Årets tidsskriftartikkel
Land og by – me og dei
Bjørn Egil Flø har blitt tildelt prisen Årets tidsskriftsartikkel. Prisen fikk han for artikkelen «Me og dei andre: Om lindukar, Framstegspartiet og bygda som sosial konstruksjon» som ble publisert i Sosiologisk tidsskrift. Flø er forskar ved Norsk senter for bygdeforskning. Utgangspunktet i artikkelen din er ei løe i heimbygda di Flø som ikkje fekk rivingsløyve. Heilt kort, kva er det du ønskjer å få fram? – Løesaka er berre eit døme på det mange opplever som frustrerande med dagens forvalting. Forteljinga illustrerer den mentale avstanden mellom forvaltinga og folk som lever sine kvardagsliv ute i grendene. I artikkelen ønskjer eg å undersøkje kva som er med på å skape denne avstanden og dermed også minne forvaltarar så vel som bygdeutviklarar, ruralsosiologar og alle oss andre «gode hjelparane» til bygdene, på at me treng å vere sjølvrefleksive i arbeidet vårt. Du set vel søkjelyset på eit problem som følgjer med urbaniseringa, men finst det ein veg utanom «me» og «dei andre»? – Den treng ikkje nødvendigvis å følgje urbani-
Utdrag
Trondheim
SWEDEN
Molde Flø
Ålesund
seringa. Fyrst og fremst følgjer den asosial fram- på ein godt betalt jobb i sentrum. Eg tippar Flø har seg dramatisk om 30 – 40 år. Det vil vere ein ferd, altså den følgjer arroganse og manglande evne endra Floro forstad til Ulsteinvik og dei restane som vil vere att og interesse for å sette seg inn i kvardagen åt dei forvaltingaideelt sett skal samarbeide med. Vegen av landbruk innimellom alle designarhusa vil neppe utanom er sjølvrefleksjon frå forvaltinga si side og vere nemneverdig produktivt. Som ein konsekvens mot til å flytte makt og mynde over til dei som lever av det vil landskapet endre grunnleggande karakter i og med våre fellesressursar. og småbjørka vil verte storbjørk og havlyset – som Her i Noreg flyttar ingen attende til bygda, ikkje ein- Hirst, Furuholmen og alle dei andre meir eller mindre Lillehammer Gudvangen gong idealistane som drøymer om eit småbruk med katt eksentriske kjendisane er så glad i – vil forsvinne i og kaninar. Ser du føre deg ei endring i denne utviklinga? kratt og klunger. – Ikkje på kort sikt. Men om urbaniseringa Juryen som tildelte deg prisen karakteriserte artikkeHamar held fram og presset på byane vert stort nok til at Bergen len din som skrivekunst, og at din språkføring er presis, byborgarane opplever det trasig nok, vil me kan- smidig, variert, klangfull og nyanserik. Korleis taklar skje få ei kontraurbanisering her til lands òg – slik du slik omtale? – Det går vel greitt. Det er ikkje fyrste gong eg har me kjenner den frå andre land som England, New Englandog delar av Europa. Eit anna tenkeleg fått gode tilbakemeldingar på både språk og skrivestil, senarioer om den enorme velstanden vår raknar. og eg er flink til å ta til meg og flink til å tole ros. VikRaknar den raknar òg grunnlaget for den nye øko- tigast for meg i denne samanhengen er likevel at eg Oslo nomien som i stor grad er tufta på symbolkonsum. får høyre dette frå ein så fagleg breitt samansett jury, Drammen Haugesund Då fell dei norske grendene attende til produksjon og ikkje minst at dei i tillegg nemner at eg «kjenner av materialitet – mat og fiber er og vil vere ein bere- teoriane, som ..[eg].. elegant brukar». Særleg det siste Moss bjelke i det rurale Noreg – men enn så lenge må der verdset eg høgt. For eg opplever rett som det er Tonsberg Skien me freiste å spe på litt med symbolproduksjon ogStavanger at folk, då fyrst og fremst fagfellar, ser på skrivestilen leikeplassar for den urbane middelklassa. min som uvitskapleg. Og eg kjenner på ei uro for at dei Og kva med heimbygda Flø? I dag er det nett dei moralske normene for kva som er vitskaplege tekstar betrevitande frå storbyen som kjem som turistar for å Egersund er i ferd med å snevrast inn. Det vitskaplege essayet oppleve det stormfulle havgapet, sjå Damien Hirst sin – dei spørjande og reflekterande tekstane – ser ut til ikoniske konseptkunst eller kjøpe ein glorete Moods of å bli stengt ute som akademisk Arendal sjanger og for meg Norway-middelklassedress. Med 175 fastbuande igjen, representerer ei slik utvikling tap av mangfald. Kristiansand korleis ser det ut der om 30-40 år? NorthSea Heilt til slutt, kva forskar du på no? – Akkurat Flø er nok i ein særskild posisjon. Bygda – No har eg nett sette saman ei avhandling om ligg i Ulstein kommune på Sunnmøre, midt i ein elgjakt. Det stod opphavlig september 2014 på framav landets mest dynamiske regionar, og er prega av sida av den, så vonar eg berre den slepp gjennom ein stor «heimemarknad» for romantisert retrorural nålauget sjølv om også den kanskje utfordrar nokre idyllisering. Slik sett kan nok fløbøndene ta steget akademiske normer. Elles forskar eg på landbruk og inn i såpekoking og lindukutsal og greie seg godt bygdekultur, små og store prosjekt i eit saleg race, med det, i alle fall om minst den eine i hushaldet set det er det som er meg.
Uenighetsfellesskap Tittel GulfofBothnia Dette er 1014 tegn! Når jeg ikke kutter meg, har jeg på mange måter et mindre absurd liv. For det er absurd å gå rundt i byen mens man kjenner det renner fra sårene på leggen, eller enda mer, si hei til noen/gå på kino med noen med sår det renner og renner fra m under t sett ver-mens vi snakenn egenseren rd o n r le e D ? p llesskasnakke ker, eller amed 70 sting om tilfeldige ent kaffe. Betale rdifeskjult, identatite eres dinting, n fi e Er n sjoner ve D r? e i v hvemen seddel det er blod for ei pakke barber¬blad angeforrige gang. ss til med r metter ar? Altfopå h in dier som g jør o d n e p p ru g fullt av røde arr godt Eller betale for barberblader akke Eller det r du ellermed der en idépsynlige. en v an av hvilke verdie e D e. en mål spruter opp, ellerJnår spørs absurde i er reds redselen blodet pumper ut og ener issenår kap». eg mdet ss le el svar «ja» på d if d er v m o en k k ri se o n ikke stopper igjen og likevel fortsette å skjære. bevege et ko senen, rligehvite arSefaden h n e som jeg kaller «r g in tn u sl il fe e r n li n b e på den og så: skjære mer. så armen t d Treffe en nervetråd, rstelammes elen når de tar feil, og a mer: for det fø le b ro p d e v o h per og likevel Utdraget er hentet fra Selvskadingens dynamikk e blodet spruter opp, eller ikke r trnår det pumper utluog en grupigjen re nostopper e d kvenser. Det e sk k e å l ti bruktsenen, bevege på ndeskjære mer. (Anita Moe og Kristin Ribe). Boka omhandler fortsette å irskjære. Sen den den og ofte hvite ikteså: sv å p p a k rs personers egenopplevelser av indre smerte og e verd etorikke rg bo rsk medhelt olammes n e t st ll lå Treffe en nervetråd, så armen opp til albuen, og så skjære mer. fu st a fa fr er om hvordan de forholder seg til denne smerten re e m statsborg et dypere og d er ap sk re je d ved å kutte seg og lage arr. d e an Et 19 cm langt kutt. Kjenne varmen fra blodet. et Utdraget er hentet fra Lars Laird Iversens e. For det tr rg o N grunnlag. For d i lk fo av r ppe r ru g ta m tt bok Uenighetsfellesskap – Blikk på demokrao a ll b e e d m r ig je BalticSea skillelin r mye offentl fo lt a tisk samhandling. Boken kaster nytt blikk på t a l r ti ie n d e kk rre «hvilke ver ø sp inviterer retori å basisen for samhandling og fellesskap, og r fo et ed st I : n e ll le al fu eb ttsider kritiserer fellesspilleren og ikk TITTEL..................................Skandaler den utbredte ideen om iatnorsk politikk er aviser og ne », n a rd o v h g o skap hviler på delte verdier. . r e s» tt re e e e v «d FORFATTER.........................Elisabeth Gording Stang bør vi le «våre» eller r e e n ie rd e v m PRIS........................................Kr 249,o av diskusjoner ISBN.......................................978-82-15-01103-5 UTGIVELSE..........................Boken kommer i mars
Ut i verden
k
TITTEL
Les artikkelen på idunn.no idunn.no gir unike søkemuligheter på tvers av 51 ulike tidsskrifter. Hos oss finner du kvalitetssikret forskningsstoff og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere. / 1. 10EN TEKST 3/13 14 KLARTEKST 14
Frihetens filosofi av LARS FR. H. SVENDSEN kom ut i januar 2013. Flere utenlandske forlag vil nå «ta segxxx friheten» til å gjøre boken tilgjengelig på sitt språk. Det er forlagene ViG Zenica, Calvaria Publishing House, Progress Tradition og BC Agency som nå står bak oversettelsene til henholdsvis makedonsk, ukrainsk, russisk og koreansk. Boken foreligger nå også i engelsk utgave på forlaget Reaktion Books. Det serbiske forlaget Karpos Books har tidligere oversatt flere av titlene i hva er-serien, blant annet CATHRINE HOLSTs hva er FEMINISME. Karpos satser tungt på denne serien og oversetter nå også hva er FILM av ANNE GJELSVIK. I tillegg skal de
utgi TROND BERG ERIKSENs bok Nietzsche og det moderne på serbisk. SIBI Publishing House vil på sin side gi NILS CHRISTIEs bøker et bulgarsk marked med oversettelsen av hans samlede verk. Forlaget gir først ut klassikerne Pinens begrensning (1982) og En passende mengde kriminalitet (2004).
Begripe med kroppen kommer også i svensk oversettelse på forlaget Liber. Boken skildrer barns erfaringer som grunnlag for all læring. Et utvidet nordisk marked får også boken Strategier for læring av THERESE NERHEIM HOPFENBECK. Boken vil bli oversatt til dansk av forlaget Klim.
Vårt naboland i øst foretrekker også å lese god faglitteratur på morsmålet. Det svenske forlaget Gleerups er nå i gang med oversettelse av MONICA DALEN sin bok Intervju som forskningsmetode, samt Refleksjonshåndboken, 2.utg. av KRISTIN BIE. BILJANA FREDRIKSENs bok KLARTEKST 08 15 KLARTEKST 1/14 15/ 3.