Bjerke nr. 2, 2018

BJERKE

X X X | Xxx

Et magasin om klokker og mennesker

16 | PORTRETTET Dagny Thurmann-Moe mener at det er umulig å bli lei av farger.

26 | TEMA Klokker for erobringer, ekspedisjoner og utrolige eventyr.

URMAKER B J ER KBJERKE E

80 | VERKSTEDET Vær på vakt i en klokkeverden hvor ­forfalskningene stadig blir mer avanserte.

Nr. 2 | 2018 1

X X X | Xxx

2

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

3

X X X | Xxx

Reine de Naples Collection

in every woman is a queen

4

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

5

X X X | Xxx

T

H

E

A

R

T

O

F

Big Bang Unico Magic Sapphire.

Scratch-resistant sapphire case.

In-house chronograph UNICO movement.

Limited edition of 500 pieces.

6

B J ER K E

F

U

S

I

O

N

X X X | Xxx

B J ER K E hublot.com

7

X X X | Xxx

8

B J ER K E

X X X | Xxx

B L AC K T I E O R D E E P B LU E

The Seamaster Diver 300M will take you from the bottom of the sea, to the centre of attention and to the top of the world.

SEAMASTER DIVER 300M MASTER CHRONOMETER

B J ER K E

9

X X X | Xxx

10

B J ER K E

X X X | Xxx

The Breitling Cinema Squad Charlize Theron Brad Pitt Adam Driver

LAND

NAVITIMER 8

AIR

SEA

#SQUADONAMISSION B J ER K E

11

X X X | Xxx

76

Evighetsmaskiner på utstilling

Ansvarlig redaktør: Halvor Bjerke | Prosjektleder: Lene Alfarrustad Gjuvsland | Produksjon, design og layout: Dinamo Bidragsytere: Kristian Haagen og John Rørdam | Forsidebilde: Einar Aslaksen/Pudder Agency | Trykk: Kroonpress. Med forbehold om trykkfeil.

Urmaker Bjerke AS: Karl Johans gate 31, Oslo, tlf. 23 01 02 10 | Nedre Slottsgate 11, Oslo, tlf. 22 42 60 50 | Torgallmenningen 9, Bergen, tlf. 55 23 03 60 www.urmaker-bjerke.no

12

B J ER K E

Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

Norge var ett av tolv land i verden som fikk besøk av Patek Philippe i 2018, og det var både historiske og nye k ­ lokker med ­imponerende evighetskalendre og ­fantastiske f­ unksjoner som ble vist fram.

INNHOL D

Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

16

Foto: Bettmann / Getty Images

PORTRETT: Fargedesigner og forfatter Dagny Thurmann-Moe vil forandre samfunnet med farger.

TEMA: Eventyrlige klokker og historiske bragder.

Innhold

26

URMAKER B JER KE MAG A SINE T NR . 2 20 18

Notiser

14

Leder 15 Panerai event Liten nyhet fra Panerai Rolex Referansemodeller Patek Philippe Premissleverandøren Vacheron Constantin Uendelige muligheter Breguet Lange tradisjoner Hublot Sammensmeltning IWC Favoritter i alle klasser

Jaeger-LeCoultre Feirer sine tradisjoner

44

Longines Evig aktuell

60

Omega En flott oppdatering

46

Montblanc Historiske referanser

62

Kristian Haagens lidenskap Detaljene som gjør en forskjell 48

Messika Fra drøm til virkelighet

64

Panerai Den militære arven

Notiser

66

Reise Hamburg

67

Mote Sesong for farger

70

Trend Hege Aurelie Badendyck

75

Verkstedet Falske nyheter

80

22

32 50

34 Breitling Ikke lenger bare for piloter

52

36 Bvlgari Inspirasjon og historie

54

38 Tudor Holder tett

56

40 TAG Heuer Stopper fortsatt tiden

58

42

B J ER K E

13

N OTIS ER

VACHERON CONSTANTIN

–

EN AV FÅ

Vacheron Constantin er den klokkeprodusenten i verden som har lengst ­uavbrutt produksjon, og det er lett å tenke at det krever en enorm dedikasjon for å holde selskapet i gang. Da er det heller ikke vanskelig å forstå hvorfor ­Vacheron ­Constantin trekker fram sine nye ambassadører som gode representanter for egenskapene som kjennetegner både håndverket og klokkene. Distinkte, ­visjonære, lidenskapelige og enestående på hvert sitt felt - «One of not many».

Musikerne Benjamin Clementine og James Bay som med sine særegne stemmer setter farge på verden med sin musikk. Designeren Ora Ito som er verdens­ berømt for sine moderne tolkninger av estetikk og industrielle produkter. Cory Richards er foto­grafen som klatrer Mount Everest uten oksygen eller reiser ­verden rundt for å fange de mest fascinerende motivene. Alle tolker verden på en måte som speiler Vacheron Constantins konstante søken etter å skape noe unikt.

Bell&Ross heiser piratflagget BR-01 kolleksjonen hentet opprinnelig sin firkantede form fra instrumenter i fly-cockpiter, men Bell&Ross har også modeller som har gått lengre tilbake i historien for å lete etter inspirasjon. Nå hadde nok ikke pirater armbåndsur, men hvis de kunne valgt er det ikke usannsynlig at de hadde falt for BR-01 Laughing Skull. Dette er en klokke for alle som tør å skille seg litt ut, og bak det forseg­gjorte kraniet befinner det seg et manuelt opptrekksverk, fra egen ­produksjon, med en automaton-funksjon. Når urverket trekkes opp med den mikro­mekaniske finessen beveger underkjeven til kraniet seg og ler mot deg.

Laughing Skull er nok ikke klokken for alle, men det er lett å la seg imponere av både mekanikken og det solide håndverket i den «Clous de Paris»-dekorerte urkassen. Det er verdt å merke seg at klokken kommer i et opplag som er begrenset til 500 eksemplarer.

Slank eleganse fra Cartier Det er sjelden nye kolleksjoner blir mottatt med en så unison hyllest som Drive fra Cartier, men her var presse, forhandlere og klokkeentusiaster fra hele verden enige. Det er spesielt modeller som Drive de Cartier Extra-Flat som imponerer. ­Klokken bygger bare 6,6 millimeter i høyden og drives av et manuelt opptrekksverk. Med en matt sølvgrå urskive, urkasse i stål og en rem i blått alligator­skinn er det en av de mest elegante klokkene du kan ha på armen. Drive de Cartier Extra-Flat kommer også i rose gull og gult gull.

14

B J ER K E

L EDER

Flere valgmuligheter enn noen gang «Vis meg din klokke og jeg kan si deg sort tallskive, det er et vell av farger og hvem du er.» Det er et gammelt ututtrykk å velge blant. Keramikk i urtrykk, men jeg opplever at det har blitt kasse og bezel har gjort det mulig å ta mer aktuelt enn noen gang. Mang­ i bruk så å si hele fargekartet. Det kan foldet i stil, design og materialer er virke litt uvant, men dette er noe jeg større, og ikke minst virker det som tror vi vil se mye av i fremtiden. Det er klokkeprodusentene har fokus på kanskje en mulighet for de mest fornettopp dette – at du skal kunne utsiktige av oss å begynne med å velge trykke personligheten din gjennom en ­klokke med farge på urskiven, noe Halvor Bjerke valget av klokke. som blir mer og mer vanlig. Det er Ansvarlig redaktør Mekaniske klokker lages fortsatt også s­ pennende med materialer som og daglig leder med løsninger og teknologi som i stor har naturlige valører og unike uttrykk, grad baserer seg på håndverk som som malakitt eller lapis. Kanskje vår ikke har endret seg mye de siste hundre årene. Når vinterbleke fargepalett har godt av litt farge. Brunt, det gjelder materialer og produksjonsmetoder har grønt og blått er farger som passer fint. det derimot vært en enorm utvikling. Det er ikke I høstens utgave av magasinet BJERKE har vi bare i urkassene vi ser dette, men også i de mange viet mye plass til farger og materialer. Håper du små delene inne i urverket. Det er antimagnetiske blir ­inspirert til å velge en klokke som i enda større deler, tannhjul som nesten ikke trenger smøring grad kan fortelle litt om hvem du er. Det er i hvert og ­balansefjærer i silikon. Alt dette gjør det ­mulig fall helt sikkert at det aldri har vært flere valg­ å lage urverk med avanserte komplikasjoner som muligheter. Kom gjerne innom en av butikkene er presise og skapt for å vare lenge. Det er likevåre for å se klokkene i virkeligheten og kanskje blir vel m ­ orsomt for oss som er interesserte å se at du fristet til å sette litt mer farge på hverdagen. det som skjer av utvikling er at vi i stor grad bare ­optimaliserer løsninger som allerede eksisterer.

Hilsen Alt det nye har også en annen side som er Halvor Bjerke spennende. Farger! Innovative produksjons­ ­ metoder har gjort det mulig å velge en rekke nye materialer, og med det enda større mulighet til å velge klokker som speiler personligheten vår. I dag trenger ikke klokkene lenger å være laget i stål med

B J ER K E

15

P ORT RE T T | Dagny Thurmann-Moe

Fargedesigneren, forfatteren og gründeren Dagny ­Thurmann-Moe åpner døra og tar imot oss på hjemmekontoret.

Det er verken stramt eller designet, men ligner mest av alt på slik de fleste har det, heldigvis.

Kunsten å leve et fargerikt liv Tekst: John Rørdam Foto: Einar Aslaksen/ Pudder Agency

Dagny Thurmann-Moe mener at vi må bli flinkere til å velge farger som gir oss energi.

16

HJEMMET TIL NORGES mest kjente for­

kjemper for farger er kanskje ikke helt slik du hadde sett for deg. Det er ikke et voldsomt inntrykk som møter deg. Fargene gir en følelse som er harmonisk, behagelig og dempet. Veggene er i en støvete lys rosaaktig terrakottafarge, ­grønne planter er det over alt og i møbler går dype rødfarger igjen. På bordet, mellom et par oppslåtte Mac’er ligger det barnetegninger. En av dem er en sort strektegning, og ved siden av ­figuren på arket står det FARGELEGG med store b ­ okstaver. Det er lett å mistenke at det er fargedesigneren som har skrevet en ordre til et av de to barna sine, men det er ikke slik det fungerer. Dagny Thurmann-Moe har en kampsak, men den skal utkjempes ved hjelp av i­ nspirasjon og kunnskap om hva farger gjør med oss.

Du er ikke bare en gründer, du har på mange måter etablert en rolle som ikke fantes, men før det hadde du jobb i IT-bransjen. Hvordan skjedde overgangen mellom IT-bransjen og jobben du har i dag?

– Jeg jobbet som country manager for et forretnings­område i et out- og ­insourcingfirma og hadde personalansvar for opptil femti

B J ER K E

­ ersoner og jobbet mot verdens ledende IT-­ p bedrifter. Jeg elsker konkurranse, og det var en motivasjon i jobben min, men jeg følte alltid at det var noe som manglet. Jeg trengte å bruke livet mitt til noe mer. Jeg var heldig på mange måter da jeg ble gravid. I mamma­permisjonen fikk jeg muligheten til å stoppe opp og t­enke, og hadde plutselig masse tid til å finne meg selv. Tiden jeg hadde til overs brukte jeg til å starte en blogg om det skandinaviske sett i ­perspektiv med maksimalisme. Jeg var så lei av at det ­skandinaviske ble beskrevet som noe ­minimalistisk og dansk når det er så langt unna sannheten.

Bloggen ble et vendepunkt i livet ditt?

– Bloggen hadde til slutt lesere fra over h ­ undre land, og førte til at jeg ble headhuntet som ­kreativ leder for Fargerike. Der jobbet jeg med å posisjonere bedriften og merkevaren, skape nye fargekart, profil og en ny måte å tenke på rundt farger. Etter hvert ble tiden moden for å starte mitt eget fargestudio. Nå gir jeg råd og ut­arbeider fargestrategier og paletter til alt fra offentlige institusjoner, bedrifter, private og

P ORTRE T T | Dagny Thurmann-Moe

B J ER K E

17

P ORT RE T T | Dagny Thurmann-Moe

livspedagogikk, sosiologi og informatikk uten å være særlig lykkelig. Det er sikkert grunnen til at jeg aldri klarte å bli ferdig, men interessen for fargene holdt seg. Det tok litt tid før jeg fant en rolle og forsto hvordan jeg kunne realisere ­interessen min som et levebrød.

ARNE NÆSS SA en gang da han fikk spørs­

målet hvorfor han begynte å klatre: «Det var ikke jeg som begynte å klatre, det var dere som sluttet.»

Et liv uten farger er grått og kjedelig.

arkitekter som vil bruke farger på en bevisst og målrettet måte. Jeg tror vi er på vei vekk fra det ­generiske, og jeg tror at vi ønsker å ha noe som er mer ­personlig. At vi ikke lenger ­ønsker å bo i hjem som ser ut som bilder fra den s­ amme katalogen. Heldigvis tror jeg ikke det er en ­ trend, men mer en motreaksjon på at alt skal være likt. På m ­ ange måter er vi mennesker like, men ikke så like som verden har lurt oss til å tro.

Var det en brå oppvåkning til en fargerik verden?

– Jeg har hatt en livslang lidenskap for farger som begynte da jeg var barn, akkurat som det er for de fleste av oss, men for meg tok det a­ ldri slutt. Jeg begynte allerede i midten av tenårene å lese faglitteratur, forskning og studier om farger. Det rådet jeg fikk fra mine foreldre var nok en liten brems. De mente at det var real­ fag som gjaldt, og at sivilingeniør eller revisor var det helt ypperste, men disse yrkesvalgene fristet meg lite. Jeg begynte å studere arbeids-

18

B J ER K E

Har du noen tanker om hvorfor og når vi mister den barnlige sansen for farger?

– Jeg pleier også å si det. Når sluttet du å like farger? Det er bare å se på barna, de har en ­ekstremt tydelig og intuitiv forståelse av hvordan de blir påvirket av farger, og ikke minst et behov for å omgi seg med farger. Det er noe som blir borte etter at verden rundt oss og samfunnet forteller oss at det ikke er riktig. Velg det fargeløse er som regel rådet, bruk farger bare på detaljer. Det er basert på en usannhet om at vi blir lei av farger. Det er en myte som har bygget seg opp over lang tid, men all forskning tyder på det motsatte. Farger er positivt for oss, også ­etter at vi blir voksne. Heldigvis er det en ­endring på gang og farger er i ferd med å få en større betydning i både arkitektur og mote.

Det er interessant at du styrer unna ­ subjektiv ­syns­ing. Begrunner du alltid dine b­ etraktninger med fargelære, psykologiske- og ­historiske ­perspektiver?

– Jeg har alltid vært opptatt av at farger skal ha og har en funksjon. Det er noe som har forsvunnet mer og mer, nå virker det som om vi tenker at alt skal være generisk og praktisk. Det ­skremmende er at kunnskapen om dette i samfunnet nærmest har blitt borte. Byplanleggere, ­arkitekter, malermestre hadde en inngående kompetanse om hvordan de skulle jobbe med farger og historisk sett var dette noe som var en selvfølge å kunne. Slik er det dessverre ikke i dag.

BARCODE-EKSEMPELET i boken din, «Farger

til folket!», er et tankevekkende eksperiment.

Når vi ser Barcode så tenker vi intuitivt at hvert bygg har et særpreg, men når vi skal forklare

P ORTRE T T | Dagny Thurmann-Moe

Kan du forklare hvorfor farger i et byrom er så viktig?

– Moderne byggeprosjekter er ofte monotone og like, helt uavhengig om det er boliger eller andre store bygninger. Det er ikke lenger slik at vi kan si at vi bor i det gule huset, nå må vi si at vi bor i det grå huset som ligger sammen med de andre grå husene. Det er ikke bare ­kjedelig, det gjør det også vanskelig å orientere seg. Barcode-­ eksperimentet handler egentlig om å få folk til å reflektere over hvordan Bjørvika ­ville vært med farger, til forskjell fra den grå-hvite varianten.

Det er en enkel test. Ville det på­virket deg? Det vanligste spørsmålet jeg får når jeg viser de ­bildene er: Hvorfor gjorde de det ikke slik? Det handler ikke om å gjøre det mindre moderne ­eller gi det et annet formspråk. Det jeg gjorde var å ta farger som eksisterer på eldre bygninger i Oslo i dag. Jeg tror at det ville beriket byen på en helt annen måte.

VI NORDMENN elsker naturen. Fjellet, skogen

og sjøen. Vi elsker makrellskyer, grønne bre­ elver og solnedganger som farger himmelen rød og rosa. Ofte ender vi likevel opp med å ­tenke på gråstein.

Er det et poeng å etterligne naturen?

– Ja, naturen er et fint sted å la seg inspirere.

Problemet er kanskje at arkitektene har blitt trent til å jobbe med nordiske ubehandlede ­materialer. Det er riktig at de har lite farge i seg, eller, enkelte har jo mye pigmenter, men er like­ vel kalde. På en eller annen måte har vi endt opp med et fattigslig uttrykk, og det er et valg å skape omgivelser som minner om evig regnvær og triste gråværsdager. Vi har glemt å tenke på

Farger behøver ikke å gi voldsomme inntrykk.

Foto: Peter Kragballe

hvilket bygg som tilhører de enkelte selskapene er mange av oss sjanseløse.

Du har snakket om forgråingen av Norge. Blir vi kjedelige og grå med kjedelige og grå omgivelser?

– Det sier seg selv. Hvilke assosiasjoner har vi til grått? Det bruker vi når vi skal beskrive noe som er litt kjipt eller kjedelig. Hvis vi derimot skal beskrive en positiv person sier vi gjerne at han er en fargerik fyr, eller hun er en fargeklatt.

Hvis du er sort er du trist eller slem. Det er ingen som vil ha en sort sjel. Jeg gjennomførte i samarbeid med Norstat en stor under­søkelse hvor vi forsøkte å finne ut hva nordmenn ­assosierte med ­forskjellige farger. Det var s­lående at vi alle hadde de samme ­assosiasjonene. Grått var ­ensomhet og sorg, men samtidig d ­ rømmer vi om å male stua i den fargen. Det er en ­logisk brist.

Vi vet hva fargen betyr, men likevel har vi blitt på­virket til at det skal være sånn. Du d ­ rømmer altså om å male stua i en farge som gjør deg ­deprimert. Det er også en mis­oppfatning at vi blir lei av farger, det du blir r­ ­askest lei av er grått.

Det så vi da jeg jobbet i Fargerike, de som malte veggene grå endret dem i løpet av tre til fem år, mens gjennom­snittet er at vi pusser opp hvert attende år. Det er en ganske dramatisk forskjell.

B J ER K E

19

P ORT RE T T | Dagny Thurmann-Moe

hvordan vi føler det når skyene bryter opp og vi ser den blå himmelen, eller de første sol­strålene i ansiktet. At det grønne blir grønnere, at den hvite snøen ikke er hvit lenger. Det er jo da vi blir litt euforiske.

Er vi flinke nok til å tenke på estetikk som en ­kvalitet som også har en verdi?

– Vi har glemt å kjenne etter hvordan vi blir påvirket av omgivelsene. Det grå ser elegant ut på bilder, men det betyr ikke at det er bra for oss.

Jeg hørte en forsker som mente at vi skaper omgivelser for oss selv som mest av alt minner om hvordan dyr hadde det i dyrehager på femti­ tallet. Det har en dårlig effekt på oss.

DET ER snakk om mekaniske klokker, med et håndverk som er ­fascinerende i en tid hvor alt er digitalt og praktisk, legges det ofte stor vekt på estetiske kvaliteter.

NÅR

Farger kler farger, så spesielt komplisert er det ikke.

Er det et signal at vi likevel velger det som er diskret og nedtonet?

– Jeg har aldri vært veldig interessert i klokker, men jeg kan kjenne på en trett­ het over det ­digitale. Derfor synes jeg at det mekaniske i k ­ ­lokkene er tiltrekkende. Det jeg ikke ­liker er at mange klokker er så store, eller at m ­ ­ aterialvalgene blir litt voldsomme. ­Materialiteten i en Rolex med urskive i malakitt er helt ­etter min ­filosofi. Malakitt er min favoritt­ stein, og gir klokken et individuelt og elegant uttrykk. Vi velger alt for mye som er ­uttrykksløst. Jeg tror at det ligger et stort potensial for smykke- og ­ ­ klokkeprodusenter i mer r­affinerte ­ materialvalg. Klokker kan ­definitivt være klassiske og ha varige uttrykk selv om det b ­ rukes farger.

20

B J ER K E

Du skriver også i boka om biler, som i Norge gjerne er mørke grå eller sorte. Tror du det kan ligne på problemstillingen rundt klokker? At hvis vi klinker til med en grønn Submariner fra Rolex eller en Big Bang Unico Red Magic fra Hublot at det kan bli for mye å forholde seg til. At vi er litt redde for at fargen blir en påstand som vi må ta stilling til hver eneste gang vi tar den på oss?

– Jeg tror at du sjelden angrer på at du velger ­farge. Du må tenke, og jeg tror nesten alltid at noe med farge blir en del av deg i større grad enn noe som er grått eller fargeløst.

Juveltoner på klokker er etter min mening et trygt valg, så en klokke med grønn skive er ikke farlig. Den vil passe til alt. Jeg tok en b ­ eslutning for noen år siden om at jeg aldri skal kjøpe noe som ikke er vakkert. Selvfølgelig er det litt slitsomt når jeg skal kjøpe en vannmugge eller en matboks til barna, men det gjør meg bevisst på at alt skal ha en estetisk verdi. Det har også ­resultert i at jeg har en garderobe hvor jeg elsker alle klærne mine.

Er det for å slippe å tenke at vi velger grått eller sort? Som når Steve Jobs bestemte seg for å gå inn i en butikk og kjøpe 36 helt like sorte høyhalsede gensere?

– Det er mulig du slipper å tenke, men det kan jo ikke være et mål i seg selv. Det er bare trist.

Farger sender lysbølger som gir energi, det tar ikke energi. Hjernen begynner å jobbe når vi ser på farger. Det er en fin måte å kickstarte dagen på. Hvem er jeg i dag? Er jeg sliten tar jeg alltid sterke farger, du drar deg selv ned hvis du tar på deg en grå joggedress på slike dager. Det er ikke en krevende prosess, men gøy å tenke gjennom og velge det du trenger.

Kan du likevel ha forståelse for at noen blir usikre og føler det som stressende å måtte tenke på farger og sammensetninger?

– Det er jo bare å sette sammen en garderobe

P ORTRE T T | Dagny Thurmann-Moe

Det er spesielt den grønne urskiven av malakitt som gjør ­Rolex Datejust til en favoritt. Dagny Thurmann-Moe mener at fargen passer til alt og at den f­ ascinerende steinen gir klokken en personlighet og hver enkelt urskive et unikt uttrykk.

hvor du har gjort valgene på forhånd. Farger kler farger, så spesielt komplisert er det ikke.

Det er rett og slett bare bedre enn å ha en garderobe full av en dyster gråskala, og så burde alle ha en «go-to» farge. Begynn med å tenke på hva du kler - det enkleste er å begynne med hvilken farge du har på øynene.

Tror du menn og kvinner er forskjellige når det kommer til farger?

– Det er forskjell på menn og kvinner, men jeg tror igjen det handler om konvensjoner og hva vi har blitt tillært. Hvis en mann går i gul dress er det litt merkelig, mens en kvinne gjerne får komplimenter for en kjole i samme farge. Menn sitter igjen med litt kjipe farger, og det blir ofte grå eller sorte dresser. Det er litt spennende å se at også menn begynner å eksperimentere med sokker, slips eller et fargerikt lommetørkle.

Selv om det ikke er mye farge så er det absolutt bedre enn ingenting, og kanskje det gjør deg

litt ­gladere. Det er også en del ting som skjer på motesiden for menn, og de nye ­generasjonene har et mye friere forhold til farger. Det er en mot­reaksjon til det sorte og generiske. Nå er du litt rebelsk hvis du velger rosa eller gult. Menn har en jobb å gjøre, og jeg skjønner at man må være tøff for å gå i en turkis dress på jobben, men å tørre litt mer vil nok også oppleves som litt befriende.

Du har jo innrømmet at du har fått en ny klokkedrøm med urskive i grønn malakitt, vil du si at den er krevende i fargen?

– Absolutt ikke. Grønt er jo enkelt og passer til alt. Tenk deg til naturen, er det noe som blir stygt mot en grønn skog? Grønt er den fargen som finnes i flest nyanser. Så alt i grønt, blågrønt, blått og brunt er naturens superfarger.

Det er ingenting å være bekymret for.

B J ER K E

21

E V EN T | Panerai

EN LITEN NYHET FR A

PANERAI Tekst: John Rørdam Foto: Einar Aslaksen / Pudder Agency

Panerai hadde i sam­ arbeid med Urmaker Bjerke i­nvitert noen av de mest i­vrige og ­dedikerte ­klokkeentusiastene til Grand Hotel for ­presentasjon av klokke­ nyheter, og selv om ­gjestene fikk servert en fireretters middag og flott oppdekning var det likevel den minste nyheten i ­Panerais lange historie som kanskje vekket mest ­appetitt.

22

Deler av Urmaker Bjerkes butikk på Karl Johan var for anledningen bygget om til en utstilling hvor de aller fleste av ­produsentens nyheter ble utstilt. På Grand hadde Panerai valgt å ta med seg et lite utvalg av de mest ­spennende nyhetene. Luminor Due 3 Days A ­ utomatic var en av disse. Det minste med d ­ enne nyheten er den, til Panerai å være, beskjedne størrelsen på klokken, og ­ mange var nysgjerrige på om klokken er begynnelsen på en ny retning fra ­Panerai. Brand Manager Guillaume Aba fra Panerai kunne forklare litt nærmere.

– Da vi lanserte Luminor Due ­kolleksjonen var ideen å beholde vår tydelige identitet i designet, men likevel forsøke å lage en enda mer elegant klokke. Det er ingen dreining mot å lage mindre klokker. Panerai har alltid, og vil alltid være en klokke med et maskulint

B J ER K E

uttrykk. Det behøver jo ikke å bety at vi ikke er aktuelle for kvinner, og vi håper jo å nå nye målgrupper med Luminor Due. Det er en klokke som, til tross for at den er slankere og har en diameter på 38 millimeter, fortsatt har vår signatur.

Størrelsen gjør den likevel anvendelig for anledninger hvor du kanskje ønsker en litt mer diskre klokke. Det er bare for oss i Panerai at den er «liten», sier ­Guillame Aba og understreker at det ville være utenkelig for produsenten å klusse med Panerais DNA. Det er altså ingen grunn til å være bekymret for at Panerai er på vei mot et mer konvensjonelt uttrykk, og ut­ videlsen av Luminor Due kolleksjonen er i følge Aba med på å komplettere utvalget. Guillaume Aba åpner et av de andre montrene og løfter forsiktig ut en annen klokke som imponerer.

E V EN T | Panerai

B J ER K E

23

X X X | Xxx

❶

❷

– Det er først og fremst den nye ­uminor Due som lanseres for salg L denne høsten, men den andre store ­ ­nyheten er Lo Scienziato. Det er en enestående klokke og viser at vi ­behersker både nye produksjons­metoder og ikke minst leverer ur­makeri på et meget høyt nivå. Her har vi en stor og robust klokke, og du vil bli overrasket over hvor lett den er. Det skyldes både v­ alget av ­materialer og måten den er ­produsert på. ­Klokken er 3D-printet i titanium, noe som gjør det mulig å bruke svært lite av dette lette ­materialet i forhold til ­størrelsen. Tourbillon, GMT og hele seks dager gang­ reserve gjør den, etter min ­mening, til en helt spesiell klokke. Det er en klokke som bare produseres i 100 eksemplarer, så at det finnes én i Norge gjør dere litt heldige. Dette er en ­klokke som de ­fleste ikke vil få sjansen til å se.

24

GUILLAUME ABA liker å være på be-

søk i Norge. Han har lagt merke til at nordmenn har en oppriktig interesse for klokker, og at flott oppdekning og mat ikke er det viktigste på arrangementer som det på Grand Hotel.

– Det norske markedet skiller seg ut, og jeg opplever at det er en veldig ­interessert og svært kyndig gruppe som følger oss her. De som er ­dedikerte til Panerai kan enormt mye om klokkene våre og det er spennende for oss å være her. Jeg opplever også at det er stadig flere som «oppdager» Panerai i Norge.

At det er en voksende interesse for klokker i Norge kan Snorre Stray, ansvarlig for Panerai hos Urmaker Bjerke på Karl Johan, bekrefte. Det er et annet fokus på kvalitetsklokker enn tidligere, og han mener at Panerai ­skiller seg ut.

– Interessen for Panerai har økt i takt

B J ER K E

med interesse for klokker generelt. Jeg tror mange opplever at Panerai er litt annerledes og gir muligheten til å ha noe unikt og eget. I tillegg har merket en spennende historie som mange lar seg fascinere av. De har et særpreg og design som er totalt forskjellig fra ­andre merker, og klokkene er solide med utelukkende in-house urverk. Det er klokker som bærer preg av at de skal tåle røff bruk og Panerai har g ­ jennom historien levert klokker til både den italienske og egyptiske m ­ arinen. De har bevist at de er til å stole på og jeg opp­ lever at historien og merket er spennende også for oss som ikke er ­marinejegere.

Snorre mener han kan legge merke til at markedet for Panerai er i endring, og at det ikke lenger er et merke bare for «hard core followers».

X X X | Xxx

❸

– Panerai er for absolutt alle. ­id­ T ligere kolleksjoner har bestått av ur på mellom 44 og 47 mm, som er ­ voksent. De siste årene har de ­imidlertid kommet med flere ­modeller som er både mindre og slankere. ­Panerai har fortsatt klokker som er for merkets e ­ ntusiaster, men har utviklet stadig flere modeller som også tiltaler «den vanlige mannen i gata». Merket er i utvikling og jeg tolker det som et forsøk på å nå nye segmenter, samtidig som de holder på sin kjernekolleksjon.

Et eksempel er den nye Luminor Due som jeg mener også passer meget pent på et kvinnelig håndledd!

KLOKKENE FRA PANERAI er ­distinkte

og tydelige, og med sin ­ særegne ­historie er det spennende å følge ut­ viklingen. Det er ingenting som tyder

på at Panerai blir mindre aktuelle i ­tiden som kommer.

– Hos Urmaker Bjerke er ­ dette et merke vi satser på, og vi har et godt ­varelager hvor vi har tilgang til ­modeller som er produsert i b ­ egrensede opplag.

Det finner du ikke hos alle andre forhandlere. Vi er heldige som får muligheten til å arrangere både ut­stillingen og kvelden her på Grand Hotel. Det er spennende at vi får møte og slå av en klokkeprat med kunnskapsrike og hyggelige representanter fra ­Panerai, sier Snorre før gjestene skal sette seg til bords og nyte mat med inspirasjon fra det italienske kjøkken laget av de beste norske råvarer. Panerai er en ­produsent som ikke tar ting tilfeldig, heller ikke når maten skal serveres. Det handler om respekt for opprinnelse og fokus på detaljer.

B J ER K E

❶ Tilhengerne av Panerai var dedikerte, kunnskapsrike og mer enn villige til å diskutere detaljer. ❷ Luminor Due 3 Days Automatic er den hittil minst omfangsrike klokken fra Panerai, men i­nteressen for den lille nyheten på 38 ­millimeter var stor. ❸ Det er med dette motbevist at klokker fra Panerai bare er kledelig på menn.

25

TEM A | Eventyrlige klokker

Eventyrlige klokker Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor noen av oss har en dragning mot det ukjente. Mot grensene for det som kan virke fornuftig, men også det som virker langt bortenfor all mulig logikk. Likevel ser vi, også vi som synes det holder å seile en tur på fjorden eller gå en tur i fjellet, opp til kvinner og menn som utfordrer både seg selv og elementene.

Tekst: John Rørdam Foto: Getty Images

❶ Tenzing Norgay og ­Edmund Hillary for­ bereder seg til tynn luft på verdens høyeste fjell.

26

lærer oss s­tadig nye ting, både om den forunderlige ­planeten vi lever på, men ikke minst om hva det er mulig for oss mennesker å oppnå. En ­verden uten noen som forsøker å finne g ­ rensene for hva det er ­mulig for et menneske å gjøre, vil også være en verden hvor vi ikke kjenner våre egne ­begrensninger. Det ville sannsynligvis vært en litt fattigere verden.

UTFORSKNINGEN AV VERDEN

De som legger ut på ekspedisjoner og ­eventyr ut i det ukjente og uprøvde, hvor det er en r­ isiko for ikke å komme hjem igjen, er laget av noe annet enn de fleste av oss. Det er kanskje derfor de blir våre helter. Mange av heltene vi har sett og beundret har hatt en klokke, og mange av oss har i etterkant stolt båret identisk klokke på armen for å føle litt av den samme magien og stor­heten. For heltene våre var valget av klokke langt mer alvorlig. Klokkene må være solide, til å stole på og et verktøy i ekstreme forhold. For heltene våre kan klokken i ytterste konsekvens bety forskjellen mellom liv og død.

B J ER K E

På toppen av verden De aller fleste har hørt om Sir Edmund Hillary og Tenzing Norgay. Ikke like mange har hørt om George Mallory. Den britiske klatreren har likevel skrevet seg inn i historien med en svært kort forklaring på hvorfor det er helt nødvendig å gjøre det som kan virke som galskap og lek med livet. Det er mulig at hans svar er det ­nærmeste vi kommer noe som rommer hele sannheten om hvorfor vi klatrer fjell, oppsøker havdyp og verdensrommet eller krysser poler og hav. Det Mallory svarte da han i sin tid fikk spørsmålet om hvorfor han ville klatre Mount Everest var tre ord som ble berømte: «Because it’s there.»

HISTORIEN OM George Mallory og ­partneren

­ndrew Irvine er i klatrekretser myteom­ A spunnet. Mange hevder at det er stor sann­ synlighet at de nådde toppen allerede i 1924, men siden de begge døde på fjellet vil det for alltid bli en av mange teorier om hva som egentlig skjedde. Den frosne kroppen til ­ ­Mallory ble f­unnet av en ekspedisjon i 1999,

Foto: Royal Geographical Society / Getty Images

TEM A | Eventyrlige klokker

â?ś

B J ER K E

27

og i lommen hadde han et armbåndsur fra Borgel. ­Klokken var uten glass og visere, noe som i etterkant har ført til enda flere ­spekulasjoner og t­eorier. Både observasjoner av klatrerne på fjellet og tekniske funn peker i retning av at de to k ­ latrerne var på vei ned. Hadde de nådd t­oppen? Eller hadde de snudd? Svaret får vi sannsynligvis aldri.

Det er derfor Tenzing Norgay og Edmund Hillary blir husket som erobrere av verdens ­ ­høyeste fjell. På armen hadde begge en Rolex Oyster Perpetual, forløperen til Rolex E ­ xplorer, klokken som har blitt en favoritt for mange våghalser og eventyrere. Noen har også stilt spørsmålstegn ved om Hillary virkelig brukte sin ­Rolex på toppen i 1953, men i ettertid er det ­hevet over enhver tvil at den høyreiste bi­røkteren fra New Zealand var trofast mot sin Rolex.

Klokkene på Hillarys ­ekspedisjon var ikke laget for kommersielt salg, og denne utgaven av Rolex Oyster Perpetual ble satt i produksjon i 1953.

NORGE HAR EN LANG HISTORIE med kjente

polfarere og eventyrere, og Erling Kagge er en av dem. I moderne tid har han stått for en av de aller mest kjente prestasjonene. Han ble den første i historien som nådde verdens tre poler.

Kagge gikk på ski til Nord- og Sydpolen mens han dro sine egne forsyninger, før han full­førte bragden med å bestige verden høyeste fjell.

Kagge måtte under de tre ekspedisjonene stole

28

❶ Erling Kagge sliter seg fram i utfordrende terreng mot Nordpolen. ❷ Reinhold Messner har gjennom sine bragder gjort seg fortjent til legendestatus.

B J ER K E

❷

på sin egen fysiske kapasitet i ­prøvelser ingen tidligere hadde maktet å fullføre. På armen hadde han en Rolex Explorer II som beviste at den var en klokke for de ­tøffeste turene, og som gjorde Kagge til en av de mest brukte ambassadørene for Rolex.

En kuriositet for de som er ­interesserte, og som for all del ikke gjør bragden til ­Erling Kagge noe ­mindre, er at han ikke var det ­første mennesket på de tre polene. Det var nemlig Sir E ­ dmund ­Hillary. Hillary, i motsetning til K ­ agge, tok i bruk ­motoriserte hjelpemidler da han ­nådde Sydpolen i 1958 med ombygde traktorer fra Massey Ferguson. I 1985 fløy han sammen med Neil Armstong (ja, det er samme mann som var første menneske på månen, mer om ham ­senere i artikkelen) i et lite fly og landet på Nordpolen. Historien er ikke spesielt kjent, men ikke m ­ indre fantastisk av den grunn.

EN ANNEN LEGENDARISK klatrer er R ­ einhold

Messner. Han var den første til å nå alle verdens topper over 8000 meter. Under sin bestigning av Everest brukte Messner, utrolig nok med tanke på hva vi i dag ser på som s­ kikkelige klokker, en Rolex OysterQuartz Datejust. Q ­ uartz-klokken gjorde likevel jobben for M ­ essner som ble den første til å klatre Everest uten bruk av medbrakt oksygen. Det ble av mange, før Messner ­beviste det motsatte, sett på som umulig. På senere klatreekspedisjoner brukte Messner en Rolex Explorer II.

Foto: Paul HANNY / Getty Images

❶

Foto: Erling Kagge

X X X | Xxx

TEM A | Eventyrlige klokker

IWC har også hyllet dykker­legenden med en klokke, A ­ quatimer Chronograph ­Edition «Expedition J ­ aques-Yves Cousteau» som har gravert inn et ­portrett av Cousteau med sin k ­ arakteristiske strikkelue på baklokket.

På dypt vann Jaques-Yves Cousteau var en pioner som stod bak mange oppfinnelser som gjorde moderne dykking m ­ ulig. Cousteau ut­forsket havdyp og elver verden rundt, og var en forkjemper for å bevare miljøet og l­ivet i havet. Hans formidlingsevne ­gjennom ­bøker og filmer gjorde ham til en mytisk skikkelse, og at ­Cousteau, gjennom sine mange tekniske o ­ ppfinnelser, også

lot seg ­fascinere av mekaniske ur er ikke utenkelig. Det er uansett sikkert at han ­knyttes til en rekke ­legendariske dykker­ur.

Han hadde en for­kjærlighet for Rolex Submariner, som han stadig brukte. En ­annen klokke han ofte blir assosiert med er ­Blancpains Fifty Fathoms, og fra Omega valgte han gjerne en Seamaster PloProf 600.

Foto: Keystone-France / Getty Images

B J ER K E

29

Foto: Bettmann / Getty Images

TEM A | Eventyrlige klokker

Å fly høyt, raskt og langt

Charles Lindbergh var i 1927 først til å fly over Atlanterhavet.

Foto: George Rinhart / Getty Images

En av de største prestasjonene i luftfartens historie er Charles Lindberghs krysning av ­ ­Atlanterhavet. På Lindberghs tid, før GPS og ­annen teknologi gjorde det enkelt å n ­ avigere, var klokken av avgjørende betydning. D ­ iskusjonene rundt hvilken klokke Lindbergh stolte på i 1937 har pågått siden, men mye t­yder på at han ­hadde installert en Waltham 8-Day klokke på instrument­panelet, og at han verken hadde en Bulova eller en Longines på armen. I ettertid er det derimot sikkert at han i sam­arbeid med Longines bidro til å utvikle L ­ ­ongines Hour Angle som gjorde det enklere for piloter å ­ ­navigere. Klokken med historiske røtter tilbake til fl ­ yvningens pionertid er fortsatt i produksjon, og har vært det siden 1931.

HISTORIEN OM DE STORE oppdagelser og

30

Amelia Earhart fløy som første kvinne solo over Atlanterhavet i 1932, men forsvant da hun forsøkte å fly jorda rundt langs ekvator i 1937.

Foto: Bettmann / Getty Images

­kspedisjoner har vært dominert av menn, e i dag er det ikke lenger slik, og det er ofte kvinner som står bak minst like ekstreme og ­ utfordrende bragder som menn. Amelia ­Earhart var en ekte pioner og en av dem som gikk foran. Som første kvinne fullførte hun sin solo­krysning av Atlanter­havet i 1931, bare 5 år bak Lindbergh. Hun sverget til en Longines ­Chronograph for å holde orden på tid og kurs på sin ferd over havet. Historien om Earhart fikk en tragisk slutt da hun forsvant i Stillehavet under et forsøk på å fly­­jorda rundt. I 2018 ­førte nye analyser av et ­skjelett som ble funnet på øya ­Nikumaroro i 1940 til et lite gjennombrudd, og det ble slått fast at disse levningene sannsynligvis var ­Amelia Earhart. Alle svarene på hvordan historien om Earhart endte får vi heller aldri. Nødlandet hun og overlevde? Hvor lenge var hun i live? Det som er sikkert er at Amelia ­Earhart var en foregangs­kvinne som ikke bare satte verdens­rekorder i lufta, men som også ­inspirerte en hel v ­ erden og som kjempet for kvinners r­ ettigheter og for likestilling.

En annen legendarisk skikkelse i flyvningens historie er Chuck Yeager som i 1947 ble det f­ ørste mennesket til å bryte lydmuren. På armen hadde han, nær sagt selvfølgelig, en Rolex. Da Yeager knuste rekordene for høyde og hastighet ­brukte han en Rolex Oyster Perpetual, men ­ senere har han som regel foretrukket klokken som er ­designet for piloter, en Rolex G ­ MT-Master II.

Chuck Yeager var i 1947 det første mennesket som fløy raskere enn lyden. Det skjedde i et Bell X-1.

B J ER K E

Foto: Bettmann / Getty Images

TEM A | Eventyrlige klokker

Lecum ut facea nam dit, sin rehenia dita que es et audit qui natem que lisin el ipiet aut ipsant.

Oppfinnsomhet, dyktighet og en Omega ­Speedmaster var medvirkende til at astronautene fra Apollo 13 kunne sette beina på jorda.

To the moon and back En av de mest spektakulære eventyrene i historien er månelandingen i 1967 med Apollo 11, og det kanskje ikke alle vet er at Neil Armstong faktisk ikke brukte sin ­Speedmaster da han som første menneske satte foten på månen. Han hadde lagt klokken igjen i ­landingsfartøyet fordi det elektroniske uret i landingsmodulen hadde sluttet å ­virke.

Det er derfor litt morsomt at det ble Buzz ­Aldrin, ­mannen som for alltid skulle bli husket som nummer to, som var den første til å bære en Omega Speedmaster Professional på månen.

Omega Speedmaster Moonwatch

B J ER K E

Verdien av å bruke klokker som er ­ ålitelige og tåler store påkjenninger ble p også ettertrykkelig bevist i 1970 da ­Apollo 13 var nær ved å ende i en k ­ atastrofe. ­Etter en eksplosjon måtte mannskapet avbryte den planlagte månelandingen og ble ­tvunget til å improvisere seg tilbake til jorda.

For å ­spare strøm og oksygen ble det meste av elektronikk slått av og kaptein Jim Lovell, m ­ åtte bruke sin Omega Speedmaster for å beregne to helt avgjørende kursjusteringer manuelt. Da var det nok beroligende for besetningen at flere i mannskapet hadde klokker til å stole på. Jack Swigert hadde nemlig en Rolex GMT-Master på armen.

31

A K T U ELT | Rolex

Lady-Datejust 28

Referanse­ modeller 32

B J ER K E

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

A K T UELT | Rolex

Day-Date 40

Yacht-Master 40

Det er fristende å ty til en klisjé hvis vi skal beskrive Rolex sin ­unike posisjon. Det er ikke lett å se noen over og sannsynligvis ikke så mange ved ­siden av heller. Det gjør at Rolex ikke trenger å se på andre for å finne ­inspirasjon, det holder å kikke i katalogen over modeller som står seg like godt i dag som den gang de ble lansert.

Day-Date 40 er et av mange eksempler på geni­streker fra ­Rolex. Da Day-Date ble lansert i 1956 imponerte den med ­visning av dag og dato. Det er kanskje ikke like i­ mponerende i dag, men at Day-Date fortsatt har et uttrykk som ­opp­leves som like aktuelt og elegant er imponerende. Det n ­ yeste medlemmet av kolleksjonen har samme størrelse som velkjente modeller som ­ Submariner, GMT-Master II og ­Cosmograph Daytona. ­Denne versjonen av Day-Date 40 i 18-karats Everose-gull kommer med en sjokoladebrun ur­ skive, markante forhøyede ­romerske tall og President-­lenke.

Yacht-Master 40 er et bevis på at en sports­klokke kan være smakfull og diskré. Rolesium-versjonen har urkasse og lenke i Oyster­steel, mens ­bezelen er platinum. Den røde sekund-

viseren er en detalj som både gir klokken ­personlighet og et ­spennende visuelt uttrykk. Yacht-Master er klokker med et genuint særpreg og nedtonet eleganse b ­ landet med funksjon.

Lady-Datejust 28 er en modell som oser av ­klassisk ­eleganse og luksus. Den vakre u ­ rskiven i perlemor varierer i egenart og toner. Her er bare de ­naturlige ­detaljene l­øftet fram. ­Lady-Datejust 28 blir ikke mindre ­eksklusiv av d ­ iamantene som omkranser ur­ skiven og m ­ arkerer t­imene. Klokken er i Oystersteel med detaljer i 18-karats Everose-gull, og det s­amme er lenken som er en redesignet utgave av ­Jubilee-lenken som ble introdusert av Rolex da de første ­versjonene av Datejust ble lansert i 1945.

B J ER K E

33

A K T U ELT | Patek Philippe

PREMISS

leverandøren

Patek Philippe er en produsent som aldri skuffer. Det er kombinasjonen av å forholde seg til lange tradisjoner, og samtidig ha ­innovasjonskraft som ­imponerer mest. Det er derfor fort gjort å tenke på de mest kjente kolleksjonene som ­Calatrava, Nautilus eller Aquanaut, men de litt mindre kjente modellene er også vel verdt å kikke nærmere på.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Gondolo Ref. 5124G kommer fra ­kolleksjonen som hyller sammen­satte grafiske og arkitektoniske f­ ormer, og med sin tydelige referanse til Art ­ Deco-stilen imponerer klokken med sin geometriske enkelhet. I den ­elegante klokken tikker et manuelt urverk som er utviklet av produsenten, og som kan nytes gjennom det lett buede baklokket i glass. Gondolo Ref. 5124G kommer i hvitt gull med en vakker blå urskive med en matchende dypblå rem i alligatorskinn. Den samme klokken finnes også i gult gull med kremfarget urskive og rem i brunt alligatorskinn.

34

Complications Chronograph Ref. 5170P er laget i platinum, som er et av de mest eksklusive materialene som kan benyttes i klokkeproduksjon.

Det er ikke mange produsenter som lager klokker med denne legeringen, og ­ Patek Philippe er blant de aller fremste, om ikke den aller fremste. ­ Klokken har et manuelt opptrekksverk som inneholder ikke mindre enn seks separate patenter. Med den b ­ eskjedne diameteren på 39,4 millimeter ­ ­ viser ­Patek Philippe at de, til tross for de mange mekaniske funksjonene i ­krono­grafen, mestrer kunsten å lage en kompakt og kledelig klokke. Ur­ verket er synlig gjennom baklokket i

B J ER K E

safirglass, urskiven er mørk blå og den kommer med sort rem i alligatorskinn.

Twenty-4 Ref. 4910/11R kommer fra kolleksjonen som helt siden ­lanseringen i 1999 har vært en stor suksess. Denne modellen er svært ­elegant og prydet med ikke mindre enn 34 diamanter som til sammen utgjør 0,66 karat. Urskiven har en nydelig og mørk sjokoladebrun farge, diamanter og romerske tall i rose gull. Lenken og urkassen er i gull og klokken drives av et quartzurverk som er utviklet og ­produsert av Patek Philippe selv.

A K T UELT | Patek Philippe

Complications Chronograph Ref. 5170P

Gondolo Ref. 5124G

Twenty-4 Ref. 4910/11R

B J ER K E

35

A K T U ELT | Vacheron Constantin

Mottoet «Gjør det bedre hvis det er mulig, og det er det ­alltid» ­vitner om at Vacheron Constantin bruker den lange ­erfaringen og ­kompetansen til å se framover. Resultatet er alltid imponerende ­urverk og klokker, ofte med funksjoner som Vacheron Constantin er alene om.

UENDELIGE MULIGHETER Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Overseas er en klassisk klokke fra en kolleksjon som har hentet inspirasjon fra den legendariske «222» som, ikke overraskende, markerte Vacheron Constantins 222-års jubileum i 1977.

Overseas ble lansert for første gang i 1996, men kolleksjonen som den framstår i dag ble lansert med automatisk urverk fra egen produksjon i 2016. Denne stilrene klokken har en ­diameter på 41 millimeter og er det sports­lige ­alternativet hvis du er på jakt etter en moderne og luksuriøs klokke fra V ­ acheron Constantin. Du kan ­velge mellom brun, sort, hvit eller blå ur­ skive, og den vel­designede funksjonen for å b ­ ytte rem gjør det enkelt å v­ ariere mellom ­ ­ lenke i stål, gummi- eller skinnrem som alle følger med klokken.

36

Overseas Small Model er en variant som navnet hentyder, av en mindre størrelse, og har en diameter på 37 millimeter. Klokken er i stål og har ­ egenutviklet urverk, baklokk i safirglass og hele 84 diamanter på ­bezelen.

I likhet med andre modeller fra ­Overseas kolleksjonen følger det med lenke og r­emmer i skinn og gummi som gjør det enkelt å variere uttrykket til klokken som her har en urskive i en nedtonet rosa farge.

Malte Small Model er en markant ­klokke som skiller seg litt ut, form­ språket har en tydelig signatur og ­måler, for å være nøyaktig, 28,40 x 38,67 ­millimeter. Malte Small M ­ odel er i rose gull, har 50 diamanter på ­bezelen og en flott sølvfarget urskive. Klokken har et manuelt opptrekksverk som

B J ER K E

bærer det ettertraktede Poincon de Geneve, som blant annet er en g ­ aranti for at urverket er produsert i nettopp Geneve. K ­ ­lokken kommer med en rem i sort ­alligatorskinn med spenne i ­samme gull som urkassen.

Traditionnelle Moon Phase Reserve Small Model bærer også kvalitets­ stempelet Poincon de Geneve og er rett og slett en vakker klokke. Ur­verket må trekkes opp, men indikatoren for gangreserven, som er på 40 timer, gjør det enkelt å vite når det er på tide å ❶ trekke opp urverket. Urkassen er i rose gull og urskiven er i lys perlemor med visning av månefase og en sekundær urskive for sekunder. T ­ raditionnelle Moon Phase Reserve Small Model kommer med en elegant rem i sort ­alligatorskinn med spenne i gull.

A K T UELT | Vacheron Constantin

❶

❷

❸

❹

❸

❶ Traditionnelle Moon P ­ hase

Reserve Small Model

❷ Overseas Small Model ❸ Malte Small Model ❹ Overseas

37

A K T U ELT | Breguet

❶ ❷

❶ Classique 7787 ❷ Classique Dame 9088 ❸ Classique Chronométrie 7727

❸

38

B J ER K E

A K T UELT | Breguet

Lange ­tradisjoner Abraham-Louis Breguet var kjent som en innovativ urmaker forut for ­­ sin tid. Ikke bare fordi han er kreditert for å ha funnet opp ­tourbillon, men også ­fordi han i tillegg stod bak mange horologiske ­funksjoner som fortsatt er i bruk. ­Klokkene fra Breguet i sitt stilrene og klassiske design er ofte en hyllest til de unike håndverkstradisjonene knyttet til den lange produksjonshistorien.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Classique Chronométrie 7727 er et godt eksempel på et skyhøyt kompetansenivå når det gjelder moderne u ­ rmakeri.

Samtidig er inspirasjonen hentet fra oppfinnelser som ­Breguet ble kjent for allerede på 1800-tallet. Klokken ­drives av et manuelt og avansert høyfrekvent urverk som svinger med 10Hz. Dette er muliggjort med magnetisk balanse, dobbel balansefjær og vitale deler i silisium. Gangreserve­ indikator og to sekundære urskiver hvor det er mulig å lese tiendelssekunder er integrert i det helhetlige designet.

Det høres ­imponerende ut. Og det er det også. Classique ­Chronométrie kommer i rosé- eller hvitt gull.

Classique Dame 9087 i rosé gull har med en beskjeden ­diameter på 30 millimeter likevel funnet plass til månefase­ indikator med en integrert sekundviser. Skiven er i nydelig perlemor og guilloche gravering med visere i blånet stål. Alle detaljene er, som vanlig fra Breguet, bevis på eksepsjonelt håndverk. Modellen kommer også i hvitt gull. Er du ute e­ tter et enda mer luksuriøst ur kommer Classique Dame 9088 med 66 brilliant slipte diamanter rundt urskiven til å innfri forventningene. Begge versjonene har automatisk urverk og 45 timer gangreserve.

Classique 7787 er en vakker klokke hvor detaljene på ur­ skiven er verdt å se nærmere på. Det er et bevis på at Breguet virkelig kan kunsten å lage en komplisert «grand feu» e­ malje som gir en nydelig porselenshvit finish. Indikatoren for ­gangreserve og visningen av månefase er også av ypperste designkvalitet. Breguet Classique har et automatisk urverk med deler av silisium som gjør klokken ekstra motstands­ dyktig mot magnetisme. Klokken kommer i rosé- eller hvitt gull.

B J ER K E

39

A K T U ELT | Hublot

SAMMENSMELTNING Fusion er et begrep som går igjen hos Hublot. Det er ofte ­overraskende ­kombinasjoner av dyre og billige materialer, som på åttitallet da den ­daværende eier, Carlo Crocco skapte sensasjon i klokkeverdenen med klokker i edelt m ­ etall og gummiremmer. Denne lekne holdningen til materialer som karbon og ­titanium har ikke bare ført til spennende klokker, men også bidratt til utvikling av grensesprengende nye materialer.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Classic Fusion er en kolleksjon som fortsetter å hylle det klassiske ­designet fra 1980, men som på ingen måte ser datert ut av den grunn. Nå har de ­lansert en «All Ceramic» versjon som har en integrert lenke i sort keramikk.

Lenken er et essensielt ­designelement på denne modellen og er perfekt ­integrert i kassen. Klokken er tilgjengelig med sort eller blå tallskive, og også i en kronograf-versjon. Classic Fusion kommer også i mange varianter som lever opp til navnet der det ­kombineres en rekke materialer og spenstige farge­ valg. Hublot har gjort det enkelt for alle som vil ha «sin» størrelse og l­everer Classic Fusion Ceramic Integrated Bracelet Black Magic i diameter på 42 og 45 millimeter.

Big Bang Unico Titanium og Big Bang Unico GMT Titanium er basert på

40

t­idligere versjoner av det samme ur­ verket. Et urverk som er utviklet, ­designet og produsert av Hublot, og som beviser at klokkene ikke bare er fantastiske på utsiden. Begge klokkene er som ­navnet tilsier laget i titanium, noe som gjør dem lettere, men minst like ­ solide og hardføre enn om det hadde blitt valgt andre m ­ aterialer. Big Bang Unico T ­ itanium kommer med en dia­meter på 42 millimeter, kronograf og skjellettert design i grå finish med blå detaljer. Big Bang Unico GMT ­Titanium har ­samme matte overflate og de samme design­ detaljene, men er noe større med sine 45 millimeter. ­Klokken kan vise to tidssoner og har natt og dag-­indikator. B ­ egge klokkene har de markante H-formede skruene på bezelen og gummirem i blått og sort, som du enkelt kan bytte med det unike systemet som Hublot har utviklet.

Big Bang Unico Titanium

B J ER K E

A K T UELT | Hublot

Classic Fusion

B J ER K E

41

A K T U ELT | IWC

Portofino Chronograph

Favoritter i alle klasser Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

42

B J ER K E

A K T UELT | IWC

IWC vinner stadig tilhengere, og bredden i utvalget av ­modeller kan være en del av forklaringen på hvorfor ­mange har en klokke fra IWC høyt oppe på ­ønskelisten.

Uansett hvilken livsstil du ønsker å ­signalisere med valg av klokke er det sannsynlig at du kan finne gode ­alternativer hos produsenten som alltid leverer topp kvalitet.

Portofino Chronograph er sporty, men samtidig så elegant og klassisk at den kan komplettere et antrekk i mer ­ formelle anledninger. Portofino er ­ kolleksjonen for alle som elsker ­italiensk eleganse, og det er ingen tilfeldighet at klokkene bærer samme navn som den lille pittoreske italienske havne­ byen. Portofino Chronograph har automatisk kronograf og en flott hvit skive som står i vakker kontrast til kassen i rødt gull. Med en diameter på 42 millimeter er det en markant ­klokke som du kan bære på armen med en ­luksuriøs rem i brunt alligatorskinn.

Aquatimer Automatic Edition ­«Expedition Jacques-Yves ­Cousteau» er laget for alle som synes at livet under havets overflate virker f­ orlokkende. At klokken er oppkalt etter den f­ranske dykkerlegenden, som også har fått sitt portrett g ­ ravert inn på b ­ aklokket, er en respektfull honnør til en ­pioner.

Designet er moderne, men med ­ tydelige referanser til 50-tallets ut­ trykk. Den automatiske klokken er i stål med en dyp blå urskive og en solid sort gummirem.

Portofino Automatic Moon Phase 37 er en feminin klokke som med en ­diameter på 37 millimeter gjør den til et statement på håndleddet. Det er ­umulig å se klokken uten å bli ­fascinert av den nærmest poetisk utformede månefasen. Det helhetlige u ­ttrykket blir ytterligere understreket av at ­klokken er dekorert med 66 ­diamanter og 12 edelstener. Klokken kommer i stål eller rødt gull med rem i alligatorskinn fra italienske og velrenommerte Santoni.

Portofino Automatic Moon Phase 37

Aquatimer Automatic Edition ­«Expedition Jacques-Yves ­Cousteau»

B J ER K E

43

A K T U ELT | Jaeger-LeCoultre

Jaeger-LeCoultre har et museum fullt av egne urverk, og gjennom produsentens 185 år lange historie har mange av konkurrentene også brukt urverkene i sine egne klokker. Det er likevel ikke bare ­urverkene som har gjort Jaeger-LeCoultre kjent, de står også bak en rekke ­ikoniske klokker som har vært gjenstand for beundring.

Feirer sine tradisjoner Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Reverso Classic Large Small Second er en elegant klokke som reflekterer kjennetegnene fra Reverso-kolleksjonen.

Urkassen er i stål og urskiven har en nydelig sølvfarget ­finish med slipte mønstre og kontrasterende blå urvisere. ­Remmen i brunt kalveskinn er fra Casa Fagliano. Som på alle ­klokkene i Reverso-kolleksjonen kan du snu glasset inn mot hånd­leddet, en funksjon som i sin tid ble laget for å beskytte ­klokken mot tøffe tak under polokamper.

Rendez-Vous Night & Day Medium er en av de mange imponerende klokkene i den forholdsvis nye, populære ­ ­kolleksjonen. En av årsakene til populariteten er nok den nærmest poetiske gjennomførte visningen av natt og dag som sitter nederst på den vakre guilloche-dekorerte ur­skiven.

Denne modellen kommer i rose gull og har a ­ utomatisk urverk fra egen produksjon som består av hele 204 separate deler. Klokken har en diameter på 34 millimeter og en bezel besatt med diamanter.

Reverso One er en klokke fra samme berømte kolleksjon, og stålklokken med diamanter på bezelen er både sofistikert og feminin. Urskiven har en lys sølvfarge og et diskre m ­ ønster som lyser ut fra senter av klokken med de iøyenfallende dypblå viserne. Stållenken er i seg selv et syn med de mange perfekte leddene – en fin kontrast til den raffinerte klokken.

Denne klokken kan selvfølgelig også vendes, og baksiden innbyr til personlige graveringer som vil gjøre den enda mer unik.

44

B J ER K E

A K T UELT | Jaeger-LeCoultre

Reverso Classic Large Small Second

❶

❶ Rendez-Vous Night & Day Medium ❷ Reverso One

❷

B J ER K E

45

A K T U ELT | Omega

Seamaster Diver 300M Co-Axial Master ­Chronometer

En flott

OPPDATERING Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

46

B J ER K E

A K T UELT | Omega

Omega står bak en rekke legendariske klokker, men Seamaster Diver 300M er kanskje den klokken som raskest har oppnådd en helt spesiell posisjon hos et stort publikum. Den enorme ­populariteten ­tyder på at det ikke bare er de med dykkererfaring som lar seg ­begeistre, selv om det absolutt er snakk om en ekte dykkerklokke. ­Omega feirer Seamaster Diver 300M sitt 25 års jubileum med en helt ny kolleksjon og hele 14 nye utgaver.

Seamaster Diver 300M Co-Axial Master Chronometer har definitivt fått et forfriskende nytt uttrykk. Stålvarianten ­kommer i hele seks forskjellige utgaver. Du kan velge mellom grå, sort eller blå urskive og enten stållenke eller gummirem i blått eller sort som matcher urskiven. Bezelen er enten i blått eller sort og kan fås med lenke eller gummirem.

Seamaster Diver 300M Co-Axial Master Chronometer i stål og gult eller rødt gull finnes i fire varianter. Enten med urskive i blått og bezel i blått og gull, eller med urskive i sort og bezel i sort og gull. Alle med matchende lenke i stål og gull eller henholdsvis blå eller sort gummirem.

Alle de nye Seamaster Diver 300M Co-Axial Master Chronometer har de samme tekniske funksjonene med ­ ­datomarkering klokken seks som bidrar til en flott s­ ymmetri, og heliumventil med den nye kjegleformede kronen. ­Klokkene har en diameter på 42 millimeter, og urverket er synlig gjennom baklokket i safirglass. På forsiden er det ­kjente bølgemønsteret lasergravert på urskivene.

Speedmaster-kolleksjonen har en helt egen plass i historien til Omega. Speedmaster 38 Co-Axial Chronograph Orbis er en spesialversjon som er resultatet av samarbeidet mellom Omega og den ideelle organisasjonen. Orbis ­International arbeider for å hjelpe mennesker med øyesykdommer i ­fattige deler av verden. Orbis utfører ikke bare medisinsk arbeid selv, men sørger for å utdanne, trene og gjøre lokalt ­medisinsk personell i stand til å hjelpe. En del av over­skuddet

Speedmaster 38 Co-Axial Chronograph Orbis

er øremerket dette arbeidet, og det er en spesielt flott ­versjon av Speedmaster. Stålklokken har en blå urskive, lyseblå kronograf­skiver, en blå tachymeterbezel og en liten detalj med teddybjørnen, som er et kjennetegn for Orbis, som en motvekt på sekundviseren. En flott klokke for en god sak.

B J ER K E

47

L IDENS K A P

Detaljene som gjør en forskjell DET ER INGEN TVIL om at en klokke laget av edelt

på utallige nett­steder. En NATO-­rem på en eksmetall som gull eller platinum hører hjemme i klusiv klokke s­ ignaliserer også en sans for overluksus­segmentet. Når klokken som stikker ut raskende og litt ­alternative ­kombina­sjoner som av skjortemansjetten avslører en flott klokke er kan gi klokken din en ny d ­ imensjon. det lett å tenke at hun eller han som bærer den Et annet alternativ er naturligvis en gummi­ har suksess. Eller i det minste god smak. ­Klokker rem. Det er kanskje mest v­anlig på sports­ av stål eller titanium kan også klokker, men ikke nød­ vendigvis ­imponere selv om metallene i seg bare på d ­ ykkerur. Gummi­ selv kanskje ikke er luksuriøse. remmer er ofte et godt a ­ lternativ Valg av rem på klokken kan sende til k ­lokker som har en gavmild tydelige signaler. ­ NATO-remmer diameter og høyde, d ­ette fordi kommer i et enormt utvalg, og gjør gummi­remmene ofte er ­kraftige det mulig å endre klokkens uttrykk i seg selv. ­ Remmene er også totalt. Remmene finnes i alle regnganske lange ­siden de ­gjerne er buens farger, i tillegg til at ­mange designet for å passe utenpå en ­ spennende ­kombina­sjoner vitner våtdrakt. En slik rem kan ofte om den militære ­opp­­rinnels­en. ­virke litt voldsom hvis den bare Farge­kombinasjonene til ­­for­skal ­brukes på k ­ ontoret, men også Av: Kristian Haagen skjellige regimenter kan brukes her har det vært en utvikling. I – forfatter, fotograf og klokkeentusiast også av oss sivil­ ister. Det finnes dag brukes m ­ aterialet av de ­fleste ­pixel-mønstre eller andre interesprodusenter for å lage remmer ­ sante varianter av ­remmene som av gummi som kommer i mange tåler de aller fleste utfordringer. En Nato-rem farge­ kombinasjoner og som er tilpasset mer kan signalisere interesse for sport, enten det «normale» bruks­situasjoner. skjer på landjorda, i skyene eller i vannet.

Det er likevel ikke lenger unormalt å bruke De fargerike nylon- og tekstilremmene har blitt en klokke som er designet for helt andre ­formål, så populære at stadig flere produsenter ­lager sine som en Rolex Submariner, under skjorte­ egne. IWC, Tudor og Omega er blant dem som har mansjetten. En legendarisk Rolex-annonse fra egne varianter. Disse ­remmene har be­tegnelsen 60-tallet var kanskje medvirkende til å bryte OEM (Original Equipment Manu­facture) og er, et mønster og endre vår oppfatning av hvordan ikke helt uventet, av h ­ øyere ­kvalitet enn mange vi kunne bruke slike klokker. «We invented the av de masseproduserte ­remmene som kan kjøpes Submariner to work perfectly 660 feet under

48

B J ER K E

L ID EN S K A P

the sea. It seems to work pretty well on any­ ­level», hevdet Rolex og viste klokken på armen til en mann i smoking. I beste James Bond-stil.

Hvis du ønsker en mer klassisk look, så bør du overveie å kjøpe en skinnrem. Alligator­eller krokodilleskinn er sjelden feil, eller hvis du ­ønsker å gå litt lengre er strutseskinn et ­spennende alternativ. En rem i flott skinn kan gi klokken din en skikkelig ansiktsløftning, og er en fin v ­ ariasjon hvis du er vant til å bruke ­lenke.

Det er heller ingen grunn til å tenke at skinn er brunt eller sort, skinnremmer kommer i alle mulige farger og gjør det enkelt å skape ­kontrast eller koordinere med farger eller ­detaljer på klokken.

I mitt hode er det ingen regler for hvilken type lenke eller rem du kan bruke på klokken din. Det viktigste er at du velger noe du synes ser bra ut, og at klokken er behagelig å ha på ­armen. Dessuten, som jeg også nevnte t­ idligere, vil jeg erklære en fascinasjon for eiere av en ­Patek ­Philippe-klokke til 800 000 kroner som setter på en NATO-rem til en femtilapp. Det ­signaliserer et meget personlig valg. Og det er nettopp det som er viktig når det kommer til valg av rem e ­ ller lenke. Det er et personlig valg.

Helt til slutt vil jeg komme med et forslag.

Kjøp deg en Vacheron Constantin Overseas hvis du er i tvil om hva du skal velge. Denne klokken representerer like deler sport og eleganse, og med på kjøpet får du nemlig både lenke og to remmer, en i gummi og en i alligatorskinn.

49

A K T U ELT | Panerai Rolex

Lo Scienziato Luminor 1950 Tourbillon GMT

Den ­militÌre arven 50

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

B J ER K E

A K T UELT | Panerai

Luminor Due 3 Days Automatic Oro Rosso

Radiomir 1940 3 Days Automatic Acciaio

For Panerai er historien ikke bare viktig, den er helt avgjørende. Fra 1938 og helt fram til 1993 var klokkene fra Panerai hovedsakelig tiltenkt den italienske og egyptiske marinen. Det viste seg imidlertid raskt at det markante designet og de robuste klokkene fikk mange nye tilhengere over hele verden.

Radiomir 1940 3 Days Automatic ­Acciaio er ikke bare en hyllest til det gamle designet, men også et bevis på at Panerai produserer i­mponerende urverk. Radiomir 1940 er en ­kolleksjon som slår fast at god design har ubegrenset levetid. Det er svært lite ­ ved ­Radiomir 1940 3 Days A ­ utomatic Acciaio som gjør at du tenker at ­ originalen er nesten 80 år ­ ­ gammel. ­Designet opp­leves fortsatt som ­markant og friskt, og med inhouse-­ urverket P.4000 leverer P ­ anerai ­kvalitet også på innsiden. ­Klokken har en diameter på 42 millimeter, urkassen er i polert stål og den sorte urskiven, timemarkører og ­visere har et «solbleket» vintage-­ uttrykk.

Lo Scienziato Luminor 1950 Tourbillon GMT er et bevis på at Panerai også kan levere urmakeri i absolutt t­oppklasse.

Selve formen på klokken er i kjent stil fra Panerai, men k ­ onstruksjonen åpen­ barer et imponerende urverk. Ur­kassen er 3D printet i titanium med ­ Direct ­Laser ­Sintering som gjør det mulig å redusere vekten med 40 %. Det gjør ­ klokken overraskende lett til tross for ­diameteren på 47 millimeter. Klokken som trekkes opp manuelt har i tillegg til GMT og tourbillon, en indikator for gangreserve og 24-timers visning. En fin liten detalj er også k ­ ontrasten mellom den matte urkassen, polerte ­ bezelen og de blå detaljene og ­stikningene på skinnremmen. Lo Scienziato Luminor 1950 Tourbillon GMT blir ikke mindre eksklusiv av at den kun er produsert i 100 eksemplarer.

B J ER K E

Luminor Due 3 Days Automatic Oro Rosso er en liten nyhet fra Panerai.

Selv om dette er den minste klokken fra produsenten er DNA-et fortsatt ­intakt og etterlater ingen tvil om hvem som er avsenderen. Diameteren på 38 ­millimeter gjør at klokken fortsatt gir et solid inntrykk, men størrelsen gjør at den glir under dresskjorten og bidrar til at de som ønsker seg en slank og e ­legant klokke har fått et nytt a ­ lternativ. Klokken kommer i stål og rødt gull, og Luminor Due 3 Days Automatic Oro Rosso er absolutt i ­ luksus­ klassen med blankpolert ur­ kasse i gull, matt antrasitt urskive og rem i alligatorskinn.

51

A K T U ELT | Breitling

IKKE LENGER BARE FOR PILOTER Det er vanskelig å ­komme utenom Breitling når det er snakk om klokker som ­signaliserer en ­sporty livsstil. I over 100 år har ­Breitling vært tone­ angivende, og ofte med nyskapende klokker. Den imponerende produksjonshistorien forplikter, men Breitling fortsetter å ­bevise at klokkene fortjener vår oppmerksomhet.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

52

SuperOcean Héritage I­I-kolleksjonen har hentet sin inspirasjon fra 5­ 0-tallets Breitling-­klokker. Her finner vi blant annet SuperOcean Héritage II B20 som kombinerer stål og rødt gull. ­Spesielt i kombinasjon med bezel i sort keramikk, sort urskive og gummirem får klokken et tøft uttrykk. Klokken er også tilgjengelig i stål med en lenke i mesh-design. SuperOcean Héritage II er en solid klokke til store og små ­eventyr – vanntett til 200 meter.

Navitimer 8 Automatic ­ viderefører arven fra en av de viktigste ­ ­kolleksjonene i Breitlings historie. Det er de innovative modellene fra 1930- og 40-tallet som ligger bak ny­lanseringen av Navitimer 8. Den retroinspirerte klokken har en i­øynefallende blå ur­ skive, med urkasse og lenke i børstet stål eller rem i sort eller brunt skinn.

B J ER K E

Bezelen kan roteres og klokken har egenprodusert urverk med en gang­ reserve på 40 timer.

Navitimer 8 Super B20 Automatic er et direkte resultat av den lange og imponerende historien til Breitling.

Navitimer ble for første gang lansert på 50-tallet som et verktøy spesielt tilpasset en tilværelse i trange cock­piter.

Den omfangsrike størrelsen med en ­diameter på hele 50 ­millimeter ­skyldes at de første pilotklokkene brukte urverk fra lommeur, og ­ ­ designet av urskiven måtte gjøre det enkelt for flyverne å lese tiden uten å slippe ­ stikka. I denne utgaven av Navitimer kan de historiske linjene leses tydelig.

Klokken kommer med en solid lærrem som matcher både klokken og de ­historiske referansene til den gangen pilotene måtte spenne klokken utenpå tykke skinnjakker.

A K T UELT | Breitling

Navitimer 8 Super B20 Automatic Navitimer 8 Automatic

SuperOcean HĂŠritage II B20

B J ER K E

53

A K T U ELT | Bvlgari

54

B J ER K E

A K T UELT | Bvlgari

Bvlgari legger ikke skjul på sin italienske bakgrunn verken når det gjelder inspirasjonskilder eller design.

Likevel er det ingen tvil om at urverkene er av den høye kvalitet som er forventet når det står «Swiss Made» på urskiven.

INSPIRASJON og historie

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten og Cesare Medri

Bvlgari-Bvlgari Lady Automatic er en klokke fra kolleksjonen som ­mener at navnet tåler å bli gjentatt. Det kan ­tolkes som et grep for å under­ streke den ­prominente ­plassen mote­huset har tilegnet seg også i klokke­verdenen, men sannheten er at gjentagelsen av navnet er inspirert av antikke r­omerske ­ mynter. B ­ vlgari-Bvlgari Lady ­Automatic kommer i to størrelser med diameter på 33 eller 37 millimeter. Klokkene har automatisk urverk og en vakker urskive i perlemor med diamanter som timemarkører. ­Klokkene har urkasse i stål med bezel og ledd i lenken i rose gull. En liten avsluttende prikk over i’en er kronen som er prydet med en rosa sten.

Bvlgari Sepenti er ikke bare et berømt design, men også et bevis på at det er mulig å skape noe som er like deler smykke og klokke. ­Navnet henviser til remmen eller lenken på k ­ lokkene og måten den smyger seg som en slange rundt armen. Denne modellen har en rødlakkert ­ urskive, rem i rødt skinn og timemarkører og urkasse i rose gull. Bezelen er besatt med ­diamanter og til tross for en diameter på 27 ­millimeter er det en markant ­klokke som under­ streker at Bvlgari forstår e­ ksklusivitet. Det har også ­ produsenten etter­ trykkelig bevist med sine rene smykke­kolleksjoner, særlig gjennom B-Zero som har oppnådd en enorm p ­ opularitet og begeistring.

55

A K T U ELT | Tudor

❶ Black Bay Chrono ❷ Black Bay S&G ❸ Black Bay 41

❶

❷

❸

56

B J ER K E

A K T UELT | Tudor

Holder tett Tudor har en historie som helt fra starten av har vært basert på at dykkere, både profesjonelle, amatører og militære, skulle ha en klokke de kunne stole på – dypt under havets overflate. Det er denne arven klokkene i Black Bay kolleksjonen hedrer.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Black Bay Chrono er rett og slett en imponerende klokke, og det er ­uvanlig å få kronometersertifiserte urverk i ­denne prisklassen. Det er kanskje nettopp det som gjør kolleksjonen ekstra populær. I tillegg er klokkene r­ obuste og elegante i børstet stål, og det er ­mulig å velge lenke i stål eller rem i skinn eller tekstil.

Black Bay S&G er en av de n ­yere modellene fra Tudors populære ­ kolleksjon. Klokkene har en flott ­ kombinasjon av stål og gull og du ­ kan velge mellom urskive i sort eller champagne. Det er kanskje likevel nødvendig å nevne at urkassen ikke er i solid gull, men at gullet er lagt som en kappe over stålet. Det gjelder også lenken hvor de samme to materialene er valgt. ­Klokken kommer også med lær-­eller tekstilrem. Særlig med den sorte ­skiven er dette en klokke med særpreg, og det pålitelige urverket er selv­følgelig produsert av Tudor selv.

Black Bay 32, 36 og 41 er en ­kolleksjon som har vektlagt klassisk design, og som alle klokkene fra Tudor har også disse automatisk urverk fra egen ­produksjon. Black Bay har ­børstet urkasse og lenke med en ­polert ­bezel, alt i stål. Urskiven er blå ­eller sort med hvite ­timemarkører og ­visere. Alle m ­ odellene i ­kolleksjonen er til­gjengelige i de tre forskjellige ­størrelsene. Du kan velge mellom ­lenke, skinn- eller tekstilrem.

1926 er nok en nyhet fra Tudor som beveger seg i en klassisk retning. ­ ­Denne kolleksjon har også et utall valgmuligheter. Alle modellene ­ kommer i ­størrelsene 28, 36, 39 eller 41 m ­ illi­meter, og gir deg valget mellom børstet stål e­ ller kombinasjonen av rosé gull og stål. Klokkene med kombinasjon av stål og gull har urskiver som er sorte ­eller sølvfarget, med og uten d ­ iamanter på skiven. På klokkene i rent stål er det også mulig å velge hvit ­skive, men den kommer uten d ­ iamanter. Alle er

B J ER K E

1926

flotte klassiske klokker med et solid automatisk urverk som gir deg mye ­ kvalitet for pengene.

57

A K T U ELT | TAG Heuer

STOPPER

fortsatt tiden

Autavia, Carrera, Monaco, Silverstone og Monza. Kjært barn har mange navn, og det er ingen tvil om at mange elsker TAG Heuer. Klokkeprodusenten har alltid vært orientert i en sportslig retning, og spesielt hatt fokus på klokker med kronograf. Det er ikke så unaturlig når stoppeklokkefunksjonen er en viktig del av motorsporten, som navnevalgene også ofte bærer preg av.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Carrera Calibre 5 Day-Date er et elegant eksempel på at TAG ­Heuer også kan kunsten å lage klokker uten kronograf. Til tross for en diameter på 41 millimeter er det en klokke som framstår som slank. Et mer klassisk ur med historie og kvalitet er det vanskelig å finne i denne prisklassen. Formene er et ­bevis på arven fra TAG Heuers mange sportsklokker, og Carrera Calibre 5 Day-Date er, nær sagt selvfølgelig, vanntett til 100 ­meter. Visning av dag og dato finner du på den sølvfargede urskiven som gir en fin kontrast til urkassen i polert stål, og med en rem i brunt alligatorskinn er klokken fullført med god stil.

Carrera er og blir en av de viktigste modellene i TAG Heuers historie. Den nye generasjonen av Carrera er kanskje et svar på at kolleksjonen likevel trengte å fornye seg, eller kanskje få litt mer spillerom. Denne modellen har et svært pålitelig og nøyaktig urverk i quartz. Urkasse, timemarkører og bezel er i rødt gull som er flott mot den sorte urskiven. Klokken er 36 millimeter og det er helt klart at TAG Heuer har laget en

58

klokke som i hovedsak retter seg mot et kvinnelig publikum.

De klassiske formene er hentet fra den lange produksjons­ historien og oser stilsikkert av like deler sport og luksus.

Monaco Calibre 11 var i 1969 den første vanntette k ­ lokken med firkantet urkasse og automatisk kronograf. Det var ­likevel i 1971 klokken for alvor skulle oppnå en status som en av de mest ikoniske klokkene i verden. Det er ikke tvil om at TAG Heuer fikk god hjelp av et annet ikon. Steve M ­ cQueen.

Bare navnet får menn og kvinner til å drømme seg vekk. S ­ teve McQueen var både produsent og skuespiller i ­filmen «Le Mans», og mange husker fortsatt den utrolig t­øffe ­klokken han bar i filmen – nemlig en TAG Heuer Monaco. Heldigvis for alle fans produseres den fortsatt, og er en av de mest ­populære og markante klokkene i verden. Her ser du den i 39 millimeter, med matt blå urskive og rem i sort skinn.

B J ER K E

A K T UELT | TAG Heuer

❶

❷

❸

❶ Carrera Calibre 5 Day-Date ❷ Carrera ❸ Monaco Calibre 11

B J ER K E

59

A K T U ELT | Longines

Evig aktuell

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

60

Skin Diver

B J ER K E

A K T UELT | Longines

Longines har en produksjonshistorie som inneholder ­flere ­modeller enn de fleste av sine konkurrenter, og er i en ­privilegert posisjon hvor mange av de eldre modellene fortsatt er like populære som de nye. Det er kanskje også ­hemmeligheten bak hvorfor Longines er et av de mest kjente og etterspurte klokkemerkene.

Master Collection Lady er klokker fra Master-kolleksjonen som mer enn noe annet kjennetegnes av en k ­ lassisk stil, men likevel med stor variasjon i ­uttrykket. Her kan du velge ­urskive i perlemor og 12 Top Wesselton-­ diamanter som ­time­markører. ­Bezelen er også besatt med 58 diamanter av samme kvalitet, og klokken har ­lenke og urkasse i stål med en dia­ meter på 29 millimeter. I ­ samme størrelse, men med et helt ­ annet ­uttrykk ­finnes ­klokken også med blå ­urskive og m ­ atchende skinnrem, med ­diamanter på urskiven, men ikke på bezelen. Det automatiske urverket er synlig ­gjennom baklokket i glass. En ­modell fra kolleksjonen som kan være interessant for alle som ønsker seg ­ en mindre klokke har en diameter på ­beskjedne 25,5 millimeter. Til tross for størrelsen har klokken datovisning og et automatisk urverk. Klokken har urskive i perlemor, diamanter som timemarkører, urkasse og lenke er i stål og gult gull.

I år har Longines gitt nytt liv til sitt f­ørste dykkerur fra 1959 ved å ­introdusere deres Longines Skin Diver.

Med et tidløst design, slanke linjer og

Master Collection Lady

moderne funksjoner viser den deres historie gjennom kunst og ­eleganse.

Modellen fra 1959 ble introdusert på en tid da vannsport var blitt svært ­populært og den ble raskt en suksess blant dykkerentusiaster. I dag har klokken safirglass, skrukrone og er ­

B J ER K E

Master Collection

vanntett til hele 300 m, og har deres automatiske L888 kaliber. Modellen måler 42 mm og man kan velge ­mellom gummirem, stållenke eller brun skinnrem.

61

A K T U ELT | Montblanc

Historiske referanser Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

62

B J ER K E

A K T UELT | Montblanc

Star Legacy Small Second

1858 Automatic

Star Legacy Automatic Chronograph

Da fjellet Montblanc ble besteget for første gang i 1786 var det ingen som forbandt ­navnet med noe annet enn det høyeste fjellet i Vest-Europa. Det er imidlertid lenge siden Montblanc-navnet ble kjent som noe helt annet, og i dag tenker vi like gjerne på elegante penner eller ikke minst imponerende klokker.

1858 Automatic er inspirert av klokkene fra den legendariske Minerva-fabrikken i Villeret, og navnet peker tilbake på året Minerva begynte produksjonen. I dag er det Montblanc som holder til i de samme lokalene, og 1858 Automatic oser av fortidens design, men framstår likevel både som moderne og elegant. De katedral­formede viserne og de arabiske tallene er i en beige farge som gjør dem svært lettleste mot den ­sorte urskiven. ­Bezelen og ­kronen i bronse er en perfekt match med den brune kalveskinnsremmen fra Montblancs egen lær­produsent, ­Pelleteria, i Firenze. Selve urkassen er i matt stål, og ­kombinasjonen av stål og bronse er ikke bare sjelden, men også estetisk.

Star Legacy Automatic Chronograph bærer i likhet med de ­andre klokkene i Star-kolleksjonen mange av de s­amme design­detaljene. Klokken har en diameter på 42 millimeter

og med a ­ utomatisk urverk ­bærer den preg av en gjennomført ­helhet. ­Inspirasjonen fra de ­stolte tradisjonene som ­Montblanc v ­ iderefører med en æ ­ rbødig tilnærming er tydelige. Den sorte remmen i alligator­skinn understreker at dette er en e ­ legant klokke som vil kle enhver anledning.

Star Legacy Small Second har også automatisk urverk, men en mer beskjeden diameter på 32 millimeter. Det er kanskje selve urskiven som er mest iøynefallende på denne ­klokken, og det er elegant guilloche-dekor og antrasittgrå detaljer som preger uttrykket. Sekundskiven er dekorert med 28 Top ­Wesselton diamanter. Klokken er i stål, akkurat som ­lenken.

B J ER K E

63

A K T U ELT | Messika

Messika har en kort historie sammenlignet med mange av ­konkurrentene sine, men har siden 2005 likevel rukket å etablere seg som et nyskapende og friskt pust. Da Valérie Messika startet sin smykkeproduksjon var det likevel ikke uten tradisjoner i familien.

André Messika er, foruten å være faren som inspirerte Valérie til å forfølge sine drømmer om å skape unike smykker, en kjent skikkelse i diamantverdenen.

Fra drøm til virkelighet Tekst: John Rørdam Foto: Produsenten

Smykkene fra Messika bygger på spennende samspill ­mellom forskjellige former og har en leken og o ­ verraskende til­nærming. Det er også verdt å legge merke til at ­Messika forholder seg like mye til tiden vi lever i som til de l­ange tradisjonene i håndverket. Høy kompetanse om edle ­ metaller, diamanter og håndverk gjør den sprudlende ­ ­kreativiteten i uttrykk og design mulig.

Move er kolleksjonen som har blitt selve signaturen for Messika, og Baby Move Pavé er en ring som k ­ ombinerer både et klassisk, moderne og lekent uttrykk. Som alle smykkene i Move kolleksjonen er ringen i hvitt gull ­bygget opp rundt de tre diamantene som flyter bevegelig inne i den diamantbesatte rammen. Baby Move Bracelet er et armbånd i hvitt gull fra samme serie, her flyter de tre

64

­ iamantene i polert ramme. Baby Move Bracelet er med d sin enkle design et diskre armbånd som passer godt til ­slanke håndledd. Move er en kolleksjon som gjør det m ­ ulig å være elegant på en moderne måte og med et uttrykk som passer både i hverdagen og til de store anledningene.

My Twin er en serie smykker som leker med diamanter i forskjellige former. Det er også de forskjellige slipningene som skaper kontrastene i halssmykket My Twin Tie. Det ­sofistikerte smykket i hvitt gull kjennetegnes av to d ­ iamanter i forskjellige former, en rektangulær og en dråpeformet.

En flott detalj er også de fire diamantene som er integrert i ­lenken. My Twin Tie gjør det, i likhet med de fleste smykkene fra Messika, mulig å være elegant både til hverdag og fest.

B J ER K E

My Twin Tie necklace

Baby Move Bracelet

Baby Move PavĂŠ ring

Move Romane Large ring

Move Noa PavĂŠ bangle

B J ER K E

65

N OTIS ER

Patek Philippe – en ny tradisjon I oktober kom endelig nyheten fra Patek Philippe som mange har ­ventet på. Twenty-4 ­Automatic ­Ladies Collection er som ­produsenten selv sier – «the ­perfect choice for every occasion». Den nye ­kolleksjonen har automatisk urverk og kommer i stål med blå eller mørk grå urskive, eller i rose gull med sølvfarget eller dyp brun skive. Klokkene har rund urkasse på 36 millimeter og diamanter på bezelen. Det finnes også en ekstra luksuriøs utgave i rose gull med 469 diamanter på bezel, urskive, krone og lenke.

Blancpain – fordi havet skal vare evig Fifty Fathoms Ocean Commitment III er som navnet indikerer den tredje klokken Blancpain lanserer i sitt Ocean ­Commitment program, og selskapet ­donerer en betydelig del av salgssummen til arbeid for å utforske, beskytte og bevare verdenshavene. At det er en ekte dykker­ klokke er selvfølgelig logisk. Bidraget på 250 000 euro fra salget av klokkene som kommer i et begrenset opplag på 250 eksemplarer er betydelig, men Blancpain mener alvor med sitt engasjement og summen kommer i tillegg til en rekke andre sponsorater og miljøtiltak som selskapet støtter.

Fifty Fathoms Ocean C ­ ommitment III er ikke bare en klokke som bærer tradisjon og DNA fra den originale Fifthy Fathoms som kom i 1953, men også et bevis på at Blancpain er mer enn en klokke­fabrikant.

66

IWC – en stjerne er født Bradley Cooper er ny ambassadør for IWC, og er i front av klokke­ produsentens siste store kampanje.

Det er første gang IWC velger å legge ansvaret for å markedsføre klokkemerket på en person alene, og de trengte noen som kunne være den frisinnede og uredde ­personifiseringen av klokkene.

I kinoaktuelle «A Star Is Born» debuterer den Oscar- og Golden Globe-nominerte skuespilleren som regissør. I filmen spiller han sammen med Lady Gaga hoved­

B J ER K E

rollene, og det er flere enn IWC som har latt seg imponere av Bradley Cooper. Lady Gaga ble ikke bare imponert over Coopers innsats som skuespiller og ­regissør, det var når han sang hun ble ­virkelig ­overrasket. Bradley Cooper sier i filmen «All you got to do is trust me.», og alt tyder på at det er nettopp det IWC gjør.

REIS E | Hamburg

HAMBURG – ikke lenger helt som før Hamburg er på mange måter en by som har ­gjenoppfunnet seg selv. Fra å ha et noe ­frynsete rykte har byen blitt et av Tysklands mest attraktive og spennende reisemål.

MED OVER HUNDRE forskjellige distrikter kan du

enkelt hoppe mellom flere verdener i Tysklands nest største by. Byen byr på koselig strøk, lokale band på gatehjørner og eksotiske food trucks. Er du derimot mer lysten på den l­ uksuriøse utgaven finner du også elegante handle­gater, eksklu­sive utesteder og spektakulære E ­lbphilharmonie som absolutt er verdt et besøk.

Røde murhus, vakre kanaler og gourmetmat.

Hamburg frister stadig flere.

RUMLER DET I MAGEN kan Hamburg friste med

Tekst: Ida Spjelkavik Foto: Gettyimages

hele ti Michelin-resturanter, hvis budsjettet ditt strekker til. Deriblant finner du eksotiske

B J ER K E

67

❶

❶ Nikkei Nine ❷ Montblanc i Hamburg ❸ Elbphilharmonie ❹ Hummer Pedersen

­ ikkei Nine med den uvanlige kombinasjonen N av japansk og peruansk mat.

Havnebyens sjømat er også garantert en innertier. Kokkene har en enorm tilgang til ferske råvarer fra havet, noe som gir sitt utslag på fornemme kjøkken som The Table Kevin Fehling og Restaurant Haerlin. En mer nedpå matopplevelse får du om du spiser deg rundt ­ bodene på det lokale fiskemarkedet, ­Fischmarkt, eller tar turen innom restauranter som Hummer Pedersen.

Hamburg er en kulturell smeltedigel, og faktisk har nesten en tredjedel av innbyggerne i byen flerkulturell bakgrunn. Byen er derfor spennende, levende og med en stor variasjon.

Kanskje er det derfor klokkemerket Montblanc har valgt nettopp Hamburg til sitt hovedkontor. finner du Altona Volkspark, den største urbane parken innenfor bygrensen. Et steinkast unna parken finner du Hellgrundweg 100 hvor du møtes av den sandfargede søyleinngangen til Montblanc Haus.

Her har den anerkjente produsenten av klokker, penner og lærvarer hatt hovedkontor og fabrikk siden 1989. På samme sted finner du i dag også Montblancs akademi, galleri og museum, men LITT UTENFOR BYSENTRUM

68

B J ER K E

❷

i 2020 blir det faktisk enda mer spennende å ­besøke Montblanc.

Nieto Sobejano Arquitectos har tegnet nye Montblanc Haus på over 3000 kvadratmeter, som vil romme både nytt museum og besøkssenter. Montblanc slår med andre ord på stortrommen når de vil fortelle sin lange historie og vise publikum alle sine produkter.

Før den tid kan du uansett ha givende opp­ levelser og gjøre gode handler på de to s­tore Montblanc butikkene i Neuer Wall og A ­ lsterhaus sentralt i Hamburg. Det er mulig å booke avtaler på klokkeprodusentens hjemmesider, eller bare stikke innom. Vil du bo ­komfortabelt og nære de to butikkene, med eget gourmet­kjøkken og spa-avdeling, så er F ­ airmont Hotel et ypperlig alternativ.

Den rike havnebyen er kjent for at folk her virkelig kan å nyte det gode liv. Ta turen, så vil du forstå hvorfor.

Foto: Montblanc

Foto: an Brettschneider

REIS E | Hamburg

REIS E | Hamburg

Foto: Freitag

❸

❹

B J ER K E

69

X X X | Xxx

SARA BAHMANYAR SUMSTAD Siviløkonom

Min interesse for klokker begynte da jeg jobbet hos Urmaker Bjerke ved siden av studiene. Jeg kjøpte denne klokken som en gave til meg selv da jeg var ferdig med å studere, og det ble derfor en fin symbolikk rundt klokkekjøpet som handlet om noe mer enn bare det materialistiske.

Jeg ønsket en klokke som kunne vare livet ut, så det var viktig med god ­kvalitet og et klassisk design. Det måtte være en klokke som jeg kunne bruke både til pent og til hverdags. Siden jeg omga meg med så fine klokker i jobben, var det en skikkelig gjennomtenkt beslutning da valget til slutt falt på denne.

KLOKKE:

70

Rolex Datejust 31

B J ER K E

M OTE | Sesong for farger

Sesong

for farger Årstidene er som en klokke, de forteller oss at tiden går. Høst, ­vinter, vår og sommer har hver sine farge­paletter. De fleste av oss ser likevel oftere på klokken enn på fargene rundt oss for å holde orden på tiden.

Foto: Torjus Berglid

71

KALLE RYDEVIK Markedsføring Rolex Submariner er en ikonisk dykkerklokke som har vært nesten helt ­uforandret siden 1953. Når Rolex i 2010 lanserte sin «grønne» ­Submariner i stål var det mange som syntes at det var en kontroversiell klokke med grønn bezel og urskive. Jeg derimot bestemte meg første gang jeg så den for at dette var klokken jeg ønsket meg. Det tok noen år før jeg gjorde drømmen til virkelighet, men det var verdt ventetiden. Jeg er veldig takk­ nemlig for at jeg har mulig­heten til å eie akkurat den klokken, og tar det ikke som en selvfølge. Jeg blir glad hver gang jeg tar den på, og den grønne sunburst urskiven er fantastisk fin å se på. Nå kan jeg drømme stort om en Patek ­Philippe Nautilus, eller smådrømme om en Rolex GMT i stål med blått og rødt på bezelen. Det er viktig å være klar over at de fleste klokker forblir med en drøm.

KLOKKE:

72

B J ER K E

Rolex Submariner

M OTE | Sesong for farger

SISSEL ESPE Direktør Marked og Kommunikasjon Klokken var en gave som jeg fikk da jeg fylte 40, det var en fin presang som jeg har hatt mye glede av. Jeg liker at ­klokken er elegant og feminin, men likevel har et uttrykk som er litt røft og solid. Det er ikke en hverdagsklokke, men jeg bruker den hvis jeg skal i et ­viktig møte eller føler for å pynte meg.

Den gjør at jeg føler meg velkledd uansett. Jeg har egentlig ingen annen drømmeklokke, men jeg har en TAG Heuer som jeg bruker til hverdags.

Det er en sporty klokke som tåler alt fra ­allsidig hverdagstrening til friske skiturer både høyt og lavt.

KLOKKE:

Cartier Tank Francaise

B J ER K E

73

X X X | Xxx

BJØRN TOLLERUD Market Access Denne klokken var egentlig en gave til KALLE RYDEVIK svigerfar xxxxx på hans 70 årsdag i 1999, men jeg oppdaget at han ikke lenger så godt nok til å se hva klokka var. Jeg fryktet at klokka skulle bli liggende i et skap, og foreslo at han skulle få en annen klokke med tydeligere visere. Bra for meg, som plutselig hadde en Omega Speedmaster. Klokken må trekkes opp, er ikke vanntett og har plexiglass, men er en klassiker uansett. Det hører med til historien at svigerfar hadde hatt en Speedmaster på 70-tallet, men at en urmaker hadde ment at den ikke var verdt å reparere. Det var et dårlig råd. Drømmeklokken min er en Rolex ­Daytona i stål med sort urskive.

KLOKKE: KLOKKE:

74

B J ER K E

Xxxxx Speedmaster Omega

M OTE | Kommentar

Balansekunst DET TIKKER INN e-poster hvert eneste ­minutt.

Mobilen lar ikke vente på seg og ute ligger rastløse sjåfører på hornet i stillestående kø – morgen­rushet og stresset henger som en tung tåke over byen. Maset fortsetter utover dagen.

Og neste dag. Og dagen etter der igjen.

Foto: Karoline Brenden Skaug

JO MER STORBYLIVETS høye tempo, jag og

TRENDEN MED Å SØKE UT i naturen har satt

sine spor langt ut over nedtråkkede stier og velbrukte fjellstøvler. Både moteskapere og ­designere har observert den økende ­trenden og latt seg inspirere. Vi har allerede sett de k ­ raftige joggeskoene i motebildet en god stund som ­mikses med alt fra fotside kjoler til ­elegante dresser. Vi er også vitne til mer og mer bruk av praktiske elementer i design som ­tekniske materialer, store lommer, refleks­ ­ detaljer og borre­ låser, samt detaljer som stropper og snorer. Både rumpetasker, rygg­ sekker og turflasker er blitt en del av mote­bildet og speiler det ­funksjonelle uttrykket. Og det skal helst ikke bare være en gimmick; jo flere funksjoner et plagg har, jo mer interessant og forførende for forbrukeren.

uendelige distraksjoner tar tak i oss, jo mer ­viser det seg at vi har behov for det stikk motsatte; nemlig ro og natur.

Aldri før har det vært flere som trekker ut i naturen i feriene sine enn nå, som oppsøker ytter­ punktene, som søker havgap og fjelltopper og vil tilbake til den primitive matpakken og primusen - alt annet enn støyet og tempoet i storbyen.

Jo mindre tid vi får i ­hverdagen, jo mer verdsetter vi å stoppe opp DEN MEST ­ O PPSIKTSVEKKENDE og ta noen reale pauser. Og når trenden denne høsten er nok Av: Hege Aurelie har man vel mindre følelse av at selv fjellstøvlene (ja, du leste ­Badendyck – redaktør tidspress og mas enn når man er ­riktig) har inntatt trendbildet. For for Thecoolgirl.no på toppen av et fjell uten mobil­ mange ser det malplassert ut å dekning der det eneste man hører skulle bruke en praktisk, kraftig er sine egne åndedrag? støvel til urbane hverdagsklær, men det er nettDe eneste verktøyene du har med deg er opp dette som er motebransjens funksjon og enkle ting som en hodelykt, en vindsekk og rolle; å speile eller kommentere den verden og litt klær i tilfelle værskifte. Muligens har du en hverdagen vi lever i. En hverdag der vi streber klokke på hånden som eneste veiviser og måle­ etter å finne tilbake til balansen i livet; å finne stokk, som forteller deg hvor høyt oppe, eller ro og pusterom i en tid som aldri har gått fortere langt borte du er fra hverdagen. eller vært mer hektisk enn nå.

B J ER K E

75

E V EN T | Patek Philippe

76

B J ER K E

E V EN T | Patek Philippe

Det er sjelden vare å få besøk av Patek Philippe, og det er et tydelig tegn på at en av verdens ledende produsenter av klokker tar Norge på alvor.

I 2018 var Norge ett av tolv land i verden som fikk muligheten til å vise fram alle modellene til Patek Philippe. Butikken til Urmaker Bjerke på Karl Johan var dedikert fullstendig til anledningen.

Evighetsmaskiner på utstilling Tekst: John Rørdam Foto: Einar Aslaksen/ Pudder Agency

UTSTILLINGEN STARTET med et arrangement

for et utvalg spesielt interesserte og ­ heldige inviterte på ærverdige Grand Hotel. Her er ­ det Perpetual Calendars som står på menyen ­akkompagnert av en velsmakende lunsj. Laura Ferrai, Area Manager hos Patek Philippe, holder en grundig gjennomgang av historikken rundt hvordan den gregorianske kalenderen er bygget som en fortsettelse av den julianske forløperen.

Spesielt er problematikken rundt at et år faktisk ikke er nøyaktig 365 døgn, men i gjennomsnitt 365,25. Det er forklaringen på hvorfor det hvert fjerde år er nødvendig å justere februar med en ekstra dag. Å konstruere klokker med evighets­ kalendere blir derfor ekstra utfordrende, men for Patek Philippe er det absolutt ikke umulig.

DET ER INGEN TVIL om at Patek Philippe be-

Det var mulig å prøve drømmeklokka da Patek Philippe besøkte Oslo.

hersker urmakeri helt i verdensklasse, og Laura Ferrai presenterte en fantastisk rekke av virkelig unike klokker og urverk.

Noen årstall og modeller må nesten nevnes

B J ER K E

for å få det komplette bildet av utviklingen og ­tradisjonene som muliggjør klokker med helt utrolige funksjoner. I 1889 tok Patek Philippe ­patent på sin første mekanisme for Perpetual Calendar tiltenkt lommeur, og i 1925 kom det første armbåndsuret, no. 97 975, med denne funksjonen. I 1941 ble det første ­serieproduserte armbåndsuret lansert, ref. 1526, og av denne modellen ble det laget 210 eksemplarer. Fram til 1961 hadde klokker med evighetskalender blitt laget med manuelt opptrukne urverk, men ­Patek Philippe løste også denne ­utfordringen med ref. 3448 som var første armbåndsur med auto­ matisk urverk og evighetskalender.

Gjennom historien har Patek Philippe med en rekke ­ modeller ikke bare laget klokker med evighetskalender, men også med tourbillon, kronograf eller minute repeater.

– Det er bare en håndfull urmakere i v­ erden som er i stand til å sette sammen og justere ­slike klokker. Husk at vi ofte snakker om ­mange ­hundre deler i urverk som er i stand til å vise om

77

E V EN T | Patek Philippe

❶

❶ Urverk med utrolige funksjoner. ❷ Det var nok noen som ble fristet… ❸ På urmakerbenken var det mulig å få innsyn

i de kompliserte urverkene.

måneden har 28, 30 eller 31 dager, og i tillegg huske at februar har 29 dager hvert fjerde år. Det er en kunst som krever en enorm d ­ edikasjon, understreker Laura Ferrai.

URMAKER ANNE-GAËLLE Ruch-Quinet for❷

❸

søker å forklare de kompliserte mekaniske ­løsningene i en Perpetual Calendar. Selv om det er mulig å forstå, er det likevel nesten ufattelig.

Det er helt naturlig å bli målløs når hun for­ teller at Secular Perpetual Calendar har et lite tannhjul som bruker 400 år på å fullføre en om­ dreining, og et enda mindre hjul som bruker 100 år. Anne-Gaëlle har selv lang erfaring med disse klokkene hos Patek Philippe, men hun slutter, i likhet med oss andre, aldri å la seg fascinere.

– Det mest imponerende for meg som ur­ maker er at ideene og de mekaniske l­ øsningene i prinsippet er de samme som på de tidligste ­modellene. Det vi har tilført og som vi gjør anner­ledes i dag handler mest om ­materialer og forbedringer i måten vi produserer de ­forskjellige delene. Innovasjon på klokker med ­komplikasjoner dreier seg ofte om små detaljer som gjør det mulig å optimalisere f­ unksjonene.

For eksempel vil mindre friksjon øke ­presisjonen ytterligere eller at det i dag ­finnes materialer som gjør det mulig å lage slankere urverk. Men håndverket og de mekaniske ­løsningene er fortsatt så å si uforandret. P ­ rinsippene er de samme som for over 100 år siden.

URMAKEREN FRA Patek Philippe jobber i

dag med å reise verden rundt og forklare de mange klokkeinteresserte hvordan urverkene ­ med komplikasjoner virker, men innrømmer at hun innimellom savner å jobbe med de små kunst­ verkene. Presisjonen i selve håndverket krever lang erfaring hvor hvert nivå i vanskelighetsgrad krever trening som må vedlikeholdes ­kontinuerlig.

– Det er ikke slik at selv om jeg kan det

78

B J ER K E

E V EN T | Patek Philippe

t­ekniske, kunne satt meg ved u ­ rmakerbenken og begynt å bygge de mest kompliserte ­klokkene. Det må ligge i hendene. Men for­ delen for klokkeinteresserte er at jeg, med min bakgrunn, kan forklare og vise på en måte som gir en litt dypere forståelse. Jeg formidler noe du ikke kan lese i bøker, sier Anne-Gaëlle mens hun løfter den beskyttende, lille glasskuppelen over det åpne urverket på urmakerbenken.

PÅ SPØRSMÅLET om hun har en favoritt blant

de mange Perpetual Calendar klokkene fra P ­ atek Philippe sier hun først at alle er like f­ antastiske, men innrømmer likevel at det er noe ekstra med klokkene som i tillegg til evighets­kalender har flere komplikasjoner.

– Vi lager jo klokker med Perpetual Calender i forskjellige versjoner, men også med tour­ billon, kronograf og andre funksjoner. ­Perpetual ­Retrograde er fra en urmakers synspunkt ­kanskje den teknisk mest utfordrende. Den ­krever en enorm presisjon og er svært vanskelig å j­ustere

perfekt. Jeg vil også nevne Minute Repeater som en av våre virkelige spesialiteter, og som en ­personlig favoritt. Det ligger så mye a­ rbeid og dedikasjon i hver eneste klokke – vi har ­forsket, analysert og lyttet i årevis for å ­perfeksjonere ­akkurat denne funksjonen. Det lengste strekket med lyd skal vare nøyaktig 18 sekunder, og det skal være en balanse mellom hvert eneste slag.

Lyden skal være bestemt, men ikke kort. Hver lyd skal ha en lengde.

Area Manager Laura Ferrai og urmaker Anne Gäelle Ruch-Quinet presenterte klokker og urverk fra Patek Philippe.

ANNE-GAËLLE NIKKER bekreftende på at

hver eneste klokke med minute repeater er innom kontoret til Thierry Stern, President i Patek Philippe.

– Det er faktisk sant at ingen klokker slippes ut før Mr. Stern har lyttet og godkjent. Vi kan måle og analysere lyden objektivt, men det er også en subjektiv vurdering om en lyd er be­hagelig ­eller ikke. Estetikk handler ikke bare om hvordan ting ser ut, men også om hvordan de føles eller høres, sier urmakeren med et ­entusiastisk smil.

B J ER K E

79

URM A K ER B JERK E | På verkstedet

FALSKE NYHETER Det er ingen hemmelighet at det finnes falske klokker ute på markedet, og at det bare er hos autoriserte forhandlere at du ­virkelig har grunn til å være helt trygg. Urmaker Audun Furu-Bolstad hos Urmaker Bjerke bekrefter at selv han ville vært svært forsiktig hvis han vurderte å kjøpe en brukt klokke.

Tekst: John Rørdam Foto: Torjus Berglid

80

FALSKE KLOKKER som kjøpes for noen

hundre­lapper er jo åpenbart kopier, mens a ­ ndre klokker er så vellaget at de ved første øyekast kan se ut som ekte. De er enkle å avsløre for et trent øye. Furu-Bolstad mener at de mest ­avanserte forfalskningene i markedet er originale klokker som er manipulert.

– Ja, da snakker vi om klokker med u ­ originale deler, hvor for eksempel urkassen er ekte, mens urverket eller deler ikke er det. Klokker som framstår som ekte, men som ikke er det. De klokkene du kjøper på stranda til 200 k ­ roner er åpenbart falske. De «gode» f­ orfalskningene er annerledes, spesielt klokker som er en ­blanding av ekte og uoriginale deler. Det er ikke ­alltid like lett å oppdage, og det er noe vi ser oftest på e­ ldre ur. Det kan være helt originale ­klokker hvor det er endret små detaljer som gir et utslag på v ­ erdien. Ta for eksempel en eldre Rolex S ­ ubmariner, der kan en liten rød tekst ­plutselig gjøre klokken mye mer verdt. Det gjør det ­sikkert fristende for noen å prøve seg på en forfalskning. Da byttes gjerne tallskiven ut mot en kopi, og selv om det er en stor kostnad å lage

B J ER K E

en slik forfalskning er det snakk om så store ­summer at det kan «lønne» seg å være uærlig.

Slike forfalskninger er kanskje vanskelig for den gjennomsnittlige kunden å oppdage?

– Ja, det stemmer. Hvis du ikke er ekstremt opptatt av det og har mye kunnskap vil en slik forfalskning være vanskelig å oppdage. Noen g ­ anger er det utfordrende selv for oss som er proffe.

Er det noen merker som vi bør være ekstra skeptiske til hvis vi skulle vurdere en brukt klokke?

– Alle klokkemerker av en viss verdi er utsatt for problemer med forfalskninger, men det er klart at de største og mest kjente er mer interessante å forfalske.

Hva er de vanligste faresignalene vi må være opptatt av?

– Hvis du er i markedet for å kjøpe brukt klokke må du vite hva du driver med, hvis ikke så må du oppsøke ekspertise. Den viktigste t­ ommelfinger regelen er som mange andre steder: Det er ­sjelden du gjør et godt kjøp til en overraskende

U RM A K ER B JERK E | PÃ¥ verkstedet

B J ER K E

81

URM A K ER B JERK E | På verkstedet

Audun ler godt da vi har med en relativt dårlig kopi av en Rolex, riktig nok med et automatisk urverk, men ikke akkurat av god kvalitet.

– Flytende sekundviser var vel det vi i gamle dager så etter på forfalskninger, men nå er det jo slik at Rolex for en del år siden selv produserte klokker med ­quartz-urverk. Det er sikkert noen som har en slik som er litt lei av at noen mistenker dem for å ha en falsk Rolex fordi sekundviseren hopper. Jeg skjønner at det kan være litt frustrerende.

Tydelige forskjeller – i den falske klokken til venstre er det et ­mekanisk urverk, men i den ekte er kvalitet og finish i en helt annen klasse.

billig penge. Er prisen for lav så er det som regel et tegn på at alt ikke er helt på stell. De som er opptatt av klokker og er seriøse i bruktmarkedet er godt oppdatert på hva de forskjellige klokkene er verdt. Det som er for godt til å være sant er ofte nettopp det. Så hvis du ikke er utrolig heldig og dumper borti et eller annet på en låve­ auksjon som ingen har fått med seg, så er det svært sjelden slike klokker selges til lavere pris enn forventet.

AUDUN MENER at hvis du skal selge en

­ lokke brukt så er det vel verdt å ta vare på all k ­dokumentasjon. Det kan gi en langt høyere pris, og det gjelder det samme hvis du skal kjøpe en brukt klokke.

– Garantikort, sertifikater og original ­emballasje gir en viss sikkerhet. Det vil også øke verdien hvis du skal selge. Hvis du skal kjøpe er orden i papirene bra, uten at du kan føle deg helt trygg, det finnes forfalskninger av alt dette også.

82

B J ER K E

Det er et ganske usikkert marked. Det er også noen ganger at du kan bli lurt selv om du kjøper en original klokke brukt. Det kan være skader som kun er fikset på overflaten, utslitte urverk eller at kassen ikke er tett lenger. Da kan du ha kjøpt noe som enten er umulig eller veldig kostbart å reparere.

Er det beste rådet egentlig bare å kjøpe nye klokker hos autorisert forhandler?

– Hehe, ja det kan du si, men vi vet jo at ­mange har både lidenskap og interesse av klokker på en sånn måte at det ville være unaturlig. ­Klokkemarkedet ville nok fått en stor brems hvis det ikke var mulig å selge en klokke for k ­ anskje å skaffe deg en ny du har enda mer lyst på.

Det blir litt det samme som å selge bilen din, ikke fordi den ikke går lenger, men fordi du har lyst på en ny eller kanskje bare en som passer bedre til ditt bruk. Derfor vil annenhånds­ markedet alltid være der, og med dokumentert

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

historikk vil verdien ofte øke betraktelig. Det er vel verdt å ta vare på. Siden klokker med ­skikkelig ­kvalitet har lang levetid er det en ­investering som du skal ta vare på. Verdifulle klokker går ofte i arv, og ­etter et par ­generasjoner er det ikke alltid ­papirene eksisterer. Løsningen da er å gå til en autorisert urmaker og få den vurdert.

Er det en mulighet å gå til Urmaker Bjerke for å få en vurdering?

– Jada, vi svarer så godt vi kan. Er klokken kjøpt hos oss så har vi sannsynligvis en historikk på den, og da kan vi hjelpe. Hvis det derimot er en eldre klokke som kanskje har en forfalsket tallskive kan det være vanskelig oppdage, selv for oss. Da må vi sende den til fabrikken for å få den undersøkt der, men i slike tilfeller er det ­oftest snakk om et ekte ur med en liten lakkdetalj ­eller andre «justeringer». De større forfalskningene med uoriginale urverk eller deler ser vi ganske raskt at ikke stemmer. Det lages kopier som ser originale ut, men aldri med den samme ­kvaliteten. Kasser og lenker kan ofte se bra ut, men når vi åpner klokken ser vi at det er ting som ikke stemmer.

AUDUN FURU-BOLSTAD er selv usikker på om

han ville kjøpt en brukt klokke selv om han har stor kompetanse på området.

– Jeg ville vært uhyre forsiktig i brukt­ markedet, det er mye rart der ute. Jeg ville ­kanskje ikke kjøpt av noen som jeg ikke opp­ levde var til å stole på, og jeg tror jeg helt ­sikkert hadde droppet det uten garantikort og ­sertifikater som samsvarer med s­ erienummeret som er inngravert på klokken. Det er nok på internett det er størst sjanse for å bli lurt. Det er ikke smart å stole på at bildene på nettet gir deg pålitelig informasjon, og hvis du kjøper noe falskt fra i utlandet kan du nok regne med at det vil være umulig å få tak i selgeren i etterkant.

Enkelte forfalskninger er så avanserte at de er vanskelige å avsløre selv for autoriserte urmakere som Furu-Bolstad hos Urmaker Bjerke.

Hvor tenker du at grensen for en forfalskning går?

Er det nok med noen uoriginale deler eller en lenke?

– Nei, uret i seg selv kan jo være ekte. En ­gammel klokke som er original, men hvor noen kanskje har satt på en annen lenke gjør ikke klokken til en forfalskning. Det kan være helt greie ­forklaringer på hvorfor det ikke er valgt en original lenke. Er det nytt ur som har en falsk lenke ville jeg umiddelbart bli mistenksom, en original lenke til en Rolex kan jo være ganske kostbar. Det blir litt annerledes med klokker som har hatt et langt liv. Da kan det dukke opp en liten skrue eller små detaljer i urverket som ikke er fra fabrikanten. Det er det heldigvis ­mulig å rette opp med nye originale deler.

B J ER K E

83

X X X | Xxx

IWC PORTUGIESER. THE LEGEND AMONG ICONS.

Ref. 5034: The moon has always exercised an inexplicable power of attraction over hu-

its powers of attraction are almost self- explanatory. After all, legends are simply irresistible.

I WC . E N G I N E E R E D FO R M E N .

man beings. In the case of the Portugieser Perpetual Calendar, this is more than understandable. Its fascination lies in the Moon Phase display, which shows the two faces of the moon in the northern and southern hemispheres simultaneously. Combined with the watch’s timelessly elegant design,

Mechanical movement · Pellaton automatic winding system · IWC-manufactured 52615 calibre · 7-day power reserve with display · Perpetual calendar with displays for the date, day, month, year in four digits and perpetual Moon Phase for the northern and southern hemispheres · Anti-reflective sapphire-glass · See-through sapphire-glass back · Water-resistant 3 bar · Diameter 44.2 mm · Alligator leather strap by Santoni

Portugieser Perpetual Calendar.

IWC Schaffhausen, Switzerland · www.iwc.com FOLLOW US ON:

Watch the video about the Portugieser Collection