Issuu

DEMOKRATI

hva er DEMOKRATI gir en innføring i demokratibegrepet, demokratiets historie og utbredelse. Boken besvarer spørsmål som: Hva er demokratiets hjørnesteiner? Hva er viktige kritikker mot demokratiet? Hva er manglene til dagens norske demokrati?

hva er

hva er Demokrati handler om frihet og likhet, selvbestemmelse og medbestemmelse. Derfor angår det oss alle. Når demokratier i verden trues eller vakler, blir det desto viktigere å forstå hva demokrati egentlig er, hva som gjør dem robuste og hvordan de dør.

hva er DEMOKRATI Carl Henrik Knutsen

Carl Henrik Knutsen (1981) er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og en internasjonalt ledende demokratiforsker.

Carl Henrik Knutsen

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

ISBN 978-82-15-06763-6

9 788215 067636

9788215067636_hva er DEMOKRATI omslag.indd Alle sider

21.05.2026 14:56

har utkommet: hva er ANGST hva er ANTIKKEN hva er ARKITEKTUR hva er AVHENGIGHET hva er BARNEVERN hva er BIOLOGI hva er BUDDHISME hva er DIPLOMATI hva er DØDEN hva er ETIKK hva er EU hva er FELLESSKAP hva er FEMINISME hva er FILM hva er FILOSOFI hva er en FLYKTNING hva er FOLKERETT hva er FOTBALL hva er FUNDAMENTALISME hva er FUNKSJONSHEMMING hva er FYSIKK hva er GEOGRAFI hva er GLOBALHISTORIE hva er HELSE hva er HINDUISME hva er HJERNEN hva er HUKOMMELSE hva er HUMANISME hva er HUMOR hva er IDÉHISTORIE hva er INNVANDRING hva er INTELLIGENS hva er INTERNASJONAL POLITIKK hva er INTERNETT hva er INTUISJON hva er ISLAM hva er JOURNALISTIKK hva er KLIMA hva er KOSMOS

hva er KREATIVITET hva er KRIMINALITET hva er KRIG hva er KRISTENDOM hva er KROPP hva er KUNSTIG INTELLIGENS hva er LEDELSE hva er LITTERATURVITENSKAP hva er MAKT hva er MATEMATIKK hva er MEDIEVITENSKAP hva er METAFYSIKK hva er MEDISIN hva er MENNESKERETTIGHETER hva er MIDDELALDEREN hva er NYRELIGIØSITET hva er PEDAGOGIKK hva er PENGER hva er POLITI hva er PROTESTANTISME hva er PSYKOLOGI hva er RASISME hva er RELIGION hva er RETORIKK hva er RETT hva er en ROMAN hva er SAKPROSA hva er SMERTE hva er SOSIALANTROPOLOGI hva er SOSIALT ARBEID hva er SOSIOLOGI hva er SPRÅK hva er STATSVITENSKAP hva er TID hva er TILLIT hva er YOGA hva er ØKOLOGI hva er DEMOKRATI

www.hvaer.no

69463 Hva er demokrati – s. 2

20.08.2026 14:01

Carl Henrik Knutsen

Hva er DEMOKRATI

universitetsforlaget

69463 Hva er demokrati – s. 3

20.08.2026 14:01

© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026 ISBN 9788215067636 Papirbok ISBN 9788215076331 EPUB Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens, og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt ord. Omslag: ottaBOK Forfatterfoto: Karina Rønning Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Aksell AS Boken er satt med: Minion Pro 9,5/13,5 Papir: 80 g Munken Print White 1.8 Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.

69463 Hva er demokrati – s. 4

20.08.2026 14:01

Innhold forord 7 kapittel 1 «Demokrati»: et intuitivt, men likevel komplisert begrep 9 kapittel 2 Hva betyr «demokrati»? 15 kapittel 3 Er demokrati populært? 38 kapittel 4 Hvor utbredt er demokrati som styreform i dag? 70 kapittel 5 Demokratiets hjørnesteiner 84 kapittel 6 Tilstanden til det norske demokratiet 106 kapittel 7 Hvordan kan vi trygge det norske demokratiet, og hvordan gjøre det enda bedre? 132 register 161

69463 Hva er demokrati – s. 5

20.08.2026 14:01

69463 Hva er demokrati – s. 6

20.08.2026 14:01

Forord Denne boken er produktet av et kjærlighetsprosjekt – den typen prosjekt som er så fornøyelig å jobbe med at man velvillig setter seg ned ved tastaturet i ferier og helger. Inspirasjon har kommet fra de store og viktige spørsmålene boken omhandler, de gode bøkene og artiklene jeg har lest eller gjenlest i prosessen (mange av dem er nevnt i anbefalinger til videre lesning etter hvert kapittel), og den evige strømmen av demokrati-relevante nyheter og anekdoter som preger mediebildet. Inspirasjon har imidlertid også kommet fra gode samtaler med forskerkolleger, studenter, ivrige tilhørere på ulike formidlingsarrangementer, venner og familie. En stor takk til dem alle sammen. For å fremheve to fra sistnevnte gruppe, så vil jeg først takke moren min, Ingvild, for mange tiår med svært engasjerte diskusjoner om innenriks- og utenrikspolitikk. Jeg vil også takke datteren min, Caroline, for noen færre år med slike diskusjoner, og ikke minst for å være kilden til bokens åpningsanekdote. Endelig er jeg svært takknemlig for alle kommentarer og finansiell støtte til boken. Jeg har mottatt stipend til bokprosjektet både fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening samt fra Fritt Ord, og Ragna Neraal og Cathrine Holst har bidratt med mange gode og fruktbare kommentarer og innspill. Oslo, august 2026 Carl Henrik Knutsen

69463 Hva er demokrati – s. 7

20.08.2026 14:01

69463 Hva er demokrati – s. 8

20.08.2026 14:01

kapittel 1

«Demokrati»: et intuitivt, men likevel komplisert begrep «Demokrati» er et ord vi møter i mange sammenhenger – i aviser, på skolen, på arbeidsplassen, i organisasjonsliv og i sosiale lag. De fleste som vokser opp i et samfunn som dagens Norge, vil utvikle en intuitiv forståelse av hva ordet betyr, alt fra ung alder. Da datteren min, den gang i femårsalderen, påpekte at mors avgjørelse om hva vi skulle spise til middag, ikke var demokratisk, utviste hun en glimrende intuitiv forståelse for selve kjernen i begrepet. Barna og jeg ville alle ha kebab, men det hjalp lite med tre stemmer mot én. Som ivrig statsviter-far fikk jeg også en ypperlig anledning til å forklare hva som ligger i begrepet «vetorett», et begrep datteren min senere ble veldig glad i – spesielt dersom det var hun og ikke moren som fikk utøve den. Når en leder i en bedrift eller organisasjon beskrives som å ha et udemokratisk eller autoritært sinnelag, klarer de fleste av oss å danne oss et visst bilde av hva slags typer holdninger og adferdsmønstre denne lederen utviser. Kanskje er det en leder som kjører igjennom egne ønsker uten å snakke med ansatte eller lytte til motargumenter, som liker å kontrollere alle beslutninger – små og store – uten evne til å delegere, eller holder igjen viktig infor-

69463 Hva er demokrati – s. 9

20.08.2026 14:01

hva er demokrati

masjon for å unngå kritikk. En mer demokratisk orientert leder vil derimot ta ansatte med på råd før viktige beslutninger tas, og hente inn innspill, bekymringer og ideer fra ulike deler av organisasjonen – ikke bare ledelsen eller sine beste venner. I flere organisasjoner kan det også holdes avstemninger om spesielt viktige saker, og en demokratisk orientert ledelse vil verken prøve å holde tilbake vesentlig informasjon eller manipulere avstemningen med trusler eller annet skittent spill. I en demokratisk organisasjon vil også resultatene fra en slik avstemning etterleves og ikke underkjennes av ledelsen i etterkant. Som eksemplene over antyder, er demokrati et begrep som kan brukes for å beskrive ulike typer organisasjoner – vi kan snakke om familiedemokrati, bedriftsdemokrati, elevdemokrati, universitetsdemokrati og så videre, på en meningsfull måte. I denne boken skal jeg imidlertid konsentrere meg om «demokrati» som en beskrivelse av hvordan land styres. Kjernen i demokratibegrepet er ikke så annerledes når det brukes for å beskrive stater heller enn bedrifter eller familier. Medbestemmelse, at alle berørte parter er med på å ta beslutninger, er for eksempel sentralt også i stater. Likevel er det visse sider ved begrepet som er forskjellig. Flerpartivalg hvert fjerde år med fri og rettferdig konkurranse er for eksempel nokså uvanlig i familier, men det er helt sentralt for å kunne realisere et demokrati i en større stat. Demokratibegrepet berører sentrale verdier og normer knyttet til frihet og likhet, selvbestemmelse og medbestemmelse. Dette er viktige hensyn som angår alle mennesker og samfunn. Derfor er også spørsmål om demokrati, og hvordan land kan oppnå eller trygge det, noe mye mer enn bare et teknisk spørsmål om hvordan institusjoner skal rigges og land skal styres. Og kanskje derfor er mange mennesker – også de som ikke har studert statsvitenskap, jus eller politisk filosofi – så opptatt av demokratispørsmål

69463 Hva er demokrati – s. 10

20.08.2026 14:01

1 «demokrati»: et intuitivt, men likevel komplisert begrep

og demokratibegrepet, og derfor er det så mye brukt i ulike fora og debatter. Og muligens derfor blir uroen så stor når vi leser avisoverskrifter om at demokratiet i verden trues, at det amerikanske demokratiet vakler, eller at det til og med finnes trusler mot det norske demokratiet. Demokrati er viktig, og mange av oss har en klar oppfatning om hva et mer eller mindre demokratisk styre innebærer. Likevel er det ikke rett frem å definere demokrati helt presist når vi søker å gi et klart og utfyllende svar på spørsmålet: Men, hva er demokrati egentlig? Her gir både statsvitere, politiske filosofer og vanlige innbyggere, verden over, mange forskjellige svar. I denne boken skal jeg gå gjennom noen av de vanligste slike svarene – altså definisjonene på demokrati på statsnivå – og diskutere hvor gode de er. Noen demokratidefinisjoner fremsetter frie og rettferdige flerpartivalg som en både nødvendig og tilstrekkelig betingelse for demokrati. Dersom et land har frie og rettferdige valg til de viktigste politiske posisjonene, så er det altså per definisjon et demokrati. Andre er uenige i en slik definisjon og påpeker at frie og rettferdige flerpartivalg langt fra er tilstrekkelig for å sikre demokrati. De legger til ulike andre kriterier som for eksempel beskyttelse av bestemte menneskerettigheter. Demokratidefinisjoner varierer også på andre måter. Noen demokratidefinisjoner tilsier at demokrati enten er til stede eller er fraværende: Enten er et land et demokrati, eller så er det et diktatur. Andre definisjoner tilsier at demokrati kan finnes i grader. Det er altså vanskelig å definere hva «demokrati» betyr på en presis måte, og iallfall å få demokratiforskere eller andre til å enes om hva den beste definisjonen er. Minst like vanskelig er det å gi en uttømmende liste over hvilke faktorer som må være på plass om vi skal kunne si at et land er demokratisk i praksis, eller avgjøre hvor mye hver enkelt av disse faktorene skal vektes: Hvor

69463 Hva er demokrati – s. 11

20.08.2026 14:01

hva er demokrati

viktig er for eksempel svært sterk beskyttelse av ytringsfrihet for alle innbyggere, og hvor viktig er fraværet av vold og trusler mot politikere? Kan et land som Russland egentlig være udemokratisk når det faktisk holder valg med flere partier eller kandidater, både til parlamentet og til presidentposten? Er det et demokratisk problem at statsoverhodet ikke velges i frie og rettferdige valg, slik som i Norge? Og er det et problem om rundt regnet 10 prosent av innbyggerne over 18 år i Norge – andelen som ikke har statsborgerskap – ikke kan stemme ved stortingsvalg? Dette er bare eksempler på noen av de mer eller mindre vanskelige spørsmålene som jeg skal diskutere i denne korte boken. Her skal jeg gi en kortfattet innføring i de viktigste måtene å tenke rundt demokratiet og dets bestanddeler på, og jeg kommer til å gi eksempler på demokratiske og udemokratiske praksiser og institusjoner opp gjennom historien og i dagens verden. Flere av eksemplene kommer fra Norge og har sin bakgrunn i den nylige Tilstandsanalysen av det norske demokratiet som jeg har gjennomført sammen med kolleger fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Men jeg kommer også til å fremheve eksempler fra langt mindre demokratiske land enn Norge – også de som faller under alle rimelige terskler for å kunne smykke seg med tittelen «demokrati», slik som dagens Russland. Ikke-demokratiske politiske systemer omtales ofte som autoritære regimer, autokratier eller diktaturer, og disse begrepene brukes ofte som synonymer innen dagens demokratiforskning. Andre eksempler kommer fra land som tydelig har beveget seg i mer eller mindre demokratisk retning over en viss tidsperiode. Disse typene prosesser kalles ofte for, henholdsvis, demokratiserings- og autokratiseringsprosesser. Et eksempel på et land som nylig har opplevd den siste typen prosess, er USA under Donald J. Trumps andre presidentperiode, der verdens mektigste stat har blitt betydelig mye mindre demokratisk på ganske så kort tid.

69463 Hva er demokrati – s. 12

20.08.2026 14:01

1 «demokrati»: et intuitivt, men likevel komplisert begrep

I tillegg til å beskrive og eksemplifisere ulike politiske systemer, både relativt demokratiske og udemokratiske, skal jeg diskutere historiske utviklingstrekk i demokratisituasjonen verden over. Videre skal jeg diskutere hva vi vet, blant annet fra spørreundersøkelser, om hvor populært demokrati som styreform er i befolkningen i ulike land, og hvor dypt støtten til demokratiet ser ut til å stikke. Jeg kommer også til å oppsummere noe av det vi vet om hva som gjør at noen land blir demokratiske, mens andre forblir under autoritært styre, og hvordan og hvorfor noen demokratier bryter sammen, mens andre består. Kort sagt skal jeg i tillegg til å diskutere spørsmålet «Hva er demokrati?» – hovedspørsmålet for denne boken – sveipe innom relaterte spørsmål som «Hvordan og hvorfor kommer demokratier på plass?» og «Hvordan og hvorfor bryter demokratier sammen?». Jeg skal også diskutere flere andre spennende spørsmål i kapitlene som kommer, som regel med et mer deskriptivt forskerblikk, men også noen ganger med en mer personlig eller normativ innfallsvinkel. Jeg er for eksempel overbevist om at det er normativt ønskelig å sikre og videre forbedre kvaliteten til det norske demokratiet, og med dette som utgangspunkt vil jeg diskutere både hindringer og effektive strategier for å oppnå disse målsettingene. Men uavhengig av dette normative utgangspunktet skal jeg også drøfte flere deskriptive spørsmål: Hvordan har «demokrati» historisk gått fra nærmest å være et skjellsord til å ha blitt en hedersbetegnelse som er så sterk at selv kløktige diktatorer insisterer på å smykke landet sitt med den? Fra et fugleperspektiv skal vi også undersøke hvordan det har gått med verdens demokratier de siste årene, og om demokratier faktisk presterer bedre enn diktaturer på områder som økonomisk utvikling og omfordeling. Vi skal se nærmere på hvordan demokratier typisk dør i vår tid, hvilke aktører som typisk står bak slike prosesser, og hvordan de kan stoppes før demokratiet bryter sammen. I bokens to siste

69463 Hva er demokrati – s. 13

20.08.2026 14:01

hva er demokrati

kapitler skal vi rette blikket mot vårt eget demokrati: Hva gjør Norge til et av verdens beste demokratier – og hva kan vi gjøre for at det forblir sånn, eller eventuelt blir enda bedre i fremtiden? Men før det, i neste kapittel, gyver jeg rett på hovedspørsmålet: Hva er egentlig «demokrati»?

Anbefalinger til videre lesning: Lesere som ønsker en lengre og mer utfyllende innføring på norsk i demokratiforskningen og spørsmål knyttet til demokratiets utvikling, årsaker og effekter, kan lese: Knutsen, Carl Henrik. 2021. Demokrati og diktatur. Bergen: Fagbokforlaget.

Det finnes også flere introduksjonsbøker på engelsk, av både litt eldre og nyere dato, som diskuterer grunnlagsproblemer, teorier og sentrale funn fra forskningen. Eksempler er: Coppedge, Michael. 2012. Democratization and Research Methods. Cambridge: Cambridge University Press. Coppedge, Michael, Amanda Edgell, Carl Henrik Knutsen og Staffan I. Lindberg. 2022. Why Democracies Develop and Decline. Cambridge: Cambridge University Press. Frantz, Erica. 2018. Authoritarianism: What Everyone Needs to Know. Oxford: Oxford University Press. Møller, Jørgen og Svend-Erik Skaaning. 2024. Democratization and Autocratization in Comparative Perspective: Concepts, Currents, Causes, Consequences, and Challenges. London: Routledge.

69463 Hva er demokrati – s. 14

20.08.2026 14:01

kapittel 2

Hva betyr «demokrati»? Det korte svaret på hva demokrati betyr, er folkestyre. Folkestyre kan imidlertid bety så mangt, og om vi skal ha et fullgodt svar på spørsmålet, så krever det en ytterligere utdypning om hvem som regnes som «folket», hva som skal til for at folket egentlig styrer, og hvordan vi kan få det til i praksis. Politiske filosofer og andre har, som vi skal se i dette kapittelet, lagt ganske så ulike betydninger til grunn for demokratibegrepet opp gjennom historien. Også i dag er det uenighet om hva demokrati er, og denne viser seg for eksempel når vi spør demokratiforskere om hvilke mer konkrete prinsipper, institusjoner og praksiser som må ligge til grunn for at vi skal ha ekte demokrati. Svarene varierer dels fordi de normative prinsippene som legges til grunn, er ulike eller prioriteres ulikt – noen prioriterer for eksempel politisk likhet innbyggerne imellom sterkere, og andre prioriterer individuell frihet sterkere – og dels fordi oppfatningene om hva som må til for å sikre at disse prinsippene realiseres i praksis, varierer. Svarene varierer også dersom vi spør vanlige borgere i forskjellige land om hva de legger i demokratibegrepet, eller hva de mener er essensielle trekk ved demokratiet.

69463 Hva er demokrati – s. 15

20.08.2026 14:01

hva er demokrati

Og spør vi diktatorer i forskjellige land, så kan vi få noen veldig originale demokratidefinisjoner. Mange diktatorer, slik som Mussolini eller Lenin, har opp gjennom historien definert «ekte demokrati» på en slik måte at det, til forveksling, ligner de diktaturene de selv har styrt. Hvordan har forståelsen av demokratibegrepet utviklet seg over tid? Hvordan varierer den på tvers av samfunn i dag? Og hva mener ulike politiske teoretikere og demokratiforskere er gode, utfyllende svar på spørsmålet: Hva er demokrati?

I gamle dager Demokrati er altså en styreform som kjennetegnes av at folket styrer, og selve ordet demokrati spores ofte tilbake til gresk – ordet er en sammenkobling av «dēmos», som betyr folk, og «kratía», som løselig oversatt betyr styre (ev. makt eller herredømme). I mange fremstillinger av demokratibegrepets og demokratiets historie er det nettopp antikkens Hellas, og spesielt bystaten Athen for rundt 2500 år siden, som fremheves som «demokratiets vugge». Dette er imidlertid en forenkling. Både ordet demokrati og elementer av styreformen har enda dypere og flere historiske røtter. Noen demokratiforskere har blant annet vist hvordan demokratiske, eller iallfall proto-demokratiske, styreformer oppsto tidligere i andre greske bystater enn i Athen. Enda lenger tilbake i tid, omtrent 2000 år før det sagnomsuste Athenske demokratiet, finner vi byer med folkeforsamlinger i Mesopotamia, altså i dagens Syria og Irak. Andre demokratiforskere har vist hvordan praksiser, normer og institusjoner som i større eller mindre grad kan ansees som demokratiske, oppsto i samfunn i ulike verdensdeler, som for eksempel i visse samfunn i NordAmerika eller i Kongo lenge før europeernes inntog. Demokra-

69463 Hva er demokrati – s. 16

20.08.2026 14:01

2 hva betyr «demokrati»?

tiets opprinnelse er langt mindre sentrert rundt Athen, Hellas, eller endog Europa, enn hva den klassiske demokratiske opprinnelsesmyten tilsier. Likevel har erfaringene fra Hellas, og spesielt Athen, preget mange av oppfatningene om demokrati som styreform opp gjennom historien. Derfor begynner jeg diskusjonen i dette kapittelet nettopp med det Athenske demokratiet, innført rundt 500 år før Kristus, og to av bystatens største kjendiser, Platon og Aristoteles. Hva la athenerne, mer presist, i demokratibegrepet? Slik som andre tidlige demokratier var ikke det Athenske demokratiet et representativt system basert på utplukking av styrende politikere gjennom frie og rettferdige valg, slik moderne demokratier på statsnivå er. I stedet var det et direkte demokrati med bred deltakelse i store forsamlinger og utstrakt bruk av loddtrekning til viktige, men tidsbegrensede embeter. Selve hjertet i det Athenske demokratiet var folkeforsamlingen (Ekklesia), der alle voksne, mannlige, frie borgere kunne delta. Fra rundt 500 f.Kr. holdt disse relativt store forsamlingene – for enkelte avstemninger ble det krevd 6000 tilstedeværende borgere for gyldige avstemninger og vedtak – til på Pnyx, en åsside rett vest for Akropolis. Til å begynne med ble regulære møter holdt en gang i måneden, men etter hvert skulle dette øke til tre–fire ganger i måneden. Å være en aktiv deltaker i det Athenske demokratiet var altså relativt tidkrevende saker, selv om man ikke hadde vunnet i lotteri og skaffet seg et verv. Det var heller ikke alle som ivrig stilte opp, iallfall om man bodde langt unna, men det hjalp visstnok på oppmøtet da det etter hvert ble innført en liten betaling for deltakelse. De som møtte opp, kunne høre flammende taler fra bystatens mange dyktige retorikere, plassert på en forhøyet steinplattform (Bema), som det fortsatt finnes rester av i dag. Ikke minst fikk

69463 Hva er demokrati – s. 17

20.08.2026 14:01

hva er demokrati

man være med på å stemme på viktige saker, slik som ny lovgivning, utnevnelser til enkelte, viktige verv og krigserklæringer. De fleste avstemninger foregikk ved håndsopprekning, og det var ikke alltid like lett å telle hvilket forslag som hadde flertall blant de mange tusen fremmøtte – spesielt om de tidligere talene og avstemningene hadde strukket møtet helt frem til skumringen. I Athen omfattet «Demos» altså voksne, mannlige, frie borgere. Det var dermed ikke alle som fikk være en del av folket som styrte: Verken kvinner eller slaver (og dem var det mange av) kunne delta. Til tross for dette var langt flere involvert i politikken i dette demokratiet enn i alternative styreformer som fantes i andre greske bystater, slik som «oligarkiet» (der et fåtall rike menn styrte) eller monarkiet. Likevel hadde «demokrati» ulike konnotasjoner hos ulike grupper. Styreformen hadde både ivrige forsvarere og skarpe kritikere, også internt i Athen. Forsvarerne fremhevet de egalitære sidene ved demokratiet, hvordan store forsamlinger kunne holde maktmisbruk og maktkonsentrasjon i sjakk, blant annet ved ostrakisme, som betydde å sende noen i eksil for ti år. De fremhevet også fellesskapsfølelsen og den kollektive styrken den brede deltakelsen ledet til. Demokratiets forsvarere spekulerte blant annet på om styreformen dermed bidro til Athens militære suksesser, blant annet i kamper mot de tallrikt overlegne, men mer autoritært styrte perserne. Det er imidlertid kritikernes tanker som i størst grad fikk utbredelse og ble lest i de påfølgende århundrene, og som derfor også fikk prege meningsinnholdet og assosiasjonene til ordet «demokrati» i lang tid. Den kanskje viktigste kritikeren at dem alle var filosofen og Atheneren Platon. Platons, men også Aristoteles’ beskrivelser av demokratiet og bruk av begrepet formet altså oppfatningene om demokrati som styreform nesten helt opp til vår egen tid. En viktig side ved Pla-

69463 Hva er demokrati – s. 18

20.08.2026 14:01

2 hva betyr «demokrati»?

tons kritikk er en relativt skeptisk beskrivelse av «Demos» og deres egnethet til å styre: Siden de fattige og mindre utdannede var i flertall, tenderte demokratiet mot et styre av de ubemidlede, mindre begavede og ignorante – et styre av mobben. Mobben var gjerne ensidig opptatt av egne interesser og styrte dermed ikke med det allmenne gode for øyet. Styret var også – igjen ifølge kritikere som Platon – preget av inkompetanse, kortsiktighet, ustabilitet og manglende lovstyre. Det ga også altfor mye innflytelse til karismatiske retorikere som kunne overtale mobben med svulstige taler. Demokrati var altså ikke noe hedersord i Platons bok. Selv om Aristoteles er noe mer balansert og fremhevet at «styre av de mange» kan anta både korrumperte (styre i egen interesse) og mer velfungerende (styre i tråd med det felles gode) varianter, reserverte også Aristoteles «demokrati» for den korrumperte varianten. Koblingen mellom begrepet «demokrati» og den typen direkte folkestyre som for mange altså var synonymt med «mobbens styre», var sterk og holdt seg over tid. Så sterk og langvarig var denne koblingen at grunnleggerne av det som et par tusen år senere kan sies å være det første «moderne demokratiet», ikke anså systemet som de satte opp, for å være et demokrati. De kalte det heller for en «republikk», der valgte representanter styrte på vegne av dem som hadde rett til å stemme. Jeg tenker her på de amerikanske Founding Fathers og det politiske systemet som ble satt opp i USA etter løsrivelsen fra Storbritannia mot slutten av 1700-tallet. Grunnstrukturene i dette systemet – med Kongressen, en valgt president og grunnloven – står fortsatt, selv om systemet er modifisert på mange måter. For eksempel har retten til å stemme blitt dramatisk utvidet siden den gang. Det nylig uavhengige USA var langt fra den første «republikken» i historien – tenk for eksempel på den romerske republikken, eller på senmiddelal-

69463 Hva er demokrati – s. 19

20.08.2026 14:01

hva er demokrati

derens og renessansens Firenze. Men det amerikanske systemet kombinerte den tradisjonelle republikkens praksis med at innvalgte representanter, for en bestemt tidsperiode, antok sentrale posisjoner, med institusjoner som et lovgivende parlament. Den siste viktige ingrediensen var et utpreget trekk fra tidligere tiders demokratier: et nokså omfattende Demos. Som i Athen var kvinner og slaver ekskludert, ikke minst hva stemmerett angikk. Det fantes også omfattende stemmerettsbegrensninger knyttet spesielt til eiendom i flere delstater. Like fullt trakk det amerikanske systemet, med sin komparativt sjenerøse stemmerett og valg med reell konkurranse, inn en større del av befolkningen i politikken enn hva andre land på samme tid gjorde. For å gjøre en lang historie svært kort skulle etter hvert denne typen styreformer bli kjent som «representative demokratier». Alexander Hamilton – en av USAs Founding fathers – brukte visstnok begrepet «representativt demokrati» på 1770-tallet. Det var imidlertid først på 1790-tallet at begrepet skulle få vind i seilene, blant annet gjennom den amerikanske forfatteren Thomas Paine og ulike franske revolusjonære. Sistnevnte oppførte det som skulle bli verdenshistoriens andre, dog kortvarige, moderne demokrati. Det er verdt å påpeke at denne tituleringen av det franske post-revolusjonære systemet tidlig på 1790-tallet krever at vi setter terskelen for hva vi kategoriserer som demokrati, relativt lavt. Representative demokratier kombinerte altså representasjon – der de som bekledde sentrale verv i lovgivende og utøvende myndigheter, ble valgt for en tidsbegrenset periode gjennom flerkandidatvalg med reell konkurranse – med et stort demos. Etter som tiårene gikk, skulle dette demoset vokse videre, fra å inkludere menn med eiendom eller en viss inntekt til å omfatte alle voksne menn, og så alle voksne mennesker. I dag er det vanlig å kalle slike systemer bare for «demokratier». Dette er muligens fordi

69463 Hva er demokrati – s. 20

20.08.2026 14:01

DEMOKRATI

hva er

hva er DEMOKRATI Carl Henrik Knutsen

Carl Henrik Knutsen (1981) er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og en internasjonalt ledende demokratiforsker.

Carl Henrik Knutsen

ISBN 978-82-15-06763-6

9 788215 067636

9788215067636_hva er DEMOKRATI omslag.indd Alle sider

21.05.2026 14:56