hva er FUNDAMENTALISME

9788215020936.qxd:omslag1

12-04-12

10:07

Side 1

20

ISBN 978-82-15-02039-6

Torkel Brekke

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

FUNDAMENTALISME

Torkel Brekke (f. 1970) er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet utgitt Fundamentalism. Prophecy and Protest in an Age of Globalization (2012), The Ethics of War in Asian Civilizations (2005) og Kains Barn. Religion og vold fra Det gamle testamentet til 11. september (2002).

hva er FUNDAMENTALISME Torkel Brekke

hva er 2. utgave

hva er Fundamentalisme er et brennaktuelt og omdiskutert fenomen som det blir stadig viktigere å forstå. Er alle fundamentalister fanatikere som vil innføre religiøse diktaturer? Og hvor står kampen for å gjenreise religionens betydning? I familien? I vitenskapen? I rettsvesenet? hva er FUNDAMENTALISME gir en klok og velskrevet introduksjon til religiøs fundamentalisme. Gjennom engasjerende eksempler får vi både kunnskap om fundamentalismens historie og en verdifull innsikt i variasjoner og fellestrekk ved fundamentalisme i verdens religioner.

Hva er fundamentalisme.indd 6

11.04.12 17.06

hva er fundamentalisme

Hva er fundamentalisme.indd 1

11.04.12 17.06

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er angst hva er biologi hva er diplomati hva er etikk hva er eu hva er feminisme hva er filosofi hva er fundamentalisme hva er funksjonshemming hva er fysikk hva er geografi hva er helse hva er hinduisme hva er hukommelse hva er humanisme hva er idéhistorie hva er innvandring hva er internett hva er islam hva er JOURNALISTIKK hva er klima hva er kosmos

Hva er fundamentalisme.indd 2

hva er kreativitet hva er krig hva er kristendom hva er kropp hva er ledelse hva er litteraturvitenskap hva er makt hva er medievitenskap hva er medisin hva er menneskerettigheter hva er nyreligiøsitet hva er pedagogikk hva er psykologi hva er religion hva er rett hva er sakprosa hva er sosialantropologi hva er sosialt arbeid hva er sosiologi hva er språk hva er tid hva er tillit

www.hvaer.no

11.04.12 17.06

Torkel Brekke

hva er

Hva er fundamentalisme.indd 3

fundamentalisme 2. utgave

universitetsforlaget

11.04.12 17.06

© Universitetsforlaget 2012 1. utgave 2007 2. utgave 2012 ISBN 978-82-15-02039-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstil­ ling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Simen Kjellin Sats: Prograph A/S Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta AS Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

Hva er fundamentalisme.indd 4

11.04.12 17.06

Innhold Introduksjon 7 kapittel 1 Kampen om det moderne 13 kapittel 2 Kampen om ordet 30 kapittel 3 Kampen om familien 49 kapittel 4 Kampen om barna 75 kapittel 5 Kampen om vitenskapene 96 kapittel 6 Kampen om nasjonen 119 Avslutning 144 Register 148

Hva er fundamentalisme.indd 5

11.04.12 17.06

Hva er fundamentalisme.indd 6

11.04.12 17.06

Introduksjon Akademikere har en tendens til å gå rundt grøten. De er ofte redde for å si noe entydig og klart om et fenomen, kanskje fordi de er engstelige for å lukke en problemstilling for videre nyansering, men også fordi de gjerne er redde for å si noe som kolleger skal oppfatte som lettvint og galt. Det er ikke for ingenting at adjektivet akademisk på engelsk kan bety for teoretisk og irrelevant for praktiske formål. Derfor er det svært bra, jeg vil faktisk si helsebringende, for en akademiker å bli bedt om å si noe klart og tydelig om et tema han eller hun har brukt tid på å forstå.

For meg er fundamentalisme et slikt tema. Så før jeg har kommet en halv side ut i denne boken, har jeg tenkt å kaste meg ut i det, og foreslå en definisjon av et fenomen som er omdiskutert og omstridt, både blant akademikere og i samfunnet for øvrig. Hva er fundamentalisme? Fundamentalisme er religiøse gruppers aktive motstand mot den forvitring av religiøs autoritet i både privat og offentlig liv som har funnet sted fra omkring 1850 som følge av nasjonalstatens sekulariserende effekter på samfunn over hele verden.

La meg med det samme legge til at denne definisjonen selvfølgelig ikke er perfekt. I likhet med de fleste definisjoner av komplekse sosiale fenomener vil min definisjon av fundamentalisme sannsynligvis ekskludere visse grupper eller bevegelser som vi

Hva er fundamentalisme.indd 7

11.04.12 17.06

8

hva er fundamentalisme

burde ha innlemmet i kategorien vår. Samtidig vil definisjonen sikkert inkludere visse grupper som vi egentlig burde ha plassert utenfor. Definisjonen min sier heller ikke noe om det store fokuset på fundamentale religiøse sannheter, og sentrale religiøse tekster, som de fleste fundamentalister har. Jeg mener likevel jeg oppnår noe viktig med denne definisjonen. For det første avgrenser den fundamentalisme i tid. For det andre avgrenser den fundamentalisme til religiøse bevegelser. For det tredje knytter den fundamentalisme til visse utviklingstrekk ved moderne samfunn, og tilbyr også en generell forklaring på hvorfor fundamentalisme oppstår.

Helsefundamentalister og andre fanatikere «Er George W. Bush jr. en fundamentalist?» er jeg blitt spurt en del ganger. De som spør mener som regel at den amerikanske presidenten er personlig kristen og lar sine verdier påvirke politikken. De mener også at han har rimelig sterk oppslutning blant konservative kristne i USA, og deler mange av deres verdier. De som spør mener gjerne også at Bush er en tullebukk. Men er dette nok til å plassere et menneske i kategorien fundamentalist?

Fundamentalisme er et ord som er mye misbrukt. I dagligtale er fundamentalist blitt en negativ merkelapp man kan sette på enhver person eller gruppe som framstår som skråsikre bedrevitere ute av stand til å diskutere eller reflektere over alternative måter å se verden på. En person som slutter å røyke, begynner å jogge, og aktivt forsøker å omvende usunne venner til et nytt liv, risikerer å få merkelappen helsefundamentalist. En person som har sterk tro på at global frihandel på sikt vil løse verdens fattigdomsproblemer, risikerer å bli kalt markedsfundamentalist. Det eneste helsefundamentalisten og markedsfundamentalisten har felles, er graden av overbevisning, og en manglende evne til å innta alterna-

Hva er fundamentalisme.indd 8

11.04.12 17.06

introduksjon

9

tive perspektiver. Fundamentalisme i dagligtale brukes altså uavhengig av innholdet i overbevisningene. Språket tar sine egne veier, og jeg er generelt skeptisk til akademikere som sier at ord og uttrykk brukes feil. Jeg tillater meg likevel å si at ordet fundamentalist brukes for vidt i dagligtale.

På den andre siden er det mange som bruker ordet for snevert. Det er nemlig ganske mange forskere som mener at ordet fundamentalisme skal forbeholdes kristne grupper. Deres viktigste argument er at fundamentalisme er et begrep som oppsto i en helt spesifikk historisk kontekst, nemlig innenfor visse kristne miljøer i USA på begynnelsen av 1900-tallet. Det er ikke hensiktsmessig, vil noen hevde, å trekke dette begrepet ut av sin opprinnelige historiske, kulturelle og teologiske sammenheng, og forsøke å gjøre det til et begrep som kan brukes i helt andre historiske og kulturelle kontekster, som for eksempel islamistiske grupper. De første kristne fundamentalister var bevisste på at de nettopp var fundamentalister. Ja, de omtalte seg som fundamentalister. De var stolte av at de søkte etter religionens sanne fundamenter, og gjorde aktiv motstand mot den forvitring av sann religion de observerte i samfunnet rundt seg. Dette gjorde de ved å publisere tidsskrifter og engasjere seg i debatter hvor de forsvarte kristne dogmer som jomfrufødsel eller skapelsesberetningen mot vitenskapelig skepsis. Den mest kjente av utgivelsene til disse aller første fundamentalistene het rett og slett The Fundamentals.

Artiklene i dette tidsskriftet gir det beste innblikket i hvilke temaer og spørsmål som formet fundamentalistenes verdensbilde og verdier. Disse første kristenfundamentalistene hadde selvsagt religiøse forestillinger, og levde under kulturelle og sosioøkonomiske forhold som var totalt forskjellige fra islamistiske grupper i vår samtid. Begrepet fundamentalisme mister sin presisjon og sin mening hvis man overfører det til en annen sammenheng, hevder en del forskere. Derfor bør begrepet fundamentalisme

Hva er fundamentalisme.indd 9

11.04.12 17.06

10

hva er fundamentalisme

forbeholdes de personer og grupper det opprinnelig betegnet, altså visse konservative kristne i USA.

Islamisme og fundamentalisme Problemet med dette argumentet er at det kan brukes om nesten hvert eneste ord og begrep vi har til rådighet for å beskrive fenomener i andre kulturer. Ta ordet religion. Det er et ord som kommer fra latin, og som ikke har noen klar ekvivalent i andre språk.

Når man oversetter ordet religion til arabisk, bruker man ordet din, men oversetter man til indiske språk, brukes ordet dharma.

Men i utgangspunktet fantes det ikke ord verken i arabisk eller i indiske språk som dekket de samme fenomener som det europeiske ordet religion. Skal vi da trekke slutningen at man ikke kan bruke ordet religion innenfor den kulturelle kontekst hvor arabisk og indiske språk danner rammen for hvordan verden og samfunnet beskrives og inndeles? Da må vi også trekke den slutningen at ordet religion ikke kan brukes om islam, hinduismen og buddhismen. En slik slutning er uholdbar fordi den til syvende og sist vil føre oss til et ståsted hvor vi bare kan beskrive en kultur med kulturens eget språk. Da har vi i praksis gitt opp alt som heter forskning. Ja, da må vi slutte å omtale fenomener i andre kulturer på vårt eget språk.

Min tilnærming er pragmatisk. Jeg har begynt med å tilby en definisjon av fundamentalisme jeg mener er god. Deretter forsøker jeg etter beste evne å se på religiøse bevegelser i verden, og jeg vurderer hver enkelt i forhold til definisjonen. Noen religiøse bevegelser passer svært godt, noen passer middels godt, andre passer mindre godt, mens mange faller langt utenfor. En del kristne og jødiske bevegelser passer svært godt, mens en del buddhistiske og hinduiske bevegelser passer middels godt. Jeg vet ikke om noen bevegelser i den hinduiske eller buddhistiske verden som

Hva er fundamentalisme.indd 10

11.04.12 17.06

introduksjon

11

passer svært godt til definisjonen min, eller til noen annen definisjon av fundamentalisme for den saks skyld.

Sammenligningen mellom kristen fundamentalisme og islamisme er imidlertid den som har skapt mest debatt. Er islamister fundamentalister? Det kommer an på definisjonen, selvsagt. Det er viktige forskjeller på kristne fundamentalister og islamistiske bevegelser i arabiske samfunn. Islamister ønsker å opprette en islamsk stat som skal styres etter islamsk juridisk tradisjon, shari’a.

De er misfornøyd med nasjonalstaten som politisk struktur. De ønsker en ny tilnærming til økonomisk utvikling for å møte utfordringer fra fattigdom og hjelpeløshet i egne samfunn. Samtidig er islamistiske bevegelser reaksjoner på utfordringer ved modernitet, som nettopp nasjonalstatens sekulariserende krefter i det offentlige og i det private. Derfor er det interessant å sammenligne islamistiske bevegelser med kristenfundamentalistiske bevegelser.

Og derfor er det heller ikke galt å kalle islamister for islamske fundamentalister. Vi må bare være nøye på hva vi mener når vi bruker ordet fundamentalist. Hvis vi ønsker å forstå og forklare verden, nytter det ikke å bruke ordet som nedsettende merkelapp på enhver religiøs bevegelse vi synes er uforståelig eller skremmende.

Videre lesning

Brekke, Torkel (2012). Fundamentalism: Prophecy and Protest in an Age of Globalization. New York: Cambridge University Press.

I denne boken behandler jeg noen av temaene som berøres her, men på en mer omfattende måte.

Marsden, George M. (1980). Fundamentalism and American culture.

The shaping of twentieth-century evangelicalism 1870– 1925. Oxford: Oxford University Press. Dette er en klassiker i den omfattende litteraturen om den amerikanske fundamentalismens røtter.

Ruthven, Malise (2007). Fundamentalism: A very short introduction.

Oxford: Oxford University Press. En lettlest introduksjon til vårt tema.

Hva er fundamentalisme.indd 11

11.04.12 17.06

Hva er fundamentalisme.indd 12

11.04.12 17.06

kapittel 1

Kampen om det moderne Modern Times er en av de store filmene til Charlie Chaplin. Den fanger håpløsheten og fremmedgjøringen ved livet i et moderne, industrialisert USA. Vi ser Chaplin som arbeider på fabrikk, hvor han utfører latterlige oppgaver med maskiner. Staten er kontrollerende og autoritær, og hovedpersonen havner i fengsel for ubetydelige overtredelser. I Chaplins visjon er moderne tider kjennetegnet ved total fragmentering. De forskjellige elementer i tilværelsen henger ikke sammen. Livet er like oppstykket som arbeidet på en fabrikk. Mennesket kaver forgjeves for å skape et helhetlig og meningsfullt bilde av livet og tilværelsen, og det eneste håpet finnes i de nære, personlige forhold. Denne skremmende visjonen av moderne tider er relevant for en forståelse av fundamentalisme.

Den definisjonen av fundamentalisme jeg foreslår, dreier rundt en forvitring av religiøs autoritet innenfor jus, vitenskap, politikk og familieliv, en utvikling som har funnet sted fra omkring 1850. Hvis fundamentalisme skal forstås som en reaksjon mot denne forvitringen, slik jeg mener den skal, da skylder jeg leseren å forklare litt nærmere hva denne forvitringen handler om, hvor den kommer fra, og når den starter. Året 1850 er ikke tilfeldig valgt. På slutten 1850-tallet begynte

Hva er fundamentalisme.indd 13

11.04.12 17.06

14

hva er fundamentalisme

nemlig debatten om Charles Darwin og moderne evolusjonsteori, noe som ble startskuddet for fundamentalistenes kamp mot deler av vitenskapen. Perioden fra 1850 og framover markerer også det absolutte høydepunkt for europeiske makters ekspansjon og dominans over resten av verden. Imperialismen nådde sitt klimaks i denne perioden, og vi kan ikke forstå fundamental­ isme innenfor religioner som islam og hinduisme uten å forstå konsekvensene av imperialismen. Det var også fra midten av 1800-tallet at folk i Europa og Nord-Amerika virkelig begynte å føle på kroppen virkningene av gigantiske endringsprosesser innenfor kultur og samfunnsliv. Som samlebetegnelse kan vi kalle disse prosessene modernitet. Det er denne brede utviklingen som leder til den forvitringen av religion som fundamentalistene reagerer mot.

I litteratur om fundamentalisme møter man av og til et argument om at vi må skille skarpt mellom modernitet og modernisme. Modernitet oppfattes da som de teknologiske og organisatoriske egenskapene ved moderne samfunn, mens modernisme oppfattes som de rådende ideologiene, som vitenskapsoptimisme, sekularisme og humanisme. Forskere som setter opp dette skillet, vil hevde at fundamentalister er anti-modernister, men ikke antimoderne. Det betyr altså at fundamentalister er imot de moderne ideologiene, men ikke moderne teknologier og organisasjonsformer. Man kan for eksempel peke på at en fundamentalist kan være imot vitenskapens menneskesyn, samtidig som han eller hun bruker e-post for å spre sine tanker. Denne observasjonen er kanskje riktig, men den er også ganske banal, slik jeg ser det. Jeg er heller ikke enig i premisset om at man kan skille så klart mellom modernitet og modernisme. Det er mer naturlig å se ideologiene og verdiene som aspekter ved modernitet.

Hva er fundamentalisme.indd 14

11.04.12 17.06

1 kampen om det moderne

15

Farvel tradisjon!

Men hva er modernitet? Modernitet er et av disse enormt omfattende, og egentlig svært diffuse, begrepene som sosiologer og historikere bruker for å vise til visse trekk ved europeisk samfunnsliv etter middelalderen. Ikke akkurat tindrende klart og presist, med andre ord.

Det er ikke enighet om når moderniteten begynte. Selve ordet modernus er latin, og ble brukt allerede på 400-tallet som en betegnelse på den nye kristne tro i motsetning til det hedenske verdensbildet. Mennesker har kanskje alltid følt at de lever i en tid hvor man har lagt bak seg umoderne tankemønstre og praksiser til fordel for noe nytt og bedre. Modernitet slik vi bruker det i historisk og sosiologisk tenkning, plasseres likevel langt senere.

En del sentrale historikere ser modernitetens begynnelse på 1400-tallet. Renessansens «gjenoppdagelse» av de klassiske greske og romerske tenkere, med klokkertro på menneskets rasjonelle evner og den naturlige fornuft, bringer det europeiske mennesket ut av den «mørke» middelalderen. Slik går i hvert fall en viktig, om enn sterkt forenklet, fortelling om europeisk historie. Økonomen og sosiologen Max Weber hevdet at reformasjonen på 1500-tallet ga startskuddet til moderniteten, fordi den religiøse revolusjonen la grunnlaget for en rekke nye kulturelle mønstre i Nord-Europa. Man fikk et nytt syn på arbeid og penger, noe som resulterte i utviklingen av kapitalisme. Etter hvert skulle det nye økonomiske systemet bli koblet sammen med vitenskapelige landevinninger fra 1600-tallet. Man fikk de første forsøk med mekanisert arbeid, som skulle utvikle seg til industri.

På det kulturelle og religiøse området kan man føre modernitetens røtter tilbake til renessanse og reformasjon, men modernitet handler også om politikken. Utviklingen av den moderne europeiske staten på 1600-tallet er en del av dette bildet. En klassisk historisk

Hva er fundamentalisme.indd 15

11.04.12 17.06

16

hva er fundamentalisme

forståelse av statens utvikling er at den oppsto som et resultat av krigens krav om effektiv mobilisering av mennesker, og innkreving av skatter. Staten oppsto som følge av krig. Utviklingen av moderne hærer med nye organisasjonsformer og nye teknologier, spesielt skytevåpen, krevde en helt ny grad av kontroll over mennesker og ressurser innenfor et territorium. Stater med tilgang til mennesker og penger og militære ressurser fikk raskt ambisjoner om å øke sin makt gjennom krig og handel. Byråkratier utviklet seg for å ta hånd om administrasjonen av de nye statene, og internasjonalt diplomati utviklet seg for å ta hånd om forhold mellom statene.

Modernitet handler altså i stor grad om det materielle, økonomiske og organisatoriske grunnlaget for menneskelige samfunn.

Men den handler også om en tenkemåte og en tilnærming til verden som oftest oppsummeres med begreper som fornuft og rasjonalitet. Fornuft og rasjonalitet som høye idealer, med en nedtoning av blind tro, kan føres tilbake til renessansen, som sagt, og videre tilbake til klassiske tenkere som Cicero. For en forståelse av modernitetens natur er det imidlertid opplysningstiden som trekkes fram som det store veiskillet i europeisk mentalitetshistorie.

Opplysningstenkerne var optimister, og de så for seg historien som en lang marsj vekk fra tradisjon og overtro, mot en kultur og et samfunn tuftet på vitenskapens tilnærming til verden.

Opplysningstenkernes fokus på det individuelle menneskets fornuft og rasjonelle evner ble koblet til nye tanker om individets rettigheter. Den franske revolusjon preket frihet, likhet og brorskap. På den ene siden betydde det et hoderullende oppgjør med monarkiet, men på den andre siden ga det støtet til utviklingen av tanker om menneskerettigheter. Det moderne innebærer derfor overgangen fra et verdensbilde og en samfunnsform hvor individet først og fremst er del av en gruppe, til en samfunnsform der individet framstår som en autonom person med rasjonelle evner og rettigheter.

Hva er fundamentalisme.indd 16

11.04.12 17.06

1 kampen om det moderne

17

Endringen fra det tradisjonelle til det individfokuserte samfunn beskrives ikke sjelden av sosiologer som overgangen fra gemeinschaft til gesellschaft. Det er vanskelig å oversette de tyske ordene til norsk. Gemeinschaft oversettes til engelsk som community, og betyr omtrent fellesskap. Gesellschaft betyr omtrent samfunn og oversettes til engelsk som civil society eller bare society.

Gemeinschaft er den tilstand av fellesskap som kjennetegner det vi kan kalle tradisjonelle samfunn.

I et tradisjonelt samfunn er hvert individ bundet til gruppen gjennom en mengde plikter og rettigheter, og disse pliktene og rettighetene er knyttet til individets kjønn, alder, arbeid og klasse eller kaste. Båndene mellom individ og samfunn er dermed ganske forutsigbare, og individets identitet og tilhørighet er forholdsvis enkel. Moderniteten skjærer i stykker mange av båndene som binder individet til samfunnet. Han eller hun skal selv skape seg sin identitet, mens kategorier som kjønn, alder, kaste og klasse får mindre betydning. Tradisjonsbærende institusjoner, som religion, mister mening i overgangen fra tradisjonelle til moderne samfunnstyper. Samtidig blir mange deler av Nord- Europa på 1800-tallet gjenstand for radikale endringer i familiemønstre, med overgang fra slekt og storfamilie som enhet for lojalitet og tilhørighet, til kjernefamiliens lille univers.

Gjøre verden hel Tett forbundet med modernitet skjedde det også en bred sekularisering av europeiske samfunn. Sekularisering er den delen av moderniteten som fundamentalister er mest misfornøyd med.

Absolutt alle fundamentalister mener at sekulariseringen av samfunnet er en fryktelig ting. Mener man ikke det, er man ganske enkelt ikke fundamentalist.

Sekularisering er betegnelsen på en prosess hvor religion blir

Hva er fundamentalisme.indd 17

11.04.12 17.06

18

hva er fundamentalisme

mindre viktig. Sekularisering kan foregå på forskjellige nivåer.

De fleste historikere vil være enige om at religion i moderne tider har langt mindre betydning i samfunnet enn den hadde i middelalderen. Religion er for eksempel blitt langt mindre viktig i legitimering av politikk og lover enn tidligere. Sekularisering kan også foregå på lavere nivåer. Noen vil hevde at religion er mindre viktig for det enkelte individ enn tidligere. Religionen spiller mindre rolle i oppdragelse av barn enn før, og for mange har den marginal eller ingen betydning som fortolkningsramme når vi ønsker å forstå hva som skjer i verden rundt oss. I Norge snakker vi ikke lenger om jordskjelv eller orkan som Guds straffedom.

Når trollene i de norske eventyrene braser rundt i skogen, pleier de å snuse i luften og brumme: «Her lukter kristen manns blod!» Dette kan sees som uttrykk for en tid og en kultur hvor det å ikke tilhøre kirken, betyr det samme som å tilhøre skogen. Det er sivilisasjon mot kaos. Er du ikke innenfor det moralske og religiøse fellesskapet, da er du et troll. Tradisjonelle samfunn var enhetlige i den forstand at de hadde en stor, hellig overbygning som omsluttet alle deler av samfunnet. Religionen skapte overbygningen. Dette betydde ikke nødvendigvis at alle måtte tro så veldig sterkt, men man måtte delta i det rituelle og sosiale liv slik kirken krevde, og all aktivitet innenfor handel, politikk og familieliv fant til syvende og sist sin legitimitet i religionen. Modernitetens kanskje viktigste aspekt er den gradvise oppløsningen av denne religiøse overbygningen, så den til slutt faller sammen. Det moderne individ oppdager at han eller hun står under en tom og kald himmel uten forankring i Gud eller i evige sannheter.

Fra å ha en trygg religiøs overbygning som gjør samfunnet til et integrert hele, slet de forskjellige områdene av samfunnslivet seg løs fra religionens påvirkning og kirkens kontroll. Denne prosessen kan vi kalle differensiering. Politikken fikk sin egen logikk. La teologene tie om det politiske, sa italienske tenkere som

Hva er fundamentalisme.indd 18

11.04.12 17.06

1 kampen om det moderne

19

på 1400- og 1500-tallet la grunnlaget for den moderne, sekulære politiske filosofi. De fikk god hjelp av reformatorer som Luther, som insisterte på at politikken er en egen sfære, og at fyrstene ikke står til ansvar for kirken, men kun overfor Gud direkte. Økonomien løsrev seg også fra religionen i det rasjonelle kapitalistiske system som vokste fram fra 1500-tallet. Vitenskapen gjennomgikk en revolusjon fra 1600-tallet, hvor eksperimenter og fornuft ble det nye idealet. Sakte, men sikkert ble det umulig å stoppe kjeften på en Galileo Galilei, som plukket opp tanken om at solen, ikke jorden, var universets sentrum.

Denne differensieringen fører dermed til at man i den moderne verden står igjen med en rekke forskjellige samfunnsinstitusjoner, som har kuttet sin fortøyning til religionen, og seiler sin egen sjø. Kirken står på sin side fram som en institusjon som i større grad må begrense seg til å prate om Gud og frelse, og hva som skjer etter døden, snarere enn å blande seg opp i andre samfunnsinstitusjoners anliggender.

Denne korte redegjørelsen for den historiske prosessen vi kaller differensiering, bør gjøre det litt tydeligere hva jeg mener når jeg snakker om en forvitring av religiøs autoritet innenfor jus, vitenskap, politikk og familieliv. Religionen mistet sin autoritet innenfor de institusjoner som rev seg løs og utviklet sine egne verdener med egne mål, egne teknikker, egne eksperter, egne utdanninger, egne litteraturer. Differensiering er sekulariseringens harde kjerne. Det kan godt vært at folk i dag tror like mye på Gud som før, men det betyr ikke at sekulariseringen er en myte. Sekularisering i form av differensiering har utvilsomt funnet sted i de fleste deler av verden, om enn på forskjellige måter og i forskjellig grad. Det er skjedd en forvitring av religiøs autoritet på alle samfunnsområder, og det er denne prosessen som er det grunnleggende problem for fundamentalister. Det er den de kjemper for å reversere.

Hva er fundamentalisme.indd 19

11.04.12 17.06

20

hva er fundamentalisme

Chaplins Modern Times viser et skremmebilde av en verden som ikke henger sammen lenger. Arbeidet ved fabrikkens samlebånd er et perfekt bilde på modernitetens fragmenterende effekter. Arbeidsoppgaver, handlinger, hendelser, hele menneskeliv – alt analyseres og brytes ned til enkle deler. Denne mangelen på integrasjon blir også en mangel på mening, og den oppfattes som et sykdomstegn av mange konservative religiøse mennesker. Deres store visjon er å helbrede, å hele, en syk verden, altså gjøre den hel igjen. Fundamentalisters kamp mot sekularisering er en strid for å gi verden mening ved å finne en sammenheng som gjør at alle disse uforståelige fragmentene kan henge sammen i et helhetlig bilde. Tenk deg at du kan trylle, og du gir en fundamentalist ett eneste ønske. Da ville han eller hun kanskje ikke si «Jeg ønsker at differensieringsprosessen skal settes i revers». Men vedkommende ville ønske at religionen skal gjenvinne sin tapte plass og betydning i vitenskapene, i politikken, i jusen og i familielivet.

Og det betyr faktisk nøyaktig det samme.

Kolonialisme og fundamentalisme Historien om vestlig kolonialisme er en grunnleggende historisk referanseramme for fundamentalister i andre religioner enn kristendommen. Når man ønsker å forstå de store politiske utvik­ lingstrekkene vi ser rundt oss i dag, er det nødvendig å huske på at vi helt nylig har avsluttet et langt og viktig kapittel i verdenshistorien. Det er lett å glemme, men det er faktisk bare fire til fem tiår siden land og nasjoner i Afrika og Asia ble frigjort fra europeiske kolonimakter. Kolonitidens historie er en del av vår nære fortid.

Kolonitiden nådde sitt høydepunkt i andre halvdel av 1800tallet. Folk og samfunn i nesten alle deler av verden ble i denne perioden sterkt påvirket av Vesten. Påvirkningen foregikk på fle-

Hva er fundamentalisme.indd 20

11.04.12 17.06

1 kampen om det moderne

21

re plan: Overlegen vestlig teknologi ble utbredt ved at vestlige militære styrker la under seg enorme landområder og ga nådestøtet til sultanater og kongedømmer de møtte på veien. Det vokste fram lokale eliter som fikk europeisk utdannelse og leste europeisk litteratur. I mange av kolonisamfunnene førte den vestlige kontrollen og påvirkningen til en krise i den sosiale og religiøse identiteten. I de islamske landene og samfunnene fra Midtøsten til India var makten revet ut av hendene til den tradisjonelle eliten og gitt til nye grupper. Den nye eliten besto av militære og byråkratiske ledere, og ikke minst dynamiske, vestlig utdannede mennesker fra middelklassen, som arbeidet som teknologer, advokater, leger eller skribenter. Denne nye eliten var i nær kontakt med vestlige verdier og tenkemåter, og mange av dem omfavnet et sekulært verdensbilde.

Det er lett å undervurdere betydningen av vestlige verdensbilder for den moderne historien til andre kontinenter. For å forstå fundamentalistiske bevegelser utenfor kristendommen er vi imidlertid nødt til å tenke globalhistorisk. Vi må med andre ord se på historien ikke som fortellingen om en rekke separate samfunn og kulturer, men som én stor og kompleks fortelling, hvor utveksling av mennesker, verdier, verdensbilder og praksiser har stor betydning. Da vestlige stater tok kontroll over fremmede land og samfunn, ble folk påvirket av vestlige tenkemåter, som nedfelte seg i de styringsformene som ble innført. For eksempel ble engelske tradisjoner innenfor rettsvesen og politivesen overført og tilpasset nye omstendigheter i britiske kolonier, som India og Burma.

Møtet med Vesten endret ikke bare globale maktforhold.

Kontakten endret noe så grunnleggende som kategoriene man kunne bruke for å tenke på verden. Det var britiske og franske arkeologer og filologer som «oppdaget» den klassiske litteraturen i koloniene, og videreformidlet disse tradisjonene til den lokale

Hva er fundamentalisme.indd 21

11.04.12 17.06

22

hva er fundamentalisme

eliten gjennom sine praksiser innenfor arkeologi og filologi. Det er ikke få indiske ledere som sier de først oppdaget eldre indisk historie da de kom til Oxford for å studere. I store deler av verden ble selve ideen om hva religion, politikk, jus og vitenskap er og skal være, formidlet til lokale eliter gjennom britiske skoler, og gjennom de britiske formene for kunnskap som var nedfelt i byråkrati, rettsvesen og helsevesen.

I mange av kolonisamfunnene førte den vestlige kontrollen og påvirkningen til en krise i sosial og religiøs identitet. Krisen avstedkom en rekke forskjellige reaksjoner i forskjellige lag av de lokale befolkningene. Deler av de vestlig utdannede elitene forkastet islam eller hinduismen eller buddhismen og alle de irrasjonelle tradisjoner som de mente at disse verdensreligionene hadde tatt opp i seg. En motsatt respons kom fra de tradisjonelle elitene, som mistet stadig mer makt. De hevdet at den katastrofale politiske situasjonen, hvor man ble hersket over av solbrente og fordrukne europeere, var et resultat av at man selv hadde latt religiøse og sosiale prinsipper og institusjoner forfalle.

I Midtøsten mente de fleste muslimske lærde at muslimenes politiske og militære underlegenhet skyldtes muslimers frafall og deres religiøse innovasjon (bida). De viste altså til en klassisk islamsk idé om at samfunnet svekkes når tilbedelse av helgener og andre folkelige praksiser finner veien inn i religionen og utvanner den rene monoteismen. Disse konservative gruppene så ofte bare to utveier: Enten kunne man pakke sakene og flytte til et land hvor det fortsatt var islamsk styresett, eller man kunne starte hellig krig, jihad, mot de vantro som okkuperte islams land.

Men det var også en helt annen respons, fra lokale eliter som ville finne en middelvei mellom total omfavnelse av det vestlige og total avvisning av alt nytt. Reform av samfunnet innenfra var stikkordet for disse lederne. De som forsøkte denne middelveien, var ofte intellektuelle, godt utdannet, og de så behovet for å bruke vest-

Hva er fundamentalisme.indd 22

11.04.12 17.06

1 kampen om det moderne

23

lig teknologi, samtidig som de absolutt ikke ville sette en strek over tradisjonen som helhet. De ønsket integrasjon mellom gammelt og nytt, de ville tilpasse det nye en islamsk kontekst og historie.

Det er nettopp i de forskjellige reaksjonene på kulturell og religiøs krise vi finner utgangspunktet for fundamentalisme i andre religioner enn kristendommen. Moderniteten og dens store endringer utviklet seg i Europa over lang tid. Den delen av moderniteten vi kaller sekularisering, altså religionens tilbakegang, var en lang historisk prosess med en rekke forskjellige årsaker og konsekvenser. Den delen av moderniteten jeg kalte differensiering, fant også sted over lang tid.

I koloniserte samfunn ble imidlertid hele denne utviklingen komprimert. Overgangen fra tradisjonelle til moderne samfunn skjedde raskt, ofte skjedde den bare delvis, og med store konsekvenser for viktige grupper i samfunnet. Mellom 1850 og 1950 vokste det fram nye, vestlig utdannede middelklasser i en rekke koloniserte land, og de tradisjonelle institusjonene og elitene ble utfordret ikke i løpet av århundrer, som i Europa, men i løpet av noen år eller tiår. Samtidig var det en klar bevissthet om at endringene var påført utenfra, gjennom påvirkning og tvang fra britiske eller franske herrer. Jeg definerte fundamentalisme som en reaksjon mot nasjonalstatens sekulariserende effekter på samfunn over hele verden. I Asia og Afrika kom nasjonalstaten og dens effekter utenfra. Nasjonalstaten kom som erobrer.

Derfor inneholder fundamentalisme i tradisjoner utenfor kristendommen ofte et element som man ikke finner i kristen fundamentalisme. Islamsk, hinduisk eller buddhistisk fundamen­ talisme har en reversering av differensieringsprosessen som et hovedmål. Forvitringen av religiøs autoritet skal reverseres ved at den religiøse sfære igjen skal sette sitt preg på de andre samfunnssektorene og deres institusjoner. Her er kristne og andre fundamentalister helt på linje.

Hva er fundamentalisme.indd 23

11.04.12 17.06

24

hva er fundamentalisme

Men i tillegg har fundamentalister i andre religioner ofte et ønske om å lege sår som de mener er påført deres kultur, religion og samfunn gjennom vestlig kolonialisme og imperialisme. Fundamentalister i Midtøsten eller Sør-Asia er dermed kritiske ikke bare til forvitringen av religiøs autoritet, men også til den vestlige dominans som satte i gang denne forvitringen. Fundamentalister i andre religioner arbeider derfor for å endre religionens plass i samfunnet de lever i, samtidig med at de arbeider med å gjenreise folks stolthet og selvtillit, som de mener ble ødelagt av kolonitidens ydmykelse.

Fundamentalister utenfor kristendommen har dermed to fiender: indre sekulariserende krefter OG vestlig dominans, som de mener videreføres gjennom globale institusjoner som støtter USAs og Europas utøvelse av økonomisk herredømme. Den rådende økonomiske verdensorden oppfattes ikke sjelden som en videreføring av vestlig kolonialisme, og det finnes en rekke eksempler på at økonomi blir et område hvor fundamentalister krever endring.

Økonomisk globalisering og Guds hevn Penger og religion har alltid vært nært forbundet. Både amerikanske tv-evangelister og indiske guruer vet å verdsette sine sportsbiler og golfbaner. Hva mener fundamentalister om økonomisk politikk? Det er vanskelig å gi noe entydig svar på dette spørsmålet, men det er likevel verdt å se litt nærmere på hvordan fundamentalister oppfatter de økonomiske sidene ved moderniteten.

Jeg beskrev modernitet som en bred prosess innenfor økonomi, teknologi og kultur. På det økonomiske området er det utvilsomt utviklingen av et globalt kapitalistisk system som har vært modernitetens sentrale varemerke. Gjennom tidlig moder-

Hva er fundamentalisme.indd 24

11.04.12 17.06

1 kampen om det moderne

25

ne tid, altså fra 1500-tallet og framover, foregikk det en omlegging av økonomisk aktivitet i Europa. Når man kommer fram til det tidlige 1800-tallet, skyter omleggingen av produksjonsmåter fart i det vi kaller den industrielle revolusjon. Kapital og teknologi kommer sammen i Englands fabrikker, og etter hvert i andre deler av Europa, og den nye rasjonaliserte produksjonen danner grunnlaget for den raskeste økonomiske veksten som har funnet sted i menneskehetens historie. Det er klart at denne voldsomme økonomiske utviklingen etter hvert skulle bli en utfordring for religiøse tradisjoner i hele verden.

Gjennom mesteparten av 1800-tallet og fram til etter annen verdenskrig tilhørte mesteparten av verden europeiske kolonimakter. De koloniserte samfunnenes eliter ble utdannet etter europeisk mønster, de lærte engelsk eller fransk, og de fikk kapital­ ismens blikk på produksjon, kapital og teknologi. Det er først etter kolonitiden at det skjer interessante prosesser i asiatiske og afrikanske samfunns oppfatninger og holdninger til økonomi.

De koloniserte samfunnene i disse verdensdelene sto fra rundt 1950-tallet som frie nasjoner etter lengre perioder under utenlandsk herredømme. I de fleste av de nylig frigjorte statene ønsket lederne å utforme en økonomisk politikk som var inspirert av sosialistiske tanker om bredest mulig utvikling basert på industrialisering og sterk styring fra statens side.

Med visse variasjoner var det slike planer man la i mange av de største og folkerikeste landene i den tredje verden, som Egypt, India og Indonesia. Lederne ville få med seg befolkningen i store nasjonsbyggingsprosjekter hvor økonomi og utvikling var det avgjørende. De fleste av de nye lederne var skeptiske til religion. De visste at religion hadde potensialet til å splitte nasjonen i forskjellige identiteter, og de bestemte seg stort sett for å sette religion og det religiøse lederskapet helt på sidelinjen i politikken. Religiøse symboler kunne av og til tåles hvis de uttrykte en diffus og bre-

Hva er fundamentalisme.indd 25

11.04.12 17.06

26

hva er fundamentalisme

dest mulig nasjonal tilhørighet. Den nye nasjonalismen skulle imidlertid bygges på språklig og geografisk tilhørighet, og bred oppslutning om økonomisk utvikling.

Gjennom 1950- og 1960-tallet så denne politiske tankegangen ut til å virke, men når man kom fram til 1970-tallet, var det en rekke tegn som tydet på at oppslutningen om de sekulære, nasjonalistiske prosjektene var svakere enn man hadde håpet på.

De unge statene klarte ikke å levere velferd og velstand. Slummen i de store byene spredte seg. Ungdom vokste opp til arbeidsledighet. Kløften mellom fattig og rik ble tydeligere. Skuffelsen spredte seg blant befolkninger i Afrika og Asia. I Jakarta, i Bombay, i Kairo, i Bangkok, i Mexico City var det stadig flere som stilte spørsmålet om ikke hele den politiske kursen fra 1950- og 1960-tallet var fundamentalt gal, fordi den ikke tok hensyn til lokale forhold, lokal kultur – og til religion. Den bølgen av fundamentalisme man så globalt på 1970-tallet, begynte blant annet som en reaksjon mot en økonomisk politikk og utviklingspolitikk som var feilslått. Nå oppsto nye grupper som ville ha religionen og moralen tilbake i politikken. Det er dette den franske forskeren Gilles Kepel har kalt Guds hevn.

Religion og økonomisk globalisering i Thailand Religiøse reaksjoner mot feilslått økonomisk politikk forekom også i land som ikke ble kolonisert. Utviklingen av buddhistisk fundamentalisme i Thailand følger de samme linjer som i mange tidligere kolonisamfunn i Asia. I Thailand foregikk det i perioden etter annen verdenskrig en rask økonomisk utvikling.

Fra 1970-tallet bredte det seg imidlertid stadig mer misnøye i den thailandske middelklassen med hvordan den politiske og økonomiske utviklingen ble styrt av myndighetene. Folk var misfornøyd med korrupsjonen i den politiske eliten, og de var mis-

Hva er fundamentalisme.indd 26

11.04.12 17.06

1 kampen om det moderne

27

fornøyd med myndighetenes innstilling til økonomisk utvikling, fordi den ikke tok nok hensyn til negative sosiale og kulturelle konsekvenser av Thailands raske marsj inn i moderniteten. Munkeordenen ble heller ikke oppfattet som en moralsk og kulturell motvekt mot rask og ujevn økonomisk utvikling, slik mange forventet at den skulle være i et buddhistisk land.

Denne brede misnøyen førte fra 1970-tallet til en betydelig politisk fremmedgjøring i Thailand. Et resultat av dette var at mange thailendere søkte til alternative bevegelser og organisasjoner for å uttrykke sitt mishag og søke etter alternative sosiale og økonomiske tenkemåter. Utviklingen minner altså ikke rent lite om den man kan se blant annet i Midtøsten og Latin-Amerika.

Dette dannet bakgrunnen for den oppblomstring av både kommunistiske bevegelser og opposisjonelle buddhistiske grupper som skjedde i Thailand fra 1970-tallet. Flere av de alternative buddhistiske gruppene hadde trekk som minner om dem vi finner i fundamentalistiske grupper andre steder i verden. De ønsket først og fremst å vende tilbake til religiøse sannheter, som man mente å finne i den buddhistiske tradisjonen og de buddhistiske tekstene. Samtidig forkastet man den politiske og økonomiske politikk som staten hadde ført over lang tid. Men man vendte også ryggen til den thailandske munkeordenen, fordi den, i manges øyne, ikke hadde vært i stand til å demme opp for den moderne tidens ødeleggende krefter. Lekfolk tilranet seg den religiøse autoritet som tradisjonelt var forbeholdt spesialister.

En typisk representant for denne brede buddhistiske reaksjonen mot kapitalismen, mot staten og mot det etablerte religiøse lederskap var en sekt med navnet Santi Asoke, som ble grunnlagt like utenfor Bangkok på midten av 1970-tallet. Grunnleggeren av Santi Asoke het Bodhiraksha. Hans historie er ganske typisk for religiøse lederes kraftige oppgjør med et kapitalistisk system de oppfatter som dypt umoralsk. Bodhiraksha startet sin karriere i

Hva er fundamentalisme.indd 27

11.04.12 17.06

28

hva er fundamentalisme

thailandsk TV, og levde et utsvevende kjendisliv. Rundt 1970 vendte han ryggen til materialismen, og ble buddhistmunk. Han ble et ivrig medlem av munkefellesskapet, og praktiserte streng selvdisiplin. Han ble vegetarianer, i motsetning til buddhistmunker flest, og han arbeidet hardt for å skape seg sin egen base av tilhengere innenfor munkeordenen.

Bodhisraksha ble imidlertid raskt misfornøyd med hvordan det religiøse establishment i Thailand ble styrt, og derfor brøt han ut og startet sin egen sekt i 1975. Han begynte å ordinere egne tilhengere som munker i den nye gruppen helt uten de faktiske kvalifikasjoner man skal ha for å gjøre noe slikt. Dette er et brudd på tradisjonen i buddhistiske land, og det illustrerer at noe av kjernen i fundamentalisme alle steder er ledernes vilje og evne til å «stjele» religiøs autoritet fra et presteskap som tradisjonelt forvalter slik autoritet i samfunnet. I tillegg begynte Bodhiraksha å hevde at han var inkarnasjonen av Sariputta, som var en av Bud­ dhas aller nærmeste disipler. Slik forsøkte han å bygge opp sin autoritet og forsvare den mot anklager om tradisjonsbrudd og falskneri. Santi Asoke og Bodhiraksha er i sterk opposisjon til kapitalismen, og de krever at alle medlemmer skal lede et asketisk liv. Tilhengerne kan fortsette i sine typiske middelklassejobber i samfunnet, men Santi Asoke krever at de skal gi avkall på all grådighet og nytelse. Streng disiplin og moralsk livsførsel skal være en motvekt mot kapitalismen og grådigheten som har infisert det thailandske samfunnet.

Hva er fundamentalisme.indd 28

11.04.12 17.06

1 kampen om det moderne

29

Videre lesning

Furseth, Inger og Pål Repstad (2003). Innføring i religionssosiologi.

Oslo: Universitetsforlaget. En innføring i en del sentrale begreper knyttet til det samfunnsvitenskapelige studiet av religion, deriblant fundamentalisme, modernitet og sekularisering.

Kepel, Gilles (1994). The revenge of God: the resurgence of Islam, Christianity and Judaism in the modern world. Cambridge: Polity Press. Kepel ser på reaksjoner mot modernitet og sekularisering innenfor islam, kristendommen og jødedommen.

Lawrence, Bruce (1995). Defenders of God: The fundamentalist revolt against the modern age. Columbia, SC: University of South Carolina Press. Dette er en komplisert og filosofisk anlagt bok om fundamentalismens natur i kristendommen, jødedommen og islam.

Utvik, Bjørn Olav (2006). The Pious Road to Development. Islamist Economics in Egypt. London: Hurst, og Boulder, CO: Lynne Rienner. En studie av egyptiske islamisters tilnærming til økonomiske og sosiale spørsmål.

Hva er fundamentalisme.indd 29

11.04.12 17.06

9788215020936.qxd:omslag1

12-04-12

10:07

Side 1

20

ISBN 978-82-15-02039-6

Torkel Brekke

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

FUNDAMENTALISME

Torkel Brekke (f. 1970) er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet utgitt Fundamentalism. Prophecy and Protest in an Age of Globalization (2012), The Ethics of War in Asian Civilizations (2005) og Kains Barn. Religion og vold fra Det gamle testamentet til 11. september (2002).

hva er FUNDAMENTALISME Torkel Brekke

hva er 2. utgave

hva er Fundamentalisme er et brennaktuelt og omdiskutert fenomen som det blir stadig viktigere å forstå. Er alle fundamentalister fanatikere som vil innføre religiøse diktaturer? Og hvor står kampen for å gjenreise religionens betydning? I familien? I vitenskapen? I rettsvesenet? hva er FUNDAMENTALISME gir en klok og velskrevet introduksjon til religiøs fundamentalisme. Gjennom engasjerende eksempler får vi både kunnskap om fundamentalismens historie og en verdifull innsikt i variasjoner og fellestrekk ved fundamentalisme i verdens religioner.