Innledning

Hvordan kan historien om det palestinske presidentpalasset i Ramallah forklare hvorfor det palestinske statsbyggingsprosjektet har mislyktes? Hva kan disse byggene fortelle oss om hvordan britisk, israelsk og palestinsk makt og kontroll har utviklet seg? Hva betyr landskapet av palestinske hus og landsbyer fra før 1948, i Israel, i dag? Hvordan kan en palestinsk flyktningleir som er over 70 år gammel, bygd av sement, samtidig være midlertidig og et potent symbol på flyktningenes returrett til Palestina? Hvordan er plassen foran Klagemuren i Gamlebyen i Øst-Jerusalem –Israels nasjonalreligiøse samlingsplass – også et sted som handler om palestinsk fordrivelse? Og hvordan kan ei gate i Øst-Jerusalem forklare kjernen i konflikten om Palestina?

Disse ulike stedene kan knyttes til grunntrekk i konflikten mellom Israel og palestinerne, nemlig palestinsk selvbestemmelse, flyktningspørsmålet og Jerusalem. Noen av disse temaene har vært sentrale i mislykkede forsøk på politiske forhandlinger, samtidig som media og forskning generelt har rettet mye oppmerksomhet mot den politiske konflikten: Diplomati, nasjonalisme og ikke minst internasjonal politikk har blitt sett som både grunnleggende premisser og sentrale for dynamikker i konflikten. Det finnes en omfattende forskningslitteratur om palestinsk historie, samfunn og politikk og om konflikten mellom Israel og palestinerne mer generelt. Denne boka omhandler palestinsk moderne historie, og perspektivet er hvordan konflikten slår ut på bakkenivå. Steder, hus og bygninger brukes som linser for å lese og forstå konflikten om Palestina, også fordi fysiske steder ofte har fått mindre oppmerksomhet enn politikk, ideologi og voldsbruk.

Det første kapitlet starter i Yasir Arafats soverom, i et av rommene i museet i Ramallah over den palestinske frigjøringslederen og presidenten. Museet er bygd over ruinene av Arafats hovedkvarter, som ble ødelagt av den israelske hæren under den andre intifadaen i 2002. Det var her han ble holdt i husarrest fram til sin død to år seinere. Hovedkvarteret ble bygd som et av mange militære fort av britene i 1940, da Palestina var under britisk mandatstyre. Hvordan ble slike fort utgangspunkt for fysisk kontroll over territorium, og hvordan har disse fortene, som en begynnende sikkerhetsarkitektur, lagt grunnleggende premisser for seinere politisk utvikling?

Kapittel 2 tar utgangspunkt i en boligannonse i en israelsk avis. Et vakkert gammelt hus med sjøutsikt i byen Jaffa, like utenfor Tel Aviv, er til salgs. Det står ikke i annonsen at huset en gang var et palestinsk hjem, og at de som eide huset, ble fordrevet under krigen i 1948. Dette kapitlet handler om tapte hus og landskap, forholdet mellom hjem og identitet, evige flyktninger og evigvarende flyktningleirer, et fravær av rettigheter og om fordrivelse som fortsetter.

Det tredje kapitlet tar utgangspunkt i ei gate, Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem, og hvordan denne gata har blitt et mikrokosmos for konflikten og hvordan kolonisering foregår. Hvordan har hus, hjem og religiøse bygg blitt endret og brukt i kampen for å gjøre Jerusalem til en israelsk by etter krigen i 1967? Hvordan blir gammel historie og religion brukt for å rettferdiggjøre dagens politikk i det som er en moderne konflikt?

Frasen «fakta på bakken» er ofte forstått som den faktiske situasjonen, gjerne i motsetning til en mer abstrakt beskrivelse. Helt konkret har de israelske bosetningene blitt beskrevet som et virkemiddel for å skape nettopp fakta på bakken, med mål om at landområdene permanent blir en del av Israel. I denne boka er fakta på bakken tenkt i en breiere forstand, og som en rød tråd fra britisk styre og fram til i dag. Steder og bygg er fysiske uttrykk for striden om land, og for konfliktlinjer som ofte kan synes abstrakte og ideologiske. Hus, bygninger og flyktningleirer gir en konkret forståelse og innsikt fordi en konflikt om land i stor grad manifesterer seg fysisk. I boka utforsker jeg hva disse bygningene og stedene betyr for oppfatninger om rettigheter, legitimitet og tilhørighet. Presidentpalasset i Ramallah, ei gate i Jerusalem og gamle palestinske hus og landsbyer i Israel har det til felles at bruken over tid har endret seg dramatisk innenfor et svært begrenset geografisk område. Stedene har en arv og en omstridt symbolsk og politisk betydning og gir et grunnlag for å reflektere over hvilken historie som blir fortalt, og hvilken rolle fortolkning av historie spiller.

I det siste kapitlet skal vi se noen glimt av hvordan palestinske strategier har fungert i kampen om kontroll over hus og bygninger, og dermed også av landet. Til slutt kobles de ulike fakta på bakken sammen for å se det større mønsteret, særlig okkupasjonens fysiske arkitektur. Det var da jeg satt i arkivet til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), at ideen til boka først dukket opp. Mens jeg leitet etter noe annet, fant jeg fragment av historier om tomme britiske militærbrakker, og om flyktningleirer som hadde blitt opprettet for armenske flyktninger etter folkemordet under den første verdenskrigen. Etter krigen i 1948 ble mange slike tomme bygninger palestinske flyktningleirer. Jeg ble mer oppmerksom på hvordan mange hus, bygg, militære fort og steder har blitt «resirkulert». Det har skjedd over land tid, og i dramatisk stor skala like etter at Israel ble opprettet som en ny stat i 1948, men det har også utfoldet seg gradvis siden og er fremdeles et kjennetegn i dag.

Konflikten mellom Israel og palestinerne er en av de mest politisk omstridte i moderne tid. I dag finnes det ulike fortolkninger som spenner fra Det gamle testamentet til menneskerettigheter, og langs en politisk akse fra konservativt høyre til radikalt venstre og som ofte er nasjonalistisk orientert, fra pro-israelsk til pro-palestinsk. Fakta på bakken bygger på enkelte originalkilder fra UNRWA-arkivet, Waqf-arkivet, intervjuer, FN-resolusjoner, nyhetsartikler i media, menneskerettighetsrapporter og en omfattende forskningslitteratur. Utgangspunktet er at empiri skiller historie fra myte, og at fakta er noe annet enn polemikk. Samtidig er det klart at nøytralitet er umulig, og at ingen har full objektivitet fordi ideologi, verdier eller forestillinger i samtida preger nåtidas historieoppfatning og hvordan vi fortolker historiske hendelser. Kort sagt er målet å være objektiv, men alle har et ståsted, og det preger hvordan en forstår eller ser verden og forholdet til det en studerer. Forskningen representerer likevel ikke en ideologisk posisjon, eller «ett syn», men er et forsøk på å representere fakta på best mulig måte. Den amerikanske økonomen Sara Roy har beskrevet det som et forsøk på å være så nær kunnskap som mulig, heller enn sannhet med stor S.1

For å skrive denne boka mottok jeg et skrivestipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i 2017, og med støtte fra NFFO gjennomførte jeg en reise til Øst-Jerusalem og Vestbredden høsten 2019. Deler av boka er skrevet i en postdoktorstilling ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), som en del av forskningsprosjektet «SuperCamp. Genealogies of Humanitarian Containment in the Middle East», finansiert av Norges forskningsråd.2

En ekstra stor takk går til professor Knut S. Vikør for inspirasjon til å skrive denne boka. Takk til prosjektleder Are Knudsen og alle fine kolleger på CMI, og til CMI for støtte og innvilget permisjon fra min postdoktor-stilling. Tusen hjertelig takk til Mezna Qato, Jørgen Jensehaugen og Inger Marie Okkenhaug for verdifulle råd til tekstutkast. Tusen takk til den anonyme fagfellen for gode og presise kommentarer. En stor takk til Universitetsforlaget og manuskoordinator Hilde Cath. Fjellhøy Haug for god oppfølging og særlig til redaktørene Magnus Dølerud og Magnus Halsnes som har gjort en eksepsjonell fin, nyttig og grundig redaktørjobb. Boka har blitt mye bedre på grunn av deres gode blikk. Jeg vil sende en varm takk til den talentfulle illustratøren Haneen Nazzal for omslag, illustrasjon til kapitlene og kart. Boka er dedisert til de som sjenerøst har delt kunnskap, historier, erfaringer og perspektiver med meg. Jeg er selv ansvarlig for eventuelle feil og mangler. Den varmeste takken går til de tålmodige: Frode, Otto, Erlend og Olav.

1 Sara Roy, Failing Peace. Gaza and the Palestinian-Israeli Conflict (London: Pluto Press, 2007), xiv.

2 FRIHUMSAM, prosjektnummer 288398.

Mars 2023