Utdanning for bærekraftig utvikling

I denne boken viser Astrid T. Sinnes hvordan undervisning og læring kan legges opp for å fremme kompetansen elevene vil trenge for å bidra til en bærekraftig utvikling. Boken inneholder konkrete tips til undervisningsopplegg, forslag til litteratur og henvisning til nettressurser med kvalitetssikret og oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til bærekraft.

Denne reviderte utgaven er faglig oppdatert i henhold til fornyede læreplanverk og nyere forskning.

Boken er skrevet for lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av hvordan skolen og utdanningen kan arbeide med bærekraftig utvikling.

Astrid T. Sinnes er professor i naturfagdidaktikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Hun har lang erfaring fra lærerutdanning og forskning på utdanning for bærekraftig utvikling.

ISBN 978-82-15-05268-7

9

788215

052687

ASTRID T. SINNES

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

I en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg, står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Forfatteren gir konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål. På denne måten kan skolene arbeide mer helhetlig med bærekraft, slik nyere forskning anbefaler.

ASTRID T. SINNES

Hvordan kan vi utruste elevene til å møte miljøutfordringene og bidra til en bærekraftig utvikling?

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Hva, hvorfor og hvordan?

2. UTGAVE

(1,1)

Utdanning for bærekraftig utvikling

(2,1)

(3,1)

Astrid T. Sinnes

Utdanning for bærekraftig utvikling Hva, hvorfor og hvordan?

2. utgave

Universitetsforlaget

(4,1)

© Universitetsforlaget 2021 1. utgave 2015 ISBN 978-82-15-05268-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

ED

79

07

M

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Fotografiene i starten av hvert kapittel er tatt av Solveig Egeland.

Figurene 5.1, 5.2, 5.4, 5.5 og 8.1 er laget av Arnvid Moholt.

Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad Sats: Gamma grafisk AS (Vegard Brekke) Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: 11/14 MinionPro-Regular (OpenType) Papir: 100 gram Amber White

IA – 2041

03

(5,1)

Innhold

Forord..............................................................

9

Kapittel 1 Utdanning for bærekraftig utvikling – hva, hvorfor og hvordan?.....

Hva trenger elever å lære for å leve i fremtiden? . . . . . . . . . . . . . . .

Norge i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolens rolle i en bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En bok om utdanning for bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan boken er bygget opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 15 16 18 22 25

Kapittel 2 Bærekraftig utvikling. Hva er det? ..................................

Bærekraftig utvikling. Vanskelig å definere.

Vanskeligere å gjennomføre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike perspektiver på natur og bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . .

Hva må til for å oppnå en bærekraftig utvikling? . . . . . . . . . . . .

Bærekraftig utvikling: Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

FNs bærekraftsmål: en plan for å oppnå en mer bærekraftig verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3 Nye krav til skolens arbeid med bærekraftig utvikling ...............

Unge mennesker krever handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolens forpliktelse til å undervise for bærekraftig utvikling . . . .

Bærekraftig utvikling som tema i fagfornyelsen . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dybdelæring og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28 29 33 36 37 40

42 44 46 48 49 51 5

(6,1)

INNHOLD

Kapittel 4 Hva er utdanning for bærekraftig utvikling?.........................

Hva kjennetegner en utdanning for bærekraftig utvikling? . . . . .

Faglig oppdatert kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tverrfaglighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunnskapen må knyttes til elevens kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kompetanser for en bærekraftig fremtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skolen som en arena for å lære å leve bærekraftig . . . . . . . . . . .

Oppsummering: undervisning om, i, for og som bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 5 Faglig og tverrfaglig kunnskap: Hvilke utfordringer står vi overfor? .................................

Hvor kan vi få oppdatert kunnskap om jordas tilstand? . . . . . . . .

Hva skjer med naturen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Klimaendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endringer i luften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endringer i havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endringer i det biologiske mangfoldet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rødlister og svartelister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Biologisk mangfold i jord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Biedød . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvorfor ødelegger vi naturen på denne måten?. . . . . . . . . . . . . . . . .

Befolkningsvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Urbanisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endret livsstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Matproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Miljøødeleggelsene: et gigaeksperiment . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Pandemier: et resultat av menneskenes forbruk av natur? . . .

Mål og avtaler for å redde naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2-gradersgrensen eller 1,5-gradersmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Parisavtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

54 55 56 56 58 58 67 69

74 76 80 80 84 86 94 96 98 100 101 102 103 103 105 108 109 111 111 113

(7,1)

INNHOLD

Kapittel 6 Hvordan utvikle en undervisning for bærekraftig utvikling (UBU)?.... 116 Kritikken mot UBU: Bør undervisning være for noe? . . . . . . . . . . 118 Hva vet vi om hvordan elever lærer? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Når vitenskap og politikk ikke alltid er adskilt: å undervise i sosiovitenskapelige problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Å bruke media som utgangspunkt for å undervise i dagsaktuelle problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Å se ting fra flere sider: drama og rollespill som undervisningsmetode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Utforskende arbeidsmåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Fenomenbasert undervisning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Samarbeidslæring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Kapittel 7 Andre læringsarenaer: bryte ned skillet mellom skolen og verden .... 146 En bred og en smal forståelse av uteskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Skolehager. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Gården som læringsarena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Undervisning ute i naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Viktig for en god uteundervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Besøk til organisasjoner og bedrifter utenfor skolen . . . . . . . . . . . . 166 Kapittel 8 En bærekraftig skole................................................ 172 Bærekraft som gjennomgående for hele skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Hvordan gjøre skoler bærekraftige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Hvordan er en skole som setter bærekraft i fokus? . . . . . . . . . . . . . 181 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Takk ............................................................... 185 Litteratur ........................................................... 187 Stikkordregister .................................................... 205

7

(8,1)

(9,1)

Forord

Jeg er lærerutdanner og synes derfor jeg har den viktigste jobben i verden. Det er fordi jeg utdanner fremtidens lærere, som igjen skal utdanne fremtidens mennesker. Hvilken fremtid vil disse menneskene møte? Og hvordan kan skolen best forberede dem på å møte denne fremtiden?

Førsteutgaven av denne boken, som ble utgitt i 2015, sprang ut av et behov for å gi lærerstudentene ved PPU og lektorutdanningen på den praktisk pedagogiske utdanningen (PPU) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) en innføring i utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Lærerutdanningen ved NMBU har siden 2005 hatt som uttalt målsetting å utdanne lærere som kan bidra til bærekraftig utvikling. Vi har lagt ned mye arbeid i å definere hva en lærerutdanning for bærekraftig utvikling skal være, slik at våre studenter kan få de redskapene de trenger, for å kunne legge opp til en slik undervisning.

Ett av de redskapene våre studenter trengte, var en innføringsbok i UBU. I 2015 var det skrevet mye om utdanning for bærekraftig utvikling internasjonalt. Det manglet imidlertid en bok som samlet noe av denne litteraturen og gjorde den relevant i en norsk kontekst. Siden førsteutgaven av denne boken kom i 2015, har det skjedd mye på UBUfeltet i Norge. Vi har fått fornyede læreplaner hvor bærekraftig utvikling har kommet inn som ett av tre tverrfaglige tema. Det har blitt skrevet flere bøker på norsk om utdanning for bærekraftig utvikling både for barnehagen og skolen. Det har blitt etablert et forskningsnettverk for lærerutdannere som forsker på bærekraft i skolen. I 2015 vedtok også FN de 17 bærekraftsmålene. Målene er utformet for å sikre en mer bærekraftig utvikling innen 2030 og angir et arbeidsprogram for alle medlemsstatene i FN. Ett av disse målene, mål 4, handler om utdanningens rolle for å få til en bærekraftig utvikling. I 2016 signerte også 196 av verdens 9

(10,1)

FORORD

land Parisavtalen, som er den første avtalen som forplikter landene som signerer avtalen, til å redusere sine CO2-utslipp. Målet er at alle land mellom 2050 og 2100 skal være klimanøytrale. Det vil si at de ikke skal slippe ut mer CO2 enn det de klarer å samle opp gjennom for eksempel treplanting og karbonfangst og -lagring. EU har laget sin egen plan for hvordan de skal redusere CO2-utslippene med 55 % innen 2030.

Siden 2015 har også flere lærerutdanningsinstitusjoner satt bærekraftig utvikling mer i fokus. Den naturlige skolesekken har tildelt midler til over 700 skoler som utvikler tverrfaglige undervisningsopplegg der bærekraft er i fokus. Organisasjoner som FN-sambandet og Spire har jobbet med skoler for å utvikle undervisningsopplegg innen bærekraft.

Utdanningsforbundet har utviklet en egen bærekraftsstrategi og delt ut årlige klimapriser til skoler, lærerutdanningsinstitusjoner og barnehager som jobber godt med bærekraft. Det har blitt tildelt forskningsmidler til forskningsprosjekter som forsker på bærekraftig utvikling i skolen, og det har blitt etablert flere nye forskergrupper som jobber innen dette feltet i Norge.

Siden førsteutgaven av denne boken ble skrevet, har det også oppstått en ungdomsbevegelse som krever klimahandling. Greta Thunberg, den svenske jenta som satte seg utenfor den svenske riksdagen hver fredag med et skilt med påskriften «Skolstrejk för klimatet», klarte å skape ungdomsbevegelser og skolestreiker over hele verden. Men det er ikke bare gjennom streiker unge mennesker har engasjert seg: Unge mennesker over hele verden har saksøkt stater for at de ødelegger fremtiden deres ved å ikke ta vare på miljøet. Unge folk går i bresjen når det gjelder å utvikle nye sirkulære bedrifter hvor det som før ble kastet, er det som det tjenes penger på.

Alle disse avtalene, initiativene og engasjementet gir håp. Og håp trengs. For som jeg vil komme tilbake til senere i denne boken, har vi siden 2015 også fått mer forskning som viser hvilket utrolig avgjørende tidspunkt vi lever på i historien. Flere land har siden 2015 erklært klimakrise. For mens kunnskapen om hvordan klimagassutslipp påvirker verdens klima, har økt, har utslippene gjort det samme. Arter fortsetter å dø ut i et raskt tempo, og natur fortsettes å bygges ned. Det er altså et sterkt behov for å finne måter å omsette kunnskapen vi har, i handling. Dette tenker jeg må være et veldig sterkt anliggende for skolen i den tiden vi lever i nå. I 2020 ga jeg ut en bok som fokuserer 10

(11,1)

FORORD

nettopp på hvordan skolen kan utvikle en handlekraftig didaktikk, Action, takk! (Sinnes, 2020).

Det sier seg selv at det er en umulig oppgave å gi all den nye kunnskapen vi har fått om UBU siden første utgaven av denne boken kom, den oppmerksomheten den fortjener. Jeg håper jeg har klart å fange opp noe av det i nye referanser og henvisninger, slik at denne boken kan bidra til at den kunnskapen som har blitt utviklet de siste årene, kan gjøres tilgjengelig for flere.

I min tilnærming til denne boken har jeg forsøkt å bruke erfaringene fra lærerutdanningen, samtaler med studenter om hvilken kunnskap de trenger, erfaringer fra å være veileder og sensor for studenter som har skrevet om UBU, samt spørsmål og innspill fra lærere som jobber med disse problemstillingene i sin skolehverdag. Jeg har også gjennomført en liten spørreundersøkelse blant studentene om hva de trenger å lære mer om, for å kunne tilrettelegge en undervisning for en bærekraftig utvikling.

Jeg har forsøkt å legge opp boken så praktisk som mulig, med eksempler på undervisningsopplegg samt tips til videre lesning om temaene som blir belyst. På denne måten håper jeg at boken kan fungere som en slags veileder inn i det enorme feltet som handler om hvordan skolen kan arbeide med bærekraftig utvikling.

Selv om boken er bredt anlagt, er det garantert områder som er oversett. Det er også helt sikkert noe som har blitt gitt mer plass enn nødvendig. Med denne boken håper jeg likevel å gjøre den brede kunnskapen knyttet til bærekraftig utvikling tilgjengelig for alle som er interessert i at skolen i større grad skal fokusere på å forberede elever på å leve gode liv i en bærekraftig fremtid. Så får hver og en ta dette som et utgangspunkt for å finne sin vei videre i dette arbeidet.

Hvert kapittel i denne boken er illustrert av kunstneren Solveig Egelands små hytter. Gjennom disse installasjonene vil kunstneren rette oppmerksomheten mot verdien av noe av det vi har mistet i vårt velstands- og forbrukssamfunn: Små Hytter er en hyllest til det enkle, det nære og det ekte. Verdier som ligger i ryggmargen til de fleste, men som kanskje har kommet litt

11

(12,1)

FORORD

bort i velstand og over-isolerte vegger. Målet med installasjonen er å få folk til å lytte. Til vinden og stillheten, til å kjenne regndråpene tromme på taket, til å fornemme naturens sang (www.solveigegeland.no) Flere av Solveig Egelands hytter er bygget i samarbeid med elever og med søppel som byggematerialer. Jeg har valgt hyttene til å illustrere kapitlene i boken fordi de bærer bud om at å lære å leve bærekraftig ikke trenger å handle om det vi gir slipp på, men om alt det gode vi får ved å leve i takt med jordens tålegrense.

Oslo, juli 2021 Astrid T. Sinnes

12

(13,1)

(14,1)

Kapittel 1

Utdanning for bærekraftig utvikling – hva, hvorfor og hvordan?

Elever fra Nesodden bygger små hytter under veiledning av kunstner Solveig Egeland: «Hvor stor hytte trenger man for å nyte en kopp kaffe på trappen?»

(15,1)

HVA

TRENGER ELEVER Å LÆRE FOR Å LEVE I FREMTIDEN?

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger» (Grunnloven § 112).

Hva trenger elever å lære for å leve i fremtiden?

Hva trenger elever å lære for å leve i fremtiden? Svaret på dette avhenger av hvilken fremtid vi ønsker. Dagens elever er fremtidens politikere, forbrukere, ledere og velgere. Hvordan kan vi best utruste disse elevene, så de kan leve gode og meningsfulle liv i fremtiden?

Utdanning for bærekraftig utvikling er en utdanning som tar på alvor at den verden dagens elever skal leve i, vil være fundamentalt annerledes enn den verden vi lever i i dag. En utdanning for bærekraftig utvikling har som mål å utruste elevene til å leve gode bærekraftige liv i fremtiden. En slik utdanning har også som mål å utdanne mennesker som vet og har erfart hvordan de kan bidra til at både de som lever i verden i dag, og de som skal leve i fremtiden, kan få gode levevilkår i en bærekraftig verden.

Dagens elever skal leve i en tid preget av mye usikkerhet. Forskningen forteller oss at verden femti år frem i tid vil være svært annerledes enn den verden vi lever i nå. Mye av denne usikkerheten avhenger av hva som skjer med klimaet på jorden i årene fremover. Usikkerheten handler også om vi klarer å gjøre noe med de store ulikhetene som finnes mellom mennesker på jorda i dag. Som jeg vil komme tilbake til senere i denne boken har det de siste årene blitt enighet om flere avtaler og målsettinger om å føre verden i en mer bærekraftig retning. Om avtalene holdes, og om målsettingene blir nådd eller ikke, er avhengig av oss mennesker. Det er derfor kritisk avgjørende at vi får den kunnskapen og den kompetansen som setter oss i stand til å ta gode avgjørelser og leve i tråd med naturens tålegrense. Skolen og utdanningen er sentral i å gi fremtidens borgere denne kunnskapen og kompetansen.

15

(16,1)

KAPITTEL 1 UTDANNING

FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

–

HVA, HVORFOR OG HVORDAN?

Norge i fremtiden Selv om hver innbygger i Norge gjennomsnittlig bidrar mye til den globale oppvarmingen, vil konsekvensene av global oppvarming for mennesker i Norge mest sannsynlig bli mindre dramatiske enn for mennesker som bor i flere andre deler av verden. Vi som bor i Norge, vil likevel også merke følgene av et endret klima. Kanskje den mest umiddelbare konsekvensen for oss vil være at vi får mer nedbør og mildere vintre. Som en følge av den økte nedbøren vil vi også oppleve hyppigere og sterkere flommer og flere ras. Siden vi heller ikke er isolert fra resten av verden, vil det som skjer i form av matproduksjon, flyktningstrømmer og press på ressurser over hele verden, også få følger for oss og stille oss som et rikt land i en særlig ansvarssituasjon.

Gjennomsnittstemperaturene øker mer i nordlige og arktiske strøk enn ellers i verden. En viktig grunn til dette er at smelting av snø og is gir en mørkere jordoverflate, og dermed økt opptak av solenergi i disse områdene. Ifølge Polarinstituttet har temperaturen på Svalbard økt med 3,5 grader de siste 100 årene, og klimaforskerne snakker om at gjennomsnittstemperaturen på Svalbard vil kunne komme til å bli 8–9 grader høyere i løpet av de neste 80 til 90 årene. Når temperaturen stiger, vil de økologiske forholdene i Norge endre seg. Tregrensen har allerede trukket seg høyere opp i store deler av landet, og vi ser også et grønnere Arktis. Noen arter får vanskeligere levekår, andre trekker seg nordover og høyere opp i fjellet, mens nye arter vil komme sørfra. Som en følge av et varmere og surere hav vil fiskeressursene i havet settes under press (Alfsen, Hessen & Jansen, 2013).

Norsk økonomi er per i dag delvis basert på inntekter fra fossile næringer. For å unngå at verden skal få en temperaturstigning på mer enn 1,5 grader, anslås det at ca. 85 % av kjente reserver av fossil energi (ikke ressurser, som er alt man regner med finnes, men reserver, som er det man per i dag regner som teknologisk og økonomisk mulig å utvinne) må bli liggende for å ha en 50/50 sjanse til å overholde

16

(17,1)

NORGE

I FREMTIDEN

1,5-gradersmålet1 (Oil Change International, 2016). Vi må også slutte å lete etter nye olje- og gassfelt etter 2021 (IEA, 2021).

Presset øker altså på Norge for å stanse oljeutvinningen. Noe av det første Joe Biden gjorde som nyvalgt president, var å gå inn for å stanse oljeutvinning i Arktis2. I Norge ble staten saksøkt av flere naturvernorganisasjoner for å tillate nye leteboringer i Arktis. Og Norge må tåle stadig mer kritikk internasjonalt for vår doble rolle som olje- og miljønasjon (Sæther, 2019).

Det blir altså mer og mer tydelig at vi i Norge ikke kan isolere oss fra det som skjer i resten av verden. Et dramatisk eksempel på det er pandemien, covid-19. Et virus som oppsto i en helt annen del av verden påvirket og lammet i løpet av noen uker hele verden. Selv om forskere lenge har advart om faren for at slike pandemier kunne oppstå når dyrs leveområder blir ødelagt og handelen med ville dyr øker, var få land forberedt på konsekvensene av pandemien.

Vi lever altså i dag på en måte som ikke er bærekraftig. Denne jorden er det elevene som i dag er på skolen, skal arve. Ifølge FNs klimapanel må vi i Norge, for å unngå en oppvarming på mer enn 1,5 grader, foreta endringer i alle deler av samfunnet. Vi må lære oss å leve på en helt annen måte. Det er på høy tid at utdanningssystemet begynner å ta dette på alvor. Skoler rundt omkring i hele verden utdanner elever som skal leve i en verden med helt annen tilgang på ressurser enn den vi er vant med i dag. Å utdanne elever som om verden de skal leve i vil være lik verden i dag, er det samme som å ikke å gi dem en relevant utdanning.

Lite kan derfor fortone seg mer relevant enn å finne måter å forberede elevene på å leve gode bærekraftige liv i en verden hvor så mye står på spill.

1

2

Disse tallene er anslag, ettersom det er veldig mange lag av usikkerhet her. For det første er det ganske stor usikkerhet når det gjelder hvor mye som kan slippes ut før 1,5-gradersmålet brytes – faktisk er spriket fra under null (altså at vi allerede har sluppet ut mer enn det som skal til) til ganske mye. For det andre er det også stor usikkerhet når det gjelder hvor store fossile ressurser som finnes – land regner og rapporterer dette på litt forskjellige måter, og hva som regnes som ressurser, endrer seg etter hvert som ny teknologi for utvinning gjør det mulig å hente opp olje som tidligere ikke var tilgjengelig. Rapporten disse tallene er hentet fra, gir en god oppsummering av den forskningen vi har (e-post fra Bård Lahn (forsker ved Cicero, 27.04.2021).

Joe Biden vil stoppe oljeboring i Arktis – og vil ha Norge med på laget – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer.

17

(18,1)

KAPITTEL 1 UTDANNING

FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

–

HVA, HVORFOR OG HVORDAN?

Skolens rolle i en bærekraftig utvikling Education is the most powerful path to sustainability. Economic and technological solutions, political regulations or financial incentives are not enough. We need a fundamental change in the way we think and act (Irina Bokova, generaldirektør i UNESCO, 2012).

Når vi får mer kunnskap om konsekvensene av global oppvarming, tap av naturmangfold, økt forurensning og overforbruk av ressurser, kan det synes som et paradoks at vi ikke gjør mer for å få til en bærekraftig utvikling. Det mangler riktignok ikke på internasjonale forhandlinger, toppmøter og globale gode intensjoner. Men folk flest merker kanskje lite til dette. Og sett i lys av hva som er på spill, har denne kunnskapen i liten grad endret våre forbruksmønstre eller hvordan vi legger opp undervisningen i skolen. Hva skal så til for at vi kan snu utviklingen i en mer bærekraftig retning? Trenger vi mer kunnskap for å forstå hva som skjer med natur og miljø når det blir varmere, befolkningen øker og landområder blir ødelagt? Kan vi være sikre på at den oppvarmingen som skjer nå, er menneskeskapt og ikke en del av naturlige svingninger?

Hvis vi så har kunnskaper om det som skjer med naturen, hvordan kan vi gjøre noe for å snu denne utviklingen, og dermed unngå å bli handlingslammet og motløse? Hvilken rolle skal skolen ha i dette?

Er det riktig å forsøke å utdanne mennesker som er mer miljøvennlige?

Hvordan bør dette i så fall gjøres?

Spørsmål knyttet til klima og bærekraft er komplekse. De utfordrer organiseringen av undervisningen fordi problemstillingene er sammensatte og ikke kan forstås innenfor tradisjonelle faglige grenser. De utfordrer skoleledere fordi det krever at de legger til rette for nye måter å undervise på. De utfordrer skoleeiere fordi de stiller krav til at skolene drives mer bærekraftig. Disse spørsmålene utfordrer også lærerutdanningene fordi de krever nye undervisningsformer. Og de utfordrer ikke minst lærere fordi disse problemstillingene krever at vi forstår hva de skyldes, og også utfordrer oss selv i forhold til hvordan vi skal handle ut fra den kunnskapen vi har. På denne måten er disse spørsmålene knyttet til så vel politiske som etiske problemstillinger. I tillegg er det et felt i rask utvikling. Det forskes mye på klima- og bærekraftsspørsmål over hele verden, og kunnskapen blir raskt foreldet. Som lærer kan det være 18

I denne boken viser Astrid T. Sinnes hvordan undervisning og læring kan legges opp for å fremme kompetansen elevene vil trenge for å bidra til en bærekraftig utvikling. Boken inneholder konkrete tips til undervisningsopplegg, forslag til litteratur og henvisning til nettressurser med kvalitetssikret og oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til bærekraft.

Denne reviderte utgaven er faglig oppdatert i henhold til fornyede læreplanverk og nyere forskning.

Boken er skrevet for lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av hvordan skolen og utdanningen kan arbeide med bærekraftig utvikling.

Astrid T. Sinnes er professor i naturfagdidaktikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Hun har lang erfaring fra lærerutdanning og forskning på utdanning for bærekraftig utvikling.

ISBN 978-82-15-05268-7

9

788215

052687

ASTRID T. SINNES

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

I en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg, står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Forfatteren gir konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål. På denne måten kan skolene arbeide mer helhetlig med bærekraft, slik nyere forskning anbefaler.

ASTRID T. SINNES

Hvordan kan vi utruste elevene til å møte miljøutfordringene og bidra til en bærekraftig utvikling?

UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Hva, hvorfor og hvordan?

2. UTGAVE