Norsk til kontorbruk

9788215003893_2.oppl.qxd

06-02-08

13:02

Side 1

Norsk til kontorbruk skal hjelpe alle som ønsker å utvikle og forbedre sine skriveferdigheter, særlig i forbindelse med arbeidet. Målet med boka er å gjøre leseren til en sikrere og bedre skribent slik at tekstene blir mer presise, effektive og leservennlige. Godt språk letter både ens egen og andres arbeidssituasjon.

Som en oppslagsbok på skrivebordet vil Norsk til kontorbruk gi svar på mange av de språklige problemene som kan dukke opp i løpet av en arbeidsdag. Det fyldige registeret gjør at boka er rask og enkel å finne fram i. Denne nye utgaven er totalt gjennomarbeidet og oppdatert.

Ruth Vatvedt Fjeld er professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo.

ISBN 82-15-00389-3

ISBN 978-82-15-00389-4

9 788215 003894 www.universitetsforlaget.no

Norsk til kontorbruk 4. utgave

Norsk til kontorbruk

Norsk til kontorbruk er både en lærebok og en oppslagsbok. Som lærebok egner den seg godt for lærerstyrte kurs i bedrifter, offentlige institusjoner og på mer generelle kurs. Men den kan også brukes til selvstudium. De mange arbeidsoppgavene gjør at leseren hele tiden kan kontrollere at innholdet er tilfredsstillende forstått.

Ruth Vatvedt Fjeld

Norsk til kontorbruk

Ruth Vatvedt Fjeld

Norsk til kontorbruk

Ruth Vatvedt Fjeld

NORSK TIL KONTORBRUK God norsk i administrasjon og forvaltning

Universitetsforlaget

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 DEL I: SKRIV RIKTIG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 Rettskriving og ordlære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dobbeltkonsonant betyr kort vokal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forenkling av dobbeltkonsonant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enkelt- og dobbeltkonsonant i fremmedord . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stemt eller ustemt konsonant? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 17 18 19 19 24

2 Tegnsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Punktum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Komma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bindestrek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Apostrof . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tankestrek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skråstrek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Semikolon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vedleggstegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

27 28 32 45 49 50 50 51 52

3 Stor eller liten forbokstav? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Stor bokstav etter punktum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Stor bokstav i egennavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 4 Forkorting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avbryting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammentrekking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forkorting av flerleddete uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre forkortingstyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Valutabetegnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Unngå «latskapsforkorting»! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55 55 56 56 57 58 58

5 Bruk av ordbruk og andre oppslagsbøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilke opplysninger kan vi finne i ordboka? . . . . . . . . . . . . . . . . .

Synonymordbøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når du ikke finner det du leter etter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61 61 63 64

6 Ett eller flere ord? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

7 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ordklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bestemt og ubestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Substantiv som er vanskelige å bøye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammensatte substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Substantiv laget av verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

67 67 67 68 71 73 75 77

8 Determinativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Artikler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Artikkelen kan bli helt borte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tallord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grunntall og ordenstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Demonstrativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prossessiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forsterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79 79 82 83 83 86 87 90

9 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samsvarsbøying i intetkjønn entall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samsvarsbøying i flertall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gradbøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Absolutt bruk av gradbøyde adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lage adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

91 91 92 94 96 97

10 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Personlige pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Spørrepronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Ubestemte pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Refleksive pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 11 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Bøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 12 Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Typer av adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Adverb og adverbial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Adverb som unødvendig pynt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 13 Konjunksjoner og subjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Konjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Subjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 14 Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Valg av preposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Preposisjon eller s-genitiv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142

15 Setningsledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Verbal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Subjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Adverbial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 16 Setning, periode og avsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Budskap og uttrykksmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Hovedsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Perioder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Avsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

DEL II: SKRIV GODT! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 17 Før du begynner å skrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Skriveforberedelse og planlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Sender – hvem skriver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Mottaker – hvem ønsker du å få i tale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Emne – hvem skriver vi om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Hva skal stå i det vi skriver? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Disposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 18 Sammenheng i teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Sammenbindeord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Gjentaking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Logisk sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Nøkkelord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 19 Ordvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Fremmedord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Gammeldagse eller sjeldne ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Finn det dekkende ordet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Intetsigende eller upresise ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Et ord kan bety så mangt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Varier ordbruken! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Dobbeltuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Motespråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Unngå lange ord! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Engelske låneord i norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 20 Stil og tone . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Velg riktig stilnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Bildespråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Upersonlig uttrykksmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Lange setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Framtunge setningsledd og setningskonstruksjoner . . . . . . . . . . . . 213

Leddstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Formelspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 21 Skriftspråket i dataalderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Orddeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Setningskonstruksjon og tekstsammenheng . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Korrekturlesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Når datamaskinen dikterer menneskene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Alfabetet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 22 Brevoppstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Avsender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Dato . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Adresse/ mottaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Overskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Avslutningsfrase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Underskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 23 Andre dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Notat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Referat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Rapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 24 Språket i fagjournalistikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Språkbeskjæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Presist språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Korrekt språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Nyskapende språkbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Sammenheng og konsekvens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Fagjournalistikk eller populærvitenskap? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 25 Nynorsk og bokmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Litt historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Den norske språkstriden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Blir Norge og Noreg noen gang samlet til ett rike? . . . . . . . . . . . . . 243 Norsk språkråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Norsk er et språk med stor frihet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Tillegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Ord som ofte skrives feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Lov om målbruk i offentleg teneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257

Innledning

Den som vil bli en god saksbehandler eller kontormedarbeider i dag, kan ikke kvie seg for å ta til penn, tastatur eller annen skriveredskap. Det skrevne ord er nødvendig i alt kontorarbeid, og jo lettere vi skriver, jo bedre gjør vi jobben vår. For den som synes det er tungt å skrive, er det godt å vite at det er med skriving som med det meste ellers: Øving gjør mester!

Tenk på leseren!

Hvis vi ønsker å gjøre noe med det språket vi bruker, der vi arbeider, bør vi først tenke oss inn i situasjonen til den som skal lese det vi skriver.

Det er viktig at vi skriver klart og enkelt. Mange misforståelser og unødvendige telefoner kunne vært unngått dersom språket i skriftlige meldinger hadde vært mer ryddig og presist. Et klart og godt formulert brev er også mye hyggeligere å lese enn et som er fullt av tunge vendinger og vanskelige ord.

Et av formålene med denne boka er at vi skal øve oss opp til å skrive forståelig. Vi må da tenke etter hva leseren har forutsetninger for å forstå eller interesse av å få vite.

Men vi må også sørge for at vi holder oss innenfor grensene for det som regnes for korrekt. De offisielle, godkjente normene og reglene er ikke tilfeldige grenser for tillatt og ikke-tillatt språkbruk. Når noe regnes for korrekt og noe for feil, er det fordi kyndige fagfolk har vurdert hva som er mest hensiktsmessig for flertallet av språkbrukerne. Elle de har vurdert ut fra hensyn til det totale systemet som språket vårt er.

Dårlig formulerte skriv virker nærmest ubegripelige på en uforberedt leser. Det kan være vanskelig å forstå en tekst som denne:

VII Reklamasjoner Ark. 567.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Reklamationskontoret i Generaldirektoratet for Post- og Telegrafvæsenet, København, ikke lenger deltar i behandlingen av reklamasjoner vedrørende bortkomst og innholdsberøvelse av og skade på pakker uten oppgitt verdi og rekommanderte sendinger som utveksles med de nordiske land.

Reklamasjoner vedrørende nevnte sendingskategorier og eventuell korrespondanse i den forbindelse best heretter utvekslet med de impliserte danske postkontorer.

(567/T12/So – 43/1985)

De fleste må nok lese denne meldingen både en og to ganger før de har fått tak i innholdet. Men det er ikke nødvendig å gjøre språket så tunglest!

Hvorfor skriver vi egentlig slik på jobben? Vi ville aldri finne på å skrive på den måten til noen vi kjenner og bryr oss om. Dessuten ville vi ikke ta med noe som vi vet mottakeren ikke har forutsetninger for å forstå eller interesse av å få vite, som for eksempel de mystiske tallene og bokstavene under teksten ovenfor.

Det er faktisk flere grunner til at vi skriver slik som ovenfor. For det første vil vi gjennom brevet vise at vi nettopp ikke skriver i privat ærend, men at vi opptrer som representant for en offentlig instans eller et seriøst firma.

For det andre er innholdet i det vi skriver, ofte annerledes enn i vanlige brev. Kanskje må vi vise til lover og forskrifter som begrunnelse for det vi skriver. Språket i dette materialet sniker seg lett inn i våre egne skriv.

For det tredje utvikler det seg i alle etater og på alle kontorer visse tradisjoner og normer for hvordan noe skal uttrykkes. Er vi litt usikre på hvordan vi skal formulere oss, er det en god hjelp i å se i arkivet om vi finner skriv med et liknende innhold. Slik oppstår det en slags «arvesynd». Det er selvsagt fornuftig å lære av det andre har gjort, så sant det de har gjort, er bra. Men like ofte er det fornuftig å stole på sine egne vurderinger, eller i hvert fall være kritisk til det en låner av andre.

Språket er mangfoldig, og det er mange måter å bruke det på. Det de fleste har lært på skolen, er ofte hva som er korrekt ifølge en viss norm. Vi lærte sjelden hva som var hensiktsmessig ut fra en vurdering av hele den situa-

sjonen som det vi skrev skulle fungere i. I jakten på det korrekte får vi lett for stor respekt for det som er normen på det kontoret eller i den etaten der vi er ansatt.

Forsøker vi å endre språket, får vi gjerne negative reaksjoner fra overordnede eller mer erfarne kolleger. Og når vi selv har kommet i en «maktposisjon», er vi blitt så vant til kontorets spesielle språkbruk at vi ikke lenger opplever den som vanskelig eller «rar». Den er blitt normalspråk for oss også.

Stol på din egen fornuft og språkfølelse!

Et annet siktemål med denne boka er at vi skal få et mer bevisst forhold til det vi kan, slik at vi blir tryggere på å utnytte denne kunnskapen også i skriftlig språkbruk. Å stole på vår egen språkfølelse er ofte det beste når vi er i tvil om hva som er feil eller korrekt, godt eller dårlig.

Mange språkproblemer er det umulig å forklare eller forstå hvis en har for dårlige grammatikkunnskaper. Derfor er det tatt med mer grammatikk i boka enn det som er vanlig i liknende framstillinger. Dessuten er grammatikk et ryddig system å gruppere språkproblemene etter.

Men boka tar ikke sikte på å gi en fullstendig oversikt over det norske språksystemet. (I litteraturlista finner du henvisning til bøker som kan gi deg det.) Det er først og fremst meningen å ta opp det som mange synes er problematisk når de skal skrive. Men for at disse problemene ikke skal bli hengende i løse lufta som mystiske regler, er det nødvendig å gå nærmere inn på selve språksystemet. For eksempel er det umulig å «forstå» rettskrivingsreglene hvis du ikke kjenner skillet mellom vokal og konsonant, eller å følge kommareglene hvis du ikke vet forskjell på hovedsetning og leddsetning.

Det er også vanskelig å forstå de forskjellige språkmekanismene og hvordan du kan utnytte dem for å få et bedre språk, dersom du for eksempel ikke ser forskjell på et substantiv og et verb.

Framstillingen er lagt opp slik at boka skal våre selvforklarende. Det vil si at det ikke skal være nødvendig å slå opp i andre bøker for å forstå det som blir forklart. Oppgavene som er gitt flere steder i boka, er stort sett lette (men noen er vanskelige!). Poenget med oppgavene er først og fremst å øve inn de grammatiske begrepene som er behandlet, og å øve opp den språklige iakttakelsesevnen din. Derfor er det også lagt vekt på å bruke eksempler fra språkbruk som du kjenner igjen fra kontorarbeidet.

Kontorarbeid er i dag i rask forandring. Ny teknologi med elektronisk tekstbehandling gjør mange av de gamle kontorfunksjonene overflødige. Etter hvert vil «skrivedamer» og eventuelle «-menn»(!) få utvidet sine arbeidsområder fra det å skrive mekanisk av andres manuskripter eller bånd, til selv å komponere skriv ut fra en database med standardformuleringer. Slikt arbeid stiller særlige krav til kunnskaper om tekstbygging. Arbeidsmåten kan

14

INNLEDNING

være effektiv og tidsbesparende, men det kan også fort skje at helheten og sammenhengen blir dårlig. Ikke noe gir mer forvirrende lesing enn en tekst der sammenhengen er mangelfull.

På den annen side vil mange saksbehandlere og funksjonærer som har stolt blindt på sine sekretærer eller på «skrivstua», måtte lære seg grunnleggende regler for skriftlig framstilling, for eksempel kommareglene eller hvordan man setter opp et brev korrekt.

Denne boka skal være en førstehjelp for begge parter.

Kunnskap gir glede og forståelse Språket er et sinnrikt system som gir oss mange muligheter til å variere uttrykksformen. Jo mer vi kan om det, jo morsommere blir det å bruke. Denne boka gir bare en smakebit. Derfor er det satt opp en liste på side 253 over annen litteratur som kan gi enda mer innsikt og forståelse.

Men dersom du ønsker å bli bedre til å skrive, er det viktigste at du er villig til å endre litt på gamle vaner, og at du ser på dine skriftlige produkter med kritiske øyne. Hvis du også blir flinkere til å spørre andre om de forstår det du skriver, om de har forslag til bedre formuleringer osv., er du kommet langt på vei. Frykten for at andre skal finne feil i noe vi har skrevet, er stor. Men husk at det er av feilene våre vi lærer, så sant vi blir oppmerksomme på dem!

Norsk har to offisielle former, bokmål og nynorsk. Et eget kapittel omhandler lov om offentlig målbruk, som gir regler for når man i offentlige skriv må bruke den ene eller den andre formen, og når man kan velge selv.

Boka ellers tar først og fremst for seg bokmål. Det er flere grunner til det.

De problemene boka behandler, særlig de som er knyttet til tungt og upersonlig språk, fins i større grad i bokmål enn i nynorsk. En del av de reglene som gjennomgås, er like i bokmål og nynorsk, men ellers har de som skriver nynorsk, helt andre problemer. Skulle boka også behandlet dem, ville den blitt stor og lite hendig, fordi de mest alminnelige feilene i nynorsk gjelder bøying av substantiv og verb (jf. s. 69 og 107).

Det er likevel tatt med noen eksempler fra nynorsk, men siden mesteparten av administrasjonsskriv og liknende er på bokmål, er det også der vi finner de fleste eksemplene.

Del I Skriv riktig

1 Rettskriving og ordlære

Hvis vi vil lære å stave mest mulig korrekt, er det nødvendig å vite noe om hvordan ordene er bygd opp, og hvilke prinsipper rettskrivingen følger. Til en viss grad følger rettskrivingen uttalen, men det er mange unntak. Norsk er et språk med mange forskjellige dialekter og uttalevarianter. Noen ligger nærmere opp til skriftnormen enn andre, og så lenge vi har en felles skriftnormal, kan vi ikke alltid bruke uttalen vår som rettesnor for hvordan vi skal skrive et ord.

Mange av rettskrivingsproblemene kommer av at skriftspråket endrer seg langsommere enn talespråket. For eksempel vitner de «stumme» konsonantene i mange ord om hvordan ordene ble uttalt i eldre norsk: hva kommer av gammelnorsk hvat, der h-en ble uttalt, holde av gammelnorsk halda, der d-en ble uttalt. Det samme gjelder forskjellen i skrift og tale ved ord som foss (uttales fåss), kommer (kåmmer), sukker (sokker) og dum (dom).

Alfabetet er heller ikke godt nok hvis vi skal beskrive lydene i språket entydig. De fleste bokstavene er tegn for en bestemt språklyd (f.eks. a) som kan ha mange lokale variantformer. Og vi mangler bokstavtegn for en del lyder og må derfor bruke flere enn én bokstav for å feste dem til papiret. Dette er ikke alltid gjort etter det samme systemet. Ordene skjørt, sjekk, ski begynner med den samme lyden, men vi skriver den på forskjellige måter.

Hvis vi vil lære rettskrivingsreglene, må vi vite forskjell på konsonanter og vokaler.

Vokaler er de språklydene vi kan lage uten å lukke igjen noe sted i munnen eller svelget. Luftstrømmen får komme temmelig fritt fra lungene og opp. De forskjellige vokalene dannes ved å endre leppe- og tungestilling.

Kjenn etter hvordan du bruker tunga og leppene når du sier: a e i o u y æ ø å!

Fordi luften får strømme fritt, kan vi velge om vi vil lage lange eller korte vokaler. Hør etter forskjellen i tak og takk. Vokallengde har altså en betydningsskillende funksjon i norsk.

Kosonantlyder er de språklydene som vi lager: • ved å presse luft gjennom en trang åpning i munnen eller svelget (s f j l r v)

18

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

• ved å lage et helt lukke, presse på med luft og deretter slippe opp (p t k b d g) • ved å la luft komme gjennom nesen (m n) Det er vanskelig å uttale konsonantene alene, som regel bruker vi en hjelpevokal (p uttales f.eks. som p + e). Uttale av rene konsonantlyder er det småbarn lærer i den første leseopplæringa. Da blir det lettere å finne logikken i stavemåten.

Hjelperegel Vokaler er de bokstavene vi kan synge på.

Dobbeltkonsonant betyr kort vokal I moderne norsk har vi ikke mulighet for å markere på selve vokaltegnet om vokalen er kort eller lang. Det vi gjør, er å sette to konsonanter bak vokalen for å markere at den er kort. Ellers er vokalene lange.

I normaliserte gammelnorske tekster er det markert om en vokal er lang, som i líf (liv). Hvis den ikke er markert, betyr det at den er kort. I finsk og noen andre språk betyr en enkeltvokal kort uttale, og dobbeltvokal at den er lang, som i Liisa. Begge systemene er mer logiske enn det vi har i moderne norsk.

allmenn

Allmenn skal ha to l-er og to n-er. Det er et ord som ofte skrives feil, men her følger skriftbildet normal uttale.

Systemet med enkelt- og dobbeltkonsonant gjør at vi kan markere forskjellen på televerket og telleverket.

Hvis vi ikke er nøye med å markere lang eller kort vokal, kan vi dermed komme til å skrive noe vi ikke mener. Regelen styrer rettskrivingen av så mange ord at vi er nødt til å kunne den dersom det vi skriver, skal bli noenlunde korrekt og lesbart.

Unntak 1 En del av unntakene er så vanlige at vi ikke tenker på at de bryter med regelen om enkelt- og dobbeltkonsonant. Gruppen omfatter en rekke trykklette småord som vi bruker svært ofte: han hun den man at vil kan 2 Vi skriver bare én m i slutten av et ord: kam gram fram

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

19

3 Vi skriver bare én v etter kort vokal: høvel støvel

Forenkling av dobbeltkonsonant Hvis et ord får en bøyingsendelse som begynne med en konsonant, sløyfer vi den ene av de to like konsonantene: slutte – slutning manuell – manuelt Vi bryter likevel regelen om forenkling av dobbeltkonsonant av og til for at vi ikke skal få sammenfall med andre ord: • Intetkjønn av full skrives fullt (for å unngå sammenfall med fult (slu)).

• Partisipp av å vite skrives visst (for å unngå sammenfall med partisippet av å vise).

Unntak Dobbeltkonsonanten beholdes når vi lager et sammensatt ord. Sammensatte ord består av et grunnord pluss et nytt grunnord: slutt + produkt = sluttprodukt trykk + sak = trykksak grunn + lag = grunnlag inn + grep = inngrep trafikk + sikring = trafikksikring nett + verk = nettverk Men det skal likevel aldri være tre like konsonanter etter hverandre. Derfor skriver vi glasskår, papplate, trafikkork.

Enkelt- og dobbeltkonsonant i fremmedord Fremmedord gir oss mange problemer. Det skyldes delvis at trykkforholdene i det språket som ordet kommer fra, er annerledes enn i norsk, delvis at norsk stavemåte er vedtatt som korrekt i noen ord, men ikke i alle.

Noen ord har fått norsk skrivemåte: jobb (engelsk job), buss (latin omnibus), politikk (gresk politikos).

Andre ord har beholdt det opprinnelige skriftmønsteret og avviker dermed fra vanlige norske rettskrivingsregler: tunnel, galopp, gallup, spasere, graffiti, bryllup.

slutning manuelt

fullt visst

20

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

At vi ikke har et fast mønster som gjelder alle ord, gjør oss ofte usikre.

Det beste vi kan gjøre når vi er i tvil, er å slå opp i ordlista.

Fremmedord med forstavelsen in- volder oss ekstra problemer fordi vi i norske ord har forstavelsen inn-: innføre innvie innarbeide

norske ord får innfremmedord får in-

men

installere intakt investere

Vi må altså tenke etter om ordet er fra et fremmed språk (ofte latin) med mer eller mindre uforstålig etterledd. Da skal vi ha forstavelsen in-. Er ordet norsk og har et mer hjemlig ord som etterledd, skal det ha forstavelsen inn-.

Oppgave Velg riktig alternativ i setningene nedenfor.

Slå opp i ordlista dersom du er usikker: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Brevet var levert til feil adresse/addresse.

Vi må rykke inn en annonse/anonse.

Nordmenn leser aviser med stor appetitt/apetitt.

Vår etat skal arangere/arrangere en fagmesse neste år.

Forslaget vakte stor applaus/aplaus.

På prosjektet må det ansettes en ny assistent/asistent.

Det må skiftes bateri/batteri hvert år.

Bilettkontoret/billettkontoret er åpent alle hverdager.

Dataene oppbevares på disket/diskett.

Effekten/efekten av kampanjen må evalueres.

Han var kjent for sin skarpe inteligens/intelligens og innteresse/interesse for tekniske innretninger.

I neste kapitel/kapittel behandles emnet mer utførlig.

Disketene/diskettene oppbevares i en kassett/kasett.

Det skal utarbeides en katalog/kattalog over alle lagerførte varer.

Vi finner stadig tomflasker og servise i korridorer/koridorer og på kontorene.

Emnet er behandlet flere steder i faglitteraturen/fagliteraturen.

De resursene/ressursene vi har, er for knappe.

Vi må vente på tarriffrevisjonen/tariffrevisjonen til neste år.

Klientellet/klientelet ved institusjonen er svært sammensatt.

Deltakerne fikk utdelt hver sin pollett/polett.

Den økende trafikken/traffikken gjør at vi må satse på nye parkeringsløsninger.

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

21

hv- eller v-?

Det er nå korrekt å sløyfe stum h i mange ord: veps valp verken virvel erverv Tidligere ble disse ordene skrevet med hv-. Den stumme h-en var en rest etter uttalen i gammelnorsk. Vi hører den ikke lenger, og det kan derfor være vanskelig å vite når den skal være med foran v-lyden.

Men den familien med spørreord som begynner på hv-, skrives foreløpig som før: hvem hva hvor hvilken/hvilke Verken skal alltid skrives uten h-. Betingelsessubjunksjonen hvis kan også skrives viss, mens hvilken alltid skal staves med hv-.

Råd

verken hvis eller viss hvilken

Har du problemer med hv- eller v-, så lær deg utenat de ordene over som skal være med hv-!

Svenskene har gått lenger enn oss. De skriver: vem vad var Kanskje kommer vi etter en dag?

e eller æ?

Mange ord uttales med æ, men skrives med e. Avhengig av hvilken dialekt vi har, uttaler vi bokstaven e svært forskjellig. Det er derfor vanskelig å høre om vi skal skrive e eller æ i et ord. Men det fins en del greie hjelperegler: Regel 1 Foran enkel r skriver vi æ. Vokalen er følgelig lang: Kjære John!

Han bærer hærens klær.

Hun vil være sekretær.

Regel 2 Kommer det flere konsonanter bak r-en, skriver vi e. Vokalen er da kort: fjern (men altså nær) et merke

verre verst

22

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

et telleverk verre, verst Unntak 1 En del småord som vi bruker mye: her der hver er 2 Et ord som har fått bøyingsendelse eller avledning som begynner med en konsonant, beholder æ-en fra grunnformen: Jeg har vært syk i tre dager (være).

Kjært barn har mange navn (kjær).

Lærdom er lett å bære (lære).

3 Ord som er avledet av en grunnform med å, har alltid æ: forræder (forråde) færre (få) sæd (så) tær (tå) væpne (våpen) Grunnformen av et ord er ordet i ubøyd form, slik vi oftest finner det som oppslagsord i ei ordbok. o eller u?

Regel 1 Lang o-lyd skriver vi med o: Vi må godta de store sotutslippene.

Regel 2 Kort o-lyd skriver vi med u: Skal du ha sukker i teen?

Hun hadde kjøpt seg nye bukser.

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Oppgave Fyll ut med o eller u: 1 –ngdommen bruker mye lange b–kser.

2 Hun s–kket t–ngt da hun mistet den t–nge kr–kken i gulvet.

3 Innerst i b–kten lå det n–en f–ktige kl–mper som viste seg å være en b–nke gamle n–mmer av et ukeblad.

4 Det l–ktet h–mmer og kanari av den gamle kr–kka.

5 Han fant en r–semønstret kr–kke med en st–r kl–mp –pium.

6 –nge bruker sjelden s–kker i kaffen.

7 Her l–kter det kristenmannsbl–d!

8 I sk–mringen d–kket det opp en kl–mpete fyr som b–kket og så på meg med f–ktige øyne. Så løftet han f–rt den t–nge kr–kka og m–mlet med et t–ngt s–kk: ... (fortsettelse i neste n–mmer).

å eller o?

Regel 1 En lang å-lyd skriver vi med å: Det er blå himmel, vår og mai måned. Årlig sparing gir lånerett.

Unntak 1 Ord som har fått bøyingsendelse som fører til at vokalen blir kort: fått (få) vått (våt) vårt (vår) 2 Foran v og g skriver vi ofte o selv om å-lyden er lang: love sove svoger over nekrolog 3 I enkeltord: åtte

23

24

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Regel 2 En kort å-lyd skriver vi med o: Post til Norge koster forholdsvis lite.

Forsikringskostnadene for organisasjonen vokser voldsomt.

Oppgave Fyll ut med o eller å: 1 Budsjettref–rmen omfatter flere p–ster.

2 –pningstidene ved v–rt p–stkontor blir f–r vinterhalv–ret fra kl–kken –tte til t–lv.

3 Dirigeringen av p–st til disse omr–dene vil bli endret under b–ik–tten.

4 Vi l–ver at du skal f– s–ve til i m–rgen.

5 De må sende –ppgave –ver stj–let gods innen –tte dager etter at forh–ldet ble –ppdaget.

Stemt eller ustemt konsonant?

Stemte konsonanter uttaler vi med vibrasjon i stemmebåndene: b d g j l m n r v.

Ustemte konsonanter uttaler vi uten denne bruken av stemmebåndene: p t k f s.

Konsonanter blir ofte stemte eller ustemte avhengig av den lyden som kommer etter når vi uttaler dem. Det vil si at en stemt konsonant som b d og g ofte blir ustemt foran andre ustemte konsonanter som p t og k. Men selv om uttalen av for eksempel g ofte blir k foran ustemt t, beholdes g-en i skrift: legge – lagt (uttales lakt) velge – valgt (uttales valkt)

Hjelperegel Finn ut hvordan ordet uttales i grunnform (det vil si den formen det står oppført med i ordlista), eller finn det ordet det «kommer av». Som regel beholdes den samme stavemåten i de bøyde formene:

en stygg feil et stygt språk (uttales stykt)

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

25

Unntak bringe – brakt blant (prep.) selv om det kommer av å blande

bringe – brakt blant

Adferd eller atferd?

Når ad- eller at- står som forstavelse, gjelder forholdet mellom stemt og ustemt omgivelse også i skrift. Dersom hovedordet begynner med stemt konsonant, skal det ha forstavelsen ad: ad + gang = adgang (d foran stemt g) at + komst = atkomst (t foran ustemt k) Et unntak er adstadig

Finn flere sammensetninger med ad- eller at- selv, og se om regelen stemmer.

x eller ks?

I norsk unngår vi bokstaven x. I de seinere årene har vi lånt inn mange ord der x forekommer, men det korrekte er som regel å bytte den ut med ks: telefaks – å fakse (på samme måte som i det eldre lånet faksimile, telex Unntak taxi, men taksameter; å takse (om fly) sex og sexy i motsetning til tallordet seks

Skrivemåten av lånord og fremmedord kan ofte synes usystematisk og ulogisk. Den vitner ofte om når et ord ble lånt inn, og hvilke språkholdninger som gjaldt på det tidspunktet blant språkbrukerne og dem som normerer skrivemåten. Hvis du vil være sikker på å skrive korrekt, må du bruke en ny og offentlig godkjent ordbok, jf. s. 61.

adgang atkomst adstadig

26

RETTSKRIVING OG ORDLÆRE

Oppgaver Nedenfor finner du vanlige rettskrivingsfeil av mange slag. Rett feilene, og finn ut hvilken regel som er brutt. Bruk ordlista hvis du er i tvil.

1 Vi gjør spesiellt oppmerksom på følgende: 2 Vår bedriftsstab i Oslo er ellers profesjonellt utbygget til å imøtekomme de behov De måtte ha.

3 Som De vil være bekjendt med, består vår gruppe bl a av ...

4 I håp om et mer utvidet samarbeide mellom våre bedrifter, ønsker vi i det følgende ...

5 Han sa at han ikke viste hva motparten viste til.

6 Vedkomne er fortsatt ansatt i bedriften.

7 Beløpet er fortsatt inntakt.

8 Han er oppservert i å ha brudt de fastsatte rutiner ved flere anledninger.

9 Utdrag av vår servisehåndbok ...

10 Vi har på vegne av ovennevnte satt opp et foreløbig budsjett.

11 De ferreste av oss har kjennskap til forholdet, men det er en kjennsgjerning at hverken vi eller andre har reist krav ovenfor foreningen.

9788215003893_2.oppl.qxd

06-02-08

13:02

Side 1

Norsk til kontorbruk skal hjelpe alle som ønsker å utvikle og forbedre sine skriveferdigheter, særlig i forbindelse med arbeidet. Målet med boka er å gjøre leseren til en sikrere og bedre skribent slik at tekstene blir mer presise, effektive og leservennlige. Godt språk letter både ens egen og andres arbeidssituasjon.

Som en oppslagsbok på skrivebordet vil Norsk til kontorbruk gi svar på mange av de språklige problemene som kan dukke opp i løpet av en arbeidsdag. Det fyldige registeret gjør at boka er rask og enkel å finne fram i. Denne nye utgaven er totalt gjennomarbeidet og oppdatert.

Ruth Vatvedt Fjeld er professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo.

ISBN 82-15-00389-3

ISBN 978-82-15-00389-4

9 788215 003894 www.universitetsforlaget.no

Norsk til kontorbruk 4. utgave

Norsk til kontorbruk

Norsk til kontorbruk er både en lærebok og en oppslagsbok. Som lærebok egner den seg godt for lærerstyrte kurs i bedrifter, offentlige institusjoner og på mer generelle kurs. Men den kan også brukes til selvstudium. De mange arbeidsoppgavene gjør at leseren hele tiden kan kontrollere at innholdet er tilfredsstillende forstått.

Ruth Vatvedt Fjeld

Norsk til kontorbruk

Ruth Vatvedt Fjeld