hva er SMERTE

9788215018089_1korr.qxd:omslag1

12-11-12

10:00

Side 1

46

SMERTE

Egil Andreas Fors (f. 1956) er overlege ved Smertesenteret, St. Olavs Hospital og har i tillegg bred erfaring med smerteproblematikk fra indremedisin, psykiatri og almenpraksis. Han er forsker dr.med. ved Det medisinske fakultet, NTNU, Almenmedisinsk Forskningsenhet (AFE) og Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte symptomlidelser (NKSL).

ISBN 978-82-15-01808-9

Egil Andreas Fors

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Alle har opplevd smerte, og rundt én million nordmenn plages til enhver tid av langvarige og plagsomme smerter. Vår oppfatning av smerte preges av både genetiske og ytre påvirkninger. Men hva er smerter, egentlig? Kortversjonen er at det er vondt. hva er SMERTE beskriver fenomenet medisinsk og supplerer med anonymiserte smertepasienthistorier. Forfatteren belyser også arv og miljø, smertemekanismer, reguleringssystemer, hvordan smerten har vært forstått gjennom historien og dens bruk som straff og funksjon i ulike kulturer.

hva er SMERTE Egil Andreas Fors

Hva er smerte.indd 1

hva er smerte

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 2

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er angst hva er biologi hva er diplomati hva er etikk hva er eu hva er feminisme hva er filosofi hva er fundamentalisme hva er funksjonshemming hva er fysikk hva er geografi hva er helse hva er hinduisme hva er hukommelse hva er humanisme hva er idéhistorie hva er innvandring hva er internett hva er islam hva er JOURNALISTIKK hva er klima hva er kosmos hva er kreativitet

hva er krig hva er kristendom hva er kropp hva er ledelse hva er litteraturvitenskap hva er makt hva er MATEMATIKK hva er medievitenskap hva er medisin hva er menneskerettigheter hva er nyreligiøsitet hva er pedagogikk hva er psykologi hva er religion hva er rett hva er sakprosa hva er sosialantropologi hva er sosialt arbeid hva er sosiologi hva er språk hva er tid hva er tillit

www.hvaer.no

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 3

Egil Andreas Fors

hva er smerte

universitetsforlaget

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 4

© Universitetsforlaget 2012 ISBN 978-82-15-01808-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstil­ ling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Sats: Prograph AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 5

Innhold kapittel 1 Innledning 7 kapittel 2 Historien om smerte og smerte i historien 15 kapittel 3 Hvorfor har vi smerte? 45 kapittel 4 Å forstå smerte 63 kapittel 5 Smerte: arv eller miljø? 109 kapittel 6 Smerte i et samfunnsperspektiv 122 kapittel 7 Smertemyter 127 kapittel 8 Utfordringer og veien videre 133 Referanser 140 Noter 148 Register 150

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 6

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 7

kapittel 1

Innledning Smerte er vanlig. Alle har kjent på det, og over en million nordmenn plages til enhver tid av langvarige og plagsomme smerter.

Vår oppfatning av smerte er dels preget av genetiske og ytre påvirkninger i tillegg til utløsende og vedlikeholdende faktorer.

Men hva er smerter, egentlig? Kortversjonen er at det er vondt.

Det tar minst en bok å fortelle den lengre versjonen.

Akutte smerter kan for eksempel være at du brenner hånden og drar den til deg automatisk, mens kroniske smerter kan ha ukjent årsak eller være langvarige, for eksempel etter en nerveskade, og har ingen kjent funksjon. Begge kan likevel uttrykke seg ganske likt, kan hende med brennende og stikkende symptomer, og følge de samme mekanismene med overføring av nervesignaler. Det kan derfor vanskelig å skille mellom dem. I tillegg til inngående smerteimpulser som går til hjernen, finnes andre systemer som kan regulere smertesignalene. En vond flekk som gnis på, vil kunne lindres ved at bremsenerver blokkerer smertesignalene som startet ut fra den vonde flekken. Systemet fungerer da som en port som åpnes eller lukkes for smerte. Denne såkalte smerteporten er koplet sammen med et stort nervenettverk og påvirkes av øvrige signaler i hjernen og kroppen ellers, blant annet systemer som regulerer tanker, følelser og atferd i tillegg til

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 8

8

hva er smerte

biologiske systemer. Denne helhetlige tanken om smerter kommer til uttrykk i smertedefinisjonen fra den internasjonale smerteforeningen International Association for Study of Pain (IASP), som sier at smerte er en subjektiv og følelsesmessig opplevelse som er forbundet med faktisk og/eller potensiell vevsskade, eller uttrykt med termer som er beskrivende for en slik skade (Merskey, Bogduk et al. 1994). Dette er utgangspunktet for denne boken som for det meste vil handle om kroniske smerter. I medisinsk forstand betyr kronisk langvarig, og ikke for alltid.

Opplevelsen av smerte begynner tidlig. Barn opplever smerte før de begynner å reflektere, og nyere forskning har vist at smerte lagres som spor i hjernen. Tidligere trodde leger og andre at nervesystemet hos barn var for umodent og dårlig utviklet til at de kunne kjenne smerte, og at de derfor heller ikke fikk plager av det. Spedbarn kunne risikere å bli stukket uten lokalbedøvelse og få dårlig smertelindring ved for eksempel hjerteoperasjoner. Dette resulterte i smerteforverring over tid; altså smertekronifisering. Forskere har nå forstått at nervesystemet «husker» smerte.

Den følelsesmessige sammenhengen en smerte oppleves i, har betydning for hvor sterkt eller svakt vi husker den. En fødsel kan være vond, men er oftest fylt av glede. Derfor blekner minnet om smertene ganske fort etterpå. Det er annerledes med kroniske smertepasienter som sannsynligvis forbinder smerten med noe negativt og blir verre og verre. Noen tror at smerte herder oss over tid. Du kan for eksempel se for deg bilder av frosne engelske kostskolegutter med korte bukser om vinteren. I virkeligheten skjer det motsatte av herding, altså at ubehandlet smerte gjør oss mer sårbare. Det er sjelden slik som Nietzsche (Nietzsche og Large 2008) sa: «What does not kill me, makes me stronger.»

Smerte er ikke en egen medisinsk spesialitet, men springer ut fra anestesifaget. Ordet anestesi kommer opprinnelig fra gresk og betyr «uten følelse» (an-, «uten», og aisthēsis, «følelse eller sanse-

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 9

1 innledning

9

opplevelse»). Algologi betyr smertelære etter det greske ordet algos, mens dolor betyr smerte på latin. Analgesi betyr fravær av smerte. En algolog er en spesialist på smerte som jobber med analgesi. På islandsk heter for øvrig smerte verkur, på nederlandsk pijn, på fransk dolour og på spansk dolor. Dolor er faktisk også et jentenavn i Spania, oppkalt etter Kristi lidelse. Det norske begrepet smerte stammer antakeligvis fra det tyske smertzen som uttrykker en opplevelse av subjektivt ubehag, og ikke fra det engels­ ke pain. Det engelske ordet pain eller det norske pine viser nok heller til «punishment» eller straff (gresk poena, «straff»). Pine, smerte og straff henger sammen i språkutviklingen, forhold som har vært drøftet innen atferdspsykologi, rettssosiologi og kriminologi, for eksempel i Nils Christies bok om Pinens begrensning (1982) eller i Espen Schaanings bok Den tilsiktede smerten (2009) som omtales i kapittel 6.

I denne boken beskrives smerte ut ifra kjent medisinsk viten supplert med anonymiserte historier som illustrerer smertepasienters erfaringer. Jeg kommer også inn på arv og miljø, smertemekanismer, reguleringssystemer, hvordan smerten har vært forstått gjennom historien, smerte brukt som straff og andre funksjoner den har hatt i samfunnet og i ulike kulturer. Jeg er fascinert av smerte fordi den er så vanlig og noe folk bestandig har kjent på og ment noe om, samtidig som den er både nyttig, grusom og til tider mystisk og ubegripelig. Smerten er likevel ikke like mystisk som før. Det er få i dag som tror at tannpine skyldes demoner i tennene, for eksempel. Men hvordan i all verden kan fakirer holde ut å ligge på spikermadrasser, det ser faktisk ut som om de liker det, og hvordan kan smerter oppstå mange måneder etter skader, operasjoner og hjerneslag? Hva er egentlig fantomsmerter? Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.

Smerte er vanlig, men min egen erfaring med smerte har bare vært små skader, noen beinbrudd, sår og så videre. En sensom-

10.11.12 17.15

10

hva er smerte

merkveld for mange år siden ruslet jeg hjemover fra trening, gans­ ke så mørbanket, med vondt i kroppen og veldig sliten. På veien hjem fikk jeg juling av noen tilfeldig forbipasserende, blind vold.

Jeg tenkte da på bestefaren min som hadde fått slag og fatter’n som hadde vært med i krigen. Det hjalp å finne ut at det her ikke var noe særlig å sutre over; smerter i magen, innslått øye og kramper i leggen var vel ikke noe å bry seg om i forhold til det de hadde opplevd. Og så hadde jeg hørt at det var grusomt vondt for damer å føde, og tenkte at jeg heldigvis slapp det …

Smerter setter grenser for prestasjonen, sa friidrettstreneren min en gang, men det går også an å kople dem ut; hjernen overstyrer alt, mente han. Min mor syntes jeg kjørte meg hardt, og sendte med en lapp til treneren hvor hun lurte på om det gikk an å trene seg fordervet? «Nei da», sa han, «ingen klarer det, det stopper av seg selv lenge før det blir farlig.» Han mente vel at ingen kan undertrykke smertesansen sin så mye. «Men», sa han videre, «det er forskjellig hvor raskt folk kjenner smerte, og hvor mye smerte folk faktisk klarer å holde ut.»

Noen klarer tilsynelatende å oppheve smertegrensene. Refleksjoner i ettertid tyder på at han snakket om smerteterskel og smertetoleranse som vi kommer tilbake til i kapittel 4. Smerte i sport er vanlig, tenk for eksempel på bokseren Cecilia Brækhus som ikke lar seg stoppe av harde slag, eller skiløperen Bjørn Dæhlie som presset seg så hardt under 50-kilometeren ved OL i Nagano 1998 at han hadde blackout for de siste 15 minuttene. Petter Northug pleier angivelig å se på videoer av de gamle skiheltene for å forberede seg på smerten som han forventer på slutten av et løp.

Smerte i sport er én ting, noe ganske annet og mye mer alvorlig er smerter ved ulykker, kreft, annen sykdom og kroniske lidelser. Smerte er en del av det å være menneske og har alltid vært det. Mange har derfor forsøkt å forstå smerter opp igjennom historien. Historisk sett har mennesker tolket smerter veldig for-

Hva er smerte.indd 10

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 11

1 innledning

11

skjellig, og oppfatninger om smerte som en straff fra Gud har vært vanlige. Det kan ha vært små tanndemon-ormer i smertefulle tenner eller hodedemoner ved hodepine. I antikken tenkte man seg smerte som et sammensatt fenomen som ikke nødvendigvis var knyttet til nervesystemet, men heller noe som foregikk i hjertet eller var forårsaket av onde ånder. Senere endret dette seg til en forståelse for at smerte fantes i nervesystemet med et direkte én-til-én-forhold mellom utvendig skade og smerteopplevelse. Dette synet holdt seg mer eller mindre helt fram til 1900-tallet, hvor spesielt forskningen til Melzack og Wall revolusjonerte moderne smertemedisin fra 1965. Kapittel 2 handler om hvordan smerte har blitt forstått og brukt som straff gjennom historien. Kapittel 3 handler om smertenes funksjon, hvorfor vi egentlig har og trenger smerte, om det for eksempel er en velsignelse eller forbannelse å være født uten smertesans? Svaret er at det er en sykdom og forbannelse, selv om det ved første innskytelse høres ut som en velsignelse. I kapittel 3 tar jeg også opp smerte ut ifra evolusjonsmessige betraktninger.

Vanligvis tenker vi oss smerte som noe negativt, men den er viktig for å overleve. Smerten blir håndterlig hvis den har en logisk funksjon, men verre hvis den ledsages av frykt og meningsløshet. Hvis man gruer seg, blir den verre, men hvis man har kontroll, kjennes den bedre. Ved grusomme smerter og sterk angst finnes det også mekanismer i kroppen som «skrur på noen brytere» som faktisk kan minske smertene. Hos noen hjelper denne psykofysiologiske mekanismen kanskje til å lindre smerter ved dødsfall (Jansen 1989). Jeg har sett pasienter hvor døden har kommet som en velsignelse etter langvarig smerte. Andre har hatt mindre alvorlige sykdommer, men likevel langvarige smerter som har redusert den daglige funksjonen og livskvaliteten betraktelig. Forskning har vist at kroniske smertepasienter faktisk kan ha like dårlig livskvalitet som terminale kreftpasienter, så

10.11.12 17.15

12

hva er smerte

smerter kan være problematiske selv om livsprognosen er god (Fredheim, Kaasa et al. 2008). Det er ikke nødvendigvis slik at det er noe én-til-én-forhold mellom smerter og grad av objektiv sykdom. Dette har pirret nysgjerrigheten til mange forskere gjennom historien, og oppfatningen og interessen for dette har gått i bølger. Vi vet litt om hvordan hjernen påvirker smerteopplevelser, men også hvordan smerteopplevelser påvirker hjernen og hvordan placeboresponser virker ved smerte. I kapittel 4 spenner jeg opp et bredt lerret for å bringe leseren inn i smertens verden, og jeg vil forklare smertens vei fra smertereseptorene som ligger ytterst i kroppen, det vi kaller for perifere smertereseptorer, via den såkalte smerteaksen og opp til hjernen. Der blir smerten prosessert som et sanseinntrykk og tolket som en personlig, bevisst opplevelse. Hva som blir endeproduktet, hva som får oppmerksomhet, kan sammenliknes med et bilde som plukkes ut i regirommet i en TV-kanal.

Akutte og halvakutte smerter, for eksempel oppstått ved plutselige skader, sykdommer eller operasjoner, er helt nødvendige for god helse. De har en viktig overlevelsesfunksjon og varsler om at det er nødvendig å fjerne seg fra det som utløser smerte så fort som mulig for å unngå skader. Kroniske smerter, som for eksempel muskelsmerter, vanlige ryggsmerter, hodepine, revmatisk sykdom, diabetiske nervesmerter, magesmerter, kroniske kjevesmerter eller fibromyalgismerte, står i kontrast til akutte smerter og har ingen kjent beskyttende funksjon, og de kan dermed over tid bli patologiske og en slags sykdom i seg selv. Sentralt i forståelse av smerte er å utfordre den delte, dualistiske eller såkalte kartesiske måten å forholde seg til kroppen på, altså tanker om at smerten er fysisk eller psykisk; reell eller innbilt. Dette vil bli eksemplifisert med biologi og nevrofysiologi, men også mentale og sosiale aspekter samt anekdoter og anonymiserte pasienthistorier. Personlighetstrekk som unnvikelse og rigiditet, samt

Hva er smerte.indd 12

10.11.12 17.15

Hva er smerte.indd 13

1 innledning

13

antakelser om kjappe teknofiksløsninger ved sammensatte kroniske smerter, har også vært nevnt som risikofaktorer. Smerte er ikke bare strukturell vevsskade, men også økt følsomhet, sårbarhet og funksjonelle endringer i nervesystemet. Smerten forverres over tid hvis den repeteres, men også ved stress, frykt, grubling, angst og depresjon.

Hva med arv og miljø? Vi vet noe om hvordan smerte varierer med kjønn, genetikk, alder og psykososiale variabler. Har kvinner mer vondt enn menn? Er noen dømt til smerter ut ifra genene sine? Noen husker kanskje at dette ble problematisert og debattert i TV-programmet «Hjernevask» med Harald Eia på NRK i 2010. I et annet TV-program «Big Bang», med komikerne Anne-Kat. Hærland og Dagfinn Lyngbø våren 2011, skulle noen menn kjenne på kvinners fødselssmerte ved hjelp av noen spesialinstrumenter. Det så veldig rart ut, og mannfolka trodde ikke det var mulig å ha så sterke smerter. Er det forskjell på opplevd smerte i forskjellige kulturer? Dette omtales i kapittel 5 om smertearv og miljø. At kroniske smerter er et viktig helseproblem med betydelige utgifter for samfunnet, spesielt på grunn av nedsatt arbeidsfunksjon, kan man lese om i kapittel 6.

Vi har lært veldig mye om smerter de siste årene, men fortsatt eksisterer det flere myter og antakelser som omtales i kapittel 7: Påvirkes smerte av været? Hjelper det å blåse på et barn som har det vondt? Skal man legge seg ned når man har vondt i ryggen?

Er det mulig med 100 % smertelindring? Er det vondt å dø?

Hvordan er forholdet mellom smerter og fysisk aktivitet? Det er fascinerende med smerte fordi den er så vanskelig å forstå både som fenomen og opplevelse, som sykdomsmekanisme og behandling. Det er ikke som en kirurgkollega sa til meg en gang, at det bare er å operere bort smerten eller pøse på med morfin­ tabletter. Filosofen Wittgenstein har sagt: «Pain is a label for whatever it is that makes us want to cry out» (Anscombe 2000).

10.11.12 17.15

14

hva er smerte

Og det kan være så mye. Smerte er likevel ikke nødvendigvis det samme som lidelse, men den kan utvikle seg til å bli det. Depresjon og angst er også lidelse, men ikke nødvendigvis smerte.

Ordfører i Oslo, Fabian Stang, sammenliknet en gang sin gjennomgåtte depresjon med smerter, og mente at depresjon faktisk var verre enn å sage av seg beinet med en sløv sag. Ofte brukes likevel ordene smerte og lidelse om hverandre.

Det har til tider vært smertefullt å skrive, og det har forårsaket stresshodepine, vond rygg, stive skuldre og fingersmerter.

Men dette er bagateller, vanlig og en del av livet.

Det har vært en glede å jobbe med denne boken, men i et slikt prosjekt er det en utfordring hva som skal være med og hva som kan og må utelates. Jeg håper leseren er med meg i de valgene jeg har foretatt. For de nysgjerrige og vitebegjærlige er det etter hvert kapittel henvist til litteratur som går dypere inn i de ulike fagområdene, i tillegg til referanselisten og sluttnotene. Behandling er ikke et tema for denne boken, og hovedfokus vil være på kronisk, ikke-kreftrelatert smerte.

Hva er smerte.indd 14

10.11.12 17.15

9788215018089_1korr.qxd:omslag1

12-11-12

10:00

Side 1

46

SMERTE

Egil Andreas Fors (f. 1956) er overlege ved Smertesenteret, St. Olavs Hospital og har i tillegg bred erfaring med smerteproblematikk fra indremedisin, psykiatri og almenpraksis. Han er forsker dr.med. ved Det medisinske fakultet, NTNU, Almenmedisinsk Forskningsenhet (AFE) og Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte symptomlidelser (NKSL).

ISBN 978-82-15-01808-9

Egil Andreas Fors

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Alle har opplevd smerte, og rundt én million nordmenn plages til enhver tid av langvarige og plagsomme smerter. Vår oppfatning av smerte preges av både genetiske og ytre påvirkninger. Men hva er smerter, egentlig? Kortversjonen er at det er vondt. hva er SMERTE beskriver fenomenet medisinsk og supplerer med anonymiserte smertepasienthistorier. Forfatteren belyser også arv og miljø, smertemekanismer, reguleringssystemer, hvordan smerten har vært forstått gjennom historien og dens bruk som straff og funksjon i ulike kulturer.

hva er SMERTE Egil Andreas Fors