Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

Med forfattere fra fagfeltene teologi, religionsvitenskap, kirkehistorie og historie er denne boken et bidrag til dypere og mer nyanserte forståelser av det norske samfunnet i tidsperioden 1846–1986.

Forsidefoto: Gerda Karijord (1884–1960) © Misjonskirken Norge Gerda Julie Karijord var evangelist, redaktør, og pastor i Det Norske Misjonsforbund. Hun ble ansatt som pastor i Narvik misjonsmenighet i 1915 og regnes som Norges første kvinnelige menighetsforstander. Karijord, som kom fra Brønnøysund, var også i en lengre periode bestyrer av Frimisjonens fiskerhjem i Vadsø og kjent som en sterk talsperson for Nord-Norge.

TRANSNASJONALE PERSPEKTIV PÅ SEKULARITET OG RELIGION

Boken analyserer hvordan mange norske kvinner og menn, uavhengig av klasse- og geografisk bakgrunn, ble påvirket av internasjonale, protestantiske strømninger. I framveksten av det moderne Norge både utfordret og fornyet disse strømningene statskirken, samtidig som de førte til opphevingen av statskirkens formelle livssynsmonopol. Strømningene inspirerte også til modernisering og profesjonalisering av helse- og sosialarbeid i nasjonens senter så vel som i periferien. Flere av kapitlene omhandler ulike aspekt av forholdet mellom kristen aktivisme og det som kan oppfattes som sekulær velferdspraksis i sosialhistorisk sammenheng.

Åpen tilgang Okkenhaug og Skeie (red.)

Norsk atten- og nittenhundretalls modernisering og demokratiutvikling har ofte blitt fortolket innenfor sekulære rammer. Men religion og religiøse aktører spilte sentrale roller i norsk nasjonsbygging, noe som kommer spesielt tydelig fram sett i et transnasjonalt perspektiv.

Ved å forfølge ulike protestantiske impulser, aktører og transnasjonale nettverk ønsker forfatterne å bidra til ny kunnskap om forholdet mellom religion, sekularisering og modernisering i norsk historie fra 1840-tallet fram til 1980-tallet. Religionen som utforskes, er ulike former for protestantisk kristendom, men ikke bare fra et norsk statskirkelig ståsted. Tre av kapitlene analyserer ulike norske minoritetskristne perspektiv på forhandlinger om det religiøse og det sekulære blant annet vis-a-vis den lutherske statsreligionen. De resterende kapitlene indikerer hvordan norsk statsreligion i praksis var mer heterogen enn man gjerne antar, på bakgrunn av organisasjoner og aktørers tilknytning til det statskirkelige lutherske.

Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie (red.)

TRANSNASJONALE PERSPEKTIV PÅ SEKULARITET OG RELIGION Norske aktører, ideer, forhandlinger og praksis 1846 –1986

Denne boken er også tilgjengelig i åpen tilgang-utgave på Idunn.

ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-05984-6

9788215059846_omslag.indd Alle sider

27.04.2022 12:02

Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie (red.)

Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion Norske aktører, ideer, forhandlinger og praksis 1846–1986

Universitetsforlaget

Redaksjonelt arbeid, utvalg og introduksjon © Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie 2022.

Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2022.

Boken ble første gang utgitt i 2022 på Universitetsforlaget.

Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverkloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY 4.0.

Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å mikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater.

NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.

Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no.

Boken er utgitt med støtte fra Ansgar høyskole, Høgskulen i Volda, NLA Høgskolen og Universitetet i Bergen.

ISBN trykt utgave: 978-82-15-05984-6 ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-05985-3 DOI: 10.18261/9788215059853-2022 Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Sats: Tekstflyt AS

Innhold 1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie Modernisering og sekularisering: begrepsdiskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Et transnasjonalt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapitlene i antologien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2. Fra religionsmonopol til livssynsåpent samfunn.

Frikirkenes rolle i fremveksten av det moderne Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ingunn Folkestad Breistein Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem var de frikirkelige, og hva ville de? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internasjonale impulser til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frikirkene som moderniseringsagenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilke temaer var viktige for frikirkene i forhandlingene mellom det religiøse og det sekulære? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Religionsfrihet og religiøs likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3. Religion, sekularitet og definisjonsmakt. Amerikansk mormonisme i møte med norsk protestantisme, ca. 1840–1914 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Frode Ulvund Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sanne religionar, falske religionar og det sekulære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Mormonism exposed» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Johannes W.C. Dietrichson: «Det hele Bedragerie» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Svend B.H. Walnum: «Intet Andet end en Roman» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andreas Mortensen: «Intet andet end en kolossal politisk og kommerciel Maskine» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karl Schreiner: «vrængebillede av en religion» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sekularisert religiøsitet – religiøs sekularitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4. Et transnasjonalt evangelium? Dwight L. Moodys innflytelse i Skandinavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Birger Løvlie Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvem var de? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0).

To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

9 10 16 18 23 26

29 30 31 34 36 38 44 47 48

51 51 55 57 60 63 66 68 70 72 73

75 76 77

6

Innhold | Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

Sangerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litt om kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Budskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oversetterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elevine Heede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En transnasjonal vekkelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5. «Og jeg har gåt som jeg trodde var Herrens vei for mig.»

Vekkelse som transnasjonalt handlingsrom for forhandlinger om religiøsitet, kall og kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Karina Hestad Skeie Innledning: Misjon og migrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vekkelse og liminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosess og kontekst: Hellighetsbevegelse og kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Liminalitet som mulighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Liminalitet og transnasjonale narrativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Repatriering og transnasjonal kulturell og religiøs kapital . . . . . . . . . . . . . .

Repatriering og liminalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kilder og litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6. «… et socialt, kulturelt og først og fremst et kristelig arbeide.»

Kvinnelige misjonsarbeidere, transnasjonale nettverk og lokal forankring, ca. 1900–1935 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Inger Marie Okkenhaug Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KFUK, KMA og kristne kvinnenettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forhandlinger om kjønn, religion og sekularitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Helsearbeid i Tysfjord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Transnasjonale diakonisser og lokal forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7. Visjon om et familievennlig og tørrlagt Norge! Kvinners avholdskamp på kristen grunn. Et feministisk og internasjonalt perspektiv . . . . . . . . . . . . .

Hanne Marie Johansen Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Internasjonale nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avholdsfeminister i avholdsbevegelsen og andre folkelige bevegelser . . . . .

Avholdsorganisering i Norge – kristendom og kvinnelige aktivister . . . . .

Kristne avholdskvinner som samfunnsmødre og «redningsarbeidere» . . .

Søstersolidaritet og kvinnesak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79 80 82 84 86 87 92

94 95 97 99 103 105 108 110 118 120

123 124 126 128 139 144 146 147

149 150 153 160 161 164 169 173

Innhold

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Arkivsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 8. «[E]t Redningsarbeide i den kristelige Kjærligheds Tjeneste.»

Svanviken 1908–1986: Fra misjon til miljøarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Madeleine Zetterlund Stenhammer Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra «omstreifere» til tatere/romanifolk: Begrepsavklaring . . . . . . . . . . . . . .

«Fastboende og nyttige medlemmer av samfundet»: Etablering av misjon og institusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bakgrunn: Det privat-offentlige system: Omsorgsansvar og -fordeling i sosialhjelpstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

«Det mest typiske eksempel på privatisering»: En misjonsforening på den politiske arena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En ny form for styringslogikk: Styringsmentalitet og sosialt arbeid . . . . . . .

Det offentlig-private system: Omsorgsansvar og -fordeling i velferdsstaten Fra disiplineringsmakt til «[s]pelerom for personleg fridom»?

Styringsmentalitet på Svanviken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forvaltere av frelse? Sosialt arbeid og pastoral makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «[E]n sosialpolitisk blindtarm»? Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . .

Kilder og litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

179 180 182 183 184 186 188 191 197 201 206 207

Forfattere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210

7

Okkenhaug, I.M. & Skeie, K.H. (red.) (2022). Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion. Norske aktører, ideer, forhandlinger og praksis 1846–1986. Universitetsforlaget.

DOI: https://doi.org/10.18261/9788215059853-2022-01

1. Innledning Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie

I historien om framveksten av det moderne Norge har religionens rolle i stor grad vært fraværende. Dette til tross for at 1800- og første halvdel av 1900-tallet var preget av en sterk og dyptgripende vitalitet i norsk kristenliv.1 Den norske historikeren Bjørg Seland omtaler denne «religionsblindheten» i historieskrivingen som en «paradoksal kontrast til det faktum at religiøs mobilisering (blant den norske befolkningen) nådde et høydepunkt i første halvdel av forrige århundre.»2 Hun ser den kristelige lekmannsbevegelsen i Norge som «uttrykk for folkelig mobilisering på det moderne samfunnets vilkår.»3 Men også i miljø utenfor pietistiske indremisjonskretser var religion en faktor i norske moderniseringsprosesser, noe bidragene i denne antologien viser. Dette kommer spesielt tydelig fram sett i et perspektiv som følger ideer, individ og organisasjoner utover nasjonale grenser. Her står vi overfor et fortsatt uutforsket felt, da norske historikere i liten grad har forholdt seg til grenseoverskridende prosesser, også når det gjelder religiøse bevegelser og religionens betydning for kvinner og menn.4 Ved å forfølge ulike protestantiske impulser, aktører og transnasjonale nettverk ønsker forfat1

2

3 4

Birger Løvlie, Per Halse, Per og Kristin Hatlebrekke, red., Tru på Vestlandet (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2019); Knut Dørum og Helje Kringleboth Sødal, red., Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800–1900-tallet (Bergen: Fagbokforlaget, 2017); Bjørg Seland og Olaf Aagedal, Vekkelsesvind. Den norske vekkingskristendommen, (Oslo: Samlaget, 2008); Anders Aschim, Elias Blix. Ein betre vår ein gong (Oslo: Samlaget, 2008).

Bjørg Seland, «1800- og 1900-tallets religiøse bevegelser. Historiografiske perspektiver på forskning og formidling», Historisk Tidsskrift, 94, Nr. 3 (2015): 419–453; 452. Rebekka Habermas hevder at mangelen på interesse for religion i denne perioden også gjelder tysk historieskriving.

Rebekka Habermas, «Secularism in the Long Nineteenth Century between the Global and the Local», i Negotiating the Secular and the Religious in the German Empire. Transnational Approaches, red. Rebekka Habermas (New York/Oxford: Berghahn, 2019B), 115–143.

Bjørg Seland, «Religion på norsk: Lekmannsrørsla og moderniteten», Fortid, 13, Nr. 2 (2016): 28–34; 28.

Bjørg Seland er et unntak her. Hun peker på transnasjonal overføring som sentral forklaring på lekmannsbevegelsens framvekst (Bjørg Seland, «Det norske bibelbeltet. Geografiske og kulturhistoriske perspektiv», Historisk Tidsskrift, 99, nr. 2 (2020): 128–143.

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0).

To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

10

Okkenhaug og Skeie | Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

terne her å bidra til ny kunnskap om, og dypere forståelse av, forholdet mellom religion, sekularisering og modernisering i norsk sammenheng fra rundt 1850 fram til 1980-tallet.

Religion vil i denne bokens sammenheng først og fremst si ulike former for protestantisk kristendom, men ikke bare i et statskirkelig luthersk perspektiv. Tre av kapitlene utforsker ulike minoritetskristne perspektiv på forhandlinger om det religiøse og det sekulære, blant annet vis-à-vis luthersk statsreligion. De resterende kapitlene indikerer hvordan levd luthersk religion på individ- og organisasjonsnivå var mer heterogen enn man kanskje har lett for å anta. Dette er en betimelig påminnelse om at det kan være til dels store forskjeller mellom et kirkesamfunns doktriner og religionsutøvernes praksis og forestillingsverden. Som flere av kapitlene viser, ble mange norske kvinner og menn, uavhengig av klasse- og geografisk bakgrunn, påvirket av internasjonale, protestantiske strømninger. Og påvirkningen så vel som resultatene av påvirkningen var komplekse og til dels kontradiktoriske. I framveksten av det moderne Norge ble statskirken både utfordret og fornyet av disse strømningene,5 samtidig som de førte til opphevingen av statskirkens formelle livssynsmonopol. Strømningene inspirerte også til modernisering og profesjonalisering av helse- og sosialarbeid i by og bygd.

MODERNISERING OG SEKULARISERING: BEGREPSDISKUSJON Modernitetsbegrepet er sammensatt og innbefatter både økonomiske, materielle og kulturelle endringsprosesser. Samfunnsforskere opererer i dag med flere ulike former for moderniteter, og mange framhever at overganger fra tradisjonssamfunn til den moderne orden har vært uregelmessig og mangfoldig, både i vestlige samfunn og globalt.6 En fruktbar forklaring er Bjørg Selands skille mellom modernisering som prosess og som prosjekt.

Ved å skilje mellom modernisering som prosess og modernisering som prosjekt kan vi på eit grunnleggande plan halde fast ved forståinga av dei realhistoriske endringane, mens prosjektplanet får vere eit opnare felt, der stridande posisjonar framstår som ulike uttrykk for modernitet. I dette perspektivet kan

5

6

Birger Løvlie, «Lekmanns- og misjonsbevegelsen som demokratiseringsagenter». I Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet, red. Knut Dørum og Helje Kringlebotn Sødal, (Bergen: Fagbokforlaget, 2017), 93–108.

Shmuel N. Eisenstadt, «Multiple Modernities». Daedalus, 129, No. 1, (Winter, 2000), 1–29.

1. Innledning

både progressive politiske rørsler og verdikonservative kristelege grupper tre fram som aktørar med sitt program eller sin utopi for samfunnsutvikling.7 Flere historikere har pekt på sammenhengen mellom materiell modernisering (overgangen til pengeøkonomi) og religiøs mobilisering regionalt i Norge.8 1800og 1900-tallets religiøse vekkelser var ikke et særnorsk fenomen, de preget VestEuropa så vel som USA. Det har imidlertid blitt hevdet at vekkelsesbevegelsene hadde en sterkere innvirkning på nordiske forhold, og da spesielt i Norge og Finland.9 Private aktører opprettet, organiserte og opprettholdt et utall lokale, nasjonale og internasjonale organisasjoner og aktiviteter. Disse religiøse vekkelsene bidro også i utviklingen av et mer sekulært samfunn ved at det hellige i stadig større grad ble skilt fra det verdslige.10 Ifølge kirkehistoriker Dag Thorkildsen fortsatte imidlertid det religiøse og det sekulære å være sterkt forbundet i norsk sammenheng.11 Redaktørene bak antologien Secular and Sacred. The Scandinavian Case of Religion in Human Rights, Law and Public Space, bruker begrepet «intertwinement», «sammenfletting», når de skal beskrive forholdet mellom det verdslige og det religiøse i norsk samfunnsliv.12 Også i denne boken ønsker vi å studere det sekulære og det religiøse i sammenheng. Flere av artiklene i vår bok omhandler ulike aspekt av forholdet mellom kristen aktivisme og det som kan oppfattes som sekulær velferdspraksis i sosialhistorisk sammenheng. Dette vil bli behandlet senere i innledningen.

Begrepene sekularitet, sekularisme og sekularisering unndrar seg på samme måte som modernitetsbegrepet enkle, entydige definisjoner. Begrepet ‘sekulær’ har etymologisk sett røtter i det latinske saeculum, som opprinnelig ble brukt om livet i denne verden i motsetning til livet i det hinsidige.13 Teologisk betydde ‘seku7 8 9

10 11 12

13

Seland, «Det norske bibelbeltet», 132.

Seland, «Det norske bibelbeltet», 130. Seland refererer her til Trond Nordby, Rune Slagstad, Berge Furre mfl.

Dag Thorkildsen, «West Nordic and East Nordic Religiousness and Secularity: Historical Unity and Diversity». I Secular and Sacred. The Scandinavian Case of Religion in Human Rights, Law and Public Space, red. Rosemarie van den Breemer, Jose Casanova og Trygve Wyller (Göttingen/ Bristol, CT: Vandenhoeck & Ruprecht, 2014), 85–101.

Thorkildsen, «West Nordic and East Nordic Religiousness», 85, 93.

Thorkildsen, «West Nordic and East Nordic Religiousness», 85.

Rosemarie van den Breemer, Jose Casanova og Trygve Wyller, «Introduction». I Secular and Sacred. The Scandinavian Case of Religion in Human Rights, Law and Public Space, red. Rosemarie van den Breemer, Jose Casanova og Trygve Wyller (Göttingen/Bristol, CT: Vandenhoeck & Ruprecht, 2013), 9–10.

Oddbjørn Leirvik, «Religionsdialog, sekularitet og eit felles forpliktande språk». I Sekularisme – med norske briller, red. Sindre Bangstad, Oddbjørn Leirvik og Ingvill T. Plesner (Oslo: Unipub, 2012), 7–8.

11

12

Okkenhaug og Skeie | Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

larisere’ å gjøre verdslig, eksempelvis når munker forlot klostervesenet eller kirkens eiendommer ble overdratt til protestantiske fyrster etter den protestantiske reformasjonen.14 Etter hvert inngikk forestillinger om ‘det sekulære’ i dyaden ‘det religiøse/sekulære’, som ifølge den amerikanske religionssosiologen José Casanova, strukturerte middelalderens kristendom i to verdener: henholdsvis den religiøseåndelige-hellige verdenen som omhandlet frelsen, og den sekulære-temporaleprofane verden.15 Casanova hevder at sekularisering som historisk prosess kan forstås som en reaksjon på middelalderens dualisme, som ulike forsøk på å «bridge, eliminate, or transcend the dualism between the religious and the secular world.»16 Sekularisering har lenge blitt oppfattet som et sentralt kjennetegn ved moderniseringsprosesser, ikke minst takket være innflytelsesrike sekulariseringsteorier som dominerte samfunnsvitenskapelig forståelse av forholdet mellom religion og samfunn i perioden 1960–1980.17 Samfunnsvitenskaper som sosiologi utviklet en generell sekulariseringsteori som conceptualized these at first modern European and later increasingly globalized historical transformations as part and parcel of a general teleological and progressive human and societal development from the primitive «sacred» to the modern «secular». The thesis of the «decline» and the «privatization» of religion in the modern world became central components of the theory of secularization.18 Sekularisering innenfor dette paradigmet innebar ifølge Casanova tre ulike og gjensidig uavhengige bevegelser eller endringer: For det første en økende sosial endring ved at sekulære sfærer (som stat, økonomi og vitenskap) ble skilt fra religiøse institusjoner og normer. For det andre en tilbakegang for religiøs tro og praksis, og for det tredje en marginalisering av religion som henvises til en privat sfære.19 Disse aspektene av såkalte ortodokse sekulariseringsteorier har vist seg seiglivet. Teoriene kan delvis bidra til å forklare hvorfor samfunnsfaglige og historiske 14

15 16 17 18 19

José Casanova, «The Secular, Secularizations, Secularisms». I Rethinking Secularism, red. Craig Calhoun, Mark Juergensmeyer og Jonathan Van Antwerpen (Oxford: Oxford University Press, 2011), 54–74. Leirvik, «Religionsdialog, sekularitet», 8.

Casanova, «The Secular, Secularizations», 56.

Casanova, «The Secular, Secularizations», 56.

Bangstad, Sekularismens ansikter, 37. Se for eksempel Peter Berger: The Sacred Canopy (1967).

Casanova, «The Secular, Secularizations», 54–55.

Casanova, 1994, i Furseth, «Religious complexity», 2.

1. Innledning

studier så lenge har kunnet legitimere at studier av samfunnsendringer ikke måtte inkludere religion. Selv om det religiøse og det sekulære oppfattes som relasjonelle kategorier, forstås det religiøse og det sekulære som to distinkte, adskilte områder og fenomen; ‘det sekulære’ oppfattes som motsats til religion og ‘det religiøse’.20 De dominerende sekulariseringsteoriene er etter hvert blitt utfordret både teoretisk og empirisk.21 Mens mange forskere har fortsatt å argumentere for at sekularisering i den ovennevnte betydningen fortsatt er en pågående prosess ‘i vesten’,22 hevder andre at hovedendringene ikke handler om en religiøs tilbakegang men et skifte i det religiøse landskapet.23 Atter andre framholder at religioner er på frammarsj i verden, begrepsfestet som ‘deprivatisering’,24 ‘desekularisering’25 eller ‘post-sekularitet’.26 Den norske religionssosiologen Inger Furseth oppsummerer at samtidige studier av religion i vestlige land viser komplekse og til dels motstridende trender.27 At religion også er en del av moderniteten og moderne samfunn både utenfor og i Europa, er med andre ord en empirisk realitet.

Vi kan gjenkjenne perspektiv fra sekulariseringsteorien i den kanadiske religionsfilosofen Charles Taylors innflytelsesrike definisjoner av tre ulike grunnbetydninger av sekularitet: (1) Sekularitet som en tømming av den offentlige sfære for referanser til Gud eller en overordnet realitet; (2) sekularitet som frafall fra religiøs tro og praksis og (3) en samfunnsmessig endring som innebærer at religiøs tro og overbevis20

21

22 23 24 25 26 27

Casanova, «The Secular, Secularizations», 55. Casanova argumenterer for at ‘det sekulære’ nå er blitt primærkategorien, ganske enkelt som begrepet som beskriver realiteten (‘reality tout court’). Samtidig påstår han at religion og det religiøse i økende grad oppfattes ikke bare som en restkategori og motsatsen til det sekulære, men som en «superstructural and superfluous additive», det vil si noe man kan klare seg uten, både på individ- og samfunnsnivå. Casanova hevder videre at sekulariseringsteorier har fungert som byggesteiner for enkelte former for ideologisk sekularisme (Casanova, «The Secular, Secularizations»). Også Bangstad bemerker at sekulariseringsteoriene er verdiladet (Bangstad, Sekularismens ansikter).

Inger Furseth, «Religious complexity: theorizing multiple religious trends». Journal of Contemporary Religion, 36:1, (2021), 1–18, 3–6. På 1980-tallet bidro bl.a. oppblomstringen av islam i deler av den muslimske verden og av kristendom i USA og Latin-Amerika til at denne sekulariseringsteorien måtte modifiseres (Bangstad, Sekularismens ansikter, 37–38).

Furseth, «Religious complexity», 2. Furseth viser blant annet til Bruce 2002, 2011; Chaves 1994, 2011; Lechner 1991 og Wilson 1985, 1991 mfl.

Marty 1998, Wuthnow 1998, Heelas et al. 2005 i Furseth, «Religious complexity», 2.

Casanova 1994 i Furseth, «Religious complexity», 2.

Berger 1999 i Furseth, «Religious complexity», 2.

Habermas, 2006, 2008, 2013 i Furseth, «Religious complexity», 2.

Furseth, «Religious complexity».

13

14

Okkenhaug og Skeie | Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

ning, selv for den som er sterk i troen, er én menneskelig mulighet blant andre.28 Alle de empiriske eksemplene i denne boken handler først og fremst om historiseringen av sekularitet i den tredje av Taylors grunnbetydninger.

Når det gjelder begrepet ‘sekularisme’, må vi skille mellom sekularisme som et statsstyringsprinsipp og sekularisme(r) som ideologi(er). Sekularisme som statsstyringsprinsipp er en måte å skille religiøs og politisk autoritet på. Dette skillet kan ha ulike begrunnelser: enten i statens nøytralitet overfor alle religioner, for å beskytte individets samvittighetsfrihet, eller for å tilrettelegge for demokratisk deltagelse for alle statens innbyggere, enten de er religiøse eller ikke-religiøse.29 Forhandlinger av typen sekularisme som statsstyringsprinsipp diskuteres direkte i kapittel 2 og berøres indirekte i kapittel 3 og 4.

Om sekularisme som ideologisk posisjonering i forholdet mellom det religiøse og det sekulære, framholder den norske antropologen og religionsforskeren Sindre Bangstad at man forenklet kan skille mellom to hovedformer for sekularisme: henholdsvis laicistisk og jødisk-kristen sekularisme. «Jødisk-kristen sekularisme anser den kristne europeiske kulturen som en nødvendig forutsetning for sekularisme, men også som en begrensning for sekularismens gyldighetsområde.»30 Jødiskkristen sekularisme anser det ikke nødvendigvis som ønskelig å utelukke religion fra ‘maktens og autoritetens sfærer’.31 Laicistisk sekularisme har på sin side røtter i fransk jakobinsk tradisjon fra den franske revolusjon i 1789. Argumentene er «essensielt sett ikke-religiøse, og utgår fra et ideal om at religion bør og skal forvises fra maktens og autoritetens sfærer».32 Ifølge Bangstad finner man uttrykk for laicistisk sekularisme blant annet hos Rousseau, Grotius og Marx. Det er åpenbart at oppfatningen av religion er signifikant forskjellig i disse hovedtypene sekularisme, noe som også skaper ulike dynamikker mellom det som oppfattes som ‘det religiøse’, og ‘det sekulære’. Når målet er å åndeliggjøre og forbedre den temporale, sekulære verden, blir forholdet mellom det sekulære og det religiøse grenseoverskridende og grenseutviskende.33 Denne forståelsen av forholdet mellom det religiøse og det sekulære gjenfinnes i kristne reformbevegelser fra middelalderen til den protestantiske reformasjonen, og også i perioden det skrives om i denne boken.

28 29 30 31 32 33

Charles Taylor, A Secular Age, i Bangstad, Sekularismens ansikter, 39.

Casanova, «The Secular, Secularizations», 66.

Sindre Bangstad, Sekularismens ansikter, (Oslo: Universitetsforlaget, 2009), 35.

Bangstad, Sekularismens ansikter, 36.

Hurd 2008, sitert i Bangstad, Sekularismens ansikter, 35, 35–36.

Casanova, «The Secular, Secularizations». 57.

1. Innledning

I laicistisk sekularisme er dynamikken motsatt. Når målet med sekulariseringen er å frigjøre sekulære sfærer fra kirkelig kontroll, bidrar dette til et antagonistisk forhold mellom geistlig og lek. Innenfor denne forståelsen er opprettholdelse av en rigid grenseoppgang mellom det som oppfattes som ‘det religiøse’, og ‘det sekulære’ sentralt.34 Historisk sett har ulike former for kristendom hatt forskjellige holdninger til sekularisme. Mens den katolske kirke motarbeidet sekularisme og skillet kirke-stat helt opp til det 20. århundret, hevdes det at protestantiske denominasjoner muligens har hatt et mer positivt syn på sekularisme fordi sekularisme ble oppfattet som en forutsetning for protestanters frihet fra katolisismen.35 De frikirkelige perspektivene i denne boken indikerer en ambivalens. Avhengig av hva som oppfattes som sekularisme, kan det også synes som at henholdsvis religiøs majoritets- eller minoritetsposisjon er viktige faktorer. Heller ikke en (luthersk) protestantisk majoritetskirke ønsket å miste sin autoritet, innflytelse og privilegerte posisjon, som vi skal se i det følgende.

Begrepsdiskusjonen så langt begrunner hvorfor vi i denne boken ikke ser «religion» og «sekularisme» som klart definerte kategorier med kun en meningsbetydning. Vi støtter oss på Bangstad, som argumenterer for å forstå sekularisme som «en diskurs som muliggjør bestemte (religiøse og ikke-religiøse) forståelsesformer, og som har et utall (tilsiktede og utilsiktede) politiske og sosiale konsekvenser.»36 Den britiske geografen Elena Fiddian-Qasmiyeh viser til at et gjensidig utelukkende skille mellom «religion» og «sekularitet» i stor grad er et resultat av et vestlig verdensbilde. Avhengig av tid, sted og perspektiv vil religiøse tekster, ritualer og tradisjoner utfordre kategorisering som enten entydig religiøse eller sekulære.37 Vår oppfatning av det sekulære er tett forbundet med vår forståelse av det religiøse, sier Rebekka Habermas og viser blant annet til Talal Asad, som påpeker at «The religious and the secular are anything but stable categories. They are instead relational categories, mutually shaping and reshaping each other.»38 I tråd med dette følger vi Habermas når hun hevder at det religiøse og det sekulære må studeres samtidig – som forhandlinger om både forståelsen av hva de to kategoriene inneholder og innebærer, og om grenseoppgangen og relasjonen mellom dem. Hva 34 35 36 37 38

Casanova, «The Secular, Secularizations», 57.

Roy, 2007, VIII sitert i Bangstad, Sekularismens ansikter, 35.

Jakobsen og Pellegrini, 2008, 7, sitert i Bangstad, Sekularismens ansikter, 39.

Policy Brief. Gender, Religion and Humanitarian Responses to Refugees. Edited by Elena FiddianQasmiyeh, 2016, 2.

Rebekka Habermas, «Introduction». I Negotiating the Secular and the Religious in the German Empire. Transnational Approaches, red. Rebekka Habermas (New York/Oxford: Berghahn, 2019A), 2, 5.

15

16

Okkenhaug og Skeie | Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

som i ulike perioder ble oppfattet som verdslig, og hvem som oppfattet det slik, avhenger av tid og sted og sammenheng. Hvilke institusjoner, organisasjoner og aktører representerte kristendommen i Norge, og hvilke forskjeller var det mellom deres trosoppfatninger og religiøse praksis?

Lutherdommen som Norges kristendom har vært friksjonsfritt paternalistisk, hevder kulturhistoriker Arne Bugge Amundsen.39 Samtidig ble religionen i løpet av 1800-tallet «feminisert». Religion (i protestantiske land) ble i økende grad ansett av samtiden som et privat anliggende tilhørende hjemmesfæren. Dette i motsetning til den offentlige og mannlige sfære, som hadde liten tilknytning til det religiøse. Tvert imot var det «two uncontroversial, almost basic, necessary prerequisite attributed to the secular realm at the time: it was supposed to be a sphere of male whiteness.»40 I praksis, derimot, kunne nettopp et dypt religiøst engasjement være drivkraften som fikk kvinner til å erobre det offentlige rom. Den første kvinnen som opptrådte ved en offentlig demonstrasjon i Norge, var Ida Wedel Jarlsberg, grunnleggeren av den kristne, kvinnelige avholdsbevegelsen Det Hvite Bånd.

Det skjedde i 1894, da hun talte for et demonstrasjonstog for avholdssaken, som Hanne Marie Johansen skriver om i denne antologien. Det er etter hvert en stor litteratur som argumenterer for hvordan religiøst engasjement var en sterk drivkraft for kvinners inntreden i forskjellige offentlige rom, både nasjonalt og internasjonalt.41

ET TRANSNASJONALT PERSPEKTIV Oppblomstringen av kristne organisasjoner i Norge hadde ofte en transnasjonal karakter.42 Religionsviteren Karina Hestad Skeie og historikerne Camilla Brautaset, Inger Marie Okkenhaug, Kristin F. Tjelle og Jarle Simensen med flere har arbeidet med transnasjonale perspektiv på norsk ytremisjon.43 Kristne misjonærer var blant datidens mest internasjonale aktører med global nedslagskraft, som samtidig brakte den ikke-vestlige verden til norske bygder og bysamfunn. Med den tyske historikeren Rebekka Habermas’ ord: «Religion, therefore, turned out to be a driver of globalization, one of the most crucial modernizing processes, instead of constituting a «backward» or «irrational» phenomenon.»44 Men også indremisjonen og andre religiøse bevegelser i Norge, som Frelsesarmeen og Det Hvite Bånd

39 40 41 42

Arne Bugge Amundsen, «Bokmelding av Knut Dørum og Helje K. Sødal. Red., Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800–1900-tallet». Heimen, Nr. 02 (2017):186–187.

Habermas, «Secularism in the Long Nineteenth Century», 123.

Her kan vi regne opp både norske, nordiske og internasjonale misjonsforskere.

Seland, «Det norske bibelbeltet», 135–36.

1. Innledning

var av transnasjonal karakter. I tillegg refererte debattene som omhandlet religion og det sekulære, som oftest til steder og begivenheter utenfor nasjonalstatens grenser.

Transnasjonale perspektiv er derfor avgjørende når vi med denne antologien setter fokus på norske kristne aktører, organisasjoner og enkeltaktører, og deres forhandlinger, fortolkninger og forståelser av det sekulære og det religiøse i perioden 1846 til 1986. Tema(er) og begivenheter knyttet opp til globalisering sees i en transnasjonal sammenheng. Det inkluderer både individ(er), grupper, bevegelser, organisasjoner og handel. 45 Fra dette perspektivet setter forfatterne spørsmålstegn ved nasjonalstatens narrativer, samtidig som de vektlegger grensekryssende aktiviteter.46 43

44 45

46

Jarle Simensen, Norwegian Missions in African History. Vol. 1: South Africa 1845–1906 (Oslo: Norwegian University Press, 1986); Camilla Brautaset, Malin Gregersen, Karina Hestad Skeie, red., Møter med Kina. Norsk diplomati, handel og misjon, 1890–1937 (Bergen: Fagbokforlaget 2018); Karina Hestad Skeie, Building God’s Kingdom. Norwegian Missionaries in Highland Madagascar 1866 – 1903. (Leiden: Brill, 2012); Karina Hestad Skeie, «Mission Appropriation or Appropriating the Mission? Negotiating Local and Global Christianity in Nineteenth and Twentieth Century Madagascar», i Protestant Mission and Local Encounters in the Nineteenth and Twentieth Centuries, red. Hilde Nielssen, Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie (Leiden: Brill, 2011), 157–186; Karina Hestad Skeie, «Gender, Mission and Work. The complex relationship between formal rights and missionary agency in the Norwegian Lutheran China Mission Association.» Scandinavian Journal of History, 40/3 (May) 2015, 332–356; Inger Marie Okkenhaug «Thora Wedel Jarlsberg (1863–1930), tro og transnasjonale gjerninger», i Møter og mangfold: Interkulturelle, religionsfaglige og historiske tilnærminger, red. Hildegunn Valen Kleive, Jonas Gamborg Lillebø og Knut-Willy Sæther (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2022); Inger Marie Okkenhaug, «Spiritual Reformation and Engagement with the World: Mission and Humanitarianism in the Ottoman Empire, 1905–1914», i Christian Missions and Humanitarianism in the Middle East, 1850–1970: Ideologies, Rhetoric, and Practices, red. Karène Sanchez Summerer og Inger Marie Okkenhaug (Leiden: Brill, 2020), 90–109; Inger Marie Okkenhaug, «Protestant Missionaries, Armenian Refugees and Local Relief: Gendered Humanitarianism in Aleppo, 1920–1939», i Gendering Humanitarianism: Politics, Practice, and Empowerment during the Twentieth Century, red. Johannes Paulman, Esther Möller og Katharina Stornig, (London: Palgrave Macmillan, 2020), 61–84; Inger Marie Okkenhaug, «Orphans, Refugees and Relief in the Armenian Republic, 1922–1925», i Aid to Armenia. Humanitarianism and Intervention from 1890s to the present, red. Joanne Laycock og Francesca Piana (Manchester: Manchester University Press, 2020, 100–114); Kristin Fjelde Tjelle, Missionary Masculinity, 1870–1930. Norwegian Missionaries in South East Africa (London: Palgrave Macmillan, 2014).

Habermas, «Secularism in the Long Nineteenth Century», 2.

Bayly, C. A., Sven Beckert, Matthew Connelly, Isabel Hofmeyr, Wendy Kozol, and Patricia Seed.

«Conversation: On Transnational History». The American Historical Review 111, no. 5 (2006): 1441–64.

Hilde Nielssen, Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie, «Introduction», i Protestant Mission and Local Encounters in the Nineteenth and Twentieth Centuries, red. Hilde Nielssen, Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie (Leiden: Brill, 2011), 2.

17

18

Okkenhaug og Skeie | Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

Med den sørafrikanske historikeren Isabel Hofmeyrs ord: «… The claim of transnational methods is not simply that historical processes are made in different places but that they are constructed in the movements between places, sites, and regions.»47 Disse bevegelsene finner vi blant annet representert ved ideer og mennesker som reiste fram og tilbake over Atlanterhavet. Dette gjaldt særlig migrasjon fra Norge og Sverige til og fra USA, men også nordmenns kontakt med den presbyterianske protestantismen i Skottland. Her var det ofte enkeltindivid som brakte ny forståelse av hva det ville si å være kristen, over nasjonale grenser. Den amerikanske historikeren Patricia Seed argumenterer for at det er nettopp i studiet av enkeltmenneskers livsløp som krysser nasjonale grenser, at begrepet transnasjonal historie har kommet med sitt viktigste bidrag: «Under the rubric of transnational history, an historian is authorized to follow these emigrants in transition from one destination to another destination… under the transnational label, they (historians) are empowered to also track more mobile segments of the population to differently governed locales, not merely those fixed in a given place.»48 I historiske analyser har det transnasjonale perspektivet gjort det mulig å studere årsaker til og innvirkninger på migrasjon på samme tid på både sender- og mottakersted. Det transnasjonale perspektivet fanger også opp migranten som vender tilbake til opprinnelseslandet. Dette gjelder også idéstrømninger, som representasjon og fortolkninger av religiøse bevegelser. En av konsekvensene av den transatlantiske migrasjonen var at hjemvendte migranter introduserte nye former for kristendom, noe flere av kapitlene i denne antologien diskuterer.

KAPITLENE I ANTOLOGIEN De nasjonale statskirkene, både i Norge og i de andre skandinaviske landene, var preget av tette bånd til statsapparat og elite, noe som skapte lite sosial mobilitet og samfunnsendring. Dette sto i sterk kontrast til vekkelsenes lovnad om et nytt liv, både åndelig og sosialt. Å få del i frelsen handlet om et personlig valg og forutsatte en teologi som ga rom for å appellere til den frie vilje. For en del mennesker førte dette til brudd med statskirken og opprettelsen av nye kirkesamfunn. I denne prosessen fikk transnasjonale vekkelser og særlig angloamerikanske impulser, stor betydning. Antologiens andre og fjerde kapittel, som er forfattet av henholdsvis Ingunn Folkestad Breistein og Birger Løvlie, viser at nordmenn som returnerte

47 48

Bayly, Beckert, Connelly, Hofmeyr, Kozol, and Seed, «Conversation», 1441–64.

Bayly, Beckert, Connelly, Hofmeyr, Kozol, and Seed, «Conversation», 1441–64.

Med forfattere fra fagfeltene teologi, religionsvitenskap, kirkehistorie og historie er denne boken et bidrag til dypere og mer nyanserte forståelser av det norske samfunnet i tidsperioden 1846–1986.

Forsidefoto: Gerda Karijord (1884–1960) © Misjonskirken Norge Gerda Julie Karijord var evangelist, redaktør, og pastor i Det Norske Misjonsforbund. Hun ble ansatt som pastor i Narvik misjonsmenighet i 1915 og regnes som Norges første kvinnelige menighetsforstander. Karijord, som kom fra Brønnøysund, var også i en lengre periode bestyrer av Frimisjonens fiskerhjem i Vadsø og kjent som en sterk talsperson for Nord-Norge.

TRANSNASJONALE PERSPEKTIV PÅ SEKULARITET OG RELIGION

Boken analyserer hvordan mange norske kvinner og menn, uavhengig av klasse- og geografisk bakgrunn, ble påvirket av internasjonale, protestantiske strømninger. I framveksten av det moderne Norge både utfordret og fornyet disse strømningene statskirken, samtidig som de førte til opphevingen av statskirkens formelle livssynsmonopol. Strømningene inspirerte også til modernisering og profesjonalisering av helse- og sosialarbeid i nasjonens senter så vel som i periferien. Flere av kapitlene omhandler ulike aspekt av forholdet mellom kristen aktivisme og det som kan oppfattes som sekulær velferdspraksis i sosialhistorisk sammenheng.

Åpen tilgang Okkenhaug og Skeie (red.)

Norsk atten- og nittenhundretalls modernisering og demokratiutvikling har ofte blitt fortolket innenfor sekulære rammer. Men religion og religiøse aktører spilte sentrale roller i norsk nasjonsbygging, noe som kommer spesielt tydelig fram sett i et transnasjonalt perspektiv.

Ved å forfølge ulike protestantiske impulser, aktører og transnasjonale nettverk ønsker forfatterne å bidra til ny kunnskap om forholdet mellom religion, sekularisering og modernisering i norsk historie fra 1840-tallet fram til 1980-tallet. Religionen som utforskes, er ulike former for protestantisk kristendom, men ikke bare fra et norsk statskirkelig ståsted. Tre av kapitlene analyserer ulike norske minoritetskristne perspektiv på forhandlinger om det religiøse og det sekulære blant annet vis-a-vis den lutherske statsreligionen. De resterende kapitlene indikerer hvordan norsk statsreligion i praksis var mer heterogen enn man gjerne antar, på bakgrunn av organisasjoner og aktørers tilknytning til det statskirkelige lutherske.

Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie (red.)

TRANSNASJONALE PERSPEKTIV PÅ SEKULARITET OG RELIGION Norske aktører, ideer, forhandlinger og praksis 1846 –1986

Denne boken er også tilgjengelig i åpen tilgang-utgave på Idunn.

ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-05984-6

9788215059846_omslag.indd Alle sider

27.04.2022 12:02