
3 minute read
Forord
Etikk som fag må hele tiden være relatert til den aktuelle samfunnsvirkeligheten. Den er foranderlig. Stadig kommer det opp nye problemstillinger som etikken må forholde seg til. Nye teknologiske landevinninger, særlig innenfor kommunikasjon og medisin, bidrar mye i den sammenheng. Verden blir mindre, og det globale blir en sterk konkurrent til det lokale og nasjonale. I møte med en langt mer pluralistisk virkelighet utfordres samtidig innarbeidede tradisjoner og moralske valg. Også på områder av livet som ikke har endret seg så mye, skjer det en stadig utvikling av holdninger og atferd. Dette skaper behov for ny gjennomtenkning av tradisjonelle svar innenfor etikken.
En lærebok i etikk må fornyes med jevne mellomrom. Denne boken kom i sin første utgave i 2011. Den står imidlertid i en eldre tradisjon. Allerede i 1994 (revidert i 2001) ga vi ut en lærebok i etikk for grunnstudier i kristendomskunnskap på Universitetsforlaget: Fellesskap og ansvar: innføring i kristen etikk. Når vi nå presenterer denne boken i en andreutgave, har vi lagt til drøfting av nye problemstillinger, tatt ut noen som ikke lenger har den samme aktualitet, og foretatt revisjoner der det ellers har vært nødvendig. Målet med en slik gjennomarbeiding er å gi en oppdatert innføring i kristen etikk som tar hensyn til de mange etiske utfordringene som har kommet til i de siste årene.
Endringene nasjonalt og globalt er mange. Den rivende utviklingen innenfor moderne bioteknologi har i norsk sammenheng medført en ny bioteknologilov med mange krevende etiske utfordringer. På samlivsfeltet har det skjedd omfattende kulturelle, ideologiske og sosiologiske endringer, noe som i Norge kom til uttrykk gjennom en ny ekteskapslov fra 2009, og i forlengelsen av den betydelige endringer i kirkens tenkning og praksis på dette feltet. De utfordrende spørsmål knyttet til klimasituasjonen er ikke lenger bare spørsmål, men de
tematiserer et krisefenomen. Klimamessig står vi fremfor meget dystre utsikter om det ikke gjøres noe radikalt for å hindre at gjennomsnittstemperaturen stiger ytterligere, helst ikke mer enn 1,5 grader, men i hvert fall ikke mer enn 2 grader. Slike spørsmål angår ikke bare politikere og andre som tar beslutninger i samfunnet. Vi berøres alle personlig av disse utfordringene. Terrortrusselen er fremdeles aktuell, senest aktualisert ved angrepet på kongressbygningen i Washington D.C. i 2021. Det har også vist hvordan sosiale medier kan brukes til å fremme høyst problematiske (konspirasjons-)teorier og holdninger og å oppfordre til rene terrorhandlinger.
Også i denne utgaven av boken har vi lagt vekt på å bygge opp fremstillingen omkring konkrete eksempler («caser»). De er fornyet i forhold til tidligere. I undervisning på grunnivå er vår erfaring at en case-basert metode er et godt hjelpemiddel, og boken gir god hjelp til å bruke en slik metode. I metodekapittelet har vi gitt et eksempel på en helhetlig etisk metodeargumentasjon med utgangspunkt i en case. Samtidig håper vi disse etiske casene kan danne utgangspunkt for gode etiske samtaler og debatter.
Boken sikter mot å være en innføringsbok for studenter innenfor kristendomsfaglige (KRLE), teologiske og andre kirkelige utdanningsløp der kristen etikk fortsatt er viktig. Den vil imidlertid også være relevant for studenter innenfor helse- og omsorgsfag som ønsker en bred fremstilling av kristen etikk, og for alle som er opptatt av hvordan kristen etikk kan levere bidrag til den etiske debatten i vårt pluralistiske samfunn. I denne utgaven er presentasjonen av etisk tenkning innen andre livssyn og andre religioner utvidet. Hensikten er å formidle kunnskap om disse, men også å gi forutsetninger for dialog på tvers av religion og livssyn. Boken er ikke bare opptatt av det egenartede ved kristen etikk, men også av de aspekter ved kristen etikk som har en allmenn tilknytning. I den sammenheng har det vært viktig å peke på områder der kristen etikk kan hente impulser fra andre perspektiver på etikk og fra moralfilosofien.
Etter hvert kapittel finnes en litteraturliste. Denne inkluderer litteratur som har vært benyttet i arbeidet, og annen litteratur som egner seg til videre lesning og fordypning i bokens ulike tema. Ut fra dette skiller vi for hvert kapittels del mellom Anvendt litteratur og Anbefalt videre lesning. Det siste vil være et nyttig redskap for studenter og andre lesere i forbindelse med oppgaveskriving og en bredere orientering i emnet.
Bokens to forfattere er kolleger med tilknytning til MF vitenskapelig høyskole. Vi har mange års erfaring fra undervisning i etikk. Vi står sammen om boken og har ikke fordelt ansvarsforholdet kapittelvis. I denne utgaven har vi også kunnet trekke veksler på verdifulle kommentarer på utkast til kulturkapittelet fra professor Jakob Lothe. Vi håper at Kristen etikk. En innføring kan bli en viktig ressurs for lærere og studenter innenfor dette fagområdet.
Oslo, januar 2021
Svein Olaf Thorbjørnsen Gunnar Heiene