1.2 Pasientskader

Forsvarlighetsprinsippet stiller altså krav til pasientsikkerhet i helsetjenesten, både på individnivå og på systemnivå. Helsepersonell har dermed forut for tydeliggjøringen av pasientsikkerhetsbegrepet hatt eierskap til sikkerhet i tjenestene og hva dette innebærer. Begrepet faglig forsvarlighet er like fullt komplekst ved at det endrer seg over tid i takt med den faglige utviklingen innen det medisinske og helsefaglige feltet. Styrende for hva som er faglig forsvarlig, er blant annet anerkjent praksis, veiledere og retningslinjer fra myndigheter, føringer fra faginstanser og avgjørelser fra tilsyn og domstoler (Statsforvalteren i Rogaland, 2021).

En pasientskade som har sin årsak i helsetjenester man mottar, er uønsket og innebærer en eller flere konsekvenser for den enkelte pasient og eventuelt for pasientens pårørende. En konsekvens kan være at pasienten får et forlenget sykehusopphold fordi det kreves ytterligere behandling for skaden. En pasient som blir skadet som følge av hjemmetjenester eller sykehjemstjenester, kan som en konsekvens måtte legges inn på sykehus for behandling. En annen konsekvens kan være at pasienten får nedsatt funksjonsevne med tilhørende redusert livskvalitet. Dette kan for eksempel innebære at pasienten mister førlighet som følge av nevrologiske skader under et kirurgisk inngrep, eller at pasienten blir sengeliggende som følge av feilernæring på et sykehjem. I sin ytterste konsekvens kan en pasientskade kreve livreddende behandlingstiltak eller være så alvorlig at pasienten dør. I tillegg til de fysiske konsekvensene kommer psykiske belastninger og utrygghet som følge av pasientens opplevelse av pasientskaden.

1.2.1 Omfang

Det finnes ulike måter å få kunnskap om omfanget av pasientskader på. Disse kan omfatte selvrapportering der ansatte eller pasienter rapporterer inn pasientskader, rapportering av dødelighet, varsel om alvorlige hendelser til tilsynsmyndigheter, granskning av journaler eller bruk av eksisterende helseregistre eller databaser. De ulike metodene har sine styrker og svakheter, og det er viktig å være klar over at de har ulikt fokus. Bruken av metodene og påliteligheten av dem må fortsatt sies å være under utvikling. I dette delkapittelet beskriver vi noen av de dataene som finnes om omfanget av pasientskade uten å gå inn i diskusjonen knyttet til påliteligheten av tallene. På nasjonalt nivå finnes det data om omfanget av pasientskader i spesialisthelsetjenesten samt oversikt over alvorlige hendelser meldt til Statens helsetilsyn fra spesialisthelsetjeneste og kommuner. På regionalt eller lokalt nivå

Av og til blir pasienter skadet i sitt møte med helsetjenesten. Hva er årsakene til at det skjer? Hva gjør vi for å unngå skader som ikke er relatert til pasientens sykdom, men som følger av manglende eller utilstrekkelig behandling og pleie?

Pasientsikkerhet er skrevet for alle som er del av helsetjenesten, og alle som er interessert i hvordan vi ivaretar sikkerheten for pasienter som mottar helsetjenester. Boka bygger på forskning gjennomført de siste 15 årene innen fagfeltet, og presenterer både teori og praksis innen ulike deler av helsetjenesten. Boka dekker temaer som strukturer og modeller for sikkerhet i helsetjenesten, læring, samhandling, ledelse og kultur. Sentralt står pasientens rolle i helsetjenestens sikkerhetsarbeid. Presentasjon av utvalgte studier gir leseren et innblikk i mangfoldet og kompleksiteten knyttet til pasientsikkerhet. Formålet med boka er å bidra med oppdatert forskningsbasert kunnskap om hva pasientsikkerhet er, hvilke faktorer som har betydning for pasientsikkerhet, og hvordan du konkret kan jobbe for å forstå og forbedre sikkerheten til pasienter.

KARINA AASE er professor i sikkerhet ved Universitetet i Stavanger og professor II i helsetjenesteforskning ved NTNU i Gjøvik. Hun har arbeidet med pasientsikkerhet i en årrekke og ledet nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen ulike temaer.