Sentrale begreper

sentrale begreper 15

Endelig er det grunn til være opptatt av ulikhet fordi det har vært og er et viktig stridsspørsmål blant velgerne og mellom de politiske partiene. Den italienske statsviteren Norberto Bobbio skrev i 1994 at holdningen til likhet og ulikhet er det sentrale skillet mellom venstre- og høyresiden, og det er fortsatt et tema i forskingen (Bobbio 1994; Rosas og Ferreira 2013). Som vi skal se, har økonomisk omfordeling vært et sentralt tema for politisk strid også i Norge.

Inntektsforskjellene i Norge er mindre enn i de aller fleste land, og hvorfor skal vi da bry oss om økte ulikheter? Det er fordi de økonomiske ulikhetene har økt også i Norge − særlig ulikhetene i formue. Ulikhetene i inntekt har også økt, men ikke like mye. Andelen fattige har økt, og flere barn lever i fattige familier. De fattige i Norge er ikke så fattige som i de fleste andre land, men avstanden til de velstående innebærer følelse av økonomisk knapphet og mindre muligheter til å delta i samfunnet. I 2021 vil Norge, som andre land, oppleve fallende BNP og økt arbeidsløshet. Folk med lav utdanning og inntekt vil trolig måtte bære de største byrdene av koronakrisa i form av tapt inntekt og gjeldsopptak. Helseulikhetene vil trolig også øke. Aldringen i befolkningen, teknologiske endringer og nedbyggingen av oljesektoren vil forsterke behovet for omstilling, mens innvandringen er en ukjent faktor. De politiske konfliktene om fordeling, ulikhet og utjamning av levekår vil sannsynligvis bli sterkere. Disse bekymringene har medvirket til at vi har skrevet denne boka.

Spørsmål om sosial ulikhet har stått sentralt i samfunnsfag som sosiologi, sosialt arbeid og sosialpolitikk, statsvitenskap og politisk økonomi. Vi trekker veksler på alle disse fagdisiplinene i den videre framstillingen. Boka vil forhåpentlig bidra til økt forståelse av hva økt ulikhet i fordelingen av inntekt og formue og andre former for ulikhet betyr.

I markedsøkonomier skjer den primære inntektsfordelingen i markedet. Markedsinntekt omfatter lønns-, kapital- og næringsinntekter, som til sammen utgjør bruttoinntekten.1 Denne fordelingen blir i samfunn som de nordiske modifisert gjennom kollektive forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, skatte- og avgiftssystemet og offentlige overføringer, som fører til både en jamnere sekundær inn-

1 Næringsinntekt er overskudd fra private næringsdrivende, og kapitalinntekter som omfatter inntekter fra renter, aksjeutbytte og salg av eiendom, rettigheter m.m. (Aaberge, Modalsli og Vestad 2020).

tektsfordeling og den enkeltes disponible inntekt, som bestemmer folks muligheter til forbruk. Begrepet samlet inntekt brukes gjerne om summen av bruttoinntekt og overføringer, men før fratrekk av skatt, mens inntekt etter skatt henviser til den inntekten et individ eller hushold sitter igjen med til forbruk.

Formue er verdien av de eiendeler, eiendom, penger, verdipapirer og rettigheter en person eller bedrift har, med fradrag av gjeld og andre juridiske forpliktelser. Brutto formue omfatter realkapital i form av primær bolig og annen fast eiendom, investeringer i maskiner og annet produksjonsutstyr. Finanskapital er penger plassert i aksjer og verdipapirer, kontanter og bankinnskudd. Nettoformue er når gjeld er trukket fra. Avkastningen på kapital som er investert for å gi økonomisk vinning, kalles overskudd, profitt, utbytte eller renter. Et samlebegrep er kapitalavkastning.

Når vi bruker begrepene fattig og fattigdom, henviser vi til EUs indikator på fattigdom − mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Studenter er holdt utenfor med mindre annet er nevnt.

Boka dreier seg om ulikhet i betydningen systematisk skjevfordeling av de viktigste ressursene og levekårene. Vi er primært opptatt av vertikal ulikhet, der individer eller hushold er plassert i en rangordning etter sosioøkonomisk stilling, inntekt og utdanning. Vi er mest opptatt av ulikheten i formue og inntekt, fordi andre typer ulikhet ofte er knyttet til det. Horisontal ulikhet er ulikhet mellom grupper, som mellom kjønn, yrker, alder og geografi – mellom by og land. Slike former for ulikhet omtaler vi knappere. Vi omtaler ikke ulikhet over livsløpet.

Det er vanlig å skille mellom like muligheter, sjanselikhet og likhet i utfall eller resultatlikhet. Like muligheter er at alle skal ha samme rettigheter og ikke bli diskriminert, som det er bred oppslutning om i Norge. Sjanselikhet dreier seg om at folk har et mest mulig likt utgangspunkt i livet. Det er mindre enighet om hva staten bør gjøre for at folk reelt sett skal få like vilkår og sjanser for å skape seg et godt liv. Ulike vilkår kan føre til ulikt resultat – at noen får lavere utdanning, dårligere økonomi, helse, bolig og svakere sosialt nettverk.

Noen former for resultatulikhet kan anses som rettferdige, blant annet den ulikheten som oppstår fordi noen gjør en større innsats enn andre. Men de som gjør en stor innsats, kan ha uflaks og ende i fattigdom trass i at de gjør en stor innsats (Therborn 2013). Noen vil mene at det også er rettferdig å belønne dem som på andre måter har gjort seg fortjent til det. Det kan dreie seg om dem som har spesielle evner eller ferdigheter, som ekspertise eller høy utdanning. Et system som er basert på slike forestillinger om hva folk fortjener, blir ofte betegnet som meritokratisk (Berg 2020; Sandel 2020). Vi bruker begrepet meritokratisk i bred