Hva er en litteraturgjennomgang?

Kapittel 1 Innledning

Vi starter denne boken og dette kapitlet med å si noe om hvem som er målgruppen for boken. Deretter tar vi for oss hva en litteraturgjennomgang er. Etter det skal vi se på de forskjellige delene i den modellen som vi skal bruke, og som boken er bygget rundt. Den modellen har du allerede sett på bokens forside og kalles 6S-modellen. Så fortsetter vi med å se hvilke forskjellige typer litteraturgjennomganger som finnes, før vi tar for oss hva som menes med litteraturgjennomgangen som prosess og produkt. Vi avslutter kapitlet med å se hvilken nytte du kan ha av å skrive en litteraturgjennomgang.

Hvem er boken for?

Formålet med boken er å hjelpe studenter og andre i arbeidet med å skrive en litteraturgjennomgang. Boken er først og fremst skrevet for bachelor- og masterstudenter innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Den kan også være nyttig som introduksjonsbok for doktorgradsstipendiater og etablerte forskere, og for studenter innen andre fagområder enn samfunnsvitenskap og humaniora. Det kan være lurt å ha dette i bakhodet når du leser boken. Det stilles større krav til litteraturgjennomgangen din jo høyere nivå du er på. Dette gjelder først og fremst syntetisering, som vi skal ta for oss i kapittel 5. Hva som menes med syntetisering, skal vi straks belyse når jeg forklarer modellen som vi skal bruke i boken. Det er også slik at visse deler i boken kan være mer relevant for deg enn andre. Hvis du for eksempel er en forsker, så vil kanskje ikke det jeg skriver om hvordan studenter skal tenke på hvordan en sensor leser oppgaven, virke så relevant. Samtidig må alle som skriver en litteraturgjennomgang, være oppmerksom på hvem som er leseren. Altså hvem man skriver for.

Det betyr at når du bruker boken som en praktisk guide, må du selv gjøre de tilpasningene som passer for deg.

Det gjelder også eksemplene i boken. Samfunnsvitenskap og humaniora dekker et bredt spekter av faglige områder. Det er derfor ikke sikkert at eksemplene umiddelbart fremstår som relevante for deg. Da må du prøve å finne egne eksempler innenfor ditt område som passer bedre. Eksemplene er nettopp bare eksempler. Hvis du studerer fag utenfor samfunnsvitenskapen og humaniora, vil du fortsatt kunne ha glede av boken, men vær klar over at det kan bli en litt mer krevende øvelse å «oversette» eksemplene til ditt fagområde.

Denne boken dreier seg ikke om hvordan man gjennomfører en undersøkelse, men om trinnet før. Det betyr ikke at du ikke bør ha gjort deg noen tanker om hva du ønsker å undersøke, og hvordan du har tenkt å gjennomføre undersøkelsen din. Hvilken metodologisk tilnærming du velger å bruke, avhenger av det du ønsker å undersøke, og når du gjør litteraturgjennomgangen, kan det være lurt å ha dette i bakhodet. Det ligger utenfor denne bokens rammer å snakke om metodologi, metoder og teknikker for datainnsamling. Det kan derfor være lurt at du leser noen metodebøker i tillegg til at du leser denne boken.

Hva er en litteraturgjennomgang?

Som student skal du skrive oppgaver. Det kan være mindre oppgaver og rapporter, eller det kan være større oppgaver, som for eksempel en bachelor- eller masteroppgave. Eller du er kanskje doktorgradsstipendiat som skal skrive en avhandling. Når du skriver en oppgave, har alltid oppgaven et spesifikt tema. Temaet er det du skal skrive om. Hva temaet er, varierer, avhengig av hva du studerer. Et typisk tema innenfor for eksempel fagfeltet organisasjon og ledelse er motstand mot endring. For å kunne skrive en oppgave om motstand mot endring må du ha oversikt over hva andre har skrevet om dette, og hvordan andre har studert temaet. Du må sette deg «inn i temaet og gå i dialog med den kunnskapen som er etablert gjennom tidlegare forsking» (Bukve, 2016, s. 185). Ellers blir det du skriver, mer eller mindre tilfeldig synsing, og det hører på ingen måte hjemme i vitenskapelig arbeid.