Masteroppgaven, 2.utg

bakside: 170 mm

høyde: 240 mm

Hvordan finne et tema som egner seg, formulere presise problem­stillinger, velge den mest hensiktsmessige metoden og lage en god struktur for oppgaven? Hvordan finne og utnytte relevant litteratur, samle inn data og lage den perfekte litteraturlisten? Hvordan få best mulig utbytte av veileder, medstudenter – og internett? Og ikke minst: hvordan komme i gang med selve arbeidet, overkomme de vanlige hindrene og finne motivasjonen som skal til? Dette og mer gir Master­ oppgaven gode svar på.

Masteroppgaven ble opprinnelig skrevet for studenter innen samfunnsfag og humaniora, men brukes også på mange andre fagområder – og av mange forelesere og veiledere.

euris l. everett, ma, er leder for Career Design Institute i Santa Maria, California. Han har siden 1977 utviklet en rekke emner og undervist om motivasjon, beslutningstaking, planlegging og skriving, både i Norge og USA. inger furseth er sosiolog, dr.polit og forsker ved stiftelsen Kirkeforskning, kifo. Hun har utviklet og undervist på flere emner om forskningsdesign og skriving av masteroppgave, blant annet ved Universitetet i Oslo.

............................................................................

omslag av stian hole

isbn 978-82-15-01949-9

masteroppgaven

............................................................................

euris l. everett og inger furseth

å skrive masteroppgave er ikke så vanskelig – når man skjønner hvordan det skal gjøres. Denne populære håndboka tar for seg utfordringene studentene står overfor når de skal komme i gang med oppgaveskrivingen, og gir konkrete, nyttige råd om hvordan man bør tenke og handle underveis i prosessen for å få et best mulig resultat.

rygg: 12,5 mm

forside: 170 mm

euris l. everett og inger furseth

masteroppgaven Hvordan begynne – og fullføre

2

Masteroppgaven.indd 2

Masteroppgaven

24.01.12 13.01

1

ďťż

Masteroppgaven

Masteroppgaven.indd 1

24.01.12 13.01

2

Masteroppgaven.indd 2

Masteroppgaven

24.01.12 13.01

3



Euris L. Everett og Inger Furseth

Masteroppgaven Hvordan begynne – og fullføre 2. utgave

universitetsforlaget

Masteroppgaven.indd 3

24.01.12 13.01

4

Masteroppgaven © Universitetsforlaget 2012 1. utgave 2004 2. utgave 2012 ISBN 978-82-15-01949-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Sissel Tjernstad Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Adobe Garamond 11,5/14 Papir: 100 g Amber 1,25

Masteroppgaven.indd 4

24.01.12 13.01

5

Innhold

Innhold

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Masteroppgaven.indd 5

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema . . . . . . .

1.1 Å søke etter tema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 Å videreutvikle temaet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3 Forskningsetikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.4 Planlegging av arbeidet med oppgaven. . . . . . . . . . . .

1.5 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 16 21 26 28 29

2 Å overkomme hindringer og komme i gang. . . . . . . . . .

2.1 Skrivehemninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Å bearbeide informasjon og ta beslutninger. . . . . . . .

2.3 Motivasjon til å skrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Å komme i gang. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 32 34 36 38 40

3 Grunnleggende skriveregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Noen regler for god skriving. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Ulike skrivemåter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Struktur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Praktiske råd for skrivetrening. . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.5 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

41 41 45 46 50 52

4 Hvem kan hjelpe deg til å lage en god oppgave?. . . . . . Å etablere et faglig nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Sosiale medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.2 Medstudenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Relevante fagmiljøer og ressurspersoner. . . . . . . . . . .

4.4 Veileder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Veileders og studenters ansvarsområder. . . . . . . . . . .

4.6 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55 55 55 56 57 59 61 65

24.01.12 13.01

6

Masteroppgaven

5 En guide i litteratursøking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Hvorfor søke etter litteratur?. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Anvendelsesområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Hva skal jeg ta med, og hvor skal jeg begynne? . . . . .

5.4 Surfe på overflaten eller dykke i dybden?. . . . . . . . . .

5.5 Metoder for litteratursøking. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.6 Litt om nasjonale og internasjonale

bibliografiske databaser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.7 Publikasjonstyper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.8 Vurdering av litteratur og henvisninger . . . . . . . . . . .

5.9 Katalogisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.10 Noen nyttige Internett-adresser. . . . . . . . . . . . . . . . .

5.11 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

74 78 86 88 89 92

6 Å gjennomgå litteraturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Sammenheng mellom teori og empiri . . . . . . . . . . . .

6.2 Å redegjøre for litteraturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3 Å reise spørsmål og rette kritikk. . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4 Å diskutere forskningslitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.5 Vurdering av argumenter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.6 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

94 94 96 99 105 109 110

7 Så var det disse problem­stillingene, da! . . . . . . . . . . . .

7.1 De overordnede spørsmålene. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.2 Begrunnelsene for spørsmålene . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Presisering av de overordnede spørsmålene. . . . . . . . .

7.4 Justering av problemstillingene . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.5 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

112 115 120 122 126 126

8 Lettere sagt enn gjort – å utforme et metodisk opplegg for oppgaven. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Hva er forskningsmetode?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.2 Noen strategier for å lage en gjennomførbar masteroppgave. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3 Praktiske råd for datainnsamling . . . . . . . . . . . . . . . .

8.4 Metodekapitlet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.5 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Masteroppgaven.indd 6

66 66 67 69 70 70

127 127 129 132 138 144

24.01.12 13.01

7

Innhold

9 Kunsten å holde stø kurs – å lage en god analyse. . . .

9.1 Å ordne og bearbeide materialet. . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2 Analysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3 Argumentasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.4 Disposisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.5 Sammenheng og helhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.6 Bruk et inkluderende og fordomsfritt språk. . . . . . . .

9.7 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 145 147 151 154 154 155 157

10 Begynnelse og slutt – innledning og avslutning . . . .

10.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.2 Avslutning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.3 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

158 158 159 160

11 Kaos og orden – å redigere oppgaven. . . . . . . . . . . . . . .

11.1 Disposisjon av oppgavens ulike deler. . . . . . . . . . . . .

11.2 Bruk av sitater. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.3 Bruk av noter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.4 Om kildehenvisninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.5 Litteraturhenvisninger i teksten. . . . . . . . . . . . . . . . .

11.6 Henvisning til elektroniske kilder. . . . . . . . . . . . . . . .

11.7 Oppsett av litteraturliste. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.8 Handlingsplan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

162 162 164 165 166 168 170 171 172

12 Når er det godt nok? Å sette sluttstrek. . . . . . . . . . . .

12.1 Les igjennom hele oppgaven med et kritisk blikk. . . .

12.2 Kommentarer og godkjenning fra veiledere. . . . . . . .

12.3 Arbeid under utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173 173 176 177

Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Stikkord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

Masteroppgaven.indd 7

24.01.12 13.01

8

Masteroppgaven.indd 8

Masteroppgaven

24.01.12 13.01

9

Forord

Forord

Dette er en revidert utgave av boken Masteroppgaven. Hvordan begynne og fullføre, som kom i 2004. Hensikten med boken er å gi en innføring og veiledning til masterstudenter i oppgavefasen. Mange av kapitlene bygger på forelesninger og kurs forfatterne har gitt ved Universitetet i Oslo og mange års erfaringer med veiledning av masterstudenter.

Boken er først og fremst skrevet med henblikk på masterstudenter innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Vi har spesielt hatt i tankene de studentene som ikke kjenner forskningsprosessen så godt.

I denne utgaven er flere kapitler blitt skrevet om. Dette gjelder spesielt kapitlene 2, 3, 5 og 8. Vi har lagt noe større vekt på forskningsetikk. Her er avsnitt 8.3 utvidet og avsnitt 9.6 nyskrevet. Avsnittet 4.1 er også nytt. I tillegg er alle eksemplene fra masteroppgaver nye, noe som har medført at flere deler av teksten er endret. De masteroppgavene som er nevnt i denne utgaven er tilgjengelige på Universitetet i Oslos nettside for Digitale Utgivelser (se http://www.duo.uio.no).

Kapittel 5 om litteratursøking er blitt grundig revidert. Dette kapitlet kunne ikke ha vært skrevet uten hjelp av dyktige fagreferenter. I første utgaven av boken, som kom i 1997 med tittelen Hovedoppgaven.

Hvordan begynne og fullføre, fikk vi hjelp av bibliotekleder ved Høgskolen i Vestfold, Sissel Andrup, og fagreferent i sosiologi ved Universitetsbiblioteket i Oslo, Kirsten Danielsen. I utgaven som kom i 2004 la fagreferent i statsvitenskap ved Universitetsbiblioteket i Oslo Bredo Berntsen ned mye arbeid med å oppdatere dette kapitlet. I denne utgaven har fagreferent i statsvitenskap ved samme bibliotek Ragnhild Sundsbak vært til uvurderlig hjelp. Hun har hjulpet til med oppdatering om metoder for litteratursøking, bibliografiske databaser, publikasjonstyper og katalogisering. En stor takk til henne for det grundige arbeidet hun har gjort for at dette kapitlet skal være nyttig for dagens studenter. I arbeidet med denne utgaven har vi også mottatt konstruktiv kritikk og forslag til forbedringer av Arnt Maasø.

Oslo, november 2011 Euris Larry Everett

Masteroppgaven.indd 9

Inger Furseth

24.01.12 13.01

10

Masteroppgaven.indd 10

Masteroppgaven

24.01.12 13.01

Innledning

11

Innledning

Det er en kjent sak at masteroppgaven utgjør en flaskehals for mange masterstudenter. Det er ikke så vanskelig å ta emner og deleksamener, men når tiden kommer til å skrive masteroppgave, opplever mange dette som en tøff periode. Saken er at du som student ikke bare står ovenfor flere nye faglige spørsmål; du møter også mange personlige utfordringer. Denne boken tar opp og diskuterer begge disse sidene ved oppgavearbeidet.

Det kreves visse ferdigheter for å skrive masteroppgave. For deg som er masterstudent kan det synes som om det i stor grad enten er forventet at du allerede har disse, eller at du er i stand til å utvikle dem selv.

Etter å ha undervist i forskningsdesign og skriveteknikk for masterstudenter i flere år, er det vår erfaring at mange studenter opplever flere av de samme problemene i denne fasen. Oppgaveskriving har en del personlige og sosiale sider i tillegg til de faglige, som både faglærere og bøker av denne art har en tendens til å utelate. Her vil vi for eksempel forsøke å gi deg råd som kan hjelpe deg med skriveproblemer. Hva gjør du når du ikke har lyst til å skrive? Eller når du føler at du ikke er flink nok til å skrive? Hvordan var det med de meste grunnleggende regler for skriving? Hva gjør du for å komme i gang? Når du arbeider med masteroppgaven, kreves det også at du etablerer et nettverk, som blant annet består av veileder. Hvordan går du frem for å gjøre dette?

Hva gjør du om veiledningsforholdet ikke fungerer? Denne boken er altså rettet spesielt mot deg som er masterstudent, og den tar opp utfordringer du står overfor.

Vi har viet litteratursøking relativt stor oppmerksomhet. På dette området skjer det kontinuerlige endringer, og det er en fordel at store mengder informasjon er lett tilgjengelig. Problemet for deg som student kan imidlertid være at litteratursøkingen oppleves som en uerfaren globetrotters tur gjennom jungelen. Hva slags type publikasjoner bør du se etter først? Hva er tilgjengelig? Hva kan biblioteket hjelpe deg med, og hva kan du finne på Internett selv? Og hvordan skal du vurdere hvorvidt den litteraturen du har fått tak i, er relevant og viktig for deg? Den informasjonen du får her, er oppdatert i 2011.

Videre tar vi opp og diskuterer de ulike delene en masteroppgave

Masteroppgaven.indd 11

24.01.12 13.01

12

Masteroppgaven

består av. Hvordan går du frem for å finne et forskbart tema for en masteroppgave? Hvordan redegjør du for og diskuterer teorien på feltet? Hvilke bestanddeler har en problemstilling? Og hvordan formulerer og presiserer du problemstillingene? Hva bør du legge vekt på når du skal utforme et metodisk opplegg for oppgaven? Og hvordan forbedrer du analysen din ved å bygge opp en klar argumentasjon?

Det vi her gjør, er å gå igjennom de enkelte delene av oppgaven, der vi peker på hva de bør inneholde, og gir deg tips om hvordan du kan skrive dem. Vi har forsøkt å legge vekt på så konkrete råd som mulig.

Her vil du for eksempel få vite hva et argument er, hva innledningen og avslutningen din bør inneholde, og hvordan du skriver noter og referanser. Videre tar vi opp hvordan du redigerer oppgaven, og når du bør sette sluttstrek for arbeidet. Vi benytter en rekke eksempler for å illustrere teksten. Alle eksemplene er tatt fra masteroppgaver i forskjellige fag for å vise hvordan andre masterstudenter har møtt utfordringene.

Vi har valgt å avslutte hvert kapittel med en handlingsplan, der vi først og fremst gir deg oppgaver som har å gjøre med temaet for kapitlet. Oppgavene kan egne seg til å løses individuelt eller i en kollok­ viegruppe. I handlingsplanen gir vi deg også konkrete råd og minner deg om det du må huske på i den skrivefasen som kapitlet omhandler.

Gjennomgående har vi forsøkt å peke på hvordan du kan lage en god oppgave som er gjennomførbar ut fra de begrensningene du som student står overfor. Selv om fagene varierer noe med hensyn til hvilke krav det stilles til en masteroppgave, finnes det likevel en del likheter.

Vår hensikt er ikke å presentere den eneste rette måten å skrive en oppgave på. En slik mal finnes nok ikke. Vi ønsker imidlertid å inspirere til et fruktbart og effektivt arbeid med oppgaven. Vårt håp er at boken kan peke på hvilke utfordringer du står overfor i de ulike delene av oppgavefasen, og hvordan du må gå videre for å gjøre det du har satt deg fore, nemlig å skrive en masteroppgave.

Når det gjelder gangen i boken, har vi valgt å begynne med spørsmålet om å finne tema, da dette gjerne er det første som dukker opp når studenter skal i gang med oppgaven. Siden mange studenter bare har skrevet mindre oppgaver før de gir seg i kast med masteroppgaven, er det flere som opplever at de blir overveldet av det å skulle prestere et større skriftlig arbeid. Vi har derfor valgt å ta opp noen sider ved dette allerede i kapittel 2. En masteroppgave er et stort skriftlig produkt, og mye av arbeidet består i å skrive. Vi tar derfor opp litt om grunnleggende skriveregler i kapittel 3, slik at du kan få med deg noen råd om

Masteroppgaven.indd 12

24.01.12 13.01

Innledning

13

skriving helt fra begynnelsen av. Kapittel 4 handler om det å etablere et faglig nettverk og finne en veileder, noe som gjerne må avklares relativt tidlig i oppgavefasen. Deretter ser vi på hva du som student bør gjøre for å finne litteratur. I kapittel 6 retter vi oppmerksomheten mot skrivingen av selve oppgaven. Her ser vi først på hvordan du skal skrive om litteratur i din egen oppgave. Vi har valgt å diskutere dette før vi tar opp problemstillinger. Dette kapitlet henger imidlertid nøye sammen med kapittel 1 om å finne tema. Mange studenter tror at når de har funnet et tema, har de også en problemstilling, noe som er feil.

Selv om problemstillingene skal velges innenfor et temaområde, er problemstillinger noe langt mer enn et tema. De utgjør også bærebjelken i oppgaven. Derfor kan kapittel 1 og 7 godt leses sammen. Siden problemstillingene i oppgaven er det som bør styre valg av metode, har vi valgt å diskutere både metodevalg og hvordan en skal skrive om metodevalg i kapittel 8. Mot slutten av boken tar vi opp skriving av innledning og avslutning samt redigering av oppgaven.

Det er viktig å være klar over at du ikke må følge boken slavisk for å skrive en masteroppgave. Det er vanlig at studenter begynner i svært ulike ender av prosessen når de setter i gang med oppgavearbeidet.

Du må derfor selv velge i hvilken ende du ønsker å begynne. Boken er derfor heller ikke lagt opp slik at du må lese den fortløpende fra begynnelse til slutt for å få utbytte av den. Vårt ønske er at du benytter den som en type oppslagsbok eller idékilde, der du kan finne frem til de tema du synes er mest relevante for deg. Du bør føle deg fri til å gå frem og tilbake i den, og bruke den i henhold til dine behov. All litteratur som er benyttet i boken, er – som vanlig – satt i litteraturlisten bak, med unntak av de eksemplene som er gitt på fagbibliografier i avsnitt 5.6.

Boken er skrevet med henblikk på masterstudenter innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Vi tror imidlertid at studenter på andre nivåer kan ha utbytte av den, så vel som faglærere og veiledere.

Masteroppgaven.indd 13

24.01.12 13.01

14

Masteroppgaven.indd 14

Masteroppgaven

24.01.12 13.01

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

15

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

Når du skal i gang med å skrive en masteroppgave, står du overfor en rekke nye utfordringer. Du spør deg selv: Hva skal jeg skrive om?

Hvem bør jeg ha som veileder? Hvordan skal jeg skrive? Hva slags litteratur skal jeg lese, og hvordan finner jeg frem til den? Og først og fremst: hvordan kommer jeg i gang? Det virker som om alle utfordringene trenger en løsning samtidig. Og det er faktisk slik med oppgaveskriving at du bør arbeide med flere sider ved oppgaven parallelt.

Likevel må du begynne i en ende, og det vi skal ta opp her, er et av de spørsmålene som reiser seg helt i begynnelsen av oppgavefasen, nemlig det å finne frem til et tema.

Studenter har ulike forutsetninger når de skal begynne arbeidet med masteroppgaven. Mange opplever at de har problemer med å velge et tema fordi de synes det er så mange interessante muligheter at det ikke umiddelbart er ett tema som står frem. Denne følelsen er vanlig å ha tidlig i søkefasen. Heldigvis vil det gjerne etter hvert utkrystallisere seg noen temaer som er mer interessante enn andre. Andre studenter har problemer med å finne frem til et tema som er forskbart, fordi de er så opptatt av å bruke oppgaven til å støtte opp om det de mener på forhånd. Nå finnes det mange studenter, så vel som etablerte forskere, som bruker forskningen til å undersøke antakelser de allerede har.

Men denne innfallsporten har en viktig betingelse, nemlig at forskeren må være åpen for å ta feil. Du bør altså ha såpass distanse til temaet at du er i stand til å tenke deg muligheten for at forskningen kan vise at du tar feil. Er dette vanskelig, bør du overveie et annet tema. Forsøk hele tiden å ha et åpent sinn når det gjelder utfallet av det arbeidet du skal gjøre.

Noen studenter ser på masteroppgaven som sitt livs prosjekt, som nærmest definerer hvem de er som mennesker, og hva de kommer til å jobbe med i fremtiden. Antakeligvis kommer du til å lage mange oppgaver og skriftlige arbeider i løpet av din yrkeskarriere, så masteroppgaven er ikke din eneste mulighet til å skrive. Det er altså bedre å se på masteroppgaven som en svenneprøve enn som et identitetsprosjekt.

Videre er det også vanlig at mange jobber innenfor andre områder

Masteroppgaven.indd 15

24.01.12 13.01

16

Masteroppgaven

enn det de skrev oppgave om. Ofte er en potensiell arbeidsgiver mer opptatt av dine karakterer og din metodiske tilnærming enn av selve temaet du skriver om.

Det finnes også studenter som egentlig ikke er noe særlig interessert i forskning. De drives ikke av nysgjerrighet, men de ser på oppgaven som en dyd av nødvendighet for å få eksamen. Det er tungt og vanskelig å skrive masteroppgave med et slikt utgangspunkt. Gjelder dette deg, bør du prøve å se på arbeidet med oppgaven som en kilde til ny lærdom og innsikt. Kan hende blir du positivt overrasket.

Som vi ser, har studenter svært ulike intensjoner når de begynner arbeidet med å skrive. Det er derfor ikke mulig å gi én oppskrift på hvordan du skal finne et tema. Vi skal imidlertid forsøke å gi deg noen råd som kan være nyttige i denne tidlige fasen.

1.1 Å søke etter tema Interesse

Hva gjør du, dersom du står helt fast og er tom for ideer? Det beste rådet for å komme i gang med å finne et tema til masteroppgaven er å ta utgangspunkt i noe du synes er interessant eller stimulerende. Hva er det du kunne tenke deg å arbeide med og skrive om? Finnes det spørsmål som du ikke vet svaret på, og som du ønsker å bruke tid på å finne ut av? Det å være nysgjerrig og stadig stille spørsmål er altså kvaliteter som kommer godt med når du skal skrive masteroppgave.

Det er liten sjanse for at oppgaven din blir god dersom du ikke har interesse for temaet.

Samfunnsmessige problemer eller konflikter

En mulig måte å finne frem til et interessant tema på kan være å ta utgangspunkt i spesielle samfunnsmessige problemer eller konflikter.

Ifølge sosiologen Vilhelm Aubert (1972: 194), bør utgangspunktet for samfunnsforskning være et problem som vekker nysgjerrigheten.

Selv om forskningsspørsmål kan ha mange kilder, mener Aubert at en vitenskap bør få sine spørsmål utenfra, det vil si fra kilder utenfor selve forskningsmiljøet. Dersom du ser på ulike temaer forskningen har vært opptatt av, vil du se at den ofte er inspirert av det som skjer i samfunnet. Dette gjelder ikke bare samfunnsvitenskapene, men også

Masteroppgaven.indd 16

24.01.12 13.01

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

17

humanistiske og naturvitenskapelige fag. Det finnes mange eksempler på dette. Et eksempel er forskningens interesse på 1940- og 50-tallet for spørsmålet om hvorfor noen mennesker ble nazister under annen verdenskrig. Det ble gjort flere undersøkelser innenfor dette temaområdet av både biologer, sosiologer, statsvitere, psykologer og historikere. Et annet eksempel er temaene nasjonalisme og nasjonal identitet.

Mens disse begrepene nærmest var fraværende i norsk forskning frem til midten av 1980-tallet, ble det på 1990-tallet utført utallige studier på feltet både av historikere, idéhistorikere, filosofer, religionshistorikere, sosiologer, sosialantropologer, statsvitere, samfunnsgeografer med flere. Det kan være flere forklaringer på denne økte interessen.

For det første kan veksten i innvandringen til Norge ha aktualisert spørsmål om nasjonal identitet. For det andre kan konfliktene på Balkan ha gjort at det ble viktig å forstå nasjonalisme som fenomen. Nok et eksempel er interessen for religiøs vold som vokste blant statsvitere, sosiologer, historikere og religionshistorikere etter angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001. Det er også rimelig å anta at terrorhandlingene i Oslo den 22. juli 2011 vil resultere i mye ny forskning. Disse eksemplene viser at forskningen er sterkt knyttet til det samfunnet vi lever i, og dette avspeiles også i de temaer studenter velger for masteroppgaver. Det er mange studenter som finner tema for masteroppgaven ved å se nærmere på ulike hendelser, konflikter og problemer i samfunnet.

Egne erfaringer og interesser

Noen studenter tar utgangspunkt i egne erfaringer som de trekker veksler på for å finne tema for masteroppgaven. Et eksempel på denne tilnærmingen er en student i sosiologi med somalisk bakgrunn. Han brukte sin kunnskap om de vanskeligheter somaliske familier står overfor når de skal tilpasse seg livet i Norge til å skrive en oppgave om somaliske familier i denne situasjonen (Gabowduale 2010).

Det er også mulig å ta utgangspunkt i dine personlige interesser for å finne og utvikle et tema. Et eksempel er en student som var interessert i engelsk fotball. Han brukte sin masteroppgave i sosialantropologi til å studere lokale Liverpool-fans og deres opplevelser av kommersielle endringer i fotballindustrien (Gustavsen 2010). Et annet eksempel er en student i Nord-Amerika-kunnskap som var interessert i afrikansk-amerikansk blues og hip-hop. Hennes oppgave utforsket utrykk for sosial protest og uenighet innenfor disse musikksjangrene

Masteroppgaven.indd 17

24.01.12 13.01

18

Masteroppgaven

(Hansen 2007). Det er altså mulig å begynne med det personlige for å utvikle et tema faglig.

Nå er det ikke alle personlige erfaringer som egner seg som tema for slike oppgaver. Likeledes kan det ligge en fare i denne tilnærmingen ved at temaet kan bli for personlig, slik at det er vanskelig å distansere seg fra det og lage en oppgave av god faglig kvalitet. For eksempel kan «fanstudier», skrevet av studenter som er fan av musikk, litteratur, film, fotball og andre sportsgrener, ha en innforstått stil og ikke problematisere sider ved dem en beundrer.

Yrke eller arbeidsplass

Det finnes også en del studenter som velger tema i tilknytning til eget yrke eller egen arbeidsplass. Flere profesjonsutdannede, slik som sykepleiere, sosialarbeidere og lærere, tar mastergrader der de skriver masteroppgave fra egen arbeidsplass. Fordelene med å skrive en slik oppgave kan være at studenten har god lokalkjennskap, lokal adgang og tillit.

Det finnes imidlertid også flere ulemper ved et slikt opplegg. Studenten kan ha for liten distanse til feltet, slik at en overtar aktørenes perspektiver for ukritisk. Det kan også være fristende å ta hensyn til både kolleger og ledelse på en slik måte at en kommer i strid med allmennvitenskapelige normer om sannhet og uavhengighet (se Repstad 2004).

Forskningslitteratur

Videre kan du finne frem til temaer ved å se nærmere på forskningslitteratur du har lest. Er det en artikkel eller en bok du har lest som gjorde inntrykk på deg? Tok litteraturen opp temaer som interesserer deg? Er dette noe du kunne tenke deg å arbeide videre med? Synes du kanskje at den måten temaet ble behandlet på, ikke var tilfredsstillende? Her kan du stille mange forskjellige spørsmål til den litteraturen du har lest (se avsnitt 6.3). Utelot forfatteren spørsmål du synes burde være med, eller kan du tenke deg andre tolkninger enn de forfatteren opererte med? Et eksempel er en oppgave i engelsk som analyserte det moralske univers i J.K. Rowlings syv bind om Harry Potter (Helgesen 2010). Det finnes utallige masteroppgaver, spesielt i humanistiske fag, som analyserer ulike tolkninger av en gitt tekst.

En annen tilnærming kan være å lete etter «hull» i nåværende forskning. Prøv å finne frem til fenomener som er blitt mer eller mindre oversett av andre forskere. Et eksempel på denne tilnærmingen er en

Masteroppgaven.indd 18

24.01.12 13.01

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

19

oppgave i religionshistorie. Til tross for at mange asiatiske og vestlige forskere har studert buddhistmunker i Kina, fant denne studenten ut at få hadde analysert eksisterende historiske biografier om kinesiske buddhistnonner. Hun valgte dette temaet for sin oppgave (Tho 2008).

Hennes forskning fylte dermed et tomrom i den eksisterende forskningen.

En vanlig strategi i masteroppgaver er å sammenlikne et bestemt fenomen på ulike tidspunkter. Et eksempel er en student i statsvitenskap som analyserte fem amerikanske presidentvalg mellom 1992 og 2008.

Ved å sammenlikne de ulike tidspunktene fikk han frem hvor varierende betydning utenrikspolitiske saker hadde i disse valgene (Lian 2010). En liknende strategi er å sammenlikne et bestemt fenomen på forskjellige steder. Som et eksempel kan vi nevne en student i engelsk som sammenliknet talene til den øverste politiske leder i to ulike land, Tony Blair og George W. Bush, gjennom samme tidsrom, fra 11. september 2001 til slutten av 2005 (Stenbakken 2007). Ved å holde deres ideologier, retoriske grep og modaliteter opp mot hverandre kunne hun også beskrive deres ulike retoriske stil. Bruk av sammenlikninger, kontraster og ulikheter er nyttige strategier når du skal formulere problemstillinger (se avsnitt 7.1).

Det er også en annen måte å benytte forskningslitteraturen på når du skal finne tema for en masteroppgave. Du kan lese to eller flere arbeider om et gitt tema du er interessert i, og så spørre på hvilke måter de er forskjellige. Stiller de ulike spørsmål? Skiller datatilfanget seg fra hverandre? Benytter de seg av alternative tolkninger eller forklaringsmåter? Definerer og bruker de sentrale begreper på ulike måter?

En student i engelsk brukte denne strategien da han analyserte Hari Kunzrus roman Impresjonisten og brukte den som en kommentar på kolonialismens og imperialismens arv, slik den kom frem i de litterære arbeidene til Forster, Kipling og Conrad (Groot 2010).

Du kan også slå opp i faglige håndbøker og leksika og se om de ulike oversiktsartiklene kan gi deg ideer (se avsnitt 5.6). Vi skal imidlertid gi en advarsel når deg gjelder lesing av litteratur på dette stadium i oppgavefasen: Noen studenter leser altfor grundig om visse temaer tidlig i fasen. Dette arbeidet kan nesten være bortkastet dersom du senere velger å endre tema. Det er også en fare for at litteraturen kan binde deg mye, slik at du ikke greier å stille spørsmål på egen hånd.

Det er fort gjort å overvurdere hvor mye du må vite på forhånd. Dermed kan du risikere å bruke altfor lang tid på å lese før du kommer i gang. Det er viktig at du konsentrerer deg om noe litteratur og så

Masteroppgaven.indd 19

24.01.12 13.01

20

Masteroppgaven

skumleser en del. Dette er imidlertid en vanskelig balansegang, for du trenger samtidig å være godt orientert, slik at du ikke kommer i den situasjon at noen har gjort oppgaven før deg.

Forelesninger og seminarer

En av de beste måtene å finne frem til tema på er å gå på forelesninger og seminarer. De fleste faglærere på mastergradsnivå underviser i temaer de selv er interessert i, og som de ønsker å veilede studenter innenfor. I slike tilfeller vil faglæreren gi mye hjelp til å finne frem til et brukbart tema. Flere faglærere leder større forskningsprosjekter eller forskningsprogrammer, der de inviterer masterstudenter til å skrive oppaver innenfor rammen av prosjektet eller programmet. To studenter i psykologi benyttet seg av en slik anledning. De skrev en oppgave innenfor et større eksperimentelt prosjekt om den påvirkningen vitners emosjonelle uttrykk har på lekfolk, politi og dommeres troverdighetsvurderinger. De begrenset oppgaven til å gjelde en voldtektssak (Tennebø og Seljeseth 2008). I andre tilfeller danner det seg et miljø rundt visse faglærere, der flere studenter skriver om relatert tematikk.

Er du så heldig å finne frem til slike faglærere, prosjekter eller miljøer, bør du benytte deg av muligheten. Her vil du få mye hjelp til å definere og utvikle oppgaven din. Du vil også oppleve at andre er interessert i å lese det du har kommet frem til.

Vitenskapsbutikk eller Idéportal

Videre har noen universiteter opprettet det de kaller Vitenskaps­butikk eller Idéportal, der de ønsker å legge til rette for prosjektsamarbeid mellom masterstudenter og oppdragsgivere. Oppdragsgivere kan være offentlige etater, forskningsinstitutter utenfor universitetene eller bedrifter som har behov for å få utført et prosjekt som egner seg som en masteroppgave. Disse nettsidene fungerer som en elektronisk møte­ plass der oppdragsgivere og studenter kan opplyse om hva de kan tilby eller er på leting etter. Universitetet i Oslos møteplass heter Vitenskapsbutikken (se http://www.uio.no/om/samarbeid/samfunn-ognaringsliv/studentsamarbeid/vitenskapsbutikken). Her kan du logge deg inn og finne oversikt med tilhørende link til alle prosjektene som er registrert. Videre kan du registrere deg og opplyse om det emnet du ønsker å skrive oppgave innenfor, og de innfallsvinklene du ønsker å benytte. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim

Masteroppgaven.indd 20

24.01.12 13.01

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

21

(NTNU) har utviklet en idéportal som er blitt et nasjonalt tilbud for studenter ved alle norske læresteder (se www.ideportalen.no). Denne nettsiden har til hensikt å koble studenter og bedrifter, og den legger ut utlysninger, ikke bare om masteroppgaver, men også jobber. Flere oppdragsgivere tilbyr stipendier til masterstudenter, selv om det ikke gjelder alle. I noen tilfeller vil studenten ha mulighet til å definere sitt eget tema innenfor visse rammer, i andre tilfeller er temaet gitt. Å skrive masteroppgave i samarbeid med eksterne oppdragsgivere kan være av uvurderlig betydning (se kapittel 4 om faglig nettverk).

Diskutere med andre

Til slutt er det viktig å diskutere ulike forslag til tema med andre studenter. «Å snakke om det» vil faktisk hjelpe deg til å få klarhet i hva du egentlig er interessert i. Du bør snakke med dem du studerer sammen med, både for å høre hva de skal skrive om, og for å lufte egne ideer.

Benytt deg også av interaktive nettsider som for eksempel Masterbloggen (se www.masterbloggen.no). Her kan du lese om andres oppgaver og komme med dine egne ideer. Senere kan du formidle dine funn på denne bloggen.

Ved å finne ut hva som interesserer deg, følge med i samfunnsdebatten, diskutere med andre, lese forskningslitteratur, delta på forelesninger og seminarer samt søke på nettet og blogger, vil du faktisk finne frem til et tema til slutt. Denne fasen tar noe tid, og den kan by på en rekke frustrasjoner. Samtidig er det en spennende fase, fordi du vil gjøre mange nye oppdagelser. Vi håper ofte at gode ideer skal komme ut av tomme luften, men dessverre fungerer det sjelden slik. Gode ideer kommer når vi leter frem ny informasjon og kunnskap og stiller kritiske spørsmål ved det vi tar inn.

1.2 Å videreutvikle temaet Etter at du har funnet frem til et temaområde du er interessert i, må du snevre det inn og videreutvikle det. Det du i realiteten er i gang med da, er å utarbeide problemstillinger (se kapittel 7). Når du begynner med dette, bør du ha flere mulige temaer å velge mellom, eller flere mulige aspekter ved et tema du ønsker å arbeide videre med. På den måten kan du på et senere tidspunkt velge det temaet du ønsker å forfølge. Det gjør deg også i stand til å reflektere over nærliggende

Masteroppgaven.indd 21

24.01.12 13.01

22

Masteroppgaven

temaer. På den måten blir det lettere for deg å avgrense det temaet du velger mot alternative temaer.

Idédugnad

For å utvikle temaer og mulige problemstillinger kan du foreta en «brainstorming» eller idédugnad (Troye og Grønhaug 1993: 27). Dette er en teknikk som hjelper deg til å finne frem til ulike ideer. Hensikten er at du først skal la fantasien få fritt spillerom når du skriver. På den måten kan du komme på sporet av mange forskjellige mulige tilnærminger. Dette kalles kreativ eller uoppfordret skriving (se avsnitt 3.2).

Senere går du tilbake og vurderer de forslagene du har fått frem. Helt konkret setter du deg ned og skriver ideer fortløpende, uansett om du i øyeblikket synes de er gode eller dårlige. Når du har gjort dette en viss tid (for eksempel ti minutter), går du tilbake og vurderer det du har skrevet. Du stryker ut det du ikke liker, og beholder de ideene du tror kan utvikles videre. Du kan så ta utgangspunkt i disse og gjenta prosessen. Mange studenter forsøker å finne frem til ideer og vurdere dem samtidig. Dette gjør at kreativiteten begrenses. Poenget her er altså at det å finne frem til ideer og vurdere dem, er to atskilte prosesser.

Analogier

En annen måte å utvikle temaet ditt videre på er å bruke analogier (Troye og Grønhaug 1993: 27–28). Ideen her er at fremgangsmåter og modeller som benyttes på ett tema eller fagområde, av og til kan overføres til andre områder. Et eksempel på bruk av analogier er når teorier om forhandlinger mellom ulike parter i politikken er blitt brukt til å se på forhandlinger mellom ektefeller når det gjelder husarbeid eller forhandlinger i ulike grupper omkring verdier og normer. Et annet eksempel er når teorier om hvordan mennesker avgjør hva de skal kjøpe på et marked, anvendes på andre beslutningsområder, som for eksempel på deltakelse i en frivillig organisasjon. Denne tilnærmingen krever at du setter deg noe inn i litteraturen på feltet. I tillegg bør du konferere med veileder om dette er en brukbar strategi på det temaet du arbeider med.

Tankekart

Du kan videreutvikle et tema ved å velge ut sentrale begreper som du knytter til andre relevante begreper. Noen kaller denne fremgangsmå-

Masteroppgaven.indd 22

24.01.12 13.01

23

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

ten å utarbeide et idékart eller tankekart (Widerberg 2004: 25–29).

Når du skal forsøke å komme på relevante begreper, kan du bruke idédugnad-metoden vi beskrev foran.

På Web 2.0-steder finner du flere elektroniske verktøy for tankekart og brainstorming, der flere er gratis. Noen gir gode muligheter for at flere kan samarbeide om tankekartene (se http://delogbruk.wikispaces.com). La oss lage et tankekart med utgangspunkt i temaet «sosial ulikhet».

Inntekt

Bosted

Utdanning

Etnisitet

Sosial ulikhet

Alder

Yrke

Kjønn

Figur 1.1: Tankekart I figur 1.1 er det mulig å fylle ut flere sirkler. En slik oppstilling gir deg en oversikt over mulige temaer for en masteroppgave. Du vil også se at noen av temaene ikke egner seg til dette. Videre kan du velge ut noen begreper som du mener hører sammen og gruppere dem. Disse vil kanskje danne utgangspunkt for en oppgave, mens andre temaer ikke nødvendigvis hører med. Du kan også skrive piler mellom de ulike begrepene, dersom du ønsker å peke på mulige årsaksforhold eller sammenhenger. Når du har gruppert noen begreper, kan du forsøke å finne ett sentralt begrep blant disse og gjenta prosessen.

I vårt eksempel valgte vi begrepene utdanning, inntekt, yrke, kjønn, etnisitet og alder. Dette kan for eksempel danne utgangspunkt for en studie av skoleprestasjoner hos ungdom i videregående skole.

Ved å sette opp en oversikt som i figur 1.2 blir det enklere å velge hva du vil arbeide videre med, og hva du ønsker å utelate. På denne

Masteroppgaven.indd 23

24.01.12 13.01

24

Masteroppgaven

måten avgrenser du deg mot noe, samtidig som du konsentrerer deg om andre ting.

Foreldrenes yrke Foreldrenes utdanning

Mødrenes yrkesaktivitet

Skoleprestasjoner hos ungdom i videregående skole

Foreldrenes etniske bakgrunn

Undervisningsopplegg

Elevenes aktiviteter ved siden av skolen

Elevenes gjennomsnittskarakter i ungdomsskolen Elevenes kjønn

Elevenes forventninger

Figur 1.2: Tankekart

Stille spørsmål

Til slutt kan du videreutvikle ditt tema ved å stille en del vide spørsmål. Her vil de ulike typer spørsmål indikere hva slags type opplegg for oppgaven du må lage for å svare på spørsmålene. Disse spørsmålene må nok endres noe fra fag til fag (Barnes 2005: 18): – Hva er det som skjer? (survey, evaluering, dokumentasjon, fakta) – Er dette sant? (hypotesetesting, kildekritikk) – Hva skjer hvis? (forsøk, eksperimenter, ny metodologi) – Hva er løsningen? (problemløsende) – Hvordan kan noe forbedres? (vurderende, aksjonsforskning, anvendt forskning) – Hvorfor skjer dette? (forklarende, analyserende)

Masteroppgaven.indd 24

24.01.12 13.01

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

25

I en del tilfeller vil en masteroppgave ikke bare bestå av ett av disse spørsmålene, men kanskje av en kombinasjon av to eller flere. For eksempel kan det tenkes at en del søker å svare på spørsmålet «Hva er det som skjer?» for å skaffe en type dokumentasjon. I vårt eksempel kan vi tenke oss å kartlegge skoleprestasjoner hos ungdom. Dette kan danne grunnlag for spørsmål av typen: – Er dette sant? (Er det sant at barn av ressurssterke foreldre får bedre karakterer enn andre elever på skolen?)

– Hvorfor skjer dette? (Hva er det som gjør at barn av ressurssterke foreldre får bedre karakterer enn andre elever på skolen?)

– Hva er løsningen? (Hva skal til for at barn av ressurssvake foreldre skal gjøre det bedre på skolen?)

Endringer underveis

Ved å videreutvikle temaet slik vi har skissert her, skjer det en del endringer underveis. Kan hende du ender opp med et annet tema enn du begynte med. Eller kanskje du velger å fokusere på aspekter du ikke hadde tenkt på før. Dersom du tar utgangspunkt i denne fremgangsmåten, hvor du avgrenser deg og snevrer inn i flere omganger, vil du finne frem til et forskbart tema til slutt.

Vi ønsker her å understreke at det å finne frem til et tema ikke er det samme som å formulere én eller flere problemstillinger. Som nevnt skal problemstillingene velges innenfor ett temaområde. Når du altså har valgt et tema, gjenstår arbeidet med å formulere, begrunne og presisere én eller flere vitenskapelige spørsmål (se kapittel 7). Det å velge et tema utgjør altså bare det første skrittet på veien mot å lage problemstillinger.

Når du har fått en idé til tema, bør du unngå to vanlige feil. Den ene er å velge et tema som er altfor vidt og vagt til å være forskbart.

Eksempler er «Familiens situasjon i det postindustrielle samfunn» eller «Islams betydning for den vestlige verden». Så vage temaer kan danne utgangspunkt for en oppgave, men de må i så fall avgrenses og presiseres ytterligere (se kapittel 7 for forskbare problemstillinger). Den andre feilen er å velge et «overbefolket» tema. Eksempler er de utallige oppgavene innen humaniora og samfunnsvitenskap fra 1990-tallet og utover om ulike former for «identitet», eller en ny analyse av Franz Kafkas roman Prosessen. Det finnes temaer innenfor alle fag der det er gjort så mye forskning at det nesten er umulig å si noe nytt.

Masteroppgaven.indd 25

24.01.12 13.01

26

Masteroppgaven

Du bør allerede på dette tidspunktet tenke over om det er greit å finne et relevant datamateriale for å belyse temaet eller lage et slikt materiale selv. I prinsippet kan et tema være forskbart, selv om det rett og slett ikke er praktisk mulig å samle inn et relevant datamateriale. For eksempel kan det i prinsippet være mulig å studere norske stortingspolitikeres korridorforhandlinger, selv om det neppe er mulig å samle inn et fullstendig datamateriale.

Når du har gjort en del tenkning på egen hånd, og du har funnet frem til ett eller flere temaer du kan tenke deg å arbeide videre med, er tiden kommet til å diskutere dem med en potensiell veileder. Vei­ lederen kan nemlig hjelpe deg med å klargjøre og presisere de tema du ønsker å gå videre på.

Til slutt, når du har valgt et tema og fått klarsignaler fra en potensiell veileder om at dette er overkommelig for en masteroppgave, er det viktig at du forsøker å holde deg til temaet, med mindre du har svært tungtveiende grunner til å skifte. Å holde fast på det temaet du har valgt, hjelper deg til ikke å kaste bort altfor mye tid. Det er dessuten vanskelig nok å skrive en oppgave om du ikke også skal forandre tema og så begynne helt på nytt.

1.3 Forskningsetikk NESH

All forskning, også studentforskning, reguleres av etiske normer og verdier. I 1990 ble Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) oppnevnt av det daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteens mandat var å lage forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora (NESH 2011). Disse retningslinjene må du gjøre deg kjent med. Her vil vi kort omtale noen av dem. Etiske spørsmål er imidlertid aktuelt i flere faser av oppgaveskrivingen, så dette er et tema vi kommer tilbake til når det gjelder veileders rolle (avsnitt 4.3), innsamling av materiale (avsnitt 8.3), selve skrivingen (avsnitt 9.6) og bruk av kildehenvisninger (avsnitt 11.4).

Masteroppgaven.indd 26

24.01.12 13.01

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

27

Etikk i forskningsprosessen og for forskningens konsekvenser

Ifølge NESH angår forskningens etiske forpliktelser både normer i forsk­ningsprosessen og ansvar for forskningens konsekvenser. Et viktig moment tidlig i oppgavefasen er å være seg bevisst at du skal arbeide ut fra en grunnleggende respekt for mennesker og dyr. Dette gjelder spesielt med hensyn til valg av tema, men også gjennom forskningsprosessen og ved formidling av forskningsresultatene.

Når du velger et tema, bør du på forhånd tenke gjennom hvilke etiske spørsmål du må avklare før du går i gang. Her bør du være klar over at veilederen din er ansvarlig for mastergradsprosjektet ditt. Veilederen skal derfor være involvert i alle spørsmål som har med forvaltning av etisk ansvar å gjøre. Dersom du har tenkt å benytte mennesker som informasjonskilder, bør du sette deg inn i de lover og normer som garanterer personvern. Du er videre forpliktet til å lage et opplegg som viser respekt for individets frihet og selvbestemmelse. Det betyr blant annet at du ikke kan sette i gang før du har informantenes samtykke.

Informantene har også rett til å trekke seg fra undersøkelsen på ethvert tidspunkt uten å motta noen form for negative sanksjoner. Videre finnes det krav om at informanter ikke skal utsettes for skade eller smerte fordi de er med i undersøkelsen. I tillegg har de som deltar, krav på å få all informasjon som er nødvendig for å få en rimelig forståelse av prosjektet ditt. Du har også en forpliktelse til å gjøre forskningen allment tilgjengelig ved å tilbakeføre resultatene av undersøkelsen (for eksempel gjennom publisering) på en forståelig måte. Det kan være greit å vite at det er Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) som håndterer forespørsler om søknader som gjelder personvern i samfunnsvitenskapelig forskning.

Samfunnsansvar

I retningslinjene fra NESH pekes det også på forskerens ansvar overfor samfunnet. Det betyr at forskere skal sørge for at det de arbeider med, skal kunne komme samfunnet til gode, enten direkte eller indirekte.

Ut fra tanken om at forskning er søken etter ny og bedre innsikt, skal den ikke være påvirket av oppdragsgivers interesser. Derfor skal det gjøres kjent hvilke kilder som finansierer forskningen. Det er imidlertid ikke bare etablerte forskere som må sette seg inn i de forskningsetiske normer og regler som finnes. Du som masterstudent må også underlegge ditt arbeid en forskningsetisk refleksjon på samme måte som forskere.

Masteroppgaven.indd 27

24.01.12 13.01

28

Masteroppgaven

1.4 Planlegging av arbeidet med oppgaven På et tidlig tidspunkt i oppgavefasen bør du sette opp en prosjektbeskrivelse med en tidsplan for arbeidet. Du vil kanskje ha innvendinger og si at slike planer er unødvendige for deg, fordi du aldri greier å holde deg til dem likevel. Nå er ikke den egentlige hensikten med prosjektbeskrivelser og tidsplaner å gjøre det de beskriver og overholde fristene, koste hva det koste vil. Den primære hensikten er at slike planer hjelper deg til å strukturere og få oversikt over arbeidet du skal utføre. I tillegg viser det seg også at tidsplaner faktisk har en tendens til å forbedre progresjonen.

Når du skal lage en tidsplan, må du først sette opp en detaljert oversikt over det du trenger å gjøre for å få oppgaven ferdig. Her kan du ta med alt fra at du bør finne frem til et forskbart tema til at du skal lete frem en viss informasjon på nettet, eller at du skal kontakte den og den personen.

Så strukturerer du denne oversikten ut fra tidsfrister. Hva må du gjøre først, og hva kan vente til senere? Uansett om du skriver stor masteroppgave (vanligvis 60 studiepoeng) eller liten masteroppgave (vanligvis 30 studiepoeng), bør du begynne med å strukturere semesteret som ligger foran deg. Deretter kan du ordne semesteret ut fra hver måned – og eventuelt hver måned ut fra hver uke. De som skriver stor masteroppgave, bør planlegge neste semester på månedsbasis når første semester er over. Noen vil oppleve at de bruker lengre tid enn forventet på ulike gjøremål. Dette er imidlertid ingen grunn til å la være å planlegge. Vi vil allerede nå minne deg på at den siste tiden før innlevering må planlegges nøye i samarbeid med veileder (se kapittel 12 om å sette sluttstrek).

Etter hver måned kan det være lurt å gå over det hele. Hva fikk du gjort, og hva gjenstår å gjøre? Når du ikke fikk gjort alt du hadde planlagt, hva var grunnen til dette? Satte du urealistiske tidsfrister for deg selv? Innebar ulike gjøremål mer arbeid enn du forventet? Eller kanskje var det slik at utenforliggende faktorer du ikke kunne kontrollere, forsinket arbeidet ditt? Å planlegge masteroppgaven på denne måten gir deg en oversikt over hvor langt du er kommet i arbeidet, og hvor mye som gjenstår å gjøre. En plan for oppgaven fungerer også som en huskeliste. Det er fort gjort å glemme detaljer. Du vil sikkert oppleve at den opprinnelige planen må justeres. Noen ting må du flytte på. Andre ting vil du ta ut, og nye ting kommer til. Du vil også oppleve at det å sette tidsfrister legger et sunt press på deg til å bli ferdig. Dette presset trenger du, spesielt når du går gjennom vanskelige perioder.

Masteroppgaven.indd 28

24.01.12 13.01

1 Hjelp, hva skal jeg skrive om? Å finne et tema

29

1.5 Handlingsplan Husk at selv om denne fasen byr på en rekke frustrasjoner, vil du også gjøre mange nye oppdagelser. Det du først og fremst skal lære nå, er å finne frem til et forskbart tema. For å vite om det temaet du er interessert i, kan være forskbart, bør du allerede nå søke å konferere med veileder. Veiledere er gjerne flinke til å se om et tema kan videreutvikles til én eller flere forskbare problemstillinger.

1 Velg to eller tre temaer som du synes er de mest interessante.

Disse skal du nå søke å videreutvikle ved å benytte et elektronisk tankekart: – I firkanten skriver du et sentralt begrep fra et tema du kan tenke deg å arbeide med.

– Fyll deretter inn relevante begreper i de tomme sirklene.

– Forsøk å gruppere disse.

– Dersom du tror det kan være ulike årsaksforhold eller sammenhenger til stede, tegn piler mellom begrepene.

– Når du har gjort dette, kan du forsøke å finne ett sentralt begrep blant disse og gjenta prosessen.

2 Velg et tema du arbeidet med ovenfor: – Forsøk å stille alle de spørsmål som er nevnt på side 24.

– Hvilke spørsmål er mest relevante i ditt tilfelle?

– Hvilke kombinasjoner av spørsmål kan du benytte?

Lag en tidsplan for masteroppgaven ved å lage et GANTTdiagram

GANTT-diagram er et standard-diagram for prosjektarbeid. Det kan brukes til å gi en oversikt over tidsbruk og alle aktivitetene.

Det er flere dataprogrammer som brukes til å lage slike skjemaer elektronisk, der noen er gratis og noen må kjøpes. Det er også mulig å lage et enkelt diagram i Microsoft Word, som vi har gjort nedenfor:

Masteroppgaven.indd 29

24.01.12 13.01

30

Masteroppgaven

GANTT-skjema for masteroppgaven: Aktiviteter

1. måned

2. måned

3. måned

4. måned

5. måned

6. måned

Finne tema Planlegging Kontakte ­personer Litteratursøking Datatilfanget Skrive

Lag et diagram der du fyller ut alle gjøremålene for oppgavearbeidet i venstre kolonne. Du kan lage ulike diagrammer fordelt på semesterbasis, månedsbasis og ukebasis.

Gå over tidsplanen din mot slutten av hver periode: Hva har du fått gjort?

Hva gjenstår å gjøre?

Dersom du ikke greide å overholde tidsplanen, hvorfor skjedde det?

Hva kan du forbedre?

Masteroppgaven.indd 30

24.01.12 13.01

2

Masteroppgaven.indd 2

Masteroppgaven

24.01.12 13.01

bakside: 170 mm

høyde: 240 mm

Hvordan finne et tema som egner seg, formulere presise problem­stillinger, velge den mest hensiktsmessige metoden og lage en god struktur for oppgaven? Hvordan finne og utnytte relevant litteratur, samle inn data og lage den perfekte litteraturlisten? Hvordan få best mulig utbytte av veileder, medstudenter – og internett? Og ikke minst: hvordan komme i gang med selve arbeidet, overkomme de vanlige hindrene og finne motivasjonen som skal til? Dette og mer gir Master­ oppgaven gode svar på.

Masteroppgaven ble opprinnelig skrevet for studenter innen samfunnsfag og humaniora, men brukes også på mange andre fagområder – og av mange forelesere og veiledere.

euris l. everett, ma, er leder for Career Design Institute i Santa Maria, California. Han har siden 1977 utviklet en rekke emner og undervist om motivasjon, beslutningstaking, planlegging og skriving, både i Norge og USA. inger furseth er sosiolog, dr.polit og forsker ved stiftelsen Kirkeforskning, kifo. Hun har utviklet og undervist på flere emner om forskningsdesign og skriving av masteroppgave, blant annet ved Universitetet i Oslo.

............................................................................

omslag av stian hole

isbn 978-82-15-01949-9

masteroppgaven

............................................................................

euris l. everett og inger furseth

å skrive masteroppgave er ikke så vanskelig – når man skjønner hvordan det skal gjøres. Denne populære håndboka tar for seg utfordringene studentene står overfor når de skal komme i gang med oppgaveskrivingen, og gir konkrete, nyttige råd om hvordan man bør tenke og handle underveis i prosessen for å få et best mulig resultat.

rygg: 12,5 mm

forside: 170 mm

euris l. everett og inger furseth

masteroppgaven Hvordan begynne – og fullføre