Fordi retten er så avgjørende for samfunnet og livene våre, er det viktig at vi ikke tar den for gitt. Vi må stille spørsmål om hvordan retten bør være, i hvilken grad den gjenspeiler våre moralske normer og verdier, og hva som skal til for at den fortjener vår respekt. Rettsstat og legitimitet undersøker rettens grunnmurer. Gjennom ni bidrag fra sentrale rettsvitenskapelige forfattere drøftes grunnleggende spørsmål om rettsstaten, rettens legitimitet, muligheten for kritikk av retten og forholdet mellom rett og moral. Boken er skrevet for jusstudenter, men kan leses av alle som interesserer seg for rett, etikk og samfunn. Jakob Elster (f. 1974) er professor i filosofi ved Norsk senter for menneskerettigheter, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Markus Jerkø (f. 1980) er professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
RETTSSTAT OG LEGITIMITET
Er det rimelig å møte hatefulle ytringer med straff? Hvor inngripende tiltak må vi godta under en pandemi? Og har vi en plikt til å adlyde retten selv når den er urettferdig?
§ ISBN 978-82-15-07531-0
RETT §TAT og LEGITIMITET Jakob Elster og Markus Jerkø (red.)
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 2
22.09.2026 13:10
Jakob Elster og Markus Jerkø (red.)
Rettsstat og legitimitet
Juridika
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 3
22.09.2026 13:10
© Aschehoug AS ved Juridika 2026 ISBN 9788215075310 Papirbok ISBN 9788215075327 EPUB ISBN 9788294238033 Juridika Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Aschehoug ved Juridika Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo www.juridika.no Omslag: Ellen Lorentzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Stempel Garamond 10,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25 Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 4
22.09.2026 13:10
Forord
Denne boken er skrevet for å kunne brukes som lærebok for den rettsvitenskapelige varianten av Examen facultatum ved Universitetet i Oslo, på andre år av jusstudiet. Men boken retter seg også mot interesserte samfunnsborgere som er opptatt av spørsmål om rett og moral, om rettsstaten og om rettens legitimitet. Bokens kapitler tar for seg ulike normative, kritiske og teoretiske perspektiver på retten. Til sammen håper vi at de vil gi leseren et godt grunnlag for å føre reflekterte diskusjoner om retten. Blant annet vil den gi leseren kunnskap om forholdet mellom rett og moral, om kritiske vurderinger av retten og dens begrunnelser, om hva som skal til for at retten er legitim, og om rettsstatsidealet, som omfatter mange av våre moralske krav til retten. Dette er grunnleggende problemstillinger som enhver jurist bør ha et reflektert forhold til. Temaene som drøftes i boken er også valgt for å gå i dialog med faget «Statsforfatningsrett, folkerett og menneskerettigheter», som studentene ved Universitetet i Oslo tar samme semester. De ulike kapitlene er skrevet av forskjellige forfattere, og boken snakker derfor ikke med én stemme – noe vi heller ikke anser som et ideal. Problemstillingene i boken har ikke nødvendigvis en fasit, og det kan være ulike måter å tilnærme seg dem på, noe de forskjellige kapitlene illustrerer. Vårt håp er at de ulike kapitlene til sammen vil utgjøre en samtale, som også kan utvides ved at leseren bringer inn sine egne vurderinger og perspektiver. Det er ikke bokens ambisjon å gi en fullstendig oversikt over alle temaer som er relevante for en normativ diskusjon av rettens innhold og legitimitet, men snarere å gå i dybden på noen sentrale temaer. På den måten vil boken forhåpentligvis også kunne gi modeller og verktøy for leserens egen refleksjon over andre og beslektede temaer som i mindre grad dekkes her, så som forholdet mellom rett og demokrati eller juristers rolle i samfunnet.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 5
22.09.2026 13:10
6 |
Forord
Vi vil takke forfatterne av de ulike kapitlene for deres bidrag og for deres tålmodighet overfor våre mange innspill og spørsmål. Takk også til tre anonyme studenter ved Det juridiske fakultet som har lest de ulike kapitlene og gitt verdifulle innspill fra et studentperspektiv, samt til vår forlagsredaktør Anders Bortne ved Juridika. Jakob Elster
Markus Jerkø
Oslo, 29. juni 2026
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 6
22.09.2026 13:10
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
Rettsstat og legitimitet: introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jakob Elster og Markus Jerkø 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Moralske spørsmål om retten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Hva boken handler om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Kort oversikt over bokens kapitler . . . . . . . . . . . . . . . 2 Rett og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Forholdet mellom rett og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Om moralsk argumentasjon – er det mulig og hvordan foregår det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Om legitimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Behovet for legitimitetsvurderinger . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Hva er legitimitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.1 Legitimitet som retten til å styre . . . . . . . . . 3.2.2 Deskriptiv vs. normativ legitimitet . . . . . . . 3.2.3 Hva legitimitet ikke er: legalitet og rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Hva gjør retten legitim? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.1 Ulike legitimitetskriterier . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.2. Samfunnskontrakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3.3 Kriterier som bidrar til rettens legitimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Rettsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kritikk og begrunnelse: Hva bør rettens innhold være? . . . . 6 Juristens samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 7
13 13 14 15 17 17 20 21 21 22 22 24 25 26 26 26 29 33 38 42
22.09.2026 13:10
8 |
Innhold
Naturrett, rettspositivisme og rettsrealisme . . . . . . . . . . . . . . . Johan V. Wibye 1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Naturrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Naturrettens grunnteser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Rett og moral på systemnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Rett og moral på prinsippnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Rett og moral på regelnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Rettspositivisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Rettspositivismens grunnteser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Spenningen mellom rettspositivister og naturrettsteoretikere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Rettspositivismens forklaring på rettslig gyldighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Rettsrealisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Skillet mellom rettsrealisme i pragmatisk og filosofisk forstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Rettsrealismens pragmatiske prosjekt . . . . . . . . . . . . . 4.3 Rettsrealismens filosofiske prosjekt . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Potensielle misforståelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Evaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed» Rettsstatspraksisar i norsk rettshistorie fram til 1940 . . . . . . . . . . Jørn Øyrehagen Sunde 1 Rettsstatspraksisar og rettsstatsmedvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Rettsstat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Førstatlege rettsstatspraksisar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Sentralmakt og rettsstatspraksisar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Politistat og rettsstatspraksisar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Reformasjon, naturrettstenking og eineveldet . . . . . . 5.2 Grunnlag for nye rettsstatspraksisar . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Naturrettstenking og samfunnskontrakt . . . . . . . . . . 6 Rettsstat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 8
44 44 46 46 48 50 53 56 56 57 60 62 62 63 66 68 69 72 73
74 74 76 79 81 84 84 87 89 92
22.09.2026 13:10
Innhold
| 9
6.1 Rettstryggleiksprinsipp og politiske rettsstatsprinsipp i Grunnlova . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 6.2 Demokrati og rettsstat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 6.3 Fornufts- og interessestaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 6.4 Den moderne styringsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 7 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Forslag til vidare lesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Rettsstaten og utfordringer i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hans Petter Graver 1 Hva er rettsstat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Demokrati og rettsstat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Rettsstatens nære historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Trusler mot rettsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 De nye diktatorene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Ungarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Polen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Hvordan undergrave rettsstaten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Unntakslovgivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Rettsstaten passer ikke seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
104
Fortjener folkeretten oppslutning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andreas Føllesdal 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Litt om legitimitet og folkerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Legitimitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Folkeretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Folkeretten – som tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Legitimitetskriterier for folkeretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Legitimitetskriterier for nasjonal rett og folkeretten: samme verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Demokratisk kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
132
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 9
104 107 109 111 111 112 115 118 122 125 127 130 131
132 134 134 137 138 140 140 142
22.09.2026 13:10
10 |
Innhold
3.3 Rettsstatsverdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Måloppnåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Subsidiaritetsprinsippet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
145 147 148 151 153 154 155
Kan menneskerettighetene begrunnes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Jakob Elster 1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 2 Hva begrunner vi når vi begrunner menneskerettighetene? . 158 2.1 Juridiske vs. moralske menneskerettigheter . . . . . . . . 158 2.2 Begrunnelser for at vi har menneskerettigheter overhodet eller for spesifikke menneskerettigheter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 2.3 Plikter og kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 2.4 Legitimiteten til det institusjonelle rammeverket for (juridiske) menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . 161 3 Ulike begrunnelser for menneskerettighetene . . . . . . . . . . . . 162 3.1 Instrumentelle argumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 3.2 Statusbaserte begrunnelser: verdighet . . . . . . . . . . . . . 166 3.3 Interessebaserte begrunnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 3.4 Noen menneskerettigheter kan følge av andre menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 4 Innvendinger mot menneskerettighetene . . . . . . . . . . . . . . . . 172 4.1 Kulturrelativisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 4.2 Rettsliggjøring: Spillerommet for demokratisk politikk blir for lite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 5 Konklusjon: En pågående debatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Ytringsfrihetens begrunnelser og begrensninger . . . . . . . . . . . 180 Anine Kierulf 1 Hva er ytringsfrihet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 1.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 10
22.09.2026 13:10
Innhold
| 11
1.2 Hva er en ytring? Om tolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Forholdet til noen andre menneskerettigheter . . . . . . 2 Ytringsfrihet som rettighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Grunnloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Menneskerettskonvensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Ytringsfrihetens begrunnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Ytringsfrihet for individene eller for samfunnet? . . . 3.2 Individets frie meningsdannelse . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Sannhetssøken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Skepsisargumentet – særlig om forhåndssensur . . . . . 3.6 Offentlighet som forutsetning for idéutveksling . . . . 4 Litt om hva som begrenser ytringsfriheten – sosialt og rettslig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Avslutning – den paradoksale ytringsfriheten . . . . . . . . . . . . Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
181 182 184 184 185 186 186 187 188 190 192 195
Kritikk av rett og makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Christoffer C. Eriksen 1 Innledning: Rettsstat, demokrati og menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Makt, rett og kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Intern og ekstern kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Verktøy for kritikk av rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Vitenskap som kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Formell kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Normativ kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Empirisk kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Sammensatt kritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6 Metakritikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
203
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 11
196 201 202 202
203 205 205 207 208 209 212 212 213 216 219 222 224 227 227 228
22.09.2026 13:10
12 |
Innhold
Miljøvern: Rettslige utfordringer og perspektiver . . . . . . . . . . Hans Christian Bugge og Christina Voigt 1 Miljø og rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Om miljøtilstanden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 Utviklingen av nasjonal og internasjonal miljørett . . . . . . . . 4 Hvorfor går det dårlig med naturen selv om målet er å bevare den og vi har en omfattende lovgivning med dette formålet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Nyere trender for å bedre naturens rettsvern . . . . . . . . . . . . 5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Rettslige strategier for verdiendring og paradigmeskifte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Rettigheter for naturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Alvorlig miljøkriminalitet eller ecocide . . . . . . . . . . . . 5.5 Menneskerettigheter og naturvern . . . . . . . . . . . . . . . 5.6 Fremtidige generasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forslag til videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon og diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
229 229 231 233
236 239 239 240 241 244 245 247 249 250 251
Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 12
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon Jakob Elster og Markus Jerkø
1
Innledning
1.1
Moralske spørsmål om retten
Retten gjennomsyrer samfunnet vårt på mange områder. Den oppstiller rammer for borgernes liv og er ett av myndighetenes viktigste styringsverktøy for å oppnå ønskede sosiale og politiske mål. Retten er bestemmende for hva slags samfunn vi skal leve i, hvordan vi kan organisere livet vårt, hva vi kan gjøre, og hvem vi kan bli. Fordi retten har så stor betydning i samfunnet, er det viktig at vi ikke tar den for gitt og adlyder den blindt. Vi bør stille spørsmål om hvordan retten bør være og om gjeldende rett lever opp til moralske normer og verdier. Noen slike spørsmål er: Bør aktiv dødshjelp være tillatt? Er det rimelig å møte hatefulle ytringer med straff? Lever retten i praksis opp til idealet om likhet for loven? Gir den et akseptabelt vern om borgernes frihet? Og hvordan kan den i større grad ivareta miljøet og livsgrunnlaget til kommende generasjoner? Om man skulle mene at gjeldende rett ikke lever opp til moralske krav, er det naturlig å tenke at den bør endres. Kanskje vil man også arbeide for å få gjennomslag for en lovendring. Men normalt vil man fortsette å adlyde retten i mellomtiden. Kun i de ytterste tilfellene, der man mener at en lov er dypt urettferdig, vil det å bryte loven – å utøve sivil ulydighet – for de fleste være en rimelig respons. På miljørettsfeltet har vi sett noen eksempler på dette, med Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget på 1970-tallet og aksjoner mot olje- og gassutvinning og i kjølvannet av Fosen-dommen i nyere tid.1 Men hvordan kan vi begrunne at vi har plikt til å følge en lov vi er 1
Se i denne forbindelse plenumsdommen i Rt. 1982 s. 241 Altasaken, HR-2021-1975-S Fosen-dommen, HR-2022-981-A Extinction Rebellion 1 og HR-2023-604-A XR-2.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 13
22.09.2026 13:10
14 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
uenig i? Og hvor urimelig må retten bli før den ikke lenger har krav på vår respekt, slik at sivil ulydighet blir et rimelig handlingsalternativ? Et vanlig syn på dette er at retten må oppfylle visse moralske minste krav for å fortjene vår anerkjennelse. Herunder må den respektere grunnleggende rettsstatlige verdier. I nyere tid har vi sett eksempler – fra blant annet Polen, Ungarn og USA – på at autoritære styresmakter forsøker å undergrave rettsstaten. At rettsstaten kom under press, så vi også i Norge under koronapandemien. Er dette noe vi bør være urolige for? Hvilke grunnleggende verdier er det egentlig rettsstaten skal ivareta? Og kan jurister ha en særskilt plikt til å verne om rettsstaten? Alle de ovennevnte spørsmålene dreier seg om retten, men de kan ikke besvares gjennom rettsdogmatiske undersøkelser – ved bruk av alminnelig juridisk metode. Spørsmål som disse krever en annen form for normativ – nærmere bestemt moralsk – kunnskap og refleksjon om retten. Det er slike spørsmål denne boken vil belyse, og som den vil gi verktøy for å besvare.
1.2
Hva boken handler om
Boken tar opp fire overordnede temaer – fire tematiske tråder som går igjen i kapitlene og som vikler seg inn i hverandre på ulike måter: Det første temaet er hva som gjør retten legitim, slik at borgerne har en moralsk plikt til å adlyde den. Det andre er ideen om rettsstaten og de grunnleggende verdiene som er forbundet med denne ideen. Det tredje er spørsmål om hvordan retten bør være, og hvordan rettens innhold kan begrunnes. Mens det fjerde er forholdet mellom rett og moral. Vi vil her kort beskrive forholdet mellom disse temaene før vi senere i kapittelet drøfter hvert av dem nærmere hver for seg. Bokens første hovedtema, rettens legitimitet, handler dels om borgernes moralske plikt til å adlyde retten og støtte opp om rettssystemet. Dels handler det om myndighetenes moralske rett til å bruke retten som styringsverktøy, og om nødvendig håndheve den ved hjelp av fysisk maktbruk. Hvis retten er legitim, får det faktum at noe er gjeldende rett, en del moralske konsekvenser: for eksempel vil fartsgrensene på veiene medføre både at vi har en moralsk plikt til å ikke holde høyere hastighet enn anvist, og at myndighetene ikke handler moralsk galt hvis de straffer oss for å ha kjørt for fort.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 14
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon
| 15
Det andre temaet er rettsstaten, som sammen med demokratiet og menneskerettighetene er gitt status som grunnverdier for det norske samfunnet, jf. Grunnloven § 2. En rettsstat er en stat hvor utøvelsen av offentlig makt er forankret i og begrenset av rettsregler. Rettsstaten gir beskyttelse mot vilkårlig maktutøvelse og verner slik om borgernes frihet. I en viss grad kan rettsstatsideen, og de grunnleggende verdiene som er forbundet med denne ideen, ses som et svar både på spørsmål om hva som gjør retten legitim, og på spørsmål om hvordan rettens innhold bør være. Det tredje temaet dreier seg om hvordan rettens innhold bør være, og om gjeldende rett lar seg forsvare, eller fortjener kritikk, når både relevante moralske målestokker og empiriske premisser er tatt i betraktning. Det handler altså om det man ofte kaller de lege ferenda-vurderinger. For at slike vurderinger skal være noe mer enn rene meningsytringer, og være i stand til å overbevise andre, er det en forutsetning at de er begrunnet på en god måte. Sagt på en annen måte kan vi derfor si at dette temaet dreier seg om begrunnelse og kritikk av retten. Begrunnelser er også viktige når vi skal ta stilling til spørsmål om det nærmere innholdet til begrepene ‘rettsstat’ og ‘legitimitet’, som begge er omdiskuterte. Et fjerde hovedtema, som er tett knyttet til de tre foregående, er forholdet mellom rett og moral. Både spørsmål om hvordan loven bør være, og om hvilke rettsstatsverdier retten skal ivareta, angår moralske krav vi stiller til retten. Spørsmålet om legitimitet handler, på sin side, om hva som skal til for at retten kan stille moralske krav til oss. Samtidig reiser forholdet mellom rett og moral noen grunnleggende spørsmål om rettens natur.
1.3
Kort oversikt over bokens kapitler
I kapittel 2 gir Johan V. Wibye en introduksjon til tre grunnleggende rettsteorier – naturrett, rettspositivisme og rettsrealisme – som gir ulike svar på spørsmålet om hvilken sammenheng det er mellom rett og moral. De to neste kapitlene handler om rettsstaten. I kapittel 3 viser Jørn Øyrehagen Sunde hvordan ulike rettsstatspraksiser har vokst frem, som svar på ulike muligheter for maktmisbruk, gjennom nær 1000 år med norsk rettshistorie. Hans Petter Graver trekker de historiske
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 15
22.09.2026 13:10
16 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
linjene videre i kapittel 4 og viser hvordan rettsstaten i nyere tid har kommet under press, særlig i land med autoritære styresmakter, men også i Norge. I kapittel 5 flyttes søkelyset til folkeretten når Andreas Føllesdal diskuterer hvordan vi kan forsvare folkerettens legitimitet, og om den forutsetter andre legitimitetskriterier enn nasjonal rett. De to påfølgende kapitlene handler om menneskerettighetene. I kapittel 6 diskuterer Jakob Elster ulike begrunnelser for så vel juridiske som moralske menneskerettigheter. I kapittel 7 diskuterer Anine Kierulf begrunnelser for ytringsfriheten. Herunder utdyper og problematiserer hun begrunnelsene i Grunnloven § 100 knyttet til «sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse». De to siste kapitlene handler om kritiske perspektiver på retten. Christoffer C. Eriksen skriver i kapittel 8 om kritikk av makt og rett generelt, herunder om hvordan vi kan trekke et skille mellom intern og ekstern kritikk av retten, og om ulike verktøy for kritikk. I kapittel 9 skriver Hans Christian Bugge og Christina Voigt om retten i et miljøperspektiv. Denne teksten får frem noen svakheter ved tradisjonelle måter å tenke om retten på, og demonstrerer dermed også behovet for og viktigheten av å utøve kritikk. Til sammen viser disse kapitlene noe av bredden av normative spørsmål man kan stille om retten. I resten av dette introduksjonskapittelet vil vi trekke noen tråder mellom bokens øvrige kapitler og de fire overordnede temaene boken tar opp. Vi begynner med å si litt om forholdet mellom rett og moral, og om moralsk argumentasjon (punkt 2). I punkt 3 utdyper vi hva som ligger i begrepet ‘legitimitet’ og presenterer ideen om samfunnskontrakten som en måte å vurdere hvilke kriterier som må være oppfylt for at retten skal være legitim. Ett viktig kriterium er at retten er i samsvar med rettsstatlige verdier, og i punkt 4 drøfter vi nærmere hva som ligger i begrepet ‘rettsstat’. I punkt 5 ser vi nærmere på begrunnelse og kritikk av rettens innhold, før vi avrunder med å peke på juristens samfunnsansvar (punkt 6).
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 16
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon
2
Rett og moral
2.1
Forholdet mellom rett og moral
| 17
Rett og moral har til felles at de er normative størrelser.2 Både rettslige og moralske utsagn er normative – de dreier seg om hvordan man bør handle, eller om hva som er godt eller dårlig. Dette i kontrast til deskriptive utsagn, som sier noe om hvordan verden er.3 Retten og moralen har også i stor grad et sammenfallende begrepsapparat (‘plikt’, ‘forbud’, mv.), de omhandler i stor grad de samme problemstillingene og har i stor grad samme innhold. Samtidig er rett og moral to ulike normative sfærer. Dette blir tydelig når vi ser på de mange situasjonene der retten og moralen har ulikt innhold, selv om de omhandler samme handling eller fenomen: En handling kan være rettslig tillatt, men moralsk forbudt, eller omvendt. Å være en dårlig og svikefull venn er kanskje i strid med moralen, men innebærer ikke et brudd på rettslige normer. Generelt er «Jeg gjorde ikke noe ulovlig» sjelden en god unnskyldning for en som har gjort noe moralsk galt. Konsekvensene av å bryte rettslige og moralske normer kan også være ulike:4 Brudd på rettslige normer kan møtes med formelle, rettslige sanksjoner, mens brudd på moralske normer typisk kan møtes med uformelle sosiale sanksjoner. (Mer presist: Brudd på anerkjente moralske normer kan føre til slike sanksjoner; brudd på moralske normer som kanskje er gyldige, men som ikke er anerkjent av hverken befolkningen eller aktøren selv, vil ikke få noen faktiske konsekvenser.) Det er nettopp fordi rett og moral begge er normative, men tilhører ulike normative sfærer, at det kan oppstå en konflikt mellom dem. I slike konflikter blir spørsmålet om rettens legitimitet særlig aktuelt, da man må spørre seg om man har en plikt til å følge retten selv der rettens normer skiller seg fra moralske krav. En slik konflikt mellom rett og 2
3 4
For en utdypende diskusjon av forholdet mellom rett og moral, se Svein Eng, Rettsfilosofi, Universitetsforlaget 2007, s. 227–246. Se også Markus Jerkø, Språk, rett og argumentasjon, Ratio forlag 2026, punkt 4.4.2 om forholdet mellom rettslige normer og andre typer normer mer generelt. Skillet mellom det deskriptive og det normative diskuteres i detalj i Jerkø 2026, punkt 1.4; Eivind Kolflaath, Ordlyd og resonnement: språk- og argumentasjonsteori i samspill med juss, Fagbokforlaget 2023, s. 76–79; Eng 2007, s. 13–14. Jf. Eng 2007, s. 235–237.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 17
22.09.2026 13:10
18 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
moral kan også leses inn i kandidatløftet, som alle kandidater i rettsvitenskap ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø skal avlegge, og der man lover, i den danske språkdrakten fra 1736: «Aldrig vidende at ville vige fra Ret og Retfærdighed.»5 Hva som er rett, forstått som hva som følger av rettslige normer, trenger ikke å være det samme som hva som er rettferdig, der dette er forstått som en moralsk standard. Vi vil her peke på fire forbindelseslinjer mellom rett og moral som tas opp i bokens ulike kapitler.6 Når vi ser på disse, er det nyttig å være bevisst skillet mellom positiv og kritisk moral. Med «positiv moral» siktes det til de oppfatningene en viss gruppe (f.eks. et lands befolkning) har om hva som er rett og galt; «kritisk moral» sikter til de moralske oppfatningene man regner som allment gyldige, og som man derfor bygger på når man gjør moralske vurderinger av så vel handlinger som institusjoner, inkludert gjeldende rett.7 Forholdet mellom rett og moral kan variere avhengig av om vi tenker på positiv eller kritisk moral. For det første kan moralen være relevant når vi skal fastlegge innholdet i gjeldende rett. Fra et praktisk rettsanvenderperspektiv ser vi at moralske vurderinger kan være relevante ved tolkningen av gjeldende rett, i form av reelle hensyn. Retten inneholder dessuten rettslige standarder og avveiningsnormer som legger opp til vurderinger av hva som for eksempel er «rimelig» eller «forsvarlig». I en viss grad er moralske vurderinger altså påkrevd ved tolkningen og anvendelsen av gjeldende rett. Men mer grunnleggende er det et rettsfilosofisk spørsmål om det, slik Johan Wibye formulerer det, er en «nødvendig kobling mellom rett og moral». Som Wibye diskuterer i kapittel 2, går det her et grunnleggende skille mellom naturrettslige teorier, som mener at retten med nødvendighet er knyttet til moralen, og rettspositivismen og rettsrealismen, som mener at enhver kobling mellom rett og moral vil følge av at de menneskeskapte rettsreglene krever moralske vurderinger.
5
6 7
I moderne språkdrakt: «aldri bevisst å ville vike fra rett og rettferdighet». For oversettelsen, se Marit Halvorsen, «Forskningsetikk for jurister», Tidsskrift for Rettsvitenskap, 2018 s. 534–574, på s. 540. Halvorsen diskuterer også at rett og rettferdighet kan avvike, og hvordan det kan takles på en profesjonsetisk forsvarlig måte. Se også Eng 2007, s. 242–245. H. L. A. Hart, Law, Liberty and Morality, Oxford University Press 1963, s. 17–20. Skillet sammenfaller i stor grad med skillet mellom deskriptiv og normativ etikk: Deskriptiv etikk er forsøk på å beskrive den positive moral, mens normativ etikk er forsøk på å beskrive den kritiske moral.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 18
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon
| 19
For det andre kan retten påvirke innholdet i moralen. På den ene siden kan rettslige normer påvirke positiv moral. For eksempel synes innføringen av den såkalte «røykeloven» (tobakksskadeloven § 25), som forbyr røyking i lokaler der allmennheten ferdes, å ha påvirket folks syn på når det er greit å røyke innendørs mens andre er til stede. På den andre siden kan rettslige normer også påvirke kritisk moral: Så fremt retten er legitim, kan man ha en moralsk plikt til å følge retten, også der ens eget syn på hva som er moralsk riktig ikke er i overensstemmelse med rettens innhold. Vi diskuterer dette nærmere i punkt 3. For det tredje er moralske normer relevante når vi skal kritisere gjeldende rett, vurdere om retten er velbegrunnet, og komme med anbefalinger om hvordan retten bør være. Dette illustreres i bokens fire siste kapitler, om menneskerettigheter og kritikk. En moralsk fundert kritikk av gjeldende rett vil ikke nødvendigvis gå ut på at retten skal ha det samme innholdet som moralen om et gitt spørsmål; tvert imot kan det være moralsk gode grunner til at retten skal avvike fra moralen på noen områder. Ett eksempel kan være ytringsfrihet, som Anine Kierulf diskuterer i kapittel 7: Man kan godt mene at noen ytringer, for eksempel hatytringer, er moralsk forkastelige, og samtidig mene at det ikke er moralsk ønskelig at loven forbyr slike ytringer. Dette kan blant annet begrunnes med det Kierulf kaller «skepsisargumentet», som peker på de praktiske utfordringene ved å begrense ytringsfriheten. Et annet eksempel kan være aktiv dødshjelp: Man kan mene at aktiv dødshjelp i noen situasjoner vil være moralsk akseptabelt, men samtidig mene at konsekvensene av en rettslig adgang til aktiv dødshjelp – så som at syke og eldre kan føle et press om å benytte seg av denne muligheten – vil være så uheldige at det ikke bør tillates. For det fjerde kan innholdet i den positive moral – befolkningens moralske oppfatninger – være avgjørende for hvilke rettslige endringer det faktisk er mulig å få gjennomført. Dette illustreres i kapittelet om miljøretten, hvor Bugge og Voigt drøfter hvordan rettsendringer som er nødvendige for å møte miljøutfordringene, fordrer at befolkningen endrer sitt verdisyn, blant annet med tanke på forholdet mellom menneske og natur og forståelsen av hva som utgjør et godt liv, for eksempel nødvendigheten av forbruk. Samtidig kan gjeldende rett, som allerede nevnt, bidra til endringer i den positive moral, slik Bugge og Voigt også påpeker.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 19
22.09.2026 13:10
20 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
2.2
Om moralsk argumentasjon – er det mulig og hvordan foregår det?
Snakk om moralsk argumentasjon, og om hva som faktisk er moralsk riktig, kan lett gi opphav til skeptiske innvendinger: Er det virkelig noe reelt man argumenterer om, slik at noen kan ha rett mens andre kan ta feil, eller er det bare «synsing» og uttrykk for preferanser, i likhet med diskusjoner om hva som er best av vaniljeis og sjokoladeis? En slik skepsis kan ta ulike former. For det første kan man tvile på at det finnes noe slikt som moralske fakta overhodet:8 Dette er tross alt ting som kan synes vanskelige å forene med vårt vitenskapelige verdensbilde og som, hvis de skulle finnes, ville ha helt andre egenskaper enn alt annet som finnes i verden. For det andre kan man peke på at selv om det skulle finnes moralske fakta, har vi ingen anerkjent metode for å oppdage dem. Uenigheten om moralske spørsmål ville altså bestå selv om det skulle finnes moralske fakta.9 Å skulle besvare slik skeptisisme er et stort filosofisk prosjekt, som faller utenfor denne bokens formål. Men noen ting kan likevel sies. For det første må vi være klar over hvilken kostnad det har å benekte at det finnes moralske fakta eller at vi kan vite hva de er. Vi kan da ikke si: Jeg vet at folkemord og tortur av spedbarn er galt, og de som mener noe annet, tar feil. Rettsfilosofen Ronald Dworkin har derfor argumentert med at vi er mer overbevist om at påstander som disse er korrekte, enn vi er av teoretiske argumenter for at vi ikke kan ha moralsk kunnskap, og at det da heller er disse teoretiske argumentene vi bør forkaste.10 For det andre er vi stadig nødt til å treffe beslutninger, og mange av dem er om moralsk relevante spørsmål. Vi kommer derfor ikke utenom å gjøre moralske vurderinger og å bedrive moralsk argumentasjon. Vi kan her sammenligne med skeptisisme om hvorvidt verden rundt oss faktisk finnes, eller om vi bare drømmer eller er fanget i The Matrix. Selv om jeg ikke kan bevise at verden rundt meg faktisk finnes, er jeg nødt, når jeg våkner opp om morgenen, til å treffe beslutninger 8 9 10
Se Herman Cappelen mfl. (red.), Vite, være, gjøre. Exphil: lærebok med originaltekster, Gyldendal 2021, kapittel 16. Se Jeremy Waldron, Law and Disagreement, Clarendon 1999, kapittel 8. Ronald Dworkin, «Objectivity and Truth: You’d Better Believe It», Philosophy & Public Affairs, vol. 25 nr. 2 (1996) s. 87–139.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 20
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon
| 21
om hvorvidt jeg skal gå ut av sengen og på universitetet eller ikke. På samme måte: Selv om vi ikke kan være sikre på om moralske sannheter finnes, eller om vi har lykkes i å identifisere dem, må vi treffe beslutninger om hvordan vi skal handle. Vi kommer ikke utenom moralske valg, vurderinger og argumentasjon. Når det er sagt, er det et viktig praktisk (og ikke bare teoretisk) poeng i den skeptiske innvendingen: Vi har i mye mindre grad enn i ulike grener av vitenskapen en anerkjent metode for å komme frem til et felles svar i moralske spørsmål. Våre egne moralske overbevisninger, som vi selv anser som moralske sannheter, og som vi derfor bygger vår moralske argumentasjon på, kan for andre fremstå som ubegrunnede påstander. Diskusjoner om moralske spørsmål vil, som en konsekvens, derfor ofte være preget av en grunnleggende og ikke-eliminerbar uenighet mellom deltakerne i debatten. Nettopp denne uenigheten i moralske spørsmål – inkludert spørsmål om hvordan retten bør være – gjør spørsmålet om rettens legitimitet desto viktigere.
3
Om legitimitet
3.1
Behovet for legitimitetsvurderinger
Retten springer ut av et grunnleggende behov for å regulere og koordinere menneskelig adferd, for å sikre den enkeltes trygghet og for å løse problemer vi ikke vil klare å løse hver for oss.11 For at retten skal kunne ha en slik regulerende og koordinerende funksjon, er det nødvendig at folk anser retten som legitim: Et rettssystem basert kun på frykt for straff ville fungere dårlig, i tillegg til at det ville være moralsk uakseptabelt. Samtidig vil det alltid i et moderne og fritt samfunn, der folk har lov til å utvikle og utveksle selvstendige tanker, være uenighet om moralske og politiske spørsmål generelt, inkludert spørsmål om hvilke rettsreg ler vi bør ha. Slik uenighet skyldes ikke bare at noen er vrange eller dumme og derfor ikke erkjenner «sannheten» om hva som er moralsk riktig. Det skyldes blant annet at folk har ulike livserfaringer og tenker på ulike måter, og derfor vil komme til ulike konklusjoner om hva 11
Om rettens ulike funksjoner, se bl.a. Synne Sæther Mæhle og Ragna Aarli, Fra lov til rett, 3. utgave, Gyldendal 2022, punkt 4.4, og Jerkø 2026, punkt 4.3.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 21
22.09.2026 13:10
22 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
som er rett og galt.12 Slik «rimelig uenighet», som John Rawls kaller det, er dermed et uunngåelig og ikke-eliminerbart trekk ved moderne samfunn, som enhver teori om hvordan vi skal leve og organisere samfunnet må ta høyde for.13 Man kan bare se på uenighet om alt fra abortspørsmålet til spørsmål om arveskatt for å innse at uenighet har kommet for å bli. Det er disse to faktorene til sammen – behovet for å koordinere våre handlinger og uenighet om hvilke handlinger som er de rette – som skaper behov for å finne kriterier for rettens legitimitet.14 Hvis vi sa at retten kun var legitim hvis rettsreglene var akkurat slik de bør være, ville vi aldri bli enige om hvorvidt retten er legitim (siden vi ikke blir enige om hvilke rettsregler vi bør ha). Samtidig vil de fleste mene at det er bedre å ha et fungerende rettssystem, selv ett hvis innhold ikke er optimalt, enn ikke noe rettssystem overhodet (i hvert fall så lenge rettsreglene ikke er altfor urettferdige). Vi må derfor enes om kriterier for legitimitet som ikke avhenger av hvorvidt reglene er nøyaktig slik de bør være.15 Vi skal se nærmere på hva slags kriterier det kan dreie seg om, i punkt 3.3, etter at vi først i punkt 3.2 har sett nærmere på forståelsen av hva legitimitet er.
3.2
Hva er legitimitet?
3.2.1 Legitimitet som retten til å styre Termene «legitimitet» og «illegitimitet» brukes på flere ulike måter, og for å betegne ulike forhold, slik også Føllesdal påpeker i kapittelet om folkerettens legitimitet. Noen ganger brukes «legitimitet» om det at en praksis er i samsvar med lovene, eller at de rette prosedyrene har blitt fulgt – enten det er snakk om prosedyrer for å vedta lover eller for å anvende dem. Andre ganger siktes det til at en regel er rettferdig. Noen ganger menes det at folket faktisk anerkjenner et styre eller en regel, andre ganger at de normativt sett fortjener anerkjennelse. Felles 12 13 14 15
Jf. John Rawls, Political Liberalism, Columbia University Press 1996, s. 54–58. Rawls beskriver her hva han kaller «the burdens of judgment», som forklarer at rimelig uenighet er mulig. Se bl.a. Rawls 1996 og Charles Larmore, What Is Political Philosophy?, Princeton University Press 2020. Jeremy Waldron drøfter kombinasjonen av disse to faktorene, som han omtaler som «the circumstances of politics», i Waldron 1999, kapittel 5. Se Allen Buchanan og Robert O. Keohane, «The Legitimacy of Global Governance Institutions», Ethics & International Affairs, vol. 20 nr. 4 (2006) s. 405–437.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 22
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon
| 23
for disse bruksmåtene er at de signaliserer at noe har eller fortjener vår respekt. I fortsettelsen vil vi utdype én utbredt forståelse av «legitimitet» som «retten til å styre» og si noe om hvordan den forståelsen forholder seg til andre bruksmåter.16 Ofte handler diskusjoner om legitimitet ikke om rettens legitimitet spesifikt, men om statens eller myndighetenes legitimitet. Men det man viser til i slike diskusjoner, er i stor grad statens styring ved hjelp av retten, slik at spørsmålene om statens og rettens legitimitet i stor grad er sammenfallende. Retten til å styre innebærer to ulike elementer. Det første er autoritet. Hvis en myndighet har (legitim) autoritet, innebærer det at de som er underlagt myndigheten, har en plikt til å følge dens befalinger og normer; hvis retten er legitim, har man altså en plikt til å følge retten. Mer spesifikt har man det som gjerne kalles en innholds-uavhengig plikt til å følge retten, altså en plikt til å følge den uavhengig av innholdet i rettsreglene, simpelthen fordi det er gjeldende rett.17 Ta den rettslige plikten til ikke å drepe: Vi har selvfølgelig en moralsk plikt til å følge denne regelen på grunn av dens innhold, og denne plikten hadde vi hatt selv om rettsregelen ikke hadde eksistert, rett og slett fordi det er moralsk galt å drepe. Men i tillegg har vi en plikt til å følge det rettslige forbudet – og denne plikten har vi uavhengig av normens innhold, alene av den grunn at det er gjeldende rett. En slik plikt har vi også til å følge rettsregler som ikke korresponderer med våre moralske plikter, og i en viss grad har vi også plikt til å følge regler som direkte strider mot moralen. Hadde ikke legitim rett gitt oss en slik innholds-uavhengig plikt til å følge den, ville ikke retten kunne oppfylle en av sine sentrale funksjoner, som er å koordinere adferd også der folk er uenige om hva som er moralsk riktig. I tillegg til plikten til å adlyde legitime myndigheter kan vi ha en plikt til å støtte opp om dem, på ulike måter. Man kan for eksempel mene at hvis retten er legitim, har foreldre en moralsk plikt til å oppdra 16
17
I vår diskusjon av legitimitet bygger vi særlig på Buchanan og Keohane 2006, Allen Buchanan, The Heart of Human Rights, Oxford University Press 2013, Allen Buchanan, «The Legitimacy of International Law», i Samantha Besson og John Tasioulas (red.), The Philosophy of International Law, Oxford University Press 2010, s. 79–96; se også A. John Simmons, «Justification and Legitimacy», Ethics, vol. 109 nr. 4 (1999) s. 739–771. Se Joseph Raz, The Morality of Freedom, Oxford University Press 1986, s. 35–37.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 23
22.09.2026 13:10
24 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
sine barn til å bli lovlydige borgere. Hva slags støtte som er relevant, vil kunne variere avhengig av hva slags institusjon det er snakk om. Det andre elementet i retten til å styre er en rett til å håndheve retten ved hjelp av fysisk makt. Hvis retten er legitim, følger det altså ikke bare at borgerne har en plikt til å følge retten, men også at myndighetene har en rett til å, om nødvendig, tvinge borgerne til å følge den ved hjelp av fysisk maktbruk eller trussel om slik. Det er ingen nødvendig sammenheng mellom de to elementene i legitimitetsbegrepet: En aktør kan ha autoritet, men ikke rett til å bruke makt, eller omvendt. Av og til brukes legitimitetsbegrepet i en snevrere forstand slik at det innebærer kun ett av disse elementene, eller til og med bare plikten til å støtte opp om en institusjon; dette kan for eksempel være på sin plass når man drøfter internasjonale institusjoners, eller folkerettens, legitimitet, slik Føllesdal gjør i kapittel 5, da det for slike institusjoner som regel ikke er aktuelt med maktbruk. Hvilke sider av legitimitetsbegrepet det er relevant å trekke frem, kan altså avhenge av hva slags institusjon man snakker om.18 3.2.2 Deskriptiv vs. normativ legitimitet Selv når vi forstår «legitimitet» som retten til å styre, brukes dette begrepet på to grunnleggende ulike måter. På den ene side kan vi snakke om deskriptiv legitimitet (ofte også kalt «sosiologisk legitimitet»). Det man da viser til, er at befolkningen mener at myndighetene har rett til å styre. I denne forstand er påstander om legitimitet altså empiriske påstander om folks meninger. På den annen side kan vi snakke om normativ legitimitet, og da viser man til det normative faktum at myndighetene faktisk har rett til å styre. Det er fullt mulig at disse to forståelsene av «legitimitet» peker i ulike retninger. For eksempel kan det tenkes et regime som er legitimt i deskriptiv forstand – kanskje fordi folket har latt seg blende av en karismatisk leder eller er overbevist om at lederen har fått sin legitimitet direkte fra Gud – men som ikke tilfredsstiller normative krav til legitimitet, for eksempel fordi det er uten demokratisk forankring eller i utstrakt grad bryter menneskerettighetene.
18
Buchanan 2013, kapittel 5.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 24
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon
| 25
Samtidig finnes det koblinger mellom disse to betydningene av legitimitet. Særlig viktig er det at normativ legitimitet sannsynligvis krever en viss grad av deskriptiv legitimitet. Grunnen til det er at normativ legitimitet krever at retten i en viss grad lykkes med sine oppgaver og klarer å koordinere folks handlinger for å oppnå ulike ønskede formål. Og for at retten skal klare dette, må den ha en viss grad av deskriptiv legitimitet.19 Det er nemlig svært vanskelig å koordinere folks handlinger hvis de ikke selv mener at de har en viss plikt til å følge retten. Den eneste måten å gjøre det på ville være å skape et rettssystem utelukkende basert på overvåking og frykt for straff. Og et slikt system risikerer å bli illegitimt av en annen grunn, nemlig at det bryter med enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Heretter er det den normative betydningen av «legitimitet» vi vil være opptatt av. 3.2.3 Hva legitimitet ikke er: legalitet og rettferdighet Videre kan vi nevne to faktorer som av og til blandes sammen med legitimitet, men som i beste fall kun er en del av svaret på hva som gjør retten legitim. Det ene er legalitet, eller lovmessighet, i den forstand at retten har blitt til via rettslig korrekte prosedyrer. At legalitet ikke er nok for å gjøre retten legitim, kan vi se ved å forestille oss en rett som tilfredsstiller et slikt krav, men som har et innhold som er så moralsk uhyrlig at den ikke fortjener vår respekt. En annen grunn til at legalitet ikke er tilstrekkelig for legitimitet, er at man kan mene at de rettslige prose dyrene som retten har blitt til ved selv mangler legitimitet, og at de dermed ikke kan gi retten legitimitet. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis man mener at folkerettens prosedyrer for å danne traktater kun gjenspeiler de sterkestes rett og derfor er illegitime, slik Føllesdal diskuterer i kapittel 5. Kanskje kan man imidlertid mene at legalitet er en nødvendig betingelse for legitimitet, selv om den ikke er tilstrekkelig. Den andre faktoren er rettferdighet, i den forstand at rettens innhold er slik det bør være. At dette ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for legitimitet, kan vi se ved å tenke oss en situasjon der noen ved et voldelig kupp overtar makten i et demokratisk land og innfører et sett 19
Jf. Buchanan og Keohane 2006.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 25
22.09.2026 13:10
26 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
med innholdsmessig gode lover. Intuitivt vil nok mange mene at dette ikke gjør rettssystemet legitimt. Og at innholdsmessig gode lover heller ikke, eller bare i begrenset grad, kan være et nødvendig kriterium for legitimitet, ser vi når vi minnes at noe av funksjonen til legitimitetsvurderinger nettopp er å sette oss i stand til å koordinere handlingene våre ved hjelp av retten, selv når vi er uenige om hva innholdet i retten bør være. Hvis vi mente at bare en rettferdig rett kan være legitim, ville ikke legitimitetsvurderinger kunne ha en slik funksjon.
3.3
Hva gjør retten legitim?
3.3.1 Ulike legitimitetskriterier Når vi har definert «normativ legitimitet» som retten til å styre, har vi imidlertid ennå ikke sagt noe om hva som gjør retten legitim. Dette kan det være delte meninger om, selv blant de som er enige om definisjonen. Noen vil peke på ett enkelt kriterium som alene er avgjørende for om retten er legitim, mens andre vil peke på en pluralitet av legitimitetskriterier, som retten kan oppfylle i mindre eller større grad, noe som også åpner for at rettens legitimitet ikke bare er et enten/eller-spørsmål, men at retten i større eller mindre grad kan være legitim.20 Vi vil først (punkt 3.3.2) peke på ett kriterium som historisk har vært særdeles viktig, nemlig borgernes samtykke, som gjerne diskuteres i forbindelse med ideen om samfunnskontrakten. Denne ideen kan også brukes som et verktøy for å identifisere andre kriterier som kan underbygge rettens legitimitet; vi ser på slike kriterier i punkt 3.3.3. 3.3.2. Samfunnskontrakten Én viktig tilnærming til rettens legitimitet tar utgangspunkt i ideen om en samfunnskontrakt. Den grunnleggende tanken her er at samfunnet bygger på en frivillig avtale – et samtykke – som gir myndighetene rett til å styre, og borgerne plikt til å etterleve normene i samfunnet. Samfunnskontraktteorien ble i sin klassiske form utviklet på 1600- og 1700-tallet av Thomas Hobbes, John Locke og Jean-Jacques Rousseau, og fornyet av John Rawls i det 20. århundret. Her er det ikke rom for å se detaljert på disse tenkernes bidrag, men vi vil trekke frem noen overordnede trekk ved samfunnskontraktteorien, og noen momenter i disse 20
Buchanan 2013, kapittel 5.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 26
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon
| 27
tenkernes forståelse, for å vise hvordan ideen om en samfunnskontrakt kan brukes til å tenke om rettens legitimitet. (Se også diskusjonen av samfunnskontrakten i kapitlene til Sunde og Kierulf.) Ideen om en samfunnskontrakt kan forstås på ulike måter. Én mulighet er at de som fremmer den mener at det kreves et reelt samtykke for at retten skal være legitim. Siden vi alle er født frie, og uten at noen har autoritet over oss, kan retten bare få en slik autoritet ved at vi samtykker til å bli styrt av retten. Samtykke kan i en slik forståelse ses på både som et nødvendig og som et tilstrekkelig kriterium for legitimitet. Mens en slik teori er besnærende, har den også en grunnleggende utfordring, nemlig at de aller færreste (kanskje med unntak av de som frivillig har påtatt seg et statsborgerskap) noen gang har samtykket til å la seg styre av retten.21 Ikke bare kan den historiske påstanden om at dagens samfunn har sin opprinnelse i en kontraktsinngåelse bestrides; selv om den skulle stemme, ville ikke kontrakten våre forfedre skulle ha inngått vært bindende for oss i dag. Man kan forsøke å redde en slik teori på ulike måter, for eksempel ved å vise til at folk har gitt et implisitt samtykke ved sin adferd (ved å bo i et land og godta fordelene av rettssystemet samtykker de implisitt til å bli styrt av retten), men det er omstridt om slike løsninger lar seg forsvare. En mulig konklusjon man da kan trekke, er såkalt filosofisk anarkisme: Retten har faktisk ingen legitimitet.22 Alternativt kan man gi opp kravet om faktisk samtykke, samtidig som man kan vurdere legitimitetskriterier som er inspirert av tanken om samtykke. En annen mulighet er derfor at samfunnskontrakten snarere bør forstås som uttrykk for et hypotetisk samtykke: Hvis folk var rasjonelle og informerte, ville de ha samtykket til å la seg styre av retten. Slik forstått stiller teorien opp et tankeeksperiment som er ment å overbevise oss om at vi er tjent med å etterleve de normene som gjelder i samfunnet, eller som gir oss et utkikkspunkt for å vurdere hvilke normer vi bør akseptere. Det finnes ulike varianter av samfunnskontraktteorien, men de deler noen kjennetegn. For det første forutsetter de en beskrivelse av en utgangsposisjon – det som i klassisk samfunnskontraktteori 21 22
Se bl.a. A. John Simmons, Moral Principles and Political Obligations, Princeton University Press 1980. Se Simmons 1980.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 27
22.09.2026 13:10
28 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
er kjent som naturtilstanden – altså en teori om hva slags fellesskap menneskene levde i før etableringen av staten. Det er denne tilstanden individene antas å befinne seg i når de skal inngå kontrakten. For det andre forutsetter teorien en beskrivelse av kontraktspartene – av deres rasjonalitet, interesser og motivasjon for å komme til enighet. Som teoriene til Hobbes og Locke illustrerer, vil forskjellige oppfatninger om disse forutsetningene ha betydning for hva partene vil kunne komme til enighet om.23 Hobbes er kjent for sin dystre beskrivelse av naturtilstanden. I boken Leviathan beskriver han en lovløs, pre-moralsk tilværelse, hvor det råder en alles krig mot alle. Menneskene er grunnleggende egoistiske og omtrent jevnbyrdige i styrke slik at selv den svakeste med list er i stand til å drepe den sterkeste. De lever derfor under konstant frykt – menneskets liv i naturtilstanden er, i Hobbes’ kjente formulering, «solitary, poore, nasty, brutish, and short».24 Under disse forutsetningene argumenterer han for at det er rasjonelt å inngå en kontrakt hvor alle oppgir sine rettigheter i naturtilstanden og underkaster seg en suveren autoritet som kan sikre ro og orden. Hobbes’ versjon av samfunnskontrakten innebærer at menneskene oppgir sin frihet i bytte mot trygghet, og den kan derfor brukes til å forsvare så vel demokratiske som autoritære styresett. Locke har et ganske annerledes syn på naturtilstanden. Han mener at menneskene har naturlige rettigheter gitt av Gud, som vi kan erkjenne med fornuften. Menneskene er født frie og likeverdige. Og de kan opparbeide seg eiendomsrettigheter når de sanker av naturens frukter eller bearbeider marken og slik blander sitt arbeid med naturlige ressurser. Videre har menneskene i naturtilstanden ikke bare rettigheter, men også plikter til å ikke «skade andres liv, helse, frihet eller eiendom».25 Naturtilstanden er derfor i utgangspunktet en relativt harmonisk tilstand, slik Locke forstår den. Ulempen med den er at det ikke finnes noen autoritet som har makt til å beskytte individenes eiendom, eller som har myndighet til å løse konflikter på en upartisk og endelig måte. For Locke er samfunnskontrakten en måte å løse disse 23 24 25
Om samfunnskontrakten, Hobbes og Locke, se også Cappelen mfl. 2021, s. 454 flg. Thomas Hobbes, Leviathan, kapittel 13. John Locke, Annen avhandling om borgerstyret, kapittel 2 (avsnitt 6), i Cappelen mfl. 2021, s. 462.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 28
22.09.2026 13:10
Rettsstat og legitimitet: introduksjon
| 29
problemene på. Den innebærer at alle oppgir noe av sin frihet, i bytte mot rettssikkerhet, men kun så langt det er nødvendig for å ivareta deres frihet og eiendom – for, som han skriver, kan ingen forventes å endre sin tilstand om den erstattes av noe verre.26 Lockes teori forutsetter altså at partene må vurdere om det er i deres interesse å bli med på samfunnskontrakten. Hvis den er ufordelaktig for dem, kan de velge å bli værende i naturtilstanden. Dette kommer an på deres utgangsposisjon – alle har de samme naturlige rettighetene til liv og frihet, men noen kan ha opparbeidet seg masse eiendom, mens andre kan være relativt fattige. Partene har dermed ulike interesser, og det kan være vanskelig for dem å komme til enighet. Det kan være at noen blir stående utenfor samfunnet, eller at de med mye makt presser gjennom en kontrakt som er til gunst for dem selv, men som ikke sikrer en fordeling av ressurser som er rimelig for alle.27 I boken A Theory of Justice presenterer John Rawls en teori som gir oss en mulig løsning på dette problemet. Rawls anser at statens oppgave ikke bare er å beskytte eksisterende eiendom, men å skape et rettferdig samfunn med reell likeverdighet. For å vurdere hva et slikt samfunn går ut på, beskriver han en opprinnelig posisjon hvor menneskene befinner seg bak et uvitenhetens slør. Dette tankeeksperimentet er ment å gi oss et helt upartisk ståsted vi kan vurdere utformingen av samfunnet fra. Bak uvitenhetens slør er vi fratatt all kunnskap om oss selv og vår plass i samfunnet: Vi kjenner ikke vårt kjønn eller hudfarge, hvilke evner eller utfordringer vi har, vår sosiale status eller interesser, eller hva slags samfunnsforhold vi lever under. Fra denne «opprinnelige posisjonen» hevder Rawls at vi vil resonnere oss frem til et samfunnsstyre som er mest mulig rimelig for alle. Det innebærer for eksempel at vi ikke vil ønske å regulere samfunnet på en måte som gjør at menn kommer bedre ut enn kvinner, for vi vet ikke om vi vil bli født som kvinner eller som menn i samfunnet. 3.3.3 Kriterier som bidrar til rettens legitimitet Forstått som et tankeeksperiment blir ideen om samfunnskontrakten en måte å identifisere de ulike kriteriene som må være på plass for at retten 26 27
John Locke, Annen avhandling om borgerstyret, kapittel 9 (avsnitt 131), i Cappelen mfl. 2021, s. 479. Se John Rawls (edited by Samuel Freeman), Lectures on the History of Political Philo sophy, Harvard University Press 2007, s. 138–156.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 29
22.09.2026 13:10
30 |
Jakob Elster og Markus Jerkø
skal være legitim. I kapittel 5, som diskuterer folkerettens legitimitet, drøfter Føllesdal fire kriterier som er relevante både for nasjonal rett og for folkeretten: demokratisk kontroll, rettsstatsverdier, menneskerettigheter og måloppnåelse. Disse kriteriene kan forstås som forhold som, i større eller mindre grad, må være på plass for at det skal være rasjonelt å samtykke til et rettssystem, slik vi diskuterer i det følgende. Et sentralt kriterium for at retten skal være legitim, er at den er demokratisk forankret. En av grunnene til at vi ville samtykke til å underkaste oss en stat, og dermed si fra oss visse frihetsrettigheter, er at vi i større grad vil bli i stand til å utfolde oss og leve frie liv i et samfunn regulert av et rettssystem enn i et anarki, hvor vi stadig kan utsettes for angrep fra andre.28 Men ved å underkaste oss retten begrenser vi også vår egen frihet, og selv om disse begrensningene kompenseres for av den økte friheten vi får ved at vi beskyttes av rettssystemet, er det ønskelig at friheten vår ikke begrenses mer enn nødvendig. Når vi i et demokrati er med på å bestemme de lovene som begrenser vår handlingsfrihet, kan vi sies å selv ha valgt de begrensningene retten pålegger oss – i hvert fall hvis vi er en del av flertallet – noe som i større grad ivaretar alles frihet enn noen annen måte rettens innhold kunne bestemmes på. Selvfølgelig ville et diktatur, hvor jeg alene bestemte lovene, sikre min frihet i større grad enn et demokrati. Men demokratiet skal også sikre et grunnleggende krav om at alle har lik verdi og derfor skal telle likt, og demokratiet er den styringsformen som best kombinerer disse idealene om frihet og likhet. Det er også andre argumenter for hvorfor rettens legitimitet krever demokratisk forankring. Et annet og viktig argument bygger på tanken om at demokratier er den typen regime som er best egnet for å oppnå kunnskap om hva som er en god og rettferdig politikk. Dette kalles et epistemisk argument for demokratiet: Demokrati er den beslutningsprosedyren som i størst grad kan sikre at retten får det beste innholdet. Så selv om vi ikke kan enes om hvilket innhold som vil være best, kan vi enes om hvilke prosedyrer – de demokratiske – som er best egnet for å identifisere det beste innholdet. Alle argumenter som knytter rettens legitimitet til demokratisk forankring, må imidlertid ta høyde for at de faktiske demokratiske 28
Dette og neste avsnitt bygger på Robert A. Dahl, Democracy and Its Critics, Yale University Press 1989, kapittel 6.
9788215075310_Elster og Jerkø_Rettsstat og legitimitet.indd 30
22.09.2026 13:10
Fordi retten er så avgjørende for samfunnet og livene våre, er det viktig at vi ikke tar den for gitt. Vi må stille spørsmål om hvordan retten bør være, i hvilken grad den gjenspeiler våre moralske normer og verdier, og hva som skal til for at den fortjener vår respekt. Rettsstat og legitimitet undersøker rettens grunnmurer. Gjennom ni bidrag fra sentrale rettsvitenskapelige forfattere drøftes grunnleggende spørsmål om rettsstaten, rettens legitimitet, muligheten for kritikk av retten og forholdet mellom rett og moral. Boken er skrevet for jusstudenter, men kan leses av alle som interesserer seg for rett, etikk og samfunn. Jakob Elster (f. 1974) er professor i filosofi ved Norsk senter for menneskerettigheter, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Markus Jerkø (f. 1980) er professor i rettsvitenskap ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
RETTSSTAT OG LEGITIMITET
Er det rimelig å møte hatefulle ytringer med straff? Hvor inngripende tiltak må vi godta under en pandemi? Og har vi en plikt til å adlyde retten selv når den er urettferdig?
§ ISBN 978-82-15-07531-0
RETT §TAT og LEGITIMITET Jakob Elster og Markus Jerkø (red.)