Hva er buddhisme

9788215022420.qxd:omslag1

02-01-14

13:24

Side 1

50

BUDDHISME

Torkel Brekke (1970) er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han har utgitt en rekke bøker om religion, nasjonalt og internasjonalt, blant annet hva er FUNDAMENTALISME (2007) og Fundamentalism: Prophecy and Protest in an Age of Globalization (2011).

ISBN 978-82-15-02242-0

Torkel Brekke

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Dette er en velskrevet introduksjon til buddhismen, der både det historiske og nåtidige får plass, sammen med geografiske, politiske og kulturelle perspektiver. Torkel Brekke går også tett på mytene om buddhismen og forklarer hvordan visse forestillinger om denne verdensreligionen har festet seg i Vesten og i Norge. I hva er BUDDHISME får leseren mer kunnskap om for eksempel buddhistiske munker og nonner, tantrisme, zen, meditasjon, mindfulness og buddhistisk politikk.

hva er BUDDHISME Torkel Brekke

hva er buddhisme

Hva er Buddhisme.indd 1

20.12.13 18.34

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

har utkommet: hva er angst hva er biologi hva er diplomati hva er etikk hva er eu hva er feminisme hva er film hva er filosofi hva er fundamentalisme hva er funksjonshemming hva er fysikk hva er geografi hva er helse hva er hinduisme hva er hukommelse hva er humanisme hva er idéhistorie hva er innvandring hva er internett hva er intuisjon hva er islam hva er JOURNALISTIKK hva er klima hva er kosmos hva er kreativitet

Hva er Buddhisme.indd 2

hva er krig hva er kristendom hva er kropp hva er kunstig intelligens hva er ledelse hva er litteraturvitenskap hva er makt hva er matematikk hva er medievitenskap hva er medisin hva er menneskerettigheter hva er nyreligiøsitet hva er pedagogikk hva er psykologi hva er religion hva er rett hva er sakprosa hva er smerte hva er sosialantropologi hva er sosialt arbeid hva er sosiologi hva er språk hva er tid hva er tillit

www.hvaer.no

20.12.13 18.34

Torkel Brekke

hva er

Hva er Buddhisme.indd 3

buddhisme

universitetsforlaget

20.12.13 18.34

© Universitetsforlaget 2014 ISBN 978-82-15-02242-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstil­ ling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings­ ansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Vibeke Jerkaas, GRIFF Kommunikasjon AS Forfatterfoto: Simen Kjellin Sats: Prograph AS Trykk og innbinding: Bookwell Ab Boken er satt med: Minion 9,5/13,5 Papir: 90 g Munken Print White 1,5

Hva er Buddhisme.indd 4

20.12.13 18.34

Innhold Introduksjon 7 kapittel 1 Historiens første verdensreligion 18 kapittel 2 Den buddhistiske lære 36 kapittel 3 Theravada-buddhismen 51 kapittel 4 Mahayana-buddhismen 70 kapittel 5 Tantrismen 92 kapittel 6 Buddhisme og politikk 104

Hva er Buddhisme.indd 5

20.12.13 18.34

6

hva er buddhisme

kapittel 7 Nonner i buddhismen 125 kapittel 8 Buddhismen og den vestlige verden 136 Register 152

Hva er Buddhisme.indd 6

20.12.13 18.34

Introduksjon Jeg vil begynne med å hente fram to ubehagelige bilder fra nyhetene i 2013. I mai satte en buddhistmunk fyr på seg selv i byen Kandy i Sri Lanka. Munken ravet rundt mens flammene slikket kroppen hans. Politi og publikum reagerte raskt, og klarte å redde livet hans. I august tente en tibetansk buddhistmunk på seg selv i Nepals hovedstad Katmandu. Til tross for at forbipasserende forsøkte å redde ham, døde han av skadene.

Hva ligger bak historiene om de to buddhistmunkene, én i det tropiske Sri Lanka, en annen ved foten av Himalayafjellene, hundrevis av mil lenger nord? Ifølge mediene protesterte den tibetanske munken i Nepal mot kinesisk undertrykking i hjemlandet Tibet. Munken i Sri Lanka fortalte at han tente på seg selv som protest mot at det slaktes og spises kuer i landet hans. I aviser og TV-sendinger som dekket de to sakene, ble det understreket at buddhismen er ikke-voldelig.

Hvis vi griper til de vanlige klisjeene om buddhismen, vil vi kanskje tenke at de to munkene var drevet av samme type motivasjon. De handlet på vegne av andre mennesker, eller til og med på vegne av forsvarsløse dyr. Men la oss forsøke en litt dypere analyse. Den tibetanske munken valgte Boudhanat-stupaen, en viktig buddhistisk helligdom i Katmandu, for sin demonstrasjon.

Dette er sted hvor turister ferdes, et sted hvor aksjonen ville vekke oppsikt. Han var del av en bred tibetansk bevegelse som bru-

Hva er Buddhisme.indd 7

20.12.13 18.34

8

hva er buddhisme

ker effektfulle symboler for å påvirke global opinion i arbeidet mot kinesisk politikk i Tibet. Den singalesiske munken valgte Tannens tempel i Kandy, den viktigste religiøse og politiske bygningen i Sri Lanka, og han kunne også regne med å bli filmet og fotografert mens flammene raste rundt ham.

Den sentrale forskjellen mellom de to hendelsene var motstanderne deres. Den tibetanske munken aksjonerte mot Kina, den sterkeste staten i Asia, mens den singalesiske munkens aksjon var rettet mot muslimer. I Sri Lanka har deler av munkeordenen og vanlige buddhister organisert seg for å angripe medlemmer av den muslimske minoriteten i landet. Muslimene utgjør snaut ti prosent av befolkningen. De radikale munkene har oppfordret buddhister til å angripe moskeer og forretninger eid av muslimer. Munkene i Sri Lanka er ikke nødvendigvis verken vegetarianere eller dyrevernere, og når en munk vil forsvare kuer med sitt eget liv, er dette ganske enkelt et symbolsk angrep på muslimer, siden de spiser kuer. En utenlandsk observatør vil lett kunne feiltolke hendelsen, men lokalt vil alle forstå budskapet. Både den tibetanske og den singalesiske munken er nasjonalister. Den tibetanske munken forsvarer en nasjon som virkelig trues, mens den singalesiske munken er del av en bevegelse som vil forsvare buddhismen mot innbilte trusler fra religiøse minoriteter.

Slike episoder viser at de gjengse oppfatningene av buddhismen som formidles i medier og populærkultur i Norge og andre vestlige land ofte er feilaktige, og at de må nyanseres med mer virkelighetsnær kunnskap om buddhismen som en stor og sammensatt tradisjon i stadig utvikling. Den amerikanske forskeren Donald Lopez skriver i boken The Scientific Buddha at ideen om Buddha som en rasjonell vitenskapsmann har gjort Vesten blind for buddhismens utrolige mangfoldighet og betydning i historien og nåtiden. Han har helt rett. Det er viktig å forstå hvordan en

Hva er Buddhisme.indd 8

20.12.13 18.34

introduksjon

9

verdensreligion som buddhismen griper inn i samfunn og politikk i de fleste deler av Asia i historien og vår egen samtid. Asia er «up and coming». Stadig flere bøker utgis om hvordan Vesten mister fotfestet, mens store nasjoner som Kina, India, Japan, Korea, Indonesia og Thailand blir viktigere for verdens utvikling.

Buddhismen er en avgjørende del av alle disse landenes kultur, politikk og økonomi.

En asiatisk religion «Buddhisme» er navnet på verdens første misjonerende religion, verdens første verdensreligion. Ordet «buddhisme» kommer fra verbalroten budh- på sanskrit. Fra denne lages mange ord. For eksempel har alle hørt ordet «buddha», som betyr «oppvåknet».

Siddhartha Gautama fikk denne betegnelsen. Han var fullstendig buddha. Men «buddhismen» er et moderne navn, akkurat som «hinduismen». De tidlige buddhistene brukte uttrykk som «buddhadharma», som betyr Buddhas lære, men de brukte ikke ordet «buddhisme».

Buddhismen er mindre globalisert enn de to største verdensreligionene, kristendommen og islam. I 2010 var det snaut 500 millioner buddhister i verden, noe som utgjør 7 % av verdens befolkning. Omtrent 99 % av buddhistene bor i Asia. 50 % bor i Kina, 13 % i Thailand, 9 % i Japan, 8 % i Burma, mens Sri Lanka, Vietnam og Kambodsja hver har rundt 3 %. Afrika og Latin-Amerika har nesten ingen, mens Nord-Amerika har 0,8 % og Europa har omtrent 0,3 % av verdens buddhister. Men tall kan lure oss, og hvis vi vil forstå et fenomen skikkelig, må vi bak statistikkene.

Buddhismen er utrolig mange forskjellige ting, og ofte kan det være vanskelig eller umulig å peke nøyaktig på hva som er buddhisme og hva som ikke er det, hvor buddhismen slutter og noe annet begynner. Er det buddhisme når en sjaman i Mongolia

Hva er Buddhisme.indd 9

20.12.13 18.34

10

hva er buddhisme

utfører sine seremonier? Er en norsk kvinne buddhist hvis hun bedriver zeninspirert meditasjon hver morgen, og har bokhylla full av buddhastatuer og bøker om buddhismen? Buddhismen kan studeres på mange måter. Den omfatter ikke bare et stort antall forskjellige religiøse og filosofiske retninger, og mange former for ritualer, magi, tilbedelse, og pilegrimstradisjoner, men også et uendelig antall gjenstander, som tekster, gudebilder, tegninger, bygninger, klær, relikvier, templer og bønnehjul. Så vi må gjøre noen veivalg i begynnelsen av boka. Jeg mener at en god analyse av buddhismen kan starte med to trekanter. Den ene trekanten handler om religion. Den har tre hjørner: nirvana, karma og magi. Den andre trekanten handler om politikk og samfunn. Den har også tre hjørner: sangha, konge og lekfolk. (Sangha er den buddhistiske orden av munker og nonner.)

Buddhismens tre religiøse hjørner Både grunnleggeren av den sammenlignende religionsforskningen, den akademiske superstjernen Friedrich Max Müller (1823 –1900), og grunnleggeren av sosialantropologien Edward Burnett Tylor (1832–1917), var overbevist om at kultur generelt og religion spesielt utviklet seg fra enklere til mer komplekse former.

Det samme mente Sir James Frazer (1854–1941), en sprenglærd skotsk antikkfilolog, som også fikk stor betydning for studiet av myter og religion. Alle tre var påvirket av Darwins evolusjonsteo­ ri, slik mange forskere var på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, og de var overbevist om at religion representerte et høyere utviklingsstadium enn magi, mens vitenskap var høyere enn både religion og magi. Det betydde ikke at framveksten av vitenskap nødvendigvis ville gjøre slutt på religion og magi, for elementer av disse forskjellige typer tilnærming til verden kunne eksistere side om side i samme samfunn.

Hva er Buddhisme.indd 10

20.12.13 18.34

introduksjon

11

Antropologien og religionsforskningen har naturligvis kommet videre etter forskere som Max Müller, Tylor og Frazer. Likevel vil mange oversiktsbøker om de store verdensreligionene på en eller annen måte videreføre elementer av tenkningen deres i den forstand at de deler opp religionen i høye og lave former. Det er mulig å gjøre det samme med buddhismen. Men jeg vil altså holde meg til trekanter i stedet ettersom jeg mener det blir feil av forskere å plassere religiøse former i et verdihierarki ved å kalle noe høyt og noe lavt.

Det ene hjørnet av trekanten vår er nirvana. Nirvana er tilstanden man oppnår når man har perfekt innsikt og ikke lenger blir gjenfødt. Vi kan godt si at nirvana er frelse. Det andre religiøse hjørnet av buddhismen er karma. Karma betyr «handling», og buddhister flest tror at handlinger får konsekvenser i framtiden.

Dette dreier seg altså om hvordan man skal unngå de negative konsekvensene av handlingene sine, og hvordan man skal få en gunstig gjenfødsel. Det tredje hjørnet handler om magiske praksiser, det vil si ikke-vitenskapelige formularer, ritualer eller gjenstander som folk bruker for å bli friske av sykdommer, sikre seg mot trafikkulykker eller slangebitt eller oppnå andre dagligdagse mål.

La meg trekke fram et par viktige eksempler på hvordan forskere har omtalt de tre hjørnene i trekanten vår: nirvana, karma og magi. Vi kan begynne med en bok om buddhismen i Burma med tittelen Buddhism and Society skrevet av den amerikanske antropologen Melford E. Spiro i 1971. Spiro organiserer sitt etnografiske materiale etter det han hevder er tre forskjellige systemer som eksisterer sammen og griper inn i hverandre i Burmas buddhisme. For det første er buddhismen opptatt av frelse, altså frigjøring fra sirkelen eller hjulet av gjenfødsler, som buddhister kaller samsara. I burmesisk buddhisme er det munker (og før i tiden nonner) som strever etter dette høye religiøse målet, mens vanlige folk er mer opptatt av å sikre seg en god gjenfødsel.

Hva er Buddhisme.indd 11

20.12.13 18.34

12

hva er buddhisme

Det er loven om karma som avgjør hva slags gjenfødsel man får, og buddhismen i Burma har et system av ideologi og praksis som handler om dette. Dette andre systemet kaller Spiro derfor «karmatisk buddhisme». For det tredje har buddhismen et system som Spiro kaller «apotropaisk buddhisme». Adjektivet apotropaisk kommer fra et gresk ord som betyr å avverge eller beskytte seg mot onde krefter. Apotropaisk buddhisme inneholder forskjellige praksiser som vi ville kalt magiske. Paritta er et typisk eksempel på en slik praksis. Paritta er formularer, altså korte tekster som skal leses eller messes, som beskyttelse mot problemer som slangebitt, sykdom eller brann. Denne tredelingen av den burmesiske religion i nirvanisk, karmatisk og apotropaisk buddhisme vil uten særlige problemer kunne overføres til de andre landene hvor theravada-buddhismen er den dominerende tradisjon, altså Thailand, Sri Lanka, Laos og Kambodsja.

Men hva med mahayana-buddhistiske land, som Tibet og Kina? I boka Civilized Shamans fra 1993 hevder antropologen Geoffrey Samuel at tibetansk buddhisme er en unik blanding av sjamanistiske og klerikale, altså prestelige, elementer. Vi skal komme tilbake til de sjamanistiske sidene ved buddhismen når vi ser på tantrismen i et senere kapittel. Her skal vi bare merke oss at Samuel analyserer den tibetanske buddhismen i tre orienteringer: bodhi-, karma-, og pragmatisk orientering. Bodhi betyr opplysning eller nirvana. Karma handler om gjenfødsel. Den pragmatiske orienteringen er de magiske praksisene. Dette er altså den samme tredeling som den Spiro gjorde for Burma. Flere antropologiske eller filologiske studier kunne vært trukket inn her, men eksemplene fra Burma og Tibet viser tydelig nok at en inndeling av buddhismen i et nirvanisk, karmatisk og magisk system kan finne støtte i viktige historiske og etnografiske studier av religiøs kultur både i theravada- og mahayana-buddhistiske land.

Hva er Buddhisme.indd 12

20.12.13 18.34

introduksjon

13

Buddhismens tre sosiopolitiske hjørner Så til den andre trekanten vår: konge, sangha og lekfolk. For å forstå buddhismens betydning for samfunnet, er det viktig å skjønne at buddhismen ofte har lagt stor vekt på forskjellene mellom de religiøse spesialistene og lekfolk. Spesielt i theravadabuddhistiske land er det viktig at disse to gruppene eksisterer i et gjensidig avhengighetsforhold. Munkene og nonnene er avhengige av lekfolket for å få mat, klær, bygninger, altså alle de materielle godene de behøver. De er også avhengige av kongen, eller i moderne tid presidenter og statsministre, for å få beskyttelse.

Lekfolket er avhengig av sanghaen fordi munker og nonner gir lekfolket mulighet til å oppnå religiøs fortjeneste.

Ideene om religiøs fortjeneste (sanskrit: pun.ya; pali: puñña) er en viktig del av det buddhistiske verdensbildet. Ved å donere mat, bygninger, eiendom eller andre verdier til sanghaen kan en lekperson oppnå slik religiøs fortjeneste. Denne religiøse fortjenesten gjør at lekpersonen kan forvente en bedre gjenfødsel enn det hun ville ha fått hvis hun ikke donerte til munkene eller nonnene. Men ikke nok med at lekpersonen selv kan sikre seg en god gjenfødsel – mange buddhister mener at slik fortjeneste også kan overføres til avdøde slektninger, og slik kan man hjelpe andre med å få en god tilværelse i neste liv. Religiøs fortjeneste henger med andre ord tett sammen med grunnleggende ideer om karma og gjenfødsel.

Det er altså ikke slik at lekfolket nødvendigvis oppfattes som snille når de donerer til sanghaen – tvert imot, munkene og nonnene gjør lekfolket en tjeneste ved å ta imot gavene. Det å snu tiggerbollen opp-ned er en formell straff som sanghaen kan gi en lekperson som har gjort noe galt. Når tiggerbollen snus opp-ned, og gaver blir avvist, mister en lekperson muligheten til å oppnå religiøs fortjeneste. Slike straffer er beskrevet i de eldste buddhis-

Hva er Buddhisme.indd 13

20.12.13 18.34

14

hva er buddhisme

tiske tekstene, hvor Buddha selv sier at munkene hans skal snu tiggerbollen mot umoralske lekfolk, men dette har også vært en taktikk som sanghaen har benyttet i moderne tid. I Burma har buddhistmunkene brukt denne straffen mot medlemmer av hæren for å protestere mot undertrykkingen fra militærregimet. Det er all grunn til å tro at både offiserer og familiene deres synes det er ubehagelig å bli utsatt for denne typen religiøs straff.

Det er derfor ofte nyttig å tenke seg at buddhistiske samfunn har tre sosiopolitiske hjørner: sangha, lekfolk og konge (eller den politiske makten). Vi kommer til å se flere steder i denne boka at mange av de grunnleggende historiske endringene i buddhismen lettere kan forstås ved hjelp av de to enkle trekantmodellene jeg har introdusert her. Den første trekanten handlet om religion, og hadde hjørnene nirvana, karma og magi. Den andre trekanten handlet om samfunn og politikk, og hadde hjørnene sangha, lekfolk og konge. Endringene i forholdet mellom hjørnene i de to trekantene har vært avgjørende for formen den buddhistiske religion har fått, og for hvordan buddhistiske samfunn er blitt organisert og styrt.

Tripitaka og buddhismens språk Denne boka er skrevet for lesere som ikke har forkunnskaper om buddhismen. Men det er også et mål at boka kan brukes som en faglig solid introduksjon til buddhismen for studenter. Derfor har jeg valgt å gå litt grundig inn i noen av de mest sentrale begrepene i buddhismens idéverden. Språk er makt, heter det, og buddhistene har alltid vært klar over det. Buddhismen oppsto og utviklet seg i India i det fjerde og tredje århundret f.Kr. I alle landene i Asia hvor buddhismen ble innført gjennom misjon fra India, ble det svært viktig å oversette tekster til andre språk for at buddhismen skulle finne fotfeste i nye land.

Hva er Buddhisme.indd 14

20.12.13 18.34

introduksjon

15

Buddhismen er en religion med en utrolig mengde tekster.

Buddhister deler tekstene grovt inn i tre kategorier. For det første har man klosterreglene, som kalles Vinaya. For det andre talene og samtalene til Buddha. De kalles Sutra. Den tredje kategorien er Abhidarma, systematisering av læren. Hver av disse kategoriene kalles en kurv, og siden det er tre slike kurver, kalles hele den buddhistiske litteraturen Tripitaka, altså «tre kurver».

Det er mye man ikke vet om den tidligste historien til de buddhistiske tekstene. De tidligste tekstene var gjengivelser av Buddhas egne taler og samtaler, og klosterreglene for munkene og nonnene. Verken Buddha eller hans nærmeste disipler skrev ned tekster. Det er antagelig først i det første århundret f.Kr. at buddhismen fikk store skriftsamlinger. Det gikk altså minst et århundre eller to etter Buddhas død da buddhistiske tekster bare ble memorert og overlevert muntlig. Tekstene var først forfattet på indiske språk. Disse språkene var litt forskjellige, men de var nær beslektet med sanskrit, det hellige språket til hinduismen. Vi kaller gjerne disse første buddhistiske språkene for prakrit-språk.

Pali er et kjent prakrit-språk, og hele den kanoniske litteraturen til theravada-buddhismen er skrevet på pali. Buddha selv snakket sannsynligvis en østlig indisk dialekt som vi kaller magadhi.

Alle de sentrale buddhistiske begrepene ble først utviklet og debattert i India med ord fra indiske språk. For å formidle hva buddhister mener om sentrale religiøse og filosofiske, eller sosiale og politiske spørsmål, har jeg gjennom hele denne boka valgt å gi leseren små innføringer i den grunnleggende betydningen til viktige ord. Ett eksempel: Hvis du som leser skal få en skikkelig forståelse av den buddhistiske ideen om hvordan handlinger skaper god eller dårlig gjenfødsel, er du nødt til å være med på en liten diskusjon av ordet «karma». Uten en slik forståelse er det umulig å skjønne hva buddhismen er. Når jeg nevner sentrale buddhistiske begreper med et norsk ord, vil jeg innimellom også

Hva er Buddhisme.indd 15

20.12.13 18.34

16

hva er buddhisme

gjengi betegnelsen på sanskrit eller pali. Dette gjør jeg fordi det gir deg som leser en bedre forståelse av grunnleggende ideer.

Oversettelsen av den buddhistiske Tripitaka til andre språk i Asia krevde en utrolig innsats fra lærde munker gjennom flere århundrer. Teknikkene og systemene for oversettelse utviklet seg til å bli avansert vitenskap, og noen av de største skikkelsene i buddhismens historie i land som Tibet og Kina, er oversettere.

Derfor kan indiske tekster som har forsvunnet i sine originale utgaver, ofte rekonstrueres setning for setning ved hjelp av de tibetanske utgavene av tekstene. Buddhismen hadde altså fra starten av et langt mer pragmatisk forhold til språk enn hinduene. De hinduiske brahmanene mente at man ikke kan oversette de hellige hindutekstene på sanskrit til andre språk fordi lydene i språket selv er så viktige. Buddhistene syntes dette var et tullete standpunkt og mente at innholdet i Buddhas lære i prinsippet kunne formidles på mange måter og på mange forskjellige språk. Denne pragmatismen lå til grunn for buddhismens store evne til å reise og tilpasse seg helt nye kulturer, som i Kina og Japan. På dette punktet er det bare kristendommen og islam som stiller i samme klasse.

Bokas inndeling Jeg har valgt å dele boka i åtte kapitler. Første kapittel handler om buddhismens opprinnelse, mens andre kapittel tar for seg buddhismens grunnleggende lære. Så følger tre kapitler om de tre hovedgrenene av buddhismen. Theravada-buddhismen er den varianten som praktiseres i Sri Lanka, Thailand, Burma og Kambodsja. Siden disse landene ligger langt sør i Asia, kalles dette av og til for sørlig buddhisme. Mahayana-buddhismen praktiseres i Kina, Tibet, Korea, Japan og Vietnam, og denne kalles av og til for den nordlige buddhismen. I tillegg har vi en tredje variant, som kalles

Hva er Buddhisme.indd 16

20.12.13 18.34

introduksjon

17

vajrayana. Dette er det samme som tantrisme. Vajrayana er utbredt spesielt i Tibet. Deretter følger et sjette kapittel om buddhisme og politikk. Som forsker har jeg alltid vært mest opptatt av religionens politiske betydning. Det innledende eksempelet viste at buddhismen er sammenvevet med politikk i dag, og slik har det vært også i tidligere tider. Bokas syvende kapittel handler om nonner i buddhismen. Dette må være med både fordi kvinner har hatt en mer sentral rolle i buddhismen i tidligere tider enn i dag, og fordi det i våre dager foregår viktige debatter om nonnenes posisjon, som kommer til å bety mye for buddhismens videre utvikling. Det siste kapittelet handler om buddhismens møte med den vestlige verden. Her tar vi også en kikk på buddhismeforskningens historie både i verden og hjemme i Norge.

Videre lesning

Bechert, Heinz, Richard F. Gombrich og Per Kværne (1984). The World of Buddhism. Buddhist monks and nuns in society and culture. London: Thames & Hudson.

Dette er en hyggelig, tilgjengelig bok med flotte illustrasjoner, skrevet av kunnskapsrike forfattere. Fin som første bok om buddhismen.

Lopez, Donald (2012). The Scientific Buddha: his short and happy life. New Haven: Yale University Press.

Lopez liker å knuse moderne myter om buddhismen. Og han gjør det grundig.

Samuels, Geoffrey (1993). Civilized Shamans: Buddhism in Tibetan Societies. Washington DC: Smithsonian Institution Press.

En murstein av en bok. For viderekomne.

Spiro, Melford (1971). Buddhism and Society: A Great Tradition and its Burmese Vicissitudes. New York: Harper & Row. En klassisk antropologisk studie av buddhismens mange sider i Burma.

Hva er Buddhisme.indd 17

20.12.13 18.34

9788215022420.qxd:omslag1

02-01-14

13:24

Side 1

50

BUDDHISME

Torkel Brekke (1970) er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han har utgitt en rekke bøker om religion, nasjonalt og internasjonalt, blant annet hva er FUNDAMENTALISME (2007) og Fundamentalism: Prophecy and Protest in an Age of Globalization (2011).

ISBN 978-82-15-02242-0

Torkel Brekke

Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver.

hva er

hva er Dette er en velskrevet introduksjon til buddhismen, der både det historiske og nåtidige får plass, sammen med geografiske, politiske og kulturelle perspektiver. Torkel Brekke går også tett på mytene om buddhismen og forklarer hvordan visse forestillinger om denne verdensreligionen har festet seg i Vesten og i Norge. I hva er BUDDHISME får leseren mer kunnskap om for eksempel buddhistiske munker og nonner, tantrisme, zen, meditasjon, mindfulness og buddhistisk politikk.

hva er BUDDHISME Torkel Brekke