i prosjektverktøyene.

Disse er blant annet Safran, Solibri, PIMS 365 og Synchro. I et eget samhandlingsrom på byggeplassen skal fagene møtes jevnlig. Der vil fremdriftsplaner og modeller vises på store touchskjermer for enkel visualisering. Det blir også gjort laserscanning av bygget, for å sikre en korrekt digital tvilling av bygget. Droner er

N o1 2019

3D-STUDIO –

21

– Digitalisering og standardisering gjør at vi bygger bedre, billigere og reduserer feil i byggeprosessen.

Kari Gro Johanson

brukt til innsamling av data fra terrenget utendørs.

– SUS2023 får en papirløs byggeplass der vi bruker touch-skjermer for å se modeller og detaljer. Vi vil fortsatt lage systemtegninger og kunne hente ut 2Dtegninger fra BIM-modellen, men vi trenger ikke printe disse ut som tradisjonelle papirtegninger, sier Stensland.

Digitalt samfunnsansvar – Vi er veldig stolte over at et så stort offentlig byggeprosjekt kan lede an i digitalisering for byggebransjen. Det nye sykehuset på Ullandhaug tar et viktig samfunnsansvar med å være så digitalt fremoverlente, og det er inspirerende for alle i prosjektet at vi leverer på dette i smartbyen i Stavanger, sier prosjektdirektør Kari Gro Johanson. /

Lys til utdanning

Belysning til toppkarakter fra Trilux

N o1 2019

RIKTIG LYS –

TEKST JØRN WAD FOTO NORCONSULT

Godt og riktig lys er avgjørende for læring Riktig lys når elever skal lære noe, kan være helt avgjørende, viser det seg. Lyset virker både på humør, trivsel og læringsevne. Derfor er det viktig å legge vekt på nettopp lysforholdene i fremtidens skole.

Tor Mjøs er sivilingeniør, Tekniske systemer i Norconsult, og arbeider til daglig med disse problemstillingene.

På spørsmål fra Fremtidens Byggenæring om hvilken betydning lyset har for bar i en læringssituasjon, er han krystallklar.

Lyset påvirker – Godt lys, både naturlig og kunstig, er generelt viktig for menneskets velvære.

Lyset påvirker vår interne klokke for døgnrytme og dagslyset synkroniserer historisk sett denne. Ved lite tilgang på lys så vil døgnrytmen kunne forstyrres.

Videre, så påvirker lyset vår hormonproduksjon. Det gjelder både de hormoner som stimulerer kroppens aktive virke og de som gjør oss trøtte. Tilstrekkelig lys er derfor nødvendig for å stimulere kroppen til aktivitet.

– Betyr det at det også er årsaken til at lys er viktig i en læringssituasjon?

– Sett opp mot læring er godt lys også viktig for å sikre god oppfattelse av tekst, bilder etc. Godt lys er også viktig for å lese andre menneskers kroppsspråk, som igjen er et viktig element i formidlingen av kunnskap mellom mennesker. Uten gode lysforhold, det være seg for mye, blendende, for lite, så vil øyet kunne stresses, noe som igjen gjør at man blir sliten. Dette er også noe som kan gå ut over læringsevnen.

Bevissthet – Har det blitt større bevissthet om dette i de senere årene, eller er det fortsatt mange utfordringer?

– Generelt sett er det større bevissthet rundt god belysning. Mange har fått med

seg diskusjonen om bruk av skjermer og telefoner ift ovennevnte problemstillinger.

Mange har også oppfattet at det er en sammenheng mellom god belysning og behovet for ikke å stimulere synssansen for mye ved leggetid. Dette kan igjen påvirke nattesøvnen og læringsevnen påfølgende dag. Med introduksjon av LED er det større muligheter for individuell tilpasning av belysningen. Dette i seg selv bidrar til større fokus og bevissthet, og skoler utformes i større grad med dimbare belysningsanlegg.

– Hva er de viktigste utfordringene?

– En av utfordringene ved belysning og læring er at det pga ønsket om mindre energibruk er fokus på mindre vindusareal på nye skoler. Store, kompakte skoler bidrar også ofte til mindre dagslys inn i undervisningsarealene. Begge disse forholdene er negative ift læring. På den annen side har det kunstige lyset fått bedre kvalitet. En annen utfordring er at det tar lang til å modernisere belysningen i eksisterende skoler og barnehager.

For byskoler er også mangel på dagslys som følge av høye nabobygg, og i noen grad egen bygningsmasse, et økende problem, slår han fast.

Utvikling Så langt Tor Mjøs. Likevel er det ikke bare i skolepliktig alder det er viktig at det legges opp til riktig belysning. Læring er oppfattelse, utvalg, tolking og lagring av stimuli. I det som ofte kalles den preoperasjonelle perioden, nemlig fra 2-7 år, er det leken som er den dominerende lærende aktiviteten. Språkutvikling og øvrig intellektuell utvikling knyttes til lek. >>

23

24

Mange forskjellige egenskaper og ferdigheter læres i denne perioden, slik som avstandsbedømmelse, fargenyanser, finmotorikk og bedømmelse av 3-dimensjonale former. Dette er helt avgjørende for utviklingen i denne fasen av livet, og for å få en best mulig lærekurve brukes gjerne rettet lys når man befinner seg i et miljø med kunstig lys. Grunnen til dette er at det rettede lyset gir både lys og skygge, og dermed bedre vilkår for avstandsbedømmelse. I et slikt lys blir også 3-dimensjonale former enklere å bedømme.

Riktig nok er barn mer følsomme for lys enn voksne er, og haer et mindre problem med blending enn voksne, men det må tenkes gjennom.problem med blending.

Flimmer i lyset kan imidlertid være en helt annet problem.

Ekspertene mener at når man kommer opp i det som kalles konkret-operasjonell fase i livet, altså mens man er 7-12 år, kjennetegnes aktiviteten til barnet med at den blir operasjonell. Mengde, volum og vekt kan brukes abstrakt, man trenger ikke det konkrete objektet foran seg for å snakke om dette. I denne perioden veksles det gjerne mellom bruk av objekter og bøker for å stimulere til læring. Dermed blir den belysningstekniske utfordringen annerledes: Gode kontrastforhold blir

– RIKTIG LYS

viktige, fordi 2-dimensjonale former for kommunikasjon blir mer benyttet.

Fra ca 12 års alder kommer man over i den såkalt formal-operasjonelle perioden, som kjennetegnes av at nye strukturer kan stå på egne ben uten formell støtte. Bilder og objekter kan gjenkjennes på bakgrunn av tidligere erfaringer, og biologisk er nå sanseapparatet ferdig utviklet. Dermed setter dette større krav i forhold til blending rent lysmessig, og en stadig større andel av sanseintrykk kommer fra bøker eller datamaskiner. Diffuserende og kontrastskapende lys blir viktig fra denne alderen, forklarer ekspertene hos flere leverandører av lys.

Teknisk forskrift Teknisk forskrift i plan og bygningsloven setter krav om at alle skal ha tilfredsstillende tilgang på lys. I veiledningen til teknisk forskrift står det blant annet å lese at generelt har belysning stor betydning for helse og trivsel, og det slås også der fast at man i alminnelighet oppfatter dagslys som den beste formen for belysning. Faktisk krever forskriften i §8-35 at rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, hvis ikke oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet. /

N o1 2019

N o1 2019

RIKTIG LYS –

25

– Godt lys, både naturlig og kunstig, er generelt viktig for menneskets velvære.

Tor Mjøs

Tor Mjøs

26

N o1 2019

– Det er sü klart et alvorlig bakteppe her, siden pasientene her er unge mennesker som er svÌrt syke.

Wilhelm Berner-Nielsen

N o1 2019

PÅ BARNS PREMISSER –

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO/ILLUSTRASJON ARKITEMA ARCHITECTS

BørneRiget blir et sykehus på barnas premisser Rigshospitalet i København får i 2024 sitt eget barne- og ungdomshospital.

Ambisjonene for BørneRiget er at det skal bli verdens beste og mest moderne sykehus for barn, unge, fødende og deres familier.

27

28

– PÅ BARNS PREMISSER

Med sine organiske former, skiller BørneRiget seg sterkt ut fra tradisjonelle sykehusbygg. Enhetene som utgjør sykehusbygget ser i fugleperspektiv ut som to hender som strekker fingrene ut mot hverandre og til omgivelsene rundt.

Et legende og et lekende bygg Byggestart blir høsten 2020, og totalentreprisekostnad eksklusiv moms er på rundt 1 milliard danske kroner.

– Det er så klart et alvorlig bakteppe her, siden pasientene her er unge mennesker som er svært syke. Men nettopp derfor er det enda viktigere at de blir distrahert på en positiv måte, og at de får muligheten til å få leke og stimuleres under behandlingsperioden. Bygget skal tilpasse seg menneskenes behov – og spesielt barnas behov. Det har vært veldig givende å være med å skape et bygg som vi så klart ønsker skal gi en så positiv opplevelse som mulig for barna og familiene deres, sier arkitekt MAA Wilhelm Berner-Nielsen, partner og ansvarlig Arkitema Health hos arkitektfirmaet Arkitema Architects i København.

Sammen med arkitektfirmaet 3XN, NIRAS, landskapsarkitekt Kristine Jensens Tegnestue og Rosan Bosch Studio, leverte Arkitema forslaget til nytt hospital for barn. Forslaget «Legende Logisk» ble kåret til vinner i 2017, nettopp på grunn av sitt lekende konsept og organiske formspråk.

Et sykehus der barna står i sentrum Tidligere var det danske Rigshospitalet barne- og ungdomsavdeling integrert i den nåværende bygningsmassen. Men BørneRiget, som ligger rett ved det gamle Rigshospitalet i København, vil som navnet tilsier kun være for nyfødte, barn og ungdom og deres familier. Bygget er designet for å være et mykt bygg, et menneskevennlig bygg.

BørneRiget vil kunne ta imot 900 pasienter og huse rundt 1200 ansatte.

– Visjonen til oppdragsgiveren er å skape en hjemlig og velkommen, uformell atmosfære. Vi har arbeidet mye med flere ulike typer private og offentlige soner, slik at man kan velge graden av samvær med de andre pasientene. Det har vært et veldig inspirerende samarbeid i teamet vårt. Sykehuset skal ta hånd om familiene, sier Berner-Nielsen.

Arkitema Architects er Skandinavias 5. største arkitektfirma, og har også tegnet flere sykehusprosjekter i Norge. Blant de

Wilhelm Berner-Nielsen

siste er det nye Sykehuset Østfold Kalnes i Sarpsborg.

– Alt som har med diagnostisering, behandling og rehabilitering av barn og ungdom skal foregå i BørneRiget. Mange av pasientene tilbringer lang tid på sykehuset, og da er det spesielt viktig at de skal være i et bygg som stimulerer sansene, som er godt å leke i og leve i.

BørneRiget blir tross alt for veldig mange pasienter et hjem nummer to, sier Berner-Nielsen.

En trapp er ikke kun en trapp BørneRiget skal oppfordre til lek i sin design og i sin rominndeling. Slik som trappeavsatsene som buer seg vei oppover de ni etasjene. De er ikke kun trapper - men utformet med nisjer (noen av dem i sterke farger) som har sitteplasser og lekeområder.

– Når barn får muligheten til det, ligger det i deres natur å ville leke der de kan.

Dette skal vi gi dem muligheten til. Det legges opp til lek på gulvene, i nisjene i trappene – ja, utallige steder. Hver sone er tilpasset de forskjellige aldersgruppene, slik at flere behov dekkes, tilføyer Wilhelm Berner-Nielsen.

Glade og lystige farger vil sette sitt preg på mange av veggene og gulvene i BørneRiget, men også skulpturelle elementer er integrert i selve bygningen.

Dører og lameller vil være i naturlige trefarger.

– Den hollandske designeren Rosan Bosch har bidratt med selve idégrunnlaget til lekeområdene som er spredt rundt i sykehuset. Å ha hennes kompetanse med inn i dette sykehusprosjektet har vært en stor styrke for oss, for hun har sin ekspertise på å skape menneskevennlige design og løsninger, sier Berner Nielsen. >>

N o1 2019

N o1 2019

PÅ BARNS PREMISSER –

29

– Glade og lystige farger vil sette sitt preg på mange av veggene og gulvene i BørneRiget, men også skulpturelle elementer er integrert i selve bygningen. Dører og lameller vil være i naturlige trefarger.

Wilhelm Berner-Nielsen

30

– PÅ BARNS PREMISSER

N o1 2019

– Det skal bli et mykt sykehusbygg, som gjøres enda mer organisk med vinterhager – både åpne og lukkede hager, som gjør at man føler man er utenfor, selv om man egentlig er inne i bygget

Wilhelm Berner-Nielsen

N o1 2019

PÅ BARNS PREMISSER –

31

Luft, lys, himmel og natur Å få lys, luft, himmel og grønn natur «inn» i BørneRiget har vært en essensiell målsetning for arkitektene. BørneRiget kommer til å skille seg sterkt ut fra resten av Rigshospitalets strengere arkitektur.

– Hvert sengerom i BørneRiget er laget slik at det er forskjellige typer hagerom og terrasser mellom hver «finger». Fra hvilken som helst sengeavdeling kan man gå eller trille ut sengen i et grønt oppholdsareal maksimalt 7 til 20 meter fra sengerommet.

Det skal bli et mykt sykehusbygg, som gjøres enda mer organisk med vinterhager – både åpne og lukkede hager, som gjør at man føler man er utenfor, selv om man egentlig er inne i bygget, sier arkitekten i Arkitema. >>

32

– PÅ BARNS PREMISSER

Håndflater med fingre gir kortere avstander Når det rundt 60.000 kvadratmeter store bygget i 9 etasjer står klart om fire år, vil «de to hendene som møtes» romme blant annet 180 sengeplasser til barn og ungdom, 43 sengeplasser til voksne, 15 operasjonsstuer, 14 fødestuer, 50 postoperative oppvåkningsenheter, 18 daghospitalplasser til barn og ungdom, 57 polikliniske rom til barn og ungdom og 30 polikliniske rom til voksne.

Den store foajeen samler flere leke- og aktivitetsbehov for flere aldersgrupper av barn og unge. Sengeplassene er plassert ut i «fingrene», og det er kort vei dit til alle andre rom i sykehusbygget.

– Alt som foregår i håndflatene er operasjonsrom, poliklinikker, oppvåkningsenheter, daghospital og laboratorier til forskning, sier Berner-Nielsen.

Ingen lange sykehuskorridorer Ved å unngå lange korridorer som transportvei, slik man ofte har i sykehusbygg, er de lange distansene kuttet ned

N o1 2019

mellom de forskjellige avdelingene og sonene i BørneRiget.

– Det er kun 30 meter fra eksempelvis håndflatene med operasjonssaler til fingrene med sengerom. De korte avstandene skaper bedre samhandling og det er enklere for alle brukere å finne frem, sier arkitekten.

BørneRiget har blitt logistisk effektivt, men også arealeffektivt. Energieffektiviteten vil ivaretas med solcellepaneler som skal dekke hele takoverflaten til «de to hendene».

Fagdommer, Anders Danøe, sier at det ikke var tilfeldig at vinneren av arkitektkonkurransen ble akkurat det forslaget som snart skal realiseres.

– Bygningen har et skulpturelt sterkt utrykk, og blir et ikon for BørneRiget med et lekende og innbydende formspråk.

Bygningen oppfyller veldig mange av brukernes krav og ønsker til et bygg, som skal være både klinisk effektiv, i tillegg til å gi trygghet til barn, ungdom og deres familier, sier Danøe. /

Det er områder i livet der man ikke går på akkord med

noe

Sikkerheten i et bygg verner om mennesker, materielle verdier og resultater av kloke tanker og iherdig innsats.

Hva kan være viktigere?

Bygninger med stor slitasje og høy trafikk er utfordringer vi møter hver eneste dag. Skoler, universiteter, sykehus og andre offentlige bygg skal både ha høy sikkerhet og være enkle i daglig bruk.

Gjennom vårt landsdekkende nett av TrioVing Sikkerhetssenter tilbyr vi bistand og avlastning med alt som har med sikkerhet og adgangskontroll å gjøre.

Kontakt ditt nærmeste TrioVing Sikkerhetssenter, så skreddersyr vi løsningen for ditt prosjekt.

Les mer på nettsiden 08877.no

34

– ENERGIEFFEKTIVISERING

N o1 2019

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO LHL-SYKEHUSET GARDERMOEN

Dette er Norges mest energieffektive sykehus LHL-sykehuset Gardermoen ble prosjektert og bygget i rekordfart: Det ble fullført på halve tiden og 25 prosent rimeligere enn konvensjonelle sykehusbygg i Norge. Dessuten er det et av landets mest energieffektive sykehus.

Kun 4,5 år har gått - fra første utviklingsmøte til endelig ferdigstillelse - av det nye LHL-sykehuset Gardermoen.

Sykehuset samler tilbudet fra LHLklinikkene på Feiring og Glittre - med rehabilitering til hjerte- lunge- og kreftpasienter, søvnutredning, hjertekirurgi og invasiv kardiologi. Men sykehuset har i tillegg en rekke andre medisinske og kirurgiske tjenester.

– ENOVA har karakterisert sykehuset som Norges grønneste sykehus. Passivhusløsninger og bruk av varmepumper og bioenergi gir svært lavt energiforbruk og et mindre karbonavtrykk. Pasienter og ansatte er sikret godt inneklima med lavemitterende materialer, og avanserte ventilasjonsløsninger. Sykehuset er et forbildeprosjekt innen energi, inneklima og universell utforming. I samarbeid med LHL, andre entreprenørselskaper, rådgivere og arkitekter har vi skapt et sykehus som også har effektive løsninger for ansatte og brukere, med god arealutnyttelse som skaper god pasientflyt i bygget. Sykehuset har lav arealbruk per seng, som igjen fører til reduserte driftskostnader. Som kjent er det driftskostnadene i et sykehus som allerede etter 1,5 til 2 år har overskredet investeringskostnadene for selve bygget.

Vi ønsket å skape et smartest mulig, fremtidsrettet sykehusbygg, sier prosjektutvikler Geir Saltvik hos det nordiske entreprenørselskapet HENT. Entreprisekostnaden for LHL-sykehuset Gardermoen er 1,3 milliard kroner inklusiv moms, og bygget på 28. 500 kvadratmeter stod ferdig i februar 2018. De første pasientene ble tatt imot i mars samme år.

Nordic – Office of Architecture står bak

den arkitektoniske utformingen av sykehuset. HENT har den totale prosjekteringen i samarbeid med flere rådgivere og underentreprenører.

Strømlinjeformet prosjekteringsprosess ga full kontroll på kostnader Geir Saltvik forteller det sterke fokuset på kostnader, kostnader og atter kostnader har gitt de involverte aktørene god kontroll på sykehusbygget fra prosjekteringsfasen startet, til første spadestikk. Han sier det dessverre vanligvis er vanskelig å få til et raskt og kostnadseffektivt sykehusprosjekt, men ikke i dette tilfellet.

– Offentlige byggeprosesser må gjennom helt andre instanser og er underlagt andre regelverk, som naturlig nok gjør dem mer tidkrevende – og ofte også mer kostbare. Driftskostnadene i bygget måtte holdes nede, og da måtte sykehuset helt klart være ekstremt energieffektivt og romutnyttelsen måtte være fleksibel. Ved å sette en kostnadsramme på fasade per kvadratmeter, legger man premissene for hvor mye man kan ta seg råd til og hva man kan skape innenfor et gitt budsjett og ramme, sier han.

Trakk fordeler fra lang erfaring med hotellutbygging HENT har lang erfaring i både Norge og resten av Norden med flere, store hotellutbygginger, har gitt entreprenørselskapet verdifull kunnskap om hvordan man planlegger og skaper et bygg med de beste logistiske løsningene for viktige funksjoner som korridorer, kjøkken, sengeplasser og restaurantområde. >>

N o1 2019

ENERGIEFFEKTIVISERING –

35

– Driftskostnadene i bygget måtte holdes nede, og da måtte sykehuset helt klart være ekstremt energieffektivt og romutnyttelsen måtte være fleksibel.

Geir Saltvik

36

– ENERGIEFFEKTIVISERING

2019 NNoo41 2018

N o1 2019

ENERGIEFFEKTIVISERING –

37

LHL-sykehuset Gardermoen har totalt 1749 rom, der 237 av disse er sengeplasser, 35 er poliklinikk- og produksjonsrom, og 13 er operasjonsstuer.

– Selv om LHL-sykehuset Gardermoen er et sykehus, er halvparten av de fire byggene som utgjør sykehuset egentlig hotell. Da regner jeg ikke med helsehuset, som er et separat prosjekt. Det at HENT kan hotell, har helt klart vært fordelaktig for dette prosjektet, sier Geir Saltvik.

For øyeblikket har HENT 13 hotellbygg i Norden under planlegging og bygging, hvorav rundt 5 av prosjektene er i Norge.

Energiforbruket er rasjonalisert og optimalisert til det ytterste Aspelin Ramm Eiendom AS og svenske Hemfosa Fastigheter, er aktørene bak Gardermoen Campus Utvikling (GCU), som leier ut til LHL for 25 år fra 2018.

GCU vant også anbudet om bygging av det nye, interkommunale helsehuset for Øvre Romerike, som nå har blitt inkorporert i bygningsmassen til LHL-sykehuset Gardermoen. Aspelin Ramm Eiendom har nå solgt seg ut av GCU-prosjektet, og Hemfosa Fastigheter har overtatt fullt eierskap.

Aspelin Ramms direktør for miljø og innovasjon, Isak Oksvold, har vært en pådriver for utviklingen av de tekniske anleggene: Slik at sykehusbygget ble mye mer enn lovmessig energieffektivt.

– Vi har helt klart gått mye lenger i energieffektiviseringen enn det som ligger til grunn i teknisk forskrift. Elementer fra passivhus har vært anvendt til å bygge et energieffektivt sykehus som kan tilfredsstille brukerne, sier han.

LHL-sykehuset Gardermoen kan i dag kalle seg et av de mest energieffektive sykehusene i Norge. Derfor fikk også sykehusprosjektet 29,9 millioner kroner i investeringsstøtte fra ENOVA.

– Vi har helt klart gått mye lenger i energieffektiviseringen enn det som ligger til grunn i teknisk forskrift.

Isak Oksvold

38

– ENERGIEFFEKTIVISERING

– Vi hadde et todelt utgangspunkt for prosjektet: Å bygge et bygg som hadde et svært lavt energibehov med optimaliserte anlegg. Men også å få minimum 60 prosent av energien fra en fornybar kilde, som var et krav fra myndighetene, men energikilden var ikke tilstede på tomta før man startet byggeprosessen. Denne energikilden fikk vi ved å pumpe opp vann fra det store grunnvannsreservoaret under området, til bruk i det vannbårne varmeog kjølesystemet, sier Oksvold til Fremtidens Byggenæring. Han beskriver da det som er Norges største grunnvannsreservoar til bruk i LHL-sykehuset Gardermoens vann til vann-varmepumpeløsning.

N o1 2019

Varme- og kjøleanlegget ble optimalisert og finjustert slik at det fungerte økonomisk og energieffektivt i hele bygget - og i alle typer rom.

– Det er en rekke tekniske utfordringer som må løses, når man har et lavtemperatur-varmeanlegg og høytemperaturkjøleanlegg i et bygg. Vi løste energibehovene i de forskjellige rommene ved sykehuset ved å basere oss på ventilasjonen for å distribuere både varmen og kjølingen.

Det er da viktig å unngå samtidig oppvarming og kjøling av et rom, og vi har skapt soneinndelt temperaturstyring for rom med samme ventilasjonsbehov, sier han.

Isak Oksvold nevner at det i prosjekteringen ble vurdert solcellepaneler, men en annen form for solvarme-utnyttelse ble i stedet anvendt.

– Vi gjorde solvarme-utnyttelsen mer elegant ved å rett og slett programmere persiennene i alle rom, og koble dem sammen med ventilasjonssystemet.

Resultatet har blitt en helintegrert romstyringsløsning som utnytter sollyset som treffer fasaden når rommet ikke er i bruk, forklarer Oksvold.

Kapasiteten kan økes i fremtiden: Sykehuset vil kunne utvides i lengderetning Bygget er gjort logistisk effektivt ved å konstrueres slik at det er kortest mulig avstand mellom områdene for medisinsk behandling og områdene for rehabilitering.

– Dette gir et funksjonelt bygg som fungerer bedre for brukere og ansatte, der det er kort avstand mellom området man tar imot pasienter, operasjonsstuene, oppvåkningslokalene og rehabiliteringen, sier Geir Saltvik hos HENT. Ved mulig økt kapasitetsbehov i fremtiden, kan fløyene med operasjonssaler og senger, utvides i lengderetning.

I tillegg har man valgt fleksible arealløsninger, slik at eventuelle nye behov kan dekkes.

– Maskinparken kan flyttes og endres ved behov. Et godt eksempel på dette er at de store og tunge MR-maskinene i Plan 1 står på et plass-støpt dekke: Slik kan antall maskiner oppjusteres. Dette koster mer under selve byggingen, men vil være sterkt kostnadsbesparende på et senere tidspunkt. I tradisjonelle sykehusbygg har man ofte forsøkt å spare penger på enklere, billigere løsninger, som vil bli både vanskelige og dyre å oppjustere, forklarer Geir Saltvik. /

VI ER HER FOR Å HJELPE DEG Å FINNE DITT DRØMMEKONTOR I over 75 år har vi vært en trygg og langsiktig leverandør av møbler til mange arbeidsplasser. Kinnarps er representert over hele landet. Du finner en oversikt over showroom og forhandlere på www.kinnarps.no. Ta kontakt med din nærmeste leverandør for en hyggelig prat. Du kan stole på oss.

www.kinnarps.no

PROFF & NÆRING

VI HAR MANGE LØSNINGER FOR NÆRINGSBYGG Perfekt for nybygg, rehabilitering, og store tappevannsbehov!

Mitsubishi Electric kvalitet Lang levetid Fleksible løsninger – alt er mulig!

Høy komfort og ytelse Driftssikkert i kaldt klima Perfekt som erstatning av oljefyr

CO2 Kontakt oss for mer informasjon og prosjekteringsforslag

915 02650 www.mitsubishielectric.no

Store besparelser Miljøvennlige energiløsninger Ingen borekostnader Enkel og rask installasjon Ekstrem varmekapasitet!

Fab.garantert varmedrift ned til -28°C

Japansk ingeniørkunst i toppklasse!

TOTALLEVERANDØR til offentlige uterom

LOG Utemiljø er totalleverandør til offentlig uterom. Vi tilbyr et bredt utvalg produkter av høy kvalitet fra ledende leverandører i Europa.

• • • • • • • •

logutemiljo

Utemøbler Sykkelstativer Avfallsbeholdere Vanningsprodukter Blomsterurner Kantsystemer Grus- og gressarmering Belysning

Showroom: Nedre Kalbakkvei 88, 1081 Oslo 815 20 100 / utemiljo@log.no / www.log-utemiljo.no

Vi tegner miljøvennlige og fleksible

Vår lange, brede erfaring og innovative kultur har gitt oss høy kompetanse på moderne, vakker trearkitektur og bærekraftige byggeprosesser. BLOM arkitekter skreddersyr løsninger for private, næringsliv og det offentlige.

Vi skaper funksjonelle bygg med god estetikk – løsninger som gir merverdi for oppdragsgiver.

Vi tegner alle typer boliger, næringsbygg, offentlige bygg og aktivitetsanlegg – alltid med omtanke for deg og miljøet. www.blomarkitekter.no

Vi tar leken på alvor

- Norskprodusert - Miljøvennlige materialer - Spesialtilpasset utforming

w w w. l e ko g p a r k . n o

Lindseth reklame, Steinkjer

barnehager i tre

N o1 2019

FUTUREBUILT –

43

TEKST JØRN WAD FOTO TOVE LAULUTEN

FutureBuilt i Kistefossdammen barnehage – Kistefossdammen barnehage er et FutureBuilt prosjekt. Det betyr at barnehagen har et sterkt miljøfokus. Den er bygget som et plusshus, og skal altså produsere mer energi enn den bruker.

Her er det både solcellepaneler på taket og andre løsninger som gir god miljøgevinst.

Det er miljørådgiver Elisabeth Kolrud i Asker kommune som forteller dette til Fremtidens Byggenæring. Dette har vært en spennende reise for Asker kommune, som har satset sterkt på miljøvennlig bygg, og som til og med har eksperimentert med miljøvennlig transport til og fra denne barnehagen.

El-sykler – Denne barnehagen ligger med kort avstand til Heggedal stasjon, og ble startet opp i 2017. Dette er en 6 avdelings barnehage, som er bygget som et FurtureBuilt-prosjekt. Vi har lagt vekt på at miljøfokuset vårt også skal innebære at barn og foreldre oppfordres til å sykle eller gå til og fra barnehagen, og det er derfor gode parkeringsforhold for sykler og sykkelvogner rett utenfor inngangen, understreker hun.

– Kan man ikke kjøre bil for å levere da?

– Joda, det kan man så klart gjøre.

Men parkeringsplassen for biler ligger 150 meter unna barnehagen, og det er ikke tillatt å parkere biler nærmere enn dette.

Dog er det to handicap-plasser foran hovedinngangen som er reservert til personer med bevegelsesvansker og for varetransport.

– Dere låner også ut el-sykler?

– Ja, vi har to elsykler med sykkelvogn som foreldre kan låne i en tidsbegrenset periode. Meningen med dette er at de skal kunne få prøve el-sykkel som fremkomstmiddel til og fra barnehagen, sier hun med et smil. Men i tillegg er det også lagt opp til et prøveprosjekt med miljøvennlig transport til og fra barnehagen, som et 20-talls familier og 8 ansatte er med på.

For å friste flest mulig til å være med, >>

44

– FUTUREBUILT

N o1 2019

– Vi har lagt vekt på at miljøfokuset vårt også skal innebære at barn og foreldre oppfordres til å sykle eller gå til og fra barnehagen.

Elisabeth Kolrud

er det lagt opp til at foreldre som melder seg på, får utvidet åpningstid med levering fra kl 07.00, og forplikter seg da til å la bilen stå vår, sommer og høst. Om vinteren skal de la bilen stå så mye som praktisk mulig. I tillegg får de som forplikter seg på denne måten enten et gratis kort på Risenga for en voksen og ett barn (25 klipp), eller de kan få støtte til elsykkel (5.000 kr) og sykkelehnger (1.200), samt gratis piggdekk. Dette gjelder kun for dem som skal ha barn minst 2 år i barnehagen.

For dem som reiser kollektivt i stedet, er det lagt opp til 600 kr i støtte til månedskort i 11 måneder av året forklarer hun videre.

FutureBuilt FutureBuilt er som kjent et utstillingsvindu for Oslo-regionen som skal vise de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen.

Visjonen er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet. Totalt er det lagt opp til å få fram 50 forbildeprosjekter som skal

redusere klimagassutslippene med 50% innen områdene transport, energibruk og materialbruk. I formålet for prosjektet heter det også blant annet at det er meningen at det skal stimulere til nyskaping og endre praksis, og slik sett være en læringsarena for entreprenører, kommuner, utbyggere, brukere, arkitekter og rådgivere. Satsingen omfatter både nybygg og rehabilitering, områder og enkeltbygg, kommuner og private utbyggere. De prosjektene som inngår i FutureBuilt, som ble startet i 2010 og skal løpe til 2020, forplikter seg til å oppfylle et antall kvalitetskriterier, samt å dokumentere at disse kvalitetene oppnås. I praksis betyr dette at et nybygg for eksempel, må oppfylle minimum nær null- eller plussenerginivå. For rehabiliteringsprosjektene er kriteriene naturlig nok noe mer fleksible. Det må velges byggematerialer med lave klimagassutslipp i produksjon og avhending, og helse- og miljøfarlige stoffer skal unngås i disse prosjektene. /

Vi sikrer tilgang for alle både ute og inne Stannah AS har gjennom 35 år bygget opp en solid kompetanse innenfor trappeheis og løfteplattformer.

Våre produkter og løsninger hjelper folk opp og frem i private hjem, skoler, barnehager, offentlige bygg og næringsbygg. Våre fleksible løsninger tilpasses i hvert enkelt tilfelle og kan tilfredsstille gjeldende krav som f.eks. universell utforming. Produktene er like aktuelle i både rehabiliteringsprosjekter og nybygg.

Telefon: 957 61 000 | E-post: post@stannah.no

stannah.no

46

– FUTUREBUILT

N o1 2019

TEKST JØRN WAD FOTO OMSORGSBYGG

Kilden barnehage i Oslo: BREEAM Exellent – Vi er stolte over Kilden barnehage, og har ambisjoner om at den skal få status som BREEAM Exellent. Det betyr jo at vi har fått et glimrende miljøbygg, som også er et forbildeprosjekt for FutureBuilt. Dette er en plussbarnehage som virkelig viser vei når det gjelder miljøvennlige bygg.

Prosjektleder Espen Mikkelsen i Omsorgsbygg forteller til Fremtidens Byggenæring at barnehagen, som ligger tett ved Lillomarka i Oslo, er blitt et signalbygg som preges av både innovative løsninger og utstrakt bruk av massivtre.

Klimagasser – Reduksjon av utslipp av klimagasser har vært et viktig prinsipp under byggingen av denne barnehagen, som er et kjærkommet tilskudd til byens barnehagetilbud.

Som kjent står mange barn på venteliste, så de 216 plassene som nå er klare i Kilden Barnehage vil bli godt mottatt, tror Mikkelsen. Han forteller videre til Fremtidens Byggenæring at Omsorgsbygg er inne i en svært aktiv periode når det gjelder bygging av barnehager, og bakgrunnen for det er det erklærte politiske målet om bygging av hele 3.000 nye barnehageplasser innen 2019.

Et av problemene i Oslo, er mangelen på tomter. Her er det likevel funnet en meget bra tomt, som med sine 6490 kvadratmeter ligger i et etabler boområde, og med tilgang til friområder og Årvolldammen.

Plussbarnehager – Stemmer det at Kilden har vært et pilotprosjekt når det gjelder plussbarnehager?

– Ja, det er riktig. Riktig nok har det siden anbudskonkurransen i 2014 blitt ferdigstillet hele 8 nye plussbarnehagebygg, og 7 til er under planlegging.

Men Kilden er å se på som et pilotprosjekt, slår han fast.

– BREEAM er et spennende og helhetlig system for miljøsertifisering, og for Omsorgsbygg er det bra å bruke disse sertifiseringene for å lykkes godt med vårt miljøfokus, understreker Mikkelsen. Han peker også på at dette er en barnehage han er stolt over å levere, og viser også til et svært godt samarbeide med både Varden Entreprenør og de prosjekterende.

Han fremholder spesielt kvaliteten på utførelsen, men er også opptatt av alt det man har lært under oppføringen av barnehagen.

– Vi valgte denne gangen en generalentreprise nettopp fordi vi hadde til hensikt å utprøve en del nye løsninger, og vi ville kunne ta viktige valg i prosjekteringen selv. Det har vært innvendt at dette kan risikere å bli en konfliktfylt entrepriseform, men vi har helt fra oppstartet vært opptatt av å få til et godt samarbeide med entreprenøren, og det vil jeg absolutt si at vi har lykkes med, understreker Mikkelsen.

– Hva vil du si dere har lært i dette prosjektet?

– Det er mange ting. Men jeg vil kanskje spesielt trekke fram at vi har oppdaget at det ikke er så vanskelig som man gjerne tror å bygge et plusshus. Faktisk ble vi så godt kjent med konseptet at vi ikke var i tvil om at entreprenøren og markedet ville kunne løse fremtidige oppgaver og utfordringer etterhvert. Dermed var det duket for at de etterfølgende barnehageentreprisene kunne bli totalentrerpriser eller varianter av totalentrepriser som også innebærer samspill, understreker han. >>

N o1 2019

FUTUREBUILT –

47

– Vi ble så godt kjent med konseptet at vi ikke var i tvil om at entreprenøren og markedet ville kunne løse fremtidige oppgaver og utfordringer etterhvert.

Espen Mikkelsen

Espen Mikkelsen

48

Illustrasjon: Link Arkitektur

– FUTUREBUILT

N o1 2019

N o1 2019

FUTUREBUILT –

49

Gjenbruk Ett av de interessante sidene ved dette prosjektet var gjenbruken av kjelleren.

Barnehagen, som er på 2432 m2 ny bygningsmasse, pluss kjeller i eksisterende bygg, og har til sammen 1.702 kvadratmeter bruksareale. Til sammen har bygget 3 etasjer, og har fått plass til 12 avdelinger.

Plan nr 1 og 2 består i hovedsak av barnehagearealer, slik som baserom, spiserom, garderober og aktivitetsrom. I underetasjen er det blitt plass til personal. Og møterom, administrasjon, kontorer og diverse lager.

I tillegg kommer tekniske rom og diverse lager. Den andre kjelleren, som har lekehall over seg, har god plass til sykler og lagring av diverse utstyr som ikke er i bruk akkurat den sesongen. Kjelleren består av betongsåle og betongvegger mot grunnen, og resten av bygget er i limtre og massivtre. Bærekonstruksjonen på hovedbygget inklusive takelementer, etasjeskillere og den innvendige trappen består av massivtre. I resten av bygget finner man vegger i massivtre med limtre bæresystem i tillegg til massivtretaket.

Innvendig er massivtreveggene i hovedsak gjort synlige.

Oppvarming Oppvarmingen i bygget er basert på varmepumper tilknyttet brønnpark, der det er boret 6 brønner på 250 meters dybde. Det er vannbåren varme i alle gulv, og friskluft føres til aggregat via en betongkulvert som bidrar til å temperere den innkommende luften. Dermed reduseres kjøle- og varmebehovet i de varmeste og kaldeste periodene av året.

All strøm til varmepumper og el-spesifikt energibehov dekkes av bygningsintegrerte solceller i hele takflaten på bygget. /

VÆR USTOPPELIG

CAT® S61

CAT® S60

CAT® S41

© 2018 Caterpillar.

CAT, CATERPILLAR, their respective logos, “Caterpillar Yellow,” the “Power Edge” trade dress as well as corporate and product identity used herein, are trademarks of Caterpillar and may not be used without permission. www.cat.com / www.caterpillar.com Bullitt-Mobile a licensee of Caterpillar Inc.

CAT® S31

CAT® B30

catphones.com

N o1 2019

LÅSER OG OPENING SOLUTIONS –

TEKST JØRN WAD FOTO ASSAABLOY

Opening solutions gir større frihet – Private kunder og næringslivet har det til felles at de ønsker seg færrest mulig stengsler for fri utfoldelse. Samtidig vil man ikke at det skal gå ut over sikkerheten.

Vi leverer systemer som imøtekommer dette, samtidig som de sikrer alle typer verdier.

Markeds- og kommunikasjonssjef Morten Svensen i AssaAbloy Opening Solutions Norway (Tidligere TrioVing) er opptatt av at mange ønsker seg Opening Solutions. Beslutningen om å la seg kjøpe av AssaAbloy i 1994 var nok en beslutning som sikkert ikke var uten utfordringer om man tenker merkevarebygging, siden TrioVing var så innarbeidet som det var.

Men oppkjøpet har betydd at de har fått et bredere spekter løsninger å tilby sine kunder. I november tok man så skrittet fullt ut, og endret navn på selskapet.

5 kanaler – Vi har jo 5 kanaler vi distribuerer våre løsninger gjennom. For det første er det jo låsesmedene. Dernest er det profesjonelle brukere, slik som bygningseiere, entreprenører, arkitekter og elektromarkedet.

Disse er alle viktige, og vi merker at utviklingen gårfra mekaniske til elektroniske løsninger. Men det er fullstendig feil å tro at de mekaniske løsningene er blitt borte.

De er bare blitt svært mye bedre enn man har kunnet bygge dem tidligere, understreker han. Konseptet som heter Yale Doorman er et elektronisk system beregnet på privatmarkedet. For det tredje har vi ”Gjør-det-selv-markedet”, prosjektmarkedetog til slutt har vi det vi pleier å kalle industrimarkedet. Altså de låssystemene som blir bygget inn i dørene, og levert som en del av dørleveransene.

Hos låsesmedene leverer vi kanskje 50/50 av elektroniske løsninger nå, mens det i andre markeder kan være 90/10. Poenget er at det varierer hele tiden, men om vi Morten Svensen

51

52

– LÅSER OG OPENING SOLUTIONS

skal driste oss til å peke på en trend, vil jeg si at det er ganske tydelig. Vi er på vei mot et langt mer elektronisk preget sikringsmarked. Men som jeg sa, er følelsen av å ha mest mulig frihet samtidig som man har sikkerhet for seg selv og sine verdier, viktigere enn noensinne. Det skjer jo forresten ganske mye på regelsiden når det gjelder de elektroniske løsningene, som både har med personvern og selve systemene å gjøre.

Forbes liste – Hva kan kundene vente seg som er annerledes enn det man fikk da selskapet het TrioVing?

– Svært mye av det samme, bare enda litt bedre. Husk at AssaAbloy har vært på toppen av Forbes` liste over de mest innovative selskapene i verden hele 4 ganger de siste 6 årene. Det sier ikke så rent lite om hva som foregår av nyutvikling og dermed bedre løsninger for kundene våre. Nå står vi midt i denne prosessen å bli en enda tettere del av dette fantastiske selskapet, og jeg er helt sikker på at «opening solutions» er et utrolig positivt konsept som vil by på positive overraskelser for mange i tiden som kommer.

– Men de mekaniske løsningene blir ikke borte?

– Nei, det er ingen ting som tyder på det. Tvert om vil det bli et enda bedre samspill mellom elektroniske løsninger og mekaniske som vil gi store fordeler, mer sikkerhet som ikke går på bekostning av følelsen av bevegelsesfrihet. Snarere tvert imot. Men vi har alltid solgt sikkerhet, og

N o1 2019

det kommer vi til å fortsette med. Det er bare slik at mens det tidligere kanskje har gått litt på bekostning av følelsen av å ha armslag og bevegelsesfrihet, får man ved å velge våre løsninger langt mer av dette.

Elektromagnetiske og mekaniske løsninger kommer til å gå hånd i hånd, slår han fast.

Som en følge av dette har man utvikler låser som blir stadig mer kompliserte å dirke, faktisk nesten umulig, slår han fast.

Ikke nytt For dem som opplevde at det var overraskende at TrioVing i november i fjor kunngjorde at de endret navn til Assa Abloy Opening solutions (som før øvrig både er et selskapsnavn og beskrivelse av et forretningskonsept), bør det minnes om at Trio Ving har vært en del av Assa Abloy grupppen i en 20-års periode allerede.

Til og med logoen har vært den samme de siste 10 årene. Dermed var det neppe mange i bransjen som løftet øyenbrynene da man tok steget helt ut, og gjorde om navnet 1. november 2018. Samtidig som man satte i verk navneendringen, ble organisasjonen i Skandinavia styrket betydelig. Dette skjer for å øke både konkurransekraft og innovasjon, slår Svensen videre fast. Rent konkret blir all sylinderproduksjon samlet i Eskilstuna i Sverige, og all Skandinavisk logistikk og transport legges ut hos tredjepart som har base i Gøteborg. Vekst har vært og skal være vårt fokus fremover, og derfor fokuserer vi sterkt på markeder der vi ser muligheter for vekst, sier Morten Svensen til slutt. /

– Følelsen av å ha mest mulig frihet samtidig som man har sikkerhet for seg selv og sine verdier, viktigere enn noensinne.

Morten Svensen

Ta miljøansvar - enkelt og lønnsomt

Sort bunnlinje. Grønn fremtid.

W

miljofyrtarn.no

E

post@miljofyrtarn.no

T

38 00 80 60

54

– MILJØVENNLIG BETONG

N o1 2019

TEKST JØRN WAD FOTO BYGGUTENGRENSER

Norsk betong er mest miljøvennlig – Norsk betong produseres med lavere CO2-avtrykk enn de fleste andre land.

Det ligger mye bra innovasjon både på sement og betong bak dette, og ikke minst blir bransjen hele tiden utfordret av byggherrer og entreprenører til å forbedre klimaavtrykket ytterligere.

Vetle Houg i Byggutengrenser er avgjort optimist på vegne av norsk byggebransje, og forteller til Fremtidens Byggenæring at det er grunn til å være stolt over hva man allerede har fått til når det gjelder karbonkutt fra betong i Norge.

Betong – Er det ikke slik at betong er noe av en «miljøversting» på norske byggeplasser?

– Nei, det mener jeg det ikke er grunnlag for å si. Det som bygges i betong har lang levetid, og vi har gode eksempler på at byggesystem i betong har minst like bra klimaavtrykk som andre materialer.

Men når det er sagt, er det mange ting som kan gjøres fortsatt, og for den del er det også viktig hvordan man bygger når man skal se på karbonregnskapet, understreker han.

– Hva betyr det?

– Det er slik at måten man bygger på, altså hvilke ting som settes sammen og hvordan bygget konstrueres kan påvirke CO2-regnskapet mye. Dette er forhold som det allerede er fokus på, men også på dette feltet er det mulig med forbedringer.

I de seinere årene har det jo kommet et betydelig press på prosjekteringsleddet, og det tror jeg vil komme til å fortsette.

Men potensialet for å kutte klimautslipp fra betong er fortsatt betydelig, og fokuset på klimavennlig bygging, som for øvrig er langt større i Norge enn i de fleste andre land, er veldig bra. Blant annet har vi jo merket oss at både LO og Norsk Industri har bedt regjeringen om å etablere et CO2-fond og øremerke midlene til karbon-

fangstprosjekter. Dette er jo viktig både for den norske grønne høyteknologiske industrien og for at vi skal nå de ambisiøse målene om klimakutt.

Fortsette – Men dette er jo et arbeide som allerede er godt i gang?

– Jada, det er jo riktig. Men det er derfor viktig at det kommer på plass midler som er betydelige nok til at dette arbeidet kan fortsette med uforminsket styrke. Vi kan fortsatt gjøre mye for å begrense klimaavtrykket i betong som skal brukes på byggeplasser i forskjellige sammenhenger, og da er det viktig at man får gjennomgått de forskningsprogrammene som må til for å legge et grunnlag for at dette skal kunne skje.

Satsing på karbonfangst i sementindustrien kan faktisk føre til at betong blir et klimanøytralt materiale, og det er vårt syn at dette ville være fantastisk å få til, understreker han.

– Men norsk betong er allerede ganske klimavennlig, er det slik å forstå?

– Ja, det mener jeg vi må kunne si.

Globalt så står sementindustrien for et sted mellom 4 og 7 prosent når det gjelder utslipp av klimagasser. Her i landet har industrien allerede gjort betydelige tiltak, og er kommet ned på et tall rundt 3 % av de nasjonale utslippene. Utstrakt bruk av industrielle avfallsprodukter både til energi og råmateriale bidrar til dette.

Dette gir ikke bare reduserte utslipp, men også en mindre ressursbruk, og viser sirkulær økonomi i praksis, sier han fornøyd.

Lokal produksjon Houg peker videre på at norsk betongproduksjon skjer ved bruk av lokal sand og steinmasser, noe som ytterligere bidrar til lavere transportavstander, og sparte miljøkostnader av den grunn. Ytterligere fokus på optimaliserte konstruksjoner vil bidra til mer differensiert bruk av betong.

Noen konstruksjoner kan få lavere klimabelastning ved å bruke høyfast betong, da dette kan spare på det totale betongforbruket. I andre deler av konstruksjonen vil det være gunstig å bruke en betong med lavest mulig utslipp.

Det viktige er å fokusere på funksjonen, og deretter finne best mulig produkt til dette, altså hvilken oppgave betongen skal tjene, og den levetiden den er beregnet å ha, slår han fast. /

N o1 2019

MILJØVENNLIG BETONG –

55

– Det som bygges i betong har lang levetid, og vi har gode eksempler på at byggesystem i betong har minst like bra klimaavtrykk som andre materialer.

Vetle Houg

Vetle Houg

JOTNE MODELLSERVER FREMTIDENS LEDERE VIL TA BESLUTNINGER BASERT PÅ DIGITALE OG VIRTUELLE BYGNINGSMODELLER Enterprise BIM danner grunnlaget for fremtidens strategiske eiendomsledelse ved bruk av virtuelle modeller og åpne standarder. Få eierskap til egne bygningsdata med våre EBIM løsninger.

Jotne EPM Technology AS | Avd. Trondheim | Abels gate 5 | NO-7030 Trondheim TLF: +47 92 24 49 10, epost: cc@jotne.com

N o1 2019

DIGITAL BYGGEPROSESS –

57

TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO COWI

Et av verdens mest banebrytende digitale byggeprosjekter Hvordan planlegge et sykehus slik at byggeprosessen går raskere?

Som gjør det enkelt å forandre romfunksjonene i fremtiden? Løsningen ligger trolig i et helt nytt, norskutviklet modulkonsept designet i et digitalt 3D-program.

Byggeprosjektet SUS2023 ble nettopp kåret til et av verdens mest innovative.

Utrolig, men sant: Kun 6 typer forskjellige moduler utgjør det totale grunnlaget for bygningsmassen til det nye sykehusbygget for Sør-Rogaland. Det offentlig finansierte byggeprosjektet ble påbegynt januar 2019, og SUS2023 skal stå ferdig i 2023.

– Byggherren vår (Helse Stavanger HF. red. merk.) utfordret oss til å tenke modulbasert for å skape fleksible løsninger.

Da måtte vi være kreative. Derfor skapte vi en metode for å designe og planlegge enkle moduler i et digitalt, 3D-modelleringsprogram. Metoden gjør det enklere å standardisere modulene, slik at de kan repeteres om og om igjen i hele bygget.

Dette er en helt ny måte å planlegge et bygg på. Metodikken blir en form for pilotprosjekt, som kanskje kan være med på å gjøre byggeprosesser i Norge og utlandet bedre i fremtiden. Mange like enheter og moduler forenkler og skaper besparelser i tid og i penger, sier BIMansvarlig for elektro for SUS2023, rådgivende ingeniør Kristoffer Tungland fra COWI. har vært brukt i oljebransjen siden midten av 1980-årene, men ble først benyttet i stor skala av byggebransjen i Norge siden sent 2000-tall.

Modulkonseptet fikk digital byggepris i Las Vegas Modulkonseptet er faktisk så banebrytende, at hjernene bak konseptet; prosjektteam fra COWI og Nordic – Office of Architecture, var i Las Vegas i fjor november for å ta imot en internasjonal digitaliseringspris.

SUS2023 ble nemlig vinner i kategorien >>

58

– DIGITAL BYGGEPROSESS

N o1 2019

“Large Project Building Design - under «AEC Excellence Award 2018». De høyeste utmerkelsene gis til aktører som anvender digital teknologi mest innovativt. Det amerikanske IT-selskapet Autodesk, som blant annet har utviklet tegneprogrammet AutoCAD, Revit og Infraworks, står bak prisutdelingen.

– Byggebransjen er generelt litt konservativ, men det vil være de aktørene som tar i bruk ny teknologi, som kommer til å utmerke seg i fremtiden, sier Tungland.

SUS2023 danket ut over 190 innsendte forslag, blant annet det kinesiske signalbygget Beijing CBD Z6 Tower og amerikanske Piedmont Atlanta Hospital.

Vinnere kåres innenfor fire kategorier: Beste byggedesign, beste konstruksjon, beste infrastruktur og årets innovatør.

– Håpet er jo at denne metodikken vil være med å inspirere til en utvikling av et standardisert, digitalt verktøy for industrialisert bygging i byggebransjen.

Slik kan man planlegge bygningselementer mye raskere og med mindre feilmargin.

Ikke minst vil selve byggingen gå raskere og mer effektivt, forteller Kristoffer Tungland.

En myte at offentlige byggeprosjekter ikke er innovative Nybrottsarbeidet bekreftes av COWIs samarbeidspartner på SUS2023-prosjektet, arkitekt MNAL og partner i Nordic; Johannes Eggen. Han er også oppdragsansvarlig for arkitektarbeidene ved sykehuset.

– Det vi har utviklet her skal tjene hele byggenæringen. Vi ønsker å være åpne og dele løsninger, med et håp om at det kan være med å forbedre og utvikle sykehusbyggingen i fremtiden – ja også andre typer byggeprosjekter også, sier Eggen.

At et offentlig sykehusprosjekt i Norge kan vinne en internasjonal pris i digital bygg-design, mener arkitekten viser at det ikke kun er private byggherrer og prosjekter som kan være innovative.

– Jeg mener SUS2023 motbeviser myten om at det offentlige ikke kan være nytenkende. Men at dette gjennomføres i Stavanger tenker jeg ikke er tilfeldig, for regionen har vært voldsomt omstillingsdyktige og en region i sterk vekst: Rett og slett fra «sild i olje til olje i havet», sier Johannes Eggen.

Innebygd teknikk i modulene – ikke i veggene Elektroingeniør Kristoffer Tungland forteller at en av de største utfordringene med SUS2023, har vært å tilpasse de mange forskjellige tekniske systemene til bygningsmassen. Tilpasningene måtte gjøres på en måte som ivaretar behovet for fleksibelt bruk av rommene i sykehuset.

– Vi har lagt all teknikk inn i modulene som inngår i alle rom, ikke i veggene slik det ofte gjøres i bygninger. Med all teknikk innebygd i modulene, blir det enkelt å forandre bruksformen til rommet uten å rive ned en hel vegg eller åpne en vegg.

Det gjør det også mulig å foreta ombygninger uten å involvere en rekke forskjellige faggrupper som rørleggere, elektrikere og snekkere for å få jobben fullført, sier Tungland.

En modul i denne sammenheng er ikke et helt rom, men et element som er del av en romløsning. Modulene som utgjør bygningsmassen som utgjør Stavanger Universitetssykehus er i alle størrelser: Fra små servantmoduler på 80 ganger 240

centimeter, til store tekniske sjakt-moduler på 6 ganger 4 meter.

– Modulene er designet slik at de kan fjernes og tilføyes etter behov. Servantmodulen som står i et pasientrom er et godt eksempel: Den består av vask, såpedispenser, lys, søppelspann og strømuttak. All teknikk er innebygd i servantskapet, så vil man gjøre om rommet til noe annet enn et pasientrom, kan servantmodulen fjernes – eller man kan tilføye en sengemodul i et rom som skal ombygges til pasientrom, forteller Tungland.

Når behovene til nye Stavanger Universitetssykehus endrer seg om 10 eller 20 år til, kan den nye formen for modultilpassede rom gjøre ombygginger enklere. Det vil i tillegg være mulig å få plass ulike former for velferdsteknologi i enkelte av modulene.

– Det kan settes inn færre eller flere sengemoduler, og vi har utviklet en løsning med flatpakkede bad, som gjør at baderom kan monteres og demonteres uten rør eller kabeltrekking i vegger.

N o1 2019

DIGITAL BYGGEPROSESS –

59

Johannes Eggen

Vi har jobbet tett med underleverandører og har i samarbeid med dem skapt de beste modulene, sier Johannes Eggen.

Et arealeffektivt sykehus med god pasientflyt Alle de 650 sengeplassene det legges opp til i nye Stavanger Universitetssykehus på Ullandhaug, vil utformes som enerom.

Totalentreprisekostnaden på det 105.000 kvadratmeter store sykehuset er på 8,4 milliarder kroner - inklusiv moms og alt medisinteknisk utstyr. Johannes Eggen beskriver sykehuset som både pasientvennlig og arealeffektivt.

– Sykehuset skal være tilpasset brukerne og pasientene, og derfor har vi samarbeidet tett med brukerne gjennom hele prosessen. Med hensyn til pasientvennlighet skal alle sengeplasser være utformet som enerom. Rommene er tilrettelagt slik at pårørende kan overnatte.

SUS2023 er organisert slik at er lett å finne frem for pasienter og besøkende, og sykehuset vil være svært arealeffektivt, sier Johannes Eggen. /

Kristoffer Tungland

60

– STÅL ER STERKEST

N o1 2019

TEKST JØRN WAD FOTO SINTEF BYGGFORSK

Stål er sterkest og ingen miljøversting Det er hele 3.400 år siden jern revolusjonerte utviklingen i verden, og helt til i dag er materialet brukt hyppig i konstruksjoner både innen infrastruktur og byggebransjen. Det har meget stor bæreevne i forhold til vekt, og det er slett ikke den miljøverstingen som enkelte tror.

Seniorforsker Håvard Bergsdal hos SINTEF Byggforsk jobber til daglig med arkitektur, bygningsmaterialer og konstruksjoner, og han er ikke uten videre villig til å si at stål – eller noe annet byggemateriale for den saks skyld – er en miljøversting. Til daglig jobber han med livsløps vurderinger (LCA) og miljøvurderinger.

Sammenhenger – Alt henger sammen med størrelser og mengder, og til dels også måten materialet blir bygget på. I tillegg er man nødt til å se på det vi kan kalle miljøkostnadene over tid: Det kan hende det er fordelaktig å «investere» miljøavtrykk – eller miljøkostnader om en vil – i produksjonsfasen, for så å høste fordeler av dette senere.

– Hvordan kan det skje?

– Jo, dersom man har et relativt høyt CO2-avtrykk under produksjonen for eksempel, men lite eller ikke noe seinere, kan det likevel vise seg å være fordelaktig.

– I den senere tiden har det jo også blitt et sterkt fokus på nettopp byggematerialenes andel av CO2-avtrykket i en total byggeprosess, ikke bare karbonfri transport?

– Det stemmer, og her er det også viktig å se på hvor mye som kan gjenvinnes seinere, og også om det finnes for eksempel gjenvunnet stål som armering i betongen som brukes. Her er det store muligheter for å spare inn CO2-avtrykk, sier forskeren.

Utvikling Ser man på stål som byggemateriale, har utviklingen vært lang fra de første spikere og redskaper til dagens høyteknologiske stålprodukter der forskjellige legeringer forsterker materialets egenskaper. Per i dag er dette et materiale som har stor bæreevne i forhold til vekten på produktet, og det er et materiale som kan by på enkle og presise forbindelser, bolter, sveising og nagler. Ofte er det slik at både limtre og beting trenger «hjelp» av nettopp stålet for å etablere forbindelser. Bruken av stål gir lave kostnader på byggeplass, og er et svært fleksibelt materiale som muliggjør mange forskjellige takfasonger, for eksempel.

Ser man på vekten, så er den om lag det doble av limtre, men bare 1/3 i forhold til betong. Dermed kan stål tilby en gunstig løsning i forhold til belastning på byggegrunnen, og lave kostnader på fundamenter samtidig med at den gir et nødvendig tilskudd til forankring av bygget. Stål er dessuten ubegrenset hva anvendelsesområde angår: man kan bruke det i alt framindre bygninger til skyskrapere. Når det gjelder brannegenskaper, har imidlertid stål den egenskap at det ikke greier å bære sin egen vekt ved en temperatur på om lag 500 grader C. Derfor finnes det klare bestemmelser i forhold til dimensjonering, slik at man skal forsinke en gjennomvarming ved en eventuell brann. Man kan også bruke brannhemmende maling for ytterligere å beskytte materialet. >>

N o1 2019

STÅL ER STERKEST –

61

Håvard Bergsdal

62

– STÅL ER STERKEST

Gjøre valg – Generelt kan vi si at det handler om å gjøre valg. Skal miljøkostnader komme i byggefasen eller vedlikeholdsfasen, og hvor store mengder snakker vi om av de forskjellige materialene. Som forsker er jeg jo vant til å stille spørsmål som hvor mye, hvor stort, hvilke deler, og hva er viktig i hvert enkelt prosjekt? Det som arbeides med nå, er å se på hvor skoen trykker i byggebransje og infrastruktur, og finne ut mer om hvor fokuset bør rettes i forhold til å finne gode byggeprosesser som samtidig er så bærekraftige som overhode mulig. Dette gjelder ikke bare stål rimelig nok, men det er en måte å tenke på som vi bør bli flinkere til i tiden som kommer, sier han ettertenksomt.

– Vil dette bli et fokus i byggebransjen fremover tror du?

– Ikke bare dette, fordi man også må se på hvilke sammenhenger materialene brukes i. Altså er det ikke miljøavtrykket i det enkelte byggematerialet som er viktigst, men hvordan dette bidrar til det totale avtrykket i det du bygger. Fører materialvalget ditt til et høyere eller lavere avtrykk i et livsløpsperspektiv? Her må man se på både levetid, økt eller redusert bruk av andre materialer, energi og så

N o1 2019

videre. Dessuten må du se på hvilke tekniske løsninger som er mulige, og hvilken plass de forskjellige materialene skal ha i disse. Med andre ord handler det om å optimalisere byggeprosessen, slik at man kan finne stadig bedre løsninger. Det er først av alt viktig å ha et ekstra skjerpet blikk når du prosjekterer bygget eller infrastrukturen. Da er handlingsrommet for reduserte utslipp størst. Har man først valgt en løsning, er det mer snakk om å optimalisere de valgte løsningene, gjennom tekniske løsninger som reduserer materialbruk, muliggjør bruk av materialer med lavere utslipp, krav til materialer og leverandører, og så videre. slår han fast.

Når det ellers gjelder materialer og egenskaper, er det jo muligheter for produsentene til å produsere egne EPD`er, som sier noe om alt dette – også hvilket miljøavtrykk vi snakker om. Men som sagt er det mange sider ved dette: Ser man på det vi kan kalle etterbruk, altså hvor mye som kan resirkuleres av materialene etter en bygnings livsløp er endt, og også graden av resirkulering som er skjedd i de materialene som brukes til hvert enkelt bygg, så vil man finne at dette kan variere mye. Stål er jo et materiale som i stor grad kan resirkuleres, minner forskeren om. /

– Det som arbeides med nå, er å se på hvor skoen trykker i byggebransje og infrastruktur, og finne ut mer om hvor fokuset bør rettes ...

Håvard Bergsdal

Metallfasade fra Petal – Norskprodusert, skreddersydd, vedlikeholdsfritt, miljøvennlig og resirkulerbart.

Salgsingeniør Karsten Berentsen, Tel: (+47) 416 15 128, E-post: karsten@petal.no

Se flere prosjekter på petal.no

64

– STATSBYGG MER DIGITAL

N o1 2019

N o1 2019

STATSBYGG MER DIGITAL –

65

TEKST JØRN WAD ILLUSTRASJON STATSBYGG

Statsbygg satser enda mer digitalt Statsbygg har lenge gått i bresjen for en digital utvikling i byggebransjen, og med sitt nyeste prosjekt, på Toppe i Åsane, går de enda et skritt lenger. Dette blir det mest digitale byggeprosjektet på Vestlandet hittil.

Statsbyggs mest digitale byggeprosjekt på Vestlandet noen gang begynner å ta form.

På Toppe i Åsane er betongarbeidene nå godt i gang. Ytterveggene på det som skal bli et nytt to-etasjers akuttsenter for ungdom er i ferd med å reise seg.

– Byggenæringen kan hente store gevinster gjennom digitalisering. Det er veldig spennende å utforske dette videre her i Bergen, sier fungerende IKT og HR-direktør Anett Andreassen i Statsbygg.

Dette er enda en av Statsbygg`s satsinger for å bidra til en ytterligere digitalisering av byggeprosjektene her i landet. Som kjent var statsselskapet tidlig ute med å starte slike prosesser, og har allerede påvirket byggebransjen svært positivt i digital retning. Nå følges dette opp på flere fronter, blant annet ved dette byggeprosjektet utenfor Bergen, som har fått tilnavnet» det mest digitale byggeprosjektet på Vestlandet hittil». Og når Statsbygg sier det, er det neppe noen som kan gjøre dem rangen stridig.

– Vi har allerede gjort oss verdifulle erfaringer siden oppstarten ...

Anett Andreassen

Digibygg Akuttsenteret er det tredje prosjektet i Statsbygg Digibygg-satsing, der det testes ut ny teknologi som kan modernisere byggebransjen. I Bergen har Statsbygg blant annet stilt krav til entreprenøren om.

Papirløs byggeplass: Tradisjonelle byggetegninger benyttes ikke. I stedet er en såkalt BIM-modell («bygningsinformasjonsmodell», dvs. en kontinuerlig oppdatert digital 3D-modell av bygningen) tilgjengelig både håndholdt på iPad og på stasjonære infoskjermer på byggeplassen.

Digital byggegrop: Det er ikke bare laget 3D-modell av selve bygningen, men også av massene som er sprengt ut.

Slik kan man beregne hvor tidkrevende sprengingen er. Dette er ekstra nyttig når man har en komplisert sprengningstomt, som her.

Digital logistikk Alle byggematerialene spores gjennom hele byggefasen fra bestilling til ferdigstillelse. Dette gir bedre kontroll, raskere gjennomføring og redusert svinn.

Digital HMS-tavle: Den gamle oppslagstavla erstattes av en digital touch-skjerm, som gjør at HMS på byggeplass kan ivaretas på en betydelig bedre måte.

Den enkelte arbeider får automatisk tilgang til viktige dokumenter og til tidskritisk informasjon ved alvorlige hendelser.

Samtidig får prosjektleder langt bedre oversikt over det som skjer på byggeplassen.

– Vi har allerede gjort oss verdifulle erfaringer siden oppstarten, og tilbakemeldingen fra anleggslederen er at dette er gode verktøy for å få til en mer effektiv byggeplass, sier Andreassen. /

66

– PROFILEN

N o1 2019

TEKST JØRN WAD FOTO JULIA MARIE NAGLESTAD /STUDIO B13

Vi skal utfordre byggebransjen Han er relativt ny i jobben, bare en måned i sjefsstolen, men begynner å bli varm i trøya.

De første ukene har gått med til å snakke med folk. Mange folk. Og visjonene er klare.

Omsorgsbygg skal fortsatt være et fyrtårn og søke innovative og nye løsninger som bidrar til det grønne skifte.

Vi ønsker å utfordre bransjen på det paradigmeskifte som må til for å skape bærekrafige løsninger i et langsiktig perspektiv. Tore Fredriksen er konstituert administrende direktør i Omsorgsbygg i Oslo kommune, og han har brukt den første tiden på å bli kjent med menneskene og kulturen i virksomheten. Det har gitt ham inspirasjon og bidratt til innsikt og visjoner om hvordan Omsorgsbygg skal agere i markedet fremover.

Masse kreativitet – Det har vært et trivelig møte med en ny arbeidsplass. Det er jo ikke så mange ganger i livet man får anledning til å møte en helt ny organisasjon der man skal bli kjent med virksomheten og menneskene.

Jeg har altså brukt den første tiden til akkurat dette, og i tillegg til å lese noen hauger med dokumenter, har jeg hatt gleden av å møte massevis av kreative, ressursrike og spennende mennesker som har et stort engasjement i forhold til det viktige samfunnsoppdraget Omsorgsbygg er tildelt. Disse møtene gir både inspirasjon og ytterligere pågangsmot i forhold til å utvikle Omsorgsbygg videre, og til å gå inn i de store oppgavene som ligger foran oss på en offensiv måte, slår han fast.

56-åringen er gift, har to barn og er utdannet sivilingeniør fra NTH i maskin/

VVS-faget, og har en tilleggsutdannelse innen ledelse bedriftsøkonomi. Privat er han en herre som liker å bruke kroppen, og det har han gjort i 45 år på fotballbanen, med friluftsliv på hytta ved Hvaler og på ski om vinteren. Det også blitt en del timer i haller og på fotballbaner på ham, gjennom oppfølging av sine to ungdommer i Bærum Sportsklubb og Stabæk håndball. Den nye jobben har han tilnærmet seg med nysgjerrighet og litt æresfrykt. Han er opptatt av å SE menneskene, og og bli godt kjent med de som skal bli hans nærmeste medarbeidere i tiden som kommer. Omsorgsbygg er en milliarbutikk. De har hatt en eksepsjonell vekst med en flerdobling av virksomheten de siste årene. Og større skal de bli, for det er nemlig ikke småtterier som skal produseres av denne delen av Oslo kommune fremover.

Milliarder – Ja, det er riktig at vi skal produsere mye. Men la meg først understreke at vår virksomhet grovt sett kan inndeles i to virksomhetsområder, nemlig av byggeprosjekter og av forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Vi er en stor byggherre og eiendomsforvalter, med hele 1.100 bygninger på til sammen 897.000 m2 som skal driftes hver eneste dag. Nå er vi imidlertid inne i en formidabel satsing, som kommer til å merkes i bybildet, understreker han. >>

N o1 2019

PROFILEN –

67

WATERGUARD SIKRER NÆRINGSBYGG MOT VANNSKADER Waterguard er et avansert system for varsling og automatisk stenging av vannet ved lekkasje. Systemet er godt egnet til små og store næringsbygg, der det er behov for overvåking av flere områder: • Ved byggets sentrale rørsystemer • Ved vanntilkoblede kaffemaskiner og kjøleskap • Under kjøkkenbenker • På toalettrom Møter alle krav i TEK17 Med Waterguards ulike løsninger kan både leiegårder og alle typer næringsbygg

sikres mot lekkasjer på en enkel måte - som samtidig møter alle krav i de nye TEK17- forskriftene.

Bidrar til å møte BREEAM-standarden Ved å kombinere Waterguards vannstoppere med lokale bevegelsessensorer i byggets toalettrom, oppfylles BREEAM-standarden.

Våre ulike systemer dekker alle behov Med åtte ulike systemer kan Waterguard tilpasses alle bygninger. Samtlige systemer benytter vedlikeholdsfrie magnetventiler fra verdensledende Danfoss i Danmark.

Les mer på www.waterguard.no

N o1 2019

PROFILEN –

– Hva er det som er på trappene?

– Vi er inne i en periode med rekordstor utbygging, og det skal brukes 2,8 milliarder kroner til nybygg i 2019. I kommende 4-års periode skal vi bygge for hele 13,7 milliarder kroner. Dette er enorme tall, og sammen med de andre eiendomsforetakene i Oslo gir det oss muligheten til å påvirke byggebransjens utvikling.

Denne anledningen må vi benytte oss av.

Omsorgsbygg har gjennom flere år vist at de ønsker å ligge helt i forkant i å etterspørre nye og innovative løsninger. Denne trenden skal videreføres. Vi skal kjøpe inn ganske store leveranser i disse prosjektene, og der skal vi sette krav.

– Ikke bare til hva som konkret skal produseres, men i større grad hvilke funksjoner dette skal dekke og måten dette produseres på. Vi skal fortsette å fronte det grønne skiftet, og bevisst velge de bærekraftige løsningene.

– Hvordan har dere tenkt å få til det?

– Det er mange verktøy i den verktøykassen. Vi skal blant annet bruke samspillskontrakter, og etterspørre de leverandørene som sier at de kan tilføre noe annet og mer enn de tradisjonelle løsningene. Ved å bevisst etterspørre innovasjon, innser jeg at vi også er med på å ta noe mer risiko i enkelte av prosjektene våre, men det mener jeg at en så stor byggherre som Oslo kommune må være villig til å gjøre skal vi nå de langsiktige klimamålsetningene. Innovasjon kommer ikke av seg selv. Noen må gå foran å bane vei, og det skal vi være med på, slår han fast.

– Men det er vel ikke all innovasjon som lykkes?

– Nei det er nok av eksempler på at man ikke lykkes. Det vi skal gjøre, er å sørge for at dette ikke skal bli noe sjansespill. God innovasjon er kvalitetssikret,

69

og foretakets hovedstrategi har i flere år vært at vi skal bidra positivt til en endring i byggebransjen i en mer grønn retning.

Vi er da også med i et nettverk for innovative anskaffelser sammen med blant andre en rekke andre kommuner i regionen NHO, KS, DIFI og Innovasjon Norge. Det er utarbeidet en egen metodikk for å fremme innovasjon i offentlige anskaffelser og denne vekker oppsikt internasjonalt.

Resultatene viser en enorm gevinstrealisering og prosjektet ble introdusert for EU i høst.

– Dette skjer likevel ikke over natten?

– Nei, det gjør det jo ikke. Vi er jo svært klar over at ting må få lov til å ta litt tid, men jeg synes jo allerede nå at vi har en rekke flotte bygg å vise til, og flere kommer til. For eksempel barnehager som Lia, Munkerud og Kilden er jo alle bygg hvor vi har introdusert nye og spennende løsninger.

Nye prosjekter – Hva ligger nærmest nå fremover?

– Da er det naturlig å peke på Storbylegevakta, som nærmer seg gjennomføringsfasen. Rivningsarbeidene ved tidligere Aker sykehus starter til sommeren, og utbyggingen, som har en kostnadsramme på 3 milliarder kroner, skal gjennomføres som en samspillkontrakt. Vi har ambisjoner om at dette skal bli et bygg som blir BREEAM excellent, og det skal stå ferdig i 2023.

Så er det Dronning Ingrids Hage, som er et bygg som har en funksjon noe utenom det vanlige: Her skal mennesker med demens kunne bli behandlet og tatt bedre vare på. Her skal det blant annet være fokus på frihet for pasientene innenfor et trygt og avgrenset område. Og ikke minst planlegger vi ny Hovedstasjon. >>

– Vi er jo svært klar over at ting må få lov til å ta litt tid, men jeg synes jo allerede nå at vi har en rekke flotte bygg å vise til, og flere kommer til.

Tore Fredriksen

70

– Hva skal det bli?

– Den nåværende Hovedbrannstasjonen skal få ny lokalisering, og vi vurderer en samlokalisering av denne sammen med Vann og avløpsetaten.

– Ikke akkurat et en utbygging man ville tenke seg lå innenfor Omsorgsbygg sitt ansvarsfelt, kanskje?

– Jeg skjønner hvorfor det spørsmålet blir stilt, men dette er nok en trend vi kommer til å se mer av i Oslo i fremtiden.

Byen er i ferd med å bli veldig trangt for de store oppgavene som ligger foran oss på utbyggingssiden. Ikke trangt i økonomisk sammenheng, selv om budsjettene kan være utfordrende nok. Men rett og slett når det gjelder å finne tomter som er store nok til at vi kan få til løsninger som kan huse mange nok og store nok bygg. Derfor trenger vi å tenke nytt og annerledes også på denne fronten. Vi må finne løsninger der forskjellige grader og varianter av samlokalisering vil være trenden. Det ligger an til bygging av flere flerfunksjonsanlegg med sambruk i tiden fremover, understreker han. Allerede i dag ser en på konkrete prosjekter for å bygge skoler og omsorgsbygg i tilknytning til hverandre, hvor de kan dele på en rekke arealer og tekniske funksjoner.

Drift og vedlikehold – Men dere er også store innenfor drift og vedlikehold, var du inne på?

– Ja, vi eier jo svært mange bygg, og vi er opptatt av å drifte og forvalte dem på en best mulig måte. Dette representerer jo store verdier for samfunnet, og vi har et stort ansvar for at de skal kunne brukes og bestå i årevis fremover. Derfor har vi en langsiktig og god strategi for å få til akkurat

– PROFILEN

dette. Samtidig skal også denne delen av virksomheten ha fokus på en bærekraftig utvikling, og at vi der det er mulig i våre satsinger på drift og vedlikehold, skal bidra til det grønne skiftet.

– Kommer dere til å påvirke leverandørene deres også på dette feltet?

– Vi er opptatt av å ha oppdaterte vedlikeholdssystemer og gode rutiner for å gjøre den jobben vi skal. Vi har fokus på bærekraftige løsninger, og der vi skal innhente vedlikeholdsarbeider eller utskiftninger, kommer vi til å være opptatt av om det kan gjøres noen grep for å bli enda bedre, slår han fast.

Gode mennesker – Hva blir viktigst for deg som leder av Omsorgsbygg i den nærmeste tiden?

– Det tar jo litt tid til å bli kjent med menneskene jeg skal jobbe sammen med fremover, men jeg må bare si at jeg har blitt veldig inspirert av de menneskene jeg har fått lov til å møte hittil. Jeg har møtt en organisasjon som består av kreative, søkende og profesjonelle mennesker som det skal bli spennende å jobbe sammen med videre. I alle organisasjoner er det rom for forbedringer. Vi har store oppgaver foran oss, og som jeg har forsøkt å gi uttrykk for, har vi klare målsettinger for hvilken retning vi skal utvikle oss i.

Det som står mellom målene og planene, er jo hverdagene. Og når de kan fylles med samarbeid med så gode folk som jeg har møtt her i Omsorgsbygg, ser jeg virkelig frem til å fortsette med jobben.

– Kommer du til å få tid til å sparke litt fotball innimellom da?

– Det håper jeg da virkelig! Du vet, alle har behov for fritid, for det gjør oss >>

N o1 2019

N o1 2019

PROFILEN –

71

– Jeg har møtt en organisasjon som består av kreative, søkende og profesjonelle mennesker som det skal bli spennende å jobbe sammen med videre.

Tore Fredriksen

72

– PROFILEN

bedre på jobben. Nå har jeg riktig nok oppnådd den høyeste aldersklassen på fotballbanen, superveteran 55+ ambisjonene er ikke som de engang var, men gleden av å prestere sammen med laget, få til et skudd et mål eller finte den er like stor som for 30 år tilbake. Også er det fint å hjelpe til med ungdoms idrett for at de kanskje kan oppleve like mye glede av idretten som jeg har hatt. Friluftslivet kommer også til å være en naturlig del av avslapningen, og hyttetilværelsen.

Når man så legger til oppfølgingen av ungdommen, skal jeg nok få hendene fulle, humrer han.

N o1 2019

– Du tar aldri jobben med deg hjem da?

– Joda blir litt jobb på fritiden også.

Men det blir nok av andre aktiviteter på fritiden og den tiden bør man bruke godt – sammen med familien og dem man har rundt seg. I en travel arbeidshverdag vil det alltid være nok av oppgaver å ta tak i, og man vil ha massevis som skal på plass i kalenderen.

– Som en prat med journalister, for eksempel?

– Hehe, ja det kan du si. Mange oppgaver står i kø, og dem får du ganske enkelt ikke alt unna i en fei, sier han fornøyd til slutt. /

– Omsorgsbygg har gjennom flere år vist at de ønsker å ligge helt i forkant i å etterspørre nye og innovative løsninger. Denne trenden skal videreføres.

Tore Fredriksen

tre

Stolt leverandør til Mjøstårnet i Brumunddal - verdens høyeste trehus - og Portalen på Lillestrøm, et topp moderne hotell- og kontorbygg

Brennerivegen 3 2380 Brumunddal

Brugsvegen 13 2390 Moelv

62 33 16 60

firmapost@rvt.no

rvt.no ETT STEG FORAN

Illustrasjon - Mjøstårnet: Eve-images.com

Uavhengig av kledninger bygges fremtidens fasader industrielt med

74

– MILJØBYGG I VERDENSKLASSE

N o1 2019

– Vi satte oss et mål om å bygge verdens mest miljøvennlige skole.

Det viste seg etter hvert at det er vanskelig å etterprøve om den faktisk er det mest miljøvennlige i verden. Men vi ville være ambisiøse.

Ingrid Stange

N o1 2019

MILJØBYGG I VERDENSKLASSE –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO ROBIN HAYES

Miljøbygg i verdensklasse gjør elevene stolte «Verdens mest miljøvennlige skolebygg» står ferdig i Drøbak. Miljøgevinsten i seg selv er én ting – stolte brukere er et ytteligere pluss, rapporterer Montessori-skolen.

75

76

– MILJØBYGG I VERDENSKLASSE

– Entusiasmen er enorm hos elever, lærere og foreldre. Alle er stolte av det vi har fått til. Elevene holder presentasjoner for de besøkende. De forteller om skolen, om konseptet, om bygget og hvorfor det er bra. Vi så en helt ny dynamikk med en gang elevene kom inn i det nye bygget. Alle trives med følelsen av å være med på noe banebrytende, forteller styreleder og stifter av Drøbak Montessori Ingrid Stange.

Stange dro igang hele Montessoriprosjektet i Drøbak. Barnehagen dukket opp i 1990, barneskolen i 1995 og til slutt ungdomsskolen i 2005. I fjor sto det nye ungdomsskolebygget ferdig. Nå har elever og lærere flyttet inn. Bygget har hele tiden vært tuftet på ønsket om en skole som finner sin naturlige plass i naturen og samfunnet, understreker Stange.

– Montessori kan kobles veldig lett til målene om bærekraft slik FN har formulert dem, fordi de bygger på samme tenkning: Alt henger sammen med alt, og vi må

N o1 2019

respektere det som er rundt oss. Det var derfor veldig naturlig for meg da vi skulle bygge et nytt bygg for ungdomsskolen at det skulle være et pioneerprosjekt innen klima. Vi satte oss et mål om å bygge verdens mest miljøvennlige skole. Det viste seg etter hvert at det er vanskelig å etterprøve om den faktisk er det mest miljøvennlige i verden. Men vi ville være ambisiøse.

Småfolk med store ambisjoner Skolen har drøyt 900 m2 oppvarmet areal på ett plan, i tillegg til en etasje under deler av bygget der terrenget har et naturlig fall. Energibehovet utgjør kun en fjerdedel av det som er vanlig for en skole av tilsvarende størrelse, ifølge plusshus-prosjektet Powerhouse, som er et samarbeid mellom eiendomsselskapet Entra, prosjektutvikleren og entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, arkitektkontoret Snøhetta og rådgivningsselskapet Asplan Viak.

N o1 2019

MILJØBYGG I VERDENSKLASSE –

77

Det nye skolebygget produserer 30 500 kWh gjennom solstrømproduksjon.

En skråstilt skive – såkalt «solskive» – skjærer gjennom bygningskroppen.

Solskiven henter ren luft inn og bruker skorsteinseffekten til å føre avkastluften ut. For å oppnå maksimal effekt av solcellene, orienteres solskiven rett mot sør med en helning på 33 grader. Solskiven skaper også sosiale og pedagogiske arenaer i form av utvendige og innvendige amfier og trapper som er styrende for skolens romlige organisering og logikk, redegjør Powerhouse om Montessori ungdomsskole Drøbak.

– Ingrid bestemte helt fra start at dette skulle være den mest miljøvennlige skolen. Hun gikk til Snøhetta for å få hjelp, og fikk både dem og oss med. Det er kjent teknologi vi bruker i Powerhouse-prosjektene. Teknologien er ikke i seg selv revolusjonerende. Den er bare satt sammen på en ny måte. Det som er så bra her er at vi betaler tilbake all den energien som vil gå med i byggets totale livsløp, forteller daglig leder i Powerhouse Rune Stene.

skulle være en pilot. Slik er det også blitt.

Vi viser at det faktisk går an. Bærekraft og helhetlig tenkning utgjør et fundament i vår pedagogikk, og det gjennomsyrer alt vi gjør, sier Stange.

Elevene har fått ansvar for at de lett finner det de trenger, og at de ikke bruker mer plass enn hva de har behov for.

– I Monterssori-pedagogikken bruker vi ikke klasserom i tradisjonell forstand.

Vi har arbeidsstasjoner og hos oss har vi bygget et amfi for større presentasjoner.

Vi har funksjonelle møbler, og store vinduer, som gir inntrykk av at vi er midt i naturen. Her risikerer du å se et rådyr rett utenfor. Vi er midt i skogen, med de fordeler det gir. Det er lyst, og du føler at du nettopp er en del av det store kretsløpet i naturen.

– Bygget går inn i noe vi lærer barna fra første klasse. I det vi kaller ”De Store Fortellingene” lærer elevene om universet, jorden og historien om livet på jorden. Der gir vi barn en innføring i hvem vi mennesker er på jorden, og hvilket ansvar vi har – blant annet for å ta vare på livet og miljøet rundt oss. Tanken er å få barna til å forstå at de er en del av et kretsløp. Vi mennesker står verken over eller under naturen som helhet. Vi er en del av den. Det gjør at vi må ta vår del av ansvaret for å bevare den. Det er en del av kjernen i vår pedagogikk at vi må ta dette ansvaret.

Da er det helt naturlig at vi går for et bygg som produserer mer energi enn det bruker. Dessuten ville vi ha mest mulig naturmateriale. Som en del av pedagogikken har elevene ansvar for å holde bygget rent og ryddig.

Signalbygg til rimelig pris Skolens løsninger for oppvarming, kjøling og ventilasjon bygger på prinsippene fra Powerhouse Kjørbo, men er videreutviklet og optimalisert med tanke på byggets funksjon og kostnadsramme. Total kostnad for bygget, inkludert prosjektering, er 27,5 millioner kroner.

– Vi er små, og vi var nødt til å unngå budsjettoverskridelser. Vi hadde et veldig stramt budsjett. Vi er jo kun en bitteliten privatskole. Det er likevel mulig. Tenker vi ikke slik rundt om, kommer vi jo aldri i mål.

Kvadratmeterprisen oversteg ikke 35.000,-. Det gikk fint, takket være innsats fra blant andre daglig leder ved ungdomsskolen Mervi Flugsrud.

Flugsrud forteller at det gjorde litt vondt iblant, da ønsker om enkelte rom og funksjonaliteter ble skrinlagt grunnet for store kostnader. Arbeidsprosessen var i starten workshops hvor både elever, lærere, administrasjon, samt alle de tekniske kompetansene var samlet. I regnestykket har bygget et livsløp på 60 år.

– Vi har ikke sett for oss at det skal rives om 60 år, men det er beregnet livsløp. Vi har inkludert i det regnestykket at bygget demonteres og materialene avhendes.

Den delen av byggets livsløp er inkludert i det totale energiforbruket, sier Stange.

Bygg rett etter læreboka – Dette prosjektet viser vår filosofi i praksis. Bygget skulle bli et eksempel på hva vi snakker om og underviser i. Det

Imponert av Snøhetta Stange er veldig imponert over Snøhetta, som ville være med på «et så lite prosjekt».

– Snøhetta er en stor, anerkjent, internasjonal aktør. De får jobber i øst og vest. Likevel synes de det er stas å bygge en skole for 60 elever inne i skogen.

Det illustrerer at de virkelig står for noe.

Vi har også lært mye av dem. De har vist oss at vi kan ikke bare sette oss ned og lage et prosjekt i et vakuum. Det vil bare legge så mange føringer senere, som vil påvirke prosessen. Det er viktig at alle med ekspertise får komme inn fra start – slik at rammene blir satt med de forskjellige kompetansene vi har. Den som kan akustikk vil kunne fortelle oss hvilke materialer som egner seg, for eksempel.

En lærer har sine erfaringer og ønsker.

Det har også den som er brannteknisk konsulent. Sammen finner vi en løsning som tilfredsstiller alle behov. Er det gjort i starten, slipper vi kostnadene med å improvisere senere i prosessen. /

Skaper i dag.

Utvikler for i morgen.

PROSJEKTERER BYGG INNENFOR SKOLE- OG HELSESEKTOR MED FAGKOMPETANSE I: – Byggteknikk – Plan- og landskapsarkitektur – Vei- og anleggsprosjektering – Oppmålingstjenester

Grønland 53 (Papirbredden 3) 3045 Drammen. Postboks 2125 Strømsø, 3003 Drammen.

Telefon: 32 26 44 70, E-post: firmapost@ssas.no

www.ssas.no

N o1 2019

ARKITEKTUR OG HELSE –

79

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

Ser bedre helse i god arkitektur Haraldsplass sykehus ønsket helsebringende arkitektur. Den nye hovebygningen er blitt en modell for moderne sykehusdrift, mener administrerende direktør Kjerstin Fyllingen.

Foto: Jørgen True

– Vi har sett på muligheter et nytt bygg gir oss, ut over at det er moderne.

Vi ønsker å jobbe smartere, bruke ny teknologi og nytt utstyr. Vi ville ha et bygg med helsebringende arkitektur. Det har vi fått. Jeg mener det er en modell for drift av sykehus i fremtiden, sier Fyllingen.

Haraldsplass Diakonale Sykehus AS er et av tre store private ikke-kommersielle sykehus i Norge. Sykehuset utgjør en del av det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale med Helse Vest RHF, med 900 ansatte og en brukergruppe på drøyt 160.000 i Bergensområdet.

Skjermet hage, rolig tun Sykehuset har jobbet målrettet med innovasjon og teknologiske løsninger helt siden den nye hovedbygningen med miljøhall, akuttmottak og sengeposter og totalt 170 sengeplasser var på tegnebrettet fra 2011. Tre av fire sengeplasser er på enerom. De ansatte har vært involvert i jakten på de riktige løsningene. De har også sett til andre for inspirasjon og erfaringer.

Kommunikasjonssjef Ingrid Lovise Færøyvik trekker også frem nye arbeidsprosesser som støtter opp om pasientens involvering i egen behandling, samt enerom med flott utsikt.

– Rolige tun erstatter travle korridorer.

Vi har åpne arbeidsstasjoner i stedet for lukkede vaktrom. Mer av behandlingen foregår på rommet, der pasient og pårørende kan få en mer aktiv rolle.

Avdelingen for lindrende behandling er spesielt tilpasset pasientgruppen, og en skjermet hage er tilgjengelig for både pasienter og pårørende. >>

80

– ARKITEKTUR OG HELSE

N o1 2019

– Åpne fellesarealer gir lys og tilgjengelighet, og en fellesstue gir mulighet for pasienter og pårørende å møtes. Dette er gode kvaliteter.

Danner skole i Helse Vest Haraldsplass er blitt et pilotsykehus i Helse Vest innen tilrettelagte, digitaliserte løsninger for informasjon og kunnskapsdeling. I stedet for å åpne mange ulike systemer, sammenstiller de ansatte informasjon fra ulike systemer i én arbeidsflate. Alt er tilgjengelig på mobile enheter, og dermed vil helsepersonell og støttetjenester ha tilgang til oppdatert og viktig informasjon.

Løsningen blir innført gradvis, og gir blant annet legen melding direkte på mobilen om blodprøvesvaret til en pasient er kommet. Portøren får beskjed om pasienten som skal til røntgentime, og renholderen blir varslet om hvilke rom som skal gjøres klar for nye pasienter.

Helsepersonell kan involvere pasienten i større grad på pasientrommet, ved å ha tilgang til helseopplysninger via flyttbare monitorer og legemiddeltraller. Legene bruker mindre tid til pålogging av systemer gjennom sesjonsvandring med rask tilgang via ID-kort.

– Løsningene vil etter hvert også komme til de andre sykehusene i Helse vest. Slike samarbeid om innføring av ny teknologi og arbeidsprosesser er viktig for å finne de gode løsningene for fremtidens sykehus, konkluderer Færøyvik. >>

– Vi har sett på muligheter et nytt bygg gir oss, ut over at det er moderne.

Vi ville ha et bygg med helsebringende arkitektur. Det har vi fått.

Kjerstin Fyllingen

Design: C.F. Møller Byggherre: Haraldsplass Diakonale Stiftelse Beliggenhet: Bergen, Norge Omfang: 14200 m²/187 senger Byggetid: 2011-2018

N o1 2019

ARKITEKTUR OG HELSE –

81

Prosjektet har hatt fokus på miljø og levetid. Og det er lagt stor vekt på å velge vedlikeholdsfrie naturlige materialer.

82

– ARKITEKTUR OG HELSE

I full drift denne våren Bygg og drift hører tett sammen, fortsetter hun. Nye bygg bør planlegges slik at det tas høyde for nødvendig utvikling av drift og organisasjon, og tidlig involvering av brukerne for å finne de gode løsningene er i denne sammenhengen viktig.

– Vi ser også at det er viktig med god og tett dialog mellom brukerorganisasjon og byggprosjekt under detaljprosjekteringsog byggeperioden. Det er ikke alltid lett for byggprosjektet å se hvilke valg som påvirker driften, og det er derfor viktig å rigge prosjektet slik at en representant fra brukerorganisasjonen er tett på for løpende avklaringer.

N o1 2019

Byggherre er Haraldsplass diakonale stiftelse. Programdirektør Trond Fagerli sier at også de er veldig fornøyd med resultatet.

– Fra utbyggers synspunkt har dette gått veldig bra. Det er ingen problemer med innflytting så vidt vi vet. Haraldsplass sykehus flyttet inn i fjor, og tok dette i bruk i oktober allerede. Deler av 5. etasje er ikke tatt i bruk ennå. Vi trenger litt tid til å tilrettelegge for tungt datautstyr og ekstra kjøling. Denne delen er leid bort til Helse Bergen, og de ønsket å ha noe ekstra utstyr der. Fløyen ble jo opprinnelig bygget som en ren sengeavdeling. Også denne delen blir operativt i løpet av kort tid, i løpet av vårparten, sier Fagerli. /

– Fra utbyggers synspunkt har dette gått veldig bra. Vi trenger litt tid til å tilrettelegge for tungt datautstyr og ekstra kjøling. Fløyen ble jo opprinnelig bygget som en ren sengeavdeling. Også denne delen blir operativt i løpet av kort tid.

Kjerstin Fyllingen

Dørmiljøet. Et problemområde?

Dørmiljøet er en viktig del av byggets sikkerhet og funksjon.

Dørteknikk har kompetanse og kunnskap for å finne de gode løsningene.

Noen av våre referanseprosjekter:

Haraldsplass Bergen

Sykehuset Østfold

St. Olav Hospital

A-Hus Lørenskog

Full BIM-kompatibel løsning

Dørteknikk AS • www.dorteknikk.no • post@dorteknikk.no • +47 38 12 08 20

Spør oss om innredning til skole, barnehage, kontor, garderobe, lager, verksted og industri!

Vi skreddersyr bedre arbeidsdager.

Scandinavian Storage Group AS Postboks 33 Vollebekk, 0516 Oslo, Telefon: 23 37 46 50, E-post: post@ssg.no www.ssg.no

TRADISJON OG KVALITET Vi leverer fremtidens garderobeløsninger—norske og kortreiste www.eskoleia.no // ordre@eskoleia.no // tlf.: 919 10 821

SPORT OG AKTIVITETSGULV

Et slitesterkt og vakkert gulv er hjertet i enhver sports- og fritidsarena. I BOEN er vi opptatt av å lage tregulv som passer de spesifikke aktivitetene og behovene som trengs. Våre flateelastiske gulv er i samsvar med den europeiske standarden EN14904.

Vi finner den beste gulvløsningen som gir optimal ytelse for dine behov!

HVA ER DIN ARENA?

boensport.com/no

STUDIO & GYM

HOTELL & HELSE

SKOLE

FLERIDRETTSHALL

N o1 2019

LYS OG LÆRING –

85

TEKST JØRN WAD FOTO UNDERVISNINGSBYGG

Fremtidsbygg for bedre læring Vi har en felles kravspesifikasjon for skolebygg/undervisningsbygg. Dette har vi for å sikre at vi bygger på en måte som gjør at vi får bygninger som bidrar til bedre læring.

Kommunikasjonsdirektør Marit Thorsen i Undervisningsbygg forteller at det er utarbeidet Standard kravspesifikasjon for skoleanlegg. Samtidig har Utdanningsetatens Bygg for læring tydelige føringer for hvordan elevene skal oppleve et tilpasset og inkluderende læringsmiljø som stimulerer til motivasjon og læring.

Fysisk læringsmiljø – Hvordan får man til et slikt miljø i skolene?

– Vi har jo ansvaret for det som seinere skal bli det fysiske læringsmiljøet i skolene, og der har vi klare retninglinjer å gå etter: Skolene skal planlegges, bygges og tilrettelegges slik at det blir tatt hensyn til sikkerhet, helse, trivsel og læringen til elevene. Det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Dersom enkelte miljøforhold likevel avviker fra normene i henhold til Bygg for læring, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har en tilfredsstillende innvirkning på helse, trivsel og læring hos elevene, heter det blant annet i retningslinjene.

– Hva med elever som har spesielle behov?

– Om vi igjen støtter oss på retningslinjene, så står det der at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal derfor innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som eventuelt har en funksjonshemning, forklarer hun. >> Foto: iStockphoto

86

– LYS OG LÆRING

Utforming – Hva med utforming av selve skoleanleggene, hvordan påvirker de skolehverdagen?

– Det er jo klart at utformingen av skoleanleggene er en vesentlig ramme ved for eksempel implementering av nye pedagogiske ideer som Utdanningsetaten har ansvaret for. Det er viktig å være klar over at skoleanlegget omfatter både selve bygningsmassen og uteområdene. For det er disse områdene til sammen som skal bidra til best mulige forhold for skole og undervisning. Det er klare krav om at skoleanlegget skal tilfredsstille kravene til læremiljø, arbeidsmiljø, miljøvennlighet og ikke minst økonomisk areal- og ressursbruk.

– Om du skulle utdype dette litt punktvis, hva ville du si da?

– La meg først understreke at det er viktig at alle elever og lærlinger skal oppleve et tilpasset og inkluderende lærlingsmiljø som stimulerer til motivasjon og læring. Derfor skal skoleanleggene utformes på en slik måte at de nettopp fremmer elevenes lærling. Skolebyggene skal legge til rette for bruk av varierte læringsstrategier og arbeidsmetoder som er nedfelt i Bygg for læring.

– Og alt dette skal integreres i byggingen av skolene?

– Det er Utdanningsetaten som kommer med sine bestillinger til oss, og vi er byggherre. Det betyr at vi skal levere på de bestillingene som blir gitt, og kommer da til å stille krav til våre underleverandører om at de krav som er satt, blir imøtekommet. Men det er mange sider ved dette som må på plass ved å bruke Bygg for læring. For eksempel må arealene dimensjoneres slik at de er egnet til flere typer aktivitet, og muliggjør omgrupperinger og ommøblering på en enkel måte.

Lokalene skal inneholde en kombinasjon av lukkede/avskjermede rom og åpne, fleksible læreområder. Det skal også finnes

N o1 2019

spesielutstyrte arealer, men disse skal også utformes og plasseres slik at de også kan brukes til andre aktiviteter.

Læringsarealet – Det er ganske mye å ta høyde for, med andre ord?

– Ja, det er helt sikkert. Det er viktig å understreke at Undervisningsbygg i planlegging av skolebygg også blant annet må ta hensyn til byggenes livssykluskostnader, miljøkrav, tekniske anlegg, ferdigstillelse, tildelte rammer og Utdanningsetatens skolebehovsplan som angir elevtallssveksten i hele Oslo.

Utdanningsetaten har klare syn på hvordan de vil ha arealene i de forskjellige byggene, og så er det opp til oss å utvikle gode prosjekter som skaper akkurat de læringsarealene som Utdanningsetaten og den enkelte skole ønsker seg. Undervisningsbygg, Utdanningsetaten, skolen og brukergrupper samarbeider tett i planleggingen og bygging av skoler i Oslo.

Vi har en stor andel prosjekter som går >> på utvidelser av eksisterende skoler kombinert med rehabilitering. Da er det mange puslebiter som skal på plass.

– Hvilke krav setter dere til underleverandørene deres når det gjelder å følge opp alle disse retningslinjene for både skolebyggets utforming, arealnormer og pedagogiske innhold?

– Det er klart at det samarbeidet vi har med entreprenører, arkitekter og underleverandører må i størst mulig grad følge alle retningslinjene som vi har vært gjennom her. Både myndighetene og Oslo kommune har tydelige krav til hvordan læringsarealer og gode romløsninger skal være, og det må følges opp. Hos oss i Undervisningsbygg har vi kompetente og erfarne medarbeidere som er eksperter på skolebygg som jobber tett sammen med profesjonelle og erfarne leverandører.

Vi føler oss trygge på at vi bidrar sterkt til et godt læringsmiljø, slår hun fast. /

– Det er viktig å være klar over at skoleanlegget omfatter både selve bygningsmassen og uteområdene. For det er disse områdene til sammen som skal bidra til best mulige forhold for skole og undervisning.

Marit Thorsen

N o1 2019

LYS OG LÆRING –

87

Marit Thorsen

88

– BEDRE OG BILLIGERE SYKEHUS

N o1 2019

– Det blir færre av de store sykehusene. Dette er en utvikling vi ser over hele Europa. Mye handler om å lokalisere det de fleste trenger nært der de bor.

Marte Laugsnes

N o1 2019

BEDRE OG BILLIGERE SYKEHUS –

TEKST THOR LYNNEBERG FOTO KRISTIN GJØVÅG

Sykehusbygg: – Vi skal bygge bedre og billigere Fremtidens sykehus blir smartere, men skal også gi mer for pengene.

Sykehusbygg vil blant annet oversikring til livs, gjennom erfarings- og kunnskapsdeling.

Sykehusbygg HF ble stiftet i 23. oktober 2014 med alle de fire helseregionene som eier. Formålet er å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusbygging på høyt internasjonalt nivå, og å bidra til fremtidsrettet utvikling av sykehusutbyggingen gjennom læring, innovasjon, erfarings- og kompetanseoverføring. Det trengs, mener blant andre Tore Indreråk, fagansvarlig for IKT hos Sykehusbygg. De har kun fire års fartstid, men.

– Dette kan bli veldig bra. Tidligere ble stort sett hvert enkelt sykehusprosjekt etablert med en ny organisasjon – som vanligvis aldri hadde bygget sykehus før.

Dette husker jeg fra min egen tid, for eksempel i forbindelse med St. Olavs hospital-prosjektet. Da vi kom til avgjørelser av typen «skal vi ha sprinkler på alle rom eller ikke», ble det klart at vi gjerne går for det aller meste i alle rom – for sikkerhets skyld. Uten erfaring eller trygghet i denne type valg, og de er det veldig mange av, blir det gjerne slik i byggeprosjekter.

Særlig de som er så komplekse og kompliserte som sykehus. Da blir det naturlig nok veldig kostbart.

Bygger med «best practice» – Norske sykehus har derfor også vært noen av de dyreste som bygges, per kvadratmeter. Med så mange tekniske anlegg, hvor det med usikkerhet blir valgt «ja takk – mest mulig» blir det gjerne slik.

Vi har manglet et miljø i Norge som systematisk har jobbet frem «beste praksis» innen de ulike, tekniske disipliner innen sykehusbygging. Nå gjør vi det.

I dag er Sykehusbygg involvert i nesten samtlige norske sykehusprosjekter. Det betyr at vi med erfaring kan bestemme oss for hva som er beste løsning, for eksempel innen brannvern. Plutselig kan vi med kunnskap vite hva som er «god nok» innen for ulike tekniske disipliner. Og erfaringene vil stadig bli flere, og kunnskapen større. Det gjør at det vil komme flere «fornuftige» – altså riktig dimensjonerte tilpasninger – etterhvert som vi får en større trygghet i forbindelse med slike valg mellom risiko og kostnader i løsninger. Det vil bli mer kvalitetssikrede valg, og færre «både belte & bukseseler»type investeringer. Vi har manglet trygghet. Nå får vi det.

Kutter kostnader med «kokebøker» Avdelingsleder Marte Lauvsnes merker allerede effekter av at Sykehusbygg ble etablert for drøyt fire år siden. Det er ennå vanskelig å si hvor store besparelser denne sentraliseringen av kunnskap og erfaringer med bygging av sykehusbygg gir i kroner og øre, men planleggingskostnadene blir lavere og kvaliteten bedre.

Et eksempel er nye psykiatri-bygg.

– Det er mange ansatte som har jobbet med denne type prosjekter før de begynte hos oss, og som har hatt ansvar for planlegging og bygging i slike prosjekter i Sykehusbygg. Det hjelper oss veldig når vi nå starter prosjekt med nybygg for psykisk helse ved a-hus. Vi har samlet de med best kunnskap og erfaring, systematisert kunnskap og kompetanse helt ned til detaljnivå. Prosjektleder sitter altså med direkte tilgang til den kompetansen våre >>

89

90

– BEDRE OG BILLIGERE SYKEHUS

N o1 2019

– Vi har manglet et miljø i Norge som systematisk har jobbet frem «beste praksis» innen de ulike, tekniske disipliner innen sykehusbygging.

Nå gjør vi det.

Tore Indreråk

Tore Indreråk og Marte Laugsnes

N o1 2019

BEDRE OG BILLIGERE SYKEHUS –

91

fremste eksperter for bygg for psykisk helse har. Fremgangsmåter ligger i våre styringssystemer, som vi stadig utvikler.

Det bare er for dem å hente ut det de trenger, sier Marte Lauvsnes.

Sykehusbygg har «kokebøker», som blir oppdatert kontinuerlig.

– Alt av maler og systemer som er bra tar vi med oss videre. Denne kompetansen er en stor gevinst. En standardisert rom-katalog – eksempelvis et pasientrom eller et kontor – sparer oss for endeløse diskusjoner om hvordan rommet skal være eller utstyres. Bare denne fellesdatabasen gir en kjempeeffekt i forbindelse med fremdrift i prosjekter, forteller Indreråk.

Tøffere tider for leverandører I tillegg har Sykehusbygg laget et notat om hva de tror om den teknologiske fremtiden. Bakgrunnen er at alle helseregioner og alle foretak må lage utviklingsplaner som strekker seg 20 år frem i tid.

Det er alltid et spørsmål hvordan teknologien påvirker utviklingen innen helseforetaket.

– Vårt teknologinotat skal hjelpe foretakene med en systematisk kartlegging av de viktigste trendene. Vi ser også på hvilke konsekvenser disse utviklingstrendene kan ha for utforming av sykehus, både når det gjelder bygg, arealer, kapasitet og effektivisering.

Notatet tar utgangspunkt i ren teknologisk utvikling, og ikke forhold som for eksempel demografi.

– Noe av det mest interessante for byggenæringen er digitaliseringen av sykehusene. Det blir smarte sykehus, i den forstand at det blir mer automatisering, flere digitale løsninger og tettere samspill mellom dem. Det tekniske nivået blir veldig høyt. Alt av overvåking, av brannsikkerhet, meldingssystemer, sentral driftskontroll, styring av lys og varme – alt digitaliseres, og vi stiller krav om samkjøring og effekter av det. >>

92

– BEDRE OG BILLIGERE SYKEHUS

N o1 2019

– Tendensen går mot tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenester og kommunehelsetjeneste, inkludert sosiale tjenester og andre tjenester i byer – slik at vi unngår at helsetjenester blir et tilbud med «et gjerde rundt».

Marte Laugsnes

Det blir altså mer krevende å være leverandør.

– Vi ser etter fremtidsrettede løsninger, men de må samtidig være stabile og robuste. Dette kan handle om alt fra lokalisering og overvåking av utstyr, kort sagt et smartere sykehus. Den tekniske delen – og kravene som kommer med dem – er stor, i forhold til bygging av skoler og ordinære kontorbygg, konkluderer Indreråk.

Gjensyn med doktor «på hjemmebesøk» En annen trend er digital samhandling i helsesektoren, forteller Tore Indreråk.

– Vi streber etter stadig større grad av samhandling mellom de ulike leddene innen behandling, fra primærhelsetjenesten opp til spesialist. Dette vil ta litt tid, men vi tenker oss at vi fremover vil kunne overvåke, behandle, diagnostisere og følge opp pasienter over avstander i større grad enn hva vi har anledning til i dag. Dette inkluderer behandling hjemme hos pasienten, kombinert med sensorer, mindre medisinsk-teknisk utstyr og IT-løsninger. Dette er ikke en realitet ennå – men målet er i større grad å behandle pasienter hjemme.

– Dette gir store effekter på sikt. Det vil også påvirke hvor mange pasienter vi trenger å ha på sykehuset til enhver tid.

Vi mener dette kan være en løsning på en utfordring vi ser – at vi får flere og eldre pasienter fremover. Større grad av behandling hjemme kan bidra til å dempe behovet for å utvide den fysiske kapasiteten – antall sengeplasser, for eksempel. Vi er kun i den spede begynnelsen av denne type behandling. Det er kun enkelte pilotprosjekter, så langt.

Viktig del a byplanleggingen Marte Lauvsnes ser for seg færre og mer spesialiserte sykehus. En større del av spesialist-helsetjenesten blir distribuert ut – enten hjem til pasienten eller for eksempel til distrikt-medisinske sentra. De kan lokaliseres hvor som helst; i byer eller tettsteder.

– Det blir færre av de store sykehusene.

Dette er en utvikling vi ser over hele Europa. Mye handler om å lokalisere det de fleste trenger nært der de bor. Da slipper brukerne å reise langt for å få behandlingen de trenger. Når det gjelder det som er veldig spesialisert, vil folk reise så langt som nødvendig. Det er altså ikke det viktigste, når det gjelder lokalisering i et byplanleggingsperspektiv. Det er de tjenestene det er et stort behov for som utgjør en forskjell i forbindelse med byplanlegging og strategisk lokalisering.

Dette handler både om tilgang til ressurser – som personell, og sentralisering av det vi kan kalle super-spesiell behandling.

Norge er et lite land – med innbyggerantall på størrelse med en bydel i London. Det er derfor viktig å få det høy-spesialiserte samlet, slik at vi kan utnytte den kompetansen best mulig.

– Tendensen går mot tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenester og kommunehelsetjeneste, inkludert sosiale tjenester og andre tjenester i byer – slik at vi unngår at helsetjenester blir et tilbud med «et gjerde rundt». Helsetjenesten er en viktig del av bybildet. Utviklingen går mot friskvern det folk befinner seg – altså muligheter for å igangsette aktivitet, råd om trening og kosthold, forebyggende tiltak. Ting tyder på at det blir mindre sterke skott mellom sykehus, kommunehelsetjeneste og folks hverdagsliv. /

FOTO: ADOBESTOCK

Bli fagskoleingeniør.

Teknologistudier for framtida.

Utviklingen har aldri gått raskere. Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede skole. Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Alle har en spesialkompetanse.

Vår er å utvikle din.

Digitalisering

Den digitale revolusjonen har endret hvordan prosesser og samfunnsaktører fungerer og kommuniserer. Vi møter bransjenes utfordringer ved å følge teknologiutviklingen.

Industri 4.0

Digital utvikling, kunstig intelligens og teknologiske gjennombrudd påvirker alle ledd i samfunnet.

Fagskoleingeniører bidrar til å operasjonalisere industri 4.0.

Størst i Norge!

Fagskolen Innlandet tilbyr høyere yrkesutdanning som gir deg tittelen fagskoleingeniør.

Vi er en av Norges aller største offentlige fagskoler med mer enn 1100 studenter.

fagskolen-innlandet.no

94

– HMS ARBEIDET

N o1 2019

TEKST JØRN WAD FOTO UNDERVISNINGSBYGG

Mange og spennende utfordringer i HMS-arbeidet Når man snakker om HMS eller SHA-arbeidet på byggeplasser, i bedrifter og organisasjoner, er det ofte det fysiske arbeidsmiljøet folk tenker ført på. Kanskje også det psykososiale. Men det er mange flere sider ved disse problemstillingene, og utfordringene er mange.

Undervisningsbygg er intet unntak når det gjelder utfordringene, men det byr også på mange muligheter, sier SHA-rådgiver Bård Dybsjord i Undervisningsbygg til Fremtidens Byggenæring. Han er en av tre heltidsansatte som jobber for fullt med å sikre HMS/SHA innenfor Undervisningsbygg sine ansvarsområder.

Prosjektet – Hvordan legger dere opp arbeidet for å få på plass gode HMS-rutiner?

– Det er viktig å være klar over at vi er en byggherre, og det betyr at det er oss som setter kravene til SHA, og at det er leverandører og deres eventuelle underleverandører som skal oppfylle de krav som settes.

Generelt kan man si at dette arbeidet skal følge prosjektet, og setter man det på spissen, er det et ansvar hver enkelt på en byggeplass har selv. Men det finnes jo også bestemmelser for organisering av det målrettede arbeidet, og vi er opptatt av at dette følges opp på en god måte, slår han fast.

– Er det vanskelig å få leverandørene til å følge opp, synes du?

– Både og er nok svaret på et slik spørsmål.Det vil alltid være utforinger men bruk av digitalisering muliggjør bedre oversikt.

La oss ta HMS-kortet som et eksempel.

Med mindre kortet er falskt, og det finner vi lettere ut i dag enn tidligere – eller vedkommende har klatret over byggegjerdet og er der ulovlig, har vi løpende

oversikt over hvem som befinner seg på en byggeplass, hva som er vedkommendes funksjon, hvem han eller hun arbeider for, og så videre. Slik jeg opplever det, har vi i det hele tatt god kontroll over tilstedeværelsen og også hva de gjør der.

– Er du sikker på at dette systemet virker?

– Ja, faktisk har Undervisningsbygg vært med på å utvikle systemet HMS-reg som det heter, og vi er aldri så lite stolte av å ha bidratt til det. Faktisk er det slik at stadig flere entreprenører og leverandører kobler seg opp mot dette systemet, for man har funnet ut hvor godt det fungerer i forhold til å avsløre dem som eventuelt forsøker seg på uregelmessigheter, men også mange andre sider ved HMSarbeidet som blir lettere å følge opp ved å bruke HMS-reg, sier han med et smil.

Redusere skader – Hva med arbeidet for å redusere skader, hvordan gjøres det i praksis?

– Dette er jo et område som absolutt alle bør være interessert i, og det opplever jeg også at de fleste er. Når det er sagt, er det ikke nok for oss at leverandørene forplikter seg på dette feltet. I tillegg gjør vi stadige stikkprøvekontroller for å følge opp både det konkrete arbeidet som gjøres angående dette, og også om systemene for å fange opp eventuelle farer er på plass og blir fulgt opp. Dette er et løpende arbeide som vi bruker mye tid og ressurser på, understreker han.

– Hvordan kan dette påvirkes av dere?

– Vi har et godt SHA-system for å sammenholde de kravene vi har til >>

N o1 2019

HMS ARBEIDET –

95

96

– HMS ARBEIDET

leverandørenes HMS-systemer, og vi gir også opplæring av leverandørene våre i dette systemet. Det betyr at alle vi samarbeider med, skal kjenne til hvordan systemet virker, hvilke krav det setter til hver enkelt leverandør, til de systemer de

skal ha for HMS-arbeidet og ikke minst hvordan de skal forholde seg ved eventuelle avvik. Vi har inntrykk av at dette forplanter seg nedover til underleverandører også, men her skal det innrømmes at det kan finnes utfordringer.

N o1 2019

– Hva gjør dere med dem?

– Saken er jo at det er forskjeller på bedrifter. En stor entreprenør har et større system enn en mindre entreprenør. Dette gjelder for hvordan arbeidet skal utføres, hvordan man hele tiden skal tenke HMS,

– Det er viktig å være klar over at vi er en byggherre, og det betyr at det er oss som setter kravene til SHA, og at det er leverandører og deres eventuelle underleverandører som skal oppfylle de krav som settes.

Bård Dybsjord

SHA-rådgiver Bård Dybsjord på inspeksjon på nye Holmen skolen som åpnet august 2018. Byggeplass Brynseng skole.

N o1 2019

HMS ARBEIDET –

unngå ulykker, og så videre. De større bedriftene har som regel et bedre system for å fange opp avvik, og sørge for å korrigere dem. Men det er klart at vi likevel både har og vil ha en del uløste utfordringer også på lengre sikt.

Når det gjelder HMS/SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) på byggeplassen, vil jeg i tillegg til arbeidet med å redusere skader si at vi har bl.a. følgende utfordringer på kort og lang sikt: 1. Språk og kultur (leverandører med utenlandsk arbeidskraft) 2. Seriøsitet (lønn og arbeidstid) 3. Kompetanse (fagarbeidere og lærlinger)

OS UL LL E OS LO SE UL EIIIS S LU CCEEELLL SOOO C

ONN JON SSJSJO LLALAA

OCECELELL SOC IS IS IO LLL

Språk og kultur – Med det antallet utenlandske arbeidere som mange underleverandører har, høres det ganske komplisert ut å skulle sikre gode arbeidsforhold?

– Dette er jo et arbeide som henger sammen med blant annet hensynet til å redusere skader. La oss si at en underleverandør har en rekke arbeidsfolk fra

Litauen eller et annet sted, da kan det være formålstjenlig å ha en del dokumenter på litauisk, slik at sikkerheten blir ivaretatt og folk får med seg hva som skal foregå til enhver tid. Vi krever at leverandører og underleverandører har en språkplan for byggeplassen, det vil si at informasjon er oversatt til alle språk representert på byggeplassen. Har man ikke dette kan det lett kunne føre til misforståelser, og farlige situasjoner kan oppstå. Derfor er dette et krav fra vår side.

– Men dere stopper ikke med dette?

– Nei, vi har også utfordringer når det gjelder både seriøsitet og kompetanse på dem som befinner seg på våre byggeplasser, og våre krav er klare: Enten må man dokumentere at dette er på plass, eller så må man vise til at man har planer for å få gode løsninger på plass. Vi skjønner jo at ting kan ta litt tid, men når vi ser at firmaene virkelig ønsker å løse de utfordringene vi har sammen, trenger vi bare å sette oss ned sammen for å få på plass noen tidsfrister, og kanskje noen midlertidige løsninger, sier han til slutt. /

TTITI I

LLILI I

VVS VS N AN ST T GA RA TIIID AN DS AR S R D SG GA

Bærekraftig Bærekraftig isolering isolering med med ISOCELL ISOCELL celluloseisolasjon celluloseisolasjon Markedets beste brann-dokumenterte blåseisolasjon.

Markedets Markedets beste beste brann-dokumenterte brann-dokumenterte blåseisolasjon. blåseisolasjon.

REI REI 15, 15, 30, 30, 60 60 og og 90.

90. EI EI 15, 15, 30, 30, 60 60 og og 90.

90.

REI 15, 30, 60 og 90.

EI 15, 30, 60 og 90.

Isolasjonen Isolasjonen med med Laveste Laveste GWP GWP Isolasjonen med Laveste GWP (GLOBAL WARMING POTENTIAL) (GLOBAL WARMING (GLOBAL WARMING POTENTIAL) POTENTIAL) Sunne og fuktsikre løsninger.

Sunne Sunne og og fuktsikre fuktsikre løsninger. løsninger.

Ingen sopp, råte og skadedyr.

Ingen Ingen sopp, sopp, råte råte og og skadedyr. skadedyr.

CBI Norge CBINorge Cellulose Basert Isolering Cellulose Cellulose Basert Basert Isolering Isolering

Hetlandsgata 9, 4344 Bryne. www.cbinorge.no, 950 73 777 CBI NorgeCBINorge, - en landsdekkende leverandør | www.cbinorge.no CBINorge, Hetlandsgata Bryne.

950 CBINorge, Hetlandsgata 9, 9, 4344 4344 Bryne. www.cbinorge.no, www.cbinorge.no, 950 73 73 777 777

97

Monteringsklare trapper, rekkverk, ramper til byggebransjen i Norge og Sverige.

Industrielt eller barnesikker utførelse. Velg ABC Solutions priseffektive løsning fra standardsortiment eller modifisert og utveksle ideer med oss for å få fram ditt unike design.

Her har du en materialleverandør som leverer lett, riktig og i tid.

www.abcsolutions.se

Sikkerhet for alt du vil beskytte Sikkerhet for alt du vil beskytte

CERTEGO beskriver, planlegger, installerer og håndterer sikkerhetsløsninger i praktisk talt alle markedssegmenter. Vårt varemerkeløfte ”Sikkerhet for alt du vil beskytte sikrer en god kundeopplevelse og medarbeidertilfredshet. Da vi finnes i Norge, Danmark, CERTEGO planlegger, og håndterer i praktisk Finland og beskriver, Sverige har vi et uniktinstallerer nærvær som leverandørsikkerhetsløsninger av sikkerhetsløsninger.

Med talt alle markedssegmenter.

Vårtduvaremerkeløfte ”Sikkerhet for alt duslik vil at beskytte oss som samarbeidspartner får profesjonelle råd og anbefalinger, du har sikrer et en god kundeopplevelse og medarbeidertilfredshet.

Da vi finnes i Norge, Danmark, godt grunnlag til å vurdere hvilken sikkerhetsløsning som er den optimale for deg.

Finland og Sverige har vi et unikt nærvær som leverandør av sikkerhetsløsninger. Med oss som samarbeidspartner får du profesjonelle råd og anbefalinger, slik at du har et godt grunnlag til å vurdere hvilken sikkerhetsløsning som er den optimale for deg.

Adgangskontroll

Adgangskontroll Kameraovervåkning

Kameraovervåkning Lås og alarm

Lås og alarm Service

Service

certego.no Tlf: 09145 post@certego.no

certego.no Tlf: 09145 post@certego.no

EMPOWERED BY I Multiconsult har vi i over 100 år muliggjort prosjekter av stor samfunnsmessig betydning. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiverog prosjekteringsselskapet vi er.

Les mer på multiconsult.no