Bjerke magasin nr. 2 2017

BJERKE

D IA D EMO BOLD

Et magasin om klokker og mennesker

12 | PORTRETTET Techgründer Isabelle Ringnes mener det er forskjell på analog og digital tid.

1

18 | TEMA Rolex Awards For Enterprise inspirerer ­engasjerte talenter og visjonære prosjekter.

URMAKER E XC LUS I VBJERKE E

70 | PÅ VERKSTEDET Møt vår nye urmaker Ann-Marleen Bjørnstad med bakgrunn fra Patek Philippe og WOSTEP.

Nr. 2 | 2017

D ia D emo Bold

2

E xc lus i v e

D ia D e m o Bo l d

E xc lus i v e

3

D ia D emo Bold

4

E xc lus i v e

D ia D e m o Bo l d

MY C H O I C E

SEAMASTER AQUA TERRA MASTER CHRONOMETER

E xc lus i v e

5

D ia D emo Bold

60 YEARS OF ADVENTURE AND DISCOVERY

6

E xc lus i v e

D ia D e m o Bo l d

E xc lus i v e

7

Innho l d

70

Rett kvinne til jobben

Ansvarlig redaktør: Halvor Bjerke | Prosjektleder: Lene Alfarrustad Gjuvsland | Produksjon, design og layout: Dinamo Bidragsytere: Kristian Haagen og John Rørdam | Forsidebilde: Rune Bendiksen/Palookaville | Trykk: Kroonpress. Med forbehold om trykkfeil.

Urmaker Bjerke AS: Karl Johans gate 31, Oslo, tlf. 23 01 02 10 | Nedre Slottsgate 11, Oslo, tlf. 22 42 60 50 | Torgallmenningen 9, Bergen, tlf. 55 23 03 60 www.urmaker-bjerke.no

8

b j erk e

Foto: Rune Bendiksen / Palookaville

Ann-Marleen Bjørnstad har utdanningen og talentet som kreves av en urmaker.

Innhold

Foto: Einar Aslaksen / Pudder Agency

68

Foto: Mark Cabot

event: En av fordelene av å være kunde hos Urmaker Bjerke er at du får invitasjoner til helt unike opplevelser.

besøk: President Thierry Stern i Patek Philippe hadde mye på hjertet under sitt første Norgesbesøk.

Innhold

56

urma ker b jer ke magasine t nr . 2 20 1 7

Leder 10 Portrettet Isabelle Ringnes Hovedsak En litt bedre verden Notiser

12

18

TAG Heuer Kontroll på kontinentene

50

Jaeger-LeCoultre Et overdrevent forsiktig uttrykk 36

Longines Mer enn tid

52

Omega På virkelig dypt vann

Montblanc Verdt å notere seg

54

Notiser

61

Mote GMT – Tidssoner

62

Trend Hege Aurelie Badendyck

67

IWC Høytflyvende design

34

38

23

24

Kristian Haagens lidenskap Sportsur – fordi vi trenger litt eventyr i hverdagen

26

Panerai Når jorden ikke er presis

Vacheron Constantin Tradisjon for utfordringer

28

Breitling Uansett hvor eventyret tar deg

44

Breguet Verdenstid i verdensklasse

30

Bulgari De minste miraklene

46

Hublot Tar pulsen på tiden

32

Tudor Fortjent suksess

48

Rolex Tidsmaskiner i særklasse Patek Philippe Uberørt av tiden

b j erk e

40

42

9

L EDER

Varig verdi For første gang i Norge arrangerte Det er her jeg tror klokken ­kommer vi i oktober «OSLO WATCH FAIR». inn som en motpol. En enkel l­iten Det ble tre travle dager sammen med maskin med klassisk design og kunder og kolleger. ­mekanisk opptrekk: Den viser ikke For meg som er født og oppvokst bare tiden, men symboliserer også i klokkebransjen er det ­selvfølgelig noe annet. veldig gledelig å se den økende Lang levetid. En god ting å eie. En ­interesse det er for klokker. Våre samhyggelig gave å gi. arbeidspartnere og fabrikanter var Som urmaker så er jeg veldig stolt Halvor Bjerke meget imponert over ­tilstrømningen over faget mitt og hvordan dette har Ansvarlig redaktør av interesserte og kunnskapsrike utviklet seg i det siste. Jeg håper derog daglig leder klokkeentusiaster. Dette styrker min for at denne utgaven av m ­ agasinet påstand om at klokker i dag er et formidler noe av lidenskapen til trendy smykke, en ting som flere og både oss, våre samarbeidspartnere flere bare må ha. Og øverst på ønskelisten troner og produsenter, og minst gleden av å eie noe som de mekaniske klokkene. Hvorfor er det slik? Dette har en varig verdi. er jo en gammel oppfinnelse som knapt har endret Velkommen til å lese mer. I våre butikker og seg de siste hundre årene, en liten maskin som i nettbutikk kan du ta en nærmere titt på en ­mengde mange tilfeller bare viser tiden og den kan vi jo se flotte klokker, det er stor sannsynlighet for at noen over alt ellers. av dem vil friste.

Forklaringen finnes kanskje i dagens hverdag.

Alt går fortere og fortere. Vi må være tilgjengelig.

Alt kontrolleres og styres på nettet. Det som alle Hilsen må ha av ny teknologi i dag, er helt ut i morgen.

Halvor Bjerke

B J ERK E

Foto: Einar Aslaksen / Pudder Agency

P ORT RE T T E T | Isabelle Ringnes

Wake up

Change the world Repeat Både klokke- og teknologiverdenen domineres av menn. Det er ingen gode grunner til at det skal fortsette, mener Isabelle Ringnes som grunnla TENK, et tech-nettverk for kvinner som skal sørge for mer balanse i regnskapet på teknologisiden.

Tekst: John Rørdam Foto: Rune Bendiksen/Palookaville

12

B J ERK E

P ORTRE T TE T | Isabelle Ringnes

B J ERK E

13

P ORT RE T T E T | Isabelle Ringnes

på Sentralen i Oslo, der hun har kontorplass i byens kuleste lokaler. ­Sentralen er stedet det skjer, et boblende sted for kultur og nytenkning. Isabelle har skviset oss inn mellom jobbturer til Stockholm og San Fransisco. Hun tar seg tid, men det er lett å få følelsen av at dette er et menneske som er på vei et sted og som ikke lar seg stoppe. Med en take away kaffe i hånda og en overfylt skulderveske med en Mac som er dekket av klistremerker stikkende opp fyker hun mellom etasjene på Sentralen. NASA, Tech City, techstars, TENK og Vipps står det på klistremerkene. Det ser skjødesløst og tilfeldig ut, men i det du treffer blikket hennes tenker du at det neppe er det.

Hun er online. Det er signaler om hvor ­fokuset ligger, men teknologi var kanskje ikke helt ­planen for Isabelle Ringnes i utgangspunktet.

Det var et opphold på Singularity University ved NASA Research Center i Silicon Valley som gjorde at hun landet i fremtiden. Isabelle tror det er den genuine nysgjerrigheten på alt hun ikke kan som alltid har vært den viktigste drivkraften i hennes veivalg.

VI TREFFER ISABELLE

«Det er ikke slik at vi vil våkne en dag og plutselig være sjokkert over at ­roboter har tatt alle jobbene våre».

– Jeg har bestandig vært glad i å lære, og denne umettelige nysgjerrigheten drev meg til å prøve alt fra økonomi, skuespill, psykologi, ernæring og journalistikk før jeg fylte 25. Livet er langt og jeg har alltid tenkt at det kan lønne seg å bruke de unge årene på å lære så mye som mulig om mange ting. Jeg har også lagt merke til at alle jeg treffer som har erfaring fra flere felt

14

B J ERK E

ofte er mer interessante å diskutere med. Da jeg flyttet til New York og begynte på masteren følte jeg omsider at jeg fant «kallet» i teknologi. Jeg er fremdeles glad i å skrive, stå på en scene og utforske menneskets psykologi, men det er nå mer relatert til teknologi enn noe annet.

Du har sagt at du til å begynne med ikke hadde ambisjoner om å bli en leder. Hva var det egentlig som fikk deg til å endre mening?

Sheryl Sandberg sa «You cannot be what you cannot see». Uten at jeg reflekterte spesielt mye rundt det da jeg leste utsagnet i u ­ ngdomsårene.

Det var først senere at jeg relaterte det til mine egne opplevelser, og det faktum at de fleste ­ledere jeg møtte var eldre menn i dress ­gjorde at jeg ikke klarte å se meg selv som en av dem. Da jeg etterhvert ble eksponert for flere ­kvinnelige ledere som Sheryl Sandberg og Anita Krohn T ­ raaseth i New York ble jeg inspirert og ­motivert til å tørre å gå samme vei.

HAR ENDRET samfunnet vårt ­ ramatisk de siste årene, og Isabelle tror at d endringene vil komme enda raskere og mer omfattende i fremtiden. Teknologi gir oss nye muligheter, og hun mener det ikke er en god strategi å være passive i måten vi tilnærmer oss det uunngåelige.

– Det er ikke slik at vi vil våkne en dag og ­plutselig være sjokkert over at roboter har tatt alle jobbene våre, at vi kommuniserer og ­jobber på en annen måte og bruker helt nye verktøy enn vi gjorde dagen før. Det er en k ­ ontinuerlig ­endring, men den går raskere nå enn før. K ­ unstig intelligens kommer til å forandre v­ eldig mye som vil påvirke oss, på lik linje som ­elektrisiteten gjorde i sin tid. At vi har valg er det ingen tvil om, men teknologitoget går enten vi vil eller ikke.

Så om man ønsker å henge med, og ikke minst være med å forme fremtiden så l­ønner det seg både som samfunn og enkeltindivid å engasjere seg, lære og være fremoverlente.

TEKNOLOGI

P ORTRE T TE T | Isabelle Ringnes

mange områder hvor teknologi kan bidra til å gjøre samfunnet mer ­effektivisert, mer brukervennlig og ­demokratisert for folket som helhet. Det er ikke teknologien som setter grenser, det er oss, menneskene som ikke alltid ser mulighetene den gir oss.

– Jeg vil trekke frem helse som den s­ ektoren som opplagt har mest å vinne på t­eknologiens utvikling, med tanke på mulig­ hetene vi har når man kombinerer bioteknologi, genmodifiserings­teknologien CRISPR, kunstig intelligens, roboter, 3D printing og stamcelle teknologi. Forhåpentligvis vil vi anse dagens medisinpraksis som ren heksekraft i fremtiden. Vi vil kunne bruke kunstig intelligens til å forutse sykdommer og stille diagnoser, genmodifisering til å endre gener som fører til ­arvelige sykdommer, roboter til å fungere som et supple­ment i helsevesenet, 3D printing til å printe personalisert medisin, nye lemmer og organer, implanterte bio-chipper som leser vår ISABELLE MENER DET ER

helsedata i sanntid og stamcelleteknologi til å gro nye o ­ rganer tilpasset oss. Dette er bare noen få områder, men jeg tror kun det er menneskets fantasi som setter grenser for hvor teknologien vil føre oss i fremtiden.

Tid er ofte mangelvare for engasjerte gründere, og Isabelle Ringnes er ikke et unntak. Hun føler likevel behov for å koble seg av den digitale verdenen innimellom.

er teknologiverdenen dominert av menn, har du en teori på hvorfor det er sånn, og ikke minst hvordan vi kan endre dette i fremtiden?

Kjønnsstereotyper blir pålagt jenter og g ­ utter nesten før de er født. Om man ser på lekene unge barn får tildelt så er det typisk at gutter får tekniske dingser, klokker og biler, mens jenter får dukkehus, bamser og Barbie. I tillegg ­forteller media oss fra barndommen av at g ­ utter er helter, tar ansvar og er modige. Jenter er pene og snille. Det er mange grunner til at disse områdene er mannsdominerte i dag, men det er ingen tvil om at kjønnsstereotyper og forutinntatte holdninger forsterker denne tendensen.

AKKURAT SOM KLOKKEVERDENEN

B J ERK E

15

P ORT RE T T E T | Isabelle Ringnes

Det er mange tiltak som bør iverksettes, men helt overordnet så er det to jeg vil trekke frem.

Man må 1) inspirere og gi muligheter til ­kvinnene som allerede er i feltet, og 2) jobbe for å engasjere og inspirere flere unge jenter til å ville utdanne seg innenfor feltet. Det handler om å lage ­programmer og fag som appellerer til j­enter, bygge opp rollemodeller, forsterke nettverk kvinner imellom, øke bevissthet rundt ­ubevisst diskriminering som ofte hemmer ­ kvinner i næringslivet og være tydelig på ut­ viklings­ mulighetene til kvinner innad i ­bedrifter. samfunnsengasjert ­ erson på mange plan. Hun var en av grunnp leggerne av TENK som er et tech-nettverk for ­kvinner. Isabelle er også aktiv i #HunSpanderer som er en frivillig organisasjon som jobber mot kjønnsdiskriminering både lokalt og globalt. Og i tillegg, som om ikke det allerede var nok for ett menneske, vil hun endre hvordan vi ­tenker rundt matproduksjon, ernæring og helse. ­Strekker tiden til, eller har hun døgn som består av mer enn 24 timer?

– Tiden strekker ikke til alt jeg ønsker å gjøre, og i hvert fall ikke til alle jeg ønsker å møte – både nye og kjente. Men slik er det for ­mange, og livet handler om prioriteringer. Jeg har ­akseptert at jeg prioriterer jobb mer enn jeg gjør sosialt i denne fasen av livet, men så lenge jeg har noen sosiale sammenkomster og får sett kjæreste og min mor hver uke så lever jeg mer enn godt på det. Jeg har både en ekstrem introvert og ekstrovert personlighet, og introverten ISABELLE ER EN SVÆRT

16

i meg er vel egentlig svært fornøyd med at det blir en del ensomme kvelder foran Macen. er vi blitt avhengige av å være online hele tiden, og mange opp­lever at vi blir litt fanget av alt som skjer digitalt. ­Isabelle sier at hun forsøker å koble ut inni­ mellom, være offline, men at hun opplever det som vanskelig. Hvor viktig er det egentlig å skaffe seg noen analoge pusterom?

– Analog tid er helt avgjørende. Det er nok av studier som viser korrelasjonen mellom ­depresjon, stress og angst med økt skjermtid.

Særlig blant unge. Når jeg tenker tilbake for syv år siden så var jeg langt mindre oppmerksom på hvor mye tid jeg brukte på telefonen.

Det er vanskelig å vite om det var fordi jeg var mindre på telefonen eller fordi jeg ikke hadde rukket å legge merke til hvordan flere og flere av våre s­ osiale relasjoner og mennesker i mine omgivelser nærmest konstant lå belagt i et svakt I EN TEKNOLOGISK VERDEN

B J ERK E

Isabelle jobber, som mange av oss, ikke etter en helt normal arbeidstid, og dødpunkter i hver­ dagen fyller seg opp med digital informasjon. Det er krevende å være en engasjert gründer.

P ORTRE T TE T | Isabelle Ringnes

blålys fra skjermer. Jeg tror det er utrolig viktig å koble av. La det digitale livet være litt uten deg, Les et kjenne på følelsen det er å ta utvidet intervju kontrollen over sitt eget liv og med ­Isabelle Ringnes på ta seg friheten til å være util­urmakerbjerke.no gjengelig en gang i blant. Det at vi er konstant tilgjengelige gjør at vi lever på andres tid og behov. Da er det sunt å ta tilbake tiden en gang i blant.

DU HAR JO EN SMARTKLOKKE, hva er det ­egentlig

en smartklokke kan gjøre som andre klokker ikke kan? Trenger vi egentlig flere funksjoner, eller blir vi bare i enda større grad fanget i det uendelige digitale mulighetsrommet?

– En smartklokke åpner for mange muligheter en analog klokke ikke har. Med den siste versjonen til Apple kan man i prinsipp gjøre alt man kan på en smarttelefon, bortsett fra å ta bilder. Jeg personlig bruker smartklokken til å betale, ta telefoner i bilen eller svare raskt på tekstmeldinger. Den er også grei å ha når man er i støyfulle omgivelser og må være oppmerksom på m ­ eldinger som tikker inn. Den er derimot utrolig irriterende om man befinner seg i private selskap og blir konstant bombardert

«Klokker, i alle sine former, design og prisklasser, er nærmest som smykker bare med funksjon.» ned av dirrende alarmer med mindre grad av viktighet. Jeg tror det er lett å bli fanget i kaoset og derfor har jeg også begynt å legge klokken hjemme når jeg skal i sosiale settinger. I dagens verden er vår udelte oppmerksomhet blitt den viktigste gaven du kan gi til folk, og dersom man har en ­konstant påminnelse om at det er noen andre som vil ha tak i deg så klarer man ikke kognitivt å være 100 prosent tilstede.

Det er altså slik at du som en teknologigründer selv opplever farene med å bli fanget i den

B J ERK E

­igitale tilgjengelighetstiden. Hvilket forhold d har du til mekaniske klokker som teller m ­ inutter og sekunder på den gode gamle måten?

– Jeg tenker at analoge klokker er noe som har sentimental verdi for de fleste. Det kan være noe man har spart lenge til, fått som gave av en nær relasjon eller arvet. Det kan også være et rent statussymbol. Klokker, i alle sine former, design og prisklasser, er nærmest som smykker bare med funksjon, og er i likhet med alt a­ nnet vi pynter oss med en måte å fortelle verden hvem vi er og hva vi ønsker å assosieres med.

Personlig har jeg ikke et spesielt sentimentalt forhold til noen klokke, men jeg ser at jeg i begynnelsen også brukte Apple Watch fordi det er et symbol til verden om at jeg er en «early ­adopter» og er opptatt av teknologi. bortsett fra at du som alle andre Apple-fans hele tiden venter på neste oppgradering?

– Om det skulle vært en, så måtte det være klokken til min mor, en Patek Phillipe. Ikke fordi den er flott og bærer med seg status, men fordi hun har brukt den i så mange år og jeg a ­ ssosierer den med henne. Å bruke hennes klokke videre ville for meg vært et symbol på å bære ­hennes tid inn i en ny, og ironisk nok er også deres motto at «You never actually own a Patek Philippe.

You merely look ­after it for the next ­generation».

I ­tillegg ville jeg blitt påminnet om h ­ enne hver gang jeg så ned på hånd­leddet.

Noe som jo er en ­ganske fin ­tanke, avslutter Isabelle og tillater seg en ­aldri så liten a ­ nalog ­tenkepause.

HAR DU EN DRØMMEKLOKKE,

•

Isabelles drømme­klokke er morens P ­ atek Philippe Twenty~4

17

TEM A | Rolex Awards For Enterprise

En litt bedre verden Rolex Awards For Enterprise feirer 40-års jubileum.

140 menn og kvinner har mottatt prisen for sitt arbeid og sine grense­ sprengende ideer for å gjøre verden til et litt bedre sted.

Tekst: John Rørdam

Helt siden den visjonære grunnleggeren av Rolex, Hans Wilsdorf, skapte verdens f­ørste ­ vanntette armbåndsur har selskapet vært ­preget av nyskapende ideer og besluttsomhet. Det er ikke bare klokker som går i arv, verdier gjør det også. Wilsdorfs etterfølger, André J. Heiniger sa: «Kjernen i all suksess, bak alle fremskritt ­menneskeheten har gjort — ­fantasier vil bare være drømmer, ideer bare tanke­øvelser, med mindre de blir ledsaget, støttet og styrket av ­vilje til entreprenørskap.» Alle vet at ­Rolex lager klokker som er solide og varer, men s­ elskapet ønsker også å ta ansvar for en enda mer verdi­ full arv.

VÅR ER PREGET av enkelt­ mennesker som gjennom sitt arbeid, sine ideer og prosjekter har endret verden, fått oss til å se utfordringene med nye øyne og ikke bare satt søkelys på problemer, men også hatt en ­løsning.

Det er disse menneskene Rolex vil hjelpe, for det HISTORIEN

18

B J ERK E

er ikke heder for det som allerede er oppnådd Rolex gir, det er prosjekter som har ­potensiale for fremtiden som blir honorert. Det er visjonen om noe vi kan oppnå, og kunnskap, motivasjon, lidenskap og ikke minst den b ­ rennende vilje­ styrken og utholdenheten til alle som står bak de enestående prosjektene som Rolex Awards For Enterprise belønner.

Det er ikke like lett å se likhetene ved prosjektene som sprer seg over mange felt, ­ men felles er ønsket om å bidra til å gjøre en positiv forskjell. Teknologi, kulturarv, miljø, ­utforskning og oppdagelser, vitenskap og helse er fokusområdene for utdelingen. For å få et inntrykk av hvor forskjellige prosjekter som blir valgt, er det bare å lese videre om de siste ­mottakerne av Rolex Awards For Enterprise.

•

TEM A | Rolex Awards For Enterprise

Arbeidet med å redde de vakre Djevel­rokkene innebærer ikke bare dokumentasjon og forskning, men også aktivisme som skaper bredt engasjement og forståelse blant fiskere, politikere og lokal­ befolkning.

Foto: Rolex/François Schaer

Havets vakreste skapninger Kerstin Forsberg grunnla Planeta Océano, en organisasjon som jobber med fiskere, skoler, lokalsamfunn og regjeringen for å endre ­oppfatninger av Djevelrokker, eller Mata rays som de fantastiske fiskene heter på engelsk. Det handler ikke bare om ­ den økologiske betydningen, men også verdien som turistattraksjoner.

I 2015 fanget peruanske fiskere en gigantisk Djevelrokke, noe som vakte internasjonale overskrifter. Opp­ ­

merksomheten førte samtidig med seg støtte til Forsbergs arbeid for et juridisk vern, og førte til et forbud mot fangst. Rolex Awards For Enterprise vil gjøre det mulig for Forsberg å ­involvere flere fiskere i prosjektet, og skape lokalt drevet økologisk overvåking. Hennes langsiktige mål er å utvikle en modell for bærekraftige samfunnsbaserte initiativer over hele verden.

B J ERK E

FAKTA

Rolex Award for Enterprise har eksistert siden 1977. 33 000 søkere fra 190 land har søkt om støtte til sine prosjekter, men bare 140 prosjekter har kommet gjennom nåløyet.

Juryen har gjennom perioden bestått av 138 høyt kvalifiserte eksperter fra forskjellige fagområder. Det er ikke bare den økonomiske støtten som gjør en stor forskjell, prosjektene og menneskene bak får i tillegg et enormt fokus og internasjonal pressedekning på arbeidet de gjør.

19

TEM A | Rolex Awards For Enterprise

Foto: Rolex/Fred Merz

En vakker løsning Den indiske ingeniøren Sonam Wangchuk ­ løser den akutte vannmangelen til bønder som bor i fjell­ områder i den indiske delen av Himalaya.

Den ­geniale løsningen er å fryse smeltevann fra breene til ­ koniske hoder som ligner tibetanske ­religiøse ­stupas. De funksjonelle skulpturlignende ­formasjonene isen danner oppfører seg som små isbreer, smelter sakte og frigjør vann naturlig i vekstsesongen. Rolex Award For Enterprise er en stor støtte for prosjektet, og muliggjør arbeidet med å tilpasse de små samfunnene til klimaendringene.

Foto: Sonam Wangchuk

De karakteristiske ­stupaene er et vanlig syn i India, Nepal og Tibet, og de vakre ­skulpturene av is blir som en naturlig del av miljøet. Wangchuks ­løsning er i all sin enkelhet bygget på å gjenskape de naturlige isbreene, og gjør kun små inngrep i den sårbare naturen i Himalaya.

Steg i en ny retning

Foto: Rolex/Stefan Walter

Den irske biomedisinske ingeniøren Conor Walsh blander ­tekstilvitenskap med robotteknikk for å hjelpe slag­ pasienter til å lære å gå på nytt.

Elastiske tekstiler, små kraftige ­ ­motorer, kabler, bevegelsessensorer og intelligent programvare lærer og stimulerer skadede nerver, muskler og ledd å fungere igjen. Det er ved hjelp av mild stimulering kroppen blir oppmuntret til naturlige bevegelser, og det er ikke bare slagrammede som kan hjelpes. Pasienter med P ­ arkinson

20

B J ERK E

og multippel sklerose er andre som kan dra nytte av de ­revolusjonerende hjelpemidlene. Rolex Awards For Enterprise vil bidra til at resultatet ­ av forskningen og utviklingen for­ håpentligvis vil bli satt i produksjon innen tre år.

Conor Walsh så mulighetene i ny­ skapende bruk og kombinasjon av ­tekstiler, robotikk og kunstig intelligens som gjør det mulig å skape håp for ­mennesker som har mistet evnen til å gå.

TEM A | Rolex Awards For Enterprise

Foto: Rolex/Fred Merz

Nytt syn på verden Den britiske øyelegen Andrew Bastawrous j­obbet i Kenya og oppdaget utfordringen med å undersøke øyehelsen til mennesker i et område der øye­ sykdommer var vanlige. Mangelen på øyeleger var stor og tilgangen på medisinsk utstyr liten. På landsbygda i Kenya var det sjelden elektrisitet, ofte ikke engang veier, men Bastawrous fant løsningen på ­mobilen. Mobildekning var det stort sett over alt, og b ­ asert på smarttelefoner utviklet han og teamet et ­Portable Eye Examination Kit (PEEK) som gjorde det mulig for selv mennesker uten helseutdannelse å utføre de nødvendige undersøkelsene. Systemet brukes nå i Kenya, Tanzania, Botswana og India.

­ olex Awards For Enterprise gjorde det mulig å oppR skalere prosjektet og etablere et opplæringssenter for bruk av PEEK i Kenya.

B J ERK E

Øyesykdommer kan i mange tilfeller kureres, men mulighet for å ­diagnostisere sykdom er en utfordring som ikke stoppet Andrew Bastawrous. Det gjør en stor forskjell for mange mennesker i Afrika og India.

21

TEM A | Rolex Awards For Enterprise

Foto: Rolex/Ambroise Tézenas Foto: Rolex/Tomas Munita

For virkelig å forstå hvor store virkningene av menneskelig aktivitet har på sårbare økosystemer må det brukes tid både i laboratoriet og under havets overflate. For Vreni Häussermann og hennes team åpnet Rolex nye muligheter.

Nye muligheter under havets overflate Den tyske biologen Vreni Häussermann kombinerer marin utforskning og vitenskap i sitt arbeid for å skaffe offentlig støtte til bevaring av det ­ ­marine landskapet i Patagonia, som består av fjorder, øyer og kanaler.

Hun ønsker å øke bevisstheten om lakseoppdrett og a ­ ktiviteter som de­ stabiliserer et sårbart ø ­ kosystem. I 2015 og 2016 opplevde Chile en massedød av hval, ­sardiner, ­maneter og andre bløtdyr, uten at noen ­ kunne fastslå årsaken. Det førte til en voksende interesse og ­ ­ forståelse

22

for miljø blant chilenerne, og ­Häussermann er et steg nærmere å klare å overbevis chilenske myndig­ heter om å beskytte deler av disse områdene. Hittil har forskningen vært begrenset ned til 30 meters dyp, men med Rolex Awards For E ­nterprise er det nå mulig for Häussermann og teamet hennes å nå helt ned til 500 meter over havets overflate med fjernstyrte instrumenter. Dette vil gjøre det mulig å dokumentere en ­ ­hittil nesten uoppdaget verden.

B J ERK E

UNGE TALENTER

I 2010 utvidet Rolex Award For Enterprise sitt program med et nytt segment. Det var en naturlig utvikling som en følge av et økende antall unge søkere. Young Laureates har som mål å støtte de yngste pionerene i å sette sine prosjekter og ideer ut i livet. Rolex så at behovet var minst like stort blant innovatører i en tidlig og kritisk fase av ­karrieren, og ønsket å nå ut til de største ­talentene innen sitt felt når de er mellom 18 og 30 år. Mange av dem har allerede rukket å sette tydelige spor. Les mer på rolexawards.com

N OTIS ER

Rolex satser på norsk ryttertalent Pål Flam er et kanskje ukjent navn for mange, men i sprangridnings­ kretser vil nok de aller fleste nikke anerkjennende. Til tross for at Pål bare er 20 år gammel har han rukket å bli en merittert rytter med utallige seire, og gull i NM, gull i Nordisk mesterskap og sølv fra EM for lag som foreløpige høydepunkter. I et intervju med World of Showjumping la supertalentet ikke skjul på at han har store ambisjoner.

– Jeg vil bli en av verdens beste ryttere, men jeg er klar over hvor vanskelig det er. Særlig det­ ­økonomiske aspektet, og å finne

gode nok hester. Jeg tenker det er sannsynlig at jeg må ut av Norge for å nå målene mine.

Det er nok derfor ingen ulempe for å nå målet at han ble plukket ut blant de største talentene til The Young Riders Academy som er en ny satsning for å dyrke fram topp­ ryttere, programmet er et samarbeid mellom European Equestrian Fede­ ration og International Riders Club.

Rolex er en viktig støtte­spiller for ­prosjektet, og det blir spennende om ­satsningen hjelper Pål Flam i å nå mål­setningen om en plassering blant de topp 10 beste rytterne i verden.

OSLO WATCH FAIR

– DRØMMEKLOKKER PÅ TJUVHOLMEN – Det gleder selvfølgelig et urmakerhjerte å se så mange klokkeentusiaster samlet, sier Halvor Bjerke før han forteller entusiastisk om to smekkfulle kvelder med 1100 besøkende på klokkemessen Urmaker Bjerke arrangerte på Astrup Fearnely Museet i Oslo.

– Jeg tror det var mange små og store klokke­ drømmer som våknet til liv, og det er hyggelig å se at interessen for klokker er akkurat så stor som vi trodde den skulle være. Så tusen takk til alle våre flotte klokkeprodusenter som sammen med oss gjorde denne utstillingen mulig. Tilbake­meldingene fra dem var at de opplevde g ­ jestene som ­genuint interesserte og kunnskapsrike.

Dette var den første messen i sitt slag i Norge, og det har aldri vært samlet så mange eksklusive klokker på ett sted. Den første dagen var forbeholdt inviterte gjester og på dag to var messen åpen for publikum. På spørsmålet om det blir flere slike messer smiler Halvor Bjerke lurt.

– Ja, det er jo en ambisjon, men det er også klart at det er et stort løft for oss. Mye taler likevel for at vi må forsøke å gjøre dette til en tradisjon. Vi har jo fått bekreftet den store interessen og at dette var noe som kundene våre satte stor pris på. Her fikk de besøkende se årets nyheter og ikke minst unike modeller som aldri har blitt vist i Norge tidligere.

Jeg tror de fleste synes det var verdt besøket, ­av­slutter Halvor Bjerke.

B J ERK E

23

A K T U ELT | Rolex

Tidsmaskiner i særklasse Når det er snakk om klokker med GMT-funksjon er nok Rolex GMT-Master fra 1955 referansemodellen for mange av oss. Men tiden har heldigvis ikke stått stille for Rolex som fortsetter å ­fornye og forbedre også de klassiske modellene.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Rolex GMT-Master skal i følge historien blitt til som en løsning på behovet til pilotene i fly­ selskapet PanAm. De hadde på sine ferder over Atlanterhavet nytte av å holde orden på t­ iden både hjemme i USA og på destinasjonene i ­Europa. De originale fargene på bezelen skal visstnok være hentet fra PanAm, og de som ønsker seg nettopp denne fargekombinasjonen i blått og rødt må i dag velge denne luksuriøse utgaven i hvitt gull. Rolex GMT-Master II har krono­meter ­sertifisering og et avvik på -2/+2 sekunder i døgnet, og er svært motstands­dyktig mot magnetisme. Oyster-­lenken er også i hvitt gull og kan enkelt justeres med Easy­link funksjonen.

har ­siden det nye designet ble presentert i 2014 fått mye og fortjent oppmerksomhet. Time, Date og Dual Time ble redesignet, og i 2017 kom ­Cellini Moonphase med det nye designet. Disse ­nyhetene fra Rolex har blåst nytt liv i interessen for Cellini-kolleksjonen. Cellini Dual Time er det perfekte ­alternativet, e ­ller supplementet, til en GMT-­Master II. På den slanke og diskret Cellini Dual Time vises den s­ ekundære tidssonen på en egen skive, og k ­ lokken har samme presisjon og antimagnetiske egen­skaper som GMT-Master II. Rolex Cellini k ­ommer i flere varianter i hvitt­eller Everose 18 karat gull, og alle modellene har ­luksuriøse remmer i a ­ lligatorskinn.

Rolex Cellini Dual Time er alternativet for alle som ønsker seg en mer elegant og klassisk ­klokke, men som fortsatt har behov for visning av en ­ sekundær tidssone. Cellini-kolleksjonen

24

B J ERK E

•

A K T UELT | Rolex

GMT-Master II

Cellini Dual Time

GMT-Master II

B J ERK E

25

DK A IAT U DELT EMO| Patek BOLDPhilippe

Uberørt av tiden Calatrava Pilot Travel Time Ref. 5524G

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

26

B J ERK E

A K T UELT | Patek Philippe

Det er lett å tenke at det er klokkene, skapt med kunnskap og ­enestående håndverk, som har gjort Patek Philippe til en av de mest velrenommerte urprodusenter i verden. Sannheten er at det er like mye den konsistente filosofien som selskapet har holdt seg ­trofast til siden 1893 som er årsaken til den unike posisjonen. De lange tradisjonene står heldigvis ikke ­ i veien for nyskapende og originale idéer.

Calatrava Pilot Travel Time Ref. 5524G er et godt eksempel på en klokke som henter ­ inspirasjon fra fortiden, men som ­hører like mye hjemme i frem­ tiden. ­Designet har hentet i­nspirasjon fra ­ pilotur som du kan se på Patek Philippes­­ imponerende museum i ­Geneve. På Calatrava Pilot Travel Time kan du lese tiden i to ­tidssoner med en fjerde sentralviser, og for å ­holde orden på døgnet er det i­ndikatorer ­ som ­skifter mellom blå for natt og hvitt for dag. Calatrava Pilot ­Travel Time ­kommer i hvitt gull med en n ­ ydelig rem i brunt kalveskinn.

Aquanaut Travel Time Ref. 5164R er bygget rundt det samme egen­ produserte ur­ verket som Pilot Travel Time og har de ­samme funksjonene, men med den mer sporty og særegne ut­ formingen som k ­ jennetegner Aquanaut-­ kolleksjonen. K ­ lokken ­kommer i børstet stål med sort gummirem, eller i rosé gull med brun gummirem.

Complications World Time Ref. 5131R er klokken for alle som har verden som sin lekegrind. Her kan du enkelt

Complications World Time Ref. 5131R

se ­tiden i den byen du befinner deg i eller kanskje er på vei til. Ved hjelp av ­knappen på venstre side kan du hurtig klikke deg frem til de fleste av verdens største byer. Når knappen trykkes inn reguleres den sentrale time­ viseren samtidig som den valgte byen ­indikeres i ytterkant av ­urskiven. Den siste ut­

B J ERK E

Aquanaut Travel Time Ref. 5164R

gaven i platina har den håndmalte og vakre «Cloisonné» emaljeskiven og kommer for første gang også med en lenke i platina. Som på alle de tre om­ talte klokkene kan de flotte urverkene også på World Time nytes gjennom baklokket av glass.

•

27

A K T U ELT | Vacheron Constantin

TRADISJON FOR UTFORDRINGER Vacheron Constantin er den eldste sveitsiske klokke­produsenten, med en ­kontinuerlig ­produksjon av klokker siden 1755.

Og det er ikke bare den ubrutte ­produksjonen som er ­egnet til å imponere – også ­design og ­mekaniske ­funksjoner tilhører det ­ypperste av urmakeri.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Overseas Worldtime er et godt ­eksempel på nettopp dette. Det opp­ daterte designet fra 2016 kommer nå også med første generasjon egen­ produserte urverk. Det slanke urverket med automatisk opptrekk viser til alt overmål alle klodens 37 tidssoner. Det vanlige for ­klokker som viser tidssoner er å vise de 24 tidssonene som skiller med hele timer, men siden V ­ acheron Constantin ikke lar seg stoppe av slike utfordringer viser Overseas Worldtime også de tidssonene som varierer med 15 og 30 minutter. Det er rett og slett en imponerende klokke som tilbys med både lenke og remmer i gummi ­eller alligatorskinn som enkelt kan skiftes.

Det er mulig å velge mellom sølv eller blå skive.

Harmony Dual Time ble lansert da Vacheron Constantin feiret sitt 260 år

28

B J ERK E

jubileum. Harmony kolleksjonen med sitt særegne design med myke linjer ble en umiddelbar suksess, og blant modellene finnes elegante ­ Harmony Dual Time. Klokken viser både en sekundær tidssone i en liten skive ­ ­nederst til høyre og har en natt og dag indikator på motsatt side. H ­ armony Dual Time kommer i rødt eller hvitt gull og urverket kan nytes gjennom baklokket av glass. ­Urverket er selv­ følgelig produsert under de strenge kriteriene til Hallmark of Geneva, ­ ­akkurat som alle de andre urverkene fra ­Vacheron Constantin.

•

A K T UELT | Vacheron Constantin

❶

❸

❶ Harmony Dual Time ❷ ❸ Overseas Worldtime ❷

❸

B J ERK E

29

A K T U ELT | Breguet

Marine GMT

Tradition GMT

30

Classique Hora Mundi

B J ERK E

A K T UELT | Breguet

Verdenstid i ­verdensklasse Breguet har alltid stått for et håndverk i en egen klasse, så detaljert og vakkert at det nesten er vanskelig å forstå at det er skapt av menneskehånd. Sammen med en rekke revolusjonerende horologiske oppfinnelser blir dette en helhet som gjør klokkene fra Breguet til noe helt spesielt.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Tradition GMT er ikke bare en eksepsjonelt ­vakker klokke hvor urverket vies like stor oppmerksom­ het som selve urskiven, eller urskivene er det ­riktigere å si. Klokken har tre separate urskiver som viser tid, sekundær tid og en egen skive med en natt og dag indikator. Det åpne designet gir mest av alt innsyn til urverket, som også kan be­ skues ­gjennom safirglasset på klokkens bakside.

Der har Breguet også funnet plass til en gangre­ serveindikator, noe som er praktisk på en klokke, med manuelt opptrekk. Tradition GMT kommer i rose- eller hvitt gull og med en flott skinnrem.

Marine GMT er en klokke som kan k ­ ategoriseres som et sportsur i luksusklasse. Det sports­ lige ­preget understrekes av den kraftige gummi­ remmen som kommer med en foldespenne i

rosegull eller stål og matcher materialet i selve ur­ kassen. Den sekundære tidssonen leses i en egen skive plassert nederst på klokken. Marine GMT har automatisk opptrekk og en liten skive med 24-timers visning.

Classique Hora Mundi er en klokke som f­ ortjener litt ekstra oppmerksomhet. Det er den første ­mekaniske klokken i verden med «instant timezone jump», en funksjon som får de fleste til å lure på hvorfor ingen har laget det tidligere. Ved å velge by blant de 24 forskjellige tidssonene vil klokken selv automatisk skifte til riktig tid, dato og vise om det er natt eller dag. Classique Hora Mundi ­kommer i hvitt- eller rosegull og skinnrem i sort eller brunt.

B J ERK E

•

31

A K T U ELT | Hublot

Big Bang Unico GMT Carbon

TAR PULSEN på tiden

32

B J ERK E

A K T UELT | Hublot

Det kan virke som Hublot alltid har følere ute som treffer tidsånden ­perfekt, og lager k ­ lokker til alle a ­ ktiviteter og ­behov det er mulig å tenke seg.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Big Bang Unico GMT er den første klokken med GMT-­funksjon i Big Bang kolleksjonen, og selv med et sofisti­ kert design og en skjelettert urskive er klokken intuitiv og enkel i bruk. Lokal tid vises med to markante sentrale ­visere og den sekundære tiden vises via en tredje sentral viser designet for å y­tterligere forsterke det gjennom­ siktige ­visuelle inn­trykket. En annen fin detalj er ­plasseringen av natt og dag ­indikatoren i klokkens sentrum, noe som ikke bare er nyskapende, men også ­funksjonelt og lett å lese. Med de to knappene på høyre side av klokken kan du stille ­lokaltiden frem eller til­ bake i én-times intervaller.

Big Bang Unico GMT kommer i to utgaver, og du kan velge enten titan ­eller karbon. ­Begge ­materialene gjør ­klokken lett og ­komfortabel selv om størrelsen på en Big Bang er, som ­navnet tilsier, i et r­elativt stort format.

Urverket kommer fra egen produk­ sjon og er bygget opp med hele 339 ­separate deler, noe som også sier litt

om ­kompleksiteten i en klokke med GMT-funksjon. Gjennom s­ amarbeidet med Ferrari har Hublot utviklet et system for å skifte rem, noe som gjør denne operasjonen svært e­ nkel uan­ sett om du går for versjonen i titan eller karbon.

Big Bang Unico GMT Titanium

•

B J ERK E

33

A K T U ELT | IWC

Høytflyvende design

Pilot’s Watch Worldtimer

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

34

B J ERK E

A K T UELT | IWC

Det er ikke unaturlig at mange forbinder IWC med det som utspiller seg i luftrommet over jordens overflate. Livet i en cockpit har vært en viktig inspirasjon for IWC helt siden 1936 da selskapet lanserte en klokke til de engelske RAF-pilotene.

Pilot’s Watch Timezoner Chronograph er en ambisiøs klokke som i tillegg til kronograf har en ganske spesiell ­løsning på tidssonefunksjonen. Det er den første mekaniske klokken som gjør det mulig å velge alternativ tidssone ved at du trykker ned og dreier bezelen til ønsket by. Når den ­sekundære tids­ sonen er valgt vil klokken s­ ynkronisere timeviseren, natt- og dagindikatoren med den markante røde spissen og datoen automatisk. Det er en ­avansert løsning som samtidig er intuitiv og enkel. Den flotte stålklokken kommer med en sort skinnrem fra Santoni som også er kjent for sine luksuriøse lærsko av ypperste kvalitet.

Pilot’s Watch Worldtimer er et unikt ur og et godt valg for dem som ikke har be­ hov for kronograf, men trenger å holde orden på og velge mellom forskjellige tidssoner. Piloter og alle andre som er mye på reisefot kan lett veksle mellom alternative tidssoner gjennom å stille inn ønsket by med kronen i ytterste posisjon. Den sekundære tidssonen leses med 24-timers visning ytterst på urskiven, mens den lokale tiden vises på tallskiven som vanlig. Pilot’s Watch Worldtimer er en tøff, men samtidig elegant klokke med et design som gir

Pilots Watch Spitfire UTC TZC

Pilot’s Watch Timezoner Chronograph

klare assosiasjoner til instrumentene i en flycockpit. Klokken finnes i stål og har en sort rem i alligatorskinn.

Watch UTC kunne de reisende e ­ nkelt stille både tid og dato bare ved hjelp av kronen. Klokken er altså langt mer a ­vansert enn den ser ut til ved ­første øye­kast. Sekund­visere som kan ­stoppes for å sette tiden helt nøyaktig, 24 timers visning (UTC – Universal Time C ­ oordinated) og t­ imevisere som justeres automatisk etter valgt tids­ sone (TZC – Time Zone C ­ orrector) er noen av de praktiske funksjonene på den elegante klokken.

Pilot’s Watch Spitfire UTC TZC er et tilbakeblikk på en klassiker, og klokken ble lansert i 1988 som et ­ svar på en økende reisevirksomhet i en ­ globalisert verden. Vi reiser mer både privat og på jobb, og behovet for å holde seg orientert om tiden i flere tidssoner er reelt. Slik var det altså for snart 20 år siden også, og med Pilot’s

B J ERK E

•

35

A K T U ELT | Jaeger-LeCoultre

Reverso ­Tribute Duoface

ET OVERDREVENT FORSIKTIG UTTRYKK Helt siden 1833 har ­Jaeger-LeCoultre ikke bare laget klokker, men også ­utviklet nye og oppsiktsvekkende urverk. Oppfinnelser som har flyttet grensene for hva som er mulig og registrert over 400 patenter. Alt plassert i klokker som oser av ­diskret luksus.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

36

Reverso Tribute Duoface tilhører ­Reverso-kolleksjonen med det vend­ bare designet som har vært blant ­produsentens bestselgere ­siden lanseringen i 1931. De ­ ­ imponerende klokkene har ofte forskjellige ­funksjoner etter hvilken side du ­velger.

Reverso Tribute Duoface er en elegant enkel klokke på den ene siden og en sekundær tidssone med natt og dag indikator på den andre siden. Perfekt for alle som reiser mye og som vil ha en klokke som virkelig lar deg velge mellom to tidssoner. Reverso Tribute Duoface har en vakker sølvgrå urskive på den ene siden, men hvis du velger den sekundære tidssonen åpenbarer det seg en flott Clous de Paris-urskive.

B J ERK E

Master Control Geographic er en av klokkene med det nye sector-­designet på urskivene. Nyheten har høstet stor applaus på årets klokkemesser.

Master Control Geographic er en ­ av tre m ­ odeller med designet som kjenne­tegnes av de tydelige kvarter-­ markørene. Klokken byr på mer enn et estetisk utseende, og via kronen på venstre side kan du velge mellom 24 byer, og lese av tiden på den lille skiven nederst på klokken. Det er også funnet plass til en svært diskret natt og dag indikator på urskiven. Master Control Geographic kommer i stål, med bak­ lokk av glass og skinnrem.

•

A K T UELT | Jaeger-LeCoultre

Master Control Geographic

B J ERK E

37

A K T U ELT | Omega

Seamaster Aqua Terra 150M GoodPlanet GMT

Seamaster Aqua Terra 150M GoodPlanet GMT

Seamaster Planet Ocean Big Blue

Seamaster Planet Ocean 600m GMT Deep Black

38

B J ERK E

A K T UELT | Omega

På virkelig dypt vann Omega lager klokker som har vært på månen, på ­håndleddet til ­ ames Bond eller med funksjoner som er spesialtilpasset seiling J ­eller golf. Det er ikke bare på overflaten livet skjer. Omega lager også klokker som tåler utfordrende forhold dypt under havets overflate, men som likevel er så elegante at de ser like bra ut til en mørk dress som en dykkerdrakt.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Omega Seamaster Planet Ocean 600m GMT Deep Black er et bevis på at Omega behersker kunsten å lage klokker med urkasser av sort kera­ mikk, og navnet henviser altså ikke bare til mørket i havdypet. Bezelen, viserne, timemarkørene har flotte kontrastdetaljer i rødt Sedna-gull. I tillegg til å vise en sekundær tidssone med en sentral viser, har også Deep Black en kronograffunksjon som er sertifisert etter de strenge kriteriene fra METAS (The Swiss Federal Institue of Metrology). For å få status som en Master Chromometer må urverket passere 8 krevende tester, som blant annet betyr at klokken må ha en ekstrem motstandsdyktighet mot magnetisme.

Omega Seamaster Planet Ocean Big Blue kjenne­ tegnes av urkassen som er laget av ett enkelt stykke blå keramikk. Dette er en rendyrket dykkerklokke, men Omega har tilpasset seg våre moderne reise­ vaner på kryss og tvers av tidssoner. Noe som

gjør GMT-funksjonen praktisk for mange av oss, også dykkerentusiastene. Big Blue har det samme egenproduserte urverket som Deep Black og en METAS-sertifisert kronograf.

Omega Seamaster Aqua Terra 150M ­GoodPlanet GMT er produsert i titan noe som gjør den til en svært komfortabel klokke å bære på hånd­ leddet. Klokken er produsert som en hyllest til sam­arbeidet mellom Omega og The G ­ oodPlanet Foundation og er et statement ikke bare for ­ Omega, men også for de som velger å bruke ­ ­klokken. Omega gir deler av inntektene for ­salget av klokken til miljøarbeid. Omega Seamaster Aqua Terra 150M GoodPlanet GMT gir ikke bare signaler om miljøengasjement, men også om god smak. Klokken er elegant med hvit lakkert ur­ skive, mørkeblå detaljer, 24-timers GMT og en lenke i titan eller med blå tekstilrem.

B J ERK E

•

39

L IDENS K A P

Sportsur – fordi vi trenger litt eventyr i hverdagen MANGE AV OSS foretrekker sportsur som har

magasinene. Det var like mye fordi jeg stadig så heltene mine med en Rolex eller Omega rundt håndleddet.

Det er jo ikke slik at alle har hatt en ­barndom med National Geographic som den viktigste ­kilden til fantastiske historier, men det er jo DA JEG VAR LITEN gutt satt likevel slik at mange sportsur ­ jeg ofte fordypet i familiens om­ selges til menn som selv ikke ­ fattende samling av National dyrker noen form for sport. ­ Geographic-magasiner. National ­Kanskje er det slik at vi velger et Geographic var, og er fortsatt, sportsur for å gi livene våre et bitte­ et magasin fullt av historien om lite snev av eventyr og a ­ ktiviteter mennesker som lever livet annerlangt utenfor det vanlige. ledes enn alle oss andre. Artikler For igjen, hvis vi skal være om menn, for la oss være ærlige, helt ærlige, det er de færreste av det var oftere menn enn ­kvinner. oss som egentlig har bruk for en Det har heldigvis forandret seg dykker­ klokke som kan brukes med årene, men slik jeg husker 3900 meter under havets overAv: Kristian Haagen det var det menn. Menn som flate. Det er vel også ganske få – forfatter, fotograf og klokkeentusiast ­slukket brann i oljefelter, seilere ­entusiaster av rask bilsport som som ­krysset verdenshavene, fjellbruker kronograf-funksjonen til klatrere som satte liv og lemmer å ta mellom- og vinnertiden på på spill for å nå de høyeste toppene og dykkere racer­banen. Likevel er det slike klokker de fleste som svømte med haier. Det gjorde sterkt og av oss kjøper. ­uutslettelig inntrykk på meg som liten gutt.

MIN TEORI er at disse funksjonene har en DISSE HISTORIENE og alt som omgav dem langt større emosjonell enn funksjonell v­ erdi. ble automatisk en del av mine drømmer. Ikke Bezelen kan dreies rundt og rundt mens ­ minst klokkene som det ble reklamert for på ­kjedelige l­ ysbilder blafrer forbi i et l­ angtekkelig de første og siste sidene i National Geographic. møte. Den mekaniske s­toppeklokken på et Det var ikke bare fordi klokkene ble en del av ur med k ­ronograf-funksjon startes, s­toppes flere funksjoner enn bare å vise tiden. Hva er egentlig grunnen til at vi, og da spesielt menn, velger klokker med kronograf, GMT-visning ­eller dykkerur?

40

B J ERK E

L ID EN S K A P

Foto: Getty Images

Skuespilleren som elsket fart er et ubestridt ikon, og mange drømmer bygges fortsatt med Steve McQueen som grunnstoff.

og null­stilles mens vi står stille i en bilkø. Alt skjer mens vi drømmer oss vekk til et annet liv dypt under havets overflate eller bak rattet på en McLaren på Monza i Italia. Sannheten er nok at de fleste ekstreme dykkerur ikke når større ­dybder enn bunnen av oppvaskkummen, ­eller at de fleste kronografer ender opp med å måle hvor lang tid vi brukte i kø på vei hjem til ­middag.

Derfor er det jo slik at det er de emosjonelle verdiene som ofte avgjør hvilken klokke vi ­velger. Det er ingenting som er galt med å tillate seg å drømme litt. Tvert i mot. Det er jo nettopp i drømmene at vi kan bestige Mount ­Everest sammen med Edmund Hillary, dykke side om side med Jacques Cousteau eller kjøre forbi ­Steve McQueen i en Porsche 917 på Le Mans.

HELDIGVIS FOR OSS alle lanseres det stadig

vekk klokker som er inspirert av store begivenheter og menneskene som utførte bragdene.

Det understreker mitt poeng om hvor v ­iktig det er å drømme. Siden Hillary, C ­ ousteau og ­McQueen ikke lenger kan holde deg med ­selskap er det flott at du kan skaffe deg en ­Explorer, S ­ eamaster eller Monaco som du kan bære rundt hånd­leddet for å vise at det finnes drømmer som i hvert fall til en viss grad kan leve videre.

•

41

A K T U ELT | Panerai

Når jorden ikke er presis Det er nok for de fleste av oss en lett f­ orstyrrende tanke at døgnet egentlig ikke har ­nøyaktig 24 timer. ­Hastigheten kan variere, og jorda snurrer faktisk i gjennomsnitt ­saktere, slik at de fleste døgn blir litt lengre enn 24 timer. For en klokkeprodusent ­ som Panerai er dette mer fascinerende enn ­skremmende.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Luminor 1950 Equation of Time 8 Days GMT er en i­mponerende klokke som ikke bare kan viser sekundær tid, men også « ­ ­ equation of time» som er den ekte soltiden. ­Klokken har også en AM/PM ­funksjon for den alternative tids­sonen du v­ elger å ha k ­ ontroll på. Urverket har en gang­reserve på hele åtte d ­ ager, og en ­indikator, ­synlig gjennom b ­ aklokket av glass, som f­ orteller når det er på tide å trekke opp det manuelle urverket. L ­ uminor Equation of Time kommer med skinnrem, blå urskive og urkasse i titanium i et begrenset opplag på 500.

Radomir 3 Days Acciaio er en etter­ lengtet re­ lansering og en klokke som legger seg tett opp til de første proto­ typene som ble ­presentert for den ­italienske marinen helt tilbake i 1936. Det lett g ­ jenkjennelige d ­ esignet fra ­ Radomir-kolleksjonen med den tolv­ kantede b ­ ezelen er s­pesielt og blir enda mer unikt med ­inskripsjonen « ­ officine ­panerai

42

B J ERK E

– ­brevetatto» som er helt identisk med ­originalen. Klokken har en sort sandwich-skive med en ­konstruksjon hvor den øverste s­ kiven er p ­ erforert og den nederste er belagt med ­SuperLuminova, noe som gjør det mulig å se ­tiden i svakt lys og mørke.

Mare Nostrum Acciaio er en klokke med ganske konvensjonelt design til Panerai å ­ være. K ­ lokken var opprinnelig tiltenkt marine­ offiserene som tilbrakte tiden på dekk og ikke under vann som marine­ dykkerne. Modellen ble opp­rinnelig l­aget i kun to proto­typer, men da ­Panerai i 1993 b ­ egynte å lage klokker til ­sivilt bruk ble m ­ odellen satt i p ­ roduksjon fram til 1997. Nå blir den igjen re­lansert med blå urskive og kronograf p ­ rodusert nøyaktig som ­prototypen, og siden i­ngen d ­ etaljer er utelatt kommer k ­ lokken i en eske ­designet nøyaktig som i 1993. Mare Nostrum Acciaio kommer i en ­begrenset serie på 1000 klokker.

•

A K T UELT | Panerai

Luminor 1950 Equation of Time 8 Days GMT Radomir 3 Days Acciaio

Mare Nostrum Acciaio

B J ERK E

43

A K T U ELT | Breitling

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Superocean Heritage II

Uansett hvor eventyret tar deg 44

B J ERK E

A K T UELT | Breitling

Breitling tar presisjon på alvor, og alle klokkene fra ­produsenten har kronometer-sertifisering. Det inkluderer også klokkene med quartz-urverk. Breitling lager klokker du kan stole på uansett om du er under vann, i luften eller på landjorda bak rattet på en lynrask sportsbil.

Chronospace Evo B60 er den f­ørste ­klokken med en analog layout og et SuperQuartz urverk fra Breitlings egen produksjon. Urkassen i titan gjør ­klokken både lett og robust. Krono­ grafen er som urverket svært ­presist, hele ti ganger mer presist enn et ­standard quartz urverk for å være helt nøyaktig. Det er med andre ord snakk om å sette en ny standard for presisjon, og det gjør klokken til et nyttig verktøy for alle som krever minimalt med ­avvik. Klokken kommer med to forskjellige alternativer på urskiven, sort eller blå og du kan velge mellom lenke i titan, gummi- eller skinnrem.

Navitimer Rattrapante er ­ absolutt en klassiker, og har et avansert mekanisk urverk som også gjør det mulig å ta ­ mellomtider med kronograf-funksjonen. Denne funk­ ­ sjonen er håndverk i mester­klasse, og to av Breitlings egne ­patenter tas i bruk for å gjøre ­funksjonaliteten optimal. På selve kronen finnes det en trykknapp som starter og stopper mellomtidene så mange ganger du måtte ønske. Det er en klokke som er fylt med innovative løsninger fra dyktige urmakere, og du kan få den i rødt gull eller stål med enten sort eller bronsefarget urskive.

Chronospace Evo B60

Navitimer Rattrapante levers med rem i enten skinn, krokodilleskinn eller gummi.

Superocean Heritage II redesignet ­spesielt for å feire at kolleksjonen ­fyller 60 år i 2017. Inspirasjonen fra h ­ istorien og de ikoniske klokkene er ­tydelig, men har fått et moderne tilsnitt. B ­ ezelen i stål med et high-tech k ­ eramisk belegg som er tilnærmet umulig å få en ripe i

B J ERK E

Navitimer Rattrapante

er kanskje det mest synlige tegnet på utvikling. Det er noe tidløst over de flotte klokkene i kolleksjonen, og de gir assosiasjoner tilbake til en tid som ikke lenger finnes, men det er lov å drømme seg tilbake. Superocean Heritage II kommer i både 42 og 46 milllimeter, og en av versjonene i 46 millimeter har også kronograf. Du kan velge ­mellom mange ulike versjoner, farger på ur­ skivene, lenker, skinn- eller gummiremmer.

•

45

A K T U ELT | Bulgari

B.zero1 Design Legend

Serpenti Tubogas

Serpenti Tubogas

B.zero1

B.zero1 Design Legend

B.zero1

46

B.zero1 Design Legend

B.zero1

Octo Finissimo BVL 138

B J ERK E

B.zero1

B.zero1 Design Legend

A K T UELT | Bulgari

DE MINSTE miraklene

Bulgari lager ikke bare klokker som kan bæres som ­ smykker, i de senere årene har de også produsert urverk som er så imponerende utført at de kan smykke seg med verdensrekorder.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Octo Finissimo BVL 138 er ikke bare fascinerende fordi den er en stilren og ­ ­minimalistisk klokke, den skjuler også et lite mirakel på innsiden. Der finner du nemlig det tynneste mekaniske ur­verket med automatisk opptrekk og liten sekund­viser som noen gang har blitt laget. Den slanke klokken kommer i sandblåst titan og er ikke bare et syn før øyet, men også så lett at den nesten er umerkelig å bære på armen. Du kan velge om du vil bære den med en lenke i titan eller en skinnrem. Octo Finissimo BVL 138 er heller ikke den ­eneste oppsiktsvekkende klokken i serien av slanke nyvinninger fra produsenten. Bulgari lager også de tynneste mekaniske urverkene med minutt­ repetisjon og tourbillion.

Serpenti Tubogas er like mye et smykke som en klokke. Den buede urkassen har en bezel som er besatt med 38 brilliant-slepne ­ diamanter og på urkronen finner du en cabochon-slepet

B J ERK E

r­ ubelitt som er en av verdens mest fargesterke smykke­steiner. I Serpenti ­kolleksjonen fi ­ nnes det mengder av v ­arianter, i stål som denne klokken, men også i gult- ­ ­ eller rosegull og ­kombinasjoner av stål og gull. Det er også mulig å velge ­mellom fargerike skinn­remmer, lenker i samme m ­ ateriale som k ­ lokkene eller lakkerte lenker. Serpenti er en ­ leken og utforskende ­kolleksjon som gir deg muligheten til å finne et personlig uttrykk.

Det perfekte tilbehøret til en Bulgari-klokke er selvfølgelig de unike smykkene i B.Zero-­ kolleksjonen. Smykkene kommer i utallige varianter, men alle kjennetegnes av det særpregede designet som har hentet i­nspirasjon fra C ­olosseum i Roma. Arkitekten Zaha ­Hadid og skulptøren Anish Kapoor er blant de kjente formgiverne som har gjort personlige ­tolkninger av B.Zero.

•

47

A K T U ELT | Tudor

Heritage Black Bay Steel & Gold

Fortjent suksess Til tross for at Tudor ble startet med utgangspunkt i en tanke om at merket skulle være en «lillebror» til Rolex tok det ikke lang tid før Tudor stod solid på egne bein, og særlig de siste årene har Tudor kommet ut av skyggen.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Tudor traff tidsånden med lanseringen av Heritage Black Bay-kolleksjonen, og mye av ­ suksessen kan tilskrives nettopp disse svært populære klokkene. Heritage Black Bay Steel & Gold er det siste tilskuddet på stammen, og er som de andre klokkene i kolleksjonen ­inspirert av Submariner som Tudor lanserte på 50-tallet.

Klokkene vakte stor begeistring da de kom, og ble valgt som det solide verktøyet som ­franske marinejegere og dykkere stolte på under ­krevende operasjoner i det våte element.

Heritage Black Bay Steel & Gold er som alle klokker fra Tudor en real arbeidshest og til å

48

stole på under alle forhold. Det er likevel snakk om en svært elegant klokke som går like bra til dress som til våtdrakt. Tudor har valgt, som et s­ ubtilt nikk til fortiden, å bruke stål som er ­belagt med gull. Kronen er altså i stål belagt med 6 m ­ m gull, lenken har mellomledd i stål belagt med 2,5 mm gull mens b ­ ezelen og ende­ leddene er i solid gull. Det egenproduserte urverket er ­ kronografsertifisert og tilpasset ­spesielt til Heritage Black Bay Steel & Gold.

Den store nyheten er likevel at det for første gang kommer en klokke med datovisning i ­kolleksjonen. Heritage Black Bay Steel & Gold kommer med lenke og lærrem eller med lærrem og en ekstra tekstilrem.

•

B J ERK E

A K T UELT | Tudor

Heritage Black Bay S&G

Heritage Black Bay S&G

B J ERK E

49

A K T U ELT | TAG Heuer

Carrera Calibre 8 GMT Chronometer

Carrera Calibre 7 Twin Time

Carrera Calibre 7 Twin Time

KONTROLL PÅ KONTINENTENE TAG Heuer har i over 100 år vært en av de mest populære ­ rodusentene av klokker med sportslig preg. At firmaet som innp til 1985 bare het Heuer har mange klokkemodeller med kronograf er ikke overraskende, men vær oppmerksom på modellene som har flere spennende funksjoner.

Tekst: Kristian Haagen

50

B J ERK E

Foto: Produsenten

A K T UELT | TAG Heuer

Formula 1 Calibre 7

Carrera Calibre 7 Twin Time er et godt eksempel på at TAG Heuer kan spille på flere strenger. Designet stammer helt tilbake til 1963, og kan karakteriseres som klassisk. Twin-time funksjonen derimot har kommet til senere og er løst på en ­elegant måte. Den sekundære tidssonen leses med en pilformet viser mot den ­indre kransen som er inndelt i 24 timer, og gjør at du med et øyekast kan finne ut om det er natt eller dag et annet sted i verden.

Klokken kommer med stållenke eller du kan velge mellom sort, grå eller brun rem i alligatorskinn.

Carrera Calibre 8 GMT Chronometer har mye til felles med Calibre 7, men skiller seg ut med et markant annerledes design på urskiven. Her vises den sekundære tidssonen på en egen liten skive. Klokken har også det som kalles «big-date» med en todelt visning av datoen. Carrera Calibre 8 GMT Chronometer har som navnet tilsier en kronometerfunksjon og er krono­ metersertifisert med et avvik på -4 til +6 sekunder i døgnet. Du kan velge mellom sort, grå eller hvit skive, og stållenke, sort, grå eller brun rem i alligatorskinn.

Formula 1 Calibre 7 er en sporty klokke som henter inspirasjon og navn fra bilsporten med de aller raskeste bilene. ­Klokken skiller seg ut med sin todelte blå og sorte bezel som er inndelt i 24 timer.

Den ­sekundære tidssonen leser du med den pileformede blå viseren. L ­enken er redesignet med satinert stål i ledd i tre ­rekker og gir akkurat som urkassen ­klokken et s­ ofistikert matt uttrykk.

•

B J ERK E

51

A K T U ELT | Longines

Master Collection Moon Phase

52

B J ERK E

A K T UELT | Longines

Master Collection Moon Phase

Mer enn tid Det er kanskje ikke alle som ­tenker på ­Longines når det er snakk om ­multifunksjonelle klokker eller avanserte komplikasjoner?

Da er det kanskje på tide å revurdere det ­inntrykket. Det er bare å ta en titt på klokkene i Master Collection.

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

Longines Master Collection Moon Phase er et godt eksempel på at klokker fra Longines kan ­gjøre langt mer enn bare å vise tiden i et standard format. Som navnet antyder har klokken selv­ følgelig en månefaseindikator, men det er ikke det e ­ neste som imponerer med denne k ­ lokken. ­Master ­Collection Moon Phase har også krono­ graf og ­visning av dag, dato og måned. Det ­stopper ikke med det, klokken har også 24 timer visning på en liten skive plassert ved 9, og en sentral ­viser som gjør det mulig å følge med på hvert e ­ nkelt

s­ekund som tikker. Det vil si sekundene som går når krono­grafen ikke er aktivert. Det er i det store og hele en imponerende klokke med både ­design og funksjonalitet som tar seg svært godt ut på håndleddet. Urverket er synlig gjennom bak­ lokket av glass, og klokken i stål kommer med en forseggjort alligator-skinnrem.

B J ERK E

•

53

A K T U ELT | Montblanc

Verdt ĂĽ notere seg

Tekst: Kristian Haagen Foto: Produsenten

54

1858 Dual Time Automatic

B J ERK E

A K T UELT | Montblanc

Montblanc har i løpet av ganske få år opparbeidet seg stor ­respekt for sine stadig mer ambisiøse klokker. Med respekt for de flotte pennene og lærproduktene, som Montblanc fortsatt produserer, virker det som klokkene virkelig har blitt satt i fokus.

Heritage Spirit Orbis Terrarum har en virkelig spektakulær urskive, hvor midten er i gjennomsiktig safir og jordklodens kontinenter vises i lys ­ eller mørke alt ettersom det er dag e­ller natt. Tidssonen velges via knappen som er plassert ved 8, og den aktuelle byen vises ved klokken 6. Denne spesielle funksjonen har Motblanc utviklet eksklusivt for Heritage Spirit Orbis ­ Terrarum. Klokken er overraskende ­ slank til tross for det avanserte urverket, og kommer i rosa gull med skinnrem eller i stål med lenke eller skinnrem.

1858 Dual Time Automatic har h ­ entet inspirasjon fra de berømte Minerva krono­ grafene, noe som sammen med den litt grove skinnremmen gir ­klokkene et preg av at du har gjort et vintage-kupp. D ­ esignet er forseggjort og for ­ første gang i ­ historien har ­ Montblanc brukt bronse i sin klokkeproduksjon. Selve urkassen er ­ i stål, mens ­bezelen er i bronse. Den ­sekundære tiden ­leses av en perforert sentral­viser, mens ­sekunder og dato ­vises i en liten skive ved «6», natt og dag ­indikatoren er knyttet til den l­ okale tiden. De katedralformede ­viserne og tallene er dekket med beige Super-­ LumiNova noe som gir et ­ helhetlig

1858 Dual Time Automatic

utrykk og står i stil til den o ­ riginale ­løsningen med b ­ ezelen i bronse. På 1858 Dual Time ­Automatic er ­ingen­ting overlatt til ­ tilfeldighetene, og for å under­ streke dette har M ­ontblanc valgt å bruke den a ­utentiske logoen fra 3­0-tallet på urskiven. Tallet 1858 hen­ viser til året Minerva ­ fabrikken ble grunnlagt. Enda en detalj verdt å merke seg er at den konjakkfargede

B J ERK E

Heritage Spirit Orbis Terrarum

skinn­remmen er behandlet spesielt for å fremstå med et eldet ­utseende, og er tilvirket på Montblancs egen fabrikk, Pelletteria i Firenze.

•

55

PÅ B ESØ K | Patek Philippe

Halvor Bjerke deler klokkeentusiasmen med Patek Philippe President Thierry Stern

Presidenten på Norgesbesøk President i Patek Philippe, Thierry Stern er i Norge for første gang, og målet for besøket er ikke å se Oslo i flotte høstfarger, men å i­ nspisere den nye butikken til Urmaker Bjerke på Karl Johan. Det er en ­oppgave Stern ser på som noe mer enn en høflighetsvisitt. Han reiser hele ­verden rundt for å treffe dem som selger klokkene, og ikke minst komme i direkte kontakt med kundene.

Tekst: John Rørdam Foto: Mark Cabot

56

sitte på kontoret og lese salgsrapporter, men det gir oss ikke det hele bildet av hva som skjer i markedet. Vi er en av få, kanskje den eneste, klokkeprodusenten som fortsatt er en familiebedrift, og jeg opp­lever at de menneskene vi jobber med og de som k ­ jøper klokkene våre synes det er fint å møte oss som står bak. Jeg bruker mye tid på slike besøk, men det er viktig og ikke minst hyggelig. Butikken til Urmaker Bjerke har blitt flott, akkurat slik vi ønsker å fremstå, og kundene vil jo ikke bare se på de fine klokkene. De vil ha god service og omgivelser som kler produktene. Butikken handler også om troverdigheten til merket, og ikke minst om forhandleren. Det er ikke nok å ha en b ­ utikk, det må være kvalitet og vilje til ut­ vikling også hos forhandleren. Derfor synes jeg det er ­spennende med denne nye butikken, og ikke minst at vi gjør det sammen med Rolex. Vi ser ikke på hverandre som konkurrenter, men to – VI KAN SELVFØLGELIG

B J ERK E

merker som utfyller hverandre. Det er krevende å selge slike klokker og du må være oppdatert og kunne forklare selv de minste detaljer til kunnskapsrike kunder. Forhandlere som ikke er villige til å gjøre det som kreves vil ikke vare lenge, men her deler vi den samme lidenskapen for klokker. Det er en god match. ser vi en stadig økende i­ nteresse for mekaniske klokker, og for T ­ hierry Stern er det ikke det minste merkelig at den analoge tiden fortsatt betyr så mye for oss. Han retter på skjortekragen i den grå dressen og for­ klarer at mekaniske klokker gir oss en følelse av tid som noe konkret.

– Sannheten er at vi i dag egentlig ikke trenger en klokke. Tid er over alt. Jeg tror det handler mer om at vi vil ha noe som varer. Det er slik vi tenker hos Patek Philippe, at vi skal skape noe mer enn bare en klokke. Noe som har en I EN DIGITAL VERDEN

PÅ B ESØ K | Patek Phillipe

B J ERK E

57

PÅ B ESØ K | Patek Philippe

❶

rik ­historie av kunnskap og håndverk, et objekt som har røtter i noe håndfast. Alt i dag er elektronikk, og vi vet jo at elek­ tronikk ikke varer. En mekanisk klokke vil leve lenge, det er ikke noe som bare du har glede av, den kan gå i arv. Det er noe mer enn bare en klokke, det er et objekt som ­bærer historien og tiden ­videre. Klokker som er i familien, som uttrykker din personlig­het.

Når du eier en Patek Philippe vil den alltid, ­eller i hvert fall 95 prosent av til­fellene, være relatert til en anledning. Klokken markerer ofte en hendelse, kanskje du har giftet deg, tatt en eksamen eller noe viktig har skjedd i livet ditt.

Klokken blir som et minne. Det er derfor jeg tror at ­mekaniske klokker alltid vil være her, de betyr noe helt spesielt for oss. Det er slik ­analoge klokker fungerer, de er her for å ta oss ned på jorda. At vi skjønner det mekaniske, ikke at vi klarer å gjøre det selv, men det er mulig å forstå det. Jeg kan se hjulene, jeg kan se at det

58

virker. Det er noe som lever og som måler tiden vår på en håndfast måte. Jeg tror det er derfor vi elsker slike klokker, at vi får en følelse av at vi forstår tiden. en oppdagelse som han synes er fascinerende, og selv om smart­ klokker har uendelig muligheter mener han at det det er ikke er mulig å sammenligne. Det er nettopp den forskjellen som gjør at han tror på fremtiden for mekaniske klokker.

– Jeg treffer stadig folk som jobber med ­teknologi og smartklokker og jeg har lagt merke til at de ofte har mekaniske klokker, mange har en Patek Philippe også. Jeg elsker å spørre dem hvorfor, og svært mange gir meg det samme svaret: Den får meg ned på landjorda. Det er viktig. I en digital og omskiftelig verden leter vi etter stabilitet, og en mekanisk klokke kan gi deg det. Det er noe vi kan forstå, og noe vi kan sette pris på.

THIERRY STERN HAR GJORT

❷ ❶ Fra venstre: Halvor Bjerke, Joakim Bjerke, Thierry Stern og Laura Ferrai fra Patek Philippe og Aleksander Bjerke Opsahl. ❷ Annual Calendar Moon Phases Ref. 5146P er en videreutvikling av A ­ nnual Calendar Ref. 5056 som var den første klokken fra Thierry Stern.

B J ERK E

PÅ B ESØ K | Patek Phillipe

❸

­ orsomt å si at det ikke er noe problem, men m hvis du vil at den skal gå igjen kan vi fikse den.

De får alltid det samme overraskede og glade uttrykket i ansiktet. Det er de beste øyeblikkene for meg. Det er beviset på at vi er en familie­ bedrift som har vært her lenge, kommer til å fortsette å være her, og tryggheten det er å vite at vi følger hele livsløpet til k ­ lokkene våre. et personlig forhold til alle ­lokkene fra Patek Philippe er ikke over­ k raskende, og han trenger en liten tenkepause før han klarer å plukke ut et par favoritter.

– Da kan jeg nevne to av våre klokker jeg liker godt og som også illustrerer bredden. ­ Den ene er Annual Calendar, det er en relativt enkel klokke med en komplisert funksjon. ­ Pris­messig så er den også spennende fordi den er t­ilgjengelig for dem som ikke har ­ubegrensede budsjetter til klokke­kjøp.

Her kan de få en interessant klokke med et avansert urverk, og den k ­ ommer i mange forskjellig utgaver slik at det er lett å finne en du l­iker. R ­ eferanse 5056 var den første klokken som var helt og holdent min idé, i platina med en grå ur­ skive. Den markerer også overgangen fra min far til meg, og ikke minst viser den at vi har litt forskjellig smak. Faren min var s­ keptisk, og mente at det var en mote­klokke som ikke kom til å vare. Han ga meg like­vel sjansen til å lage klokken, og heldig­vis for meg tok han feil. ­Klokken er fortsatt i k ­ olleksjonen og har mange tilhengere.

AT STERN HAR

det merket som ­ irkelig tar den emosjonelle verdien av klokker v på alvor. Stern nikker bekreftende til påstanden om at den emosjonelle verdien kanskje er den største komplikasjonen på klokker i fremtiden.

– Følelsene rundt en klokke er det ­avgjørende.

En mekanisk klokke kan repareres, og mange av våre kunder kjøper klokken nettopp av den grunn. Det gir dem muligheten til å gi den ­videre til neste generasjon, og at den alltid vil virke.

For oss er ikke det viktigste å selge ­klokken, det er bare begynnelsen på en lang historie. Vi skal være der hele tiden, for å gjøre service, holde klokkene i god stand og reparere dem hvis det trengs. Det hender ganske ofte noen kommer med en klokke de har arvet og alle pleier å si det samme: «Jeg har fått denne gamle klokken, og jeg skjønner at det ikke er mulig å reparere den, men kanskje dere kan rense den? Det har vært min fars eller bestefars klokke og jeg vil gjerne beholde den uansett.» Det er alltid like PATEK PHILIPPE ER KANSKJE

❹

❸ Den nye butikken på Karl Johan står i stil med de eksklusive klokkene ❹ Hver eneste M ­ inute Repeater fra Patek ­Philippe blir godkjent av Thierry Stern. Grand Complications Minute Repeater Ref. 5178G er en av årets nyheter.

B J ERK E

trekke frem, og det er en av mine absolutte favoritter, er klokkene med minutt repetisjon. Det er fascinerende ­klokker med et svært kompliserte urverk, klokker det er vanskelig å konstruere og produsere, ikke minst i forhold til å justere lyden vi er på jakt etter.

Lyden er avgjørende, og hvis du liker l­yden vil du raskt sette pris på den. Hvis det er noe som ikke stemmer og lyden er ubehagelig eller feil ­trenger du ikke være klokkeekspert for å forstå at den ikke stemmer. Det er ganske i­ nteressant, og derfor sjekker jeg hver eneste Minute ­Repeater før den selges. Hvis jeg ikke er tilstede vil klokkene ligge og vente på meg slik at jeg kan DET ANDRE JEG VIL

59

PÅ B ESØ K | Patek Philippe

sette meg ned og lytte. Til hver eneste en. Både bestefar og far hadde den samme ­rutinen, det er ikke bare en tradisjon, men også en trygg­ het for kunden. De vet at dette ikke bare er en ­gimmick, men at det er viktig for oss å kvalitets­ sikre klokkene før de blir levert til kunden. på om det fort­ satt finnes mange store horologiske mysterier eller utfordringer som ingen urmakere fore­ ­ løpig har løst. For Patek Philippe handler det mer om å utnytte muligheter som ikke fantes ­tidligere. Han er ikke i tvil om at selskapet også i ­fortsettelsen vil imponere klokkeentusiaster over hele v ­erden med nyskapende løsninger selv om revolusjonenes store tid er tilbakelagt.

– Uten innovasjon vil vi helt sikkert f­ orsvinne, utvikling er viktig for alle, ikke bare for klokke­ industrien. Vi må fornye oss og skape noe nytt. For oss i Patek Philippe er tradisjon og THIERRY STERN ER USIKKER

«Det vi lager skal ha en funksjon som gjør klokkene våre bedre. » i­nnovasjon to sider av samme sak. Vi jobber selvsagt med helt konkrete ting som vi har som mål å finne nye løsninger på, men det er for fremtiden og ikke noe jeg ønsker å røpe før vi er klare. Da er det bedre å overraske. ­Generelt vil jeg si at utfordringene og mulighetene i frem­tiden handler mye om materialer, og vi ser alltid etter løsninger som kan gjøre urverkene enda mer nøyaktige og tynnere. Det er viktig at vi har et tydelig mål om hvorfor vi gjør ting, som for eksempel at et tynnere urverk gir oss større frihet når vi designer urkassene. Dette skjer

60

B J ERK E

hele tiden hos Patek Philippe - vi er i ­bevegelse.

Akkurat nå jobber vi mye med s­ilikon, det ­ gjør det mulig å lage deler som vi tidligere ikke ­ hadde ­ teknologien eller ­ materialene til å ­produsere. Det var umulig å lage delene vi drømte om i stål, men med silikon klarer vi det. Vi kan øke presisjonen på urverkene, og det er et viktig p ­ oeng for oss at vi aldri lager ­gimmicks. Det vi lager skal ha en funksjon som gjør ­klokkene våre bedre.

– VI HAR 80 MENNESKER som jobber med å finne

ut hva vi skal gjøre i fremtiden, så det sier seg selv at å forbedre og forandre måten vi løser komplikasjoner på er svært viktig for oss. For­ bedring er vel kanskje det ordet som summerer opp fremtiden på den beste måten. Teknologi og materialer som kan ta oss til det neste n ­ ivået og det gjelder ikke minst det estetiske. Ikke bare selve designet, men også nye materialer i ur­ kasser, lenker eller urskiver. Et godt ­eksempel er de emaljerte urskivene, vi har laget slike i over 175 år, men det er fortsatt mulig å gjøre det bedre. Nå kan vi virkelig lage dem slik vi har for­ søkt å lage dem hele tiden, det er en for­bedring som det er mulig å se med det blotte øye. ­Særlig de sorte emaljerte urskivene har vært en ut­ fordring, men nå lager vi dem uten skjønnhets­ feil. Det viser at til og med noe som er veldig gammelt, og som vi kontinuerlig har forsøkt å lage perfekt, er det fortsatt mulig å gjøre enda litt bedre.

•

N OTIS ER

Original klokke fra Bell & Ross Opprinnelsen til BR V2-94 Bellytanker er ganske så annerledes. Navnet stammer fra begrepet «Bellytank» som var en reservetank som ble montert på «magen» til jagerfly på førti- og femtitallet, når tanken var tom kunne den droppes. I dag brukes de gamle tankene til å lage racerbiler som ser akkurat like raske ut som de i virkeligheten er. Det er fascinerende at biler som blir bygget av utrangerte flydeler kan bli til objekter som er både vakre og unike. Andrew Welkers «The Blonde Bitch» har en V8 Ford Flathead motor og har fartsrekorden for Bellytankers med 196,5 kmt. Ikke så verst når du kjører i en avdanket og gammel bensintank!

Klokken er like stilig som bilene og har selvfølgelig kronograf som en ekte racing-klokke skal ha. Designet er herlig nostalgisk, akkurat som bilene, og klokken kommer i polert stål med skinnrem eller lenke i et opplag begrenset til 500 klokker.

BR V2-94 Bellytanker er en original klokke, med en interessant opprinnelse.

CARTIER TANK 100 ÅR Det er umulig å vite om Louis Cartier planla å lage en klokke som skulle nå ikonisk status og være like, eller faktisk mer, populær i 2017 som da den ble skapt i 1917.

Historien kan likevel være et vitne om at det er mulig å skape en suksess som varer, og det er et svært særegent design som får mye av æren. En Cartier Tank kan ikke forveksles med andre klokker, og designet som var inspirert av datidens stridsvogner, derav navnet, er ganske unikt. Den firkantede formen, urkassen som er sømløs i overgangen til rem og lenke oppleves fortsatt som både moderne og elegant. Historien sier ingenting om hvordan General Pershing reagerte da han fikk overrakt den aller første prototypen av Tank, men det er sannsynlig at han satte pris på gaven, akkurat slik Tank fortsatt blir satt pris på. En klassisk og elegant klokke som aldri går av moten og som har blitt båret på armen av de største moteikonene i moderne historie.

Nye versjoner av Tank Louis Cartier (LC) var klare for jubileet i flere ­versjoner, to størrelser, rosa og hvitt gull med og uten diamanter.

Vakkert og avansert fra Blancpain Det er en kjensgjerning at mange dameur ofte er enklere og har færre komplikasjoner enn herre­ ur, men en av Blancpains mest spennende nyheter i 2017 viser at avansert urmakerkunst kan benyttes til feminine klokker også.

Blancpain Date Moon Phase er en ny klokke i Villeret kolleksjonen, og har både en unik datovisning og en funksjonell, og ikke minst vakker, månefase indikator.

B J ERK E

Stålklokken har en bezel med 48 diamanter og kommer i en elegant boks som inneholder fem remmer som gjør det mulig å variere uttrykket på klokken. Du kan velge mellom alligatorskinnremmer i rødt, midnattsblått og himmelblå. De to siste remmene er i sort sateng eller hvitt skinn, og det er selvfølgelig så enkelt å skifte dem at du lett kan veksle etter anledning og antrekk.

61

MOTE | Tidssoner

JASMINE HAMED Grunnlegger av Très Nomad & stylist Dette er klokka som jeg gav ­kjæresten min da han ble 40. Han bruker den lite, og den havner ofte på mitt ­håndledd. Rolex er klassisk og en klokke som vil alltid være et godt valg.

Når klokken er 04:00 i San Fransisco går jeg ofte rundt i gatene for å finne små hemmelige steder og arkitektoniske detaljer som du går glipp av om dagen.

Når du har gjort det kan du reise ut til Vista Point og se på lysene fra byen.

Drømmeklokken er en vintage Rolex med President lenke i gull med brun urskive, men ingen diamanter eller jålete detaljer. Jeg har alltid likt herreklokker, tror s­ tørrelsen gjør designet mer interessant.

KLOKKE:

62

Rolex Submariner

M OTE | Tidssoner

G M T Foto: Vegar Abelsnes

Klokker som viser forskjellige ­ tidssoner gjøre det mulig å vite hva tiden er andre steder i verden i forhold til hva den er der du hører hjemme.

Men hva er det som skjer andre steder i verden når klokken er 12:00 i Oslo?

63

MOTE | Tidssoner

MIA ECKHOFF Ernæringsfysiolog, yogalærer og PT Jeg liker mange av dameurene til Rolex godt, og når jeg ikke trener liker jeg å ta på meg noe som er litt ekstra fint. Som regel bytter jeg etter hva slags aktivitet jeg driver med.

KLOKKE:

64

B J ERK E

Rolex GMT-Master II

Foto: Torjus Berglid

Ettersom jeg tidvis disponerer dagen min selv er klokken 12:00 i Oslo et tidspunkt hvor det skjer mye ­forskjellig. Jeg liker å løpe en tur i skogen på Bygdøy eller bare sitte på kafé og planlegge nye ­prosjekter. Deler av jobben min handler om ernæring og den faste spalten jeg skriver krever mye research i forkant.

Kanskje dagdrømmer jeg litt om et ­klassisk tidløst Blancpain i hvitt gull også?

M OTE | Tidssoner

ANDREW MONTGOMERY Rådgiver Jeg lever et hektisk liv her i Dubai, og det er viktig for meg å komme tidsnok til møter og avtaler. Klokken min er et verktøy slik at jeg ikke kommer for sent. Jeg hater å komme for sent. Det er noe med store klokker som jeg liker, slik som Rafael Nadal pleier å bruke. Han er et ikon som jeg må innrømme at jeg ­kopierer litt.

Foto: Andrew Laity

Når klokken er 15:00 i Dubai er det så varmt at det er best å holde seg innendørs, henge med venner og småprate om alt mulig. Drømme­klokken min må være fra den beste James Bond epoken, så kanskje noe som Sean Connery ville brukt?

KLOKKE:

U Boat Classico

65

MOTE | Tidssoner

AI HANADATE PR-rådgiver Jeg føler ofte at jobben min handler om «å slåss mot tiden» for å redde ­kundene mine. Jeg tenker på klokkene mine som en lykkeamulett som roer meg ned når jeg er stressa. Akkurat denne klokken liker jeg fordi den har litt tyngde og fin fargekombinasjonen.

20:00 i Tokyo er tiden for å henge med venner, lage mat, se en film eller bare jobbe på en café. Det blir mye arbeid når du jobber freelance.

KLOKKE:

66

B J ERK E

Rolex Datejust

Foto: Anna Valeur

Jeg ønsker meg en solid mekanisk klokke jeg kan ha for alltid, som kan repareres og som jeg fortsatt har når jeg er en gammel dame.

M OTE | Tidssoner

Tiden i våre hender DET ER MIDTEN AV september og jeg er på vei

Foto: Karoline Brenden Skaug

ut fra en motevisning i New York. På utsiden florerer det av it-jenter, redaktører, m ­ odeller og gatemotefotografer. Blitzregnet hagler idet ­redaktøren for amerikanske Vogue, Anna ­Wintour fyker over gaten og inn i bilen som ­venter på henne.

I løpet av få sekunder blir denne lille, ­episoden til små og store moteøyeblikk som spres ut i sosiale medier.

Jeg kaprer en taxi til neste visning og på veien scroller jeg meg gjennom Instagram-feeden min. Bildene av en rødkledd Wintour dukker opp på New York Times Fashion sin Instagram-konto. «Red fashion ­ alert», sier bildeteksten. ­Minutter etter at moteredaktøren har ­krysset et fotgjengerfelt konkluderer New York Times-redaksjonen med at rødt fremdeles er en viktig farge i motebildet.

OG JO RASKERE ting går, desto hurtigere

­ onsumerer vi. Vi forventer at noe nytt stadig k vekk skal skje, og vi går fortere lei av alt vi forbruker. Vi fanger opp nye trender og tendenser hver eneste dag - og vi vil ha det vi ser med én eneste gang. Det skal sies at det blomstrer opp en motbølge til denne intensiteten og ­tempoet; de som heller vil vente uker på en unik, hjemme­ strikket genser enn å klikke hjem en fra kjedebutikkene, eller de som sverger til mekaniske urverk fremfor smart-klokken.

TIDLIGERE VAR både geografi

og tidssoner et begrensende og avgjørende premiss for hvilken informasjon vi mottok og hvem vi ble påvirket av. Makten lå hos statskanalen og den rykende, ferske avisen på dørmatten, ­ samtidig som kun et lite knippe måneds­ magasiner bestemte hva som var trendy.

Av: Hege Aurelie I dag er vi i mye større grad ­Badendyck – redaktør DET SOM TIDLIGERE tok minst ­kuratorer i våre egne liv. Vi velger for Thecoolgirl.no. ett døgn å få ut til folket har i dag hva og hvem vi vil følge med på blitt nyheter som spres via sosiale uavhengig av tid og sted, enten ­medier på få sekunder, verden over. det er Anna Wintour sin nye, røde kjole i New Med tilgang og tilgjengelighet har avstand og York eller en ny strikketrend som dukker opp i tid fått en helt ny betydning. Den ­geografiske bygde-Norge. avstanden er ikke lenger synonym med hvor lang tid det tar før en nyhet når oss. En kampsak kan på rekordtid sette i gang ­krefter og ­bevegelser på tvers av landegrenser. En trend kan nå ut til ufattelig mange mennesker i løpet av få ­sekunder.

B J ERK E

67

D IA D EMO BOLD

VERDENSKLASSE PÅ MAAEMO Tekst: John Rørdam Foto: Einar Aslaksen / Pudder Agency

En av fordelene med å være en god klokkekunde er blant annet at du får ­invitasjoner til eksklusive og unike arrangementer.

Urmaker Bjerke og IWC inviterte til Watchmaker Masterclass i en perfekt setting. Ute er det mørk høst i Oslo, og på vel­ renommerte M ­ aaemo ligger de sortlakkerte ­boksene med urmaker­verktøy ­badet i det sterke lyset fra arbeids­lamper. Det er en uvanlig oppdekning som møter de utvalgte gjestene denne kvelden.

68

DEN DISKRETE IWC logoen lyser i sølv og

får de fleste av de inviterte til å sjekke om hendene kanskje ikke skjelver litt i en blanding av ærbødighet og ikke minst nervøsitet for det som venter.

Det å plukke fra hverandre et ­mekanisk urverk er kanskje ikke så s­ kremmende, men tanken på å få de bittesmå ­delene tilbake på riktig plass kan virke som et relativt utfordrende prosjekt. ­Motivasjonen ble imidlertid større da Christian Bresser lovte alle som kunne vise til et urverk som tikket og gikk ­etter endt seanse ville få servert smakebiter fra stjernekokkene på Maaemo. Det var derfor en motivert gjeng som andektig åpnet verktøykassen og fikk utlevert de små urverkene fra IWC. – For å verdsette en mekanisk k ­ lokke fullt ut må du forstå hvordan den v­ irker, og det er det disse kveldene egentlig

B J ERK E

handler om. At vi møtes og har det gøy, bruker tid og ikke minst får lov å jobbe med disse delikate og fascinerende små maskinene. Det er først når du gjør det selv at du virkelig forstår hvor mye dedikasjon, kunnskap og arbeid som ligger bak, sier Christian Bresser. konsentrert for å få akslinger som er tynne som hårstrå til å passe i hull i bittesmå syntetiske ru­ biner eller skruer som er så u ­ fattelig små at du faktisk trenger lupen som er plassert foran øyet, mens urmaker ­Bresser guider laget med usertifiserte «ur­makere» steg for steg gjennom den møysommelige prosessen. Han kan også fortelle at tålmodighet er et av urmakerens viktigste redskaper, og at han mener at nettopp denne gjengen skiller seg ut.

ALLE SITTER DYPT

E V EN T | IWC Watchmaking Masterclass

– Det er noe spesielt med nordmenn og forholdet til klokker. Jeg har holdt Watchmaking Masterclass over hele verden og Norge skiller seg ut fra alle andre land, her er de som kommer oppriktig ­ interesserte. Det er ingen andre steder hvor k ­onsentrasjonen og nysgjerrigheten er like stor. Jeg ­tolker det som en genuin interesse for ­klokker, og at status og det overfladiske betyr mindre. Det er slikt som gleder et urmakerhjerte.

ETTER NESTEN TRE TIMER intens ­onsentrasjon kommer sannhetens k øyeblikk, alle delene er skrudd på plass og urverkene trekkes opp. Her k ­ ommer beviset på at undrenes tid ikke er forbi.

Alle klokkene virker som de skal, og stemningen stiger markant da «ur­ makerne» får beskjed om at alle er ­klarert og kokkene har gjort klart for en matopplevelse i verdensklasse.

– Det er ikke tilfeldig at Esben ­ olmboe Bang er en I­ WC-ambassadør, H forklarer Christian Bresser. Det vi skal oppleve nå er nettopp det vi har til ­felles med Esben. Det er l­idenskap. ­Esben og kokkene hans forholder seg til mat på samme måte som vi ­forholder oss til klokkene våre. Vi m ­ øtes i en til­ nærming som er nærmest identisk. ­Utgangspunktet er en dyp kunnskap, men verken k ­lokker ­ eller mat på dette nivået kan lages uten lidenskap og dedikasjon. Vi må i­nvestere mye.

Tid, krefter og ikke minst må vi legge sjel og hjerte i j­obben. Uten det er vi sjanse­løse til å levere på det nivået som ­kundene våre forventer. snakker Christian Bresser, bare avbrutt av små fornøyde sukk over det som blir servert, om det han kaller for en «occupational curse». At du alltid lurer på hva som er UNDER MIDDAGEN

det n ­ este nivået, om drivkraften som får noen til å gjøre det som kreves for å ikke bare bli god, men virkelig god.

Denne nysgjerrigheten er det som har fått Christian til å ta beslutningen om å gi seg med Watchmaking Masterclass etter ni år v ­ erden rundt, nå skal han tilbake til urmakerbenken hos IWC i Schaffhausen.

– Jeg har tenkt på det lenge, og nå er tiden inne til å se om jeg har det som kreves. Det vet jeg ikke før jeg har gitt det et forsøk, og det er ingen annen måte å få svaret på enn å gjøre det på alvor. Jeg har alltid hatt det slik, helt siden min første klokke har jeg tenkt at jeg ikke kan eie en klokke uten at jeg forstår alle detaljene i hvordan den fungerer. Nå kan jeg bygge en ­Perpetual Calendar, men målet er å kunne bygge en Minute Repeater eller en avansert Tourbillion. Så får vi se om jeg er i stand til å bli en av de få i v­ erden som klarer å lage slike klokker. Det blir en lang reise, akkurat som disse ni årene har vært det, for å se om jeg når målet mitt. på kvelden har Christian noen siste beroligende ord til de som fikk dele den spesielle kvelden med ham på Maaemo.

– Når dere kjøper en klokke fra IWC, skal dere vite at hvis jeg har bygget den så er det med hjertet like mye som hendene. Bygg alle klokker som om det er du selv som skal eie den, det er mitt motto, avslutter Christian Bresser mens alle lurer på om det faktisk var en liten tåre i øyekroken til den meritterte urmakeren fra IWC. SOM EN AVSLUTNING

•

❶ ❷

Les mer om kundefordelene på urmaker-bjerke.no

❸

❶ En av kundefordelene hos Urmaker Bjerke er å få i­nvitasjoner til opplevelser som får klokke­hjerter til å tikke litt raskere. ❷ Det krever stødige hender for å være amatør-urmaker. ❸ Matpausen er av 3 stjerners Michelin-­ kvalitet når Urmaker Bjerke inviterer kundene inn i urmakerens hverdag.

B J ERK E

69

URM A K ER B J ERK E | På verkstedet

Urmakertalentet ­Ann-Marleen Bjørnstad er tilbake i Norge etter utdanning og jobb hos Patek Philippe.

70

B J ERK E

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

RETT KVINNE TIL JOBBEN Ann-Marleen Bjørnstad (24) er ny på verkstedet hos Urmaker Bjerke, men det er en allerede godt erfaren urmaker som har ­funnet seg til rette ved arbeidsbenken.

Tekst: John Rørdam Foto: Rune Bendiksen / Palookaville

SAVNER ikke jobben hun ­ ommer fra hos Patek Philippe i London, og k føler at hun på mange måter har kommet ­ «hjem» til verkstedet hos Urmaker Bjerke.

– Det er litt annerledes enn hos Patek ­Philippe, der var vi 20 urmakere og en større organisasjon rundt. Her må vi gjøre hele j­ obben selv, mens der hadde vi egne folk som bare ­polerte eller bare jobbet med å sette urverkene på plass i kassen. Det var egne folk som styrte med dele­lageret og håndterte kontakten med butikkene. Det er mye morsommere å følge klokkene ­gjennom hele prosessen, og jeg opplever at jeg får et mer personlig forhold til hver eneste klokke jeg leverer fra meg.

ANN-MARLEEN

RELATIVT FERSKE URMAKEREN har utdannelse fra prestisjetunge WOSTEP i ­Manchester før hun jobbet tre år som ur­maker hos Patek Philippe. Ann-Marleen forteller at bakgrunnen har gitt henne en allsidig plattDEN

form å bygge videre på. WOSTEP ga henne en generell grunnutdannelse, der bestod hver­ ­ dagen i å lære seg mange forskjellige urverk.

Hos Patek Philippe fikk hun lov å fordype og spesialisere seg i noen få. Betyr det at det bare blir Patek Philippe i fremtiden?

– Nei, nå jobber jeg med både Rolex og Patek Philippe. Det er naturlig at det blir mye Rolex, det er den mest «vanlige» klokken å eie her hjemme. Årene hos Patek har gitt meg et godt grunnlag, så overgangen var grei. ­Klokkene fra Patek Philppe er kanskje litt mer fint­ følende enn Rolex. Uten at det er ment som noe ­negativt. Ta skruene som et eksempel, R ­ olex har få f­orskjellige skruer i hvert urverk. Hos Patek Philippe er det flere skruer som tilsyne­ latende ser helt like ut, men som er forskjellige.

Konsekvensene av å sette en skrue feil er som regel store. Rolex er nok mer intuitiv å forstå sett med urmakerøyne.

B J ERK E

71

at klokker egentlig er enkle å forholde seg til, at det er som med en bil. Det er motor, drivverk og fire hjul. Det er mye som er gjenkjennelig og likt til tross for de ­individuelle forskjellene fra merke til merke, men hun mener likevel at hun ikke mangler utfordringer i årene som kommer.

– For å bli en komplett urmaker må du ha en god forståelse for, og rutine på, de enklere ur­ verkene før du går videre til mer k ­ ompliserte.

Jeg har gjort noen kronografer på skolen, men hos Patek jobbet jeg mest med mindre ­kompliserte urverk. Det tar år å bli god, men det er jo dit alle urmakere vil. Det frister helt klart å jobbe med de finere og mer avanserte k ­ lokkene.

Den grunnleggende teorien om urverk er ­egentlig uforandret gjennom historien, men det skjer jo mange ting med hensyn til materialer som gjør nye ting mulig. Jeg valgte yrke fordi jeg synes det er interessant, og jeg visste jo at det var en stor etterspørsel etter urmakere, særlig i ANN-MARLEEN PÅSTÅR

72

«Smartklokker vil ikke utkonkurrere de ­mekaniske klokkene med det første».

Norge. Jeg ville ha en jobb hvor jeg kunne vokse og få utfordringer hele livet. andre ord ikke redd for å miste jobben, og tenker på mekaniske k ­ lokker som noe som lever sitt eget liv ved siden av alle andre instrumenter og apparater som måler ­tiden.

– Det selges jo bare flere og flere mekaniske ur, og da vil det være bruk for flinke hånd­ verkere. Smartklokker vil ikke utkonkurrere de

URMAKEREN ER MED

B J ERK E

Å holde fokus og klare å sitte konsentrert over urverkene i timevis er mye tyngre enn folk skulle tro. Det er viktig for både hodet og kroppen å bevege på seg med jevne mellomrom, sier ­Ann-Marleen.

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

❶ Det kreves rutiner og orden på arbeidsbenken til en god urmaker. ❷ Ann-Marleen er tilhenger av polering, men mener at de mest delikate klokkene ikke kan behandles slik for ofte.

mekaniske klokkene med det første, og de har en annen verdi. Det er selvfølgelig litt status å ha en fin mekanisk klokke, og hvis du tar vare på den er det en investering du vil ha glede av lenge. Jeg skjønner ikke folk som sier at de ikke trenger klokke, jeg kaster et blikk på den hele tiden. Da blir jeg orientert, ser jeg på mobilen blir jeg fort distrahert - sjekker en mail, sender en tekstmelding og er plutselig et annet sted i tankene. En klokke er ikke like forstyrrende. urmakere er for Ann-Marleen like rart som at de fleste klokke­ interesserte er menn.

– Jeg har ikke noe svar på det, hadde jeg hatt det ville jeg nok hatt en godt lønnet jobb i Sveits, sier Ann-Marleen og ler godt. Det er vel heller slik at det henger igjen fra gamle dager. Det er jo ikke noe som tilsier at vi ikke skulle klare denne jobben. Kvinner er opptatt av kvalitet, estetikk og design på andre ting, så hvorfor de ikke bryr seg mer om hvilken klokke de bruker er m ­ erkelig. Når det gjelder valg av urmaker­ yrket er det akkurat det samme, det finnes ­ingen god forklaring. Her vil jeg komme med en oppfordring til jenter om å begynne å sette seg litt mer inn i hva disse klokkene egentlig dreier seg om. Solid håndverk, vakker design og noe du kan ­investere i som varer lenge. Et lite hjerte­ sukk fra meg, som selvfølgelig er litt mer enn gjennom­snittet interessert, er at jeg ofte opp­ lever at herreklokkene er mer spennende både i funksjon og utforming. Problemet er at de ofte blir for store, så kanskje det er en mulighet for produsentene for å få flere kvinnelige kunder.

Det er ikke alle som vil ha blomster på urskiven eller diamanter.

AT DET ER FÅ KVINNELIGE ❶ ❷

FOR EN SOM HAR KLOKKER som yrke er det kanskje et samsvar mellom drømmeklokken på arbeidsbenken og armen?

– Jeg kan jo drømme om å jobbe med en

B J ERK E

73

URM A K ER B J ERK E | På verkstedet

❶

«Overhold service­ intervallene, det gjør jobben vår enklere og vedlikeholdet billigere». super­komplisert klokke, men det handler om hvor jeg er på læringskurven. Uansett må du jobbe på en fabrikk i Sveits for å få jobbe med de mest ­avanserte urverkene. Jeg trives godt med å være en all-rounder, det er givende å ­jobbe med forskjellige urverk. Hvis jeg skulle sitte med det samme urverket hele tiden ville det raskt bli for mye rutine. Det er også viktig for hodet og ­kroppen å ikke bare sitte stille hele dagen. Jeg skal på kurs for å lære meg Atmos-­klokkene fra Jaeger-LeCoultre. De store ­ klokkene som er montert i glassbokser og ­drives av temperatur­ svingninger og lufttrykk, og er kanskje det ­nærmeste vi kommer en evighetsmaskin. Det blir spennende, men de kan jeg jo ikke ha på ­armen. ­Drømmeklokken på armen må kanskje være en ­Patek ­Philippe med ­«regulator style».

De har alltid fascinert meg. Klokken har bare en

74

❷

sentral viser for minuttene, og to små skiver som ­viser timer og s­ ekunder.

Den er stor, men det er nok ­størrelsen på prisen som egentlig stopper meg. erfaring med flotte klokker som har vært total­skadet av saltvann, eller hatt uforholdsmessig store skader på delene som følge av dårlig vedlikehold. Hun avslutter med en liten pekefinger til alle som ikke tar på alvor at mekaniske klokker trenger litt omsorg.

– Det er jo de samme gamle rådene, men det viktigste er å leve etter føre-var-prinsippet.

Overhold serviceintervallene, det gjør jobben vår enklere og vedlikeholdet billigere. Ikke vent til det har gått galt. Hvis klokken får en ulyd ­eller føles annerledes på en eller annen måte – kom og lever den til oss med en gang. Det er smart. Ellers gjelder det å bruke en t­ annbørste med mild såpe på de vantette klokkene en gang i blant, det kan øke levetiden på lenken med flere år, sier Ann-Marleen før hun forsvinner tilbake til a ­ rbeidsbenken og plasserer lupen over øyet.

ANN-MARLEEN HAR ALLEREDE

•

B J ERK E

❸

❶ Det kreves stødige hender og tålmodighet, og den største synden en urmaker kan gjøre er å ta på delene med fingrene. ❷ Lupen må være tilgjengelig til enhver tid. ❸ Drømmeklokken.

Patek Philippe med ­separerte visere for timer, minutter og ­sekunder. Eller «regulator style» som det heter på fagspråket.

D IA D E M O BO L D

MONACO CALIBRE 11 AUTOMATIC CHRONOGRAPH

Steve McQueen’s legacy is timeless. More than an actor, more than a pilot, he became a legend. Like TAG Heuer, he defined himself beyond standards and never cracked under pressure.

E XC LUS I V E

75

D IA D EMO BOLD

Breguet, the innovator.

Type XXI 3817 flyback chronograph Equipped with the famous flyback function characteristic of Type XX chronographs produced by Breguet since 1954,, the Type XXI 3817 chronograph features all of the technical and aesthetic characteristics of an authentic pilot’s watch. The sapphire crystal case-back reveals the exquisite details of the mechanical movement, including its silicon components and gold oscillating weight. History is still being written...

76

E XC LUS I V E