Hva er filosofi/2 Page 21 Thursday, May 22, 2003 1:42 PM
kapittel 1. filosofi og ikke-filosofi
Ethvert spørsmål er et spørsmål om noe, og et filosofisk spørsmål må da også være et spørsmål om noe. Men dette noe impliserer en gjenstand, og vi må da bestemme hvilken gjenstand filosofien har, hvis den overhodet har noen. Filosofiens gjenstand er alt og ingenting. Den dreier seg blant annet om å erverve en oversikt over verden og vår kunnskap. Nå kunne vi kanskje si at dette er vitenskapenes rolle, men vitenskapene har aldri gitt oss noe slikt og blir i stadig mindre grad i stand til det på grunn av økende spesialisering og arbeidsdeling. Riktignok finnes det vitenskapsfolk (og noen filosofer) som fabulerer om en «teori om alt», men det viser vanligvis bare hvor galt det kan gå når empirikere tar spranget ut i metafysikken. Fra filosofiens begynnelse og frem til midten av forrige århundre var kosmologi en sentral filosofisk disiplin (selv om den ikke hadde nøyaktig samme status til alle tider), der blant annet spørsmålet om verdens grunnleggende struktur var sentralt. Men kosmologi, forstått som en «teori om alt», er i dag knapt synlig på det filosofiske kartet. I den grad noen i dag ville fremsette en «teori om alt», ville det normalt være en naturviter, ikke en filosof, som gjorde det. Disse teoriene møtes vanligvis med sterk skepsis av filosofer. Skepsisen skyldes at disse «teoriene om alt» vanligvis er sterkt reduksjonistiske og i realiteten bortforklarer mesteparten av den virkeligheten de foregir å gi en forklaring på. Siden filosofien skal gi oss en oversikt over verden og vår kunnskap, kan vi si at filosofiens gjenstand er alt. Det er ingen grenser for hvilke gjenstander og problemstillinger som kan være filosofisk relevante. På den ene siden undersøker filosofien de mest generelle spørsmålene som tenkes kan. Aristoteles stilte for eksempel spørsmålet om hva som kjennetegner «det værende som værende», det vil si hva en ting overhodet er. På den annen side diskuterer Aristo-