«Endelig en velskrevet, oppdatert og inspirerende norsk litteraturhistorie i ett bind som vil kunne bli en inngangsport til norsk litteratur for allmennheten og samtidig være en faglig solid håndbok for studenter.» DAGBL ADET «Et personlig og levende verk ...» AFTEN P O STEN
Fortellinger kan utforskes på flere måter. Man kan lage en fortelling og oppdage eksperimentelt hvordan de skapes, og man kan analysere fortellinger og oppdage deres bestanddeler og virkemidler. Det beste er å gjøre begge deler. Denne boken viser hvordan. Med dypt engasjement for litteraturens betydning gir Per Thomas Andersen en grunnleggende innføring i litterær analyse. Han gir også en rekke gode råd for arbeidet med å utvikle fortellinger, enten det er i klasserommet, på seminaret eller i leseringen. En egen del av boken handler om å skrive studentoppgaver om litterær analyse.
Per Thomas Andersen er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han er høyt skattet både som litteraturlærer, forfatter og forsker. En av hans mest leste utgivelser er Norsk litteraturhistorie (2. utgave 2012).
PER THOMAS ANDERSEN
Innføring i litterær analyse
F O R S TÅ F O R T E L L I N G E R
«Et mektig verk. Mangfoldig og oppdatert, men fremfor alt en inspirerende fortelling.» VG
Fortellinger er grunnleggende for menneskets måte å forstå, huske og løse problemer på. Derfor dukker narrativer opp i alle slags sammenhenger – ikke bare i litteraturen. Denne boken gir nøklene til å forstå fortellinger.
PER THOMAS ANDERSEN
Om Per Thomas Andersens Norsk Litteraturhistorie (1. utgave 2001)
ISBN 978-82-15-03188-0
Andersen / forstå fortellinger Omslag 12 brede klaffer.indd 1
18.11.2019 11:21
FORSTÅ FORTELLINGER
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 1
18.11.2019 06:45
9788215031880_Andersen_ForstaĚŠ fortellinger materie.indd 2
18.11.2019 06:45
PER THOMAS ANDERSEN
FORSTÅ FORTELLINGER INNFØRING I LITTERÆR ANALYSE
UNIVERSITETSFORLAGET
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 3
18.11.2019 06:45
© Universitetsforlaget 2019 ISBN 978-82-15-03188-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Mette Gundersen/Substans Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media AS – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Minion 10,5/15 pkt. Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 4
18.11.2019 06:45
Forord
«Dikteren har det herlige privilegium at han etter behag kan være seg selv eller en annen», skal forfatteren Charles Baudelaire ha sagt. Lesere er ikke mye dårligere stilt. Ved hjelp av fantasi og fortelling kan vi befolke verdener fulle av de mest spennende mennesker man kan forestille seg, de beste venner man kan ønske seg – og de skumleste typene man kan komme ut for en sen kveld. Vi trer inn i andre verdener og beriker våre opplevelser, lever oss inn i skjebner og livsbetingelser som kanskje er fjernt fra våre egne vilkår. De kan vekke sympati eller skrekk. Lesning kan gi glede, lesning kan gi oss motstand, lesning kan gi oss lærdom og underholdning, kanskje også en fluktmulighet. Selv har jeg lest og arbeidet med litteratur helt siden jeg var ung. Det har gitt meg flere av mine viktigste opplevelser. Derfor står jeg i takknemlighetsgjeld til en rekke folk jeg aldri har møtt, både virkelige personer, som Dostojevskij og folk som «ikke fins», som Dag Solstads hovedperson Elias Rukla. Lesning og leselyst kan være en verdi i seg selv. Men den kan også dyrkes gjennom faglig arbeid med litterære tekster. Dette er en lærebok om faglig arbeid med litterære fortellinger. Den første delen handler om å analysere litteratur. Den andre delen gir tips om hvordan man kan skrive om litteratur. Det er en grunnleggende idé for arbeidet med analysene at man kan komme tettere på de nødvendige ferdighetene hvis man også gjør noen praktiske eksperimenter. Det vil si ved å skape enkle tekster. Boken tar derfor sikte på både å gi analytiske redskaper og konkrete øvelser, kalt story
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 5
18.11.2019 06:45
6
FORORD
slams. De kreative øvelsene vil bli lagt inn i den løpende fremstillingen i den første delen. Det er på sin plass å presisere at begrepet fortelling i denne boken ikke simpelthen betyr det samme som romaner og noveller. Fortellinger fins i alle de tradisjonelle litterære sjangrer, også i lyrikk og dramatikk. Fortelling er også en del av biografisjangeren, dokumentarsjangeren og historiefremstillingen. Derfor er det i en viss grad også henvist til eksempler fra andre tekster enn romaner og noveller. I bunn og grunn er fortellingens særtrekk noe vi finner nesten overalt i den språklige verden, i hverdagsspråket, i informasjonsformidling og i faglig virksomhet. I de eksemplene som blir brukt i denne boken, er tanken blant annet å presentere noen utvalgte norske og enkelte internasjonale klassikere. Fremstillingen i denne boken bygger på erfaring fra mange års arbeid som litteraturlærer. Men det er selvfølgelig ikke bare originale synspunkter som formidles her. Det dreier seg om faglige innsikter og oppfatninger som på ulike måter tilhører et faglig fellesskap. Jeg har likevel ikke brukt fotnoter i fremstillingen. Det ville tynge teksten unødig. Derimot har jeg lagt ved noen «takkekort» bak i boken, for å gjøre oppmerksom på spesifikke impulser som har bidratt til fremstillingen.
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 6
18.11.2019 06:45
Innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Hva skal vi med fortellinger?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 De fire f-ene: fellesskap, følelse, fantasi og fortelling . . . . . . . . . . . 12 Et nytt forestilt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Følelser som grunnleggende ferdighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Fantasi som grunnleggende ferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 «Den stille krisen». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Litteraturen fungerer sånn som hjernen fungerer . . . . . . . . . . . . . 18
DEL 1 ANALYSE. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 1 Hva er en fortelling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Hva driver fortellingen fremover? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 2 Karakterer og litterære figurer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Litterære figurer kan være «flate» eller «runde». . . . . . . . . . . . . . . 33 Runde figurer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Affektive rom og emosjonelle geografier. . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Script. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Affektive impulskilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Emosjonelt hegemoni. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 7
18.11.2019 06:45
8
INNHOLD
Følelsenes varighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Low road og high road . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapittel 3 Handlingsgangen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Historie og fortelling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Varighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Rekkefølge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Frekvens. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kapittel 4 Synsvinkel og forteller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Kapittel 5 Litterær kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Kapittel 6 Komposisjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
Komposisjonsanalyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Kapittel 7 Fortellingsverden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kapittel 8 Krefter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Kapittel 9 Stil og språk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
Stilistisk analyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Språklige bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Symbol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Allegori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Kapittel 10 Tematikk og tolkning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 8
18.11.2019 06:45
INNHOLD
9
DEL 2 Å SKRIVE OM FORTELLINGER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Å skrive. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Litterær analyseoppgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Den litterære analysens språk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Analyseprosessen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Oppgavens struktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Konsulentleken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Takkekort. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Personregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Emneregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 9
18.11.2019 06:45
9788215031880_Andersen_ForstaĚŠ fortellinger materie.indd 10
18.11.2019 06:45
Hva skal vi med fortellinger? Innledning Henrik Ibsens siste ord på dødsleiet var «Tvert imot!». En pleier hadde dristet seg til å si at det virket som han hadde det litt bedre. Da reiste Ibsen seg opp i sykesengen og ropte: «Tvert imot!» Kort tid etterpå var han død. Sånn er anekdoten om Ibsens død. Om det er sant, er ikke lett å vite. Men André Brink har brukt denne siste protesten fra Ibsen som et uttrykk for hva litteratur egentlig handler om. Litteratur yter motstand, den er en slags protest mot virkeligheten. Den sier tvert imot! Gjennom hele sitt forfatterskap brukte Brink selv litteraturen til å yte motstand mot rasismen i Sør-Afrika. Han valgte også Ibsens «Tvert imot!» som tittel på en av sine romaner. Men motstanden behøver ikke å være av politisk art. Hva er bakgrunnen for vårt begjær etter fortellinger, hangen til oppdiktede historier? Svaret nobelprisvinneren Mario Vargas Llosa gir, er opprørskhet. «Jeg er overbevist om at de som gir seg til å pønske ut andre liv enn det de selv lever i virkeligheten, på denne indirekte måten tilkjennegir sin avvisning og kritikk av livet som det er.» Å stille seg tvilende til virkeligheten er for Vargas Llosa den hemmelige eksistensberettigelsen til all litteratur. Et grunnleggende trekk ved den litterære fortelling er at den demonstrerer selve evnen til å forestille seg verden annerledes enn den er. Denne evnen er en av menneskets viktigste egenskaper. Uten denne evnen ville
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 11
18.11.2019 06:45
12
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
selve drivkraften til forandring mangle. Det er et grunnleggende samsvar mellom den litterære fortelling og evnen til å forestille seg en annen virkelighet. Og kanskje er evnen til å forestille seg en endret verden viktigere i dag enn noensinne? Det er i hvert fall bakgrunnen for at evnen til å forestille seg en forandret verden har fått sin plass i utdanning, læring og skole. Bærekraftig utvikling, demokrati og livsmestring er blitt en del av målsettingene for norsk skole. Har det noe å si for lesning og spesifikt for lesning av litterære fortellinger? Eller omvendt: Har lesning og litteratur noe å si for de utfordringene som er typiske for vår tid?
De fire f-ene: fellesskap, følelse, fantasi og fortelling Litteratur og lesning av litteratur er en viktig informasjonskilde. Vi lærer noe av den. Og den har det særtrekk at den eldes langsomt i sammenlikning med de fleste andre medier. Den er en viktig historisk kilde, ikke bare for faghistorikere. Viktigere er det likevel at den har noen kvaliteter som kan være av betydning i møte med nye utfordringer. Litteratur representerer en avautomatiserende måte å se verden på. Viktor Sjklovskij har beskrevet litteraturen som underliggjørende. Den får oss til å se det velkjente på en ny måte. Den kan fungere nyskapende, åpnende, perspektivutvidende. Spørsmålet om hvorfor vi leser litteratur, er naturligvis avhengig av hvem vi spør på vegne av. Den som er litteraturleser, stiller sjelden det spørsmålet. For litteraturen er selv svaret. Vi leser litteratur for dens egen skyld. Wayne C. Booth har gitt gode svar på hvorfor vi leser litteratur, vi som er litteratur elskere. I boken The Company We Keep: An Ethics of Fiction (1988) fremstiller han de litterære skikkelsene vi møter i yndlingsbøkene våre, som en slags nære venner vi lever sammen med. Det er rett og slett vanskelig for sånne som oss å forestille seg livet uten slike venner. Problemet er at vi vanskelig kan bruke den slags begrunnelse for hvorfor andre bør lese
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 12
18.11.2019 06:45
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
13
litteratur: de som ikke elsker litteratur, de som ikke skjønner hvorfor alle skal tvinges til å lese litteratur på skolen. Det kan likevel tenkes at det fins grunner til at mange vil ha utbytte av å lese litteratur, og at alle bør ha tilgang til litteratur. I den forbindelse vil jeg lansere jeg det jeg kaller de fire fundamentale f-er: fellesskap, følelser og fantasi. Og alle disse kan knyttes til fortellingen. Et nytt forestilt fellesskap For å bygge et nytt og utvidet fellesskap på demokratiske premisser trenger vi å trene, trene på noen bestemte ferdigheter. I tidligere skolelover og læreplaner var det ikke noen tvil om hva slags fellesskap eller samfunn norske borgere skulle opplæres til å bli en del av. Nasjonalstaten var både rammen om og målet for opplæringen, og man skulle bli «gagnlige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn», som det het i skoleloven fra 1969. Men mye har skjedd siden den gang. Verden er blitt «større». Det er en utbredt oppfatning at vi lever i en «global» verden, der det nasjonale har fått en redusert betydning. Verden er mer sammenvevet både økonomisk, politisk og når det gjelder miljøutfordringer, kulturell kontakt, migrasjon og digitalisering. Det tradisjonelle industrisamfunnet har i lang tid vært underlagt endringer som følge av at verdiskaping ofte er knyttet til nye produkttyper og nye arbeidsformer. Man kan si at samfunnsendringene brer seg i to retninger. Det foregår på samme tid en globalisering og en individualisering. Dette har betydning for forestillinger om nasjon, stat, næringsliv, klasse, arbeidsliv, familie og kjønn. Fellesskapsfølelser endrer seg. Fellesskapsforestillinger er kanskje blitt mer diffuse, og langt på vei erstattet av abstrakte plussord som «internasjonal kulturtradisjon». Men kanskje er litteraturen like viktig i dag for å danne, utvikle og trene oss til livet i et nytt forestilt fellesskap, et utvidet fellesskap? På samme måte som nasjonalstaten oppdro oss til å bli gode borgere i det tradisjonelle samfunnet, må vi nå kanskje utvikle nye fellesskapsforestillinger for å bli i stand til å leve i en utvidet verden og ta globalt ansvar. Dannelsen av borgere i
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 13
18.11.2019 06:45
14
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
dagens Norge skal gjøre oss i stand til å ta et felles ansvar for blant annet å bidra til en bærekraftig utvikling og til demokrati og medborgerskap (skoleloven). Følelser som grunnleggende ferdighet Etter mitt skjønn er det én grunnleggende ferdighet som kommer før alle andre, og som er bestemmende for evnen til å inngå i enhver form for fellesskap, det være seg kjærlighetsforhold, familiefellesskap eller samfunnsrelasjoner. Denne grunnleggende ferdigheten er evnen til å forstå andres følelser. Hvis du ikke kan leve deg inn i hvordan andre har det, kan du verken være en god partner, en velfungerende forelder eller et gagnlig samfunnsmenneske. Det er en lang vei å gå fra den nyfødte babyens biologisk bestemte narsissisme (Sigmund Freud kalte spedbarnet «hans majestet babyen») til et balansert og empatisk sosialt individ som er i stand til å ta samfunnsansvar. Det krever trening av noen bestemte anlegg som samfunnsutviklingen generelt ikke ser ut til å prioritere. Men jeg tror det går an å si det så sterkt som at uten evnen til å føle andres følelser, vil man ikke kunne ha et velfungerende, demokratisk samfunn. Uten at en relativt stor del av befolkningen har genuin innlevelsesevne, vil det tolerante samfunn krakelere. Fortellinger i ulike sjangre kan spille en enestående rolle når det gjelder trening og utvikling av det empatiske individ. Fortellinger om andres liv og skjebne gir øvelse i å forstå andres liv, følelser, situasjon og behov. Jeg vil understreke at jeg her ikke snakker om spesielt moralske eller oppdragende eksempelfortellinger. Det dreier seg om to litt forskjellige forhold som er avgjørende for det personlige og det samfunnsmessige liv. For det første handler det om basal øvelse i å forstå og utvikle empati for andres smerte, angst, håp og glede – uten å miste seg selv. Fortellinger om andres liv gir en fremragende eksperimentsituasjon med hensyn til innlevelse og utvikling av en balanse mellom selvet og appellen fra andre. Det gjelder både samtidslitteratur, filmer, dokumentarbøker og eldre klassikere.
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 14
18.11.2019 06:45
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
15
Dette er den enkle formen for følelsesmessig trening som litteraturen kan gi. Men det fins også et annet aspekt. Det filosofen Martha Nussbaum kaller narrative emosjoner i boken Loves Knowledge. Essays on Philosophy and Literature (1990). Hennes poeng er at emosjoner ikke er noe som veller opp i oss i en naturlig, uformidlet utladning fra vårt naturlige selv. De er i virkeligheten ikke personlige eller naturlige i det hele tatt, hevder Nussbaum. De er tvert imot formet av sosiale konstruksjoner. Vi lærer hvordan vi skal føle, vi lærer vårt emosjonelle repertoar. Vi lærer emosjoner på samme måte som vi lærer våre oppfatninger, fra samfunnet. Men i motsetning til mange av våre oppfatninger lærer vi ikke våre emosjoner ved hjelp av argumentative påstander om verden. Vi lærer dem fremfor alt gjennom fortellinger, hevder Nussbaum. Det dreier seg om kulturfortellinger som skaper ulike narrative emosjoner i ulike deler av verden. På den måten oppstår det emosjonelle geografier. De endrer seg, men som regel endrer de seg langsomt. I norrøn tid var kollektiv æresfølelse mye viktigere enn individuell frihetsfølelse i vår del av verden. Litteraturen står i et tvetydig forhold til slike kulturfortellinger. På den ene siden er det ingen tvil om at litteratur er med på å danne, utvikle og internalisere grunnleggende narrative emosjoner. I den vestlige kultur har for eksempel selve forestillingen om kjærlighetens magiske kraft gjennom århundrene vært influert av en gammel middelalderfortelling om kjærlighetsparet Tristan og Isolde. I enkelte tilfeller har konkrete enkeltfortellinger fått status som kulturelle kildefortellinger; vi bruker dem stadig til å projisere over på nye situasjoner i den virkelige verden. I Norge gjelder det for eksempel Henrik Ibsens Peer Gynt og forestillingen om egoistisk selvsentrert sneversyn: Det fortettes i uttrykket «å være seg selv nok». Det gjelder også H. C. Andersens fortelling om keiserens nye klær. Fortellingen samler i seg bildet av det å bli avslørt når det som skal være fint og flott, bare viser seg å være lureri. Men litteraturens fortellinger er ikke bare med på å skape narrative emosjoner. De viser på den andre siden også hvordan kulturfortellinger
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 15
18.11.2019 06:45
16
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
virker undertrykkende, hemmende og reaksjonært. De viser individet fanget i døde kulturfortellinger eller for trange emosjonelle rom. De viser liv som blir ødelagt av å skulle tilpasse seg bestemte narrative emosjoner eller konvensjoner. Litteraturen yter motstand, avslører, vekker til opprør, setter etablerte narrative emosjoner i bevegelse. I norsk litteratur fins det for eksempel mange fortellinger om den pietistiske kristendommens emosjonelle formørkelse av sinnet, seksualiteten og livsevnen. Kort sagt: Litteraturen gir oss mulighet til både å studere de narrative emosjoner vi har internalisert, og til å reflektere over dem og utvikle kritiske holdninger til dem. Narra tive emosjoner som gjelder kjønn og kjønnsroller er sannsynligvis blant de kulturfortellingene som langsomt har endret seg mest drastisk i vår del av verden siden Ibsens tid. Litteraturen har spilt en sentral rolle. Fantasi som grunnleggende ferdighet Mitt siste punkt handler om fantasi, det vil si om den grunnleggende ferdighet å kunne forestille seg noe annerledes enn det er for meg selv, imaginasjonsevnen. På samme måte som det trengs trening for å kunne føle andres følelser, trengs det øvelse for å bli i stand til å se verden fra en annen synsvinkel enn ens egen. Det faktum at verden ser annerledes ut fra et annet perspektiv, gjør alle fellesskap og alt samliv komplisert. Foreldre-og-barn-relasjoner, kjønnsforskjeller og kulturforskjeller skaper spenninger – og gjør livet spennende. Imaginasjonsevnen er grunnleggende for evnen til å leve i enhver form for fellesskap. Igjen kan vi si at litteratur og film gir fremragende treningsmuligheter. Her befinner vi oss til og med på et helt elementært formelt-estetisk felt. Valg av synsvinkel – og eventuelt synsvinkelskifter – er et av litteraturens elementære analytiske elementer. Det dreier seg ikke bare om teknisk beskrivelse av narratologiske valg, men om blikket på verden. Hvor avgjørende er det ikke at Hanne Ørstavik hele tiden skifter nesten umerkelig mellom et lite barns synsvinkel og morens i romanen Kjærlighet? Hele tragedien i romanen er knyttet til det faktum at moren ikke er i stand til å se verden fra sin sønns vinkel.
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 16
18.11.2019 06:45
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
17
Imaginasjonsevnen er viktig på mange nivåer. Det beror blant annet på imaginasjonsevnen om man er i stand til å se verden fra en historisk vinkel eller med et fremtidig blikk. Evnen til å forestille seg dystopier – for ikke å snakke om utopier – er i dag sannsynligvis avgjørende for hvordan kommende generasjoner skal kunne takle det fremtidige risikosamfunnet. En fantasiløs eller bare engstelig, for ikke å snakke om en selvtilfreds klamring til et lokalt, samtidig privilegium, uten forestillinger om mulige fremtidsscenarioer, er så godt som en garanti for at det kommer til å gå galt. Fantasi og forestillingsevne er et avgjørende element i ethvert fremtidshåp. Denne evnen øver vi på, trener vi oss i, selv i de mest elementære analyser av synsvinkel, fokalisering og perspektivering i litterære tekster.
«Den stille krisen» Mange mener at litteraturen er på vikende front i utdanningssystemene i de fleste land der den tradisjonelt har stått sterkt. Men dette er ikke noe spesifikt for litteraturen. Det gjelder mange humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Det omtales internasjonalt som «the silent crisis». Martha Nussbaums bok Not for Profit (2010) inneholder en engasjert diskusjon av «the silent crisis». Historisk sett har de humanistiske fag stått sentralt i utdanningssammenheng fordi de er blitt ansett for å være nødvendige med sikte på å gjøre befolkninger skikket til å fungere som kompetente demokratiske samfunnsborgere. I de senere tiår har imidlertid denne forestillingen blitt svekket. Ideen om gode samfunn er i vår tid så ensidig fokusert mot økonomisk vekst, sier Nussbaum, at danningstanken dreies mer og mer mot å gjøre individene til økonomisk produktive bidragsytere heller enn til demokratiske borgere. Men, som Nussbaum påpeker, er det svært liten korrelasjon mellom økonomisk vekst og svært mange av de verdiene vi ønsker våre samfunn skal bygge på. Det fins for eksempel ingen direkte korrelasjon mellom økning i bruttonasjonalprodukt og en rettferdig fordeling av godene, likhet mellom raser, kjønn og menneskerettigheter. Det
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 17
18.11.2019 06:45
18
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
fins ingen korrelasjon mellom vekst og en bærekraftig miljøpolitikk. Som Nussbaum sier: «Å produsere økonomisk vekst innebærer ikke å produsere demokrati» (s. 15). Hun mener at fokuset mot økonomisk vekst er kortsiktig, og risikerer å underminere demokratiet på sikt, og ikke minst de verdiene som trengs hvis vi skal kunne løse de prekære globale utfordringene verden står overfor i dag. Jeg tror ikke lesning av litteratur nødvendigvis gjør oss til bedre mennesker. Men jeg tror litteratur kan være ett av flere viktige øvingsområder for utvikling av ferdigheter som både den nasjonale og den internasjonale verden trenger. I fagfornyelsen av norsk skole (fra 2020) legges det vekt på demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og livsmestring. Dette er overordnede felles mål for utdanningen. De fire f-ene jeg her har nevnt, vil kunne bidra til en slik fornyelse.
Litteraturen fungerer sånn som hjernen fungerer Samtidig er det slik at litteraturen slett ikke bare tjener didaktiske formål, heller ikke i utdanningssammenheng. Den er ikke hensiktsrettet i snever forstand. Litteratur kan ikke bare bidra til å skape endring. Den er også i seg selv uttrykk for noen grunnleggende fakta om hvordan den menneskelige bevissthet fungerer. Den litterære evne er uunnværlig for den menneskelige kognisjon, sier Mark Turner, som er professor i kognitiv semantikk. Bevisstheten er essensielt litterær, hevder han i boken The Literary Mind. The Origins of Thought and Language (1996). Noe av det første barn foretar seg av handlinger, er å strekke hånden ut etter gjenstander i verden og prøve å gripe tak i dem. De gjør forsøk etter forsøk, og misser ofte. De mislykkes både med å bedømme avstanden og posisjonen til objektet, og de mislykkes med å gripe eller med å holde fast nok. De mister gjenstander gang på gang, men blir langsomt dyktigere. Av og til kommer det noen og tar gjenstanden fra barna. På disse måtene oppdager de for det første forskjellen på egen kropp og verden der ute. De
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 18
18.11.2019 06:45
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
19
lærer avstandbedømmelse og romlig treffsikkerhet, og trener motorikken. Senere i livet sier barna kanskje setninger som dette:
Han grep sjansen. Jeg mistet muligheten. Det kan du vel begripe. Jeg har jobben på hånden. Nei, det falt bort av seg selv. Hun ble fratatt sine arbeidsoppgaver. Hun har ham i sin hule hånd. Vi må holde fast i det som er sant. Målet er innenfor rekkevidde. Han mistet livet. Vi mistet ham mens han lå på operasjonsbordet. Turner vil si at det som skjer her, er at en helt grunnleggende hendelse e ller erfaring lagrer seg i bevisstheten som en liten fortelling, fortellingen om hånden som rekkes ut i verden for å gripe en gjenstand, og som enten får tak i den og holder den fast, eller mister den. Denne lille fortellingen lagrer seg i bevisstheten som en kildefortelling. Kildefortellingen brukes så senere av bevisstheten til å forstå og beskrive andre hendelser. Det skjer via projeksjon av kildefortellingen over på en målfortelling. Denne måten som bevisstheten fungerer på, kan gjenfinnes i språket som små narrativer og metaforer. Mest kjent for denne måten å forstå språk og bevissthet på er nok den kognitive lingvisten George Lakoff med sin bok Metaphors We Live by fra 1980. Men denne tenkemåten representerer altså et helt teoretisk fagfelt innen kognitiv forskning. Mark Turner har utvidet Lakoffs lingvistiske perspektiv på metaforen til å gjelde det litterære felt generelt. Hans påstand er at det han kaller «den litterære evne» er helt uunnværlig for selve den menneskelige kognisjon, det vil si for forståelse, tenkning, oppmerksomhet, persepsjon, hukommelse, problemløsning, beslutningstagning og kommunikasjon.
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 19
18.11.2019 06:45
20
HVA SKAL VI MED FORTELLINGER?
Hvis det er sant at det vi kjenner som litterære mekanismer, faktisk er grunnleggende og uunnværlige i den menneskelige bevissthetens kognisjonsprosesser, og fungerer som mulighetsbetingelser for den menneskelige hjerne, gir det litteratur og lesning av litteratur en ny dimensjon. «Den litterære bevissthet er ikke en separat form for bevissthet. Den er vår egen bevissthet. Den litterære bevissthet er den fundamentale bevissthet», hevder Turner. Den fungerer ved hjelp av tre grunnleggende prinsipper: historier, projeksjon av historier på andre historier og lignelser som vi bruker til å fortolke våre erfaringer med. Turner bruker begrepet lignelse i en utvidet betydning. Men hans poeng er at det eksisterer et nært og direkte forhold mellom den måten litteratur fungerer på, og den måten den menneskelige bevissthet fungerer på. Denne læreboken i litterær analyse er ikke en illustrasjon av Mark Turners kognitive teori om tankens og språkets opprinnelse. Men teorien gir god næring til arbeidet med å forstå fortellinger. Det er all grunn til tro at historier, fortellinger og litterære fenomener eksisterer i et nært slektskap med selve den måten vår bevissthet, tenkning og forståelse fungerer på.
9788215031880_Andersen_Forstå fortellinger materie.indd 20
18.11.2019 06:45
«Endelig en velskrevet, oppdatert og inspirerende norsk litteraturhistorie i ett bind som vil kunne bli en inngangsport til norsk litteratur for allmennheten og samtidig være en faglig solid håndbok for studenter.» DAGBL ADET «Et personlig og levende verk ...» AFTEN P O STEN
Fortellinger kan utforskes på flere måter. Man kan lage en fortelling og oppdage eksperimentelt hvordan de skapes, og man kan analysere fortellinger og oppdage deres bestanddeler og virkemidler. Det beste er å gjøre begge deler. Denne boken viser hvordan. Med dypt engasjement for litteraturens betydning gir Per Thomas Andersen en grunnleggende innføring i litterær analyse. Han gir også en rekke gode råd for arbeidet med å utvikle fortellinger, enten det er i klasserommet, på seminaret eller i leseringen. En egen del av boken handler om å skrive studentoppgaver om litterær analyse.
Per Thomas Andersen er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han er høyt skattet både som litteraturlærer, forfatter og forsker. En av hans mest leste utgivelser er Norsk litteraturhistorie (2. utgave 2012).
PER THOMAS ANDERSEN
Innføring i litterær analyse
F O R S TÅ F O R T E L L I N G E R
«Et mektig verk. Mangfoldig og oppdatert, men fremfor alt en inspirerende fortelling.» VG
Fortellinger er grunnleggende for menneskets måte å forstå, huske og løse problemer på. Derfor dukker narrativer opp i alle slags sammenhenger – ikke bare i litteraturen. Denne boken gir nøklene til å forstå fortellinger.
PER THOMAS ANDERSEN
Om Per Thomas Andersens Norsk Litteraturhistorie (1. utgave 2001)
ISBN 978-82-15-03188-0
Andersen / forstå fortellinger Omslag 12 brede klaffer.indd 1
18.11.2019 11:21