Boken henvender seg til jurister, kontraktsadministratorer, studenter og andre som arbeider med komplekse, dynamiske tilvirkningskontrakter. KNUT KAASEN har deltatt i utviklingen av de standardiserte petroleumskontraktene siden 1984, fra 1989 som oppmann. Han har erfaring fra forskjellige sider av feltet og har vært professor ved Universitetet i Oslo siden 1989.
Med kommentarer til NTK 25 og NF 25
Denne boken gir en grundig redegjørelse for sentrale elementer i standardene, blant annet reglene om fremdrift, kontraktsbrudd, endringer og om samvirket mellom partene om oppfyllelsen. NTK 25, NTK MOD 25 og NF 25 kommenteres utførlig i et praktisk perspektiv med vekt på rettspraksis og litteratur siden 2018-utgaven. Omfattende overordnede kapitler setter generelle problemstillinger i tilvirkningskontrakter inn i en alminnelig kontraktsrettslig sammenheng.
KNUT KAASEN
Dette internasjonalt unike standardiseringsarbeidet er nå videreført gjennom en sjette revisjonsrunde. Her er det blant annet foretatt viktige justeringer i bestemmelser om digital sikkerhet og om miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold (ESG). 2025-versjonene viderefører de avanserte mekanismene for håndtering av endringer og andre typer utvikling underveis i kontraktsperioden («dynamisk kontraktsrett»).
TILVIRKNINGSKONTRAKTER
Standardkontraktene for utbyggingsprosjekter i norsk petroleums virksomhet har siden introduksjonen på 1980-tallet vært ansett som teknisk vel gjennomarbeidede og kommersielt rimelig balanserte «agreed documents». De har derfor fått stor utbredelse og har dannet mønster for andre større tilvirkningskontrakter, for eksempel innen skipsbygging, dataleveranser, anlegg og annen entreprise.
KNUT KAASEN
TILVIRKNINGSKONTRAKTER Med kommentarer til NTK 25 og NF 25 2. utgave
2. utgave
TILVIRKNINGSKONTRAKTER NY6.indd 1
17.11.2026 18:58
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 2
16.11.2026 09:34
Knut Kaasen
Tilvirkningskontrakter Med kommentarer til NTK 25 og NF 25 2. utgave
Juridika
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 3
16.11.2026 09:34
© Aschehoug AS ved Juridika 2026 1. utgave 2018 ISBN 9788294238224 Papirbok ISBN 9788294238231 EPUB ISBN 9788294238248 Juridika Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Aschehoug ved Juridika Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo www.juridika.no Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Times LT Std 11/13 pkt. Papir: 80 g Arctic Matt Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 4
16.11.2026 09:34
Forord til 1. utgave
Denne boken bygger på Petroleumskontrakter (2006). Revisjonen og videre utviklingen er likevel grundigere enn den som vanligvis ligger bak en ny utgave. Noe skyldes at det har skjedd en del med både verden og forfatteren i løpet av 10–12 år. Men viktigere er at 2015-versjonene av NF-familien representerer en større kontraktsteknisk og kommersiell videreutvikling enn vi har sett ved tidligere revisjoner. Samtidig er det en klar tendens til at NTK oftere enn NF brukes i hovedkontraktsforhold, også utenfor offshorevirksomheten. Jeg har derfor valgt å legge NTK til grunn for fremstillingen, og supplere med de øvrige familiemedlemmene etter behov, mens jeg tidligere har tatt utgangspunkt i NF. Disse endringene har vist seg å ha større konsekvenser enn ventet. Og de har gitt oppfordring til å videreutvikle bokens generelle tema – avansert kontraktsregulering av komplekse tilvirkningsprosjekter. Samlet har disse forholdene ført til at boken i større grad enn tidligere fremstår som en drøftelse av slike tilvirkningskontrakter mer generelt – med offshorestandardene som bakgrunn og sentral eksemplifisering. Dette er tilkjennegitt ved tittelen: «Tilvirkningskontrakter. Med kommentarer til NTK 15 og NF 15.» Også under forhandlingene frem til 2015-versjonene av NF-familien fikk jeg delta som oppmann og derved høste glede og inspirasjon fra det intense arbeidet. Mine synspunkter på denne fascinerende og virkelighetsnære delen av kontraktsretten er over mange år blitt til i samspill med mange engasjerte og kunnskapsrike personer – teoretikere og praktikere, generalister og prosjektfolk fra land og offshore. Jeg må nøye meg med å takke dem alle under ett. Oslo, mars 2018 Knut Kaasen
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 5
16.11.2026 09:34
Forord til 2. utgave
NF-familien av avtalte standarder ble oppdatert i desember 2025. De materielle endringene var begrenset til innføring av nye bestemmelser om miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold (ESG, ny art. 4A) og digital sikkerhet (ny art. 35), mens det redaksjonelt bl.a. ble innført kjønnsnøytrale partsbetegnelser og overskrifter på nivå 2 av kontraktsteksten. Også i disse forhandlingene fikk jeg gleden av å delta som oppmann. 2025-versjonene tilsier en revidert utgave av boken. Viktigere er imidlertid at det har vært rik tilførsel av rettspraksis, litteratur og andre kilder siden 2018-utgaven. Samlet har dette ført til behov for en grundig gjennomgang, som har avdekket revisjonsbehov ut over de åpenbare. Boken følger likevel opplegget fra 2018-utgaven. Igjen må jeg rette en takk under ett til alle praktikere, kolleger, studenter og andre som har delt av sin kunnskap og nysgjerrighet. Oslo, oktober 2026 Knut Kaasen
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 6
16.11.2026 09:34
Innhold
Forord til 1. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
Forord til 2. utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . A. Denne boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . B. Kort presentasjon av NF-familien av kontrakter . . . . . . . . C. Utviklingen av NF-familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . D. «Protokoll» og «forord» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E. Den praktiske bruk av standardene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . F. Rettskilder ved tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . G. Offshoreprosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . H. Opplegget for boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15 17 18 25 38 45 53 66 78
Del I Alminnelige bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Oversikt art. 1 til 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Art. 1 Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Art. 2 Kontraktsdokumentene. Tolkningsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Art. 2.1 Kontraktsdokumentene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Art. 2.2 Vedleggene som definerte begreper . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Art. 2.3 Prioritet ved motstrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Art. 2.4 Bruk av overskrifter i Kontrakten . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Art. 3 Partenes representanter og personell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Art. 3.1 Partsrepresentanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Art. 3.2 Delegasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Art. 3.3 Selskapets adgang til Byggeplassen, mv. . . . . . . . . . . . . 117 Art. 3.4 Nøkkelpersoner. Utskiftning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 NTK 25 MOD art. 3.5 Forsinket mobilisering av personell . . . . . . 121 NTK 25 MOD art. 3.6 Krav til personell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Del II Utførelsen av Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Oversikt art. 4 til 10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 A. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 B. Selskapets «instruksjonsrett» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Art. 4 Leverandørens og Selskapets plikter – hovedregler . . . . . . . . 132 Art. 4.1 Utførelsen av Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Art. 4.2 Leverandørens omsorgsplikt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Art. 4.3 Leverandørens samarbeidsplikt. Selskapets arbeid på Kontraktsgjenstanden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Art. 4.4 Personell som Selskapet stiller til Leverandørens disposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 7
16.11.2026 09:34
8
Innhold
Art. 4.5 Selskapets plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Art. 4.6 Selskapets godkjennelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142
Oversikt art. 4A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Art. 4A Miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold («ESG») . . 152 Art. 4A.1 ESG-plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Art. 4A.2 Retningslinjer og prosedyrer for ESG-etterlevelse . . . . 154 Art. 4A.3 Rett til å verifisere overholdelse av ESG-plikter . . . . . . 156 Art. 4A.4 Mistanke om egen manglende overholdelse av ESG-plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Art. 4A.5 Mistanke om at den andre part ikke overholder ESG-plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Art. 4A.6 Opplysningsplikt ved mistanke om brudd på ESG-plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Art. 4A.7 Samarbeid om tiltak ved overtredelse av ESG-plikter . . Art. 4A.8 Dokumentasjon den andre part trenger for oppfyllelse av egne ESG-plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Art. 4A.9 Forhold til lovgivning og taushetsplikt . . . . . . . . . . . . Art. 4A.10 Heving ved brudd på ESG-plikter . . . . . . . . . . . . . . . .
157 157 158 159
159 160 161 Oversikt art. 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Art. 5 Myndighetskrav. Tillatelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Art. 5.1 Etterlevelse av lover mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Art. 5.2 Nødvendige tillatelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Art. 5.3 Informasjon om Arbeidet og Leverandørgruppen . . . . . . 184 Oversikt art. 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 A. Leverandørens undersøkelsesplikt: Plassering . . . . . . . . . . 186 B. Selskapets ytelser under kontrakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 1. Prosjekteringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 2. Naturalytelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 3. Sammenfatning: Kontraktens regulering . . . . . . . . . . . . . . . 204 C. Leverandørens undersøkelses- og varslingsplikter . . . . . . . 205 D. Har selskapet undersøkelses- og varslingsplikter? . . . . . . . 206 E. Opplysnings- og undersøkelsesplikter? . . . . . . . . . . . . . . . 207 Art. 6 Selskapets dokumenter og Selskapsmaterialer . . . . . . . . . . . . 208 Art. 6.1 Selskapets Dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Art. 6.2 Selskapsmaterialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Art. 6.3 Manglende varsling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Art. 6.4 Selskapets retteplikt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Art. 7 Leverandørens Spesifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Art. 7.1 Leverandørens Spesifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Oversikt art. 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 A. Behov og hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 B. Hovedtrekk av reguleringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 C. Reguleringen i de øvrige 2025-standardene. Forholdet til tidligere versjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Art. 8 Underleveranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Art. 8.1 Leverandørens adgang til å bruke Underleverandører . . . 238 Art. 8.2 Ansvar for Underleveranse – hovedregel . . . . . . . . . . . . 242 Art. 8.3 Selskapets inngripen i pålagt rammeleveranse . . . . . . . . 246 Art. 8.4 Ansvar for overført eller utpekt Underleveranse . . . . . . . 253
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 8
16.11.2026 09:34
Innhold
9
Art. 8.5 Underkontraktens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Art. 8.6 Innsyn i anbudsevaluering ved Underleveranse fra nærstående . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270
Oversikt art. 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 A. Struktur og bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 B. Nærmere om kravene til kvalitetsstyring . . . . . . . . . . . . . . 273 C. Selskapets kontroll med leverandørens ytelser . . . . . . . . . . 275 Art. 9 Sikkerhetskurs, fagforeningsvirksomhet og kvalitetsstyring . . 278 Art. 9.1 Sikkerhetskurs og legeundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . 278 Art. 9.2 Fagforeningsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Art. 9.3 Leverandørens kvalitetsstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Art. 9.4 Selskapets kontroll og verifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Oversikt art. 10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 NTK 25 MOD art. 10 Offshore arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 NTK 25 MOD art. 10.1 Leverandørens plikt til å gjøre seg kjent . . 284 NTK 25 MOD art. 10.2 Tilgang til Plattformen . . . . . . . . . . . . . . . 285 NTK 25 MOD art. 10.3 Arbeidstillatelse og Arbeidsordre . . . . . . . 286 NTK 25 MOD art. 10.4 Ansvar for ryddighet . . . . . . . . . . . . . . . . 287 NTK 25 MOD art. 10.5 Farlig materiale, forurensning . . . . . . . . . 288 Del III Fremdrift i Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 Oversikt art. 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 A. Kontraktens regulering av fremdriftsproblemer: Utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 B. Leverandørens plikt til fremdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 C. «Forsinkelse» – «manglende fremdrift» . . . . . . . . . . . . . . . 299 D. Konsekvenser av sviktende fremdrift: Oversikt og grunnleggende spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 1. Identifisering av fremdriftsproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 2. Tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 3. Hvordan besluttes tiltak mot forsinkelse? . . . . . . . . . . . . . . . 303 4. Forseringstiltak der det foreligger VO . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 5. Forseringstiltak der det foreligger DVO . . . . . . . . . . . . . . . . 307 6. Uavklarte situasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 7. DVO som betinget aksepterer fristforlengelse . . . . . . . . . . . 310 E. Forseringstiltak der leverandøren har risikoen for forsinkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 1. Situasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 2. Problemet: Leverandørens «offergrense» . . . . . . . . . . . . . . . 313 3. Leverandørens naturalplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 4. Begrensninger i den økonomiske eksponering? . . . . . . . . . . 316 5. Virkningen for risikofordelingen av at selskapet pålegger tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319
F. Samlet oversikt over plassering av risikoen for fremdriftsproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 1. Systemene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 2. Praktiske aspekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 G. Oversikt over art. 11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Art. 11 Fremdriftsplan. Forsinket fremdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 9
16.11.2026 09:34
10
Innhold
Art. 11.1 Plikt til fremdrift. Varsling av sviktende fremdrift . . . . . . Art. 11.2 Fremdriftsproblemer som Selskapet har risikoen for – Endringsordrekrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Art. 11.3 Fremdriftsproblemer som Leverandøren har risikoen for – melding . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Art. 11.4 Selskapets pålegg om tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
326 330 331 334
Del IV Endringer og avbestillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 Oversikt art. 12 til 16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 A. Endringsordren som «koblingssentral» . . . . . . . . . . . . . . . 339 B. Hovedtrekk av endringsmekanismen brukt for tradisjonelle formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 1. Behov, rammer, grunntrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 1.1 Endringsbehov, endringsteknikker . . . . . . . . . . . . . . . . 344 1.2 Krav til reguleringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 1.3 Hovedtrekk av kontraktens endringsmekanisme . . . . . . . 348 1.4 Avgrensninger: «quantity updates», avbestilling, midlertidig innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Materielle regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Hva kan endres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Når og hvordan kan endringer foretas? . . . . . . . . . . . . 2.3 Konsekvensene av endringer: Oversikt . . . . . . . . . . . . . 2.4 Endringens virkning for vederlaget . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Endringens virkning for fremdriftsplanen . . . . . . . . . . . 3. Prosessuelle regler: Tvist om endringer . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Tvist om hvorvidt det foreligger en endring . . . . . . . . . . 3.3 Tvist om konsekvensene av en endring . . . . . . . . . . . . . 4. Oppsummering: De sentrale trekk av endringsmekanismen . .
349 351 351 353 354 355 360 361 361 361 372 375 C. Endringsreglene utenfor deres opprinnelige område . . . . . 377 1. Behovet, hensynene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 2. Kontraktens bruk av endringsreglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380 3. Kontraktsrevisjon som følge av bristende forutsetninger eller urimelighet: Forholdet til endringsreglene . . . . . . . . . . . . . . 383 4. Selskapets mulighet til å intervenere i leverandørens oppfyllelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 402
D. Uenighet om endringer som rettslig og praktisk problem . 404 E. Hovedtrekkene av art. 12 til 16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 410 Art. 12 Rett til Endring av Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412 Art. 12.1 Rammene for Endring av Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . 412 Art. 12.2 Leverandørens overslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421 Art. 12.3 Leverandørens rett til å foreslå og kreve endring . . . . . . . 426 Oversikt art. 13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 430 Art. 13 Virkningene av Endring i Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 432 Art. 13.1 Leverandørens forpliktelser ved Endring av Arbeidet – hovedregel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Art. 13.2 Betaling for Endring av Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Art. 13.3 Kompensasjon ved netto reduksjon av Kontraktsprisen . . Art. 13.4 Justering av Fremdriftsplanen ved Endring av Arbeidet . . Art. 13.5 Endringer Leverandøren har risikoen for . . . . . . . . . . . .
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 10
432 433 450 451 468
16.11.2026 09:34
Innhold
11
Art. 14 Utstedelse av Endringsordre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 Art. 14.1 Kravet om Endringsordre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 470 Art. 14.2 Krav til Endringsordrens form og innhold . . . . . . . . . . . 474 Art. 15 Konsekvenser av utstedt Endringsordre. Tvist om konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476 Art. 15.1 Leverandørens plikt til iverksettelse («hoppeplikt») . . . . 476 Art. 15.2 Tvist om vederlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 479 Art. 15.3 Tvist om justering av Fremdriftsplanen . . . . . . . . . . . . . 488 Oversikt art. 16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 491 Art. 16 Tvist om hvorvidt Endring av Arbeidet foreligger. Omtvistet Endringsordre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 496 Art. 16.1 Instruks. Endringsordrekrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 496 Art. 16.2 Selskapets standpunkt til Endringsordrekravet mv. . . . . . 516 Art. 16.3 Ekspertprosedyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 527 Art. 16.4 Virkningen av ekspertavgjørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 534 Art. 16.5 Frist for å bestride Omtvistet Endringsordre . . . . . . . . . . 537 Art. 17 Avbestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 538 Art. 17.1 Rett til avbestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 538 Art. 17.2 Betaling ved avbestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 540 Art. 17.3 Avbestillingsgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 543 Art. 17.4 Underleveranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 544 Art. 17.5 Leveringsprotokoll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 544 Art. 17.6 Fjerning av Kontraktsgjenstanden mv. . . . . . . . . . . . . . . 546 Art. 18 Selskapets rett til midlertidig innstilling av Arbeidet . . . . . . . 548 Art. 18.1 Selskapets rett til å innstille Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . 548 Art. 18.2 Betaling for innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 549 Art. 18.3 Forsinkelse som følge av innstillingen . . . . . . . . . . . . . . 551 Art. 18.4 Leverandørens rett til oppsigelse som følge av innstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 552 Art. 18.5 Begrensninger i retten til midlertidig innstilling . . . . . . . 552
Del V Levering og betaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 555 Oversikt art. 19 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 557 A. Levering: Oversikt over vilkår og virkninger . . . . . . . . . . . 557 B. Uferdig eller mangelfullt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 560 C. Særregulering i modifikasjonskontrakten . . . . . . . . . . . . . . 565 Art. 19 Levering og fullføring av Arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 567 Art. 19.1 Vilkår for levering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 567 Art. 19.2 Leveringsprotokoll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 571 Art. 19.3 Ferdigattest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 574 Art. 19.4 Delleveranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 575 Art. 19.5 Tilgang til prosjektdokumentasjon etter levering . . . . . . 576 Art. 20 Betaling, fakturering og revisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 579 Art. 20.1 Hovedregler om betaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 579 Art. 20.2 Fakturering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 580 Art. 20.3 Betaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 582 Art. 20.4 Sluttoppgjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 585 Art. 20.5 Alternativ tvisteløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 592 Art. 20.6 Frist for voldgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 593 Art. 20.7 Revisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 596
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 11
16.11.2026 09:34
12
Innhold
Art. 20.8 Leverandørens medvirkning til Selskapets finansiering . . 599 Art. 21 Sikkerhetsstillelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 600 Art. 22 Eiendomsrett til Leveransen. Utleveringsrett . . . . . . . . . . . . . 605 Art. 22.1 Eiendomsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 605 Art. 22.2 Krav til heftelsesfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 612 Art. 22.3 Rett til registrering i Skipsbyggingsregisteret . . . . . . . . . 615 Art. 22.4 Utleveringsrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 616 Oversikt art. 23 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 619 Art. 23 Leverandørgaranti. Godkjennelsesattest . . . . . . . . . . . . . . . . . 622 Art. 23.1 Leverandørgaranti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 622 Art. 23.2 Garantiperioden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 631 Art. 23.3 Garantiansvar for garantiarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . 634 Art. 23.4 Underleverandørgarantier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 635 Art. 23.5 Godkjennelsesattest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 637
Del VI Kontraktsbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 639 Oversikt art. 24 til 27 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 641 A. Partenes kontraktsplikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 641 B. Ikke-oppfyllelse: Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 644 1. Utgangspunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 644 2. Selskapets kontraktsbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 646 3. Force majeure . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 647 4. Spesielt om samtidige forsinkelsesårsaker . . . . . . . . . . . . . . 647 C. Sanksjoner: Behov og hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 654 D. Typer sanksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 657 E. Kontraktsplikt, naturaloppfyllelse, mislighold og ansvarsbegrensning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 661 1. Oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 661 2. Hva består kontraktspliktene i? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 662 3. Plikt til naturaloppfyllelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 663 4. Mislighold: Begrensning av ansvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . 665 5. Tilsidesettelse av begrensningsreglene? . . . . . . . . . . . . . . . . 667 F. 2025-versjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 680 Art. 24 Forsinkelse fra Leverandørens side . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 681 Art. 24.1 Definisjon av forsinkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 681 Art. 24.2 Dagmulkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 684 Art. 24.3 Levering av uferdig Kontraktsgjenstand . . . . . . . . . . . . . 693 Art. 24.4 Uttømmende regulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 699 Oversikt art. 25 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 702 A. Plassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 702 B. Hovedtrekkene av art. 25 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 706 C. Forholdet til art. 29 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 707 Art. 25 Leverandørens mangels- og garantiansvar . . . . . . . . . . . . . . . 709 Art. 25.1 Mangler. Reklamasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 709 Art. 25.2 Utbedringsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 718 Art. 25.3 Erstatningsplikt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 721 Art. 25.4 Ansvarsbegrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 731 Art. 25.5 Uttømmende regulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 734
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 12
16.11.2026 09:34
Innhold
13
Oversikt art. 26 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 736 Art. 26 Heving på grunn av Leverandørens kontraktsbrudd . . . . . . . . 741 Art. 26.1 Selskapets rett til å heve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 741 Art. 26.2 Virkning av Selskapets heving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 750 Art. 26.3 Selskapets øvrige krav ved heving . . . . . . . . . . . . . . . . . 756 Art. 27 Kontraktsbrudd fra Selskapets side . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 760 Art. 27.1 Mislighold av annet enn betalingsplikten . . . . . . . . . . . . 760 Art. 27.2 Endringsordre ved Selskapets mislighold . . . . . . . . . . . . 771 Art. 27.3 Betalingsforsinkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 773 Del VII Force majeure . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 779 Oversikt art. 28 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 781 A. Virkninger av force majeure . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 781 B. Begrepet «Force Majeure» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 782 C. Force majeure og underleveranser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 785 D. 2025-standardene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 788 Art. 28 Virkninger av Force Majeure . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 789 Art. 28.1 Hovedregel om virkning av Force Majeure . . . . . . . . . . 789 Art. 28.2 Varsel om Force Majeure . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 791 Art. 28.3 Kostnader og forsinkelse som følge av Force Majeure . . 792 Art. 28.4 Force Majeure som påvirker Underkontrakt om marine tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 798 Art. 28.5 Oppsigelse som følge av Force Majeure . . . . . . . . . . . . . 802 Art. 28.6 Levering av uferdig Kontraktsgjenstand ved Force Majeure . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 804
Del VIII Ansvar og forsikringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 807 Oversikt art. 29 til 31 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 809 A. Behovet for regulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 809 B. Ansvarsreguleringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 812 C. Forsikringsreguleringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 818 D. 2025-standardene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 821 E. Rimelighetssensur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 822 Art. 29 Tap av eller skade på Leveransen eller Selskapsmaterialer . . . 831 Art. 29.1 Leverandørens utbedringsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 831 Art. 29.2 Omkostningene ved utbedring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 837 Art. 30 Ansvarsfrihet. Skadesløsholdelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 845 Art. 30.1 Leverandørens ansvar for skade på Leverandørgruppen . . 845 Art. 30.2 Selskapets ansvar for skade på Selskapsgruppen . . . . . . . 855 Art. 30.3 Skade på Tredjepart mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 860 Art. 30.4 Krav på grunnlag av patentinngrep mv. . . . . . . . . . . . . . 867 Art. 30.5 Prosedyre ved tilfeller omfattet av art. 30 . . . . . . . . . . . . 871 Art. 31 Forsikringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 873 Art. 31.1 Selskapets Forsikringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 873 Art. 31.2 Leverandørens forsikringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 881 Art. 31.3 Plikt til å dokumentere forsikringer. Tegning av forsikring for den andre parts regning . . . . . . . . . . . . . . 885 Art. 31.4 Varsling av forsikringstilfelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 886
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 13
16.11.2026 09:34
14
Innhold
Del IX Ansvarsbegrensning og ansvarsfraskrivelse . . . . . . . . . . . . . 889 Art. 32 Ansvarsbegrensning og ansvarsfraskrivelse . . . . . . . . . . . . . . 891 Art. 32.1 Indirekte tap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 891 Art. 32.2 «Globalbegrensning» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 897 Del X Opphavsrett, hemmeligholdelse av informasjon og digital sikkerhet mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 901 Oversikt art. 33 til 35 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 903 Art. 33 Rettigheter til informasjon, teknologi og oppfinnelser . . . . . . 908 Art. 33.1 Informasjon og oppfinnelser som hovedsakelig må tilskrives Selskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 908 Art. 33.2 Informasjon og oppfinnelser som hovedsakelig må tilskrives Leverandøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 916
Art. 34 Hemmeligholdelse av informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 921 Art. 34.1 Plikt til hemmeligholdelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 921
Art. 34.2 Publisering av informasjon vedrørende Arbeidet og Kontrakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 924 Art. 34.3 Lovpålagt deling av informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 925
Art. 35 Digital sikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 928 Art. 35.1 Krav om digitale sikkerhetsrutiner . . . . . . . . . . . . . . . . . 928 Art. 35.2 Varslingsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 930
Del XI Øvrige bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 933 Art. 36 Overdragelse av Kontrakten mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 935 Art. 36.1 Selskapets rett til å overdra Kontrakten . . . . . . . . . . . . . 935 Art. 36.2 Leverandørens rett til å overdra Kontrakten . . . . . . . . . . 936 Art. 37 Varsler, krav og meldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 938 Art. 37.1 Formkrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 938 Art. 38 Prosjektintegrert megling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 945 Art. 38.1 PRIME . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 945 Art. 39 Norsk rett og tvister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 951 Art. 39.1 Norsk rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 951 Art. 39.2 Tvister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 953 Forkortelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 958 1. Kontrakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 958 2. Tidsskrifter, domssamlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 962 3. Lover, forskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 963 4. Andre forkortelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 964 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 965 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 979
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 14
16.11.2026 09:34
Innledning
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 15
16.11.2026 09:34
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 16
16.11.2026 09:34
Innledning
A.
Denne boken
Denne boken har to formål: Den er en kommentar til de standardkontraktene To formål som i nærmere 40 år har vært anvendt i tilvirkningsoppdrag på norsk kontinentalsokkel, og den er et bidrag til den alminnelige kontraktsrettslige litteratur. Dette åpner nyttige muligheter. På den ene side kan kommentarene settes inn i en bredere og mer prinsipiell kontraktsrettslig sammenheng enn kommentarformen tradisjonelt legger opp til. På den annen kan generelle kontraktsrettslige analyser forankres i en mer kontraktsspesifikk tilnærming enn den som vanligvis finnes i alminnelige kontraktsrettslige fremstillinger. Det klareste eksempel på et mulig fruktbart samvirke mellom disse innfallsvinklene er utvilsomt «endringsmekanismen». Dette er avtalte prosessuelle og materielle systemer for justering av opprinnelig kontraktsfastsatte rettigheter og plikter når én av kontraktspartene ensidig krever det, eller når andre forhold griper inn i oppfyllelsesforutsetningene. Denne mekanismen griper derfor rett inn i helt fundamentale kontraktsrettslige spørsmål. Man finner den i en rekke kontraktstyper – om skipsbygging, dataleveranser, entreprise, finansiering osv., herunder i en rekke standardkontrakter, herunder forhandlede standarder.1 Men det kan hevdes at endringsmekanismen i petroleumskontraktene er den mest detaljerte samtidig som den er gitt den mest generelle anvendelsen i alle forhold der ting endrer seg underveis i kontraktsperioden. De veletab lerte petroleumskontraktene gir derfor et godt grunnlag for å analysere slike avtalte mekanismer. Et studium av denne reguleringens praktiske bakgrunn, innhold og virkninger kan derfor bidra til en dypere forståelse av alminnelig kontraktsrett.2 Bokens doble formål gir seg praktisk uttrykk først og fremst i de større avsnittene som innleder kommentarene til kontraktens hoveddeler (se nærmere pkt. H nedenfor). Disse avsnittene gir oversikt for kommentarformål. Men 1
2
Den teknisk korrekte betegnelse er «agreed document», altså forhandlede standardvilkår, i motsetning til standarder som er ensidig fastsatt av en av kontraktspartene. Forskjellen kan være både kommersielt og kontraktsteknisk vesentlig. For enkelhets skyld brukes imidlertid i det følgende oftest betegnelsen «standard». Reguleringen kan sies å utgjøre en kontrakt om hvordan inngå ny kontrakt. I sin bredeste form kan disse reguleringsteknikkene forsvare navnet dynamisk kontraktsrett – avtalt materielt og prosessuelt system for justering av opprinnelig kontraktsfastsatte rettigheter og plikter når en av kontraktspartene ensidig krever det eller når andre forhold griper inn i oppfyllelsesforutsetningene. Se Kaasen, Dynamisk kontraktsrett.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 17
16.11.2026 09:34
18
«Virker det?»
Innledning
deres viktigste formål er å plassere sentrale deler av kontraktsreguleringen i en generell kontraktsrettslig sammenheng. I tillegg til endringsmekanismen gjelder dette først og fremst fremdriftsreguleringen, levering, mislighold og sammenhengen mellom ansvars- og forsikringsreguleringen. Men også f.eks. underleveranser gis en bredere behandling. Disse avsnittene er generelle i den forstand at de tar opp problemstillinger som står sentralt i alminnelig kontraktsrett, men de er forankret i en faktisk regulering av dem. Dette gir anledning til å trekke linjer mellom standardenes regulering og den faktiske virkelighet den skal håndtere. Dermed fremtrer kanskje kontraktsrettens mest fascinerende side klarere: den korte vei fra generelle analyser til praktisk etterprøving av om reguleringen virker. Skal man få til dette, kan man ikke forholde seg til kontrakter isolert fra deres faktiske reguleringsobjekt. Tilvirkningsoppdrag i petroleumsvirksomheten synes velegnet som grunnlag for alminnelig kontraktsrettslig analyse koblet til spørsmålet «virker det?». Det finnes her veletablerte kontraktsstandarder som har ligget ganske fast i lang tid, og hvor de stadige revisjonsrundene uten store justeringer må tas som uttrykk for at partene har funnet at reguleringen jevnt over er egnet. Samtidig frembyr nettopp petroleumsvirksomheten klare og typiske eksempler på de fleste utfordringer tilvirkningsoppdrag har å by på – og som reguleringen helst bør forholde seg rasjonelt til. Den gode kontrakt leder partene til deres (dels felles, dels individuelle) mål med færrest mulig problemer. Teori som ikke til syvende og sist fremmer dette formålet kan fremstå som nettopp – teori.
B.
Kort presentasjon av NF-familien av kontrakter
«NF-familien» (1)
– «familie medlemmene»
«NF-familien» betegner en gruppe standardvilkår for ulike tilvirkningsoppdrag i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel: innkjøp, bygging, installering, igangkjøring og styring.3 Oppdragene kan være forholdsvis begrensede og kortvarige, eller omfattende og av flere års varighet. Kombinasjonsmulighetene er nærmest ubegrensede. Til NF-familien hører en rekke standarder utviklet med sikte på noen hyppig forekommende hovedtyper oppdrag. Den grunnleggende standard er Norsk Fabrikasjonskontrakt (NF), som tar sikte på fabrikasjon av større komponenter uten vesentlige innslag av prosjektering, innkjøp og installasjon. Er disse innslagene vesentlige, passer Norsk Totalkontrakt (NTK) bedre. Gjelder det ikke nybygg, men modifikasjon av eksisterende installasjoner, brukes Norsk Totalkontrakt Modifikasjon (NTK MOD). Omfatter modifikasjonen også bygging av nye moduler til eksisterende anlegg, er den aktuelle standarden NTK MOD Modul og modifikasjon. Ved slike oppdrag er det vesentlig om 3
Se pkt. G nedenfor om offshoreprosjekter.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 18
16.11.2026 09:34
B. Kort presentasjon av NF-familien av kontrakter
19
leveringen skal skje suksessivt (f.eks. etter hvert som komponenter ferdigstilles på land) eller samlet til slutt. Det finnes derfor varianter av NTK MOD Modul og modifikasjon for oppdrag der hele kontraktsytelsen skal leveres samlet og en annen der det forutsettes separat levering av modul, prefabrikkerte materialer og offshore modifikasjonsarbeid. NF, NTK og NTK MOD finnes alle i reviderte versjoner fra 2025. Figur 1 gir en oversikt over tilsiktet anvendelsesområde for hver av standardene.
LEVERANDØRENS OPPGAVER Prosjektering
PROSJEKT
Nybygg
Innkjøp
Bygging
NIB 16
NF 25
Installering
NTK 25
NTK 25 MOD&MOD (sep./sml.) Modifikasjon av eksisterende
NTK 25 MOD (brownfield)
Innkjøp
FC EPC(I)
Figur 1: Anvendelsesområdene for 2025-standardene
NTK 25 MOD passer for modifikasjonsarbeider der leverandøren skal stå for prosjektering, innkjøp, bygging og eventuelt installasjon (EPC(I)). Det finnes tre versjoner. Skal leverandøren foreta større modifikasjoner på eksisterende anlegg uten å levere større nybygg, passer NTK 25 MOD Brownfield. Skal han også levere en modul, passer NTK 25 MOD&MOD (modifikasjon og modul). Siden det i en rekke sammenhenger utgjør en forskjell om leverandørens ytelser skal leveres samlet eller hver for seg, finnes NTK 25 MOD&MOD altså i to varianter. Forskjellene mellom NTK og de tre variantene av NTK MOD er ikke store. Stikkordmessig gjelder de følgende forhold: • definisjonene (NTK MOD trenger flere) • art. 3.5 og 3.6 (kvalifikasjonskrav og forsinket mobilisering offshore) • art. 4.3 (tilgang offshore)
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 19
16.11.2026 09:34
20
Innledning • art. 10 (offshore arbeid) • art. 19 (levering, gjelder bare MOD&MODseparat) • art. 23.2 (garantier, gjelder bare MOD&MODseparat) • art. 24.3 (uferdig levering) • art. 29.1 (skade på kontraktsgjenstanden før levering).
– NSC 05
– NIB 16
– NPA 96
NF-familien omfatter ytterligere en standard: Norwegian Subsea Contract (NSC) fra 2005.4 NSC gjelder undervannsarbeider (tjenesteytelser med eller uten sammenheng med tilvirkning), og er derfor en standard på linje med de øvrige i familien, selv om den er fremforhandlet av litt andre parter.5 Når NF/NTK anvendes i hovedkontraktsforholdet mellom selskap og leverandør, ønsker leverandøren oftest å anvende tilsvarende vilkår i kontraktene han inngår med de underleverandørene han bruker til oppfyllelsen («back-toback»). Lenge var det overlatt til leverandøren (og underleverandøren) å utarbeide slike vilkår. Etter 2015-versjonene av NF-familien utarbeidet imidlertid medlemsbedriftene i Norsk Industris bransjeforening for olje og gass6 standarden Norske innkjøpsbetingelser 2016 (NIB 16) til bruk i underkontrakter om utstyrsanskaffelser7 der NF/NTK ligger til grunn for hovedkontrakten.8 NIB 16 er bygget på NF/NTK, og avviker fra disse bare der særskilte forhold i underleveranseleddet tilsier det. Standarden må derfor regnes til NF-familien. NIB 16 omtales likevel ikke i detalj i denne boken, bortsett fra på enkelte av de punktene der standarden avviker fra NF/NTK. En siste forhandlet standard tilknyttet tilvirkning på norsk sokkel er Norsk Prosjektalliansekontrakt 1996 (NPA 96). Denne faller utenfor familiemøns teret: Den forutsetter at selve oppdraget er regulert gjennom en klassisk til4 5
6
7
8
Tilgjengelig på https://www.offshorenorge.no/contentassets/e e6b82047e8b4c56968a66d59cfb2f35/norwegian-subsea-contract.pdf (sist besøkt oktober 2026). Initiativet til NSC 05 kom fra Oljeindustriens Landsforening (OLF), nå Offshore Norge, og alle partene i forhandlingene var medlemmer av denne organisasjonen, se forordet til standarden. Bransjeforeningen Norsk Industri Offshore representerer hoveddelen av norske leverandører til olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel og internasjonalt, se https://www. norskindustri.no/bransjer/offshore/ (sist besøkt oktober 2026). Tradisjonelt brukes «innkjøp» ofte om anskaffelse av materialer og generiske gjenstander som ikke skal tilvirkes spesielt for formålet, mens «utstyrsleveranser» typisk er små tilvirkningskontrakter der det er behov for mer omfattende kontraktsverktøy. Betegnelsen innkjøpsbetingelse gir derfor kanskje ikke helt treffende assosiasjoner. I forordet til NIB 16 angis bakgrunnen for utarbeidelsen slik: «Som et ledd i å sikre størst mulig bruk av prinsippene i de nye standardene [2015-versjonen av NF-familien] i hele leverandørkjeden, har det vært et uttrykt ønske fra industrien om å etablere et sett med standard innkjøpsbetingelser til bruk i prosjekter der Norsk Fabrikasjonskontrakt (NF) eller en av de norske totalkontraktene (NTK) ligger til grunn for kontraktsforholdet mellom hovedleverandøren og operatørselskapet (Hovedkontrakten). Dette vil bidra til innlæring og gjenkjennelse av hovedprinsippene i NF/NTK familien og derigjennom ønsket effektivisering og besparelser i forbindelse med både kontraheringen og prosjektgjennomføringen.»
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 20
16.11.2026 09:34
B. Kort presentasjon av NF-familien av kontrakter
21
virkningskontrakt, og regulerer styrings- og kompensasjonssystemer dersom prosjektet organiseres som «prosjektallianse» eller «partnering». Den underliggende tilvirkningskontrakten (f.eks. NF eller NTK) gjelder fullt ut så langt den ikke er uttrykkelig fraveket i NPA 96.9 Betegnelsen «NF-familien» brukes fordi alle disse standardkontraktene har samme grunntrekk og i det vesentlige samme regulering, samtidig som opphavet ligger i den første NF-standarden fra 1987. Det er forskjeller mellom standardene stort sett10 bare der dette er begrunnet i faktiske forskjeller i reguleringsbehov som følge av standardenes ulike virkeområder.11 (2) 2025-utgavene av NF-familien er forhandlet mellom Norsk Industri 2025-utgavene (NI) og Offshore Norge,12 og anbefalt brukt av medlemsbedriftene i disse to organisasjonene når de inngår kontrakter på standardenes virkeområde. Noen form for rettslig forpliktelse til bruk foreligger ikke, og heller ikke noen plikt til å bruke standardene uendret når de først brukes. Men det anbefales at «der standarden anvendes med endringer, bør endringene markeres tydelig». 2025-utgavene er foreløpig siste trinn i en sammenhengende serie av avtalte kontraktsstandarder for tilvirkningsoppdrag på norsk sokkel siden 1987, da Norsk Fabrikasjonskontrakt kom i sin opprinnelige utgave. Og NF 87 tok i stor grad eksempel fra forhandlede vilkår fra 1983.13 I internasjonal petroleumsvirksomhet er dette unikt, mht. stabiliteten, varigheten og graden av standardisering så vel som gjennomslaget for standardene.14
9 10
11
12
13
14
Se nærmere Kaasen, Offshore project alliancing og pkt. C (1) nedenfor. Forbeholdet gjelder enkelte sider ved NF 07 som er beholdt i NF 15 og senere i NTK 25 fordi man ikke ønsket å gjenåpne forhandlinger om punktene. Se eksempelvis pkt. (10) til art. 13.2 (Betaling for Endring av Arbeidet). Slik har det ikke alltid vært. Den første NTK-standarden (datert 2000) avvek fra dagjeldende NF 92 på punkter som ikke kunne begrunnes i forskjeller mellom ren fabrikasjon og oppdrag som i tillegg inneholdt vesentlige mengder prosjektering og innkjøp. Dette hadde flere grunner, men den viktigste var at man i de vanskelige forhandlingene som ledet frem til NTK 2000, for å lykkes måtte trekke inn flere elementer enn dem som strengt tatt fulgte av forskjellen i virkeområde. Først ved den omfattende revisjonen av samtlige NF- og NTK-standarder i 2015 ble alle forskjellene mellom standardene begrunnet utelukkende i deres ulike virkeområder. De tidligere utgavene ble forhandlet mellom Norsk Hydro ASA, Den norske stats oljeselskap ASA (Statoil) og (t.o.m. 1992-utgavene) Saga Petroleum ASA på den ene side og Norsk Industri (tidligere Mekaniske Verksteders Landsforening – MVL, deretter Teknologibedriftenes Landsforening – TBL) på den annen. MVL/NIFO-klausulene (MVL var Norsk Industris forgjenger og NIFO var Offshore Norges) og hhv. Statoils og Hydros standardvilkår forhandlet med MVL. Se nærmere pkt. C (1). Se pkt. E nedenfor om den faktiske bruk av NF-familien.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 21
16.11.2026 09:34
22
Innledning
Hvorfor standardisering?
(3) Flere hensyn har ledet til denne forhandlede15 standardiseringen.16 Avtalt standardisering innebærer – her som ellers – en forenkling av arbeidet med kontrahering så vel som kontraktsadministrasjon for begge parter. Videre åpner standarden muligheten til effektiv opplæring innen begge organisasjoner, hvilket er praktisk viktig innenfor en så komplisert kontraktsform. Men fremfor alt gir standardisering muligheten til å utvikle teknisk gode og kommersielt balanserte kontraktsvilkår17 – som på den annen side riktignok ikke kan ta hensyn til alle individuelle særegenheter ved det enkelte kontraktsforhold. Historisk var dette den viktigste grunn til standardiseringen (se nærmere pkt. C). En naturlig konsekvens er at vilkårene setter rammer for hva vedleggene kan inneholde på kommersielt følsomme punkter. Her ligger også en del av forklaringen på at standarden er forholdsvis omfangsrik. Hensynene bak standardiseringen har skiftet noe over tid. Mens fornorsk ning av vilkårene var sentralt da initiativene ble tatt på 1980-tallet, var en viktig drivkraft bak nybrottsarbeidet NTK 2000 behovet for å «beskytte hver av partene mot seg selv». 2015-revisjonene ble båret frem bl.a. av partenes felles behov for å utvikle kostnadsbesparende prosesser, mens 2025-utgavene særlig reflekterer det økede behovet for å regulere ESG-forpliktelser og digital samhandling og beskyttelse. Alle disse behovene har likevel vært relevante i hele perioden – de illustrerer allmenne sider ved standardisering.
15
16
17
Andenæs, Kontraktsvilkår s. 117–119 understreker forskjellen mellom (ensidig) standardisering og forhandlede standarder, og drøfter fordeler og ulemper ved sistnevnte. Han drøfter bredt tilblivelsesmåtens betydning for kontraktsdokumentets innhold på s. 229 flg. «Guidance Notes» til LOGIC (se nærmere pkt. F (6) nedenfor) inneholder en lang argumentasjon; «The Case For a Standard Approach». Fravær av standardisering oppsummeres slik: «The contract form issued by the operator would normally be drafted in the operator’s favour, anticipating, and receiving, lengthy qualifications by tenderers. Tenderers in turn would demand more concessions than they would expect the operator to agree to as ‘negotiations’ was expected. Often lengthy discussion followed, involving many individuals, before an agreed position was reached.» Som avslutning fastslås at «Standardisation […] deals […] with the general terms and conditions, the ‘boiler plate’, where little value, but significant cost, attaches to a repetitive adversarial approach». – Det er ikke vanskelig å slutte seg til dette. Og synspunktene styrkes ytterligere når det dreier seg om et «agreed document», slik NF-familiens medlemmer er. Lilleholt, Kontraktsrett s. 28 bemerker lakonisk at «[a]lle tankar kan ikkje tenkjast frå botnen av kvar gong vi skal ta standpunkt til eit rettsspørsmål». Se for så vidt Investeringsutvalgets bemerkninger på s. 33–34: «… de grunnleggende regler om risikofordeling er for viktige og til dels teknisk kompliserte til at de bør overlates til ad hoc tautrekking ved den enkelte kontrahering. Disse reglene bør utformes på et prinsipielt grunnlag.» Og tilsvarende KonKraft, Konkurranseevne, der et bredt sammensatt utvalg fremholdt at standardkontrakter muliggjør «[r]iktig og hensiktsmessig plassering av risiko» og derfor «over tid [vil] gi riktig pris ut fra at risiko plasseres der den best kan identifiseres, kontrolleres og håndteres», se s. 25.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 22
16.11.2026 09:34
23
B. Kort presentasjon av NF-familien av kontrakter Det lar seg selvsagt ikke gjøre å gi noen generell vurdering av hvorvidt NF-familien av Balansert 2025 fremtrer som kommersielt balanserte dokumenter. En slik vurdering avhenger bl.a. dokument? av den relative vekt man tillegger de forskjellige elementer i kontraktsforholdet, hvilke vilkår og vederlagsmekanismer vedleggene fastsetter innen rammen av de generelle kontraktsvilkårene, og hvor jevnbyrdige partene er mht. evne til å oppfylle kravene til formell kontraktsadministrasjon. Men med disse forbeholdene synes det å være dekning for å hevde at standardene fra 2025 jevnt over er bedre balansert enn andre kontrakter innen området, og at de på viktige felter – særlig innen endringsmekanismene – er klart bedre.
(4) NF/NTK-kontraktene utgjør et etter norske forhold omfattende do- Redaksjonelt kumenter, med i alt 39 til dels lange artikler over 47 sider – riktignok med engelsk og norsk parallelltekst. Oppbygningen har trekk felles med anglo amerikansk kontraktstradisjon: relativt detaljerte bestemmelser, stor vekt på kontraktsadministrative forhold, omfattende definisjoner og utstrakt bruk av krysshenvisninger.18 Vektleggingen av formelle systemer (særlig kravene om varsling innen preklusive frister) kan også virke fremmed. Men sammenholdt med de kontrakter man ellers ser i offshoreprosjekter, er NF/NTK likevel merket av sin norske tilblivelse. Terminologi og systematikk preges av norsk kontraktsrett, vilkårene støtter seg til en bakgrunnsrett i større grad enn det som ellers har vært vanlig i bransjen, og språkføringen er mer norsk.19 Redaksjonelt er vilkårene forholdsvis lett tilgjengelige. Alle artikler har overskrift, de kommer i en naturlig rekkefølge og de er gruppert i til sammen 11 «Deler» med overskrifter. På et mer detaljert nivå vanskeliggjøres likevel oversikten og forståelsen ved de mange krysshenvisningene. Alternativet er imidlertid dårligere tilgjengelighet på grunn av den volumøkning gjentagelser ville skapt. I motsetning til MVL/NIFO (se pkt. C (1)) og for eksempel den eldre nederlandske standardkontrakten20 inneholder ikke NF-familien alternative klausuler overhodet. Derimot er det nødvendig å fylle ut en del åpne bestemmelser. Viktigst er bestemmelsene om ansvarsgrenser, hvor man må fylle ut beløp og prosenter.21 Videre må man fylle ut fire av definisjonene med data fra det individuelle kontraktsforholdet.22 Endelig må man fylle ut bankgarantiens størrelse i prosent av kontraktsprisen (NTK art. 20.2) og verneting for voldgift i anledning kontraktsforholdet (art. 38.2).
Standardene er forhandlet på norsk og med norsk opprinnelig tekst, men – norsk en engelsk oversettelse er autorisert av partene. De to versjonene foreligger – engelsk 18
19
20 21 22
Det kan være krevende å følge alle krysshenvisningene. Men alternativet ville vært en betydelig mer omfangsrik kontraktstekst, som neppe ville vært lettere tilgjengelig. Og som Lilleholt, Kontraktsrett bemerker (s. 108): «[A]lt kan ikkje seiast på ein gong». Dette er videreført i den engelske oversettelsen, se pkt. D (1), der man ifølge standardenes forord har «bestrebet seg på i størst mulig grad å gjengi den norske tekst slik at dens intensjoner bevares», se nedenfor i teksten. Se eksempelvis CMMC art. 36 og 37. Se art. 24.2, 29.2, 30.3 og 32.2. Se art. 1.15, 1.23, 1.24 og 1.26, som definerer hhv. leverandøren, [utbyggingsprosjekt-] gruppen på selskapssiden, selskapet og selskapsgruppen. (Artikkelnummereringen er noe avvikende i NF.)
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 23
16.11.2026 09:34
24
– hjelp med bakgrunns retten?
Innledning
trykket som parallelltekster.23 Selv om unntak finnes, brukes i praksis den engelske versjonen ved kontraheringer, rett og slett fordi kontraktsdokumentene for øvrig vanligvis er på engelsk (bl.a. fordi anbudskonkurransene oftest er internasjonale, og uansett av hensyn til engelskspråklige prosjektmedarbeidere på begge sider). Når kontrakten inngås på engelsk, vil naturligvis den engelske versjonen være den som gjelder i kontraktsforholdet. Ved tolkningstvil kan imidlertid den norske originaltekst være relevant24 – og tilsvarende kan den engelske autoriserte oversettelse være relevant ved tolkning av en kontrakt inngått på norsk. Slike holdepunkter er imidlertid sjeldnere enn man kunne vente, hvilket kan skyldes at den engelske oversettelsen uttrykkelig er lagt nærmest mulig opp til den norske originalen (hvilket «ofte har ført til en mindre formfullendt engelsk enn ønskelig»).25 For ikke-norske/nordiske jurister kan det være en utfordring at kontraktene på noen punkter forutsetter kjennskap til bakgrunnsrettslige forhold. Det kan hevdes at brukervennligheten ville øke dersom kontraktene i større grad sto på egne ben. I noen grad kunne nok behovet imøtekommes uten for store ulemper. Men prisen ville lett bli en mer omfattende og derfor vanskeligere tilgjengelig kontrakt. Og så lenge bakgrunnsretten er norsk og kontrakten «skal fortolkes i samsvar med norsk rett» (jf. art. 39.1), er det begrenset hvilken nytte ikke-norske jurister ville ha av at kontraktsteksten ga en nærmere veiledning – som uansett måtte bli ufullstendig. Dessuten taler meget for at forestillingen om at en komplett, uttømmende kontraktstekst gjør det overflødig å gå til bakgrunnsretten, er nokså naiv, i hvert fall så lenge kontrakten har norsk bakgrunnsrett.26
23 24
25 26
Dokumentene er tilgjengelige gratis på https://www.norskindustri.no/dokumenter/leveringsbetingelser/nfntk-standardkontrakter/ (besøkt juni 2026). Se som eksempel Gulating lagmannsretts dom LG-1995-520, der leverandøren påberopte seg at «Liquidated Damages» i motsetning til «Dagmulkt» forutsetter at selskapet har lidt et tap ved forsinkelsen, og at den engelskspråklige kontrakten måtte forstås i henhold til dette. Retten avviste dette, under henvisning til at «[s]lik uttrykket er benyttet i den aktuelle kontrakten kan det i hvert fall ikke forståes på noen annen måte enn slik det norske uttrykket dagmulkt normalt må oppfattes». Forordet til 2025-utgavene. Se Cordero-Moss, Limitations s. 218 flg., for interessante refleksjoner over forholdet mellom «contract drafting style» i hhv. common law- og civil law-tradisjonene, førstnevntes sterke innflytelse på sistnevnte, og konsekvenser av dette for forholdet mellom kontraktsregulering og bakgrunnsrett. Norsk høyesterettspraksis, der en objektiv tolkningsstil basert på ordlyden vektlegges ved tolkning av profesjonelle, kommersielle kontrakter (se f.eks. Rt 1994 s. 581 og nærmere pkt. F nedenfor), kan for øvrig ses i dette perspektiv.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 24
16.11.2026 09:34
C. Utviklingen av NF-familien
C.
25
Utviklingen av NF-familien
2025-versjonene av NF-familien er den foreløpige sluttstein i en nærmere 40 år lang utvikling med mange milepæler. Selv om de siste versjonene på enkelte punkter innebærer markante endringer sammenlignet med de stabile vilkår man opererte med frem til foregående versjoner i 2007,27 er det påfallende hvor få endringer som har skjedd siden starten på tidlig 1980-tall. Det er en stort sett harmonisk familie, også gjennom stormfulle tenår omkring århundreskiftet. NF-familien av 2025 er altså langt fra et isolert fenomen. Den må ses i den historiske tradisjon den står. I tillegg til generelt å forklare status, gir dette perspektivet konkrete bidrag til tolkningen av flere bestemmelser. På det overordnede plan kan perspektivet gi bedre forståelse av betydningen av standardens struktur – som kan ha vekt ved tolkningen. Av disse grunner gis i det følgende en oversikt over hovedtrekk i utviklingen. (1) 2025-standardene er de foreløpig siste ledd i en utvikling som startet i Utviklingen slutten av 1970-årene i retning av en standardisering – og etter hvert balan- frem til NF 92 sering – av vilkårene for offshore fabrikasjonskontrakter. I den tidligste fase av utbyggingsprosjekter på norsk sokkel benyttet operatørene (Phillips – MVL/NIFO Petroleum på Ekofisk-feltet, Elf på Frigg og Mobil på Statfjord) sine egne kontraktsvilkår, 1983 som i stor grad var utviklet på basis av disse selskapenes aktiviteter utenfor norsk sokkel. Norske leverandører oppfattet vilkårene som fremmede ut fra norsk kontraktstradisjon, og hadde også innvendinger til enkelte sider ved deres kommersielle balanse.28 MVL (Mekaniske Verksteders Landsforening, senere Teknologibedriftenes Landsforening, TBL, og nå en del av Norsk Industri) og Norsk jern- og metallarbeiderforbund (nå en del av Fellesforbundet) gikk sammen om å utvirke et politisk press for å oppnå endringer av kontraktspraksis. På denne bakgrunn, og med en ikke ubetydelig tilskyndelse fra Energidepartementet og andre myndigheter,29 startet i 1981 forhandlinger mellom MVL på den ene side og NIFO (Norsk Industriforening for Operatørselskaper, senere endret til Oljeselskaper, senere Oljeindustriens Landsforening, OLF, deretter Norsk Olje og Gass, og nå Offshore Norge) på den annen med sikte på å forsøke å frembringe en «modellkontrakt» eller «modellklausuler» for offshore fabrikasjonsarbeider. Forhandlingene ble sluttført i 1983, og resulterte i «North Sea Offshore Lump Sum Construction Contract» (vanligvis omtalt som «MVL/NIFO»).30 Partene anbefalte31 27 28 29
30 31
Se oversikten i pkt. (5) nedenfor. Se Kolrud, Stoltz & Thomsen s. 13. Se også Andenæs, Kontraktsvilkår s. 216 med videre henvisninger. Se Kolrud i MarIus nr. 94 s. 145–146 og Andenæs, Kontraktsvilkår s. 217 note 4, hvor det gis en oversikt over stortingsdokumenter hvor myndighetens syn er fremkommet. Utvinningstillatelsen pålegger for øvrig rettighetshaverne å «bygge på norsk kontrakts tradisjon» i virksomheten under tillatelsen, se UTL (23. runde) pkt. 7 og pkt. (1) til art. 39.1 nedenfor. Se også Andenæs, Kontraktsvilkår s. 216–217 om bakgrunnen for og virkningen av 1983-standardene. Ingen av organisasjonene hadde – eller har – myndighet til å binde sine medlemsbedrifter i dette spørsmålet.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 25
16.11.2026 09:34
26
Innledning sine medlemsbedrifter å benytte modellkontrakten/modellklausulene32 i sine kontraheringer for utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. For så vidt kan kontrakten sies å være et «agreed document». Imidlertid kom partene ikke frem til enighet på to punkter, nemlig bestemmelsene om oppgjøret ved avbestilling (art. 25.3 og 25.4) og om virkningene av force majeure (art. 45.3 og 45.5). Dessuten åpnet standarden på en rekke punkter for alternative regler. Forhandlingene mellom NIFO og MVL involverte et betydelig antall selskaper med meget forskjellig bakgrunn og tradisjon innen kontraktsområdet. Av bl.a. disse grunnene tok forhandlingene – særlig de innledende faser – lang tid. I mellomtiden var to av NIFOs medlemsbedrifter i startfasen på sine første utbyggingsprosjekter: Statoil skulle bygge ut Gullfaks-feltet, og Norsk Hydro skulle utvikle Oseberg. Det oppsto bekymring hos disse selskapene mht. om forhandlingene mellom NIFO og MVL ville kunne avsluttes i tide til at resultatet kunne brukes i disse prosjektene. Det kan vel også ha spilt inn at selskapene av en rekke grunner følte behov for å markere at prosjektene var de første i regi av rent norske operatørselskaper. Endelig foregikk det formodentlig også en viss konkurranse mellom Statoil og Hydro. I hvert fall åpnet først Hydro og deretter Statoil separate forhandlinger med MVL med sikte på å etablere egne standardkontrakter. Resultatet ble «Den norske stats oljeselskap a.s, Byggekontrakt, Standard kontraktsvilkår» og «Alminnelige kontraktsbetingelser for industrileveranser, utarbeidet i samarbeid mellom Norsk Hydro a.s og Mekaniske Verksteders Landsforening», hhv. «Statoil 1983»33 og «Hydro 1983». Begge er datert 1983, og begge er akseptert av MVL. Hverken MVL-NIFO-klausulene eller Statoils og Hydros 1983-standarder er senere revidert, idet begge selskaper tok i bruk NF 87.
– Hydro 1983, Statoil 1983
– NF 87
Mens MVL/NIFO bare er brukt med til dels betydelige tilpasninger, ble Statoils og Hydros standardkontrakter benyttet i betydelig omfang i hhv. Gullfaks- og Osebergprosjektene. Under denne bruken i 1984–85 konstaterte imidlertid selskapene behov for justeringer av vilkårene. I tillegg til mindre vesentlige punkter, gjaldt behovet i første rekke kontraktens system for håndtering av uenighet mellom leverandør og selskap mht. om en instruks fra selskapet innebar en endring av arbeidet.34 På denne bakgrunn utarbeidet Hydro, Statoil og Saga et utkast til ny standard fabrikasjonskontrakt, som ble oversendt MVL med invitasjon til forhandlinger sommeren 1985. I mellomtiden hadde det fore32
33 34
Partene var – og er – av noe forskjellig oppfatning mht. hvilken betegnelse som er den mest dekkende for forhandlingsresultatet og den tilsiktede bruk av det. Se «Preface» til den trykte versjonen av kontrakten. Statoil 1983 er kommentert av Almelöv. 1983-standardene innebar at en omtvistet endringsordre eller «arbeidspålegg» (DVO) fra selskapet skulle behandles som en endringsordre inntil tvisten var løst ved avtale, voldgift eller søksmål. Leverandøren hadde derfor krav på betaling på grunnlag av DVOen (riktignok ev. mot bankgaranti), og selskapet måtte saksøke leverandøren innen 6 md. dersom det skulle ha i behold innsigelsen om at arbeidet under DVOen ikke utgjorde en endring (se Statoil 1983 art. 11.2 og 11.3, og Hydro 1983 art. 8.9 jf. art. 8.2). På denne bakgrunn forekom det i praksis hyppig at selskapet forsøkte å unngå virkningene av DVO ved å unnlate å utstede den – og i stedet hevde at leverandøren ikke hadde fremmet et gyldig krav om endringsordre (s.k. «rejected VOR»). I tillegg til at dette ofte utgjorde brudd på selskapets plikter under kontrakten, skapte det svært uoversiktlige situasjoner under sluttoppgjørene. Se også Oversikt art. 12 til 16 pkt. B 3.2 (5).
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 26
16.11.2026 09:34
C. Utviklingen av NF-familien
27
kommet tilfeller av at selskapet egenhendig hadde forandret endringsreglene i 1983-standardene på det nevnte punkt,35 hvilket skapte fare for at MVL ville tape det som var oppnådd gjennom standardiseringen. MVL hadde også selv sett behov for justering i standardene på andre punkter. Forhandlinger kom derfor i gang høsten 1985,36 og var på de fleste sentrale punkter sluttført våren 1986. Men for MVL var det – i lys av de nevnte erfaringer med 1983-standardene – viktig å formalisere bruken av standarden og begrense partenes (i praksis selskapenes) ensidige adgang til å endre den. Forhandlingene om en «protokoll» til ivaretagelse av dette behovet tok ytterligere tid,37 slik at den komplette standard først formelt forelå 14. mai 1987 under navnet Norsk Fabrikasjonskontrakt 1987 (NF 87).38 Forhandlingene ble teknisk gjennomført mellom to forhandlingsdelegasjoner – én for Hydro, Saga og Statoil og én for MVL. Hver av delegasjonene refererte fortløpende tilbake til sine respektive organisasjoner. Og hver av delegasjonene hadde tidvis omfattende interne diskusjoner. Den endelige standard fremsto derfor som et kompromiss ikke bare mellom selskapene og MVL, men i betydelig grad også selskapene seg imellom og MVL-bedriftene seg imellom.
En viktig side av protokollen til NF 87 var at partene løpende skulle vurdere – NF 92 behovet for revisjoner av standarden (se protokollens pkt. 4). Behovet oppsto nokså raskt etter at NF 87 ble tatt i bruk, delvis som følge av at selskapene tidlig innførte enkelte påstått prosjektspesifikke justeringer i standarden som av MVL ble oppfattet som skjulte generelle endringer. Allerede i 1988 utvekslet partene lister over ønskede forandringer i standarden. Forhandlinger om revisjon av NF 87 ble innledet, men de fikk i lange perioder et noe halvhjertet preg – rett og slett fordi revisjonsbehovene i det store og hele ikke var presserende for noen av partene. NF 92 forelå derfor offisielt først på femårsdagen for NF 87, 14. mai 1992. Endringene var meget beskjedne, men partene bekreftet sitt ønske om fortsatt å bruke standarden.
35
36
37 38
Endringen gikk i korthet ut på at leverandøren riktignok skulle iverksette arbeidet under en DVO umiddelbart, men at DVOer for øvrig ikke skulle behandles som endringsordrer (heller ikke for betalingsformål) før partene hadde avtalt det, eller leverandøren gjennom voldgift eller ordinært søksmål hadde fått medhold i kravet om endringsordre. Løsningen var altså den motsatte av 1983-standardenes på dette punkt. De øvrige medlemmer av NIFO ble ikke invitert til å delta i disse forhandlingene, under henvisning til at det dreide seg om revisjon av Statoil 1983 og Hydro 1983, ikke av MVL/NIFO. – De politiske overtoner fra MVL/NIFO-forhandlingene var ikke til stede i forhandlingene som ledet til NF 87. Dette skyldes trolig at de sentrale politiske hensyn var ivaretatt ved 1983-kontraktene og ikke lå an til å bli rokket. Se nærmere pkt. D nedenfor om protokollene. NF 87 er kommentert av Borchsenius, Norsk Fabrikasjonskontrakt 1987 – en kommentar, MarIus nr. 172 (1989).
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 27
16.11.2026 09:34
28
Innledning
NTK 2000 (2) Kontraktsstrategien i utbyggingsprosjektene fikk utover på 1990-tallet – foranledning etter hvert sterkere preg av at leverandøren påtok seg ansvar for større leve-
ranser (til verdi av flere milliarder kroner) der han også påtok seg prosjekterings- og innkjøpsfunksjoner i betydelig omfang (EPC-kontrakter) – også grunnleggende prosjektering.39 Kontraktsgrunnlaget ble følgelig mer umodent enn tidligere, hvilket gjorde prisingen mer usikker for leverandøren dersom den ikke skulle baseres på enhetspriser, men fastpriser. Prisingsrisikoen økte også som følge av at ny teknologi ble tatt i bruk i større grad enn tidligere (bl.a. store produksjonsflytere – «FPSO»er); man manglet erfaringstall. Videre ble risikoforholdene påvirket av at leverandøren som følge av EPC-formen påtok seg mer av prosjektstyringen, særlig ved at det som under tidligere kontraktsstrukturer hadde vært selvstendige, sideordnede hovedleverandører nå ble like store underleverandører. Endelig ble gjennomføringstiden forsøkt redusert vesentlig. Disse utviklingstrekkene stilte krav til kontraktene. De måtte gi et praktisk anvendelig og balansert grunnlag for realistisk håndtering av de nye risikoforholdene. To utviklingslinjer avtegnet seg i forsøkene på å imøtekomme dette behovet. Den ene kan betegnes som forsøk på å etablere «vinn-vinn»-situasjoner: Partene skulle inngå i samarbeidsrelasjoner som medførte at de opplevde sine felles mål som viktigere enn de motstridende interesser.40 – «partnering»
I de enklere former nøyde man seg med å innføre omfattende incentivstrukturer, særlig basert på prosjektets beregnede kostnad («målsum»)41 som kriterium for fordeling av besparelser og overskridelser. I de mer grunnleggende former etablerte man et slags «joint venture» mellom alle prosjektets leverandører og selskapet.42 En upresis betegnelse på alle disse kontraktsformene er «partnering-kontrakter». I sin outrerte form fikk de aldri gjennomslag. Da «vekkelsen» sto på sitt høyeste mot århundreskiftet, tok de partene som fremforhandlet NF 92 initiativ til å utarbeide en anbefalt standard for partnering-/alliansekontrakter, i erkjennelse av at fenomenet stilte større krav til kontraktsteknisk så vel som kommersiell gjennomarbeidelse enn det de individuelt kontraherende parter i praksis kunne etterkomme.43
39
40 41
42 43
Se nærmere Kolrud, NTK 2000 s. 59–61, der han også påpeker betydningen av NORSOK- prosjektet («Norsk Sokkels Konkurranseposisjon») og dettes rapporter. Se særlig NORSOK delrapport nr. 3. NORSOKs betydning i en kontraktsrettslig sammenheng belyses også av Kolrud, NORSOK, Bjerkem, NORSOK og Bjerkem s. 170. Se eksempelvis NORSOK delrapport nr. 3 s. 8. – For enkelte kritiske bemerkninger, se Kaasen, Partnering. Målsum er en fastpris, men med en reguleringsmekanisme som fordeler risikoen for at faktiske kostnader blir høyere eller lavere. Typisk tar Leverandøren den største del av overskridelser opp til et visst nivå, og deretter tar selskapet en større andel – og tilsvarende ved underskridelser (altså der kostnadene blir lavere enn målsummen). Begge parter har altså glede av at de klarer å gjøre det billigere, og leverandøren har ikke hele risikoen for at det blir dyrere enn han trodde – men har et sterkt incitament til å forsøke å unngå overskridelser. Beskrevet I NORSOK delrapport 3 s. 14–15 og s. 20–21. Jf. også anbefaling nr. 15 i NORSOK delrapport 3 s. 22.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 28
16.11.2026 09:34
29
C. Utviklingen av NF-familien Resultatet ble Norsk Prosjektalliansekontrakt 1996 (NPA 96).44 Denne har aldri vært brukt i sin rene form. Men standarden var neppe unyttig: Fordi den var teknisk godt gjennomarbeidet illustrerte den muligheter og begrensinger – hvordan samspill kan skje innenfor kontraktsmessig forsvarlige rammer. Etter århundreskiftet har utviklingen fortsatt i bølger, med perioder der «samspill», «partnering», «alianse» o.l. har vært i vinden, uten at dette har gitt seg store utslag i de grunnleggende kontraktsvilkårene. Tilsvarende svingninger har vist seg innen land-entreprise. Det kjære barn har fortsatt mange – og stadig flere – navn. Noen samstemt definisjon eller kategorisering finnes knapt, men enkelte inndelinger begynner å utpeke seg som fruktbare i bestrebelsene på å utvikle kontraktsbaserte samarbeidsformer som kjennetegnes av en betydelig grad av samhandling mellom partene i prosjektet, bygget på åpenhet og tillit.45
Den andre utviklingslinjen bygget videre på mer tradisjonell kontraktstenkning, ved at man brukte NF 92, bare justert på noen få punkter,46 selv om NF 92 forutsatte fabrikasjonsoppdrag uten større innslag av prosjektering og innkjøp (jf. 92-protokollen pkt. 1 andre avsnitt). Dette førte til problemer. Det mest gjennomgående var at den økede usikkerheten i kontraktsforholdet (introdusert ved omleggingen av kontraktsstrategien, se ovenfor) ikke ble realistisk priset. En viktig årsak var markedsforholdene, som knapt oppfordret leverandørene til å innkalkulere realistiske risikopremier. Men også kontraktsmekanismene viste seg for spinkle i den nye virkelighet: Man opplevde brudd mellom en parts risikoeksponering og dens mulighet til å påvirke risikoen, og risikoplasseringen viste seg derfor lite robust stilt overfor prosjektets hverdag. Dermed ga kontraktene undertiden falsk sikkerhet for at partene hadde styring med kontraktsforholdet.47 Løsningen var et videre samarbeid mellom sentrale involverte parter, i forlengelsen av samarbeidet om NF 92. Men standardisering av kontraktsvilkår var ikke lenger tilstrekkelig – også vilkårene for å bruke dem måtte fastlegges i standardisert form.48
44 45 46 47
48
– tradisjonell kontrakt
– revisjons behov
Se Kaasen, Offshore project alliancing. Se eksempelvis oversikten i Gresseth, Liseth, Moe og Solberg, som går nærmere inn på «integrert prosjektleveranse» (IPL). Bl.a. i bestemmelsene om leverandørens plikt til å kontrollere det prosjekteringsunderlag selskapet skulle levere (art. 6). Se i denne retning Investeringsutvalgets observasjoner på s. 101, som konkluderer med å anbefale at partene «viderefører arbeidet med å utvikle standardiserte kontraktsvilkår løsrevet fra de individuelle kontraktsinngåelsene». Se også Kaasen, Offshore cost overruns s. 220 flg. Jf. også anbefalingene fra Investeringsutvalget s. 101–102. Utfordringen var å ha et bevisst forhold til valg av kontraktsmodell, i lys av at «fast pris, totalentreprise og lave fortjenestemarginer egentlig bare er mulig når den […] som påtar seg slike forpliktelser, har tilstrekkelig kunnskap om kontraktens arbeidsomfang og kompleksitet» (Jan Greve i Industribygging og rettsutvikling s. 232).
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 29
16.11.2026 09:34
30
– de prinsipielle nyvinninger
Innledning
Gjennom til dels meget vanskelige forhandlinger49 basert på NF 92 fant Statoil, Hydro og TBL frem til tre hovedgrep for å imøtekomme behovene tilknyttet store EPC-kontrakter inngått på umodent prosjekteringsgrunnlag med kort gjennomføringstid og store innslag av ny teknologi: Umodenheten ble håndtert ved at det stilles vilkår for å kreve/tilby fastpris på umodne elementer, leverandørens likviditetsbelastning50 ble motvirket ved at han ble gitt utstrakt rett til å kreve utbetalt omtvistede beløp mot garanti, og grensene for leverandørens misligholdsansvar ble justert til realistisk nivå i betraktning av kontraktsverdiene. Samtidig foretok man noen justeringer sammenlignet med NF 92 som ikke er begrunnet i foranledningen til forhandlingene: Bestemmelsene om underleveranser, tvisteløsning og enkelte elementer i endringsmekanismen ble endret, i tillegg til at det ble foretatt en alminnelig gjennomgåelse av språk og redaksjon.51 Resultatet ble NTK 2000, datert 22. mars 2000. Dens viktigste prinsipielle særpreg sammenlignet med NF 92 gjaldt to forhold. For det første inneholdt NTK 2000 en omfattende og kompleks regulering av «likviditetsordningen», støttet opp av detaljerte forutsetninger og rammer for ordningen fastsatt i protokollen.52 For det annet begrenset protokollen partenes adgang til å avtale målsum («target price») eller fastpris for kontraktselementer som ikke har den nødvendige modenhet («konfidens»). Hvilket modenhetsnivå kontraktsgrunnlaget måtte ha, fremgikk av et detaljert vedlegg til protokollen, der det ble gitt kriterier for når prisen i løpet av kontraktsperioden kunne konverteres til hhv. målsum eller fastpris, brutt ned på designstatus og identifiserte kvantiteter på disiplinnivå. Dette elementet ble støttet opp av omfattende bestemmelser i kontraktsvilkårene om hvordan slik konvertering eventuelt skulle gjennomføres og med hvilke virkninger. Samspillet mellom protokoll og kontraktsvilkår skulle derfor være den sentrale mekanisme for å oppnå formålet med NTK 2000. Kontraktsvilkårene alene ville vanskelig kunne hindre en konkurranse i anbudsfasen om å anse kontraktsgrunnlaget som «modent» og likviditetsordningen som unødvendig. 49
50
51 52
Se Kolrud, NTK 2000 s. 61. – Forhandlingene må kunne sies å ha hatt et usedvanlig sterkt innslag av «nær døren-opplevelser» sammenlignet med alle tilsvarende drøftelser siden 1983. Se for så vidt også Kolrud, NORSOK og Bjerkem, NORSOK. Likviditetsbelastningen kan være følge av tvist om oppgjør, særlig for endringer, eller av at leverandøren pådrar seg store utgifter til for eksempel etablering eller innkjøp lenge før de i hht. betalingsplanen kan faktureres. Belastningens størrelse er ofte nært knyttet til kontraktsverdien og kontraktsperiodens lengde. Se Kolrud, NTK 2000 s. 61 flg. for en samlet oversikt. Ordningen kunne i prinsipp fungere som et rent likviditetstilskudd (selskapet ble leverandørens «bank») mot garanti. Men de tilknyttede incentivsystemer var lagt opp slik at det ikke ville være fristende for leverandøren å hente ut mer enn han regnet med å kunne begrunne ved sluttoppgjøret. Dermed ble et annet trekk ved ordningen dominerende: Man unngikk at mye tid og krefter i prosjektperioden gikk med til uproduktiv strid om og posisjonering vedrørende selskapets løpende utbetaling.
9788294238224_Kaasen_Tilvirkningskontrakter 221026.indd 30
16.11.2026 09:34
Boken henvender seg til jurister, kontraktsadministratorer, studenter og andre som arbeider med komplekse, dynamiske tilvirkningskontrakter. KNUT KAASEN har deltatt i utviklingen av de standardiserte petroleumskontraktene siden 1984, fra 1989 som oppmann. Han har erfaring fra forskjellige sider av feltet og har vært professor ved Universitetet i Oslo siden 1989.
Med kommentarer til NTK 25 og NF 25
Denne boken gir en grundig redegjørelse for sentrale elementer i standardene, blant annet reglene om fremdrift, kontraktsbrudd, endringer og om samvirket mellom partene om oppfyllelsen. NTK 25, NTK MOD 25 og NF 25 kommenteres utførlig i et praktisk perspektiv med vekt på rettspraksis og litteratur siden 2018-utgaven. Omfattende overordnede kapitler setter generelle problemstillinger i tilvirkningskontrakter inn i en alminnelig kontraktsrettslig sammenheng.
KNUT KAASEN
Dette internasjonalt unike standardiseringsarbeidet er nå videreført gjennom en sjette revisjonsrunde. Her er det blant annet foretatt viktige justeringer i bestemmelser om digital sikkerhet og om miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold (ESG). 2025-versjonene viderefører de avanserte mekanismene for håndtering av endringer og andre typer utvikling underveis i kontraktsperioden («dynamisk kontraktsrett»).
TILVIRKNINGSKONTRAKTER
Standardkontraktene for utbyggingsprosjekter i norsk petroleums virksomhet har siden introduksjonen på 1980-tallet vært ansett som teknisk vel gjennomarbeidede og kommersielt rimelig balanserte «agreed documents». De har derfor fått stor utbredelse og har dannet mønster for andre større tilvirkningskontrakter, for eksempel innen skipsbygging, dataleveranser, anlegg og annen entreprise.
KNUT KAASEN
TILVIRKNINGSKONTRAKTER Med kommentarer til NTK 25 og NF 25 2. utgave
2. utgave
TILVIRKNINGSKONTRAKTER NY6.indd 1
17.11.2026 18:58