hva er SAKPROSA, 2. utg.

9788215019451_2korr.qxd:omslag1

05-01-12

11:59

Side 1

25

SAKPROSA

Johan L. Tønnesson (f. 1956) er professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo og har lang formidlingserfaring. Han var i flere år redaktør for forskningsmagasinet Apollon og har bl.a. utgitt Tekst som partitur (2004) og er medforfatter av Tekst og historie (2008).

ISBN 978-82-15-01945-1

Johan L. Tønnesson

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

SAKPROSA Johan L. Tønnesson

hva er 2. utgave

hva er hva er SAKPROSA fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige.

Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi må ha en klar bevissthet om sakprosaens egen sak: For at den skal kunne utøve sin funksjon best mulig, må den styrkes både som kommunikasjon, kunnskap og skrivekunst.

Hva er sakprosa.indd 6

04.01.12 19.28

Hva er sakprosa.indd 1

hva er sakprosa

04.01.12 19.28

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er angst hva er biologi hva er diplomati hva er etikk hva er eu hva er feminisme hva er filosofi hva er fundamentalisme hva er funksjonshemming hva er fysikk hva er geografi hva er helse hva er hinduisme hva er hukommelse hva er humanisme hva er idéhistorie hva er innvandring hva er internett hva er islam hva er JOURNALISTIKK hva er klima hva er kosmos

Hva er sakprosa.indd 2

hva er kreativitet hva er krig hva er kristendom hva er kropp hva er ledelse hva er litteraturvitenskap hva er makt hva er medievitenskap hva er medisin hva er menneskerettigheter hva er nyreligiøsitet hva er pedagogikk hva er psykologi hva er religion hva er rett hva er sakprosa hva er sosialantropologi hva er sosialt arbeid hva er sosiologi hva er språk hva er tid hva er tillit

www.hvaer.no

04.01.12 19.28

Hva er sakprosa.indd 3

Johan L. Tønnesson

hva er sakprosa 2. utgave

universitetsforlaget

04.01.12 19.28

© Universitetsforlaget 2012 1. utgave 2008 ISBN 978-82-15-01945-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings­ ansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Isidor Åstrøm Sats: Prograph AS Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90g Munken Print White 1,5

Hva er sakprosa.indd 4

04.01.12 19.28

Hva er sakprosa.indd 5

Innhold Den mangfoldige sakprosaen 7 kapittel 1 Hva er sakprosa? 15 kapittel 2 Fire stridsemner 36 kapittel 3 Sakprosaens tekstkulturer 58 kapittel 4 Å forstå sakprosa 94 kapittel 5 Sakprosa som tidsmaskin 114 kapittel 6 Sakprosaens sak 127 Noter 145 Register 150

04.01.12 19.28

Hva er sakprosa.indd 6

04.01.12 19.28

Hva er sakprosa.indd 7

Den mangfoldige sakprosaen Fra du står opp om morgenen til du legger deg, er du omgitt av sakprosa: En avis som kastes mot trappa, hilsenen på melkekartongen, rutetabellen på bussholdeplassen, e-postene, brevene, exphil-læreboka, ABC for førerprøven, bruksanvisningene, kveldens kinooversikt, nyhetene i Facebook og på Twitter, verket om annen verdenskrig som ligger på nattbordet som du aldri får lest ferdig ... Alle disse hverdagslige og mer høytidelige tekstene utgjør store deler av kommunikasjonen vi har med hverandre. De er både samfunnets lim og hukommelse, men ofte så dagligdagse at vi knapt legger merke til dem.

Sakprosa kan være dødsens alvor. For eksempel foregår mye av klimakampen i sakprosaens mange sjangere: den vitenskapelige artikkelen, debattinnlegget, stortingsproposisjonen, reiseskildringen, underskriftskampanjens manifest. Her forutsettes det at forfatteren mener alvor i sine påstander om verden. Slik også med krig. Det er allerede gammelt nytt at mye moderne krigføring er verbal, og en forutsetning for den verbale krigføringen er at presseuttalelsene om tapstall og liknende ikke blir oppfattet som fiksjon – selv om alle vet at de inneholder innslag av løgn.

Det er ikke bare alvoret og kravet om etterprøvbar sannhet som gjør sakprosa viktig i kulturen og dermed maktpåliggende å

04.01.12 19.28

8

hva er sakprosa

forstå. Over hele kloden foregår det en radikal tekstliggjøring av menneskers liv fra begynnelse til slutt – og dette skjer særlig gjennom sakprosatekster. For noen generasjoner siden var kunnskapen om graviditet og fødsel i hovedsak en muntlig forvaltet erfaringskunnskap. I januar 2008 telte Google mer enn 10 millioner treff på søkeordene «gravid» og «graviditet». I såkalt postindustrielle samfunn, men også i samfunn som snaut nok er industrialisert, finnes det stadig mindre arbeid som kan utføres uten manualer, regler og skjemaer, og nåde den organisasjon som ikke har en hjemmeside på Internett. Stemmeseddelens enkle sakprosa er omgitt av en stadig rikere mengde av obligatoriske tekster for den som skal delta i demokratiet. Og så til slutt: Døden har alltid vært et yndet tema i prosa og poesi. På Internettet må den imidlertid se seg slått av graviditeten: Et Googlesøk på «død/døden» gir «bare» 8 millioner treff.

«Sakprosa» har på få år etablert seg som et viktig begrep i Norge. I skolens læreplaner og lærebøker er sakprosa definert som en egen, stor gruppe av tekster som elevene både skal lese og skrive. Kulturaviser med respekt for seg selv bringer daglig anmeldelser under denne vignetten. Stortinget innførte i 2005 en egen innkjøpsordning for sakprosa, slik at ca. 50 nye, utvalgte bøker hvert år skal finnes på alle landets folkebiblioteker. På universiteter og høgskoler står sakprosa på pensum, og i 2005 ble det opprettet et eget professorat i sakprosa ved Universitetet i Oslo, i 2011 også i Bergen. Blant myndigheter og i næringslivet øker bevisstheten langsomt om at det for en stor del er sakprosaen vi lever av her i landet – ved siden av oljen og fisken. Feilskjær i sakprosaen kan bety tap av kunder, kontrakter og kunnskap.

Enten vi snakker om sakprosa i snever forstand – som bøker og tidsskrifter – eller som et langt bredere begrep med plass for brosjyrer, stemmesedler, stortingsmeldinger, e-poster, regnskaper, bruksanvisninger, aviser, blogger og andre Internett-fenome-

Hva er sakprosa.indd 8

04.01.12 19.28

Hva er sakprosa.indd 9

den mangfoldige sakprosaen

9

ner: Sakprosaen er altfor viktig til å bli betraktet som noe selvfølgelig – noe som «bare er der». Den er en hovedvei til dannelse.

Og her bruker jeg ikke ordet i en snobbete betydning, men tenker på at vi alle danner oss daglig. Ved å reflektere kritisk og nysgjerrig over sakprosaen rundt oss kan denne dannelsen både bli mer omfattende og varig.

Men hva er sakprosa? Definisjonene svirrer rundt. Det er på høy tid at noen forklarer hva sakprosa er. Det er denne bokas ambisjon.

Oppfatningen av hva sakprosa er, har endret seg over tid, og uenighetene er store om hvilke tekster som kan betegnes som sakprosa. Sakprosaen er på samme tid en kamparena og en smelte­digel. Derfor går boka inn i flere debatter og ber om å bli motsagt.

Denne boka handler først og fremst om å forstå sakprosa, forstå hvordan den blir til, hvordan den virker og hvorfor den er så viktig. Boka henvender seg, for å si det ubeskjedent, til alle som ønsker å bli bedre lesere. Og den retter seg selvsagt også mot alle sakprosaforfattere. Hvem er ikke det? Når du skriver et avisinnlegg, en møteinnkalling eller en eksamensbesvarelse, er det sakprosa du skriver. Hvis du i tillegg er besatt av den kombinasjonen av skrivekløe og nysgjerrighet som gjør at du går svanger med en dokumentarbok, en essaysamling eller en fagbok, er du på vei til å bli en sakprosaforfatter på et litt annet plan.

Er det noe som knytter den sakprosaen som blir anmeldt på avisenes litteratursider sammen med brukssakprosaen? Er det mulig å studere det lærde essayet og den enkle bruksanvisningen i et felles perspektiv? Mitt svar er ja – og jeg vil forklare hvorfor i denne boka.

Selv om mange tekster analyseres underveis, er dette ikke en håndbok i tekstanalyse. Slike finnes det allerede noen av, og det bør skrives flere, både fordi metodene blir bedre og fordi tekste-

04.01.12 19.28

10

hva er sakprosa

nes teknologi er i rask endring. For ikke å komplisere for mye har jeg motstått fristelsen til å legge hovedvekten på samspillet mellom ulike tegnsystemer – bilder, skrifttyper, layout etc. – i de sakprosatekstene jeg løfter fram. Boka gir heller ingen oversikt over sentrale norske eller andre språks sakprosatekster.1 Dette er heller ikke noen norsk eller nordisk sakprosahistorie.2 Denne boka er ment som et slags kompass til bruk i et spennende, men uoversiktlig landskap av tekster. Når jeg begrenser meg til norskspråklig sakprosa, har det én praktisk, én faglig og én kulturpolitisk grunn. Den praktiske er enkel: I en bok på norsk er det mest lettvint å presentere og kommentere tekster skrevet på norsk. Den faglige grunnen er, som jeg snart skal komme tilbake til, at begrepet nesten utelukkende brukes i Norden.

Den kulturpolitiske grunnen er allerede nevnt indirekte: Boka vil gjerne bidra til at det skrives bedre sakprosa, at det legges til rette for sakprosa, og at det tenkes mindre snevert om disse tekstene i Norge. Mitt utgangspunkt er at alle tekster er interessante. Det er utvilsomt mer å grunne over i en samling filosofiske essays enn i «baksidetekstene på skandinaviske frokostblandinger», for å bruke et eksempel som latterliggjøres i Henrik Langelands roman Francis Meyers lidenskap (2007). Men hvis vi er interessert i tekst som kommunikasjon, slik jeg er, er det ofte like mye å hente på pappesken og avissiden som mellom bokpermene.

Denne boka kan kanskje også gjennom sin form demonstrere at sakprosa ikke er én stil, og at formen må tillegges vekt. Sakprosaen er rik og mangfoldig både i form og innhold, og disse to – formen og innholdet – bør ikke skilles for strengt fra hverandre.

Som forfatter av denne boka har jeg for eksempel hatt glede av å ha den fine malen for Universitetsforlagets hva er- serie for hånden. Men flere steder krevde innholdet andre former, som igjen virker tilbake på innholdet. I kapitlet om sakprosaens tekstkulturer veksles det for eksempel mellom intervju, tekstlig oppdagel-

Hva er sakprosa.indd 10

04.01.12 19.28

den mangfoldige sakprosaen

11

sesreise og lett ironisk analyse. I en anmeldelse av en essaysamling skriver Karin Sveen om den aktuelle forfatteren at han ikke likner «andre sakprosaister». Og hun tilføyer: «Det er han sikkert både lei seg og glad for. Det er jeg også.» Sakens prosa er langt fra fri for paradokser.3 Jeg har viet store deler av mitt liv til sakprosaen. Mitt eget første store ideal blant sakprosaforfattere framførte sine tekster muntlig og tilsynelatende spontant. Ofte ropte hans stemme stygt inn i mikrofonen, da helst mot urolig vær og klisterføre i norske skoger. Han ble berømt for sakprosaiske enkeltformuleringer som «Saken er biff. Saken er karbonade. Saken er ertesuppe». Men først og fremst var han en allround språkkunstner som fikk hver eneste fem-mil på ski til å virke altfor kort for en ung og måpende radiolytter som selv satt med skismurning under neglene. Hvordan fikk mannen det til, sånn på rappen? Siden lærte man at Bjørge Lillelien var journalistutdannet, og at han alltid var velforberedt, med lapper foran seg. Så var det altså ikke bare spørsmål om naturlig geni, men om hardt arbeid med å forme prosa. Tenk hvis man selv kunne snakke og skrive slik når emnet var passeringstider eller vinkelen på et hjørnespark! Hvordan kunne det ikke da bli hvis man skrev om historie og politikk? Jeg arbeidet hardt for å avlure ham hans knep, og når jeg ble stor, skulle jeg skrive en stor bok om disse knepene. En sakprosaforsker var født.

Hva er sakprosa er inndelt i seks kapitler. I første kapittel diskuterer jeg sakprosaens forhold til virkeligheten og til det skjønne. Graden av skjønnhet er ikke egnet til å skille skjønnlitteratur fra sakprosa, tross navnet på den første kategorien. Forskjellen ligger i forholdet til virkeligheten. Men «virkelighetens tekster» spenner fra kunstprosa til hverdagslige og lite forseggjorte tekster. Blir ikke sakprosabegrepet da for vidt? Jo, i mange sammenhenger blir det uhåndterlig. Derfor foreslår jeg i slutten av kapitlet en ny måte å definere og dele inn sakprosaen på.

Hva er sakprosa.indd 11

04.01.12 19.28

12

hva er sakprosa

Jeg kalte sakprosaen en kamparena. Striden gjelder både de enkelte tekstene og selve sakprosaen som litteratur. I kapittel 2 tar jeg for meg fire sentrale stridstemaer: om forholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur, om hvordan man skal dele inn sakprosaen, og om inndelingen skal innebære noen allmenngyldig rankingliste over fine og mindre fine sjangere. Enten leseren er enig i min definisjon eller ikke, forteller de fire stridstemaene mye om hva sakprosa faktisk er i norsk kultur- og samfunnsdebatt et stykke ut på 2000-tallet. I faglig og politisk debatt prøver deltakerne ofte å bruke sin definisjonsmakt til å forme de kulturelle fenomenene som diskuteres. Slik er det også med sakprosaen, og ett av stridsspørsmålene gjelder nettopp makten i språket og tekstene.

Kan man finne den i selve tekstene, eller gjelder spørsmålet bare makten over tekstene, slik den for eksempel utøves av aviseierne og redaktørene? Jeg mener at den finnes begge steder, og at samfunnsvitenskapen i sine maktstudier er for lite opptatt av å lete etter makten i selve sakprosaen.

Nettopp tekstene bidrar til å gjøre et fellesskap til en kultur, og vi kan vanskelig forstå tekstene uten samtidig å prøve å forstå den «tekstkulturen» de er en del av. Å se på sakprosa som en «normalprosa» hvor en tekst er god eller dårlig nærmest uavhengig av omgivelsene, bærer galt av sted. Sakprosaen blir til og leses i et intimt samspill med omgivelsene. Derfor skal vi i tredje kapittel legge ut på en rundreise mellom noen av sakprosaens tekstkulturer. Vi skal med et kritisk blikk besøke den kulturelt prestisjetunge essayistiske tekstkulturen, som i flere tiår har hatt stor innflytelse på litteraturen. Videre skal vi til den medisinske tekstkulturen, hvor budet «publiser eller forsvinn!» har utvilsomme effekter på sakprosaen, både gode og dårlige. Og vi skal, men med mer fascinasjon enn kritikk, kikke inn i en ung bloggerkultur.

I kapittel 4 går vi tett innpå én enkelt tekst. Jeg har valgt en kommentarartikkel med en svært tydelig forfatterstemme, en

Hva er sakprosa.indd 12

04.01.12 19.28

den mangfoldige sakprosaen

13

tekst som kan friste til polemisk motsigelse. Men hvis vi skal forstå en slik sakprosatekst, må vi gjøre mer enn å si den imot eller drive såkalt ideologikritikk. Derfor presenterer jeg noen tekst­ analytiske innganger, en hel serie med spørsmål til teksten, som er ment å åpne for en rikere forståelse.

Sakprosaen rommer mye av vårt kulturelle minne. I Gabriel García Márquez’ roman Hundre års ensomhet mister innbyggerne i landsbyen Macondo gradvis hukommelsen, og i en kostelig scene henger de for sikkerhets skyld en plakat rundt halsen på ei ku med teksten «Dette er en ku, den må melkes hver morgen for å gi oss melk, og melken skal kokes og blandes med kaffen for at vi skal få café-au-lait».4 Også i en langt større sammenheng er sakprosa en vaksine mot kulturelt hukommelsestap. Og da dreier det seg både om gamle tekster, som i dag gledelig nok er blitt tilgjengelige gjennom noen tastetrykk for millioner av mennesker, og det dreier seg om de historiske sporene som finnes i den enkelte teksten. Også de ordene jeg nå skriver, bærer spor av fortid i seg. Men også av framtid – de ber om lesernes svar og kommentarer. Derfor inviteres leseren i femte kapittel om bord i sakprosaens tidsmaskin.

Hva så med sakprosaens egen sak? Som begrep i norsk offentlighet er sakprosaen i framgang. Men som litteratur er den truet av en mangelfull norsk litteraturpolitikk. Innkjøpsordningen for en begrenset gruppe sakprosabøker er langt fra tilstrekkelig. Som funksjonelt redskap er det fremdeles altfor liten bevissthet om hvordan man kan vedlikeholde og forbedre sakprosaen i en tid hvor tekstkulturenes teknologi endres hver dag. Dagens lese- og skrivevansker har også sammenheng med de raske forandringene av hverdagens sakprosatekster.

Bokas siste kapittel har jeg dermed kalt «Sakprosaens sak».

Det erstatter et svært konkret og den gang dagsaktuelt sakprosapolitisk kapittel i førsteutgaven av boka fra 2008.

Hva er sakprosa.indd 13

04.01.12 19.28

14

hva er sakprosa

Som forfatter har jeg hatt mange gode hjelpere. Høsten 2006 prøvde jeg ut deler av manuskriptet i sakprosaseminaret for studenter ved Universitetet i Oslo. Takk til dem. Takk også til dr. philos. Egil Børre Johnsen, som leste gjennom og kommenterte manuskriptet til hele førsteutgaven av boka. Han er en erfaren forfatter og norsklærer, og var en krumtapp i det første norske sakprosaforskningsprosjektet. Også mangeårig kollega, professor Kjell Lars Berge, som tidligere har vært min sakprosalærer, skal takkes. Han har kritisk lest gjennom nesten det hele. I en inn­ ledende fase bidro professor Per Ledin og redaktør Karianne Bjellås Gilje med viktige kommentarer. Den alltid travle kunnskapsbanken, professor dr.med. Magne Nylenna, satte av flere ­timer til et intervju. Han ble dermed medforfatter av boka på en måte som neppe samsvarer med de Vancouver-reglene for ­samforfatterskap han har vært med på å utvikle. Under arbeidet med det nye sluttkapitlet i 2011, fikk jeg særlig god nytte av samtaler med professor Bjørn Torgrim Ramberg, førsteamanuensis Jonas Bakken og – igjen – ­professor Kjell Lars Berge. Også forlags­redaktøren er en medforfatter av de fleste sakprosabøker.

Ingrid Louise Ugelvik er en slik medforfatter i særklasse. Takk til alle. Og på forhånd takk til mine nysgjerrige og kritiske lesere.

Nittedal, desember 2011 Johan L. Tønnesson

Hva er sakprosa.indd 14

04.01.12 19.28

Hva er sakprosa.indd 6

04.01.12 19.28

9788215019451_2korr.qxd:omslag1

05-01-12

11:59

Side 1

25

SAKPROSA

Johan L. Tønnesson (f. 1956) er professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo og har lang formidlingserfaring. Han var i flere år redaktør for forskningsmagasinet Apollon og har bl.a. utgitt Tekst som partitur (2004) og er medforfatter av Tekst og historie (2008).

ISBN 978-82-15-01945-1

Johan L. Tønnesson

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

SAKPROSA Johan L. Tønnesson

hva er 2. utgave

hva er hva er SAKPROSA fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige.

Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi må ha en klar bevissthet om sakprosaens egen sak: For at den skal kunne utøve sin funksjon best mulig, må den styrkes både som kommunikasjon, kunnskap og skrivekunst.