Sakkyndighetsarbeid som blir utført av psykologer og psykiatere, representerer viktige premisser for rettslige avgjørelser. Rollen som sakkyndig skiller seg dermed vesentlig fra klinisk arbeid.
Forfatteren henvender seg primært til psykologer og psykiatere som påtar seg sakkyndighetsarbeider, eller som vurderer å påta seg slike oppdrag. Men boka er også relevant for aktører som kjøper sakkyndighetsarbeid, for eksempel barnevernet, advokater og dommere.
ANNIKA MELINDER (f. 1964) er spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som sakkyndig siden begynnelsen av 1990-årene og er medlem av Den rettsmedisinske kommisjon og av Fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk Psykologforening.
I S B N 978-82-15-02268-0
ISBN 978-82-15-02268-0
9 788215 022680
SAKKYNDIGHE TSARBEID
Enten den sakkyndige utreder saker for barnevernstjenesten, forsikringsselskaper eller for retten, er hensikten å finne fakta som kan bidra til å belyse saken.
ANNIK A MELINDER
Her får du en innføring i praktiske sider ved sakkyndighetsarbeid.
ANNIKA MELINDER
Sakkyndighetsarbeid INNFØRING FOR PSYKOLOGER OG PSYKIATERE
3
Annika Melinder
Sakkyndighetsarbeid Innføring for psykologer og psykiatere
Universitetsforlaget
Sakkyndighetsarbeid.indd 3
07.04.14 10:03
4
© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02268-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no
Omslag: Mette Gundersen Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media-07.no Boken er satt med: Minion 11/13,5 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25
Sakkyndighetsarbeid.indd 4
07.04.14 10:03
Innhold
5
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 DEL I Overordnede aspekter ved sakkyndighet Kapittel 1 Psykologi i lovens tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Hva er sakkyndighet?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Definisjon av rettspsykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Relevante fagkretser for sakkyndighetsarbeid . . . . . . . . . . . . 1.4 Utdanningsprogrammer for sakkyndige. . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5 Ulike posisjoner som sakkyndig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
17 18 18 21 23 24
Kapittel 2 På oppdrag for rettsvesenet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Rollen som sakkyndig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Habilitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Oppdragsgiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Fokus i arbeidet som sakkyndig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Mandatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Teste flere enn én hypotese. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7 Den sakkyndige vurderingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8 Rapporten – tre deler med sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . 2.9 Opptreden i retten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
27 28 29 30 31 34 35 36 38 42
Sakkyndighetsarbeid.indd 5
07.04.14 10:03
6
Innhold
DEL II Praktisk sakkyndighetsarbeid Kapittel 3 Samfunnets vern av barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Utredninger i forhold til barnevernloven. . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Lovmessig grunnlag og rammer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Barnets beste i et psykologisk lys. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Saksgangen i barnevernssaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Vurderingstemaer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Et konkret eksempel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
49 50 51 51 56 58 60
Kapittel 4 Fordeling av omsorg mellom foreldre . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Konflikter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Mekling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Lov om barn og foreldre – barnelova (1981) . . . . . . . . . . . . . 4.4 Involvering av barnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Hvilke metoder har vi for å samtale med barn?. . . . . . . . . . . 4.6 Samtaler med barn om omsorgsspørsmål og samvær. . . . . . 4.7 Negativ omtale og fremmedgjøring av den andre forelderen. . 4.8 Samvær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9 Familiedomstol og sakkyndiges kompetanse. . . . . . . . . . . . .
67 68 69 70 71 72 73 78 79 82
Kapittel 5 For syk for straff?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Sakkyndig i straffesaker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Tilregnelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Fra etterforskning til oppnevning av sakkyndig. . . . . . . . . . . 5.4 Reglene for utilregnelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5 Tilregnelighet i offentlighetens rom – Rognum-utvalget. . . 5.6 Tilstander ved særreaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.7 Forhold som kan føre til nedsatt straff, straffeloven § 56 . . . 5.8 Særreaksjoner og risikovurderinger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.9 Utredningen og erklæringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.10 Judisiell døgnobservasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.11 Oppsummering og veien videre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
85 86 87 87 89 90 92 96 97 98 100 101
Kapittel 6 Sakkyndige ved ulykker, vold og forsømmelser. . . . . . . 6.1 Battle of experts. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Oppnevning og kvalitetssikring av sakkyndighet i erstatningssaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Praktisk sakkyndighetsarbeid i erstatningssaker. . . . . . . . . .
103 104
Sakkyndighetsarbeid.indd 6
105 106
07.04.14 10:03
Innhold
6.4 Oppnevning og kvalitetssikring av sakkyndighet i fornærmedesaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5 Innholdet i fornærmedeerklæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6 Inngangsinvaliditet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.7 Offentlig forsømmelse og voldsoffererstatning. . . . . . . . . . . .
7 107 108 109 110
DEL III Kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeid og metodebruk Kapittel 7 Deloppdrag som ekspert på avgrensede områder. . . . . 7.1 Praktisk vitnepsykologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Vitnepsykologiens plass i norske rettssaler. . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Krav til ekspertise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
113 114 115 117
Kapittel 8 Barn som vitner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.1 Barn som vitner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Indre faktorers betydning for barnevitnet. . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Kognitive aspekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Forberedelse til og forståelse av situasjonen. . . . . . . . . . . . . . 8.5 Opplevelse av trygghet og ivaretakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.6 Sårbare individer – omsorgssvikt og psykiske vansker. . . . .
121 122 123 123 126 128 128
Kapittel 9 Strategier ved samtaler med barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.1 Ytre faktorers betydning for barn og unges posisjon som vitner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 Samtale og intervju av barn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3 Trinnvist intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4 Kognitivt intervju. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5 NICHD-protokollen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.6 Andre og supplerende fremgangsmåter. . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.7 Barnehusene i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
133
Kapittel 10 Skråsikkerhet er problematisk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.1 Sakkyndighet – hjelp for beslutningstagerne eller fare for rettssikkerheten?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.2 Metoder i rettspsykologiens tjeneste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3 Organiseringen av det rettspsykologiske arbeidet. . . . . . . . . 10.4 Kvalitetssikring av det sakkyndige arbeidet . . . . . . . . . . . . . . 10.5 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
143
Sakkyndighetsarbeid.indd 7
134 134 135 136 137 138 139
144 145 146 147 149
07.04.14 10:03
8
Innhold
Vedlegg 1 Standard DRK-mandat. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Vedlegg 2 Barnesakkyndig kommisjons rapportmal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Referanser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Register. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167
Sakkyndighetsarbeid.indd 8
07.04.14 10:03
Forord
9
Forord Rommet var tykt av røyk og det luktet en blanding av gamle matrester, skitt og lort. Det lå saker utover hele gulvet i det lille rommet som både var stue, kjøkken, kattenes tilholdssted – og barnets soveværelse. Babyen på 3 måneder satt i en vippestol på stuebordet, snudd ut mot rommet og vekk fra foreldrene. Hun beveget seg urolig og usynkronisert, lagde få, skjærende lyder og jeg kunne se at fontanellen var syknet inn. Jeg presenterte meg og oppdraget som sakkyndig. Noen få minutter ut i samtalen ville mor gi barnet grøt, som straks ble servert rykende het. Barnet ble matet med skje, men kunne ikke ta til seg grøten siden den var for varm. Hun vred seg vekk og de høye lydene ble sterkere, så forsøkte hun igjen. Fortsatt for varmt. Mor ga opp og jeg avsluttet besøket. Rapporterte hendelsen direkte til barneverntjenesten som hadde gitt meg oppdraget, og ba de akutt hente barnet (det gjorde de, og saken ble senere behandlet i fylkesnemnden med omsorgsovertagelse som resultat). (Observasjon utført av sakkyndig, 2008)
Sakkyndighetsarbeid.indd 9
07.04.14 10:03
10
Sakkyndighetsarbeid.indd 10
07.04.14 10:03
Innledning
11
Innledning Privilegiet det er å få bidra til at barn får en god oppvekst i omsorgsfulle familier, og at skilsmisser ikke resulterer i langvarige tvister mellom foreldrene som går ut over barna, tilfaller den personen som påtar seg oppdrag som sakkyndig. Det er tilfredsstillende å arbeide med sakkyndighet når effektene av arbeidet direkte kan påvirke de beslutningene som blir tatt selv om den sakkyndige skal arbeide uavhengig og ha et nøytralt ståsted. På samme måte er det en viktig oppgave å beskrive skader etter ulykker eller etter misbruk for å bidra til at erstatning fra forsikringsselskaper eller fra det offentlige blir så korrekt som mulig. Det kan bety at erstatningen ikke blir utbetalt hvis det ikke kan sannsynliggjøres at skadene er forårsaket av det påberopte skadeforholdet. Ikke minst er det helt sentralt at dem retten reiser tvil om overhodet kan straffes, blir grundig vurdert av uavhengige fagpersoner slik at tvilen kan håndteres på en korrekt måte. Den faglige integriteten kan styrkes dersom uttalelsen fra den sakkyndige blir vurdert som god og er til hjelp for retten, men den sakkyndiges integritet kan bli skadet dersom arbeidet blir forkastet og kritisert. Det er derfor viktig at det finnes et forum, en ordning for dem som driver med sakkyndighet slik at deres faglige integritet kan styrkes, også i de tilfellene et arbeid blir kritisert og eventuelt forkastet. I alle disse eksemplene har en sakkyndig person mye å bidra med, men den sakkyndiges kompetanse er dessverre ikke alltid god nok. Mange flinke fagpersoner gruer seg for å opptre som sakkyndige fordi de på en helt annen måte enn i vanlig klinisk arbeid eksponerer arbeidet sitt for andre fagpersoner med samme, men også forskjellig faglig bakgrunn. Som sakkyndig blir arbeidet vedkommende leverer gjennomgått og diskutert, sett på fra flere hold og til slutt blir det vurdert av en åpen rett. Mange oppfatter dette som en spesielt stor byrde. Det er uvant å bli vurdert av mange andre kvalifiserte fagpersoner med et arbeid som er utført på bakgrunn av sin egen ekspertise. Som sakkyndig blir vi eksponert for åpen kritikk, og det gjør oss sårbare.
Sakkyndighetsarbeid.indd 11
07.04.14 10:03
12
I nnledning
Samtidig er sakkyndighet også knyttet til en posisjon der vi leverer viktige premisser for at retten skal kunne ta en beslutning. Det er derfor helt sentralt at arbeidet kan etterprøves, at det er åpent tilgjengelig og at den sakkyndige selv kan stå i stridens kjerne og være åpen for revurdering av sitt arbeid uten å føle at han eller hun blir krenket eller sint, følelser som ofte fører til at holdninger og konklusjoner blir fastlåst. Sakkyndighet er blitt heftig debattert i media i den senere tid. Hvem kan kalle seg sakkyndig? Og hva er sakkyndighet? Dette er spørsmål som flere uavhengige personer har diskutert. Ikke minst kjenner vi denne diskusjonen fra 22. juli-saken og Sigrid-saken, der det første paret med sakkyndige kom til en annen konklusjon om gjerningsmannens tilregnelighet enn det det andre paret og den tredje sakkyndige gjorde. I begge sakene hadde psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) en oppgave med å kvalitetssikre at det var samsvar mellom observasjoner, faktagrunnlag og konklusjonene. Når det gjelder fornærmedes erklæringer som danner grunnlaget for erstatning til offeret i en straffesak, ble for eksempel den sakkyndige utredningen av barna i Alvdal-saken diskvalifisert av retten, og en ny sakkyndig oppnevnt. Hovedkritikken mot den første sakkyndighetsrapporten i Alvdal-saken dreide seg om en sammenblanding av rollen som utreder versus terapeut med påfølgende vansker med å beskrive barnas problemer og årsakssammenhengene til problemene saklig.1 Ikke minst har TV og media generelt i løpet av de siste årene vist flere eksempler på barnevernssaker, og de har ettertrykkelig problematisert de vurderingene som blir gjort innenfor barnevernsetaten og av sakkyndige som brukes som konsulenter for barnevernet. Disse og andre saker peker på de uoversiktlige vurderingstemaene som mange sakkyndige må forholde seg til og på mangelen av vitenskapelige metoder i sakkyndighetsarbeid. Her skal jeg diskutere hvorfor oppdrag som sakkyndig alltid må følges av en kritisk holdning til det som skal utredes. Likeledes hvorfor oppdrag som sakkyndig må sees i forhold til det som er 1 I sin begrunnelse skrev leder av psykiatrisk gruppe, Karl Heinrik Melle, at utredningen til den sakkyndige «mangler de fleste kvaliteter som kreves» … «Det er mangelfull anamnese (erindring, sykehistorie som er basert på opplysninger som er gitt av pasienten selv eller hans pårørende i samtale med legen, red. anm.) av barna, henvisninger til sentrale dokument mangler, det stilles ledende spørsmål og erklæringen mangler tidvis den nøytralitet erklæringer for retten skal inneha … «Den rettsmedisinske kommisjon er av den oppfatning at barna i seg selv ikke er vurdert, men mer personene rundt dem. Kommisjonen oppfatter at den sakkyndige er for ensrettet i sine tilnærminger til vurderingene, heter det i begrunnelsen» (Aftenposten, 10. januar 2010).
Sakkyndighetsarbeid.indd 12
07.04.14 10:03
Innledning
13
meningsfullt for den lovmessige rammen som oppdraget skal utføres innenfor og ikke minst hvilke begrensninger som ligger i en rekke av de metodene som de sakkyndige bruker. Andre saker har også illustrert den mangelen på transparens som sakkyndige jobber innenfor. 22. juli-saken reiste for eksempel mange spørsmål om sentrale sakkyndighetstemaer som vi skal drøfte og belyse her, fra habilitetsspørsmål til fortolkning av observasjoner og samtaler, og til måten rapportene fra de sakkyndige ble kvalitetssikret. Samtidig er det viktig allerede nå å påpeke at boken ikke er skrevet på grunn av medieomtalene. En god del av materialet i denne boken er hentet fra undervisning jeg har gitt ved Psykologisk institutt ved universitetet i Oslo og ved psykologisk institutt ved NTU i Trondheim. Psykologisk sakkyndighetsarbeid med erfaring fra egne saker er trukket inn i ulike deler av boken. Materialet er også hentet fra foredrag jeg har holdt for dommere, advokater, psykologer, psykiatere, politietaten, domstolsadministrasjonen, fylkesnemnder og for saksbehandlere i Utlendingsnemnda (UNE) og FNs høykommissær for flyktninger (United Nations High Commissioner for Refugees, UNHCR), for å nevne noen grupper som opp gjennom årene har etterspurt vitnepsykologisk virksomhet, og etter hvert også inkorporert i rettspsykologi – og, la meg legge til allerede nå rettspsykiatrisk arbeid. Møtet med forskjellige praktiske virksomhetsområder har bidratt til at mitt engasjement for dette feltet fortsatt er sterkt, og de har også tilført den akademiske vinklingen mange viktige synspunkter og korrigeringer. Denne vekselvirkningen mellom empirisk basert kunnskap og praksisfeltets spørsmål og innsikt håper jeg kommer til å prege denne teksten om praktisk psykologisk sakkyndighetsarbeid. Sakkyndighet innebærer å bruke spesialkunnskap på forhold som er regulert av ulike lover. Som klinikere bruker vi også spesialkunnskap fra en lov til å utrede og behandle klienter, nemlig Lov om helsepersonell. I sakkyndighetsarbeid er imidlertid hele poenget med oppdraget å gi aktørene i rettsvesenet kunnskap og råd. Denne typen arbeid kan utføres av ulike yrkesgrupper, avhengig av hvilken type ekspertise som blir etterspurt. Tannleger, ingeniører, revisorer, teknikere, landmålere, leger og psykologer kan alle bidra med sakkyndighet innenfor sine respektive områder. I denne boken skal det dreie seg om sakkyndighetsarbeid som blir omfattet av områder som psykologien dekker. Boken er med andre ord skrevet for psykologer og psykologistudenter som lurer på hva rettspsykologisk arbeid er, og hvordan det er å jobbe som sakkyndig. Tilgrensende profesjoner, som psykiaterne representerer, kan imidlertid ha utbytte av boken siden den omhandler generelle aspekter av sakkyndighetsarbeid, men også fordi psykologer og
Sakkyndighetsarbeid.indd 13
07.04.14 10:03
14
I nnledning
psykiatere ofte arbeider sammen som sakkyndige i saker som dreier seg om tilregnelighetsvurderinger. Dette skal jeg se nærmere på i kapittel 5. Mange psykiatere påtar seg også saker om erstatning (kapittel 6), og en del utreder også omsorgsspørsmål (kapittel 3). Når jeg i fortsettelsen skriver rettspsykologi og rettspsykiatri om hverandre, avspeiler det derfor det forholdet at begge yrkesgruppene opptrer som sakkyndige i like type saker, om enn med noe forskjellig kompetanse. Siden alle temaene som blir tatt opp er preget av det faktum at det er rettsvesenets aktører som gjør bruk av sakkyndigheten, er det ikke utenkelig at også andre profesjoner, som dommere, advokater, barnevernsarbeidere og politi vil ha utbytte av deler av boken. Boken er delt inn i tre deler. I den første delen skal jeg avgrense sakkyndighet og diskuterer roller, arbeidsområder, habilitet og de overordnede aspektene som er knyttet til sakkyndighet. Den andre delen omhandler praktisk sakkyndighetsarbeid og fokuserer på hva som skal vurderes. Jeg setter deretter dette opp mot sentrale momenter i den sakkyndige utredningen. Leseren vil fort se at sakkyndighetsarbeidet som blir beskrevet, omhandler både barn og voksne. Det vil både dreie seg om barn som det offentlige tar et ansvar for (lov om barnevern), saker der omsorgsbasen og samvær skal faststilles (barnelova) og straffesaker der barn opptrer som vitner. I denne delen blir også erstatningssaker omhandlet, der den som blir utredet blir benevnt fornærmede. I slike erstatningssaker kan både barn og voksne forekomme som fornærmede. Når det gjelder tilregnelighetsvurderinger som blir gjort i straffesaker, vil jeg ta opp dette selv om det er et område som er godt presentert i annen norsk fagboklitteratur fra før (Rosenqvist & Rasmussen, 2004). Del II er uten tvil den mest substansielle og praktisk relevante, og den er derfor den mest omfangsrike. Den tredje delen handler om andre typer sakkyndighetsarbeid og ekspertuttalelser, for eksempel hvordan rettspsykologisk kunnskap kan brukes i etterforskningen, ved avhør, ved vurdering av påvirkbarhet som «second opinion» eller som generell kvalitetssikring for retten. I denne delen blir også visse metoder og fremgangsmåter overfor barn som vitner gjenstand for diskusjon. Referanser er brukt i begrenset omfang for å lette leseopplevelsen. En fyldigere referanseliste for forskjellige temaer som blir tatt opp, finner du bakerst i boken. Der finner du også vedlegg som beskriver typiske sakkyndighetsmandater ved tilregnelighetsvurderinger og en rapportmal som Barnesakkyndig kommisjon har utgitt. Intervjustrategier ved avhør og samtaler med barn har fått et eget kapittel – kapittel 9 – og et vedlegg inneholder et utdrag fra en anbefalt intervjuprotokoll.
Sakkyndighetsarbeid.indd 14
07.04.14 10:03
Sakkyndighetsarbeid som blir utført av psykologer og psykiatere, representerer viktige premisser for rettslige avgjørelser. Rollen som sakkyndig skiller seg dermed vesentlig fra klinisk arbeid.
Forfatteren henvender seg primært til psykologer og psykiatere som påtar seg sakkyndighetsarbeider, eller som vurderer å påta seg slike oppdrag. Men boka er også relevant for aktører som kjøper sakkyndighetsarbeid, for eksempel barnevernet, advokater og dommere.
ANNIKA MELINDER (f. 1964) er spesialist i klinisk psykologi og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som sakkyndig siden begynnelsen av 1990-årene og er medlem av Den rettsmedisinske kommisjon og av Fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk Psykologforening.
I S B N 978-82-15-02268-0
ISBN 978-82-15-02268-0
9 788215 022680
SAKKYNDIGHE TSARBEID
Enten den sakkyndige utreder saker for barnevernstjenesten, forsikringsselskaper eller for retten, er hensikten å finne fakta som kan bidra til å belyse saken.
ANNIK A MELINDER
Her får du en innføring i praktiske sider ved sakkyndighetsarbeid.
ANNIKA MELINDER
Sakkyndighetsarbeid INNFØRING FOR PSYKOLOGER OG PSYKIATERE