hva er HUMANISME

9788215015545_3korr.qxd:omslag1

19-09-11

12:18

Side 1

41

HUMANISME

Dag Hareide (f. 1949) er rektor på Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi. Han har tidligere vært generalsekretær i Norges Naturvernforbund og Kirkens Bymisjon, nødhjelpskoordinator i FN, leder av Nordisk Forum for Konfliktmegling og har skrevet flere bøker.

ISBN 978-82-15-01554-5

Dag Hareide

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Stortinget har vedtatt en ny «verdiparagraf» i Grunnloven og en ny formålsparagraf for skolen. Begge steder sies det for første gang at Norge skal bygge på humanistisk arv og tradisjon. hva er HUMANISME forsøker å svare på hva humanismen kan bety som et verdigrunnlag for et land som Norge. Den gir en oversikt over humanismen i europeisk idéhistorie og sammenligner med tilsvarende tanker innen kinesisk, muslimsk og afrikansk kultur. Boka diskuterer videre hvordan humanismen kan forholde seg til religion, til natur og dyr og til mennesker som begynner å ligne på maskiner. Til slutt antyder forfatteren hva antihumanisme er i Norge i dag.

hva er HUMANISME Dag Hareide

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

hva er humanisme

Hva er humanisme.indd 1

12.09.11 13.14

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er angst hva er biologi hva er etikk hva er eu hva er feminisme hva er filosofi hva er fundamentalisme hva er funksjonshemming hva er fysikk hva er geografi hva er helse hva er hinduisme hva er hukommelse hva er idéhistorie hva er innvandring hva er internett hva er islam hva er JOURNALISTIKK hva er klima hva er kosmos

Hva er humanisme.indd 2

hva er kreativitet hva er krig hva er kristendom hva er kropp hva er litteraturvitenskap hva er makt hva er medievitenskap hva er medisin hva er menneskerettigheter hva er pedagogikk hva er psykologi hva er religion hva er rett hva er sakprosa hva er sosialantropologi hva er sosialt arbeid hva er sosiologi hva er språk hva er tid hva er tillit

www.hvaer.no

12.09.11 13.14

Dag Hareide

hva er

Hva er humanisme.indd 3

humanisme

universitetsforlaget

12.09.11 13.14

© Universitetsforlaget 2011 ISBN 978-82-15-01554-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstil­ ling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings­ ansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Erik Lindholm Hansen Sats: Prograph AS Trykk og innbinding: AIT Otta as Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Elk 1,5

Hva er humanisme.indd 4

12.09.11 13.14

Innhold Forord 7 Innledning: et forsøk på en ­definisjon 11 kapittel 1 Renessansehumanistene 29 kapittel 2 Humanismen fra 1800-tallet 49 kapittel 3 Etter katastrofen 1945 66 kapittel 4 Konfutse – en østasiatisk ­humanisme? 81 kapittel 5 Islam og humanisme 92 kapittel 6 Ubuntu – en afrikansk h ­ umanisme? 108

Hva er humanisme.indd 5

12.09.11 13.14

6

hva er humanisme

kapittel 7 Humanismens religionskritikk 116 kapittel 8 Humanismens arroganse? Møte med dyr og natur 130 kapittel 9 Humanismens rådvillhet? Når menneske blir maskin 143 kapittel 10 Antihumanisme i Norge 155

Hva er humanisme.indd 6

12.09.11 13.14

Forord Hva er verdigrunnlaget for Kongeriket Norge? Hver for oss har vi mange verdier, men Stortinget har faktisk vedtatt to kortfattede uttrykk for Norges verdigrunnlag: Paragraf 2 i Grunnloven og formålsparagrafen for skoler og barnehager. Begge ble endret gjennom vedtak i 2008.

Begge ganger var Stortinget enstemmig. Begge ganger hadde vedtakene et nytt ord: humanistisk. I Grunnloven skal det nå hete: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv», og i skolens formålsparagraf: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon.»

Samme år deltok mange fra stortingskomiteen som fremmet disse forslagene på et seminar ved Nansenskolen Norsk Human­ istisk Akademi. Vi ba dem definere ordet humanisme. De unngikk å svare. Jeg kan forstå dem. Det har gått inflasjon i ordet.

Mange bruker det. Få definerer det. Og det dukker opp i så forvirrende mange sammenhenger.

Er det et fagområde ved Det humanistiske fakultet ved universitetet? Er det knyttet til en epoke i europeisk historie, i renessansen eller opplysningstiden? Er det noe som handler om å være etisk uten å være religiøs? Eller er det en egen religion? Kanskje heller en filosofi eller psykologi? Er det noe praktisk som i humanitære organisasjoners arbeid? Eller er det noe vi alle gjør når vi

Hva er humanisme.indd 7

12.09.11 13.14

8

hva er humanisme

er humane og medmenneskelige? Alle disse fortolkningene kan være gyldige innenfor sine sammenhenger. Enhver definisjon av humanismen preges av sted og tid og hva den brukes til. Jeg vil prøve å gi en definisjon som gir mening for skolens formål og Norges verdigrunnlag. Og siden humanisme neppe er særnorsk, vil jeg diskutere hvorvidt det er noe for hele menneskeheten; humaniteten.

La meg med en gang kvitte meg med én betydning. I denne boka betyr ikke humanisme å være human og medmenneskelig.

Denne bruken av ordet ligger som en undertone som sikrer det status som et honnørord. Men dersom ordet bare handler om å være god mot hverandre, så er det ikke et historisk tankesett som kan kritiseres og vurderes. Dette er ikke en bok om de snille mot de slemme i historien. Boka vil forholde seg til ideene og tankene bak ordet humanisme. Vi må inn i idéhistorien. Vi må utforske når ordet oppsto og spredte seg.

For å unngå litt av forvirringen om hva humanisme betyr i denne boka, har jeg valgt å definere begrepet i innledningskapittelet. Så kommer tre kapitler som følger humanismen i europeisk idéhistorie. Jeg starter da ordet humanist oppsto i Italia i renessansen, fortsetter da ordet humanisme oppsto i Tyskland på 1800-tallet, og ender i vår tid. Ordene humanist og humanisme ble utviklet i en europeisk kulturkrets, men tankeinnholdet finnes naturlig nok andre steder. I tre kapitler speiler jeg denne humanismen mot kulturer og religioner under andre himmelstrøk.

I de tre neste kapitlene diskuterer jeg tre utfordringer for humanismen nå; forholdet til religion, forholdet til natur og dyr, og forholdet til maskiner som ligner på mennesker. I det avsluttende kapittelet drister jeg meg til å lansere tre tenkemåter i Norge som er antihumanistiske. Et begrep som er så positivt og omfattende som humanisme, blir skarpere og mer forståelig ved å peke på hva det ikke er.

Hva er humanisme.indd 8

12.09.11 13.14

forord

9

Dette er ambisiøst for en liten bok, så tankene har blitt ganske tettpakket. Kapitlene kan godt leses hver for seg.

Denne boka renskrives rett etter 22. juli 2011. Vår statsminister sa at Norge vil møte vold og terror med mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet, men ikke naivitet. Han framhevet med dette noen av byggesteinene i humanismen. Jeg håper denne boka kan vise hvordan disse verdiene har vokst fram slik at et helt folk kunne støtte ham i dette, men også hvor svake og lite selvfølgelige disse verdiene har vært og kan bli.

Lillehammer, august 2011 Dag Hareide

Hva er humanisme.indd 9

12.09.11 13.14

Hva er humanisme.indd 10

12.09.11 13.14

Innledning: et forsøk på en ­definisjon Jeg begynner med en definisjon. Om leseren opplever dette kjapt og bombastisk, får de følgende kapitler nyansere. Denne definisjonen gjelder for det første hva humanisme er nå, ikke hva den var i renessansen eller på 1800-tallet. Den gjelder for det andre når ordet brukes om det grunnleggende og legitime – som i Grunnloven og skolens formålsparagraf – og ikke knyttet til spesifikke fagprofesjoner eller livssynsinteresser. Og det gjelder for det tredje sett fra Norge, men med ambisjon om å si noe som verdensborger.

Jeg har valgt å beskrive det med noen begreper. Problemet er at disse er omtrent like vidløftige som begrepet humanisme. Håpet er at de til sammen lager et mønster som gir mening. Det første og grunnleggende er menneskeverd. Så følger fem andre, som dekker forskjellige felt: den gylne regel (moral), dannelse (pedagogikk), demokrati (politikk), den frie tanke (erkjennelse) og dialog (kommunikasjon).

Humanismens fundament: menneskeverdet Humanisme er hentet fra det latinske ordet humanus, som betyr «menneskelig». Mange etniske grupper har et ord for menneske

Hva er humanisme.indd 11

12.09.11 13.14

12

hva er humanisme

som samtidig er et ord for stammen. I humanismen sprenges det etnosentriske. Menneskeverdet gjelder hele menneskeheten, humaniteten. Det gjelder alle mennesker av arten homo sapiens, uansett etnisitet, funksjonsdyktighet, kjønn, alder osv.

Dette er fundamentet i Menneskerettighetserklæringen fra 1948. I innledningen heter det: «Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskefamilien er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden.» Erklæringen slår bare fast at mennesket har en iboende verdighet. Det blir definisjonen på menneskeverdet. Og artikkel 1 fastholder: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter.» Dette ble proklamert i en skjellsettende stund i historien.

Men hvordan kan vi begrunne dette? Det finnes begrunnelser i flere religioner. I Bibelen heter det at mennesket er skapt i Guds bilde, i Koranen er mennesket Guds fremste skapning, og i hinduismens hellige skrifter Upanishadene er menneskets sjel «atman» en del av virkeligheten bak verdensaltet «Brahman».

Andre begrunner menneskeverdet uten referanse til religion. En vanlig begrunnelse innen filosofien har vært at mennesket er enestående og forskjellig fra dyrene fordi mennesket har fornuft.

Disse begrunnelsene kan føre til en gradering av mennesker.

Mennesker som ikke er fornuftige, eller ikke tror på «vår Gud», kan defineres utenfor. Historien har mange eksempler på det.

Dette var et dilemma for komiteen som skulle formulere en universell menneskerettighetserklæring. De valgte å utelate hentydninger til en skaper eller et høyeste vesen som var nevnt i erklæringer i den amerikanske og franske revolusjonen. De bare konstaterte at sånn er det. Det er en åpenbar svakhet ikke å ha en begrunnelse for menneskeverdet som vi alle kan godta. Human­ ister må leve med at vi har forskjellige filosofiske og religiøse ­begrunnelser. Noen prøver å finne «en overlappende konsensus»

Hva er humanisme.indd 12

12.09.11 13.14

innledning: et forsøk på definisjon

13

som oppsummerer en faktisk enighet blant alle mennesker. Men denne enigheten finner vi ikke i historien. Jeg kan ikke se at det finnes noen overbevisende vitenskapelig begrunnelse for menneskeverdet som alle bare må godta. Om vi skal tale om human­ ismen som en isme, så må menneskeverdet bli dets fundament og aksiom, noe vi velger å tro på.

Menneskeverdet og ikke begrunnelsene blir det felles utgangspunkt. Dette blir noe kategorisk. Filosofen Immanuel Kant uttrykker det som et kategorisk imperativ: «Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel.» Et menneske er ikke bare verdifullt. For en verdi er alltid relativ til noe annet. Mennesket er et mål i seg selv. Mennesket kan ikke hente sin verdi som familiemedlem, eller som borger i en stat. Slike sosiale fellesskap blir sekundære. Menneskeverdet er en iboende verdighet i individet. Det paradoksale er at det skarpe fokuset på individet under alle menneskeskapte fellesskap, gjør det mulig å se menneskeverdet som noe universelt.

Vi er frie og like i rettigheter og verdighet, sier første artikkel i erklæringen. Vi står da med tre begreper: menneskeverd, menneskerettighet og menneskets verdighet. De er i slekt, men ikke identiske: Menneskeverdet er noe mer og noe annet enn menneskerettigheter. Psykiateren Viktor Frankl beskrev hvordan han i nazistenes utryddelsesleirer kunne vite om sitt menneskeverd mens han var strippet for alle slags menneskerettigheter. Menneskerettighetene er juridiske regler som brukes mot stater for å beskytte mennesker. Menneskeverdet er der objektivt uansett, og er uavhengig av om rettigheter realiseres. Menneskeverdet kan erkjennes subjektivt og vil da gi meg en følelse av mer eller mindre verdighet. I Norge har regjeringen gitt en «verdighetsgaranti» for helsestellet i kommunene. Sosialmedisiner Per Fugelli mener at denne følelsen av verdighet er det viktigste for menneskers

Hva er humanisme.indd 13

12.09.11 13.14

14

hva er humanisme

helse. Han definerer verdighet ved å sitere to konfirmanter fra Røst som svarte på hva de trengte for et godt liv: «Å bli sett og godtatt som meg.»

Den greske retorikeren Protagoras fra antikken har etterlatt seg en litt gåtefull setning: «Mennesket er alle tings mål.» Noen har framhevet dette som en definisjon på humanisme. Dersom dette tolkes som at alt i verden skal måles ut fra mennesket, så blir dette lett menneskelig hovmod og arroganse. Dette vil jeg kalle antroposentrisme. Antroposentrismen framhever mennesket på bekostning av andre biologiske vesener eller åndelige vesener.

Den vokser gjerne fram hvor man ønsker å ta avstand fra det religiøse og transcendente, og kan bli ganske farlig i sin mangel på respekt for andre levende vesener og naturen. I formålsparagrafen for skolen og barnehagen i Norge blir respekt for menneskeverdet sidestilt med respekt for naturen.

Alt i kosmos dreier seg ikke om menneskeverdet. Humanismen er ikke en hel virkelighetsbeskrivelse, men vil si noe vesentlig om mennesket som en del av en større virkelighet. Den er ikke et altomfattende livssyn, filosofi eller naturteori. Det er noen ideer og holdninger, men ikke en hel ideologi. Humanismen opererer, som vi skal komme tilbake til, på «verdienes mellomnivå».

Humanismens moral: den gylne regel Først slår Menneskerettighetserklæringen artikkel 1 fast: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter.» Så fortsetter den: «De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Fra presens til det modale hjelpeverb. Fra ontologi til moral. Fra rettighet til plikt. Fra individ til fellesskap. Henger det sammen som to sider av én mynt?

Den mest kjente formulering av denne sammenhengen er

Hva er humanisme.indd 14

12.09.11 13.14

innledning: et forsøk på definisjon

15

den gylne regel. Den ble uttrykt tidlig av Konfutse, som rundt år 500 f.Kr. sa: «Det du selv ikke ønsker for deg, gjør ikke det mot andre.» Rabbi Hillel, en av jødedommens mest respekterte tenkere, ble utfordret til å si fram hele loven mens spørreren sto på ett bein. Han sa: «Hva du finner usselt overfor deg. Gjør ikke det mot din neste. Dette er hele loven. Resten er kommentarer.» Jesus snudde litt på det og fjernet ordet ikke: «Alt det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem.» Vi kan finne den gylne regel i de fleste verdensreligionenes skrifter. Og den finnes i klassisk filosofi og human etikk.

Menneskerettighetserklæringen bruker det kjønnede ordet brorskap. Den norske formålsparagrafen for skolen bruker begrepene nestekjærlighet og solidaritet. Det er begreper med forskjellige tradisjoner og konnotasjoner, men alle uttrykker den gylne regel.

Den gylne regel kalles av noen for gjensidighetsprinsippet. Det begrepet vil jeg reservere for noe annet og mindre. Gjensidighetsprinsippet finnes i uttrykket: «Øye for øye, tann for tann.»

Det handler om en tilmålt og begrenset gjengjeldelse. Det er utbredt i tradisjonell strafferett. Den gylne regel går ut over det.

Den appellerer til min vilje til å forstå den andre, og ikke bare måle opp en ytre sammenligning av gjensidighet. Man må overskride sine egne behov for å forstå den andre. Jesus sier dette skummelt tydelig: «Elsk dine fiender, gjør vel mot dem som hater dere.» Ikke alle er enige med Jesus i dette. Konfutse avviser fiende­kjærligheten med et retorisk spørsmål: Om du skal elske dine fiender, hva skal du da gjøre med dine venner? Mange ­moralske og religiøse systemer har utviklet begrensninger i den gylne regel. Det er naturlig ut fra vår begrensede evne til empati, men det kan føre til systematisk forskjellsbehandling ikke bare mot fiender, men mot mennesker etter deres kjønn, alder, religion, etnisitet, kaste, klasse, seksuell legning, funksjonsdyktighet

Hva er humanisme.indd 15

12.09.11 13.14

16

hva er humanisme

osv. Da dreier det seg ikke om å verdsette den andre, men å ­verdifastsette forskjeller. Den gylne regel får sin endelige test i møtet med den sårbare og den fremmede.

Humanisme betyr ikke at man tror at mennesket er godt i sin natur, men at mennesket har mulighet til å være godt. Det ligger en skepsis til menneskets naturlige godhet i humanismens historie som har ført til en vektlegging av dannelse.

Humanismens syn på pedagogikk: dannelse Å forstå menneskeverdet og leve etter den gylne regel er ikke noe homo sapiens gjør instinktivt og naturlig. Vi må lære å bli medmenneskelige. Vi må dannes for å bli humane. De som har båret fram ordet humanisme i europeisk historie, som renessansehumanistene på 1400-tallet og humanistene på 1800-tallet, kan best beskrives som dannelsesbevegelser.

Ordet dannelse kom i bruk i Norge rundt 1830 og preget en debatt om hvilke fag som var viktige i skolen. Den klassiske dannelse med undervisning i latin var i ferd med å bli forlatt til fordel for moderne språk og realfag. Etter hvert ble det noe gammelmodig over ordet. Dannelse kom til å innebære slike ting som å spise pent ved bordet. Ordet degenererte til noe pertentlig, pyntelig og påklistret. Derfor kan jeg forstå at ordet ble fjernet fra de fleste skolelover før 1950. Men nå har dannelse nok en gang gjenoppstått med opprørsk kraft. Universiteter og høgskoler har fått dannelsesutvalg. Ordet har blitt tatt inn igjen i skolens og barnehagens formålsparagraf, og folkehøgskoler gjenvinner sin frimodighet og fremmer seg selv som danningsskoler.

I dette ligger en protest mot et kunnskapssamfunn som ikke vet hva det vil med kunnskapen. Våre ledere kikker på internasjonale kunnskapsmålinger som PISA, og vil at Norge skal ha et forsprang i forhold til andre land. Men forsprang er ikke fram-

Hva er humanisme.indd 16

12.09.11 13.14

innledning: et forsøk på definisjon

17

skritt. Og forsprang er ikke særlig lurt hvis man er på vei mot stupet.

Over pulten min på rektors kontor ved Nansenskolen har jeg hengt opp følgende brev: Kjære lærer!

Jeg er overlevende fra en konsentrasjonsleir. Jeg så det som intet menneske burde være vitne til. Gasskamre bygget av dyktige ingeniører.

Barn gasset i hjel av velutdannede leger.

Spedbarn drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og deres babyer skutt og brent av mennesker med eksamener fra gymnas og universitet. Jeg er blitt mistenksom til utdanning.

Min bønn er: Hjelp elevene dine til å bli menneskelige.

Ditt arbeid må aldri produsere lærde monstre, dyktige psykopater, velutdannede Eichmanner. Lesing, skriving og regning er viktig bare hvis det tjener til å gjøre våre barn mer menneskelige.

Dannelse er mer enn et kunnskapsløft. Det handler ikke om å vite mest mulig. Informasjonsmengden fordobler seg nå ca. hver 18. måned. Fra informasjonen må vi trekke ut kunnskap. I kunnskapen må vi finne visdom. Og i visdommen kan vi gjenkjenne … humanisme? Ifølge den svenske pedagogen Ellen Key er dannelse det vi sitter igjen med etter at vi har glemt det vi har lært. Dannelsen er inni kunnskapen som en grunnleggende holdning. Det handler om menneskeverdet, den gylne regel, menneskets frihet og ansvar.

1800-tallshumanistenes tyske ord «Bildung» oversettes til norsk som dannelse. Det viser at dannelsen bygger på et forbilde.

I Bibelen står det at «mennesket er skapt i Guds bilde». Dette blir av humanister oversatt til bildet av det sant menneskelige. Dannelsen overføres ikke bare som kunnskap og fakta, det er noe personlig avhengig av menneskelige forbilder. I renessansen fant humanistene de menneskelige idealene i arven fra Roma, Aten og Jerusalem. I anstrengelsen med å finne det sant menneskelige ut-

Hva er humanisme.indd 17

12.09.11 13.14

18

hva er humanisme

viklet renessansehumanistene «menneskevitenskapene», de humanistiske fagene: språk, litteratur, retorikk, historie, filosofi.

Dette klassiske dannelsesidealet endte for noen i et forstokket forsvar for latinskolen, og de siste to århundrene har dannelses­ idealet blitt utfordret fra mange kanter. Diskusjonene har gått om morsmålet mot latin, fortid mot nåtid, humanistiske fag mot naturvitenskapelige og praktiske fag, innhold mot metode, eliten mot folket. Det har vært pedagogiske meningsbrytninger hvor humanister kom med forskjellige svar. Dannelsesidealet vil skifte med tiden, og andre ord vil prøve å fange det samme engasjementet: allmenndanning, folkeopplysning, verdensborgerskap.

Kjernen i dannelsen blir likevel tydelig når vi ser på dens to hovedmotstandere i dag. Den første er den instrumentelle utdanningen. Den sier at målet er å lære det som er nyttig. Dannelsen ønsker også det nyttige, men spør i hvilket tidsperspektiv og ut fra hvilke verdier. Den instrumentelle utdanningen rømmer fra disse brysomme diskusjonene om menneskesyn og oppdragelsens mål. Problemet er at målet naturligvis er der, men ofte ubevisst og usagt. Når dannelsen forsvinner, vil utdanningen bli redusert til «human kapital» som måles i økonomisk vekst.

Den amerikanske filosofen Martha Nussbaum taler om «en krise av massivt omfang». Hun skriver: Nasjonene og deres utdanningssystem er tørste på profitt, og kvitter seg ubekymret med ferdigheter som trengs for å holde demokratiet i live.

Om denne trenden fortsetter, kommer land over hele verden snart til å produsere generasjoner av nyttige, føyelige, teknisk adekvate maskiner, heller enn fullstendige borgere som kan tenke selv, kritisere tradisjoner, og forstå andre menneskers lidelse og prestasjoner.

Den andre hovedmotstanderen er teknokraten og fagidioten.

Dannelsen utfordrer utdanningen ikke bare etisk, men også erkjennelsesteoretisk. Mange kjenner ikke grunnlaget for eget yrke

Hva er humanisme.indd 18

12.09.11 13.14

innledning: et forsøk på definisjon

19

og fag. De skusler bort innsikten fra historien og filosofien. Dannelse vil gi kunnskap om kunnskapene og de mange måter å erkjenne på. Mens spesialistsamfunnet fører til at jeg vet stadig mer om stadig mindre, så oppmuntrer dannelsen til nysgjerrighet og utforskning bakenfor og utenfor mitt smale ekspertområde. Det blir noe selvreflekterende og personlig i dette. «Å kunne se det relative i sin situasjon uten å miste evnen til å handle,» som idéhistoriker Isaiah Berlin uttrykte det.

Og til slutt en advarsel: Dannelsen kan bli elitisme når de som anser seg dannet, holder nede «de udannede». Det har ikke vært uvanlig i humanismens historie. Da kommer dannelsen i konflikt med demokratiet.

Humanismens syn på politikk: demokrati Forslaget til ny § 2 i den norske Grunnloven lyder slik: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.» Den andre setningen forankrer den første i politiske realiteter.

Demokratiet er mer enn 2500 år gammelt. Og demokratiet er ca. 100 år. I demokratiske land i dag lever det mennesker som ble født før det ble innført allmenn stemmerett. Begrepet blir klarere om vi skiller mellom to typer demokrati: et forsamlingsdemokrati som oppsto i små samfunn i oldtiden, hvor styringen foregikk ved oppmøte på torget eller tinget, og det moderne demokratiet i nasjonalstater hvor man velger sine representanter. Begge har vært viktige i humanismens historie.

Fra 1100-tallet gjenoppsto forsamlingsdemokratiet i NordItalia. Flere byer erklærte seg som republikker. Firenze var en av byene som holdt ut lengst. Det var her renessansehumanistene blomstret. De var republikanere i sitt hjerte, og trakk fram det

Hva er humanisme.indd 19

12.09.11 13.14

20

hva er humanisme

greske demokratiet og den romerske republikken som idealer.

Men de tilpasset seg når fyrster overtok, og tjente fyrstene i håp om å humanisere dem.

Problemet var naturligvis at forsamlingsdemokratiet fungerte dårlig for store stater. Det var først med den amerikanske og franske revolusjon at demokrati bygd på valgte representanter ble et alternativ for en stor nasjon. Det førte humanismen over fra pedagogikk til praktisk politikk. Demokratiet slik det vokste fram i Europa, forutsatte en rettsstat. Makt ble spredt på lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter. Domstolen ble uavhengig, og borgerne sikret frihet til å ytre seg og organisere seg. Om demokrati bare handler om valg av representanter, kan det bli et flertallsdiktatur.

Demokrati er som humanisme et ord som forbindes sterkt med Vesten. Jeg mener det er det viktigste vestlige bidraget til vår tids politikk. Men det vokste fram med en slagside. England var et tidlig demokrati, men England var også en kolonimakt som hersket over land på fem kontinenter. Disse koloniene ble regjert som diktaturer. Denne slagskyggen har bidratt til at ordet demokrati har fått en ambivalent mottagelse i for eksempel arabiske og kinesiske samfunn. I den vestlige tradisjonen ble demokratiet og borgerskapet knyttet til nasjonalstaten. Nasjonalismen skapte rom for demokratisering, men bidro samtidig til kolonialisme og to verdenskriger. Det var først med menneskerettighetene og FN at dette ble utfordret på alvor og vi kunne ane konturene av verdensborgerskapet.

Demokrati er en struktur som begrenser maktmisbruk. Samtidig er disse strukturene avhengige av folks holdninger. Human­ ismens holdninger om menneskeverd, den gylne regel og dannelse er politiske dyder som gjør at demokratiet kan overleve og foredles. Humanismen viser seg i at staten blir menneskeliggjort, ikke mennesket statliggjort.

Hva er humanisme.indd 20

12.09.11 13.14

innledning: et forsøk på definisjon

21

Humanismens syn på erkjennelse: den frie kritiske tanke Det synes å være noe dypt menneskelig å lete etter sannheten.

Om ikke selve sannheten i bestemt form, så vil vi gjerne vite om det vi snakker om faktisk er sant. Tradisjonelt har vi søkt sannhet i religioners åpenbaringer, mystikeres visjoner, mytologiske fortellinger, magiske handlinger og tradisjoners autoritet. Et problem med alle disse er at de lett snevres inn til en sannhet bare for meg og min gruppe, eller verre: Noen prøver å tvinge denne sannheten på alle andre. Da oppstår humanismens protest og kravet om den frie tanke. «Det frie ord og den frie tanke er menneskets adelsmerke. Mister vi det, mister vi i virkeligheten oss selv,» sa teologen Kristian Schjelderup da han åpnet Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, i 1938. Den frie, kritiske tanke er kjennetegnet av en vilje til tvil, og motstand mot tanketvang.

Ved siden av religion og mytologi har filosofi vært menneskets sannhetssøker. I filosofien blir menneskets fornuft det fremste redskap. Humanistene i renessansen hentet fram igjen de klassiske filosofene som et alternativ og supplement til det religiøse. Med opplysningstiden og vitenskapenes gjennombrudd kom en visjon om at vi hadde en fornuftig sannhet som var universell. På 1800-tallet skapte den franske filosofen Auguste ­Comte en «menneskehetens religion» basert på en positiv vitenskap som skulle gi oss hele sannheten. Denne positivismen har siden blitt forlatt av de fleste. Om vi følger fornuften langt nok, kommer vi til en tvil om fornuften og vitenskapene. For det første finnes det områder hvor vitenskapen ikke kan gi svar – som hva meningen er med livet, om Gud finnes, om et kunstverk er vakkert m.m.

For det andre har vi ikke en felles vitenskap, men mange vitenskaper som ofte motsier hverandre. For det tredje vil de fleste vitenskapelige sannheter kunne betviles ved nye tanker og nye un-

Hva er humanisme.indd 21

12.09.11 13.14

22

hva er humanisme

dersøkelser. Det er nettopp denne organiserte skepsis som er vitenskapenes kjennetegn. «Sier man sannheten, blir man før eller siden avslørt,» sa Oscar Wilde.

Humanismen kan ikke slutte seg til én vitenskapelig erkjennelsesteori som for eksempel rasjonalisme, empirisme, kritisk rasjonalisme eller konstruktivisme. Disse har svært forskjellig tiltro til vitenskapenes mulighet til å si noe avgjørende om sannheten, men alle bruker sin fornuft og sine erfaringer for å grunngi sine synspunkter. Det er denne felles virksomhet som humanismen bejaer. Det viktigste sett fra en humanistisk synsvinkel vil være den kontinuerlige kritikk framført av den frie tanke, og at det kan legges fram på en slik måte at andre mennesker kan imøtegå det eller bekrefte det. Humanismen har tillit til menneskets feilbare fornuft.

Da humanismen ble lansert første gang som begrep på 1800-tallet, innebar den en tydelig kritikk av den ensidige fornuftstenkningen i opplysningstiden. En norsk humanist som Henrik Wergeland sa det slik: «Du i ditt hjerte før i din panne, finne det sanne.» I Menneskerettighetserklæringens første artikkel heter det at mennesket er utrustet med fornuft. Men kommisjonen fant dette for ensidig og lette etter ett ord til. De fant det kinesiske ordet «ren» som ble oversatt med «samvittighet». Når vitenskap og fornuft blir gjort til eneste kilde til sannhet, vil det bli en fare for den frie tanke. Fornuft representerer orden, og står slik ofte i motsetning til frihet. Det er ikke frihet om du bare kan operere innenfor den for tiden gjeldende vitenskapelige definisjon av hva som er fornuftig. I hverdagens mange valg vil de fleste av oss forholde oss til innarbeidede vaner, til egen intuisjon, til vår samvittighet, til vår tro og myter – uten at det framtrer vitenskapelig, enn si fornuftig. Det kan da ikke være god humanisme å utelukke disse menneskelige sidene fordi de ikke er fornuftige nok? Men det er god humanisme å bruke den frie tanke og det frie ord til å utfordre seg selv og andre på dette.

Hva er humanisme.indd 22

12.09.11 13.14

innledning: et forsøk på definisjon

23

Med den frie tanken og det frie ordet hører også en fri vilje.

Hvor fri er et åpent spørsmål. Men humanismen vil protestere når religioner og vitenskaper mener at alt er forutbestemt, slik at menneskets egne valg ikke har noen betydning. Renessansehumanisten Erasmus protesterte på Luthers tale om den trellbundne vilje. Og den humanistiske psykologien oppsto etter annen verdenskrig i protest mot behaviorister som mente at menneskets utvikling bare var et resultat av et ytre belønningssystem.

Humanismens syn på kommunikasjon: dialogen Ordet dialog betyr «gjennom ordet». Altså: samtale. Skal dette ende i en klisset klisjé om at humanisme betyr at vi må samtale med hverandre? Ja. «Den mann som var den første til å bruke en strøm av ord mot sine fiender i stedet for en kølle, bør betraktes som sivilisasjonens grunnlegger,» sier psykologen John Cohen. Å bruke ord er et alternativ til vold. Og det er mer: Den danske kirkehistoriker Hal Koch sier: «Demokratiets vesen er nemlig ikke bestemt ved avstemningen, men ved samtalen, forhandlingen, ved den gjensidige respekt og forståelse, og ved den derav framvoksende sans for helhetens interesse.» Dialogen er en forutsetning for demokratiet.

Den tyske filosofen Jürgen Habermas utviklet sine forgjengere Kant og Hegels tanker om den frie fornuften. Det er ikke nok som hos Kant å plassere fornuften i det enkelte individ. Det er ikke nok som hos Hegel å se fornuften som et prinsipp som styrer historien. Man må plassere erkjennelsen et sted hvor den faktisk kan utvikle seg i samfunnet. Den oppstår i «en herre­ dømmefri samtale» som kan etableres i «den borgerlige offentlighet», sier Habermas. Her skal det ikke være noen annen autoritet enn det bedre argument. Fordi fornuften er feilbar, trenger vi ­dialogen. Dialogen er en forutsetning for erkjennelsen.

Hva er humanisme.indd 23

12.09.11 13.14

24

hva er humanisme

En humanist må risikere noe i dialogen. Vi har ikke sannheten når vi vil forsvare menneskeverd, demokrati, den frie tanke og dannelse. Jeg risikerer i dialogen å bli overbevist om at det jeg her har skrevet om humanismen kan være feil. Slik er dialogen, og dermed humanismen. Disse menneskemøtene har en verdi ikke bare fordi jeg kan lære noe nytt teoretisk, men også fordi å møte mennesker har en verdi i seg selv. «Det er bedre å la teoriene dø enn menneskene,» som vitenskapsteoretikeren Karl Popper sa.

Om dialogens resultat skal være åpent, så gjelder ikke det samme for prosessen. Humanister bør stille krav til hvordan samtalen skal foregå. Det handler om likeverd i møtet; om å være felles om å planlegge samtalens form, demokratisk deltagelse, aktiv lytting, stille åpne spørsmål, ikke sammenligne egne idealer med andres praksis, optimal åpenhet og ærlighet, og ikke ukritisk å godta andres argumenter og konklusjoner.

Språket konstituerer homo sapiens’ samliv. Men har vi et felles språk som alle kan forstå? Religiøse og ideologiske fundamentalister vil at deres språk skal dominere. Deres språk er selvrefererende og lukker andre ute. Men i dialoger blir vi tvunget til å utvikle et «lingua franca», et språk som er allment nok til at de aller fleste kan forstå det. Det er fordi vi må appellere til samtalepartnernes fornuft, samvittighet og følelser – og ikke kan basere oss på egne truismer og åpenbaringer. På den annen side kan ikke folks «morsmål» utelates. Det universelle menneskerettighetsspråket og vitenskapelig terminologi kan bli tam sammenlignet med fortellinger, metaforer, musikk, dufter, kroppsspråk, seremonier i de religiøse og kulturelle tradisjoner. Det er noe saftig og fargerikt over disse morsmålene, som jo for mange skildrer den første kjærlighet. Det ligger mye visdom og liv i å forstå disse morsmålene. Derfor trenger vi å lære flerspråklighet i dialogen.

Dialogen vil dessuten ikke bare foregå mellom mennesker nå

Hva er humanisme.indd 24

12.09.11 13.14

innledning: et forsøk på definisjon

25

i vår tid. Det vil ligge en underklang av en dialog med dem som har levd før oss, de som er våre og andres røtter. Og de har andre språk enn oss. En kultur oppstår i samtale mellom de døde og de levende.

Noen rasjonalister aksepterer bare ett språk fritt for religiøse metaforer og fortellinger. Det kan bli en like totalitær løsning som fundamentalistenes. Et av de farligste maktspråkene i dag er økonomenes språk bygd rundt forestillingen om det rasjonelle og egoistiske menneske. Dialogen er den smale vei mellom to grøfter: et totalitært rasjonalistisk enhetsspråk på den ene siden og de fundamentalistiske religiøse og kulturelle morsmålene på den andre siden.

Norske humanister har ofte en ambisjon om verdensborgerskap bygd på menneskerettigheter og humanisme. Noen oppfatter dette som en vestlig monolog og herskertenkning. Finnes det en global dialog, hvor humanister i Norge kan beholde visjonen om verdensborgerskapet, men delta ydmykt og med risiko for å ta feil? Jeg tror den første forutsetningen for en universell human­ isme er å innse at vi alle er bindestreks-humanister.

Vi er alle bindestreks-humanister Om du vil kalle deg humanist, vil du fort innse at det neppe er nok om du ønsker å si hva du har som livssyn. Man er for eksempel kristen humanist eller humanistisk sosialist. Det blir behov for bindestreker både foran og bak. Humanismen som er presentert her ligger på «verdienes mellomnivå». Det kan beskrives i denne figuren:

Hva er humanisme.indd 25

12.09.11 13.14

26

hva er humanisme

FILOSOFISK OG RELIGIØST: hvorfor?

Kristendom ... panteisme … eksistensialisme … buddhisme … ateisme …

Verdienes mellomnivå: HUMANISME (som har holdningene: menneskeverd / den gylne regel / demokrati / den frie tanke / dannelse / dialog )

POLITISK OG PRAKTISK: hvordan?

Sosialisme … verdikonservatisme … liberalisme …

Over ligger det spørsmål av religiøs og filosofisk art som human­ ismen ikke svarer på. Det er spørsmål som: Hva er virkeligheten, hva er meningen med livet, hvorfor er det lidelse og død, og hvorfor kan jeg tro på menneskeverdet? I det hele mange hva er- og hvorfor-spørsmål. Her finnes mange forsøk på svar, og mennesker kaller seg agnostikere, kristne, muslimer, rasjonalister og så videre for å si noe mer om dette.

Under har vi de mer praktiske spørsmål, som for eksempel i politikken. Hvordan oppnår vi frihet og likeverd? Hvordan forholder vi oss til makt og penger? Her finnes mange hvordanspørsmål. Svarene her er mer tydelige i politiske ideologier som sosialisme, liberalisme, kommunitarisme osv. Og i forskjellige retninger innen pedagogikk, psykologi og andre tankesystemer om menneskers handlinger.

Hva er humanisme.indd 26

12.09.11 13.14

innledning: et forsøk på definisjon

27

Humanismen blir da ikke et fullt livssyn. Humanismen blir noen grunnleggende holdninger og verdier som mangler svar på flere hvorfor- og hvordan-spørsmål. Jeg mener at dette «uferdige» er et kvalitetstegn for humanismen – i motsetning til ferdige ideologier, livssyn og filosofier. Dermed kan det være mer åpent, og ikke et lukket system. Humanismen bygger på en gyllen regel, men har ikke en egen moralfilosofi. Humanismen har en idé om dannelse, men ingen klar pedagogisk teori. En støtte til demokratiet, men ingen egen politisk ideologi. En idé om den frie tanke, men ingen systematisk erkjennelsesteori. En holdning for dialog, men ingen utviklet kommunikasjonsteori, og det er en holdning til dialog som åpner for nye innsikter. Bare i forankringen i menneskeverdet finnes det noe fundamentalt.

Derfor vil vi alle ende opp som bindestreks-humanister. Et ord som skal fungere som verdigrunnlag for det norske folk i Grunnlov og skolens formålsparagraf, må ha denne fleksibiliteten. Det er ikke formålstjenlig om en politisk gruppe, religion eller livssynsgruppe tar monopol på begrepet. Noen hevder for eksempel at siden menneskeverdet ikke kan bevises ut fra empiri, må man tro på noe transcendent for å begrunne menneskeverdet. Dermed må man være religiøs for å være humanist. Andre mener at religiøs tro tar vekk oppmerksomheten fra mennesket, og at ordet humanisme utelukkende kan brukes om ikke-religiøse. En slik diskusjon er viktig, men som en definisjon vil det enten ekskludere (ikke)religiøse eller i beste fall gjøre dem til en slags B-medlemmer av humanismen. Min påstand er: En religiøs som ikke kan godta at en ateist kan være humanist, er ikke en humanist, og en ateist som ikke kan godta at en religiøs kan være humanist, er ikke en humanist.

Humanismen er noe begrenset og enkelt: et minste felles multiplum. Og humanismen er noe stort og overgripende: et største felles mål for disse religionene, filosofiene og politiske

Hva er humanisme.indd 27

12.09.11 13.14

28

hva er humanisme

ideologiene. Men det omfavner ikke alle. Det mangler ikke kraft til kritikk. Det finnes kristne og ateister som ikke er humanister.

Det finnes sosialister og liberalere som ikke er humanister. Og en rasist kan ikke være humanist. Humanismen både samler og ­skiller.

Videre lesning

Davies T.: Humanism. Routledge 1997 (den mest tankevekkende drøfting jeg har lest) Lamont C.: Det humanistiske livssyn. Universitetsforlaget 1988 (omhandler sekulær humanisme) Wyller A.: Kjempende humanisme. Aschehoug 1947 (vekt på kristen humanisme) Dahl R.A.: On Democracy. Yale University 1998 Andersen Ø. (red.): Dannelse Humanitas Paideia. Sypress Forlag 1999 Bryn, S. et al.: Å forstå den andre. Dialog som redskap og livsholdning.

Nansen Fredssenter 2011

Hva er humanisme.indd 28

12.09.11 13.14

Hva er funksjonshemming.indd 6

16.08.2010 13:56:52

9788215015545_3korr.qxd:omslag1

19-09-11

12:18

Side 1

41

HUMANISME

Dag Hareide (f. 1949) er rektor på Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi. Han har tidligere vært generalsekretær i Norges Naturvernforbund og Kirkens Bymisjon, nødhjelpskoordinator i FN, leder av Nordisk Forum for Konfliktmegling og har skrevet flere bøker.

ISBN 978-82-15-01554-5

Dag Hareide

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Stortinget har vedtatt en ny «verdiparagraf» i Grunnloven og en ny formålsparagraf for skolen. Begge steder sies det for første gang at Norge skal bygge på humanistisk arv og tradisjon. hva er HUMANISME forsøker å svare på hva humanismen kan bety som et verdigrunnlag for et land som Norge. Den gir en oversikt over humanismen i europeisk idéhistorie og sammenligner med tilsvarende tanker innen kinesisk, muslimsk og afrikansk kultur. Boka diskuterer videre hvordan humanismen kan forholde seg til religion, til natur og dyr og til mennesker som begynner å ligne på maskiner. Til slutt antyder forfatteren hva antihumanisme er i Norge i dag.

hva er HUMANISME Dag Hareide