Religiøse trender i Norge

PÅL REPSTAD

Slike trender preger nesten alle religiøse retninger.

Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngde­punktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok. pål repstad er professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder og har nær femti år bak seg som forsker på religiøse endringer. Han har blant annet skrevet Innføring i religionssosiologi (med Inger Furseth) og hva er SOSIOLOGI. Fagbøkene hans er oversatt til svensk, dansk, engelsk, tyrkisk, bosnisk, serbisk og persisk. Han er æresdoktor ved Uppsala Universitet.

ISBN 978-82-15-04625-9

Religiøse trender i Norge

Færre nordmenn enn før tror på Gud og går på religiø­se møter, men de fleste deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer.

PÅL REPSTAD

Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen.

Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker han følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg?

Religiøse trender i Norge

Religiøse trender i Norge

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 1

04.09.2020 13:01

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 2

04.09.2020 13:01

Pål Repstad

Religiøse trender i Norge

universitetsforl aget

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 3

04.09.2020 13:01

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-04625-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ida Sæterdal Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – www.07.no Boken er satt med: Minion Pro 10,5/15 pkt Papir: 90 g Munken Pure 1,13

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 4

04.09.2020 13:01

Innhold

FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

KAPITTEL 1 – Religion, sosiologi og religiøse trender . . . . . . . . . . 9

KAPITTEL 2 – Svekkes religionen i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

KAPITTEL 3 – «Jeg er religiøs, men på min egen måte» . . . . . . . . . 46

KAPITTEL 4 – Økt religiøst mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

KAPITTEL 5 – Politisert religion? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

KAPITTEL 6 – Sterkere konflikter om religion i Norge? . . . . . . . . . . 81

KAPITTEL 7 – Mer likestilling i det religiøse liv . . . . . . . . . . . . . . . 102

KAPITTEL 8 – Mer følelser, opplevelser og sanselighet, mindre teologi og dogmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 5

04.09.2020 13:01

6

INNHOLD

KAPITTEL 9 – Henimot en romsligere religion . . . . . . . . . . . . . . . 125

KAPITTEL 10 – Trender i samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

LITTERATUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

STIKKORDREGISTER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 6

04.09.2020 13:01

Forord Denne boka vil gi en innføring i viktige religiøse endringer i Norge gjennom de siste femti år eller så. Jeg har skrevet den med sosiologiske briller på. Det vil si at jeg er interessert i hvilken rolle religionen har i samfunnet: Hvordan preges religionen av samfunnsutviklingen, og hvordan preger religionen eventuelt selv deler av det øvrige samfunn? Bokas tittel røper at jeg er opptatt av hvilke endringstendenser eller trender som kjennetegner religion i nyere tid i Norge.

Jeg skrev en liknende bok for mange år siden, kalt Religiøst liv i det moderne Norge (1996, revidert i 2000). Den ble mye lest, men den er for lengst foreldet.

Jeg lot den bevisst bli stående i bokhylla mens jeg arbeidet med denne boka, for jeg ville skrive en helt ny bok. Det slo meg da jeg bladde gjennom den gamle boka etter endt arbeid med den nye, hvor mye som har skjedd med religion i Norge bare på et par tiår, særlig når det gjelder økt religiøst mangfold.

Den boka du leser eller blar i nå, er forskningsbasert, med mange henvisninger til både min egen og andres forskning. Arbeidet med boka har medført atskillige tilbakeblikk på hyggelig og fruktbart samarbeid med forskerkolleger på feltet. Mange både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere kunne vært nevnt, men her vil jeg gjerne løfte fram fagmiljøet ved den institusjonen der jeg arbeidet fra 1979 til 2017. I dag heter institusjonen Universitetet i Agder (UiA), tidligere har arbeidsplassen min hatt navnene Agder distriktshøgskole og Høgskolen i Agder. Tvers gjennom fusjoner og navnebytter har det i mange år vært et stimulerende kollegialt fellesskap for empirisk religionsforskning.

Jeg tenker med glede tilbake på samarbeid med forskerkolleger ved UiA som Pål Ketil Botvar, Ida Marie Høeg, Paul Leer-Salvesen, Anne Løvland, Helje Sødal, Irene Trysnes, Elise Seip Tønnessen og Sivert Urstad. Flere kunne vært

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 7

04.09.2020 13:01

8

Forord

nevnt. Anne Løvland skal takkes spesielt denne gangen for å ha lest gjennom manuskriptet og bidratt mye til at språk og framstilling er klarere enn det ellers ville vært. Takk også til Knut Lundby for gode innspill. I 2019 har jeg fått et prosjektstipend fra Det faglitterære fond for arbeidet med boka, og jeg takker for det. Takk også til forlagsredaktør Heidi Norland for oppmuntrende samarbeid og gode innspill, til en grundig og konstruktiv anonym forlagskonsulent og til Universitetet i Agder, som fremdeles gir en skriveglad emeritus gode arbeidsvilkår.

Det har vært viktig for meg at boka skal ha et overkommelig format, og kunne forstås av folk som ikke har spesielle forhåndskunnskaper om religion eller innen sosiologi. Boka er beregnet på alle som er interessert i temaet religiøst liv i dagens Norge, og forfatteren har selvsagt ikke noe imot at den sniker seg inn på en og annen pensumliste. Jeg konstaterer at samspillet mellom religion og samfunn vies stadig mer oppmerksomhet i skolenes læreplaner på alle nivåer.

Kristiansand, juli 2020 Pål Repstad

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 8

04.09.2020 13:01

KAPITTEL 1

Religion, sosiologi og religiøse trender Fram til 1959 var sognepresten automatisk medlem i det kommunale skolestyret. Hvordan har det religiøse liv i Norge endret seg siden 1960-tallet? Hvilke endringstendenser eller trender kan vi spore? For å drøfte dette må vi ha en oppfatning om hva som regnes som religion. Denne boka anlegger et sosiologisk perspektiv på religionens rolle i samfunnet.

Hva vil det si? Og hvilket materiale har forfatteren brukt for å beskrive det religiøse liv gjennom de siste femti–seksti år?

Mangfold og mønstre Religiøst liv er å kjenne lemsterhet under lange prekener i kirke eller moské.

Det er barn som hopper opp og ned i yr glede over å synge i kor. Det er dårlig samvittighet, og det er en god følelse av mening. Det er ærlige og stimulerende pubsamtaler om livet, og det er maktutøvelse, tydelig og tøff eller mer skjult og indirekte. Det er opplevelsen av gudsnærvær på Hardangervidda. Det er fascinasjon over fargerike bilder i buddhistiske templer. Det er den svimlende følelsen av å komme inn i en stor katedral og se opp på takmaleriene høyt der oppe, og det er fellesskapsfølelsen ved å klappe i takt på en gospelkonsert eller møte titusenvis av trosfeller i Mekka. Det er trassen i å holde fast på upopu­ lære dogmer fordi en er overbevist om at de er sanne. Det kan også være

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 9

04.09.2020 13:01

10

Kapittel 1 Religion, sosiologi og religiøse trender

oppgittheten over at fattigfolk bruker sine små midler på gudsdyrkelse, eller en høflig, men beklemt innsats for å holde samtalen i gang på en kirkekaffe.

Ingen sosiologisk oversikt kan fange opp alt dette. Å abstrahere og beskrive mønstre kan resultere i en forholdsvis kjedelig tekst, fjernt fra den mangfoldige og sanselige virkeligheten. Men forhåpentlig kan denne boka gi leseren en oversikt og en innsikt i noen dynamikker i samfunnet og i det religiøse liv.

Jeg håper også at de følgende kapitlene vil by på tilstrekkelig med konkrete eksempler til å legge farge på framstillingen og holde leselysten oppe.

Grunnlaget for boka I denne boka gjør jeg bruk av sosiologiske perspektiver. Det betyr at jeg er opptatt av religionens rolle i samfunnet. Jeg vil se på hvordan samfunnsforhold preger det religiøse liv, og på hvordan religionen virker inn på samfunnsutviklingen. Jeg skriver mer om hva som kjennetegner sosiologi senere i kapitlet.

Jeg bygger framstillingen på forskning, både min egen og andres. En annen viktig kilde er medias stoff om religiøst liv.1 Både kilder og mine egne fortolkninger må selvsagt leses med kritikk. Sosiologer er i faglige sammenhenger ofte forsiktige med å gi direkte handlingsråd, men sosiologien kan ha med seg mye underforstått normativitet. Sosiologer preges som andre mennesker av egen bakgrunn og egne interesser, selv om det er et sosiologisk ideal å la seg prege av forskningsfunn mer enn av egne kjepphester. Noe belyses, og da ligger nødvendigvis noe annet i halv- eller helmørke. Følgelig er det et mål å la ulike kilder tale og veie dem mot hverandre.

Det blir ikke så mange tall i boka, verken fra statistikk eller spørreundersøkelser, for de har en tendens til å bli foreldet. Jeg angir en del størrelser omtrentlig, med ord som «noen få», «omtrent åtte av ti» og liknende, men de som vil ha nøyaktige og oppdaterte tall, kan med fordel søke i Statistisk sentralbyrås religionsstatistikk eller de mange religionssosiologiske rapportene som ligger på hjemmesiden til KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Jeg kommer også til å vise flere steder til den såkalte Religionsundersøkelsen, som har blitt gjennomført i Norge fire ganger, i 1991, 1998, 2008 og 2018. Der 1

Jeg har særlig brukt stoff fra den kristne dagsavisen Vårt Land, som har en god kombinasjon av nærhet og kritisk distanse til det religiøse liv, og som ikke bare skriver om kristenliv, men også om andre religioner i Norge.

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 10

04.09.2020 13:01

Grunnlaget for boka

11

har mange spørsmål blitt stilt i flere av undersøkelsene, noe som gjør det mulig å sammenlikne over tid.2 Hovedperspektivet jeg har valgt, er å skrive om religiøse trender. Jeg er med andre ord spesielt interessert i religiøs endring. Jeg kunne for så vidt ha nøyd meg med å bruke begrepet religiøs endring i stedet for religiøse trender, men jeg synes det er mer fruktbart og mer presist å snakke om bestemte religiøse trender som i et samspill skaper endringer i det religiøse liv. På norsk kan begrepet trend tolkes i retning av noe overflatisk, noe som har med mote å gjøre. Det er ikke poenget her. En trend i vår sammenheng er en vedvarende tendens over tid, en strømning som kan være mer eller mindre sterk. Det engelske begrepet trend ligger og lurer i bakgrunnen. I engelsk og amerikansk religionssosiologi er det mye tale om religious trends.

Det er ikke slik at alle i et samfunn går i takt, heller ikke i det religiøse liv. En fare med trendperspektivet kan være at vi overser at trender har ulikt gjennomslag ulike steder i samfunnet – i ulike generasjoner, hos kvinner og menn, i ulike sosiale klasser og ulike regioner. Det er heller ikke slik at alle religiøse retninger preges like mye av aktuelle trender. Noen religiøse miljøer er mer åpne for endring enn andre. La oss tenke oss at jeg beskriver et strengt religiøst miljø i denne boka, og at beskrivelsen leses av ungdommer som kjenner til lokale religiøse miljøer og deres historie. Da vil noen kjenne igjen miljøet i sin egen samtid, mens andre vil plassere min beskrivelse i tid i oppveksten til foreldrene, og atter andre i oppveksten til besteforeldrene. Alle tre plasseringene kan være riktige, fordi endringer kommer på ulike tidspunkter i ulike miljøer og regioner. For ikke å tilsløre slike nyanser skal vi underveis i presentasjonen av trendene ha et og annet blikk på hvor og blant hvem trendene er sterke og hvor de er svake. Men jeg vil samtidig argumentere for at alle de trendene jeg beskriver, gjør seg gjeldende innenfor alle de religiøse tradisjonene vi finner i dagens Norge.

2

www.kifo.no, www.ssb.no/kultur-og-fritid?de=Religion+og+livssyn og https://nsd.no/ nsddata/serier/issp_undersokelsene.html. Brukere av Religionsundersøkelsen plikter å opplyse om følgende: «En del av de data som er benyttet her er hentet fra ‘Undersøkelse om religion, norsk del av ISSP’. Data i anonymisert form er stilt til disposisjon av Respons Analyse AS og NSD – Norsk senter for forskningsdata AS. Verken Respons Analyse AS eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene, eller de tolkninger som er gjort her.» I teksten i boka vil henvisningene til de sistnevnte undersøkelsene være Religionsundersøkelsen med aktuelle årstall etter.

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 11

04.09.2020 13:01

12

Kapittel 1 Religion, sosiologi og religiøse trender

Norge preges i dag av mer religiøst mangfold enn for femti år siden. Det er kanskje den viktigste endringen i det religiøse liv i denne perioden, og det vil prege innholdet i boka. Likevel er også i dag kristendommen den klart dominerende religionen i Norge. Omtrent tre av fire i Norge har et medlemskap i en kristen kirke. Også blant innvandrere har de fleste en kristen bakgrunn, ikke minst på grunn av polsk katolsk arbeidsinnvandring. Kristendommen er den religionen i Norge som sosiologer foreløpig har forsket mest på. Dette vil i noen grad prege valg av eksempler og illustrasjoner. Men særlig i noen kapitler er andre religioner enn kristendommen ganske sentrale. Et viktig tema blir framveksten av det religiøse mangfoldet i nyere tid, et annet hvordan forholdet er mellom de ulike religioner og livssyn i Norge. Er det slik at vi går mot økte spenninger og motsetninger på det religiøse felt, eller finnes det krefter som demper slike motsetninger?

Hva er religion?

Hvordan en skal definere religion er ikke bare et akademisk spørsmål. I Norge har religionsdefinisjonen økonomisk betydning. Hvis et religiøst samfunn blir godkjent som såkalt tros- eller livssynssamfunn, har det krav på en viss økonomisk støtte per medlem, tilnærmet det samme som gis i offentlig støtte per medlem i majoritetskirken Den norske kirke. Også ikke-religiøse livssynssamfunn som Human-Etisk Forbund nyter godt av slik støtte i Norge.

Spørsmålet om asyl for personer som mener de risikerer religiøs forfølgelse i hjemlandet, er et annet eksempel. Her kan følgene av forskjellig religionsforståelse få skjebnesvangre konsekvenser for dem som søker asyl. Ved flere anledninger har norske kirkeledere kritisert Utlendingsdirektoratet for å ha en for snever og kunnskapsorientert forståelse av religion, og at de avviser at religiøse omvendelser er reelle dersom noen svarer feil på faktaspørsmål om sin nye religion. Lemma Desta, som er prosjektleder for et flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges kristne råd, sa til avisen Dagen i 2018: «Bibelens Paulus hadde jo aldri blitt ansett som en troverdig konvertitt av norske utlendingsmyndigheter.»3 I skoler og barnehager har det også betydning hvordan en definerer religion. Direkte religiøs forkynnelse har i prinsippet vært ute av offentlig skole og 3

«Kristenledere kalte UNE inn på teppet.» Dagen 20.12.2018.

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 12

04.09.2020 13:01

Hva er religion?

13

barnehage i mange år, men hvor grensen går mellom kunnskapsformidling og forkynnelse, er ikke alltid klart. Hvert år i desember kler mange barnehagebarn seg i hvitt, går i prosesjon og synger om Sankta Lucia. Er det religionsutøvelse?

Lucia-tradisjonen har historisk et religiøst opphav, men personalet i barnehager hevder ofte at det ikke handler om religion, for de ønsker at barnehagen skal kunne inkludere alle.4 Det stilles noen krav til både formål og organisering for å få offentlig støtte til trossamfunn. Det har en viss underholdningsverdi å se på listen over søknader som i nyere tid har fått avslag fra Fylkesmannen, som behandler slike søknader. Det gjelder blant annet The Church of the Flying Spaghetti Monster, et trossamfunn med en religionskritisk profil som eksisterer i USA og i noen europeiske land. Andre eksempler er Den norske sataniske kirke, Den hatt­olske kirke (som dyrker hatten som hellig) og De tiltrekkendes forsamling, som ser på magnetismen som sin religion og dyrker Magne som verdens skaper.

Det antakelig mest utbredte og velorganiserte trossamfunn som har søkt om godkjenning i Norge og fått avslag, er scientologene. De fikk avslag i 2002 fordi de ble definert som en religiøs filosofi, ikke som en religion (Gran 2017).

I akademisk sammenheng konkurrerer ofte substansielle og funksjonelle religionsdefinisjoner om oppmerksomheten. Enkelt sagt handler de første om hva religion er, den andre om hva religionen gjør. En substansiell religionsdefinisjon setter opp visse kjennetegn på innholdet som må være til stede for at noe skal kalles en religion. Umiddelbart tenker en kanskje at religion er tro på en eller flere guder, men da får vi problemer med noen former for buddhisme. Mitt forslag til en substansiell religionsdefinisjon er slik: Religion er tro på en virkelighet som går utover den vi kan gripe med våre sanser og vår fornuft, og praksis og institusjoner som er knyttet til en slik tro.

Dette er en definisjon som straks reiser nye spørsmål. Hva er det som «går utover» det vi kan gripe med våre sanser og vår fornuft? Mange slike religionsdefinisjoner bruker i denne forbindelse at religion innbefatter en tro på noe transcendent. Ordet er latin, å transcendere betyr å overskride. En mulig innvending mot en slik definisjon er at skillet mellom på den ene side fornuft og det som sanses og på den annen side religiøs tro er både historisk og geografisk avgrenset. Denne måten å tenke på er et barn av opplysningstiden på 1700-tallet. En slik definisjon kan kritiseres for å være etnosentrisk, 4

Se Undheim 2019 for en studie av luciafeiringen i barnehagene.

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 13

04.09.2020 13:01

14

Kapittel 1 Religion, sosiologi og religiøse trender

altså for mye preget av samfunnet og miljøet der den er utformet. I deler av verden utenfor Vesten gir det lite mening å skille mellom religion og fornuft, for religiøse forestillinger gjennomsyrer hele tilværelsen.

Funksjonelle definisjoner bestemmer religion ut fra hva religion gjør med folk eller samfunn, altså hva slags «oppgaver» religionen tar seg av eller bidrar til. En enkel funksjonell religionsdefinisjon kan utformes slik: Religion er alle forsøk på å gi livet mening, særlig stilt overfor vanskelige forhold som lidelse og død.

Funksjonelle religionsbegreper vil ofte favne videre enn substansielle. Tar vi på alvor definisjonen like ovenfor, kan den omfatte ikke bare religioner i mer substansiell forstand, men også fenomener som et sterkt politisk engasjement, som kan fylle mye av livet for noen mennesker. Vi får også det paradokset at et medlemskap i Human-Etisk Forbund kan bli betegnet som religiøst, noe medlemmene i HEF neppe er helt tilfreds med.

Selv et sterkt engasjement for fotball kan falle innenfor en funksjonell religionsdefinisjon. En gang på 1990-tallet, en lykkeligere tid for norsk landslagsfotball enn i nyere tid, ble jeg oppringt av en journalist som ville ha meg til å definere den daværende sterke fotballinteressen som noe religiøst. Jeg ble litt trassig, slik akademikere ofte kan bli hvis journalister skal ha dem inn i en tankegang de har formulert ferdig på forhånd, og svarte at jeg ikke kjente til at noen ba sine bønner til Drillo, landslagstreneren. Intervjuet med meg kom ikke på trykk.

Det er flere problemer med en vid funksjonell religionsdefinisjon. Den samsvarer dårlig med hverdagsspråket. Det kan gi opphav til fremmedgjøring overfor forskning, og til rene misforståelser. Og når mye forskjellig skal puttes inn i samme begrep, kan vi gå glipp av viktige nyanser. Hvis både sekulære og det vi tradisjonelt kaller religiøse livssyn skal inn i religionsbegrepet, mister begrepet sekularisering sin mening.

Men det kan også være fordeler med en funksjonell religionsdefinisjon. En slik definisjon kan utformes mindre etnosentrisk, mindre knyttet til vestlig livsforståelse. En funksjonell definisjon kan også gjøre forskeren mer sensitiv overfor religiøse aspekter ved miljøer og handlinger vi ikke umiddelbart forbinder med religion, og den motvirker at vi retter blikket for snevert inn mot organisert religiøst liv. Det siste er et viktig poeng i en tid da mye individuell religiøsitet utfolder seg utenfor de religiøse institusjonene. Men jeg vil hevde

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 14

04.09.2020 13:01

Hva er religion?

15

at det ikke er noen nødvendig sammenheng mellom å ha en substansiell definisjon av religion og å avgrense interessen til religionen innenfor kirker, moskéer, templer og så videre. Også mennesker som ikke deltar i organisert religiøst liv, kan være opptatt av livstolkninger som overskrider det vi griper med våre sanser og forstår med vår fornuft.

Når jeg skal skrive om religiøst liv i Norge, finner jeg det mest hensiktsmessig å bruke en substansiell religionsdefinisjon som den jeg presenterte ovenfor.

Den samsvarer greit med dagligspråkets religionsbegrep, og skillet mellom det som er rettet mot noe transcendent og det som er rettet mot noe sekulært eller verdslig, fungerer rimelig bra i Norge. Men selv om jeg ikke bruker en funksjonell definisjon av religion, er jeg interessert i hvilke funksjoner religionen har i det norske samfunnet. Har for eksempel religion innvirkning på politikk og økonomi, eller er virkningene for det meste avgrenset til fritid og familie?

Begrepet hellig dukker også ofte opp i sosiologiske studier av religion, noen ganger som et alternativ til begrepet religion. Selve ordet hellig på norsk har fra gammelt av slektskap med noe som er helt. Det brukes gjerne i en noe videre betydning enn religion, om noe som har en spesiell status slik at man omgår det med respekt og ærefrykt. Det er noe som må dyrkes og ikke krenkes.

I de senere år har mange sosiologer tatt et oppgjør med en for tankeorientert forståelse av religion, der det å holde for sant bestemte læresetninger blir dominerende. At vi bruker en substansiell definisjon av religion som et utgangspunkt, betyr ikke at vi ignorerer andre viktige trekk ved religiøst liv.

Religion er også vaner, praksiser, følelser, opplevelser og fellesskap.

Jeg har et pragmatisk forhold til definisjoner i vitenskapen. De er nyttige som veiledning om hva forskere bør rette oppmerksomheten mot. Men hvis vi blir værende i religionsdefinisjonenes verden, er det en ubalansert bruk av forskningstid. Da burde vi heller bevege oss ut i det konkrete religiøse landskapet og se oss om. Det kan bli noe pedantisk, statisk eller ahistorisk over å fastsette en definisjon som skal gjelde i alle sammenhenger. Den britiske sosio­ logen James Beckford minner om at det er et interessant forskningstema i seg selv hva som gjelder som religion i et samfunn, «what counts as religion», for begrepets betydning skifter over tid og er gjenstand for stadige forhandlinger og reforhandlinger (Beckford 2003, 13).

9788215046259_Repstad_Religiøse trender i Norge.indd 15

04.09.2020 13:01

PÅL REPSTAD

Slike trender preger nesten alle religiøse retninger.

Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngde­punktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok. pål repstad er professor emeritus i religionssosiologi ved Universitetet i Agder og har nær femti år bak seg som forsker på religiøse endringer. Han har blant annet skrevet Innføring i religionssosiologi (med Inger Furseth) og hva er SOSIOLOGI. Fagbøkene hans er oversatt til svensk, dansk, engelsk, tyrkisk, bosnisk, serbisk og persisk. Han er æresdoktor ved Uppsala Universitet.

ISBN 978-82-15-04625-9

Religiøse trender i Norge

Færre nordmenn enn før tror på Gud og går på religiø­se møter, men de fleste deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer.

PÅL REPSTAD

Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen.

Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker han følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg?

Religiøse trender i Norge