Sosiale medier i samfunnet

1

Sosiale medier i samfunnet

Sosiale medier i samfunnet.indd 1

04.06.13 13:55

2

Sosiale medier i samfunnet

Sosiale medier i samfunnet.indd 2

03.06.13 13:55

3

Jan Frode Haugseth

Sosiale medier i samfunnet

Universitetsforlaget

Sosiale medier i samfunnet.indd 3

03.06.13 13:55

4

Sosiale medier i samfunnet

© Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-01970-3 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

omslag: Stian Hole sats: Rusaanes Bokproduksjon AS trykk og innbinding: 07 Gruppen a.s boken er satt med: Minion Pro 11,5/14 papir: 90 g Arctic Matt 1,0

Sosiale medier i samfunnet.indd 4

03.06.13 13:55

5

Boka er tilegnet Maja Agdestein.

Sosiale medier i samfunnet.indd 5

03.06.13 13:55

6

Sosiale medier i samfunnet

Sosiale medier i samfunnet.indd 6

03.06.13 13:55

Innhold

7

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 1 Medier fra Aristoteles til Obama. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den sosiale medievirkeligheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Antikken og opplysningstiden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Massemedier og informasjonsalder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Politisk kommunikasjon før og nå. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Obamas suksessoppskrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyeblikkets makt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 15 17 20 23 25 27

2 Et moderne mediekompromiss. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Napster – et frampek. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologi og infrastruktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kulturelle betingelser: Globalisering, konsentrasjon og kompleksitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kompromisset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

29 29 31 34 38

3 Definisjon og avgrensning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Hva er sosiale medier?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Remedialisering og sosiale mediers suksess i et aktørperspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 4 Sosial mediearkitektur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologiske aspekter: Dynamisk innhold, begrensninger og algoritmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosiale aspekter: Tilhørighet, gruppedannelse og sosial kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samspillet mellom det teknologiske og det sosiale. . . . . . . . . .

Sosiale mediers arkitektur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosiale medier i samfunnet.indd 7

55 55 59 61 65

03.06.13 13:55

8

Sosiale medier i samfunnet

5 Ti ulike typer sosiale medier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Typer sosiale medier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Diffuse grenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 6 Aktuelle medieteorier og forskningstradisjoner. . . . . . . . . . .

Funksjonalistiske medieforklaringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konfliktorienterte medieforstĂĽelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Identitet, selvforstĂĽelse og fellesskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nettverksteori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sosialkonstruksjonisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nyere fransk pragmatisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77 78 80 82 84 88 90

7 Identitet og fellesskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medierte identiteter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organiske fellesskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nye mediepraksiser – blogger og sosiale nettsamfunn . . . . . .

Individualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teknologi i utakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

93 93 94 96 99 103

8 Mediekompetanse og mediemisbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konkurransen om oppmerksomheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Multitasking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppmerksomhetssluket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De foresattes rolle og sosiale forskjeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

105 105 106 108 111

9 Offentligheten og demokratiet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et mangfold av offentligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mikro-offentligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Meso-offentligheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Makro-offentligheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begrensninger for den deliberative kvaliteten. . . . . . . . . . . . . .

Deliberasjon i en mangfoldig samtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

113 114 117 120 125 127 128

10 Moral, etikk og dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lover og retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Feltavhengig etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Journalistikk og presse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

131 131 133 135

Sosiale medier i samfunnet.indd 8

03.06.13 13:55

Innhold

9

Åpenhet i organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inkludering, anonymitet og ærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Personvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Svindel og markedsføring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Økt bevissthet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

137 138 141 142 145

11 Innovasjon, marked og regulering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innholdsprodusentene tar kontrollen tilbake . . . . . . . . . . . . .

Felt der de store aktørene påvirker nasjonale aktører. . . . . . .

Balansen mellom politisk regulering og marked. . . . . . . . . . .

147 147 150 152

12 Solidaritet og suksess. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nettverket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fellesskapet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Demokratiet og deltakelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

157 158 159 161

Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

­

Sosiale medier i samfunnet.indd 9

03.06.13 13:55

10

Sosiale medier i samfunnet

Sosiale medier i samfunnet.indd 10

03.06.13 13:55

Forord

11

Forord Sosiale medier i samfunnet er en bok som er rettet mot alle som er inter­ essert i å forstå sosiale medier i en samfunnsmessig kontekst. I mange framstillinger beskrives sosiale medier som noe grunnleggende nytt, som endrer spillereglene i organisasjoner og gir mer makt og ansvar til den enkelte bare du lærer deg de riktige ferdighetene og det korrekte språket. I en typisk fortelling er innrammingen at sosiale mediers viktigste nyvinninger er lavere terskel for gruppedannelse og økte muligheter for å engasjere og få folk til å delta. Hvis vi ønsker å forstå sosiale medier og den rollen fenomenet har i dagens samfunn, må vi imidlertid se utviklingen i lys av teorier som tar høyde for økonomiske, kulturelle og historiske faktorer. Sosiale medier har ikke oppstått som et brudd med tidligere medieteknologi. Fenomenet kan heller forstås som det øverste skuddet på et mange tusen år gammelt mediehistorisk tre, der greiner og røtter er vevd sammen med samfunnet rundt.

Noen felt i dagens samfunn har raskere omfavnet mulighetene som sosiale medier tilbyr. I tillegg til å presentere en teoretisk plattform for å forstå sosiale medier, berører denne boka endringstrekk i det private, i organisasjonslivet, politikken og journalistfaget. På flere av disse feltene handler sosiale medier i dag like mye om å påvirke for å nå ut med et budskap eller for å selge produkter, eller om å lete og innhente informasjon som å dele informasjon. Etikk er minst like viktig i et medieunivers der redaktører har tapt innflytelse, og sosioøkonomiske forhold spiller fremdeles inn på hvordan folk bruker de nye mediene. Ikke minst påvirker nye og gamle medieformer hverandre dynamisk og bidrar til at samfunnet ikke utvikler seg langs de banene ekspertene og politikerne forutså. Denne boka søker å korrigere det synet at sosiale medier har oppstått i et mediehistorisk brudd, og den plasserer sosiale medier tilbake i samfunnet.

Boka er viktig både fordi den samler perspektiver på fenomenet fra en rekke fagområder, og fordi den behandler mange omstridte spørsmål i et helhetlig kultur- og mediesosiologisk perspektiv. Lærere og studenter i medievitenskap, mediesosiologi og kulturstudier, jour-

Sosiale medier i samfunnet.indd 11

03.06.13 13:55

12

Sosiale medier i samfunnet

nalister og andre mediepersoner vil spesielt kunne dra nytte av stoffet som blir presentert. Boka presenterer både etablert forskning og nye analyser. Der mange lærebøker ser på sosiale medier som interessante først og fremst ut fra nettverksaspekter, innovasjonsteori, brukerorientering og mobilisering, ser denne boka på sosiale medier som del av en kontinuerlig medie- og samfunnsutvikling. Et viktig mål er imidlertid å forklare de mange komplekse prosessene bak medier og samfunn, og ikke bare vise sammenhenger.

Noen av de spørsmålene som tas opp, er: Hva er nytt med sosiale medier? Hva betyr det egentlig at medieteknologien er sosial? Hvordan kan teknologi formidle følelser, fellesskap og identitet? Kan de nye mediene bidra til en større samfunnsforståelse og et direkte demokrati?

Hvilke interessegrupper, kritikker og samfunnsbehov har åpnet for at sosiale medier har kunnet vokse fram? Vil sosiale medier på sikt kunne erstatte tradisjonelle medier? Bidrar sosiale medier til å endre det offentlige samtalerommet, og hva er i så fall konsekvensene for myndigheter, organisasjoner og vanlige folk? Innebærer sosiale medier en ny form for moral og etikk? Hvem ytrer seg i de nye mediene, og hvem blir ekskludert? Hvem kan best regulere sosiale medier, staten eller markedet? Alle disse spørsmålene blir diskutert underveis i boka, og svarene er ofte ikke entydige.

Kapittel 1 til 5 utgjør bokas første del. Det første kapitlet beskriver kort mediehistorien fra antikken og fram til dagens politiske virkelighet med Obamas valgkamp i 2008 som eksempel. Viktige begreper og forståelser blir presentert, og viktigheten av å ha et kontinuitetsperspektiv i medieforståelsen understrekes. Kapittel 2 presenterer de historiske og kulturelle forutsetningene for at sosiale medier kunne oppstå. Sosiale medier ses som et foreløpig resultat av et sosialt kompromiss som tar hensyn til mange ulike aktører, hensyn og interesser.

Kapittel 3 presenterer en ny og presis definisjon av sosiale medier.

Essensen er at sosiale medier gjør det mulig å overføre personlige og sosiale markører sammen med mediebudskap i digitale offentligheter.

Gjennom begrepet sosial mediearkitektur kan vi se teknologiske og sosiale aspekter i sammenheng, og kapittel 4 utdyper dette nærmere.

Alle digitale medier kan konstrueres med en sosial mediearkitektur, og på den måten kan vi forstå at tidligere medier kan oppstå på nytt med sosiale egenskaper. Kapittel 5 gir en typifisering og skjematisk oversikt

Sosiale medier i samfunnet.indd 12

03.06.13 13:55

Forord

13

over ti ulike typer sosiale medier. Kapitlene 6 til 12 utgjør bokas andre del. Kapittel 6 presenterer en oppsummering av aktuelle medieteorier og forskningstradisjoner som blir brukt i boka. Kapittel 7 redegjør for forhold vedrørende identitetskonstruksjon og selvpresentasjon, mens kapittel 8 ser nærmere på mediekompetanse, misbruk og dysfunksjoner. Kapittel 9 tar for seg spørsmål som er relatert til demokrati og offentlighet. Kapittel 10 omhandler etikk og dilemmaer. Kapittel 11 skisserer områder der myndighetene (muligens) har handlingsrom til å regulere områder som har med sosiale medier å gjøre i en positiv retning. Kapittel 12 avrunder boka med å kontekstualisere sosiale medier i forhold til de tre fortellingene som er sentrale i forskningen på nye digitale medier og digital kultur. Den ene er fortellingen om nettverket, den andre er fortellingen om fellesskapet og den tredje er fortellingen om demokratiet og deltakelsen.

Takk til Bente Rasmussen, Aksel Tjora og Toril Aalberg, alle ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, for kommentarer mens boka ennå var på skissestadiet. Takk til Hege Gundersen som har gitt gode innspill både tidlig og sent i skriveprosessen. En spesiell takk til Hendrik Spilker og Terje Rasmussen for svært gode og utfyllende kommentarer mot slutten av skriveprosessen. Aller sist vil jeg takke min kone og medieviter Maren Agdestein både for gode samtaler og gode tips. Alle eventuelle feil, mangler og upresisheter er selvfølgelig mitt eget ansvar.

Trondheim, juni 2013 Jan Frode Haugseth

Sosiale medier i samfunnet.indd 13

03.06.13 13:55

14

Sosiale medier i samfunnet

Sosiale medier i samfunnet.indd 14

03.06.13 13:55

1 Medier fra Aristoteles til Obama

15

1 Medier fra Aristoteles til Obama

Den sosiale medievirkeligheten Det har oppstått en ny arena for samhandling og formidling. Sosiale medier er bygd på grunnprinsippene fra Internett. Nettverkstilknyttede datamaskiner, mobiltelefoner og nettbrett er de sentrale teknologiene som brukes for å delta. Teknologien muliggjør nye mediepraksiser.

Mor tvitrer en melding om dagens kronikk før frokost, far er innom Facebook-siden der onkel har lagt inn nye opplysninger om slektsgranskingen fra trikken. Barna diskuterer lekser, blogger og deler spillelister med hverandre på Spotify. De fleste nordmenn mellom 18 og 50 år har i dag smarttelefon, og dette gjør at de sosiale mediene alltid er med i lomma slik at vi kan dele reaksjoner, innfall og hendelser med andre umiddelbart. Sosiale medier senker terskelen for å dele og å delta, og spiser samtidig jafs av tiden vi før brukte til andre aktiviteter. Grensen mellom det personlige og det offentlige er forskjøvet og i noen tilfeller utvisket. De teknologiske nyvinningene er mange, og endringene er også store på et kulturelt plan.

I løpet av de siste få årene er den offentlige debatten blitt sammenvevd med sosiale medier gjennom digitale debattfora, som Twitter og Facebook. Tradisjonelle massemedier bidrar til denne utviklingen gjennom omtale og ved å tilrettelegge eget stoff for digital diskusjon og deling. Framfor alt er sosiale medier mangfoldige. Kollegiale nettverk, venner, bilder av barn og barnebarn, spill og aktuelle saker fra nyhetsbildet eksisterer side om side med tendensiøse og i noen tilfeller sexistiske kommentarfelt og mer eller mindre spontane aksjoner som henger ut straffetiltalte med fullt navn.

Sosiale medier i samfunnet.indd 15

03.06.13 13:55

16

Sosiale medier i samfunnet

Organisasjoner som ønsker å markere seg eller påvirke beslutningstakere har fått et nytt verktøy som gjør det lettere å koordinere møter og mobilisere til politisk engasjement. Det er blitt enklere for marginaliserte grupper å nå ut til likesinnede. En voksende konsulentbransje anbefaler både private og offentlige organisasjoner å tilby tjenester via sosiale medier, eller å bruke sosiale nettverk for å skape strategiske fordeler. Politikere har fått et helt nytt kommunikasjonslandskap å forholde seg til – et landskap der verken de, informasjonsrådgiverne eller journalistene har full kontroll. De mest engasjerte brukerne avgjør hvilke budskap som er gode nok til å videreformidles igjennom det de deler. Samtidig åpner den nye medieteknologien for presise målinger av hvilke saker og temaer som gir flest klikk, og hvem som klikker på hva. Det handler ikke lenger bare om deling og brukergenerert innhold, det handler om påvirkning og markedsføring. Bak kulissene lurer det noen ganske få multinasjonale selskap som trekker i trådene og legger sterke føringer for den videre utviklingen.

Sosiale medier har noe grunnleggende nytt og paradoksalt ved seg. Mellommenneskelige relasjoner og preferanser er for alvor løftet inn i og blitt en del av et digitalt medieunivers. Mediebrukerne kan danne egne fellesskap, dele meninger, følelser og frustrasjoner på egne premisser. Mens fortellinger om fellesskap på nett tidligere beskrev virtuelle fellesskap som overskred geografiske grenser og minsket betydningen av klasse, kjønn og status, består sosiale medier like ofte av venner, familiemedlemmer og kolleger som vi kjenner fra det virkelige liv. Der det tidligere var relevant å snakke om senkede terskler for gruppedannelse og muligheter i nettverket, er det i dag like relevant å snakke om homogenisering av meninger og filterbobler, det vil si digitale arenaer der menighetens budskap kan forsterkes uten noen gang å bli konfrontert med andre virkelighetssyn.

Viktige begreper i studiet av medier og samfunn En gjennomgående forutsetning i boka er at samfunnet blir skapt i et samspill mellom mennesker, teknologi og kultur. Teknologi skaper handlingsbetingelser, og menneskene skaper og utvikler teknologien gjennom bruk, strategier og nye oppfinnelser. Kulturen, i betydningen språk, idealer og oppfatninger om hva som er verdifullt, legger føringer for begge, samtidig som den endres langsomt. I sosiologien

Sosiale medier i samfunnet.indd 16

03.06.13 13:55

1 Medier fra Aristoteles til Obama

17

kalles menneskene ofte aktører, og gjennom dette begrepet forstår vi at menneskene har agens: De har fri vilje, evne til å legge strategier, velge ut mål – og ombestemme seg. Dette innledende kapitlet setter sosiale medier inn i en historisk kontekst, sammenligner dem med både samtidige og tidligere tiders medier og drøfter hva som er nytt ut fra begreper som offentlighet, makt og demokrati. Begrepet offentlighet betegner den delen av samfunnet som er åpent i motsetning til privat eller lukket. Det er i offentligheten at prioriteringene og forståelsen av hva som skal være samfunnets viktigste oppgaver, og diskusjonene om hvem som skal ha makten til å lede oss blir forhandlet fram.

Gjennom historien har medier spilt en viktig rolle ved å gi tilgang til å uttrykke seg i offentligheten. En generell forståelse av medier er at de utgjør et samfunns plattform for å dele informasjon mellom grupper og enkeltindivider og ofte lagre informasjon over tid. Ulike medier gjør dette på ulike måter, og ikke alle løser oppgavene like bra.

Demokrati betyr forenklet sett folkestyre, og et premiss for at folket kan styre er at aktører og grupper på ulike nivåer i samfunnet kan utveksle informasjon. Medier er derfor sentrale i spørsmålet om demokrati.

Hvem som har hatt innflytelse over medieinnholdet, og hva som er blitt brukt som medier har variert til ulike tider. Å ha tilgang til papyrus ga for noen tusen år tilbake fordeler som de som bare hadde leir- og steintavler gikk glipp av. For å forstå hvordan sosiale medier bidrar til å forandre offentligheten er imidlertid makt, klasse- og demokratiperspektiver like relevante som før.

Antikken og opplysningstiden La oss først ta et kjapt tilbakeblikk på mediehistorien. Opp gjennom historien har medieteknologiske og sosiale framskritt bidratt til samfunnsendringer. Mediene som ble brukt i den klassiske antikken formidlet kunnskap som bidro til å forme den moderne sivilisasjonens utvikling, og ideen om demokrati er like aktuell i dag som den var for 500 år fvt. Svært mye av det vi vet om det greske samfunnet og tenkerne som levde da, er basert på informasjon som er nedtegnet på papyrus. En del statuer, bygninger og gjenstander fra denne perioden fungerer også som informasjonsbærere og utfyller bildet av et samfunn som inneholdt

Sosiale medier i samfunnet.indd 17

03.06.13 13:55

18

Sosiale medier i samfunnet

både refleksjon, kunst, filosofi og demokrati. Det er flere grunner til at papyrus spiller en så viktig historisk rolle. Først og fremst hadde papyrus noen egenskaper som tidligere medier ikke hadde. Papyrus veide mye mindre enn de konkurrerende skriftmediene i samtiden, som stein- og leirtavler. Papyrus var dermed mye bedre egnet til å transportere informasjon og dokumenter mellom bystater. Ifølge et sagn løp en mann som het Pheidippides 42 kilometer fra Marathon til Athen for å overlevere en papyrusrull med beskjed om seier over perserne. Idet han kom fram, døde han av utmattelse. Pheidippides hadde neppe klart seg så lenge hvis informasjonen han bar, var hogget i stein. En annen viktig egenskap er varighet i tid. Når klimaet er riktig, er papyrus mer holdbart enn papir. Mange av papyrusrullene fra antikken er imidlertid blitt ødelagt av tidens tann. En del tekster, hovedsakelig nedtegnet i form av dialoger eller brev, overlevde lenge nok til at de kunne overføres til andre informasjonsbærere eller medietyper. Dette er grunnen til at vi i dag kjenner til tankene til Sokrates, Platon, Aristoteles og mange andre som levde på den tiden. Svært mye av kunnskapen vi har om den greske antikken og de menneskene som levde da, er imidlertid satt sammen av historiske fragmenter, og det er fortsatt mange sorte hull.

Papyrus hadde altså noen fysiske begrensninger, som har implikasjoner for vår forståelse av datidens medieinnhold. I forhold til dagens medier hadde papyrus også andre åpenbare begrensninger, for eksempel var mediet uegnet til å lagre musikk. Arkeologiske funn viser at grekerne spilte både fløyter og andre blåseinstrumenter. Lyre var antakelig et av de viktigste instrumentene. Oldtidens grekere utviklet et musikknotasjonssystem, og rester av dette er blitt funnet på stein og papyrus.

Men vi vet likevel ikke noe sikkert om hvordan musikken fra den tiden hørtes ut, eller hvordan den egentlig ble framført.

Medier handler ikke bare om lagring og overføring, de handler også om makt. Ikke alle hadde tilgang til medier i antikken. En gruppe mennesker som hadde privilegier var de lærde filosofene. De lærde hadde mulighet til å skrive ned eller få tankene sine nedskrevet på papyrus. Tekstene har bidratt til å forme grunnlaget for hele den vestlige filosofihistorien og universitetstradisjonen over to tusen år etter at de levde. Grekerne lærte aldri å produsere papyrus selv og måtte importere den fra Egypt. Derfor var det antakelig bare de viktigste tekstene som ble skrevet ned. Papyrus ble brukt til undervisning,

Sosiale medier i samfunnet.indd 18

03.06.13 13:55

1 Medier fra Aristoteles til Obama

19

kart, viktige dokumenter og som informasjonsbærer for post. Det er imidlertid usikkert om mediet var viktig for det greske demokratiet i samtiden. Antakelig var det heller agoraen, et offentlig møtested der borgerne delte informasjon, handlet med hverandre og avgjorde politiske spørsmål, som hadde denne rollen.

I opplysningstidens Europa, omtrent 2000 år etter den greske antikken, hadde teknologiske framskritt bidratt til at papirbaserte bøker, lerret og aviser var blitt de viktigste mediene. Vi vet i dag en god del om opplysningstidens politikk og kultur og de mange viktige debattene som utfordret og etter hvert bidro til endringer i samfunnet, fordi flere av mediene er blitt overført til vår tid, men også fordi mediene i opplysningstiden var rikere. De kunne formidle mer informasjon enn antikkens medier. Vi har eksakte notasjoner av de viktigste komposisjonene, og vi har mange originale malerier. Før opplysningstiden var det kirken som hadde den største kontrollen over medieproduksjonen i den vestlige verden. Trykkepressen og den industrielle revolusjonen førte til at flere aktører etter hvert fikk slippe til. Mange av de avisene som er størst i dag, som The Guardian, Wall Street Journal, The New York Times og International Herald Tribune, ble startet i løpet av 1800tallet. Avisene inneholdt både samfunnsdebatter og formidlet informasjon om viktige møter. I og med at flere aktører kunne produsere skriftmedier bidro det på sikt til en endring i maktbalansen mellom kirken og andre aktører i offentligheten.

Medier og samfunn For å forklare hvilken innflytelse papyrusruller og aviser har og ikke har i et samfunn må de ses i forhold til den historiske og kulturelle konteksten de er en del av. Måten samfunnet er organisert på har betydning for medienes rekkevidde. At tanker og problemer fra antikken ble nedskrevet og oppbevart for ettertiden vitner i seg selv om en grunnleggende tro på at kommunikasjon og formidling av kunnskap var viktig. Papyrusrullene som har overlevd, forteller oss noe om idealene som ble regnet som viktige i den klassiske antikken. Moralsk og kulturell «storhet», rasjonalisme og idealisme var blant de viktigste idealene. Men ikke alle kunne delta. Kvinner ble ikke regnet som borgere i antikkens Hellas, og hadde derfor liten mulighet for å engasjere seg i papyrusskriving eller på agoraen.

Sosiale medier i samfunnet.indd 19

03.06.13 13:55

20

Sosiale medier i samfunnet

Den teknologiske utviklingen som åpnet for masseproduksjon av papirmedier i opplysningstiden gjorde at medier som aviser og bøker ble viktige i samfunnet. De ideologiske valgene som ble tatt av journalister og redaktører var imidlertid like viktige. Aviser og bøker muliggjorde etter hvert diskusjonsarenaer som kunne etablere felles forståelsesrammer blant leserne. De nye mediene medførte likevel ikke et trylleformular som inkluderte alle gruppenes stemme i offentligheten. Kvinner og folk fra lavere klasser var ikke aktører i de politiske diskusjonene i opplysningstiden, og de hadde små sjanser til å velge en journalistisk karriere. Opplysningstidens filosofi var heller ikke enhetlig, snarere besto den av ulike tankesett som ga argumenter mot hverandre og som delvis omhandlet forskjellige samfunnsområder.

Idealene hadde likevel noen likhetstrekk, som at de tok utgangspunkt i rasjonalitet og vitenskap og satte spørsmålstegn ved tradisjonelle institusjoner, vaner og moral. Opp gjennom historien har stadig flere og flere aktører fått tilgang og innflytelse i mediene. Dermed er også mediene blitt flere og mer mangfoldige enn tidligere.

Massemedier og informasjonsalder Alle historiske kanaler for å formidle et innhold, som leirtavler, papyrus, telegrammer, brev og SMS-er (Short Message Service), kan kalles medier. Vi kan skille mellom medier som informasjonsbærere og selve medieinnholdet. Informasjonsbærerne kan byttes ut og endre egenskaper mens medieinnholdet ofte kan overføres og leve videre, som når Aristoteles’ tekster ble overført fra papyrus til papir. Ulike typer informasjonsbærere har også ulik rekkevidde i samfunnet. Før Internett ble medier forklart som enten personlige medier eller massemedier.

Personlige medier som telefon og lynmeldingstjenester muliggjorde en-til-en-kommunikasjon, mens massemedier som radio og TV åpnet for en-til-mange-kommunikasjon. Typiske massemedier er aviser, TV og radio. Innenfor den samfunnsfaglige medieforskningen har massemedier vært viet størst interesse. Massemediene er blitt ansett som et viktig forskningsobjekt, og siden de er såpass utbredt blir de regnet som sentrale for demokrati og informasjonsutveksling, utvikling av nasjonale og globale fellesskap, makt og identitetsdannelse. Massemedier er

Sosiale medier i samfunnet.indd 20

03.06.13 13:55

1 Medier fra Aristoteles til Obama

21

likevel ingen ensartet gruppe. Massemedier har ulike medieegenskaper, de påvirker på forskjellige måter, og ulike grupper i befolkningen har gjerne preferanser på hvilke typer massemedier de foretrekker. Massemediene er også regulert på forskjellig måte. Allmennkringkasterne har gjerne krav om bestemte typer innhold i sendingene sine fra nasjonale myndigheter, mens aviser har en større redaksjonell frihet.

Siden 1990-tallet har informasjonsteknologier, nettverk og programvare spilt en stadig viktigere rolle for informasjonsflyten i samfunnet.

Utbredelsen av PC-er og Internett, både privat og på arbeidsplassene, har stått sentralt i denne utviklingen. Internett åpnet for nettverkskommunikasjon og mange-til-mange-kommunikasjon, men også for en nærmest sømløs overgang mellom kommunikasjonsnivåene mellom personlig kommunikasjon og massemedier. I mediesammenheng kan PC-er og nettbrett brukes akkurat som tradisjonelle massemedier, til å lese nyheter, se web-TV og høre på radio. Men bruksområdet stanser ikke der.

Datamaskiner i ulike størrelser brukes i tillegg til å kommunisere med andre, til å skrive eller redigere tekst, behandle bilder eller videoinnhold, spille dataspill og søke etter, lagre og organisere informasjon.

Da PC-en kom, hadde den også noen svært viktige funksjoner som ingen tidligere informasjonsbærere hadde hatt. Den kunne enkelt kopiere og mangfoldiggjøre informasjon uten kvalitetsforringelse, og den kunne kobles sammen med andre PC-er i nettverk. Etter hvert som PC-ene er blitt mindre og lettere, og det er kommet bærbare teknologier som henter og lagrer informasjon på nettet, har Internett fått en stadig viktigere rolle i det moderne samfunnet. Internett er ikke ett medium, men en fleksibel plattform for mange ulike digitale medier. De digitale mediene er avhengig av digital prosesseringskraft og strøm for å virke, men samtidig har de muligheten til å gjengi både levende bilder, lyd og tekst og åpner for ulike former for sosial interaksjon mellom brukerne. Sammenlignet med papyrus, papirbaserte og tidligere elektroniske medier gir dette en svært rik kombinasjon av uttrykk og muligheter. Tilgangen til digitale medier har økt eksplosivt siden 1980-tallet. I 1985 hadde 9 % av norske husstander en personlig datamaskin (PC), i 2011 hadde dette tallet steget til 93 %.1 1 Gjelder befolkningen mellom 9 og 79 år. Se http://www.ssb.no/sosind/tab-2012-1211-09.html.

Sosiale medier i samfunnet.indd 21

03.06.13 13:55

22

Sosiale medier i samfunnet

Historien viser at den teknologiske utviklingen har bidratt til at ulike grupper har hatt kontroll og tilgang på mediene. Dette er oppsummert i Tabell 1.1.

Medietyper

Kommunikasjon

Institusjonelle endringer

Tilgang

Steintavler, leirtavler, papyrus, pergament.

Muliggjør lagring over tid og å sende meldinger over en distanse.

En tidlig form for demokrati, avgjørelser tas på agoraen.

Lærde, borgere.

Kvinner og slaver hadde generelt sett ikke tilgang.

Bøker, aviser.

Muliggjør masse- Kirken mister innproduksjon, flytelse, og flere massemedia. aktører kommer til. Gradvis demokratisering og framvekst av offentlighet.

Stadig flere klasser får tilgang til mediene.

Kvinner slipper etter hvert til.

KringkasMassemedier, tingsalderen aviser, TV, radio, telegraf.

Fra 1900 evt.

Globaliserte budskap.

Overgang fra statlige til private medieselskap.

Eierkonsentrasjon.

«Alle» klasser har tilgang som mottakere, men ikke som sendere.

Informasjonsalderen

Meldinger sendes på kryss og tvers av nasjonale, sosioøkonomiske og kulturelle grenser. Mangetil-mange.

Multinasjonale medieselskap blir mediekonglomerat. Samtidig oppstår det digitale offentlige allmenninger. En overflod av budskap.

Alle kan sende og motta i digitale medier, men digital kompetanse og maskinvare er ulikt fordelt.

Skrivingens tidsalder Fra 3600 fvt.

Trykkepressens tidsalder

Fra 1400 evt.

Digitale applikasjoner og medier som er tilgjengelige fra ulike plattformer (datamaskiner, TV-er og telefoner).

Fra 1980 evt.

Tabell 1.1: Fire informasjonsaldre

Ulike teoretikere har oppsummert mediehistorien i ulike informasjonsaldre (for eksempel Rogers, 1986). Denne skjematiske inndelingen gjør mediehistoriens kontinuitet utydelig, men gir likevel en oversikt over noen sammenfallende utviklingstrekk. I denne framstillingen er hver epoke satt i sammenheng med medieteknologiske revolusjoner, kommunikasjonsformer og institusjonelle endringer som bidrar til å gi ulike grupper medietilgang.

Sosiale medier i samfunnet.indd 22

03.06.13 13:55

1 Medier fra Aristoteles til Obama

23

Bruken av nett-tilkoblede PC-er i dag utbredt i alle lag av samfunnet selv om den aller eldste delen av befolkningen fremdeles i noen grad mangler erfaringer med PC. Dette bidrar til at den norske befolkningen har brukt mer og mer tid på digitale medier siden 1990-tallet.2 Samtidig leser folk mindre papiraviser, og opplagene synker.3 Trenden er lik for de aller fleste avissegmentene. Både lokal-, distrikts- og tabloidavisene har betydelig omsetningstap, og de store løssalgsavisene har hatt størst nedgang. Bare noen få meningsbærende aviser, som Klassekampen og Morgenbladet har hatt opplagsøkning. Dette er dramatisk i et demokratiperspektiv siden papiravisene i mye større grad enn andre medier er forbundet med politisk og offentlig engasjement (Fogt & Elvestad, 2010; Aalberg, 2005). Hvis ikke demokratigrunnlaget i samfunnet skal svekkes, må sosiale medier og nettaviser klare å mobilisere til politisk engasjement i like stor grad som papiravisene har gjort.

Politisk kommunikasjon før og nå Alle politikere i demokratiske samfunn må overbevise publikum om at ideene deres er mer gyldige enn konkurrentenes ideer. Ulike medieformer har imidlertid stilt ulike krav til samtidens politikere.

Et av papyrusverkene som har overlevd fram til vår tid, er Aristoteles’ The Rhetoric (Aristoteles, 1984). Her la Aristoteles grunnlaget for den moderne forståelsen av retorikk gjennom begrepene etos, logos og patos. Retorikkbegrepet ble opprinnelig bruk for å beskrive måter å 2 Dette betyr ikke at nordmenn ikke lenger bruker tid på mer tradisjonelle medier.

Sammenlignet med 1991 leser nordmenn flere bøker i dag, og antallet kinobesøk har økt. Antall minutter brukt foran TV-en i samme periode har variert noe, men variasjonene i de siste 20 årene er ikke betydelige. Det nye mediebildet gjenspeiler dermed at det norske folk bruker mer tid på medier totalt sett (http://www.ssb.no/ sosind/tab-2010-12-06-09.html). Trenden er lik i USA og de fleste OECD-land – der tiden som blir brukt til TV-titting økte fra 1997 til 2005 (Castells, 2009, s. 59). I Norge har TV-tittingen holdt seg noenlunde stabil de siste 20 årene, og folk ser faktisk ut til å bruke noe mer tid på TV-titting i dag enn de gjorde for 10 og 20 år siden (http:// medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=tv&queryID=131).

3 http://www.ssb.no/vis/samfunnsspeilet/utg/201004/03/art-2010-10-04-01.html Se også http://medienorge.uib.no/?cat=statistikk&medium=avis&queryID=273 og http:// www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/201105/10/.

Sosiale medier i samfunnet.indd 23

03.06.13 13:55

24

Sosiale medier i samfunnet

overbevise eller overtale lytteren på, og brukes fremdeles i moderne medieteori i forhold til spørsmål om mediepåvirkning. Etos beskriver talerens autoritet, det å framstå med moralsk integritet og autoritet er det sterkeste argumentet for en sak. Ved å tale med patos, kan taleren vekke følelser og overbevise gjennom å bevege lytteren. Logos appellerer til fornuften, og argumentet må være logisk og godt framført.

Jeg vil avslutte kapitlet med å anvende Aristoteles’ tre begreper til å gi en tolkning av hvordan politisk kommunikasjon har endret seg siden 1930-tallet og fram til i dag.

I radioens dager var det viktig for britiske politikere å ha en klar og tydelig stemme. Winston Churchill, som overtok som britisk statsminister i mai 1940, hadde imidlertid en talefeil. Han lespet og hadde vanskeligheter med å uttale bokstaven «s». Likevel ble han viden kjent for sine retoriske ferdigheter, som mobiliserte og engasjerte folket.

Tidlig i statsministerkandidaturet sitt, holdt han tre taler som spilte på idealer som britisk nasjonalstolthet, frihet og vilje til seier. Samtidig som han forberedte nasjonen på at Storbritannia kunne bli invadert, minnet han om at en eventuell seier forutsatte en svært rask militær opprustning. Samtidig som han mobiliserte politiske støttespillere og motstandere, henvendte han seg til det britiske folket og resten av den «frie» verden i historiske passasjer, som er kjent som We shall fight on the beaches og Never was so much owed by so many to so few. Som alle gode retorikere, klarte Churchill å kombinere etos, logos og patos på en måte som radiomediet formidlet godt: Han skrev lange og godt disponerte taler, og han framførte dem med både følelse og autoritet. I Tyskland hadde Hitler suksess med særlig å overdrive patos-elementet i sine offentlige opptredener. Virkemidlet bidro til å mobilisere det tyske folket og virket skremmende på hans motstandere. I historiens lys framstår imidlertid Hitlers politiske kommunikasjon nærmest som hysterisk og komisk.

Medieteknologien bidrar til å endre de politiske spillereglene. I løpet av valgkampen mellom unge John F. Kennedy og Richard Nixon i USA i 1960, skulle kandidatdebattene overføres på TV for første gang. I august ledet Nixon valgkampen etter de innledende kampanjerundene.

Da den første av fire TV-debatter gikk av stabelen, fulgte det amerikanske folket spent med. Nixon begikk imidlertid en stor feil. Han takket nei til sminke, og framsto etter et kort tids sykeleie som bleik,

Sosiale medier i samfunnet.indd 24

03.06.13 13:55

1 Medier fra Aristoteles til Obama

25

ukomfortabel og nølende på datidens sort/hvitt-skjermer. Kennedy hadde på sin side farge i fjeset, og virket like selvsikker som han var saklig. Nixon tapte valget i 1960 med 0,2 % av stemmene, og flere har plassert det dårlige førsteinntrykket han ga i den første TV-debatten som avgjørende for dette utfallet (Lang & Lang, 1984; Hellweg, Pfau & Brydon, 1992).4

Obamas suksessoppskrift De sosiale mediene utmerker seg med nye egenskaper som tradisjonelle massemedier opprinnelig manglet. Publikum kan utøve større kontroll over informasjonsflyten, dele informasjon og samarbeide på egne premisser. Castells (2009) hevder at presidentvalget i USA 2008 var det første valget der sosiale medier spilte en sentral rolle for utfallet. Da Barack Obama vant den USA-amerikanske valgkampen i 2008 med 52,9 % av stemmene, ble han den første afroamerikanske presidenten i landets historie. Selv om Obama utvilsomt er en svært karismatisk og flink taler, var han i utgangspunktet en usannsynlig vinnerkandidat. Obama var relativt ung, han hadde aner i Kenya og et muslimsk etternavn. Han hadde ikke så lang fartstid som sine motkandidater, Hillary Clinton innad i det demokratiske partiet og republikanernes John McCain.

Obama hadde imidlertid noen andre gode kort på hånden, blant annet er det et faktum at demokratene mobiliserte langt flere velgere, givere og penger ved hjelp av sosiale medier enn det republikanerne klarte. I kjernen av kampanjen var nettstedet My.BarackObama.com, der brukerne kunne opprette profil, ha egne blogger og benytte sosiale kommunikasjonsverktøy som hadde til hensikt å rekruttere velgere og frivillige. Obamas team slapp i løpet av kampanjeperioden 2000 offisielle YouTube-videoer, som igjen genererte 442 000 brukergenererte videoer. Det er ikke urimelig å tro at Obamas satsing på sosiale medier og Internett bidro til både å mobilisere unge velgere og gjøre dem til deltakere i valgkampanjen hans. I Obamas YouTube-filmer er 4 Et klipp fra den første debatten ligger her: https://www.youtube.com/ watch?v=C6Xn4ipHiwE.

Sosiale medier i samfunnet.indd 25

03.06.13 13:55

26

Sosiale medier i samfunnet

etos-, logos- og patos-virkemidlene nøye regissert inn i filmen. Hans verdighet understrekes typisk av møblement, lyssetting i rommet eller scenen han befinner seg på. Han er alltid veltalende, og han ser trygg og selvsikker ut. Obama hadde neppe hatt en sjanse som presidentkandidat om han hadde lespet eller hatt andre språklige lyter på samme måte som Churchill. Filmene er gjerne kryssklippet slik at de veksler mellom Obama, publikum som jubler og hender som klapper. Dagens høydefinisjonsopptak gjør imidlertid at de personlige patoselementene ved Obamas framtoning nå er blitt redusert til finstemte ansiktsuttrykk og mindre variasjoner i toneleiet. Hvis han hever stemmevolumet, er det fordi han vil overdøve en jublende folkemasse. Effekter som musikk, bilder av det amerikanske flagget og innskutt slow motion er redigert inn for å vekke følelser.

I det moderne samfunnet har massemediene fungert som et mellomledd mellom politikere og velgere. Aviser og TV kunne være med på å bygge opp en politisk identitet gjennom en hel karriere, men de kunne like raskt rive den ned igjen. Den kanskje største utfordringen for moderne politikere i dag er å opprettholde troverdigheten gjennom en lang karriere. Sosiale medier gir en mulighet til å kommunisere direkte med engasjerte velgere utenom de tradisjonelle mediekanalene der redaktører og journalister har innflytelse på spørsmålene eller vinklingen. Dette betyr imidlertid ikke at tradisjonelle medier ikke lenger har noe å si, men at det er kommet en ny variabel i en formel som allerede var svært kompleks.

Obamas suksessoppskrift er beskrevet av McNally (2010) og Castells (2009). Obama-kampanjen klarte å nå fram til marginaliserte og politisk motløse grupper.5 Både unge, latinamerikanere og afroamerikanere var representerte blant Obamas støttespillere. Obama klarte å engasjere og få pengestøtte fra folk flest, og tok i motsetning til sine motkandidater ikke imot penger fra føderalt registrerte lobbyorganisasjoner. Obamas kampanje satte rekord i antall små bidrag, med ca.

1,5 millioner individuelle givere. Demokrattilhengerne var i gjennomsnitt yngre enn republikanerne, og de unge var bedre representerte 5 88 % av Obama-kampanjens totale midler kom fra individuelle donasjoner fra over 1,5 millioner givere. Ca. 47 % av donasjonene var på under 200 $, mens 76 % var under 2000 $. Dette står i motsetning til Clintons og McCains kampanjer med henholdsvis 39 % og 41 % av donasjonene på over 2000 $.

Sosiale medier i samfunnet.indd 26

03.06.13 13:55

1 Medier fra Aristoteles til Obama

27

på sosiale medier. 36 % av demokratene hadde profiler på Facebook eller Myspace, mens bare 21 % av republikanerne hadde det.

Hvor viktig var egentlig sosiale medier? Mange andre ulike forhold gjorde at det republikanske partiet, som hadde hatt regjeringsmakten gjennom to perioder med George Bush II ved roret, allerede hadde mange odds mot seg. USA var involvert i to upopulære kriger, og begynnelsen på finanskrisen ble utspilt i løpet av valgperioden. Det demokratiske partiet hadde gradvis økende støtte i årene før valget (Pew, 2008). Obama hadde i tillegg et svært dyktig team rundt seg og en veloverveid mediestrategi som gjorde at de hadde mer penger å drive kampanje for enn konkurrentene. I tillegg til effekten av sosiale medier var debatten i tradisjonelle medier, samt personlige medier som telefonsamtaler og SMS-er, viktige. I løpet av de fire siste dagene av kampanjen ringte Obamas team og frivillige hjelpere 3 000 000 nummer for å mobilisere velgere. Det er dermed vanskelig å skille ut effekten av sosiale medier fra effekten av andre faktorer. I 2012 var Obama-kampanjen på sosiale medier fokusert rundt Obamas offisielle profiler på Twitter og Facebook og langt mindre på blogger. Profilene ble brukt for å svare kjapt på kritikk fra politiske motstandere, ofte med en humoristisk snert. Obama deltok på en interaktiv spørretime på nettstedet reddit.com, som hadde over 200 000 seere. Bloggene fra 2008-kampanjen var i 2012-kampanjen erstattet av et verktøy kalt «Dashboard» i nettleseren, som gjorde at supportere og frivillige kunne kommunisere sammen og se hverandres bidrag og statistikk i sanntid.

Øyeblikkets makt For Obama-teamet handlet sosiale medier om formidling, kontroll og påvirkning. I dag eksisterer imidlertid ikke my.barackobama.com.

Bloggene, innholdet og engasjementet var begrenset til det tidsrommet 2008-kampanjen varte. Obama-teamet brukte sosiale medier som et strategisk viktig kampanjeverktøy, men i motsetning til papyrusrullene fra antikkens Hellas finnes det i dag ikke spor etter alt engasjementet og arbeidet som ble nedlagt. Teknisk sett hadde det ikke vært noe problem å bevare dette materialet for offentligheten, men kanskje

Sosiale medier i samfunnet.indd 27

03.06.13 13:55

28

Sosiale medier i samfunnet

hadde ikke innholdet på bloggene så stor historisk verdi så lenge de bidro til å gjøre Obama til president? Brukt riktig kan sosiale medier være svært effektive, selv om de er flyktige. Eksemplet med Obama understreker et poeng som er sentralt i denne boka: Sosiale medier kan ikke forstås uten å ta med aktørene som skaper og bruker mediene og samfunnskonteksten de er en del av.

Medier bidrar til å forme samfunnene de blir brukt i, men ikke uavhengig av aktørenes intensjoner og bruk. Papyrusrullene har vært viktige for vår forståelse av antikkens demokratiske idealer, og trykkepressen medførte at papirbaserte medier ble viktige for den demokratiske utviklingen i opplysningstiden. Etter hvert bidro kunnskapen til at aviser og tidsskrifter kunne stake ut en retning for samfunnet og bygge opp en offentlighet som etter hvert bidro til å utfordre kirkens framstillinger. Utviklingen i begge epokene var betinget av at det fantes mennesker som verdsatte kunnskap, laget strategier og skapte sosiale prosesser som dannet et grunnlag for endring. På samme måte bidrar den sosiale medieteknologien til å endre samfunnet. Denne endringsprosessen er også betinget av aktører, og fortsatt i startgropa.

Sosiale medier i samfunnet.indd 28

03.06.13 13:55