Issuu

KUNSTNORGE UNDER LUPEN side 5 ENQUÊTE: I TIDSSKRIFTETS TJENESTE side 7 FYLLER TOMT ORD MED MENING side 12 VELFERDSSTATENS VENTEROM side 13

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN NR. 1/2012

«For meg handler det ikke om en drøm om å bli forfatter, men at jeg har en erfaring som jeg vil videreformidle» PORTRETTET: ARNHILD LAUVENG

Mål, midler og mening skal skrives og utvikles norskspråklige lærebøker for bachelornivå i alle fag. Ja, vi vil gjøre det mulig å utvikle digitale læremidler beregnet på universitets- og høyskoleutdanningene. Først når de konkrete og definerte politiske målsetningene er på plass, vil det virkelig bli interessant å diskutere virkemidlene. Hvordan kan en eventuell fast bokpris, momsfritak, innkjøpsordninger, tellekantpoeng, direkte støtteordninger eller annet best anvendes for å nå det definerte mål? Politikk kan være mulighetenes kunst. Men som politiker må man ville noe, sette seg mål. Jeg håper Kunnskapsministeren står frem med en tydelig og helhetlig ambisjon for høyere utdanning. Deretter må Halvorsen og Huitfeldt få hele regjeringen til å innse at alt henger sammen med alt – også i utdannings- og litteraturpolitikken. God sommer!

Forlagssjef

Foto: Morten Brakestad

Tora Aasland gikk, ikke uventet, ut av regjeringen i mars. Kristin Halvorsen har fått hele kunnskapspolitikken i sine hender. Jeg håper dette vil vise seg som en klok strategi for å få på plass en tydeligere, mer ambisiøs og gjennomtenkt politikk for forskning og høyere utdanning. En kjent problemstilling fra strategiarbeid er at «virkemidler» og «mål» blandes sammen. Men uten klare og tydelige mål, blir det, enten det er i politikken eller næringslivet, mange skinndiskusjoner og mye tåkeprat om effekten av ulike tiltak. På samme måte vil definerte målsetninger som ikke følges opp av tilpassede tiltak og virkemidler, fort bli innholdsløse festtaler. I disse dager foregår det en ganske intens diskusjon knyttet til bokbransjen. Deltagelsen er stor og tidvis høylytt enten det er en blogger fra BI, en masterstudent fra Minerva, en statssekretær hos Sigbjørn eller en av allviterne i Aftenposten. Det mangler ikke skråsikre aktører. I debatten om boklov (forenklet vil det si hvorvidt og hvor lenge en bok skal ha en fast utsalgspris uavhengig av hvor i landet eller i hvilken salgskanal den selges) foregår meningsutvekslingene da også ut fra kjente og forutsigbare posisjoner. Debatten om boklov er utvilsomt viktig. Men det er og blir en debatt om et virkemiddel. Hovedspørsmålet må være: Hva er regjeringens visjoner eller mål for litteraturpolitikken frem mot for eksempel 2018? Dessverre er det ikke lett å få en tydelig forståelse av hva regjeringen egentlig vil. Dette fraværet av synlige politiske målsetninger preger feltet Universitetsforlaget arbeider innenfor: bøker og tidsskrifter for høyere utdanning og profesjonene. Jeg synes ikke det er for mye forlangt at Kunnskapsministeren skal utmeisle en politisk ambisjon for dette feltet. To små, men viktige mål, kunne være: Ja, regjeringen ønsker at det i 2018

«Vi skal sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet» Universitetsforlagets visjon

Nr: 1/2012 – 13. årgang Universitetsforlagets magasin Ansvarlig redaktør: Svein Skarheim Redaksjonssekretær: Maria Almaas maria.almaas@universitetsforlaget.no 2 KLARTEKST 1/12

I redaksjonen: Laila Brantenberg, Hege Gundersen og Eli Cook Hope Design og layout: Itera Gazette AS Forsidefoto: Morten Brakestad

Adresse: Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo Telefon: 24 14 75 00 E-post: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no/klartekst

Psykologi innføring

Kunsten å favne det viktigste Tykke amerikanske innføringsbøker har preget pensumlistene på psykologistudiet i flere tiår. Nå foreligger en utfordrer på norsk, som skal gi studentene større nærhet til enkeltpersoner og fagmiljøer lokalt i Norge. TEKST: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN / FOTO: JØRN H. MOEN / ILL: DREAMSTIME

I en tid da norsk akademisk språk er mer truet enn noen gang, og stadig færre norske titler preger pensumlistene, går Universitetsforlaget og forfatter Pål Johan Karlsen mot strømmen og lanserer en ny innføringsbok i psykologi – på norsk. Målet med boken er å gi studentene større nærhet til fagmiljøet og mer konkret kunnskap om hva det vil si å være praktiserende psykolog, ifølge Karlsen. – Mange av studentene som kommer inn på profesjonsstudiet i psykologi i dag, er veldig unge. De kommer gjerne rett fra videregående, og blir ofte ganske overveldet av stoffet. De lurer på hva de kan bruke faget til, og de trenger oversikt og et navigeringsverktøy, sier han. TETTERE PÅ MILJØENE

Oversikten skal studentene få gjennom presentasjon av norsk og nordisk psykologisk forskning, samt presentasjon av fagpersoner og forskningsmiljøer i Norge. – Vi hører at en av de viktigste årsakene til at studenter faller fra studiene, er at de ikke føler seg som en del av et fagmiljø. Flertallet av bachelorstudentene har aldri snakket med en professor. Dette synes jeg er påfallende. Ifølge Karlsen er tanken at denne boken skal bidra til å senke terskelen når det gjelder å ta kontakt med fagfolk og akademikere. – Man skal kunne kjenne fagpersonene igjen i gangene på universitetene etter å ha lest den. 89 fagpersoner blir presentert med omtale og bilde i boken. – Dette er en noe uvanlig tilnærming til stoffet? – Ja, dette er del av min nysgjerrighet, og presentasjonen av enkeltpersoner og fagmiljøer er noe av det unike med boken. – Er det viktig at studentene får bedre innsikt i forskningen som skjer i Norden?

– Ja, jeg har referert til forskning som er publisert internasjonalt, men som ikke er godt nok kjent. Ettersom studentene er fremtidens fagpersoner, er det viktig at de blir bedre kjent med det som skjer her. Gjennom denne boken vil de ha en liste over det som gjøres lokalt. MER TILGJENGELIG

I tillegg til sin psykologipraksis har Karlsen bakgrunn som journalist. Dette har gjort noe med hans tilnærming til formidling av faget. – Noen tror kanskje dette går på bekostning av faget, men jeg håper og tror det er godt faglig arbeid, men med en mer tilgjengelig form. I denne boken har jeg forsøkt å finne en balanse mellom de populærvitenskapelige bøkene og forskningsartiklene. Å skrive en innføringsbok i et så stort fagfelt som psykologi har ikke vært enkelt. Det vanskeligste er å velge ut hva man skal ta med, ifølge Karlsen. – I perioder er det veldig utfordrende å skrive en slik bok. Det er mye ærefrykt knyttet til å skrive noe sånt. Stofftilfanget er enormt, ettersom psykologifaget er så stort. Det har derfor vært vanskelig å avgrense og velge ut hva som skal med. Heldigvis har jeg fått assistanse fra et redaksjonsråd av erfarne forskere som har holdt meg i ørene så jeg ikke overser for mye. Men noen vil alltid savne noe i en slik bok, sier han.

Psykologi Inngangsporten Pål Johan Karlsen 978-82-15-01502-6 Kr 399,-

KLARTEKST 1/12

Universell utforming

IKT for alle Innenfor datateknologien forventer vi brukervennlighet. Men hvordan skape brukervennlighet for absolutt alle? Svarene foreligger i verdens første lærebok om universell utforming av IKT-systemer. TEKST: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN / ILL: SCANDINAVIAN STOCK PHOTO

Utbredelsen av datamaskiner og innføringen av informasjonsteknologi i alle samfunnets sfærer presser folk til å anskaffe seg og bruke datamaskiner. Men bruk av datateknologi og IKT-systemer er ikke like selvsagt for alle. Bruken forutsetter tilgjengelighet, også for personer med nedsatte funksjonsevner. Derfor har begrepet «universell utforming» tatt steget inn i den digitale verden. Som følge av antidiskrimineringsloven fra 2008 er tilgjengelighet i dag ikke bare et mål, men et lovpålagt krav. Og nylig har temaet begynt å sive inn i studie- og fagplaner ved høgskoler og universiteter. I 2007 ble universell utforming utpekt som satsingsområde ved Høgskolen i Oslo. DEN SYNLIGE FLATEN

Forfatter av Universell utforming av IKT-systemer, Frode Eika Sandnes, er prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har i flere år drevet forskning og undervisning innenfor fagfeltet «menneske– maskin-interaksjon». Med fokus på brukergrensesnitt – altså den synlige flaten i et IKT-system – vil Sandnes med denne boken ta for seg et fagfelt i utvikling og skape en nyttig læringsressurs for bachelorstudenter innenfor informatikk, teknologi og andre beslektede ingeniørfag. Boken er den første i verden i sitt slag, og tar sikte på å tette det kunnskapshullet Sandnes

vanligvis finner hos sine studenter i tilknytning til temaet.

knyttet til sansene eller kognitive. I en globalisert verden dreier det seg også om å tilpasse systemene til personer med ulik språklig og kulturell bakgrunn.

FRA SIKKERHET TIL APPELL

Så hva kjennetegner et godt brukergrensesnitt, som også inkluderer personer med ulike funksjonsnedsettelser? Sikkerhet er viktig for et godt brukergrensesnitt, ifølge Sandnes. Med det mener han blant annet beskyttelse mot at andre får uønsket tilgang til personsensitiv informasjon. Dernest er det viktig å ha en funksjonalitet som samsvarer med brukernes oppgaver og behov. Det er også avgjørende at brukerne, gjennom brukergrensesnittet, har god tilgang til de ulike funksjonene i systemet, og at brukergrensesnittet er effektivt, det vil si at brukerne kan utføre oppgavene fort. Systemet skal også være lett å lære, samt ha en appell som engasjerer og gir brukeren et godt førsteinntrykk.

BEGRENSNINGER

Så langt finnes det store muligheter innenfor universell utforming av brukergrensesnitt. Bruk av visuelle virkemidler, lyd og motoriske hjelpemidler er mye brukt. Innenfor enkelte områder er det likevel fortsatt store begrensninger. Dette gjelder for eksempel stimulering av luktesansen og smakssansene i brukergrensesnitt, som fortsatt er forbeholdt forskningslaboratoriene. At boken er den første i verden i sitt slag, signaliserer kanskje også at flere av de faktiske mulighetene innenfor universell utforming av IKT-systemer fortsatt er ukjente.

MÅ SPEILE MANGFOLDET

Så langt er dette bare en beskrivelse av hva et godt brukergrensesnitt er. For å gjøre systemet tilgjengelig for alle kreves det universell utforming. Da må man, ifølge Sandnes, ha innsikt i brukermangfoldet og hvordan mangfoldet av brukerne forholder seg til informasjonsteknologi. Det må med andre ord tilpasses alle former for funksjonsnedsettelser, de være seg motoriske,

Universell utforming av IKT-systemer Brukergrensesnitt for alle Frode Eika Sandnes 978-82-15-01491-3 Kr 469,-

Teoretisk forståelse, praktisk bruk Den etablerte læreboken English Grammar. Theory and Use har kommet i andre utgave. Boken inneholder teoretisk forståelse av både grammatikk og språkets funksjoner. Men det er også en bruksgrammatikk ved at alle kapitlene har idiomatiske eksempler og mange sammenligninger med norsk grammatikk, spesielt på de områdene der norskspråklige har en tendens til å gjøre feil. Boken er skrevet av Hilde Hasselgård, Per Lysvåg og Stig 4 KLARTEKST 1/12

Johanssen. Stig Johansen døde før revisjonen kom i stand, men stoffet hans er videreført og revidert av de to andre erfarne forfatterne. Per Lysvåg er pensjonert førsteamanuensis i engelsk språk ved Universitetet i Oslo. Hilde Hasselgård er professor i engelsk språk og forskningsleder på Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Det norske kunstfeltet

Sosiologene Dag Solhjell og Jon Øien har laget en analyse av det norske billedkunstfeltet. Hvem har makt, hva gir status, og hvilke rangordninger finner vi blant kunstnerne?

Kunst-Norge under lupen TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG FOTO: ROLF AAGAARD

Kunstnere flest sitter ikke lenger på Kunstnernes Hus og drikker rødvin dagen lang – om de da noen gang har gjort det. De er på atelierene og arbeider. De tjener mindre penger enn lavinntektsgruppene, de har lang teoretisk utdannelse, de blir stadig flere kvinner, og de bor stort sett i Oslo og Akershus. Det er noen av de opplysningene vi får i boken Det norske kunstfeltet. En sosiologisk innføring av Dag Solhjell og Jon Øien. De to har studert hvordan produksjon, formidling og bruk av kunst uttrykkes gjennom bestemte sosiale, økonomiske og kulturelle mønstre, hvem som har makt, og hvem som har status. KUNSTMAKT

– Det norske kunstfeltet er fortsatt strukturert i det vi kaller tre kretsløp: det eksklusive og ekskluderende, det inklusive og politisk orienterte, og det kommersielle og markedsorienterte, sier forfatterne. Dette var hovedmønsteret også da Solhjell ga ut Kunst-Norge i 1995. Den nye boken er sterkere fagsosiologisk, sier han, takket være medforfatter Øien. I tillegg er den forbedret kunstfaglig, teoretisk og pedagogisk, og legger frem store mengder empiri og nye data. – Maktperspektiver på kunstfeltet er viet et helt nytt kapittel. Det samme gjelder kjønnsperspektivet, der det vel for første gang i Norge legges frem en god del empiri. Vi dokumenterer kvinnenes økende og sterke innflytelse på nesten alle viktige områder i kunsten. I noen grad kan vi snakke om en femininisering av deler av kunstfeltet. Forfatterne offentliggjør også en liste på nesten 400 kunstnernavn rangert etter anerkjennelse i perioden 2003–2009. – En tilsvarende rangorden for 1998–1994 turte vi ikke å publisere i 1995.

bli inkludert, og desto større er den symbolske verdien av å holde seg borte, sier forfatterne. Noe av det som er interessant på kunstfeltet, er at det ikke er en bestemt type eierskap som gir noen makt til å gi høy kunstnerisk anerkjennelse. – Blant de med størst makt til å gi kunstnerisk anerkjennelse finner vi både offentlige, private, ideelle og kunstnerstyrte institusjoner. Et funn som kanskje vil overraske noen, er at kunstkritikk tillegges stor betydning. Det gjelder riktignok bare medier med redaksjonen i Oslo. Billedkunstfeltet er blitt mer Oslo-sentrert siden 1995. – Både den symbolske og den kunstpolitiske makten er i enda høyere grad enn før i hovedstaden.

ANERKJENNELSE

ØKT KVINNEANDEL

Så hva er det som gir anerkjennelse blant dagens norske billedkunstnere? – Det er å ha fordelaktige kontakter til agenter med høy anerkjennende evne. Jo mer åpenbart ekskluderende en agent er, desto større er den symbolske verdien av å bli inkludert. Jo mer åpenbart inkluderende en agent er, desto lavere er den symbolske verdien av å

Også kvinneandelen har økt blant billedkunstnere. – Nærmere to tredeler er nå kvinner. Kunstnere har også fått meget lang utdanning, i likhet med en stor andel av deres foreldre. Vi antyder at den sterkere teoretiske orienteringen i kunstnerutdanningen favoriserer studenter fra høyutdanningsfamilier. Selv om de økonomiske rammebetingelsene for

billedkunstnere er blitt sterkt forbedret de siste førti årene, ligger de fremdeles under gjennomsnittet for lavinntektsgruppene. – En av våre konklusjoner er at man ikke kan stipendiere kunstnere til høyere levestandard, bare til høyere kunstnerisk aktivitet. Det er denne høyere kunstneriske aktiviteten, når den resulterer i anerkjent høyere kunstnerisk kvalitet, som kan lede til større inntekter og høyere levestandard. Det er derfor bare en indirekte sammenheng mellom stipendier og inntekter. – Det er vel bra, for er ikke de sultne kunstnere de beste? – Vi angriper myten om at fattigdom stimulerer kunstnere. Det er omvendt: Det er kunsten som gjør fattigdommen utholdelig.

Det norske kunstfeltet En sosiologisk innføring Dag Solhjell og Jon Øien 978-82-15-01963-5 Kr 399,-

KLARTEKST 1/12

Oppdragelsesangst

OPPDRAGELSE TIL MOTSTAND Har samfunnet behov for å tenke nytt om oppdragelse og dannelse i en tid preget av miljøødeleggelser og globalisering? Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen vil øve opp evnen til motstand hos de som vokser opp. TEKST: : THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: UNIVERSITETSFORLAGET

Pedagogen Per Bjørn Foros og moralfilosofen Arne Johan Vetlesen har sammen skrevet boken Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. De to forfatterne møtte hverandre i et felles ønske om gi alle honnørord og festtaler om dannelse et mer konkret innhold. – Det er lett å være enig i at det er behov for mer dannelse, men det blir fort intetsigende og generelt. Vi har forsøkt å trekke veksler på egne erfaringer for å sette i gang en dristigere debatt. debat I bboken identifiserer forfatterne fem temaer forfa de m mener bør stå i sentrum for en samfunnsetisk dannelse: d økologisk dannelse, økonomisk dann dann dannelse, teknologisk dannelse, politisk dandann nelse og kulturell dannels nelse. n

og autoritet. Oppdragelse innebærer alltid et element av paternalisme i betydningen «jeg vet bedre enn du hva som er best for deg», for eksempel i kraft av at jeg er voksen og du barn, eller jeg er lærer og du elev. Men vi bor i et samfunn som ikke vil vite av paternalisme. Forfatterne vil likevel ikke oppdra først og fremst til å ta imot beskjed. De begynner boken med å sitere den tyske filosofen Theodor Adorno: «Oppdragelse må bety oppdragelse til å si imot og å stå imot.» – Vårt poeng og normative mål er at vi må være forpliktet til å ta stilling. Vi knytter motstandsbegrepet til oppdragelsen, for da er de unge kanskje mer kritiske og selvstendige når de senere begynner egen oppdragelse og trer inn på dannelsens arenaer – skolen og den videre utdanningen. Men det er en vanskelig balansegang å oppdra barn til motstand der man mener det er nødvendig, uten at de kommer på kant med sin egen ungdomskultur og venner. Der er det gjerne snakk om å tilpasse seg tidens krav og ikke stikke seg ut.

Vetlesen er kritisk til det å la barn selv foreta altfor mange valg. – «Ansvar for egen læring» i skolen kan lett bli til «ansvar bare for meg selv», mens ansvar i en politisk og moralsk forstand dreier seg om ansvar for andre. Barn på seks–syv år kan ikke overskue konsekvenser av egne valg. Alternativet er å innføre barn i hva valg er for noe; at det også dreier seg om å velge bort noe, og at egne valg får følger for andre. NY FORSTÅELSE BLANT UNGE

Vetlesen tror dagens unge er klar over dette på en annen måte enn tidligere generasjoner. – Denne boken ville blitt annerledes om vi hadde skrevet den for fem–ti år siden. Tyveåringene i «Occupy Wall Street»-bevegelsen og andre tar innover seg at de sannsynligvis vil få det dårligere enn generasjonen før dem, blant annet fordi dagens politikere er unnfallende når det gjelder å gjøre noe med de store, globale spørsmålene som klima og økonomisk fordeling, avslutter han.

DILEMMAER MOTSTAND M

If Ifølge Vetlesen er det samfunnet som lider aav angst for oppdragelse, ikke den drag oppvoksende slekt. op – I vår tid ser vvi unnfallenhet oog vegring mot å u utøve voksenrollene med tydelighet le

I en ideell verden oppdras ikke barn til å bli sosialt mistilpassede, sier Vetlesen, men tror kanskje det har et snev av nødvendighet i seg. – Vi beskriver noen dilemmaer. Hva svarer du for eksempel når femåringen peker på et bilde av et barn som bor på en søppeldynge og spør hvorfor? Skal du være sannferdig eller beroligende? Det siste er kanskje lettest, men kan du stå for det? Man kan tenke at det er for tidlig, men det kan også bli for sent. På den annen side: Skal du frata femåringen nattesøvnen slik at hun aldri spør igjen?

Angsten for oppdragelse Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen 978-82-15-01844-7 Kr 299,-

Oversyn, omsyn og utsyn Anniken har lånt ei bok, men sel ho likevel til Bjarne. Sjølv om Anniken ikkje eigde boka, kan Bjarne på visse vilkår bli eigar av boka. Den mest avgjerande føresetnaden er at Bjarne var i god tru. Kåre Lilleholt, professor ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, har skrive ei pedagogisk framstilling av dei rettsreglane som er knytte til forholdet mellom konkurrerande rettshavarar. Forholdet mellom fleire rettar til same formuesgode blir òg omtala som «tredjepersonsvern«. Forfattaren 6 KLARTEKST 1/12

legg hovudvekta på oversyn, omsyn og utsyn: Framstillinga gjev oversyn over reglane, set dei inn i ein vidare samanheng og viser kva omsyn reglane byggjer på. Utsyn til andre lands rett lettar forståinga av dei norske reglane og er dessutan praktisk nyttig på eit område der rettsforhold over landegrenser blir meir vanlege. Boka Lilleholt no gjev ut, heiter Allmenn formuerett. Fleire rettar til same formuesgode. Boka blir òg gjeve ut som e-bok.

Allmenn formuerett Fleire rettar til same formuesgode Kåre Lilleholt 978-82-15-01981-9 978-82-15-02065-5 (e-bok) Kr 449,-

Enquête

I tidsskriftets tjeneste 1. Hvordan fikk du jobben som redaksjonssekretær, og hvor lenge har du vært det? 2. Hvilke arbeidsoppgaver synes du er mest interessante/morsomme? 3. Hva er mest krevende i jobben? 4. Dersom du skulle gi to råd til artikkelforfatterne som sender inn et manus, hva vil være dine råd? 5. Og gi oss én uimotståelig god grunn for å lese nettopp ditt tidsskrift?

Nina Falsen Krohn

Gerd Granhaug

Ragnhild Green Helgås

Andreas Carlsson

NORDISK SYGEPLEJEFORSKNING

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNS FORSKNING

HISTORISK TIDSSKRIFT

NYTT NORSK TIDSSKRIFT

1. Jeg var tidligere redaksjonssekretær i Tidsskrift for psykisk helsearbeid og ble rekruttert til jobben i Nordisk sygeplejeforskning via tidsskriftansvarlig i forlaget. Jeg har min hovedstilling ved Universitetet i Agder, hvor også tidsskriftets redaktør er ansatt, så det er ganske praktisk. Jeg har vært redaksjonssekretær i Nordisk sygeplejeforskning siden oppstarten i 2011. 2. Jeg er interessert i språk og trives med korrekturlesing av artiklene. Er også ganske systematisk og synes det er gøy med stiling av artiklene. 3. Det mest krevende i jobben er å rette referansene i manuskriptene. 4. Vær så snill å sjekke referansene før du sender inn manus. Og tenk på at lange kompliserte setninger ikke nødvendigvis gjør teksten mer akademisk. 5. Nordisk sygeplejeforskning er interessant fordi det handler om deg og meg og om forskning som de fleste av oss vil kunne bli berørt av i løpet av livet. Interessant, rett og slett!

1. Jeg var allerede redaksjonssekretær for et annet tidsskrift utgitt av Universitetsforlaget. Jeg ble i 2010 tilbudt jobben av tidsskriftansvarlig i forlaget 2. Det mest tilfredsstillende ved jobben er når manus til et hefte er ferdig stilet og klart med alt på plass – og det enda er noen dager igjen til deadline! Jeg kommer i kontakt med mange interessante og hyggelige mennesker gjennom jobben, og jeg har tilgang til mye interessant og godt lesestoff (i den grad jeg har tid til å lese noe av manusene). 3. Det mest krevende er utvilsomt hele tiden å rekke ulike deadlines gjennom produksjonsprosessen for hvert hefte. 4. Råd 1: At forfatterne setter seg inn i og forholder seg til manusrettledningen for tidsskriftet og utformer manus etter de krav som der settes, før de sender inn manus. Råd 2: At de forholder seg til datofristene som blir oppgitt underveis i prosessen. 5. Hvert hefte er et produkt av seriøs redaksjonell behandling av høy kvalitet og publiserer den ypperste forskning innenfor samfunnsfagene med norsk som publiseringsspråk!

1. Redaksjonen flyttet til Trondheim høsten 2009. Jeg hadde lyst på jobben. Jeg søkte, og fikk den. 2. Alle deler av prosessen har sin sjarm, men personlig synes jeg det er spennende å være «midt i det», som bindeledd mellom redaksjon, bidragsytere og forlag. I tillegg er det alltid gøy å se det ferdige heftet, fortrinnsvis uten feil. 3. Tidsskriftet er stort, og det er mye informasjon og materiale som skal fram og tilbake. Mange hensyn skal tas, og det krever en god struktur fra min side. Tidsskriftet satser også tungt på bokmeldinger, en tjeneste som hovedsakelig er mitt ansvar. Det krever at mange mennesker stiller opp for tidsskriftet. 4. Først og fremst, og dette tror jeg gjelder alle tidsskrift: Les forfatterinstruksen nøye på forhånd. Jo mer ferdig manuset er når det sendes inn, desto fortere går prosessen. For det andre: Vær tålmodig; ting kan ta tid fra innsendelse til eventuell publisering, avhengig av en rekke faktorer både i redaksjonen og utenfor. 5. Norsk historie er historien om oss alle, og det siste – og fremste – innen norsk historieforskning finner du i Historisk tidsskrift.

1. Jeg ble tipset om utlysningen av en kollega på Blindern. Så jeg søkte, var gjennom to intervjurunder, hvor jeg blant annet måtte skrive en refusjon, og fikk til slutt jobben. Jeg begynte 1. april i år. 2. Da jeg begynte, var vi i innspurten på et nummer. Så enn så lenge har jeg jobbet mest med småteknisk manusbearbeiding. Det er tilfredsstillende å se hvordan nummeret sakte, men sikkert tar form. Men jeg ser for meg at jeg kommer til å trives aller best med å forbedre tekster og kommunisere med forfattere om mer substansielle ting enn komma og referanser. 3. Når man oppdager at nummeret er for langt, og man må be forfattere kutte i en tekst de tror er fiks ferdig. 4. A) Følg forfatterveiledningen. Det gjør redaksjonssekretærens hverdag mindre kronglete. B) Lytt til redaksjonssekretærens råd, eller befalinger, om du vil. Det gjør redaksjonssekretæren glad. 5. Rett og slett fordi det er det beste flerfaglige tidsskriftet i Norge. Hvis man ønsker å følge med i det offentlige ordskiftet, bør man lese Nytt Norsk Tidsskrift.

KLARTEKST 1/12

«Det er klart at det gjør meg ydmyk og takknemlig å se at lille jeg fra Norge kan bety noe for mennesker jeg ikke har møtt, i land jeg knapt har vært i»

Portrettet

ARNHILD LAUVENG ARNHILD LAUVENG (f. 1972) er spesialist i klinisk samfunnspsykologi, utdannet ved Universitetet i Oslo. I dag er hun doktorgradsstipendiat ved Akershus Universitetssykehus. Lauveng debuterte som forfatter i 2005 med I morgen var jeg alltid en løve. Året etter fulgte hun opp med boken Unyttig som en rose. Begge bøkene baserer seg på hennes egne erfaringer med å ha diagnosen schizofreni. I 2008 utga hun boken Arbeidsmaur med gipset hjerte. Nå er hun aktuell med boken Noe mye mer annet. Ungdom og psykisk helse.

Arbeidsmaur med stort hjerte Arnhild Lauveng skrev sin første bok fordi hun hadde opplevd noe hun bare måtte fortelle. Senere har hun fortsatt forfatterskapet med et mål om å gjøre verden bedre. Da er det kanskje greit at damen vi møter i Portrettet, elsker alle jobbene sine. TEKST: JULIE LUNDGREN / FOTO: MORTEN BRAKESTAD

Året er 1999 og Arnhild Lauveng skal begynne på psykologistudiet ved UiO. Hun er 27 år og CV-en hennes inneholder et stort hull det ikke er mulig å overse; ti år som alvorlig psykisk syk med diagnosen schizofreni. – Jeg hadde ti år som jeg måtte gjøre rede for og jeg er lite glad i å lyve. Enda viktigere var det at jeg tross alt skulle bli psykolog. Hvis jeg skulle lyve om min egen fortid, så ville det bety at jeg synes psykisk sykdom er noe man skal skamme seg over. Hadde jeg ment det, så kunne jeg ikke blitt psykolog, sier Arnhild bestemt. Da hun først tok valget om å være åpen rundt sin private sykdomshistorie, så hun seg aldri tilbake. Arnhild har gitt ut to selvbiografiske bøker og holdt utallige foredrag om sine erfaringer. Ikke minst har hun fullført psykologistudiet, skrevet to fagbøker om psykisk helse, og begynt på en doktorgrad. EN VERDEN AV STEMMER OG HALLUSINASJONER

Før hun debuterte med den personlige I morgen var jeg alltid en løve var hun bekymret for at åpenheten kunne bli belastende for pasientene hennes. Hun skriver om en verden av stemmer og hallusinasjoner, om rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser med gule øyne og siklende gap. – Jeg var redd for at det kunne bli belastende for dem å vite at jeg også hadde vært syk, men jeg fikk støtte fra arbeidsgiver og veileder på at dette var ok. Og det har stort sett gått bra, jeg har ikke fått mange negative tilbakemeldinger fra pasienter om at dette har vært problematisk – tvert i mot. – Opplever du at folk tror de kjenner deg fordi de vet at du har vært syk? – Noen gjør det og noen gjør det ikke. En jeg hadde jobbet med ganske lenge, som egentlig vet at jeg liker å ha hundre ting på gang samtidig, sa til meg: «Å ja, da lever du veldig beskyttet og regelmessig, og står opp til samme tid hver dag», da han hørte at jeg har vært schizofren. Han visste jo at jeg ikke levde på den måten, men glemte det da han hørte diagnosen. – Heldigvis opplever jeg at de som kjenner meg glemmer sånne ting. DET SOM IKKE FUNGERER

For Arnhild var det aldri noen tvil om hvorvidt hun skulle skrive om sin erfaring med det å være alvorlig psykisk syk. – Er du innestengt i et brennende hus, så sier du ifra til de i nærheten at det brenner i det huset, sånn at brannvesenet kan komme. Det var ikke sånn «Nå

vil jeg gjerne bli forfatter», men «det brenner der inne, kan noen gjøre noe!». Jeg er i en posisjon hvor jeg selv har sett hva som ikke fungerer i psykiatrien, og det vil jeg fortelle om. I den første boken ville hun forklare hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk for den som er syk, men også vise hvordan psykiatrien i Norge kom til kort. – Gjennom de årene fikk jeg se mye av en virkelighet i Norge hvor ikke alt fungerer så bra. Noe har heldigvis endret seg til det bedre på disse årene, men det er fortsatt mye som kan og må bli bedre. – Hva er de største utfordringene? – For mange pasienter blir ikke hørt eller sett, og ikke behandlet som individer. De blir bare representanter for en diagnosegruppe. For å få til en god utvikling må vi tenke helhetlig, og vi må alltid ta utgangspunkt i pasientens egne opplevelser og tanker om hva hun eller han har behov for i den aktuelle situasjonen. – Det er også alt for mye bruk av tvang og makt. Og det er et generelt problem at vi ikke bruker den tiden som er nødvendig for at folk skal få utvikle seg, men avbryter behandling og oppfølging for tidlig – noe som gjerne fører til at alt tar mye lengre tid. PRISVINNER

Det å ikke bli hørt var noe Arnhild opplevde mye som syk. Derfor er hun veldig takknemlig for de åpenhets- og ytringsfrihetsprisene hun har mottatt. Hun har blant annet fått «Fritt Ords Honnør» (2008) for å ha brutt barrierer innenfor psykisk helsevern med sine bøker. I 2004 fikk hun «Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern», og i 2010 «Åpenhetsprisen». – Du har mottat flere priser, hvilke betyr mest for deg? – Alle prisene har betydd veldig mye, men må jeg velge én er det nok «Fritt Ord» , den står veldig høyt. Jeg ble fryktelig glad og overrasket. Ytringsfrihet er så utrolig viktig for meg, og jeg synes vi må jobbe mer med demokrati for psykisk syke. Personlig var det ganske stort å få en slik pris etter å ha blitt overhørt i alle årene som syk. Som psykolog, doktorgradsstipendiat og foredragsholder jobber Arnhild for å hjelpe de svakeste i samfunnet. Hun er spesielt opptatt av brukermedvirkning i psykiatrien, og at psykisk syke skal bli mer involvert i å bestemme over sin egen situasjon. KLARTEKST 1/12

Portrettet

– Det kan fortsatt være vanskeligere å stå frem i avisen og si at man ikke ble innlagt på psykiatrisk avdeling da man trengte det, enn å klage på mangelfull somatisk behandling. Det å arbeide for økt reell ytringsfrihet, demokrati og inkludering i samfunnet for alle grupper – også alvorlig psykisk syke – er en utrolig viktig samfunnsoppgave. KJEMPER FOR DE SVAKE

I sin nyeste bok, Noe mye mer annet. Ungdom og psykisk helse, fokuserer Arnhild på psykisk helse blant ungdom. Som klinisk psykolog i Kongsvinger hadde hun mange unge som pasienter, og oppdaget at de lurte på helt vanlige ting som mange i helsevesenet kanskje tar som en selvfølge. – Jeg så et behov for en bok som kunne gi informasjon om hva psykiske vansker er, hvor du kan få hjelp, hva slags hjelp du kan få, hvor du skal henvende deg. Blant de unge er det nok ofte vanskelig å finne ord når det kommer til psykiske lidelser, men også vanskelig å vite hvordan man skal snakke om det. Jeg ville skrive en bok som ungdom kunne identifisere seg med, men også en slags håndbok. I Noe mye mer annet oppfordrer hun ungdom til å kontakte helsevesenet for å få hjelp. Det samme helsevesenet som hun selv har stilt seg kritisk til. – Jeg vil at ungdom som har det vanskelig, skal søke hjelp så tidlig som mulig, men samtidig føler jeg meg selvfølgelig ikke helt trygg på det helsevesenet som jeg ber dem om å kontakte. Mange må vente altfor lenge på hjelp, de får ikke nok tilpasset hjelp, og deres egne ønsker blir ikke tatt på alvor. Men, heldigvis er det jo også mange som får god og tilpasset hjelp. Det er bra, men vi må ikke underslå at det fortsatt er ganske tilfeldig og personavhengig hvilken hjelp man får. – Hva vil du oppfordre dine kollegaer i psykiatrien til å gjøre? – Jeg vil oppfordre folk til å være mer ydmyke. Helsearbeidere har utdanning og generell kunnskap, men vi må aldri glemme at pasientene vet mye selv om hva de trenger. Vår oppgave er å hjelpe folk videre, og for å få til det er det nødvendig med en ydmykhet i forhold til pasientens egne behov og oppfatninger. Vi må også våge å utfordre systemene når vi ser at de er til skade for enkeltpasienter. Det er veldig mange helsearbeidere som gjør en fantastisk jobb, og det skjer mye flott, samtidig som det fortsatt finnes fagfolk med problematisk holdninger – og ikke minst rigide systemer som er til hinder for både pasienter og ansatte. – Jeg har lest et sted at du selv ville bli psykolog allerede som 16-åring? – Eller enda tidligere. Jeg ønsket dette allerede på ungdomsskolen, da jeg var 13–14–15 år. Jeg var en typisk «flink pike» som både ville studere på universitetet og hjelpe andre. Da blir man lærer, sykepleier, psykolog eller lege – typisk flink pike-symptom! SKREV DIKT SOM 3ÅRING

– Hva med forfatterskapet, har det alltid vært en drøm å bli forfatter? – For meg handler det ikke om en drøm om å bli forfatter, men at jeg har en erfaring som jeg vil videreformidle. Men, jeg har for så vidt «alltid» skrevet, og har funnet ganske grusomme dikt hjemme som jeg skrev som 3–4 åring. De er ekstremt pinlige og forferdelig dårlige, men et bevis på at jeg har hatt et behov for å skrive siden jeg var ganske liten. Senere hadde jeg vel også hatt lyst til å skrive en bok, men tenkte alltid at det var altfor vanskelig. Alle bøkene til Arnhild har blitt til med tydelig mål og mening. – I den første boken ville jeg formidle håp og si noe om logikken bak symptomene. I den andre ville jeg si noe om verdighet for de langtidssyke, hvordan vi tar vare på dem, og hvordan vi som samfunn møter dem. I den tredje boken ville jeg si noe om arbeidslivet. Jeg samarbeidet mye med NAV på den tiden og syntes det var for få norske bøker som var egnet for ansatte på NAV og HMS-ansatte i mindre bedrifter. Og for folk med egenerfaring med psykisk sykdom, for den saks skyld. Den fjerde skrev jeg fordi jeg møtte mange unge, 10 KLARTEKST 1/12

og hørte deres tanker og spørsmål – og da kom behovet for en bok som kunne gi svar på noen av disse spørsmålene. VIL BETY NOE

Flere av bøkene hennes er oversatt til andre språk. Det har gitt henne muligheten til å nå ut til et stort publikum. For noen har bøkene hennes faktisk vært en reell livredder i en vanskelig tid. – Jeg var i en landsby i Polen da det kom en dame til meg med et istykkerlest eksemplar av den polske utgaven av I morgen var jeg alltid en løve, full av gule lapper. Hun forklarte gjennom en tolk hvor hun leser når hun vil ta livet av seg, hvor hun leser når hun vil huske at det er håp, og hvor hun leser når hun vil gi opp. Det er klart at det gjør meg ydmyk og takknemlig å se at lille jeg fra Norge kan bety noe for mennesker jeg ikke har møtt i land jeg knapt har vært i. Det å få bety noe for andre mennesker er flott, uansett hvor de bor. Nettopp det å bety noe for andre, å gjøre hverdagen deres bedre, er Arnhild opptatt av. Enten det er som psykolog, forfatter eller medmenneske. Hun jobber veldig hardt, og veldig mye. Selv sier hun at hun elsker å ha mange baller i luften, og ved siden av doktorgradsarbeid og foredrag har Arnhild for tiden minst syv bokprosjekter på gang.

«Jeg trenger på en måte ikke å koble av fra jobb, jeg kobler bare på når jeg jobber» – Det er snakk om billedbøker for små barn som skal handle om det å ta vare på følelser. Jeg ønsker å gi barn i førskolealder et språk for helt vanlige følelser, det å være engstelig, ha mareritt, være sjalu. Jeg er veldig nøye på at det skal være høy faglighet, men presentert på en måte som passer for barn. ARBEIDSMAUR

Arnhild sin tredje bok heter Arbeidsmaur med gipset hjerte. Her skriver hun om grunnleggende prinsipper i forhold til arbeidsliv og psykisk helse, motivasjon, stigmatisering og god tilrettelegging. Arbeidsmaur er nok også en betegnelse som lett dukker opp når man hører om hva hun fyller dagene med. – Det virker som store deler av livet ditt handler om jobb, hva gjør du for å koble av? – Det er jo ikke noe galt å jobbe hvis man liker det! Jeg trenger på en måte ikke å koble av fra jobb, jeg kobler bare på når jeg jobber. Hvis jeg kommer over noe på fritiden som jeg tenker kan være interessant for forskningen eller skrivingen, så tenker jeg ikke «nei, nå er det ferie». Jeg jobber egentlig hele tiden, men det er et privilegium å ha det sånn. At jeg kan elske, virkelig elske, alle jobbene jeg har. – Hva er målet ditt med alt dette? – Det høres veldig pretensiøst ut, og er egentlig litt flaut å innrømme, men jeg vil vel egentlig at verden skal være bare bitte litt bedre når jeg går enn da jeg kom. Det trenger ikke være noe stort, og folk kan gjerne glemme at det var jeg som gjorde det. Det viktige er at en eller annen har fått det litt bedre en liten stund fordi jeg var her. Da er jeg fornøyd. – Og hvordan skal du oppnå det? – Jeg tenker på det som husarbeid, ikke en revolusjon. Vi må hele tiden vaske og rydde i holdninger, og slutte med den «oss og dem»-tankegangen. Vi må tenke over hva vi gjør, hvem som blir støtt utenfor, og slike ting. Det er et felles prosjekt, og jeg er veldig glad for alle de gode kreftene som finnes i samfunnet, både blant helsearbeidere og folk med egenerfaring. – Å få et bedre psykisk helsevern er noe ingen av oss kan gjøre alene, men hvis vi jobber sammen, har jeg tro på at mye er mulig!

Vegtrafikkloven

Rus og nye trafikkregler Norge er et foregangsland når det gjelder å lovregulere bilkjøring påvirket av ulovlige narkotiske stoffer. I femte utgave av Vegtrafikkloven og trafikkreglene finnes oversikten over legalgrensene for rusmiddelbruk. TEKST: : THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: SCANDINAVIAN STOCK PHOTO

Det er åtte år siden forrige utgave av Vegtrafikkloven og trafikkreglene. Siden den gang har viktige endringer i regelverket og ny rettspraksis gjort det ønskelig med en revisjon. Bjørn Edvard Engstrøm, lagdommer i Borgarting lagmannsrett, er bokens redaktør. Han har vært med på alle utgavene siden den første kom i 1983. ANDRE RUSMIDLER

– De viktigste lovendringene i femteutgaven dekker forbudene og straffeutmålingene når det gjelder kjøring i en tilstand påvirket av andre rusmidler enn alkohol, som cannabis, kokain, andre narkotiske stoffer og legemidler, forklarer Engstrøm. Ved lov 17. desember 2010 nr. 91 ble den gamle paragrafen om promillekjøring, som har sine røtter i motorvognloven § 18 fra 1912, endret fra «alkoholpåvirkning av motorvognfører» til «ruspåvirkning av motorvognfører». – Her er Norge et foregangsland. Vi er det første landet i Europa som har fått faste grenser for hva som

regnes som påvirkning i lovens forstand av disse andre rusmidlene. Listen dekker så langt tyve narkotiske stoffer og legemidler, men den listen vil nok bli utvidet etter hvert. Rusmidler lar seg ikke påvise og bekrefte uten blodprøve. Derfor vil det bli innført spyttprøver for å finne ut om det er grunnlag for å ta blodprøve. – Når det gjelder legemidler, gjøres det unntak for inntak i henhold til gyldig resept, sier Engstrøm. MILJØFARTSGRENSE

I Oslo har det i noen år eksistert en lavere «miljøfartsgrense» på motorveiene. – Men det har vært uklart om denne har hatt hjemmel i eksisterende lovgivning, og hvordan den skal fastsettes og håndheves. Dette diskuterer vi i boken. Til høsten kommer en lovendring for å klargjøre dette. Andre endringer i lovverket gjelder særlig tap av førerrett. – I 2003 ble dette spørsmålet overført fra politiet til domstolene. Det har gjort at man har fått en del

avklaringer av tolkingsspørsmål. Flere av disse sakene har gått helt til Høyesterett, og det har også saker som gjelder uaktsomt drap eller uaktsom skadeforvoldelse. Vegtrafikkloven er et rettsområde som berører mange, og hver dag er det mange trafikksaker i tingrettene, sier Engstrøm. MEDHJELPERE

Engstrøm har ikke skrevet den 850 sider lange boken helt selv. – Jeg har hatt med dyktige medarbeidere. Særlig høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, tidligere UP-sjef Leif N. Olsen og lagdommer Hans-Petter Jahre fortjener å trekkes frem, avslutter Engstrøm.

Vegtrafikkloven og trafikkreglene Kommentarutgave, 5. utgave Bjørn Edvard Engstrøm 978-82-15-01713-6 Kr 1249,-

Østfolds helleristninger For mer enn 2500 år siden ble det på bergflater hugget inn figurer av skip, dyr, vogner og menneskefigurer, samt et mangfold av andre symboler. Helleristningene er ikke et skriftspråk, men de forteller – gjennom billedfremstillinger – en unik historie om samfunnet og menneskene i slutten av bronsealderen. Østfold er det stedet i Norge med flest helleristninger. De utgjør den nordlige delen av et område på omtrent 160 km med tette forekomster av ristninger.

Samlingen er Nord-Europas største forekomst av slik bergkunst.

Vognen fra Lille Borge i Fredrikstad kommune. Figuren er noe forvitret, men vi kan se hornene til to okser som trakk i forkant. Trolig var slike vogner et viktig statussymbol i bronsealderen. (Bilder er hentet fra boken Østfolds helleristninger av David Vogt [2012].)

KLARTEKST 1/12 11

hva er-serien

Fyller tomt ord med mening Ledelsesbegrepet er preget av mysterier og tomme ord, mener Jan Ketil Arnulf. hva er LEDELSE er et forsøk på å skrive en nøktern bok om «et felt som er fullt av jippoer». TEKST: KRISTOFFER HATTELAND ENDRESEN / ILL: ISTOCK PHOTO

– Det er rart med ledelse. Det er fullt av mysterier, og det er vanskelig å få et godt svar på hva god ledelse er. De fleste bøkene på markedet låner seg ut til billig markedsføring og bidrar til å rettferdiggjøre hersketeknikker og makt, sier Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Arnulf er spesialist i klinisk psykologi og i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har lenge undervist i ledelse. hva er LEDELSE summerer på mange måter opp hans pedagogiske virksomhet på området. PROVOKASJON OG DISKUSJON

Arnulf vet at boken kan virke provoserende for enkelte, og han mener den vil danne et godt utgangspunkt for en bedre diskusjon omkring ledelse.

– Diskusjon om ledelse føres ikke, det er få som legger seg opp i hva ledelse går ut på, og mange slipper unna med å fremstå som spesialister på ledelse. Dermed kan vi lett få en få en antiintellektuell og farlig situasjon, sier Arnulf. La oss gå til bokens tittel, hva er LEDELSE. Begrepet er relativt nytt, og knyttes til begreper som «makt», «styring», «autoritet» og «sjefing». Men det er vanskelig å komme frem til en klar definisjon av begrepet, og her finner man også kjernen til mye av det problematiske, ifølge Arnulf. – Ikke engang ledelsesforskere er enige om en felles definisjon av begrepet. Det er vanskelig å peke på konkrete ting en sjef gjør og si «dette er ledelse, men dette er ikke», sier han. LEDELSESINFLASJON

Leder er ingen beskyttet tittel. Hver åttende yrkesaktive nordmann er leder i en eller annen forstand. Hvordan har det blitt slik? – Det er rart, men sånn er det blitt. Dette skyldes blant annet at ledelse er et relativt nytt begrep. Det er aksjeselskapene som har fremtvunget situasjonen. I aksjeselskapet er ledelse et instrument for håndtering av verdiskapning. Dette har smittet over på resten av samfunnet. Aksjeselskapene er så flytende at ledertittelen blir tom. Det gis ingen anvisninger for hvordan jobben skal gjøres. – Er det da mulig å si noe om hva som kjennetegner en god leder? – Hva som er en god leder, kommer an på settingen. Det som kjennetegner dem, er relasjonsevne og troverdighet. I tillegg er det

viktig å ha evne til å se fremover og få oppslutning om målet man jobber mot, sier Arnulf. – Er lederegenskaper noe medfødt? – Nei, egentlig ikke. Man kan sammenlikne lederegenskaper med musikalitet. Noen har lettere for det enn andre, men man blir ikke god med mindre man øver og øver. SVAK UTDANNELSE

Ledelse knytter seg gjerne til arbeidsplassen, men utdanningsinstitusjonene utdanner mange av dem. – Lederutdanning har eksistert i over hundre år, og vi vet at det er svak sammenheng mellom utdanning og ledelse. Man blir ikke nødvendigvis bedre leder av utdanning. – Du underviser selv i ledelse og driver lederutvikling. Hvilken nytte har dette hvis det ikke gjør dem til bedre ledere? – I dagens verden klarer man seg dårligere og dårligere uten utdanning. Men grunnen til at vi snakker om lederutvikling i tillegg, er at utviklingen må tilpasses personlig profil og strategiske utfordringer. Lederutvikling virker – men bare profesjonelt utført. Mye er også bare tull.

hva er LEDELSE Jan Ketil Arnulf 978-82-15-00552-2 Kr 179,-

Fundamental sakprosa – revidert Religionshistoriker Torkel Brekke er ikke en akademiker som går rundt grøten. Det viste han i boken hva er FUNDAMENTALISME som kom i 2007. Allerede på bokens første side gir han svaret, på kun 36 ord. Etter at man har lest definisjonen et par ganger og fått tenkt litt, så er det tilnærmet umulig å legge boken fra seg. Da boken første gang kom ut berømmet anmelderne Brekke for å mestre balansegangen mellom deskriptivitet og normativitet. Dette er videreført i denne reviderte utgaven, der både eksempel- og teoribruken er oppdatert. 12 KLARTEKST 1/12

Da Johan L. Tønnesson for fire år siden lanserte boken hva er SAKPROSA ble den umiddelbart en bestselger. Tiden var moden for en slik kortfattet introduksjon og

refleksjon rundt dette mangslungne begrepet. Ivo De Figueiredo var en entusiastisk anmelder i Aftenposten: «... vellykket både som fagbok og som kulturpolitisk pamflett.» Tønnesson tar tak i den brede definisjonen av sakprosa – ikke bare det som dreier seg om bøker og tidsskrifter, men også rutetabeller for buss, stemmesedler, tekster på melkekartonger eller simpelthen våre daglige e-poster. I den reviderte utgaven er forfatterens holdning at sakprosaen ikke trenger noe forsvarsskrift. «Den er ingen truet art, den finnes overalt, og ofte er det altfor mye av den.»

Asylsøkernes hverdag

Velferdsstatens venterom Hvordan er det å være asylsøker og komme til Norge? Marko Valenta og Berit Berg er redaktører for den første samlede fremstillingen av virkeligheten asylsøkerne i Norge lever i. TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG / ILL: ISTOCK PHOTO

– Dette er en bok vi selv har savnet. Marko Valenta er sosiolog og førsteamanuensis på Institutt for sosialt arbeid ved NTNU i Trondheim. Sammen med Berit Berg, også sosiolog, professor ved samme institutt og forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning, har han vært redaktør for boken Asylsøker. I velferdsstatens venterom – en kronologisk fremstilling av den virkeligheten som asylsøkere i Norge lever i. – Det er mye god oppdragsforskning som analyserer spesielle temaer innenfor asylsøkerproblematikken. Vi ønsket en helhetlig fremstilling av feltet. LITE PENGER, KNUSTE DRØMMER

Derfor handler bokens første kapitler om mottakssystemet og hvorfor asylsøkere kommer til Norge. De neste tar for seg livet på mottaket: Hverdagsliv og sosiale relasjoner, opplevelse og mestring av stigma i hverdagen, og små barn på asylmottak. Til slutt handler det om asylsøkere som har reist hjem, og de som oppholder seg ulovlig i Norge. Valenta er den som har skrevet mest om livet på mottaket. Det er en lite privilegert tilværelse han skildrer. – Det føles som å være klient. Samtidig er man satt tilbake til barnestadiet: Du har mistet kontrollen over din egen tilværelse. Hverdagens rammer er stusslige, preget av lite penger, knuste drømmer og kamp mot et stort system du aldri ser. En følelse av å være uønsket. Enda verre blir det om avslaget kommer, og aller verst har de det som lever i skjul. – Mange opplever at de befinner seg allerede lavest

på rangstigen i samfunnet på grunn av stigmatisering og etnisk diskriminering, og i tillegg lever de i stadig frykt for å bli uttransportert av politiet. De støtter seg enten på venners solidaritet eller kriminalitet for å overleve. Noen har opplevd å bevege seg fra en rolle som frihetsforkjemper i hjemlandet til uønsket utskudd her hos oss. EN BOK FOR MANGE

Boken er blant annet basert på hundrevis av intervjuer gjort med asylsøkere fra 1990-tallet og frem til 2010. Valenta og Berg har valgt bidragsytere fra øverste hylle i arbeidet med antologien. Han mener mange vil ha nytte av boken. – De som studerer sosialt arbeid, og samfunnsvitere, sosiologer og statsvitere, bør finne mye interessant her. De som arbeider ved asylmottak, selvfølgelig, folk i frivillige organisasjoner, og de som arbeider med integrering på direktorat- og departementsnivå. Men vi har lagt vekt på at den skal være så lettfattelig at den kan leses av alle som er interesserte i tematikken, avslutter Valenta.

Asylsøker I velferdsstatens venterom Marko Valenta og Berit Berg (red.) 978-82-15-01993-2 Kr 369,-

Kontinuitet og endring Det nye Teologisk tidsskrift vekker oppsikt. Avisen Vårt Land beskrev det som en kirkehistorisk begivenhet. T Tidsskriftet er et resulttat av sammenslåinggen av to etablerte og vvelrenommerte tidssskrifter: Norsk Teologisk Tidsskrift som kom med T ssitt første hefte i 1900 og Tidsskrift for teologi o oog kirke som ble etablert i 1930. Universitetsfforlaget har i mange år ssamarbeidet med begge tidsskriftene og har stått for utgivelsene fra henholdsvis 1957 og 1967. Norsk Teologisk Tidsskrift har hatt sitt utspring på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og Tidsskrift for teologi og kirke har hele tiden vært knyttet til Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Disse to institusjonene har tradisjonelt hatt så ulik oppfatning av teologisk fortolkning og praktisering at et samarbeid om et felles tidsskrift ikke har vært aktuelt. Det er på bakgrunn av slike lange og uforenelige historiske linjer at det nye tidsskriftsamarbeidet blir omtalt som en «liten revolusjon» på lederplass i Vårt Land. Det var før. Nå slår de teologiske miljøene kreftene sammen og har høye ambisjoner for det nye Teologisk tidsskrift.

Redaktørene for tidsskriftet er Tarald Rasmussen fra Det teologiske fakultet, UiO (t.v.) og Peder Gravem fra Menighetsfakultetet. KLARTEKST 1/12 13

Årets tidsskriftartikkel

Årets tidsskriftpris

Tidsskriftartikler leser du på www.idunn.no

Universitetsforlagets tidsskriftpris fremhever det beste som ble skrevet og publisert av fagartikler i året som gikk. Kriteriene for utvelgelsen er at artikkelen er faglig nyvinnende og godt formidlet. De nominerte er: Forfatter Erlend Baldersheim Eevi E. Beck & Grete Jamissen Susanne Brandtstädter Anne Lise Ellingsæter Leif Gunnar Engedal Bjarte Engeset Johannes Due Enstad Sarah Garred Heming Gujord Marianne Nordli Hansen Ole Helliesen Eirik Holmøyvik

Artikkel Eigedomsrett og Høgsterett på djupt vatn Cultivating Collective Reflection on Experiences of Teaching with ICT Kronglete moderniteter på den kinesiske landsbygda Symmetriske foreldreskap – politiske forhindringer

Det religiøse menneske i psykologien. Teorier og posisjoner i religionspsykologisk forskning Johan Svendsen (1840–1911) – Nytt liv til eit musikalsk livsverk Putinistisk historiepolitikk: Oppussing av fortiden i Putins Russland Tilbakevirkende lovgivning på skatterettens område – rettstilstanden etter Rt.2010 s. 143, Rederiskattedommen – Å leve det er å drepe – Krigens sjel. Og krigerens Nytt Norsk Tidsskrift Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning Søkelys på Arbeidslivet Diagnosens legitimitet innen psykisk helsevern Grunnlova § 93 og læra om «lite inngripende» myndigheitsoverføring i lys av nyare konstitusjonell praksis Aristokrati i det egalitære Norge? Myten om den norske kultureliten

Pål Ousland Holte Tone Knudsen Haarr & Anne Krogstad Kari Ingstad & Elin Kvande Må sykepleieryrket være et deltidsyrke? Irene Iversen

Hvem har skylden? Kunsten og sanseligheten i Leo Tolstojs Kreutzersonaten

Ann Iren Jamtøy Anders Todal Jensen & Åshild Male Kalstø Jens Lohfert Jørgensen Sveinung Jørgensen & Lars Jacob Tynes Pedersen John Christian Langli

Bildet av politikk Reddet finanskrisen den rødgrønne regjeringen i 2009? Om stigende forventningers misnøye og politisk nådetid Litteraturens skabende viden - J.P. Jacobsens Niels Lyhne og røntgenteknologiens emergens The Why and How of Corporate Social Responsibility

Kjønnskvoterte styrer. Om virkningen av kravet til likestilling i styrene til allemennaksjeselskapene Men Jesus var ikke norsk! Halvor Moxnes «I 8. klasse er du villig til å gå over lik.» Unge jenters beskrivelse av aggresjon, trakassering og Jens Nærbøe mobbing på internett Halldors lastebil og jakten på tingenes mening Bjørnar Olsen Hva er urfolksfilosofi ? Om ulike sammenhenger mellom kultur, filosofi og politikk Nils Oskal Cemeteries of Soviet prisoners of war in Norway Reinhard Otto Taushet og tause barn Karen-Sofie Pettersen Norsk og dansk forsvarspolitikk etter den kalde krigen: Mellom geopolitikk og strategisk kultur Håkon Lunde Saxi Blikkets makt og avmakt: Tre visualitetshistoriske søkelys på Henrik Wergeland Joachim Schiedermair Alexander Næss Skjønberg Tariffavtalers virkning for utenforstående arbeidstakere Kongen og Christer: Et tredje spor i narkotikapolitikken Mette I. Snertingdal Codex argenteus og Philipp Melanchthon i Helmstedt. Hoveddokumentet for det gotiske Reinhart Staats språket i karolingisk misjon og luthersk reformasjon Reality is catching up with me: Empirical knowledge and philosophy of education Einar Sundsdal & Torill Strand Statsfeminismens møte med næringslivet. Bakgrunnen og gjennombruddet for kjønnskvotering Siri Øyslebø Sørensen i bedriftsstyrer som politisk reform Distriktspolitikkens historie: Frå nasjonal strategi til regional fragmentering? Håvard Teigen Kan vi stole på statistikkbruken i utdanningsforskinga? Arne Kåre Topphol

14 KLARTEKST 1/12

Tidsskrift Jussens Venner Nordic Journal of Digital Literacy Norsk antropologisk tidsskrift Tidsskrift for Samfunnsforskning Tidsskrift for Teologi og Kirke Studia Musicologica Norvegica Nordisk Østforum Skatterett

Fokus på familien Lov og Rett Stat & Styring Sosiologisk Tidsskrift Nordisk Sygeplejeforskning Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift Norsk Medietidsskrift Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift Edda Beta Praktisk Økonomi & Finans Kirke og Kultur Tidsskrift for psykisk helsearbeid Kunst og Kultur Norsk Filosofisk Tidsskrift Historisk tidsskrift Tidsskriftet Norges barnevern Internasjonal Politikk Ekfrase Arbeidsrett Rus & samfunn Norsk Teologisk Tidsskrift Nordic Studies in Education Tidsskrift for Kjønnsforskning Plan Norsk Pedagogisk Tidsskrift

Utdrag

Positiv angst en er e sove. I morg k ik r få u d g o rende om natten, r deg – et avg jø te Klokken er tre n ve m so g n atts stor utfordri ger du en god n en tr det en virkelig r fo er D g. tadig en, et foredra er deg våken. S ld o møte, en eksam h en ag d en eller ken på morg hva du skal si m søvn. Men tan o t it d et d o river nker opp i h slampen og sk rd dukker nye ta o tb at n u d det ger tenner ned? Men nei, eg d g jøre. Flere gan et ro el v u d ner inni ideer. Nå får ige filmversjo ned noen nye ll ta u r le il sp oder: rgendagen er du ulike met v er som om mo rø p å S . je sk ny tter et som skal fylt – men det hodet ditt av d ed fr e o n å p tilbake lig , tenker kkelige tanken teller, puster ro re sk e m m sa dine ommer den det slutten på yr ikke. I stedet k et b så e, v so de, mer ke snar t får k blir du lig gen – om du nå ik li S e! er ri ar k m ved en på din – inntil du, so drømmer, slutt år g e en m ti m ten. Det lig etter so på morgenkvis fortvilt og uro er m ti en o n el sovner . et mirakel, likev som feiler deg e o n e k ik er et kalles angst. D

Ut i verden

U Utdraget er hentet fra fjerde utgave av boken Positiv angst i individ, gruppe og organisasjon. Po Et organisasjonspsykologisk perspektiv som er skrevet av Paul Moxnes. En bok om samspill, sk gruppepsykologi og kommunikasjon, og om gr den friske angsten som en konstruktiv kraft. de

Det polske forlaget Smak Slowa oversetter ARNHILD LAUVENGs nyeste bok. Noe mye mer annet er en bok som blir lagt merke til, oversettelsesrettighetene er også solgt til det russiske forlaget Bakhrakh-M Publishing House. Lauvengs tidligere utgivelser er også utgitt på polsk og russisk. LARS FR H SVENDSENs bøker når det afrikanske kontinent. Det etiopiske forlaget Qirtas Publisher står for utgivelse på amharisk av både Frykt og Kjedsomhetens filosofi.

The Commercial Press skal oversette FREDRIK BARTHs Ethnic groups and boundarie til kinesisk. Deler av denne antologien er oversatt til mange språk, men The Commercial Press vil utgi hele boken. Horitsu Bunkasha Publisher skal oversette NILS CHRISTIEs bok Pinens begrensing til japansk. Mange av Christies bøker er oversatt til dansk, og nå er det den lille boken Små ord for store spørsmål som står for tur. Det er forlaget Mindspace som skal gi ut boken i Danmark.

AGNAR SANDMOs idehistoriske bok om Samfunnsøkonomi legger stadig nye land under seg. Forlaget Sluzbeni glasnik er i gang med å oversette boken og skal stå for den serbiske utgaven. Boken Filosofihistorie har preget generasjoner av filosofistudenter i mange land. Nå skal boken til GUNNAR SKIRBEKK og NILS GILJE oversettes også til albansk ved Foris Publishing i Kosovo. Tidligere er denne boken oversatt til arabisk, aserbajdsjansk, bokmål, dansk, engelsk, fransk, islandsk, kinesisk, persisk, russisk, svensk, tysk, tadsjikisk, tyrkisk og usbekisk.

KLARTEKST 1/12 15

«Fortsatt er psykiske lidelser tabubelagt, men dette er en bok som både foresatte, helsepersonell på ulike nivåer og lærere kan ha nytte av å kjenne til og gjerne bruke som et tilbud eller gave til ungdom som sliter. Det kan komme til å gjøre en forskjell!» Inger Helene Vandvik i Tidsskrift for Den norske legeforening om Noe mye mer annet – ungdom og psykisk helse (Arnhild Lauveng) «All- og statsviter Iver Neumann leverer et av bokas høydepunkter, en åpenhjertig, detaljrik og underholdende artikkel om diplomatiets kulinariske bestrebelser.» Henrik Keyser Pedersen i Klassekampen om Mat/Viten. Tekster fra kunnskapens kjøkken (Iver Neumann og Thomas Ugelvik [red]) «Norsk filmhistorie er ein glimrande gjennomgang av hundre år med norsk film.» Alf Kjetil Walgermo i Vårt land om Norsk filmhistorie. Spillefilmen 1911 – 2011 (Gunnar Iversen) «Dag Hareides hva er HUMANISME er lett og godt skrevet. […] Boka kan dermed uten videre anbefales til innføring i temaet.» Tarald Rasmussen i salongen.no om hva er HUMANSIME (Dag Hareide)

LT E TO B

Av Marit Boyesen, rektor ved Universitetet i Stavanger

Nye universiteter – nye muligheter Universitetene i Stavanger, Agder og Nordland omtales som «de nye universitetene». De ble etablert i henholdsvis 2005, 2007 og 2011. Sentralt i kriteriene for å bli godkjent som universitet, er stabil forskerutdanning, selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder, og likedan et godkjent kvalitetssikringssystem. Men hva så med faglig bredde og faglig spiss? De nye universitetene sikter ikke mot den faglige bredden som for eksempel Universitetet i Oslo representerer. De nye universitetene kjennetegnes av en kombinasjon av disiplinfag, profesjonsutdanninger og tverrfaglige studier, og har studieområder av nasjonal og internasjonal betydning innenfor felt der en har fortrinn i lokale eller regionale forutsetninger. Studier og forskning innen petroleums- og offshoreteknologi, risikostyring og samfunnssikkerhet i Stavanger er eksempler på det. Styrken til de nye universitetene ligger i følgende forhold: tverrfaglighet, fleksibilitet og kopling til kompetanseutvikling og innovasjon i regionens nærings- og arbeidsliv. En studie ved Universitetet i Stavanger viser at 63 prosent av studentene kommer fra regionen, mens hele 80 prosent av studentene blir værende og får seg arbeid i regionen etter fullførte studier. De nye universitetene representerer en faglig bredde innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og teknologi/naturvitenskap. I tillegg til disiplinfag som engelsk, sosiologi og matematikk finner en de store studentkullene innenfor utdanninger som lærer, førskolelærer, sykepleie, sosionom, barnevernspedagog, økonom og ingeniør. Etter myndighetenes beregninger vil det nettopp innenfor disse yrkesgruppene være et særlig behov for flere kandidater. Her har de nye universitetene en særskilt rolle i forhold til forskning, forskningsbasert undervisning og forskerutdanning.

Kunnskapsutvikling i profesjonsfagene skjer i et spennende skjæringsfelt mellom teori og praksis, der profesjonene utvikles med basis i forskning på høyt vitenskapelig nivå med nær kopling til erfaringsbasert kunnskap i praksisfeltet. Strukturendringer i samfunnet, utvikling av ny teknologi, kravet til økt kvalitet og større effektivitet har bidratt til fokuset på innovasjon i offentlig sektor. Innovasjonsmulighetene vil være større der det er kort avstand mellom ulike fag, forskning og praksisfeltet. De nye universitetenes nære kopling til regionenes myndigheter og nærings- og arbeidsliv, gir spesielle forutsetninger for å lykkes. Ingen universiteter er best på alt, heller ikke de nye universitetene. Målsettingen er å legge til rette for fremragende forskning innenfor utvalgte områder. Kriteriene for vitenskapelig kvalitet er bl.a. publisering og tilslag på prosjekter i EU. Ett av instituttene ved Universitetet i Stavanger var nylig nestbest i landet av topprangerte enheter ut fra publikasjonspoeng, og best blant landets universiteter når det gjelder tilslagsprosent i EU.

Foto: Fotograf M. Berentsen

«Denne fagboka vil eg anbefale. Den er grundig og forskingsbasert, den er omfattande på sentrale tema og den har godt språk. Kombinasjonen av døme frå praksisfeltet, forskingsresultat og drøftingar med avslutning på kvart kapitel om vegen vidare, gjer at eg trur denne boka vil bli godt motteken av studentar. Eg anbefaler også boka til skular og barnehagar.» Grete Dalhaug Berg i Spesialpedagogikk om Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø (Unni Vere Midthassel m.fl.)

«Forfatternes engasjement og den friske debattstilen virker inspirerende. For foreldre og foresatte burde den være obligatorisk.» Elin Jenny Fester Sunde i Pedagogisk Bokorm om Barn av virkeligheten. Læring for livet (Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz)

Kommentar

EN NOR

Presseklipp Presseklipp

. P. P

Returadresse: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo