Mobbing i barnehagen

Kan vi snakke om mobbing i barnehagen, eller er barnehagebarn for små til å mobbe?

Er mobbing og erting to sider av samme sak?

De siste årene har mobbing i barnehagen blitt debattert i en rekke medier. Et spørsmål som har fått stor plass i diskusjonene, er hvorvidt små barn bevisst og systematisk kan utelukke andre barn fra barnehagefellesskaper.

I denne boka viser forskere og praktikere fra Norge og Danmark hvordan mobbing er et sosialt fenomen.

Mobbing kan vokse frem i barnegrupper og etablere fastlåste posisjoner som mobber og offer.

Boka gir forslag til hvordan man kan ta fatt på antimobbearbeid i barnehagen.

Dette er en viktig bok for studenter i barnehagelærerutdanningen og for yrkesgrupper som jobber med og for barn under skolealder.

Bokas redaktør er Mai Brit Helgesen, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Campus Alta.

De øvrige bidragsyterne er Ditte Dalum Christoffersen, Ingrid Lund, Kit Stender Petersen og Marit Økland Kristensen.

ISBN 978-82-15-02266-6

ISBN: 978-82-15-02266-6

9

788215 022666

1

Mobbing i barnehagen

Mobbing i barnehagen.indd 1

25.09.14 18:46

2

Mobbing i barnehagen.indd 2

ďťż

24.09.14 18:46

3

Mai Brit Helgesen (red.)

Mobbing i barnehagen Et sosialt fenomen

universitetsforlaget

Mobbing i barnehagen.indd 3

25.09.14 14:06

4



© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02266-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Morten Quist Hommersand, Tilnærmet Lik AS Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

Mobbing i barnehagen.indd 4

24.09.14 18:46

Innhold

5

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 1 Hvordan kan mobbing forstås?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 mai brit helgesen Forekomst av mobbing i barnehage. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Ulike definisjoner av mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Mobbing som individuell aggresjon eller gruppedynamikk. . . 25 Ulike former for mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Om barnehagebarn og mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kapittel 2 Kampen om mobbebegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 marit økland kristensen Fremgangsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 «Manifest mot mobbing» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Læreplanverket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Den store mobbedebatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Analyse av intervjuene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Mobbing – ikke aktuelt i barnehagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Sosial kompetanse – den rådende diskurs. . . . . . . . . . . . . . . 45 Konstruksjonen av mobbebegrepet i barnehagen . . . . . . . . . 47 For små til å mobbe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Mobbing i barnehagen.indd 5

24.09.14 18:46

6

Innhold

Kapittel 3 «Skulle ønske jeg var død». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Sentrale dokumenters betydning for konstitueringen av fenomenet mobbing i en dansk barnehage kit stender petersen Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Mobbing som et materialdiskursivt fenomen. . . . . . . . . . . . 54 Teoretiske ressurser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Dagtilbudsloven – formål og forventninger. . . . . . . . . . . . . 58 Børnehuset Farveladen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Barn med spesielle behov. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Abstraksjonen «barn». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Varselbrevet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Iverksettelse av tiltaket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Et barn med spesielle behov? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Hverken–eller?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Mobbing?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Kapittel 4 Mobbing sett med nye øyne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 mai brit helgesen Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Sosial eksklusjonsangst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Om observasjonsmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Fastlåste posisjoner i jentegruppa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Destruktive sosiale prosesser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Mobbing eller krangling?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Krefter som bidrar til å forme og opprettholde mobbing. . . 88 Det sosiale liv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Kapittel 5 Hva har dere gjort med henne?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 En tekst om et intervensjonsforløp ditte dalum christoffersen Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92

Mobbing i barnehagen.indd 6

25.09.14 14:06

Innhold

7

En pedagogisk problemstilling som er både spesiell og allmenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Mobbing som sosialt fenomen i barnehagen. . . . . . . . . . . . . 94 Identitet og sosial eksklusjonsangst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Handlingsplan for arbeidet med Mia. . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Definisjonsmakt og normativitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Skjenn som en pedagogisk blindgate . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Tolkninger av barns handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Intervensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Effekt av intervensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Kapittel 6 Tydelige og varme voksne i møte med mobbing i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 ingrid lund Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Den voksnes betydning for læringsmiljøet i barnehagen. . . . 114 Trygghet og beskyttelse som utgangspunkt for den gode relasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Atferd er et språk som må leses av voksne. . . . . . . . . . . . . . . 116 Barnet som aktør. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Om å bli sett som forebygging av mobbing . . . . . . . . . . . . . 120 Tre sentrale analysespørsmål i arbeidet mot mobbing. . . . . . 125 Tydelige og varm ledelse i samarbeid mot mobbing. . . . . . . 126 Forfatterbiografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Litteraturliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135

Mobbing i barnehagen.indd 7

24.09.14 18:46

8

Mobbing i barnehagen.indd 8

ďťż

24.09.14 18:46

Forord

9

Forord

Denne antologien om mobbing som sosialt fenomen ble til i samarbeid med forskere fra Danmark og Norge som alle strever med å forstå det verste som kan hende et menneske, nemlig å miste tilhørigheten til et fellesskap. Barnehagebarn er spesielt sårbare fordi de ofte er henvist til å delta mer eller mindre på voksnes premisser i det sosiale livet i barnehagen, og derfor kan boka være et viktig bidrag til forståelsen av barns hverdagsliv når det ikke går så bra. Barnehagen ses på som en del av et livslangt læringsløp, og de fleste barn over tre år tilbringer daglig tid der. Barnehageloven understreker barns rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. Bokas forfattere er opptatt av spørsmålet om hvordan mobbing kan oppløses, og hva som må til for å etablere inkluderende prosesser. Vi stiller spørsmål ved den forklaringen at mobbing kan knyttes til enkeltindividers personlighetstrekk. Vi deler en forståelse av at mobbing skapes av mange krefter som jobber sammen, og vi forsøker å vise hvordan disse kreftene kan interagere med hverandre når mobbing formes.

Antologien inviterer leserne til å se på mobbing med nye øyne.

Dette er et forsøk på å presentere andre teorier og begreper som kan være til hjelp i refleksjon over små barns bestrebelser på å skape seg en plass innenfor et fellesskap.

Jeg vil takke mine samarbeidspartnere som har bidratt i denne boka.

I tillegg vil jeg takke min arbeidsgiver UiT, Norges arktiske universitet, som har bidratt med tid, slik at boka kunne realiseres.

Alta, 17. august 2014 Mai Brit Helgesen

Mobbing i barnehagen.indd 9

25.09.14 10:38

10

Mobbing i barnehagen.indd 10

ďťż

24.09.14 18:46

Innledning

11

Innledning

Gjennom media får vi innblikk i mange menneskers lidelseshistorier.

Tv, film, litteratur og aviser presenterer bilder av mennesker som fornedres, krenkes, forfølges og hånes. Det kalles mobbing. Mobbing blant barnehagebarn synes ikke å ha fått den samme oppmerksomhet verken i forskningslitteratur eller blant fagfolk sammenlignet med mobbing blant skolebarn. Det synes å være en utbredt oppfatning at barnehagebarn er for små til å mobbe, og den begrunnes med at de ennå ikke har den modenheten som skal til for å gjennomføre bevisste og systematiske utfrysinger av andre barn. Debatten om barnehagebarn er for små til å mobbe, står i sterk kontrast til forskning som konkluderer med at små barn kan mobbe andre, og at de har en forståelse av at disse handlingene kan gjøre andre vondt (Goldstein, Tisak og Boxer, 2002). Men kan vi slå fast at barn er onde? Er små barn så beregnende? Ondskap synes å være sentral i manges forståelse av mobbing. Filosof Hannah Arendt stilte spørsmål om hva ondskap er. Hun studerte rettssaken mot Adolf Eichmann i 1963, hvor han måtte stå til rette for sine forbrytelser mot det jødiske folk under siste verdenskrig. Nesten 50 år senere lager Margaretha von Trotta filmen Hannah Arendt: hennes tanker forandret verden. Filmen skildrer hvordan Arendt tenkte omkring ondskap og organisert umenneskelighet.

Hun så ikke et monster i Eichmann. Han var ikke drevet av personlig hat. Det var byråkraten som stemplet papirene, som ikke stilte spørsmål, som hadde sluttet å tenke selv og følge sin egen samvittighet.

Dette var det ondes banalitet, sier Arendt i filmen; den ondskapen som er helt upersonlig og som utraderer all menneskelighet, både i offeret og utøveren. Eichmann deltok ikke i transporten av jødene til gasskamrene fordi han var ond, men fordi han var lovlydig og fulgte

Mobbing i barnehagen.indd 11

24.09.14 18:46

12

Innledning

ordren uten å tenke selv, sier Arendt. Han var en samvittighetsfull person som ikke kunne sette seg opp mot statsmakten. Han brøt ikke tysk lov frem til 1945, men var en lovlydig borger i en kriminell stat, sier Øverenget (2013). Deportasjonen av jødene hadde full oppslutning i datidas Tyskland. Dersom han hadde valgt ikke å gjennomføre ordre, ville han ha brutt loven og dermed blitt sett på som en kriminell.

Men lovlydigheten tar Eichmann ut i det rene barbari. Lovlydighet holder oss ikke borte fra onde handlinger, sier Øverenget. Det er en farlig innstilling å tenke seg at lovverket skal frita mennesket fra ens egen samvittighet. Mennesket må ta ansvar for sine egne handlinger (Øverenget, 2013). Det måtte også Eichmann, men først etter krigen.

Er det sånn at mobbing er noe onde mennesker driver med, og ikke noe alminnelige mennesker kan forårsake? Når mobbing legitimeres med at alle andre gjør det, kan det frata mennesket ansvaret for disse handlingene. Vi glemmer å stille spørsmål om det er mer akseptabelt når alle de andre også mobber. Øverenget (2013) peker på at det å passe inn i fellesskapet er en viktig drivkraft til at alle gjør det. Vi utfører ikke handlinger som vi vet vil ekskludere oss fra gruppa. Slik begrunner Jason Diakité, bedre kjent som rapartisten Timbuktu, hvorfor han ble en mobber: «Jeg var mobberen som mobbet fordi jeg var redd for å bli mobbet selv» (VG Nett, 22.6.2014). Men offeret for mobbing ønsker også å tilhøre et fellesskap. I kapittel 3 presenteres Magnus, fem år, som ønsker at han var død fordi ingen vil være sammen med ham. Det sier noe om alvoret i opplevelsen av ikke å tilhøre et fellesskap. Et barns ønske om å være død gir oss muligheten til å innta offerets perspektiv og reflektere over hva som skjer med et barn som gang på gang opplever at ingen vil være dets venn. Et barn kan oppleve avvisningene som en slags psykisk tortur. Gjentakelsene setter i gang en forandring hvor det omdefinerer sin verdi og identitet (Schott, 2013). «Sosial død» kan anvendes for å beskrive alvoret i det å skyves ut av et fellesskap (Schott, 2013).

Begrunnelser som at alle andre gjør det, eller det er bestemt eller jeg følger bare loven, kan frata oss ansvaret fra å tenke selv. Vi styres ikke bare av våre overbevisninger om hva som er rett og galt, men også av vår lydighet til autoriteter, sier Øverenget (2013). Han mener at mennesker kan utføre onde handlinger i møte med en autoritet

Mobbing i barnehagen.indd 12

24.09.14 18:46

Innledning

13

som krever deres lydighet, men han understreker at vi må ikke gjøre det. Å stille spørsmål ved våre handlinger vil alltid være en mulighet.

Begrunnelser knyttet til lov, praksis eller kultur synes å være enklest, men problematiske. Det kan etableres kulturer som dømmer barn ut av et fellesskap fordi de bryter regler, har for svart hår eller ikke har den riktige matboksen (Petersen, 2010). Dersom slike kulturer får rotfeste i ei gruppe, kan det stenge av for empati og medfølelse for hverandre. Det er problematisk.

I denne boka forsøker vi å beskrive mobbeprosesser og samtidig bidra med redskaper til å forstå disse prosessene med. Vi leter ikke etter en skyldig aggressor og et avmektig offer, men plasserer mobbing i hjertet av alminnelige gruppeinteraksjoner. Vi retter blikket mot dynamikker mellom barn og krefter som bidrar til å forme og påvirke disse. Mobbing forstås som et komplekst fenomen, og vi forsøker å vise noen av de interagerende kreftene som kan virke inn.

Hva er mobbing? Er det uttrykk for personlig ondskap? Er erting og mobbing det samme? Hva gjør barn når de mobber? Hvorfor mobber barn? Hvordan forstår barnehagelærere mobbing? Kan mobbing forebygges? Hvordan stoppe mobbing? Dette er noen av spørsmålene som her blir tatt opp av forfattere fra Danmark og Norge som på ulike måter har studert mobbing som fenomen, og som spesielt arbeider med nye og alternative tilganger til forståelsen av fenomenet.

Forståelsen av mobbing som intensjonelle og systematiske handlinger kan knyttes til Dan Olweus sin forskning på området.

Forskerne bak prosjektet eXbus (Exploring Bullying in Schools) i Danmark presenterer andre tilnærminger til forståelsen av mobbing.

Deres forskning bygger på en sosialpsykologisk teoriramme. Vi ser tegn til et paradigmeskifte når det gjelder å forstå hva mobbing kan være – fra mobbing som individuell aggresjon til mobbing som et sosialt og kulturelt fenomen som konstitueres gjennom mange forskjellige og sammenvevde krefter. Den første er fortsatt dominerende på feltet, men flere og flere studier anvender andre tilnærminger for å belyse fenomenet. I kapittel 1 Hvordan kan mobbing forstås? forsøker Mai Brit Helgesen å redegjøre for to hovedtilnærminger. Den ene definerer mobbing som individuell aggresjon og den andre som gruppeprosesser på avveier, slik Søndergaard (2009) så treffende beskriver det.

Mobbing i barnehagen.indd 13

25.09.14 10:39

14

Innledning

Mobbing har fått oppmerksomhet gjennom tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks engasjement i 2002 med blant annet «Manifest mot mobbing», men det synes ikke å være slik at dette engasjementet har smittet over på barnehagene, siden de i liten grad har utviklet strategier for å bekjempe mobbing. Marit Økland Kristensen forsøker i kapittel 2 Kampen om mobbebegrepet å finne ut hvorfor temaet mobbing blant barnehagebarn ikke helt har fått fotfeste i norske barnehager. I barnehagen har det vært lang tradisjon for å arbeide med sosial kompetanse. Det kan derfor se ut til at det i hovedsak er arbeid med sosial kompetanse som preger barnehagelærernes forebygging av negativ atferd. Selv om arbeidet med sosial kompetanse er viktig med tanke på forebygging av problematferd, stilles det spørsmål om dette er nok til å bekjempe mobbing i barnehagen. Marit Kristensen viser hvordan fagfolks motstand mot å anvende begrepet mobbing om små barns negative atferd kan ha fått fotfeste i barnehagen, og være årsaken til at regjeringens satsing på antimobbeprogrammer falt til jorden.

Fokus på sosiale prosesser istedenfor på mobbing som utslag av ondskap kan åpne for andre intervensjonsformer. Å gripe inn på et mer kollektivt nivå kan handle om å arbeide med gruppekulturer, med anerkjennelse og respekt for hverandre, med vaner og normer for omgang, noe som kan bidra til å dempe angst for å bli avvist fra fellesskaper. Ingrid Lund skriver i kapittel 6 Tydelige og varme voksne i møte med mobbing i barnehagen om at den voksnes ansvar i relasjonen til barn stå sentralt i arbeidet mot mobbing i barnehagen. De voksnes forståelse av barn og barns atferd er grunnlaget for om voksne ser, reflekterer, handler og evaluerer egen praksis. På bakgrunn av bred forskning i forhold til barns lek, atferd og samspill er det utarbeidet en rekke programmer og tiltak som kan forebygge mobbing. Men uavhengig av hva vi arbeider med i barnehagen, er det de voksnes holdninger som ligger til grunn for de handlingene som utføres.

Kapitlet anvender ny forskningsbasert kunnskap for økt forståelse av hvordan tydelig ledelse og en anerkjennende holdning kan forebygge mobbing i barnehagen. Gjennom å vise til konkrete hendelser fra barnehagehverdagen gis det forslag til tiltak som barnehageansatte og foreldre kan anvende i arbeidet med å utvikle trygge og stabile rela-

Mobbing i barnehagen.indd 14

24.09.14 18:46

Innledning

15

sjoner i barnehagen. Vi skal se nærmere på andre krefter enn voksnes holdninger som kan bidra til ekskluderende praksiser.

Flere av bokas forfattere er inspirert av eXbus-forskningen som utvider forståelsen av mobbing ved å lansere flere og andre perspektiver enn trekk hos enkeltindivider. Istedenfor å identifisere de skyldige pekes det på ulike krefter som påvirker barnegruppers dynamikk, og som kan resultere i mobbepraksiser. Sosial eksklusjonsangst er et sentralt begrep i flere av bokas kapitler. Begrepet bygger på en forståelse av at mobbing er et resultat av prosesser mellom barn som gjør at noen barn deltar aktivt i produksjon av forakt og avsky av andre barn (Søndergaard, 2009). Denne tilnærmingen hjelper oss til å fokusere, ikke på en skyldig aggressor og et avmektig offer, men på hva som gjør at noen viser avsky og forakt for andre. Når vi fokuserer på hva som er galt med et barn, kan vi finne andre svar enn når vi fokuserer på sosiale prosesser i gruppa og i kulturen. Studier av sosiale prosesser kan avdekke mobbing som noe meget komplekst. Ikke bare barn kan bidra inn mot ekskludering, men også lærere og foreldre, og ikke minst etablerte pedagogiske praksiser. Det synes å være mange ulike krefter som interagerer med hverandre. Det kan være barnehagens kultur, normer og sosiale mønstre sammen med både ledelsens, foreldrenes og lærernes praksiser. Kit Stender Petersen undersøker i kapittel 3 Skulle ønske jeg var død hvordan barnehagens sentrale dokumenter som barnehageloven, læreplanen og kommunens barnepolitikk sammen med andre krefter som institusjonens fagfolk, foreldre og barn kan bidra til å konstituere mobbing i barnehagen. Det er i dette kapitlet vi møter Magnus som ble nevnt innledningsvis. Via en rekke pedagogiske strategier og beslutninger, som tar utgangspunkt i ovenstående sentrale dokumenter, ender han som et barn utsatt for mobbing. Kapitlet viser at mobbing ikke kun konstitueres av menneskelige aktører, men også av materielle krefter som konkret blander seg med praksis på måter som får betydning for hvorvidt og hvordan mobbing kan bli til.

Ditte Dalum Christoffersen følger også et barn og viser hvilke krefter som virker og befester ekskludering av det. I kapittel 5 Hva har dere gjort med henne? møter vi Mia i hennes hverdag i barnehagen Myreturen. Historien om Mia er på en gang både alminnelig og allikevel ikke helt. Alminnelig fordi mange barn opplever det samme

Mobbing i barnehagen.indd 15

24.09.14 18:46

16

Innledning

som Mia, og allikevel ikke fordi enhver historie om et barn er unik.

Kapitlet er inspirert innenfor en poststrukturalistisk og sosialpsykologisk ramme, med teoretiske begreper som sosial eksklusjonsangst, normalitet og definisjonsmakt brakt i spill i forhold til casen om Mia. Casen er hentet med inspirasjon fra forfatterens tidligere arbeid som støttepedagog, og er fra en alminnelig dansk barnehage. Mia er ei jente som gjenkjennes som aggressiv, språklig utfordret, og som ofte fremtrer uforståelig både språklig og sosialt for de andre personene i barnehagen. Denne gjenkjennelsen av Mia skaper mønstre omkring henne som kan identifiseres som mobbing. Forfatteren ser derfor på hvordan disse forståelsene og mønstrene i første omgang er med på å fastholde og understøtte Mias reaksjoner og mobbingen av henne.

Deretter ser hun på hvordan en selvrefleksiv og målrettet revurdering av det pedagogiske arbeidet er med på å skape nye forståelser gjennom praksisendringer, som så igjen er med på å endre Mias posisjon i barnehagen.

Negative kulturer kjennetegnes av skjenn, det snakkes stygt om hverandre, og det er generelt dårlig stemning (Hansen, Henningsen og Kofoed, 2013). Både Dalum Christoffersen og Helgesen viser hvordan skjenn kan fungere svært stigmatiserende. Det å få skjenn eller irettesettelse foran alles øyne kan forstås som negativ kritikk, og fort bli en del av praksisen både blant voksne og barn. I kapittel 4 Nye øyne på mobbing er skjenn og irettesettelser sentrale trekk ved pedagogens forsøk på å løse barnas konflikter. Mai Brit Helgesen tar utgangspunkt i en observasjonsstudie av konflikt i ei jentegruppe, og hun viser hvilke krefter som arbeider i gruppa og bidrar til å opprettholde negative samhandlingsmønstre som synes å tippe over i mobbing. I kapitlet vises hvordan barnehagelærerens handtering av konflikten ikke demper den, men bidrar til at den øker og ender med ekskludering.

Sosial eksklusjonsangst kan også gripe personalet i barnehagen. Når foreldre og kolleger stiller spørsmålstegn ved en pedagogs faglighet, kan det oppleves truende. Pedagogen kan oppleve sosial eksklusjonsangst når hennes/hans autoritet og profesjonalisme blir satt på prøve. Det å stå i maktesløse situasjoner hvor man ikke vet hva man skal gjøre, kan gi uintenderte effekter som mobbing. Både Petersen, Christoffersen og

Mobbing i barnehagen.indd 16

25.09.14 10:39

Innledning

17

Helgesen viser hvordan pedagoger kan bidra til å skape ekskluderende kulturer når deres pedagogiske kompetanse står på spill.

Både Arendt og Øverengets budskap er at vi ikke alltid handler ut fra vår overbevisning om hva som er rett og galt, men like ofte ut fra vår lydighet til autoriteter. Når Magnus opplever at både voksne og barn vender han ryggen, er det ikke fordi de er onde, men kanskje fordi de gjør som de alltid har gjort, og ikke minst som de andre gjør.

Magnus isoleres fra de andre barna fordi de skal beskyttes mot hans slag og spark. Konsekvensen synes å være at hans liv ikke er beskyttelsesverdig, og han kan derfor forstås som sosial død. Magnus’ opplevelse kan vekke motforestillinger til etablerte praksiser eller pedagogisk begrunnede avgjørelser og dermed bidra til å korrigere negative kulturer, men det krever oppmerksomme og reflekterte fagfolk og kanskje også foreldre, som ofte ser de første signalene på at noe er galt.

Boka presenterer ingen oppskrift som barnehagelærere kan ta i bruk for å komme mobbing til livs. Vårt mål er å presentere nye tanker om hvordan mobbing kan forstås og hvordan ekskluderende praksiser kan etableres, og ikke minst noen ideer om hvordan mobbing kan forebygges og løses.

Bokas forfattere har på en eller annen måte tilknytning til barnehage, enten som forskere, som tidligere antimobbekonsulenter eller barnehagelærere. Bokas empiriske grunnlag er intervjuer av barnehagelærere, observasjoner av barn i barnehagen og analyser av dokumenter.

Boka retter seg mot barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanning og andre pedagogiske utdanninger. Den kan være et tilbud til andre yrkesgrupper som jobber med små barn, til politikere, ledere i kommunale administrasjoner, og ikke minst til foreldre.

Mobbing i barnehagen.indd 17

24.09.14 18:46

Kan vi snakke om mobbing i barnehagen, eller er barnehagebarn for små til å mobbe?

Er mobbing og erting to sider av samme sak?

De siste årene har mobbing i barnehagen blitt debattert i en rekke medier. Et spørsmål som har fått stor plass i diskusjonene, er hvorvidt små barn bevisst og systematisk kan utelukke andre barn fra barnehagefellesskaper.

I denne boka viser forskere og praktikere fra Norge og Danmark hvordan mobbing er et sosialt fenomen.

Mobbing kan vokse frem i barnegrupper og etablere fastlåste posisjoner som mobber og offer.

Boka gir forslag til hvordan man kan ta fatt på antimobbearbeid i barnehagen.

Dette er en viktig bok for studenter i barnehagelærerutdanningen og for yrkesgrupper som jobber med og for barn under skolealder.

Bokas redaktør er Mai Brit Helgesen, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Campus Alta.

De øvrige bidragsyterne er Ditte Dalum Christoffersen, Ingrid Lund, Kit Stender Petersen og Marit Økland Kristensen.

ISBN 978-82-15-02266-6

ISBN: 978-82-15-02266-6

9

788215 022666