hva er PEDAGOGIKK

9788215014906.qxd:omslag1

18-02-11

16:15

Side 1

39

PEDAGOGIKK

Gunn Imsen (f. 1946) er professor i pedagogikk ved Pedagogisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Hun har blant annet skrevet lærebøkene Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi og Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk, som begge har vært bestselgere i en årrekke. Begge bøkene er oversatt til dansk og svensk.

ISBN 978-82-15-01490-6

Gunn Imsen

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Pedagogikk handler om oppdragelse og opplæring; derfor angår denne boka oss alle. Forfatteren gir en oversiktlig innføring i hvordan faget har vokst fram som en samfunnsvitenskapelig disiplin i Norge, hva som er de viktigste temaene og hvilke forskningsmetoder faget benytter. Det finnes ingen fasit på hva som er riktig oppdragelse og opplæring, og forfatteren løfter fram de vanskeligste spørsmålene som pedagogikken skal forsøke å besvare. hva er PEDAGOGIKK gir dermed et godt utgangspunkt for å orientere seg i samfunnsdebatten om oppdragelse, skole og undervisning.

hva er PEDAGOGIKK Gunn Imsen

Hva er pedagogikk.indd 6

14.02.2011 13:46:53

hva er pedagogikk

Hva er pedagogikk.indd 1

14.02.2011 13:46:52

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er angst hva er biologi hva er etikk hva er eu hva er feminisme hva er filosofi hva er fundamentalisme hva er funksjonshemming hva er fysikk hva er geografi hva er helse hva er hinduisme hva er hukommelse hva er idéhistorie hva er innvandring hva er internett hva er islam hva er klima hva er kosmos

Hva er pedagogikk.indd 2

hva er kreativitet hva er krig hva er kristendom hva er kropp hva er litteraturvitenskap hva er makt hva er medievitenskap hva er medisin hva er menneskerettigheter hva er psykologi hva er religion hva er rett hva er sakprosa hva er sosialantropologi hva er sosialt arbeid hva er sosiologi hva er språk hva er tid hva er tillit

www.hvaer.no

14.02.2011 13:46:53

Gunn Imsen

hva er

Hva er pedagogikk.indd 3

pedagogikk

universitetsforlaget

14.02.2011 13:46:53

© Universitetsforlaget 2011 ISBN 978-82-15-01490-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstil­ ling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings­ ansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Vibeke Jerkås, GRIFF Kommunikasjon AS Sats: Prograph AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS Boken er satt med: Minion Pro 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1.5

Hva er pedagogikk.indd 4

14.02.2011 13:46:53

Innhold Innledning 7 kapittel 1 Glimt fra pedagogikkens historie i Norge 15 kapittel 2 Sentrale temaer i pedagogikk 31 kapittel 3 Den pedagogiske forskningen 59 kapittel 4 Teori og praksis 86 kapittel 5 Individ og fellesskap 111 kapittel 6 Skole og samfunn 127 kapittel 7 Coda: framtidas pedagogikk 141 Noter 145 Register 148

Hva er pedagogikk.indd 5

14.02.2011 13:46:53

Hva er pedagogikk.indd 6

14.02.2011 13:46:53

Innledning Pedagogikk handler om oppdragelse, undervisning og sosialisering i alle aldre og på alle livets områder. Det er derfor et stort og omfattende fag som fins i mange typer av utdanninger, i opplysningslitteratur om barneoppdragelse og ikke minst på Internett hvor det fins et stort antall chattesider hvor foreldre utveksler erfaringer med oppdragelse av sine barn.

Du finner pedagogikk som studium ved mange ulike høyskole- og universitetsutdanninger, enten som deler av et profe­ sjonsstudium eller som et rent fagstudium. Lærerutdanning og førskolelærerutdanning har store innslag av pedagogikk, men vi finner faget også i utdanninger for barnevernspedagoger, fysioterapeuter, trafikklærere, vernepleiere og mange andre som har å gjøre med mennesker og formidling. Voksenpedagogikk og veiledning er pedagogiske fagområder som retter oppmerksom­ heten mot opplæring i voksenlivet, enten i arbeidslivssammenheng eller i privatlivet.

De fleste av disse studiene har en faglig profil som er rettet inn mot de spesielle arbeidsoppgavene som utdanningen sikter mot. Pedagogikk som et rent fagstudium, derimot, gir innføring i de fleste delene av faget, og framstår mer som breddestudier.

Både de profesjonsrettede studiene og de rene fagstudiene tilbyr videre opplæring i fagets forskningsmetoder, slik at en kan kvali-

Hva er pedagogikk.indd 7

14.02.2011 13:46:53

8

hva er pedagogikk

fisere seg til vitenskapelig arbeid på det pedagogiske området.

Fordi faget spenner over et stort felt, vil de fleste studenter før eller senere måtte velge å spesialisere seg innenfor avgrensede deler av det. Slik er det i alle fagstudier. En starter bredt, og spesialiserer seg samtidig som en fordyper seg og tilegner seg mer ­avansert faglig kunnskap og kompetanse.

Felles for de fleste pedagogikkstudiene er at nye studenter møter faget for første gang. Pedagogikk er et fag de ikke har hatt i grunnskolen eller i videregående opplæring. Å møte et så omfattende fag, med et stort antall disipliner, teorier og perspektiver, er både spennende og utfordrende. Denne boka er først og fremst skrevet med tanke på dere som er nye i faget, og som leter etter noen punkter å orientere dere etter i det faglige terrenget. Boka er også skrevet slik at andre som er interessert i opplæring og utdanning, vil ha glede av den. Jeg har hatt både politikere, foreldre, besteforeldre og journalister i tankene under arbeidet med den.

Kort sagt: alle som ønsker å vite mer om oppdragelse, skole og undervisning.

I kapittel 1 spenner vi ut et bakteppe med en oversikt over pedagogikkens historie slik den har vokst fram som akademisk fag i Norge. Den er et vitnesbyrd om vekslende tanker om forsk­ ning, skole og opplæring, og om ulike inspirasjonskilder til ­hvordan pedagogisk praksis bør være, enten den skjer i hjemmet, i skolen, eller kanskje på gata eller i arbeidslivet. Pedagogikk er et fag i stadig utvikling, derfor er det vanskelig å svare på hva pedagogikk er. Faget er en sosial konstruksjon, laget av mennesker, og rekonstrueres hele tida. Det er mange aktører, praktikere så vel som teoretikere, som hele tida endrer perspektiver og finner nye forskningsfelter. Ingen kan si med sikkerhet hva faget er i øyeblikket, og denne boka blir bare et glimt inn i faget slik det ser ut på begynnelsen av 2000-tallet.

Hva handler så pedagogikk om? Kapittel 2 gir en presenta-

Hva er pedagogikk.indd 8

14.02.2011 13:46:53

innledning

9

sjon av de viktigste temaene, i første rekke oppdragelse, undervis­ ning og sosialisering. Til alle tider og alle steder har foreldre forsøkt å oppdra sine barn for at de en gang skal kunne fungere som siviliserte mennesker i familien, på skolen, i arbeidslivet og som samfunnsborgere. Barn må lære å oppføre seg pent innenfor de grensene som settes, de må tilegne seg kunnskaper og ferdigheter slik at de kan klare å fungere i samfunnet og bidra til eget og and­ res levebrød, og de må lære hvordan de skal bidra til samfunnets videreføring og eksistens.

Hvordan oppdragelsen gjennomføres, har variert gjennom tidene. Skrekkhistorier om streng tukt og fysisk avstraffelse hører fortida til, i alle fall i vår del av verden. Oppdragelsesidealene har også variert. Vi trenger ikke gå lenger enn til England tidlig på 1800-tallet, hvor forfatterinnen Jane Austen skrev følelsesladete kjærlighetsromaner hvor hun problematiserte datidas moralske normer for unge jenter. Dydighet, forsakelse og ærlighet var veien til et lykkelig liv, ikke rikdom og sosial status. Det gjaldt ulike normer for gutter og jenter. Mens jentene skulle være beskjedne og flittige, skulle guttene oppdras til sindighet og verdighet. Dagens unge jenter, som oppdras til likestilte karrierekvinner, leser med blanke øyne om kjærligheten og ærligheten som seirer over jakten på rikdom. Slik sett har oppdragelse både en eviggyldig kjerne og en del trekk som forandrer seg i takt med samfunnets utvikling.

Undervisning forbindes vanligvis med skole, et sted hvor barna lærer lesing, skriving og regning, og hvor det hele foregår etter oppsatte planer for hva som skal læres på ulike alderstrinn. Men slik opplæring kan godt foregå andre steder også. I gamle dager hadde mange rikfolk egne guvernanter for sine barn, slik at de ble undervist hjemme. Fortsatt er det anledning til å holde hjemmeundervisning for barna, bare den er i samsvar med de kravene som myndighetene stiller til opplæringen. Felles for både opp-

Hva er pedagogikk.indd 9

14.02.2011 13:46:53

10

hva er pedagogikk

dragelse og undervisning er at begge er villet og planlagt, ved at barna behandles på bestemte måter ut fra en overordnet idé om hva som tjener barnet best.

Ikke all påvirkning er målrettet eller planlagt. Barn mottar inntrykk alle steder hvor de ferdes, enten det er gjennom venner, medier, i kjøpesenteret eller i barnehagen. Derfor snakker vi gjerne om sosialisering, det vil si den samlede påvirkningen barn og unge utsettes for, både som planlagt opplæring eller som tilfeldig påvirkning i samfunnet. Tendensen i nyere tid har vært at sosial­ iseringskrefter utenfor hjemmet og skolen har fått stadig mer innvirkning på barn og unge. Vi hører ofte hjertesukk fra foreldre om at de ikke «rår» med barna sine, at de utsettes for kjøpepress fra alle kanter, og at normer og forventninger fra «alle andre» setter standarder for merkeklær, musikksmak og fritidsaktiviteter.

Andre viktige temaer i pedagogikk er kunnskap, læring, mo­ tivasjon og dannelse. Kapittel 2 gir også en kort omtale av disse.

I kapittel 3 tar vi et streiftog inn i den forskningsmetodiske verdenen. Det pedagogiske kunnskapsfeltet er tuftet på to søyler.

Den ene er normativ, og sier noe om hvordan oppdragelse og undervisning bør være. Oppfatningene om hva som er god og dårlig oppdragelse eller god og dårlig undervisning kan ha utspring i etiske prinsipper eller religiøse læresetninger, i filosofiske retninger, i psykologiske teorier eller i politisk grunnsyn. Den andre er empirisk, og tar utgangspunkt i hva forskningen viser om hva som skjer i praksis. De to søylene må alltid være til stede samtidig. Vi kan ikke uten videre trekke slutninger om praksis ut fra forskning. Vanligvis er det uproblematisk, som når forskning viser at mange barn mobbes i skolen. Knapt noen er uenig i den normative oppfatningen at mobbing er forkastelig fordi det kan ødelegge så mye av livet for den som mobbes. Litt annerledes er det med forskning som viser at jenter er flinkere enn gutter i skolen. Er dette normativt uakseptabelt, eller er det helt greit? Hvor-

Hva er pedagogikk.indd 10

14.02.2011 13:46:53

innledning

11

for var det ingen som bekymret seg på 1970- og 1980-tallet, da det var guttene som gjorde det best i matematikk og naturfag?

Likestilling er et normativt anliggende som noen er enig i og and­ re ikke. Forskning kan avdekke kjønnsforskjeller, men ikke avgjøre hva skolen skal gjøre med likestillingen.

Lærernes personlige syn på undervisning er en spesiell kunnskapsform som kalles lærernes praksisteori. Det er en blanding av ideologi og erfaring, kanskje støttet av forskning, og er en viktig bakgrunn for hva lærere gjør i praksis.

Den vitenskapelige tilnærmingen til pedagogikk forsøker å innhente kunnskap som kan brukes i praksis eller i ulike beslutningsprosesser om oppdragelse og undervisning. Denne kunnskapen er innhentet etter bestemte prosedyrer og regler, slik at det er mulig å stole på den som relativt sikker kunnskap. Det fins mange forskningsmessige tilnærminger i pedagogikk, og det er mye diskusjon om hvilke metoder som gir den mest interessante og nyttige kunnskapen. Kapittel 3 gir deg et lite innblikk i bredden i det pedagogiske forskningsfeltet.

I kapittel 4 tar vi opp et kjernespørsmål i pedagogikk, nemlig forholdet mellom teori og praksis. Pedagogikk er i utgangspunktet en praktisk aktivitet, som utøves i hjem, skole eller i samfunnets sosiale rom. Vi er alle pedagoger, fordi vi bidrar til å oppdra barn, korrigere hverandre og formidle informasjon i utallige sammenhenger. Samtidig har mange snakket, skrevet og laget teorier om oppdragelse. Pedagogikk som skriftlige beskrivelser av barns læring og oppdragelse fins i litteraturen langt tilbake i historien. Både de ti bud og Det nye testamente, for ikke å nevne Pontoppidans katekisme, har ett og annet å si om forholdet mellom voksne og barn, og hvordan vi skal oppføre oss overfor hverandre. Det vil si at religion og kirke tradisjonelt har hatt et godt grep om det pedagogiske området, både i tekst og i praksis. Slik er det ikke lenger.

Hva er pedagogikk.indd 11

14.02.2011 13:46:53

12

hva er pedagogikk

Fra 1700-tallet av dukket det opp en rekke selvstendige, pedagogiske tekster, dels skrevet av prester, dels av verdslige forfattere. Det var viktig å modernisere samfunnet, og til det trengtes en opplyst befolkning. Det var ikke tilfeldig at opprettelsen av læreanstalter og skoler for allmuens barn skjedde samtidig som det industrielle samfunnet tok form. Men opplæring av barn hadde også en mer filantropisk (menneskevennlig) begrunnelse.

Kunnskap var et viktig gode i seg selv, som skulle gjøre oss til dannede samfunnsborgere som realiserte de nye idealene om demokrati i de nye nasjonalstatene som etter hvert vokste fram rundt omkring i Europa på 1800-tallet. Pedagogikk, opplæring, skole og samfunnsbygging var tvunnet sammen i en enhet, da som nå.

Denne boka skal først og fremst handle om den skriftlige, for­ mulerte pedagogikken slik den er blitt utformet på vår hjemlige arena. Praksisfeltet er mangfoldig, og vi er hele tida omgitt av pedagogiske praksishandlinger: Hva gjør vi når våre egne barn ikke vil legge seg om kvelden, hva gjør foreldrene når et barn hyler hysterisk etter godteri i kassa på supermarkedet, hvordan gir læreren lekser, hva gjør myndighetene for å stoppe råkjørere i trafikken, og hvordan forklarer legen deg hvordan du skal bruke medisinene? Hverdagen er full av pedagogiske situasjoner, og den som vil, har alle muligheter til å legge merke til dem.

Spørsmålet om pedagogikk skal befatte seg med forskning og formulerte teorier, eller om den skal være mer knyttet opp mot praksis, er et klassisk spørsmål hvor diskusjonen har bølget fram og tilbake i mer enn hundre år. Kan forskning løse de pedagogiske spørsmålene, eller er dette noe praktikerne bør ta seg av?

Kapittel 5 tar for seg forholdet mellom individ og samfunn, et annet klassisk spørsmål i pedagogikken. Et av de mest sentrale normative spørsmålene er om faget, og for den saks skyld skolens praksis, skal legge vekt på det enkelte barns og det enkelte indi-

Hva er pedagogikk.indd 12

14.02.2011 13:46:53

innledning

13

vids interesser, eller om samfunnets interesser skal veie tyngst.

Spørsmålet har relevans for barneoppdragelsen, for eksempel om barna skal oppdras til primært å tenke på sine egne interesser, eller om de skal oppdras til å hjelpe andre. I skolen er spørsmålet om undervisningen skal være skreddersydd til den enkelte elev, eller om den heller skal ta vare på fellesskapet i gruppa eller i klassen. Er det individualisme eller fellesskap som bør råde i pedagogikken?

Pedagogikk er en viktig del av samfunnets politiske prosjekt.

Dette vil framgå av kapittel 6 i boka. Fordi oppdragelse og undervisning er en del av samfunnsbyggingen, er det uunngåelig at pedagogikk får en politisk dimensjon. Dette er blitt særlig tydelig fra midten av 1950-tallet, da utbygging av skolesystemet var en del av gjenoppbyggingen etter annen verdenskrig. Fordi politiske partier har ulike syn på hvordan samfunnet skal utvikles, får de også ulike syn på utdanning. Skolen blir et viktig politisk satsingsområde, og dette avspeiler seg i en del sentrale perspektiver i pedagogikkfaget. Dels dreier det seg om hvilke funksjoner utdanning skal ha i forhold til samfunnet, og dels handler det om hvorvidt pedagogikk skal bidra til å avdekke uheldige og kritikkverdige sider ved skolens praksis. Begge deler er forbundet med politiske standpunkter.

Fordi pedagogikk har et så omfattende praktisk nedslagsfelt, har det vært nødvendig med avgrensninger. Selv om det er allmenne perspektiver i det meste av bokas innhold, vil mange av eksemplene være hentet fra grunnskolen. Jeg skulle gjerne ha skrevet om både barnehagen og om pedagogiske utfordringer utenfor skoleporten, både blant barn, unge og voksne. Dels tillater ikke plassen det i ei lita bok som dette, og dels er det best at jeg skriver om de praksisfeltene jeg har mest greie på. Jeg har vært lærer i ungdomsskolen, og det meste av min egen forskning har vært rettet mot grunnskolen.

Hva er pedagogikk.indd 13

14.02.2011 13:46:53

14

hva er pedagogikk

Mange steder vil mine egne normative oppfatninger skinne igjennom i framstillingen. I et fag som pedagogikk er det umulig å være nøytral. Selv om jeg etter beste evne har prøvd å meisle ut temaer og perspektiver som de fleste av fagets utøvere vil være enige om er sentrale, vil egne standpunkter prege framstillingen enkelte steder. Det vil sikkert være fagfeller som ville ha skrevet boka litt annerledes. Som en av forlagets konsulenter treffende uttrykte det: Det er nok noen som vil benytte anledningen til å svinge en sabel eller fem. Det får våge seg. En forfatterstemme skal kunne høres. Kan boka skape debatt, vil ingen ting glede meg mer. Det er slik et åpent, demokratisk samfunn skal fungere.

Hva er pedagogikk.indd 14

14.02.2011 13:46:53

kapittel 1

Glimt fra pedagogikkens historie i Norge Pedagogikk har noe forskjellig innhold og profil i ulike land. Om en sammenligner Tyskland og England, vil en fort oppdage ulikheter både i vektlegging av de ulike delene av faget og i hvilke perspektiver som legges til grunn. Mye av den skandinaviske ­pedagogikken er importert både fra den kontinentale og den ­angloamerikanske fagtradisjonen. Skandinavisk pedagogikk er derfor en spennende blanding av ulike internasjonale tradisjoner.

Det gjør oss i stand til å kommunisere med det internasjonale fagfellesskapet, samtidig som det gir oss en egen identitet som skandinaviske pedagoger. En viktig bakgrunn er likheter i utdanningspolitikken, som internasjonalt omtales som «The Scandinavian model», det vil si en skole for alle barn, uansett forutsetninger, kulturell og etnisk bakgrunn. Det at utdanningssystemene er så like, har også følger for hva slags temaer og problemer som blir belyst i forskningen og i den generelle pedagogiske debatten i Skandinavia.

Vi finner også forskjeller mellom Norge og våre nærmeste naboland. På enkelte områder kan vi spore en fagutvikling som er genuint norsk, noe som henger sammen med politiske og geo-

Hva er pedagogikk.indd 15

14.02.2011 13:46:53

16

hva er pedagogikk

grafiske forutsetninger som er annerledes i Norge enn i nabolandene. For eksempel er Norge et vidstrakt land med mange grisgrendte strøk, og det har vært en politisk målsetting å ta vare på utkantene og bygdekulturen. Dette har hatt betydning for utviklingen av den norske pedagogikken.

Hvert land har derfor sin faghistorie og sin egen profil på pedagogikkfaget. Vi skal i det følgende begrense oss til noen hovedtrekk i den norske pedagogikkens utvikling. Et gjennomgående trekk er at mye er importert fra det europeiske kontinentet, fra England og USA. Blant historikere hevdes det at det er kriger som i størst grad har forandret verden. Slik er det muligens i fagutviklingen også, derfor skal vi ikke underslå at det har vært noen faglige konflikter innad i pedagogikkfaget.

De filosofiske røttene De første som formet tanker om oppdragelse og undervisning, gjorde det ut fra allmenne betraktninger om hvordan de mente at den best kunne utøves. De var alle normative, det vil si at de var basert på et sett av etiske og moralske overveielser om hva som var best for barnet og for samfunnet. De var imidlertid ikke forankret i forskning, slik vi ofte ser i dag.

Mye av det pedagogiske tankegodset i den norske pedagogikken er en arv fra filosofer i den europeiske kulturkretsen på 17–1800-tallet og i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Om vi skulle blinke ut noen «stjerner» på den ideologiske himmelen, må det bli franske Jean-Jacques Rousseau på 1700-tallet, tyske Johann Friedrich Herbart i første halvdel av 1800-tallet og John Dewey i USA på 1900-tallet.

La oss i utgangspunktet tenke oss en pedagogisk praksis som er streng og autoritær, hvor fysisk straff har en selvskreven plass, og hvor skolens undervisning er preget av pugging og resitasjon,

Hva er pedagogikk.indd 16

14.02.2011 13:46:53

1 glimt fra pedagogikkens historie i norge

17

med meningsløs latin og lange ramser i grammatikk. Våre tre «stjerner» bidro med kritikk av denne praksisen og argumenterte for en «mykere» alternativ pedagogikk, hver på sin måte.

Hovedtemaet i Rousseaus tenkning er kampen mellom det onde og det gode her i verden, akkurat som kampen mellom de snille og de slemme i en tradisjonell Hollywood-film. Skulle samfunnet bli godt, måtte vi oppdra menneskene til å bli gode. Spørsmålet var bare hvordan vi skulle klare det, når samfunnet var fullt av synd og ondskap. Rousseaus svar var at det vi med sikkerhet vet er godt, er Guds skaperverk, det vil si naturen. Det lille barnet er i hovedsak godt av natur, mente han, det samme gjelder den uberørte naturen. Derfor skulle forbildene for oppdragelsen hentes i naturen og i barnet. «Alt er godt som utgår fra naturens opphav, og alt utarter under menneskenes hender,» sa han. Han ville for så vidt ha passet godt inn i dagens kamp for miljøvern. Naturen er god, og mennesket ødelegger den med sin tvang og utnyttelse.

Vi kan lese om Rousseaus pedagogiske ideer i romanen ­Emile, hvor han beskriver hvordan den lille gutten Emile skal oppdras fra spedbarn til voksen alder. Når han bruker naturen som ledetråd, skulle vi kanskje vente at han tenker seg en barnesentrert oppdragelse hvor barnets vilje og behov får styre. Men slik er det ikke uten videre. Rousseau foreskriver et svært så fastlagt program for oppdragelsen, men det brøt en del med datidas oppdragelsespraksis. For eksempel skulle en ikke uten videre gi etter for spedbarnets gråt, fordi da kunne barnet lett komme til å ta makten over foreldrene. Men behovene for mat og stell skulle selvsagt oppfylles. Barnet skulle få bevege seg, få anledning til å utforske verden rundt seg og bli selvstendig. Språkutviklingen måtte få komme av seg selv, og en skulle ikke framskynde barnets utvikling på noen måte. Rousseau er kjent for prinsippet om negativ oppdragelse, det vil si at en skulle la naturen gå sin gang og

Hva er pedagogikk.indd 17

14.02.2011 13:46:53

18

hva er pedagogikk

ikke gripe inn. Barnet er ingen voksen i miniatyr, men et lite menneske med sin egenart som de voksne må respektere. La barn være barn før de blir voksne, for det er slik naturen har villet det.

La det få utforske og lære gjennom sine erfaringer, ikke gjennom de voksnes forklaringer. Barn gjør spontant det riktige, og hvis de gjør noe galt, så er det fordi de har lært det av de voksne. Ikke press barnet til å lære før det selv vil. Om en ikke venter at Emile skal lære å lese før han er 15 år gammel, så vil han kanskje lære det tidligere av seg selv, mente Rousseau. Gjør det motsatte av det som er vanlig, så gjør du det riktige, sa han.

Herbart hadde en annen tilnærming til hvordan barn skulle lære og utvikle seg. I motsetning til Rousseaus romantiske forestilling om naturen og om barnet, ønsket Herbart å finne fram til prinsipper for læring på et mer vitenskapelig grunnlag. Dette kan ikke kalles vitenskap i dagens betydning når det gjelder metoder og bevis, men Herbart mente at undervisning måtte bygge på psykologisk viten om hvordan tenkning og læring skjer. Nå var dette lenge før hjerneforskningen hadde skaffet seg viten om hjerneceller og deres biologi, men likevel utviklet han en teori om tenkningens bestanddeler og hvordan de forandrer seg. Ut fra dette ville han formulere en systematisk framgangsmåte som lærere skulle bruke når de underviste i praksis. Først skulle det repeteres, så skulle læreren presentere nytt stoff, deretter skulle det sammenlignes med ting som var lært fra før, det skulle skapes struktur og oversikt, og til slutt skulle elevene fordøye det hele ved å anvende det i nye sammenhenger. Det kan være mye bra i slik undervisning, men i praksis utartet Herbarts metoder til en autoritær eksersis i klasserommene, preget av streng kateter­ undervisning og lite rom for elevene til å ha selvstendige meninger. I Alexander Kiellands roman Gift finner vi noen levende beretninger om hvordan slik undervisning kunne forløpe i datidas latinundervisning. Med en viss urett forbindes Herbart med det

Hva er pedagogikk.indd 18

14.02.2011 13:46:53

1 glimt fra pedagogikkens historie i norge

19

som i dagens praksis kalles for «formidlingspedagogikk», der læreren snakker mesteparten av timen og elevene sitter stille og hører på, og hvor en antar at jo mer læreren snakker, desto mer lærer elevene.

Den tredje stjernen på vår pedagogiske himmel er amerikaneren John Dewey. Han argumenterte med stor styrke og patos mot den «tradisjonelle» pedagogikken, som han mente var gammeldags og tilstivnet. Skolen skulle være et sted hvor elevene kunne utfolde seg med eksperimentering og undersøking, de skulle være aktive og skapende, ikke passive og lyttende. Kunnskap er ikke noe som kan overleveres i ferdig format til eleven.

Læring skjer ved at vi bygger opp eller «konstruerer» vår egen kunnskap ut fra det vi gjør og det vi erfarer som et resultat av handlingene våre. Han setter erfaring i sentrum for all læring, og skal vi høste erfaringer, må vi være aktive og gjøre noe. Kunnskapen fins nemlig ikke i noen himmel som vi kan hente den ned fra, den må tilkjempes på nytt av hvert individ som skal lære. Kunnskapen blir aldri ferdig, den er i stadig utvikling. Skolen skal være et sted å leve, et samfunn i miniatyr. Hans berømte slagord «learn­ing by doing» står derfor i sterk kontrast til Herbarts pedagogikk, hvor elevene skulle være stille og lyttende.

Disse tre teoriene kan stå som typiske eksempler på svært ulike oppfatninger om hvordan opplæring skal utformes. De er udødelige synspunkter som dukker opp igjen og igjen i skoledebatten. I nyere tid kan en nevne debatten om åpne skoler, eller «baseskoler», hvor elevene arbeider selvstendig i tverrfaglige prosjekter. Mange mener at dette er den eneste riktige veien å gå for en skole som skal være i pakt med tida, mens andre mener at elevene ikke lærer nok kunnskap i fagene dersom det ikke skjer systematisk på den «tradisjonelle» måten. Det er en debatt vi trolig aldri blir ferdig med.

Hva er pedagogikk.indd 19

14.02.2011 13:46:53

20

hva er pedagogikk

De norske pionerene Når et kunnskapsområde blir til et fag, innebærer det vanligvis at det blir organisert innenfor en høyere utdanningsinstitusjon som universitet eller høyskole, at det blir ansatt professorer og lektorer i fagområdet, og at det blir etablert studietilbud innen faget med studieplaner og eksamen. Hvert fag ved et universitet har sin spesielle historie, noen fag er riktig gamle, for eksempel slik som teologi og jus, mens andre er relativt nye, som for eksempel samfunnsvitenskapelige fag. I dette perspektivet er pedagogikk et relativt nytt fag i Norge. Det eksisterte som teoretisk fagområde ved lærerskolene og i den praktisk-pedagogiske utdanningen for universitetsutdannede lærere fra 1800-tallet, men neppe som forskningsrettet fag. Det første professoratet i pedagogikk ble opprettet ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim i 1922, og stillingen gikk til Søren Andreas Nordeide. Universitetet i Oslo fikk sin første professor i pedagogikk i 1938, Helga Eng (1875–1965).

Bygningen som huser pedagogene i Oslo i dag, bærer derfor hennes navn.

Ut over på 1900-tallet utviklet psykologien seg raskt til å bli en stor vitenskap i Europa og USA. Det ble etablert ulike forsk­ ningsmetoder, først og fremst ved hjelp av ulike former for tester, tilrettelegging av psykologiske eksperimenter og bruk av stati­ stikk til å beregne effekter eller forskjeller. Mange mente at det var viktig at også pedagogikken støttet seg til den nye og lovende psykologiske forskningen, i første rekke om barns utvikling, om læring og om motivasjon.

Helga Eng hadde bakgrunn som lærer i Oslo-området, tok deretter videre utdanning, hadde tenkt å studere filologi på universitetet, men ble tidlig fascinert av barns tenkning, begrepsoppfatninger og språkutvikling, og dermed ble det psykologi i stedet. Etter studier i psykologi og pedagogikk ved kjente univer-

Hva er pedagogikk.indd 20

14.02.2011 13:46:53

1 glimt fra pedagogikkens historie i norge

21

siteter i Tyskland, tok hun doktorgraden i 1913 ved Det Kongelige Fredriks Universitet, som Universitetet i Oslo het den gangen. Avhandlingen bar tittelen Abstrakte begreper i barnets tanke og tale, og er et vitnesbyrd om Helga Engs store interesse for barn.

Hun arbeidet både med ulike typer tester og prøver, som var moderne den gangen, men benyttet også «mykere» forskningsmetoder som å analysere barns dikt, tegninger og dagbøker. I likhet med mange av sine samtidige forskere hadde hun sterk tro på at reformer i skolen skulle hvile på forskning, og ikke på spekulasjon. Hun var begeistret for både John Deweys aktivitetspedagogikk og for den tyske, empiriske forskningen i laboratorier. Som professor skapte hun et studium i oppdragelsesvitenskap, dels bygd på psykologiske studier av barns utvikling og dels på historisk pedagogikk og oppdragelsesfilosofi. Men det var psykologien som dominerte, fordi hun mente at opplæringen først og fremst skulle være i samsvar med barnets naturlige utvikling.

Helga Eng var 62 år da hun ble utnevnt til professor, og den gang var aldersgrensen for kvinner 65 år. Hun fungerte derfor bare kort tid i professoratet. Men hun rakk å legge et grunnlag for en empirisk orientert psykologisk forskning ut fra en tanke om at pedagogisk praksis bør hvile på sikker kunnskap. Denne profilen kom til å prege instituttet også etter annen verdenskrig. Den neste professoren var Johs Sandven (1909–2000), som styrte Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo med myndig hånd fra 1950 til begynnelsen av 1970-årene.

I likhet med Helga Eng var Sandven inspirert av Dewey, spesielt etter et studieopphold i USA. Begge var opptatt av at utdannelsen skulle tjene både individet og samfunnet ved å oppdra menneskene slik at de kunne fungere i et demokratisk, men foranderlig samfunn. En skulle både utvikle barns livsdyktighet, deres følelsesliv og deres karakter. I bunnen lå den vitenskapelige tenkemåten, det å søke sannheten i de resultatene som forsknin-

Hva er pedagogikk.indd 21

14.02.2011 13:46:54

22

hva er pedagogikk

gen leder fram til. Sandvens forskning kom i stor grad til å dreie seg om å måle livsdyktighet, det vil si å teste elevenes intellektuelle, følelsesmessige og sosiale funksjonsdyktighet. Sandvens modenhetstester ble mye brukt, blant annet til å undersøke om seksåringene var tilstrekkelig modne til å begynne på skolen. De som ikke var modne nok, ble vanligvis anbefalt å vente ett år med skolestarten. I dag er utsatt skolestart uvanlig fordi skolen har plikt til å gi alle elever et meningsfylt tilbud, uansett evner og forutsetninger.

Det var den psykologiske forskningen med målinger og statistikk som kom til å dominere både undervisningen og forsk­ ningen i pedagogikk gjennom hele 1950- og 1960-tallet. Det ­fantes også studier i skolehistorie og i filosofisk orienterte emner, men tyngdepunktet lå klart på psykologien. I den perioden som Rune Slagstad kaller «Arbeiderpartistaten», det vil si fra slutten av annen verdenskrig til ut på 1960-tallet, fungerte mange pedagogiske forskere, og særlig Sandven, som viktige premissleverandører til skole- og utdanningspolitikken. Den empiriske vitenskapen skulle bidra til en bedre skole, blant annet ved at en prøvde ut nye ordninger først, før en fattet et endelig vedtak om å sette dem i verk i hele landet. Dermed skulle pedagogikk ikke bare frambringe kunnskap til den praktiske undervisningen i klasserommet, den skulle også vise vei for skolepolitikken og utdanningsreformene.

Det var ikke bare i Oslo det ble drevet pedagogisk undervisning og forskning. Norges Lærerhøgskole i Trondheim, som senere ble en del av Universitetet i Trondheim, og som deretter ble til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fikk som nevnt et professorat i pedagogikk allerede fra 1922. Her var den faglige profilen mer orientert mot historiske og filosofiske fagområder, slik at de verdimessige eller normative sidene ved faget fikk et friere spillerom. Dessuten ble det undervist i pedago-

Hva er pedagogikk.indd 22

14.02.2011 13:46:54

1 glimt fra pedagogikkens historie i norge

23

gikk ved alle lærerskoler, men vi må anta at denne var mer preget av praksisrettede spørsmål som gjaldt undervisningsmetoder, læring og barns utvikling. Forskning ble til å begynne med drevet først og fremst ved universitetene, og det var Universitetet i Oslo som var det toneangivende forskningsmiljøet på 1900-tallet.

Det sosialpedagogiske opprøret på 1970-tallet Året 1968 forbindes ofte med protester, demonstrasjoner og radikale studenter i opprør mot den autoritære overmakten som professorer ved universitetene over store deler av Europa forvaltet.

Studentene, særlig innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, ville ha frigjøring, medinnflytelse og mer faglig orientering mot samfunnsrelevante problemer. Blant mange pedagogikkstudenter gjaldt det å erkjenne pedagogikkens rolle i det store politiske spillet. Pedagogikken skulle ikke være stengt inne i klasserommet, men åpne opp for hvordan krefter utenfor skoleporten virker inn på alt som foregår på innsiden. De protesterte mot den strenge empiriske orienteringen i faget, mot at mennesket framsto i forskningen som et teknisk maskineri som kunne styres i samsvar med pedagogikkens forskningsresultater, og at mennesket ble lagt i vitenskapens lenker. Studentene ville ha rom for den frie tanken og for menneskets dannelse og frihet.

I Norge ble opprøret mot autoritetene særlig sterkt ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Blindern i Oslo. Radikale studenter og noen lærere bidro til at studiet i 1973 ble splittet i to, tradisjonell pedagogikk («tradped») og sosialpedagogikk («sosped»).

Studentene på det sosialpedagogiske alternativet ville ha mer innflytelse, en mer praksisnær forskning og en pedagogikk som tok standpunkt for de svake og underprivilegerte i samfunnet.

Birgit Brock-Utne, som var en av de sentrale lærerne på studiet, beskriver det slik:1

Hva er pedagogikk.indd 23

14.02.2011 13:46:54

24

hva er pedagogikk

– Studentene gjorde opprør mot positivismen, de ønsket metodefrihet i forskningen, de ønsket å bruke kritisk og marxistisk teori, aksjonsforskning, prosjektarbeid, herme­neutiske og kvalitative forskningsmetoder.

– Studentene krevde deltakerstyring og reell med­bestem­ melse om pensum og eksamener. Det skulle legges vekt på prosessen og ikke bare produktet ved evaluering av studentenes arbeid.

– Studentene gjorde opprør mot individualismen i sam­ funnet, og ønsket heller å jobbe i grupper, hjelpe hver­ andre, utvikle solidaritet og bygge ned konkurranse.

– Studiet bar preg av å være til nytte i samfunnet, å inngå i praktiske sammenhenger med folk utenfor Blindern, og å studere deres problemer sammen med dem.

Det tok 20 år før pedagogikkstudiet i Oslo ble gjenforenet til ett fag, men ekkoet fra sosped-revolusjonen vil trolig aldri forsvinne helt. Mange av de studentene som gikk på sosped, ble senere lærere eller pedagogikklærere ved norske lærerskoler. Der ble ­sosped-tradisjonen formidlet videre til lærerstudenter, som bar ideene med seg ut i skolen hvor den ble en del av idealene om undervisning. Om de ble realisert, vet vi imidlertid ikke så mye om.

Pedagogikkens disipliner De aller fleste fag kan deles inn i ulike faglige deler etter hvilke typer av spørsmål de befatter seg med. I kjemi, for eksempel, går det et skille mellom organisk og uorganisk kjemi, mens fysikk skiller mellom mekanikk, optikk og kjernefysikk. I norskfaget skilles det mellom litteratur og språkteori, mens historikerne skiller mellom eldre og nyere tid. Slik er det også i pedagogikk.

Hva er pedagogikk.indd 24

14.02.2011 13:46:54

1 glimt fra pedagogikkens historie i norge

25

Hva som skal regnes som disipliner, kan imidlertid diskuteres.

Det skjer stadig knoppskyting i faget, og det er ikke alltid like klart hva som kan betegnes som en disiplin.

Den eldste pedagogiske disiplinen er antakelig pedagogisk fi­ losofi. Her befatter en seg med systematisk refleksjon over pedagogiske grunnproblemer, det vil si at det ikke drives empirisk forskning. Som nevnt handlet de første filosofisk orienterte bidragene om hvordan oppdragelsen og undervisningen burde foregå og hva slags innhold den burde ha. For eksempel mente den tsjekkiske pedagogen Johan Amos Comenius på 1600-tallet at opplæring på latin var helt forkastelig for allmuens barn, og at den måtte skje i en vennlig og kjærlig atmosfære på morsmålet.

Vi har tidligere nevnt Herbart, som sverget til en rituell kateterundervisning ut fra en filosofi om hva som skjer i våre hoder når vi tenker og lærer, mens Dewey mente at elevene måtte gjøre sine erfaringer ut fra egne handlinger. I dag vil vi helst kalle denne grenen av filosofien for pedagogisk idéhistorie. Mange av vår tids filosofer er opptatt av nettopp å videreutvikle tanker som er tenkt før. Ikke minst gjelder dette Deweys arbeider, som er gjenstand for aktiv forskning verden over.

Den analytiske filosofien konsentrerer seg mer om begreps­ analyse og hvilken mening vi legger i de språklige uttrykkene i pedagogikk. Dels kan det handle om hva et begrep «egentlig» betyr, det vil si en tidsuavhengig, essensialistisk tilnærming. For eksempel kan en prøve å finne svar på hva oppdragelse «egentlig» er for noe. Dels kan det handle om å relatere begreper til ulike eksempler fra praksis, det vil si en mer virkelighetsnær tilnærming som også kan inneholde et kritisk perspektiv. For eksempel kan en undersøke begrepet lek, hva det innebar før og nå, og hvordan lekens plass i barns liv er forandret gjennom tidene.

Fra 1980-tallet gjorde postmodernismen seg gjeldende også innen pedagogisk filosofi. Den utgjorde en protest mot alt som

Hva er pedagogikk.indd 25

14.02.2011 13:46:54

26

hva er pedagogikk

bar preg av målrettet rasjonalitet, absolutte sannheter og vedtatte normer og verdier. Dekonstruksjon, det vil si å plukke sannhet­ ene fra hverandre, og vise uholdbarheten i «de store historiene» om oppdragelse og utdanning, er målet. Som kritisk perspektiv kan dette være tjenlig. Men i pedagogikk må en alltid ta stilling til normative spørsmål. En innvending mot postmodernismen er at det er problematisk med en faglig vinkling som konsekvent vil være kritisk, men som ikke er like interessert i å sette noe konstruktivt i stedet.

Den andre disiplinen vi bør nevne, er pedagogisk historie. Tidligere var denne en lite spennende disiplin som handlet om hvordan skolesystemet vårt er utviklet gjennom tidene, om skolekommisjoner, store skolemenn og hvilke skolereformer de skapte. Når jeg omtaler dette som lite spennende, er det fordi den tradisjonelle skolehistorien var full av navn og detaljer, uten at den ble knyttet opp mot de større politiske bevegelsene både innenlands og internasjonalt. Dette har endret seg de siste to til tre tiårene, og den pedagogiske historien framstår i dag som en langt mer politisk orientert disiplin der skolereformene framstilles som en meningsfylt og viktig del av samfunnsbyggingen.2 Pedagogisk historie er viktig for å kunne forstå hvilke tradisjoner som ligger til grunn for skolesystemet vårt, og hvorfor det er organisert slik det er.

Pedagogisk psykologi var også en av de tidligste disiplinene i norsk pedagogikk, og hadde en dominerende rolle helt fram til det sosialpedagogiske opprøret på 1970-tallet. Den henter i stor utstrekning sine teorier og modeller fra generell psykologi, men vinklingen er i hovedsak mot temaer som læring, motivasjon og selvoppfatning. Læringsteori har fått økt oppmerksomhet som en følge av økte krav om effektivitet i elevenes læring i skolen. For eksempel legges det vekt på at elevene skal lære å være bevisst på egne læringsstrategier, og dermed ha et metaperspektiv på sin egen læringsprosess. Det vil si at elevene skal ha en bevissthet om

Hva er pedagogikk.indd 26

14.02.2011 13:46:54

1 glimt fra pedagogikkens historie i norge

27

sine egne arbeidsmåter og måter å tenke på. Et annet argument for den pedagogiske psykologien er at elevene skal ha en opplæring tilpasset egne evner og anlegg. Det skal ikke stilles krav som er for vanskelige for eleven, og det skal samtidig være en undervisning som gir utfordring også til de flinkeste. Dette er en komplisert utfordring for skolen, og da kan kunnskap om elevenes læring og motivasjon komme godt med.

Pedagogisk sosiologi ble etablert som en disiplin i pedagogikkfaget på 1970-tallet, omtrent samtidig som sosialpedagogikken sprengte seg fram. Det var særlig to typer av problemstillinger som gjorde dette aktuelt. For det første ble det fra kultursosiologisk hold hevdet at skolens teoretiske innhold var en borgerlig levning fra et klassedelt samfunn, og at en måtte ta mer hensyn til elevenes kulturelle bakgrunn i skolens valg av lærestoff. Med ­andre ord: Det måtte åpnes opp for en mer fleksibel skole der det ble tatt mer hensyn til elevenes interesser. Den andre problemstillingen var knyttet opp mot spørsmålet om endring og utvikling i skolen. I stedet for å endre skolen gjennom statlige reformer, mente man at en måtte utvikle skolen innenfra på den egne premisser. Skolen var å betrakte som en organisasjon med sine egne indre strukturer og kulturer, og en måtte tenke i retning av organisasjonsutvikling om en skulle skape fornyelse i skolen.

Dermed ble kunnskap om organisasjoner en relevant del av faget pedagogikk. Sosiologien har dessuten bidratt til å skape en forståelse av skolen som en del av et større system der både staten, lokalsamfunnet, familien og dens kulturgrunnlag, og ikke minst barne- og ungdomskulturer utenfor skoleporten bidrar til å påvirke det som skjer i skolen. Skolen er ikke et lukket system, men inngår i et samspill med faktorer på både makro- og mikronivå.

Ut fra dette kan en si at pedagogikk i stor grad benytter seg av teoretiske redskaper fra andre fag, enten det er filosofi, historie, psykologi eller sosiologi. Slik sett er pedagogikk et tverrfaglig

Hva er pedagogikk.indd 27

14.02.2011 13:46:54

28

hva er pedagogikk

«fag» som henter inspirasjon fra en rekke relevante andre fag, men hvor det hele tida er spørsmål om oppdragelse og opplæring som står i fokus. Én disiplin er imidlertid genuint pedagogisk, og det er didaktikk. Den handler eksplisitt om opplæring og undervisning i skolen. Sentrale temaer er undervisningens mål, kunnskapsinnhold, undervisningsmetoder og arbeidsformer, og evalueringssystemer. Også didaktikk er en gammel disiplin som kan spores tilbake til 1600-tallet. Tradisjonelt har didaktikk vært preget av to aspekter: For det første normative prinsipper for hvordan en skal velge lærestoff slik at lærerne kan begrunne det utvalget de gjør i skolefagene. For det andre prinsipper for gode undervisningsmetoder, for eksempel at elevene skal være aktive, motiverte, at undervisningen må være konkret, tilpasset elevens evner og at det må være et positivt sosialt læringsmiljø. Denne typen didaktikk er i hovedsak normativ og foreskrivende, og den handler nesten utelukkende om livet innenfor klasseromsdøra.

Fra 1970-tallet av, da sosiologien gjorde sitt inntog i pedagogikken, begynte skoleforskere å spørre hvorfor klasseromslivet blir som det blir. For å finne ut noe om dette, måtte en gjøre empiriske studier av det som skjer i skolen, og sammenholde det med forhold utenfor skolen. For eksempel ble det påvist en sammenheng mellom de disiplineringsformene som skolen praktiserer, og de formene for disiplinering som visse deler av arbeidslivet hadde behov for. «Skolens skjulte pensum» ble dette kalt. Med andre ord: Det som skjer i skolen, må ses i lys av krefter utenfor skolen, i næringslivet og i storsamfunnet for øvrig. Dette åpnet opp for nye perspektiver i didaktikken, og spesielt for empiriske analyser som supplement til de normative betraktningene om faglig innhold og undervisningsmetoder.

De disiplinene som er nevnt her, er de viktigste i det etablerte pedagogikkfaget. Det fins mer spesialiserte disipliner, for eksempel spesialpedagogikk, som er et stort og viktig fagområde hvor

Hva er pedagogikk.indd 28

14.02.2011 13:46:54

1 glimt fra pedagogikkens historie i norge

29

forskning om ulike typer av funksjonshemninger står i sentrum.

Det kan være lese- og skrivevansker, hørselshemning eller synshemning, foruten ulike typer av sosiale samspillproblemer. I lærerutdanningen finner vi dessuten ulike fagdidaktiske disipliner, som fokuserer spesielt på spørsmål i tilknytning til undervisning i spesielle skolefag. Pedagogisk rådgivning omhandler kunnskap om utdannings- og yrkesvalg og hvordan en kan hjelpe unge i deres karriereplanlegging. I denne boka vil det føre for langt å gå nærmere inn på hva disse disiplinene inneholder.

De pedagogiske «kjernedisiplinene» utgjør samlet det vi kan kalle et pedagogisk breddefag, slik det er etablert ved de pedagogiske forskningsinstituttene ved noen av universitetene våre, og ved enkelte høgskoler som tilbyr pedagogikk som et akademisk studium. Pedagogikkfaget i lærerutdanningen vil, som et sentralt profesjonsfag for kommende lærere, vanligvis inneholde elementer fra de samme disiplinene. Hvor tyngdepunktet skal ligge, og hvilke disipliner som skal være de toneangivende, vil imidlertid være et spørsmål til kontinuerlig debatt. Pedagogikkfaget har mange ansikter, og det vil alltid stå i både tradisjonens og fornyelsens tegn.

Videre lesning

Rune Slagstad (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax Forlag. En historisk analyse av norgeshistorien fra 1800-tallet, som deles inn i de tre epokene embetsmannsstaten, venstrestaten og arbeiderpartistaten. Boka viser hvordan pedagogisk forskning ble brukt i oppbyggingen av staten etter annen verdenskrig.

Erling Lars Dale (1999). De strategiske pedagoger. Pedagogikkens ­vitenskapshistorie i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal. En historisk framstilling av en rekke sentrale skikkelser i norsk pedagogikk og deres bidrag til fagutviklingen, deriblant Helga Eng og Johs Sandven.

Erling Lars Dale (2005). Kunnskapsregimer i pedagogikk og ut­ danningsvitenskap. Oslo. Abstrakt forlag. En drøfting av norsk

Hva er pedagogikk.indd 29

14.02.2011 13:46:54

30

hva er pedagogikk

­ edagogikk som vitenskapsfag med utgangspunkt i en historisk p gjennomgang av skiftende kunnskapsregimer i faget. Forfatteren viser hvordan en kritisk, empirisk utdanningsvitenskap kan utvikles.

Kim G. Helsvig (2005). Pedagogikkens grenser. Kampen om pedago­ gikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt 1938–1980. Oslo: Abstrakt forlag. En historisk analyse av utviklingen ved Pedagogisk forsk­ ningsinstitutt ved Universitetet i Oslo i en periode da pedagogikk ble etablert som empirisk vitenskap i Norge.

Hva er pedagogikk.indd 30

14.02.2011 13:46:54

Hva er pedagogikk.indd 6

14.02.2011 13:46:53

9788215014906.qxd:omslag1

18-02-11

16:15

Side 1

39

PEDAGOGIKK

Gunn Imsen (f. 1946) er professor i pedagogikk ved Pedagogisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Hun har blant annet skrevet lærebøkene Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi og Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk, som begge har vært bestselgere i en årrekke. Begge bøkene er oversatt til dansk og svensk.

ISBN 978-82-15-01490-6

Gunn Imsen

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Pedagogikk handler om oppdragelse og opplæring; derfor angår denne boka oss alle. Forfatteren gir en oversiktlig innføring i hvordan faget har vokst fram som en samfunnsvitenskapelig disiplin i Norge, hva som er de viktigste temaene og hvilke forskningsmetoder faget benytter. Det finnes ingen fasit på hva som er riktig oppdragelse og opplæring, og forfatteren løfter fram de vanskeligste spørsmålene som pedagogikken skal forsøke å besvare. hva er PEDAGOGIKK gir dermed et godt utgangspunkt for å orientere seg i samfunnsdebatten om oppdragelse, skole og undervisning.

hva er PEDAGOGIKK Gunn Imsen