Håndbok for ferske lærere

Kjære ferske lærer,

Håndbok for ferske lærere er en overlevelsesguide skrevet for å gjøre livet som ny litt enklere. To erfarne lærere deler praktiske råd om hvordan du håndterer den mangfoldige lærerrollen, slik at veien blir kort fra praksissjokk til glede over å ha verdens beste jobb!

Her er også godbiter for mer erfarne lærere.

Ruth K. Moe og Harald Ødegaard har lang erfaring som lærere på Engebråten ungdomsskole. Ruth har utviklet en leseopplæringskort­stokk.

Harald er medforfatter av norskverket Fabel, en høyt skattet foredrags­ holder og kjent som norsklæreren fra tv-serien «Klasse 10B».

MOE OG ØDEGAARD HÅNDBOK FOR FERSKE LÆRERE

Den første tiden som lærer er tøff! Foreldremøte, utviklingssamtale, klasseledelse, kollegasamarbeid, kontakt­lærer, vurdering, IOP, IUP …

Dette er bare noen av de mange oppgavene du skal mestre og som utdanningen ikke har kunnet forberede deg godt nok til.

HÅNDBOK FOR FERSKE LÆRERE

RUTH K. MOE OG HARALD ØDEGAARD

ISBN 978-82-15-02170-6

Håndbok for ferske lærere omslag.indd 1-3

20.11.13 13:37

1

Håndbok for ferske lærere

Håndbok for ferske lærere.indd 1

20.11.13 09.14

2



Håndbok for ferske lærere.indd 2

19.11.13 13:31

3

Ruth K. Moe og Harald Ødegaard

Håndbok for ferske lærere Universitetsforlaget

Håndbok for ferske lærere.indd 3

19.11.13 13:31

4



© Universitetsforlaget 2013 ISBN 978-82-15-02170-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Concorde/Bengt Olsson Sats: Rusaanes Bokproduksjon AS Trykk og innbinding: 07 Media AS Boken er satt med: Adobe Garamond 11,5/15 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Håndbok for ferske lærere.indd 4

19.11.13 13:31

5

Innhold

Kjære ferske lærer!

9

13 Styring 15 Ro 16 Respekt 17 Konflikthåndtering 18 Stemmebruk 20 Variasjon 21 Humør 23 Motstand 24 Ydmykhet 26 Dynamikk og stabilitet 27

Å lede en klasse

29 Relasjoner og profesjonalitet 31 Ekspertise 34 Privatliv 35 Makt 37 Misforståelser og anklager 39 Vær kritisk 43

Lærerrollen

Tilpasset opplæring

Hva er egentlig tilpasset opplæring?

Hvordan gjør vi det?

Håndbok for ferske lærere.indd 5

45 45 48

19.11.13 13:31

6

Innhold

De utfordrende elevene

Hvem er de utfordrende elevene?

Forebyggende tiltak Konsekvenser og sanksjoner

53 54 59 65

75 Saksgang 76 Hvem har rett til spesialundervisning?

77 Hva er spesialundervisning?

78 IOP – individuell opplæringsplan 80 Pedagogisk halvårsvurdering 81 Samarbeidsmøter 82 Undervisningssituasjonen 82 Oppturer og nedturer 91

Spesialundervisning

Vurdering

Kom fort i gang Ha effektive vurderingssituasjoner Større prøver Samarbeid med kolleger Gjøre eller lære?

Angrip bunken før bunken angriper deg Søk råd, og del meninger og erfaringer Stol på egen vurderingsevne

95 96 97 101 104 105 107 110 111

113 Formelt samarbeid 113 Fellesmøter 116 Uformelt samarbeid 116

Samarbeid i skolen

Håndbok for ferske lærere.indd 6

19.11.13 13:31

Innhold

Utfordringer ved samarbeid En plan er en plan Kontaktlærer

En kontaktlærers hektiske hverdag Kontaktlærers konkrete arbeidsoppgaver Oppgaver du ikke har, men som du likevel tar på deg Vent litt med å bli kontaktlærer Hjem–skole-samarbeid

Lovpålagt foreldresamarbeid Informasjon til de foresatte Møtene med foreldrene

7

118 122 125 126 129 132 134 137 138 142 145

149 Tid og sted 150 Sakliste 151 Innhold i utviklingssamtalen 152 Forberedelser 153 Dokumenter og skjemaer 153 Det man ikke diskuterer 154 Møteledelse og møteklima 155 Evaluering og oppfølging av utviklingssamtalene 156

Utviklingssamtaler

159 Praktiske forberedelser før møtet 162 Pedagogiske og faglige forberedelser før møtet 164 Gjennomføring av møtet 165 Utfordringer 168 Frykt ikke!

171

Å holde foreldremøte

Håndbok for ferske lærere.indd 7

19.11.13 13:31

8

Innhold

Skolen som organisasjon

Hvem bestemmer hva?

Ulik organisering – lokalt selvstyre kontra statlig styring Skolens ulike møteplasser Eksterne samarbeidspartnere Skolens dokument- og skjemavelde Overordnede styringsdokumenter Sentrale dokumenter knyttet til elever Sentrale dokumenter knyttet til skolens daglige drift Arbeidstidsavtalen og arbeidsavtalen Profesjonalitet – sett deg inn i lover og forskrifter

173 174 180 181 181 183 184 184 185 186 188

Skolen – en dynamisk arbeidsplass

191

Ordliste: skolens stammespråk

199

Stikkordregister

207

Håndbok for ferske lærere.indd 8

19.11.13 13:31

9

Kjære ferske lærer!

Gratulerer med yrkesvalget, og velkommen til et unikt arbeidsfelt. Hvorfor har du valgt skolen som arbeidsplass? Vi antar du er en person som er glad i og interessert i andre mennesker, en som har gode fagkunnskaper innenfor ett eller flere felt, og at du ikke minst er en engasjert sjel som ikke er redd for å ta i et tak. Skolen trenger folk som deg.

Overgangen fra studier til arbeidsliv er spennende og utfordrende.

Heldigvis har en blitt mer oppmerksom på hvor stor denne overgangen kan oppleves å være i læreryrket, slik at «praksissjokk» er blitt et innarbeidet begrep i lærerutdanningene. I løpet av årene på universitet og høyskole får studentene høre om den voldsomme overgangen fra studier til arbeidsliv i skolen, og de fleste er nok derfor forberedt på at læreryrket er noe mer enn det en opplever gjennom praksisperioder og forelesninger.

Likevel har vi observert og fått høre at de nyutdannete opplever overgangen som annerledes og større enn de hadde kunnet forestille seg.

De forteller om en voldsom arbeidsmengde, manglende oversikt over arbeidsoppgaver, og om situasjoner med elever og foresatte der de føler de kommer til kort. Den sammensatte og omfattende lærerhverdagen kan gi selv de potensielt beste og mest robuste pedagoger sterke følelser av utilstrekkelighet og mismot i løpet av ganske kort tid.

I løpet av en vanlig skoledag vil du ha behov for svar straks på et mylder av spørsmål: Hvilke arbeidsoppgaver har egentlig en kontaktlærer?

Hvem har ansvaret for at IOP foreligger? Hva gjør jeg når de foresatte begynner å krangle seg imellom under utviklingssamtalen? Kontakter man barnevernet direkte ved mistanke om omsorgssvikt, eller bør dette

Håndbok for ferske lærere.indd 9

19.11.13 13:31

10

Kjære ferske lærer!

gå via rektor eller sosiallærer først? Hva er MBU? Er det kontaktlærers ansvar å kopiere opp elevenes ukeplaner? Og så videre.

Dessverre er veiledningen av nye lærere på arbeidsplassene ofte mangelfull. De færreste skoler har formalisert oppfølgingen av de nyansatte, men overlater dem til kolleger som må gi råd og veiledning samtidig som de ivaretar sin egen travle hverdag. Det kan være vanskelig å være ny og føle at en belaster kolleger med sin egen uvitenhet. Resultatet blir ikke sjelden at de nyutdannete føler seg overarbeidet, frustrert og alene i situasjonen.

Vår ambisjon med Håndbok for ferske lærere er å gi deg noen råd som kan gjøre det litt enklere å være ny i læreryrket. Boken er skrevet på grunnlag av til sammen 30 års erfaring i skolen, og vi tar utgangspunkt i våre egne opplevelser og erfaringer knyttet til læreryrkets mange og svært ulike arbeidsoppgaver. Innholdet er gjennomlevd; det vi skriver om, har vi også erfart, på godt og vondt. Vi fremstiller læreryrket slik det oppleves av oss, men håper at våre erfaringer er både gjenkjennelige og nyttige for andre.

Selvsagt kan ikke en liten bok som denne gi deg alle svar. Vi har konsentrert oss om noen temaer vi mener er sentrale, og prøver på en kortfattet måte å gi deg både informasjon om arbeidsoppgaver og skolesystem, og ideer til løsninger på vanskelige situasjoner, uavhengig av fag og trinn. Enkelte deler og kapitler i boken er nøytrale og nokså deskriptive framstillinger som kan være til praktisk hjelp, mens andre er subjektive refleksjoner ment til ettertanke og diskusjon.

Selv om vi har lang erfaring med læreryrket, er innholdet på ingen måte en seiersparade over en årrekke med perfekt praksis. Nei, i vår praksishistorikk finnes mange opplegg som ikke fungerte, timer som gikk rett i vasken, og situasjoner som kunne vært håndtert langt bedre.

Håndbok for ferske lærere.indd 10

19.11.13 13:31

Kjære ferske lærer!

11

Likevel er vi fortsatt lærere, og enige om at denne jobben ville vi ikke byttet bort med noen annen.

Du trenger ikke nødvendigvis å lese denne boken sammenhengende fra første til siste side. Dette er først og fremst en oppslagsbok, hvor hvert kapittel fint kan leses isolert. Velger du likevel å lese boken fra perm til perm, vil du oppdage at enkelte poenger og emner blir gjentatt og behandlet i flere sammenhenger. Dette skyldes hverken slurv eller tilfeldigheter. Etter noen år i læreryrket vil du også se at i dette finmaskede nettverket av arbeidsoppgaver, fagspråk, plikter og rettigheter, henger alt sammen med alt.

IOP, MBU, LUS, LOS, BUP, halvårsplan, pedagogisk rapport ...

Skolens stammespråk kan være en utfordring for noen hver. Bakerst i boken er en ordliste der korte forklaringer av en rekke av de sentrale termene og forkortelsene er samlet. Bruk den.

Vi håper du vil ha nytte og glede av boken, og at du finner deg til rette i din nye jobb.

Lykke til!

Oslo, september 2013 Harald og Ruth

Håndbok for ferske lærere.indd 11

19.11.13 13:31

12

Kjære ferske lærer!

Håndbok for ferske lærere.indd 12

19.11.13 13:31

13

Å lede en klasse

Den første tiden i klasserommet kan være ganske krevende. Å være ansvarlig for 30, eller flere, tenåringers skolehverdag kan oppleves som så stort, sammensatt og alvorlig at en fortvilet begynner å se etter nødutgangen. Å være faglig oppdatert og ha en god plan for timen er én ting – noe ganske annet er å takle alle de uforutsette innslagene som ofte forekommer i løpet av en økt; eleven som plutselig begynner å gråte, innspillet fra klassens geni om bøndenes situasjon i Moldova (som du faktisk ikke vet noe som helst om), de tre jentene bakerst som skravler uavlatelig, spørsmålene fra klassens mindre engasjerte elev som aldri er faglig relevante («Når er egentlig neste ferie?»), eleven som elsker å høre sin egen stemme, og som babler i vei om dette og hint så fort anledningen byr seg, konflikten mellom Kjell og Bjarne om hvem som egentlig eier den fancy, gule linjalen med kalkulator på, arbeidsbøkene du har glemt på kontoret ditt, projektoren som ikke virker, deodoranten din som ikke virker ...

Ikke sjelden føles det som om en er utsatt for en konspirasjon; «noen» går bestandig inn for å velte din velutviklete plan og utsette deg for ekstremt utspekulerte situasjoner. Undervisning og faglighet drukner i havet av mellommenneskelige utfordringer og tenåringskonflikter, og hverdagen blir en kamp som handler om å forstå og systematisere variablene det ikke sto noe særlig om i den didaktiske og pedagogiske lektyren du boltret deg i de siste årene på skolebenken. Snart føles det normalt å ha skuldrene i høyde med ørene, ikke spise lunsj og møte

Håndbok for ferske lærere.indd 13

19.11.13 13:31

14

Å lede en klasse

venner kun i feriene, og før du vet ordet av det, sitter du hos legen og drøfter hvorfor du har utviklet kronisk hodepine. De første årene kan være tøffe.

Et solid faglig opplegg er en forutsetning for god undervisning, men en slik plan alene sikrer ikke en vellykket økt, i hvert fall ikke hvis du jobber med barn under 16. Opplæring er ikke det samme som forelesning, og et undervisningsopplegg bør ikke konstrueres uten tanke på hvilket publikum du har, og hva dette publikumet kan komme til å tilføre både av positiv og negativ karakter når du underviser. Opplegget vil alltid påvirkes og endres av de mange menneskelige faktorene i en gruppe.

Dette er en slags x-faktor, en ukjent komponent, fordi man jo ikke på forhånd kan vite eksakt hvordan publikum akkurat denne dagen, eller denne timen, vil påvirke og respondere på det opplegget du har laget.

Det vil imidlertid hjelpe å være forberedt på det uforberedte, og det er mulig og lurt å utarbeide en slags standard for hvordan det uventede skal håndteres. En slik standard vil skape forutsigbarhet og rammer for elevene dine, samtidig som den gir virksomheten din retning. Tenk gjennom hva du mener er viktig, og sett gjerne opp en liste over det du kommer frem til. Listen behøver ikke være lang – det er bedre å ha fem punkter du klarer å jobbe etter, enn femten punkter du knapt kan huske til enhver tid. Dette gjelder ikke minst for elevene.

Vi har noen grunnoppfatninger om hva som bør foregå i klasserommet, og disse har vi ikke gitt slipp på uansett gjeldende læreplan og skoleledelse. Disse har vært, og er, våre personlige standarder og mål, og handler om klasseledelse. Etter hvert er denne delen av jobben, som vi i starten opplevde som den vanskeligste og mest krevende, blitt den mest interessante og givende.

I det følgende vil vi beskrive disse prinsippene, men de må på ingen

Håndbok for ferske lærere.indd 14

19.11.13 13:31

Styring

15

måte oppfattes som en offentlig godkjent standard, eller som den eneste veien til god klasseledelse. Bruk dem i stedet som utgangspunkt for refleksjon rundt egne meninger, forventninger og praksis. Klasseledelse handler om: – styring – ro – respekt – konflikthåndtering – stemmebruk – variasjon – humør – motstand – ydmykhet

Styring De mest høylytte, krevende og selvsikre elevene skal aldri få bestemme over de andre elevene, undervisningen eller deg.

I en gruppe på 30 finnes det alltid noen som har mye bedre tro på seg selv enn andre. Selvtillit er selvfølgelig ikke negativt, men i nevnte gruppe finnes det ganske sikkert elever som er helt i den andre enden av skalaen, og som vil trenge tid og trygghet for å utvikle seg i ønsket retning. Her er det duket for utfordringer. Elevene som «går med store sosiale sko» kan fort ta så mye plass at det ikke blir rom igjen til de andre. De har en sterk tro på at det de sier og gjør er riktig, morsomt og viktig, og de mener ikke sjelden at alle andre ganske enkelt bare må rydde plass for dem slik de «fortjener». Dette kan være sjarmerende og

Håndbok for ferske lærere.indd 15

19.11.13 13:31

16

Å lede en klasse

intelligente barn (eller brautende og bortskjemte barn ...), men de har ikke nødvendigvis forstått eller lært at selv om ikke alle er som dem, er de like betydningsfulle og viktige. Dette må du som lærer etterstrebe at de lærer og forholder seg til, i hvert fall på skolen. Derfor er målet om ikke å la disse sterke elevene ta styring, svært viktig. Gjennom demokratiske spilleregler som håndsopprekning, turtaking og respekt for ulike meninger, viser du at du ikke gjør forskjell, og at alle har like stor rett til sin plass i gruppen. Ved tydelige forventninger og styring fra din side, signaliserer du ubestikkelighet og inngir tillit. Klarer du dette, vil du oppnå respekt og tillit i begge «leirer», og på sikt vil klasserommet ditt bli et godt sted å være og lære uansett personlighetstype.

Ro Det skal være helt stille når timen starter, og når du eller en av elevene har ordet.

Småskravling blir fort til plenumsdebatt. Uro sprer seg som ild i tørt gress, og starter du timen din mens fire–fem personer har en konversasjon gående bakerst i klassen, kan du være ganske sikker på at andre også vil begynne å prate. Du signaliserer jo på en måte at det er greit ikke å ha fokus på undervisningen. Du risikerer også at mange mister den informasjonen du gir, og du må sannsynligvis gjenta beskjedene dine flere ganger. Økten mister effektivitet.

Derfor er ro og fokus i starten av en økt et must. Sørg for at all aktivitet og prat opphører før du starter undervisningen. La elevene stå ved pultene sine, og stå selv ved kateteret. Forvent at det blir rolig. Det kan være litt nervepirrende, især når du er helt fersk, bare å stå slik å vente, men etter hvert vil du merke at elevene tar signalet og begynner å hysje

Håndbok for ferske lærere.indd 16

19.11.13 13:31

Respekt

17

på dem som ikke kommer til ro. Det blir jo kjedelig å stå slik og vente!

Hvis noen fortsetter pratingen, påpeker du dette – gjerne bare ved å si elevens navn, og du skal ikke gi deg før det har blitt helt rolig. Først da kan alle sette seg, og undervisningen kan starte. Du har vist at «Nå er det læring det handler om».

Generelt gjelder at dersom foredrag, samtaler og diskusjoner skal ha undervisningsverdi, er det avgjørende at elevene lærer seg møteteknikk og turtaking. Jobb hardt for å få elevene til å bruke håndsopprekking og vente på sin tur, slik at det ikke bare er de som tenker raskest og snakker høyest som blir deltakere i debatten. Utidige avbrytelser når du eller andre snakker, bør ikke aksepteres.

Respekt Elevene skal få stille «dumme» faglige spørsmål uten å bli ledd av, eller få kommentarer.

Som nevnt er det stor variasjon i selvtillit i en gruppe på 30. Det er det også i modenhet, evner og intelligens. Du kan oppleve en spredning fra universitetsnivå til lavt barnetrinn i en og samme gruppe på ungdomstrinnet. Slik skolen fungerer i dag, har hele dette spekteret krav på undervisning i samme rom. Ikke enkelt alltid. Skal du få til trivsel og utvikling med dette materialet, er det viktig å skape rom for de mindre imponerende innspillene, så vel som de overraskende velfunderte. Her gjelder det, innen rimelighetens grenser, å behandle alle faglige spørsmål seriøst. Det gjelder også å vise dem med full oversikt at de som ikke har det, skal få hjelp på veien. Å tillate latter eller kommentarer når en elev stiller et «dumt» spørsmål, er etter vår mening helligbrøde, og må fortest mulig korrigeres.

Det må være rom for å stille slike spørsmål i en klasse, for det er gjennom

Håndbok for ferske lærere.indd 17

19.11.13 13:31

18

Å lede en klasse

spørsmål og undring at læring finner sted. Dersom du opplever at elever ler eller kommenterer, skal du påpeke dette. Du kan for eksempel be eleven med full oversikt forklare den som lurer, hvordan ting henger sammen.

Da slår du to fluer i en smekk; eleven som er faglig sterk får vist hva hun duger til, og eleven som stilte spørsmålet får svar uten å føle seg dum.

Konflikthåndtering Enhver konflikt som ikke setter liv eller helse på spill, skal ikke stjele tid fra undervisningen.

Selv om du ønsker og tror at ungdommene i din klasse først og fremst har fokus på likninger, nord–sør-problematikk og sjangerkjennetegnene for en artikkel, vil du oppleve at de er opptatt av en hel mengde mindre fagbetonte ting også. I den mangslungne flokken på 30 har de fleste reist seg fra sandkassen og erkjent at det for eksempel er lurt å dele, at man skal snakke hyggelig til hverandre, og at man ser an tidspunkt og forum for å ta opp uenigheter, men det gjelder altså ikke alle. I løpet av en pause på ti–femten minutter kan overraskende mye skje. Det som har skjedd i friminuttet bringes med inn i timen, og kan forpurre den gode starten du sårt trenger.

En lærer forteller: «Klassens udiskutabelt mest populære jente, Martine (høyt antall mannlige beundrere – like høyt antall kvinnelige fans), startet timen med å presentere meg og klassen for et superviktig og interessant dilemma; gutten på pulten ved siden av, Per, satt nemlig og skrev med en trykkblyant hun hevdet var hennes! Per nektet, men Martine sto hardnakket på sitt, og det var ‘selvsagt’ komplett umulig for henne å starte noe som helst faglig før denne situasjonen var grundig utredet og løst.

Gutten ble spurt om det stemte at han hadde tatt blyanten, men nei

Håndbok for ferske lærere.indd 18

19.11.13 13:31

Konflikthåndtering

19

– han svarte at den var hans. Klassen fulgte spent med på dramaet som var i ferd med å utspille seg – for dem var jo konflikten et kjærkomment innslag som kunne utsette undervisningen i opptil mange minutter. Jeg hadde ingen forutsetning for å vite hvem av de to som snakket sant.

Sekundene gikk mens jeg kjente 30 elevers oppspilte og forventningsfulle blikk: «Hvordan løser han denne?»

Jeg vurderte situasjonen omtrent slik: «Det er umulig for meg å vite hvem som har rett. Saken handler om en detalj. Detaljen stjeler undervisningstid fra 28 andre elever. Hvis jeg bruker mye tid på denne konflikten nå, signaliserer jeg at det er greit å lage sirkus om detaljer i mine timer.

Den utvilsomt sosialt sterke jenta kan bruke et annet skriveredskap uten at dette bør forringe utbyttet av undervisningsøkten for hennes del. Jeg må komme i gang med undervisningen.»

Løsningen ble at jeg sa følgende: ‘Martine, du kan få låne en blyant av meg denne timen, så kan du, Per og jeg sette oss ned og finne ut av hvem som eier blyanten i neste friminutt.’ Jeg ga henne den fineste blyanten jeg hadde i pennalet mitt, og Martine godtok noe surmulende denne løsningen.»

Ved denne løsningen oppnådde læreren følgende: Martine fikk noe å skrive med, og hun forsto at læreren ikke ville la seg avspore av småting.

Det samme forsto resten av klassen. Læreren hadde samtidig vist at hun tok konflikten på alvor ved å tilby dem å snakke videre om «dilemmaet» i friminuttet. Læreren kunne begynne undervisningen.

Hva skjedde da friminuttet kom? Martine, som elsket friminuttene og all flørting og fnising som de førte med seg, ønsket ikke å bruke verdifull friminutt-tid til å diskutere blyanten. Når hun fikk tenkt seg om, var hun heller ikke 100 % sikker på om trykkblyanten som Per brukte, var hennes. Det kunne jo være en som lignet veldig?

Håndbok for ferske lærere.indd 19

19.11.13 13:31

20

Å lede en klasse

Det ligger nærmest i elevers natur å si ja takk til ting som kan ta tid fra undervisningen. De mener det ikke vondt, det er bare slik det er etter hundrevis av undervisningsøkter med mer og mindre godt innhold. En veps som kommer inn i rommet, en rar mann på utsiden av vinduet, en regnskur eller en blyant på avveier – slike ting gripes begjærlig og gjøres maksimalt nummer ut av. Det kan være greit med en liten avsporing av og til, nesten som en liten pause eller en pust i bakken, men tillater du at «konflikter» som den vi nettopp beskrev får mye av din oppmerksomhet, vil elevene etter hvert utnytte dette og stjele mye tid. Åpner du derimot for å ta tak i konflikter i friminuttet, vil mange konflikter dø av seg selv.

Bare elever som har noe virkelig viktig å snakke med deg om, vil gidde å bruke friminuttet sitt. Gjør de det, er det god grunn til å sette av tid og lytte – da kan det være snakk om en konflikt eller et problem som virkelig trenger din oppmerksomhet.

Stemmebruk Snakk høyt og tydelig. Det finnes ikke noe verre enn å sitte bakerst under en forelesning og lytte til en lærer hvis stemme bare når de første benkeradene. Det læreren sier kan være så interessant det bare vil, men hører du ham dårlig blir det fort anstrengende å følge med. Før du vet ordet av det, er tankene på vandring ut av rommet, vekk fra skolen og langt bort til en palmestrand med azurblått hav og en komfortabel liggestol i skyggen av en parasoll. Eller kanskje er det dagens middag eller oppussingen av badet du lar tankene vandre til? Uansett, manglende stemmevolum er demotiverende. De på bakerste rad må høre budskapet ditt! Dette oppnår du ved å følge rådene i første og andre punkt, og ved å tørre å bruke stemmen din. Har du en svak stemme, bør du rett og

Håndbok for ferske lærere.indd 20

19.11.13 13:31

Variasjon

21

slett øve hjemme – du kan ikke stå og hviske ved kateteret og regne med at elevene orker å anstrenge seg for å høre. Vil du ha elevenes oppmerksomhet, må det være mulig for elevene å høre deg i hele rommet uten bruk av høreapparat.

Variasjon Monotoni er grusomt. Mulig du som lærer ikke opplever at dine økter er monotone, du er jo selv aktiv, engasjert og har planlagt nøye hva som skal skje. Men sett deg inn i elevenes situasjon: Se for deg et møte som skal vare 70 minutter. Du skal sitte stille og høre på noe du i utgangspunktet ikke er spesielt interessert i. Er du heldig, kan du eventuelt notere noen punkter av og til, så holder du deg i hvert fall våken. Dette går kanskje greit på det første møtet ditt, men hvordan ville det fjerde, fra klokken to til tre, fortone seg? Regner med du hadde vært langt av gårde på en strand eller dypt inni flisavdelingen på Maxbo allerede halvveis i møte nummer to. Slik er det selvsagt også for elevene. Etter hvert som trenden med få og lange undervisningsøkter per dag har bredt seg, rapporterer mange om mer uro i timene. Kan det være en sammenheng her, tro? Selvsagt!

Dagens situasjon stiller derfor kanskje enda større krav enn tidligere til variert undervisning, for å unngå at de lange øktene blir en lidelse for barn og tenåringer med kribling i beina. Derfor er det ekstremt viktig å tenke variasjon i alle ledd av undervisningen. Forsøk å dele økten i to eller tre bolker, og sørg alltid for at én eller to av disse bolkene medfører elevaktivitet. Elevaktivitet kan være alt fra en to minutters samtale med sidemannen, til diskusjon i liten gruppe, selvstendig arbeid med spørsmål, eller en praktisk oppgave med papir, saks og lim. Dette brekker opp økten og øker læringsutbyttet for mange.

Håndbok for ferske lærere.indd 21

19.11.13 13:31

22

Å lede en klasse

I tillegg til å variere arbeidsmåter bør en tenke kreativt når det gjelder kilder og informasjonsinnhenting. Læreboken er én kilde, men glem ikke film, musikk, bilder og gjenstander. Fagenes egenart vil selvsagt sette spesifikke kriterier for hva som er en velegnet kilde; film og musikk er kanskje ikke like relevant i matematikk som i norsk og samfunnsfag, men realister har nok også sine måter å være kreative på. Poenget er at mange temaer kan få en mer fengende og interessant innfallsvinkel dersom en benytter noe annet enn lærebokens fagtekster. La oss tenke oss at temaet er forholdet mellom u-land og i-land – hvilke kilder kan brukes?

– Romanen Mørkets hjerte av Joseph Conrad skildrer europeernes fremferd og overgrep mot lokalbefolkningen i fristaten Kongo på slutten av 1800-tallet. Kanskje kan det å lese utdrag fra romanen tilføre temaet en ny dimensjon?

– På samlesiden YouTube finnes et vell av filmer av ulik lengde. Hva med å vise klipp fra slummen i Mumbai, eller en lengre dokumentar fra National Geographic? Du bør imidlertid være nøye med å se klippene du vil vise før du går i gang i klasserommet – på YouTube holder ikke alt like høy standard.

– Slumdog Millionaire er en spillefilm som formidler fattigdomsproblematikken gjennom en vakker kjærlighetshistorie mellom to ungdommer.

Denne kan røre på et dypere plan enn hva en dokumentarfilm klarer.

– Ved å lete i avisenes arkiver på nettet kan en finne oppdaterte artikler om u-land–i-land-problematikken. Disse kan være verdifullt krydder til tekstene i læreboken.

– NRK har en egen nettside for undervisning. Her kan du lete etter programmer knyttet til læreplanmål og finne mye velegnet og interessant.

Håndbok for ferske lærere.indd 22

19.11.13 13:31

Humør

23

– Elevenes eget liv kan være utgangspunkt for en tydeliggjøring av forskjellene i verden. La elevene regne sammen hvor mye de samlet fikk julegaver eller konfirmasjonsgaver for, og sammenlign totalsummen med definisjonen av absolutt fattigdom. For mange elever vil en slik sammenligning gi en aha-opplevelse tabeller og statistikker ikke lykkes i å oppnå.

Dette er bare en brøkdel av variasjonsmulighetene innenfor ett tema, men bruk det som et utgangspunkt for å tenke kreativt innenfor eget fagfelt. Vår tids informasjonsteknologi gir enormt mange muligheter: Tenk nytt, og bruk dem.

Humør Kanskje har du fått rådet om ikke å smile første gang du møter en ny klasse? Helst bør du holde deg alvorlig hele det første halvåret, slik at elevene virkelig setter pris på det når det endelig rykker i munnvikene dine en gang tidlig i januar ... For hva vil skje om elevene opplever en lærer med godt humør og glimt i øyet? Totalt kaos? Vel, kanskje ikke.

Godt humør er ikke nødvendigvis tegn på ettergivenhet eller mangel på styring; det kan rett og slett være et signal til elevene om at læreren er et menneske som trives i jobben sin, og ikke baserer klasseledelse på det å gjøre dem usikre. Godt humør kan virke trygghetsskapende og bidra til et godt læringsmiljø, så lenge det ikke er koblet til unnfallenhet og begrunnet i ønsket om å gjøre seg varm i alle stuer. Vi tror at normale, menneskelige variasjoner i stemninger og følelser har noe i klasserommet å gjøre. Ønsker vi at elevene skal se på oss som noe annet enn distanserte og mekaniske, bør vi tillate oss å slippe til et smil og en vits i ny og ne.

Håndbok for ferske lærere.indd 23

19.11.13 13:31

24

Å lede en klasse

Latter kan også i klasserommet virke forløsende og inspirerende, så lenge en har evnen til å gjenopprette ro i rekkene etter endt avsporing. Så ikke la deg lede til å tro at du mister kontrollen om du er i godt humør – jobb heller med å oppnå respekt gjennom å være tydelig, ærlig og konsekvent i alle ledd av arbeidet.

Det blir ikke mindre læring av mer humør.

Motstand De fleste av oss har et grunnleggende ønske om å bli likt. Dette behovet kan raskt komme i konflikt med lederrollen du har som lærer. Du ønsker å bygge relasjoner til elevene og vil helst ikke såre eller støte noen. Du ønsker å være den snille, kloke, kule læreren som alle i klassen vil huske når de en gang sitter på aldershjemmet og mimrer om gamle dager, men før du vet ordet av det, skal du vurdere «vennene» dine faglig, irettesette dem for dårlig oppførsel, rapportere mindre flatterende fakta til foresatte osv. Klart du vil oppleve sure miner, kjefting og protester fra elever. Da gjelder det å stålsette seg og være profesjonell; du må rett og slett tørre å bli upopulær. Du kan ikke bli likt av alle alltid. Du kan ikke la elevenes oppfatning av deg til enhver tid påvirke synet på deg selv og det du gjør. Du må i stedet tenke svært nøye igjennom hva du gjør på forhånd, og alltid ha gode begrunnelser for vurderinger og valg du tar, slik at impulsive reaksjoner fra elever ikke får deg til å tvile. Når reaksjonen på treeren eller anmerkningen kommer, skal du være rolig og argumentere saklig for synet ditt. Kanskje må du forklare flere ganger.

Når du har gjort dette, kan det likevel hende at eleven ikke er fornøyd, og snur ryggen til deg og går med et grynt. Ikke få panikk! Når han eller hun har fått gått noen runder med seg selv, kan det hende han innser at

Håndbok for ferske lærere.indd 24

19.11.13 13:31

Motstand

25

det du gjorde ikke var så galt likevel, og ikke sjelden vil du oppleve at dagen etter er eleven like blid igjen.

Mens det var et tydelig gap mellom voksengenerasjonen og ungdoms­ generasjonen for 50 år siden, er det i dag ikke alltid like lett å se grensen.

Kanskje er grensene i ferd med å viskes ut helt? Vi vil så gjerne være kule i vår generasjon. Vi er så livredde for å være som den «foldeskjørtmafiaen» vi selv opplevde på skolen; denne triste og kjedelige gjengen av lærere på 50 (antakeligvis var de bare så vidt rundet 30, men for oss 13-åringer virket de jo uendelig gamle ...) som var strenge, fjerne og sa nei til alt. Denne angsten kan gjøre at vi forsømmer vår viktige oppgave å lære elevene hva som er greit, og hva som ikke er det. Vi nevnte tidligere at elever ikke er ferdig sosialt utviklet, og derfor kan komme til å opptre uklokt, ofte på bekostning av andre elever. De mener det ikke vondt, det er oftest naturlig, ungdommelig opprørstrang og uklokskap, men det betyr ikke at du skal la være å korrigere det! Tvert imot: Dette er en av dine viktigste oppgaver ved siden av å gi faglig opplæring. Går du inn i læreryrket, bør du etter vår mening ta på deg en rolle som kanskje er tydeligere og mer voksen enn du egentlig føler deg; venner, anerkjennelse og støttespillere må du skaffe deg i privatlivet ditt.

Du bør generelt også tenke over følgende: Hvis fem i klassen (ofte de med store sosiale sko) stønner fordi du er streng og gir anmerkninger, sitter fem, eller kanskje femten, og er takknemlige over at du ikke lar deg snakke rundt og over at det faktisk er så rolig i rommet at de klarer å konsentrere seg om arbeidet. Er de fem som stønner viktigere enn de femten som ikke sier noe?

Håndbok for ferske lærere.indd 25

19.11.13 13:31

26

Å lede en klasse

Ydmykhet Be om unnskyldning hvis du har vært urimelig, og innrøm at du tar feil.

Selv om du er lærer, er du bare et menneske (!). Mennesker kan ta feil.

Uansett hvor godt du forbereder virksomheten din faglig, pedagogisk og sosialt, vil du oppleve å gjøre ting som du etterpå kjenner at kanskje ikke var riktig eller adekvat. Du kan gi faglige opplysninger som viser seg ikke å stemme, «dømme» galt i en konflikt eller svare på en måte du selv ikke liker fordi du i øyeblikket er stresset og sliten.

Siden vi ønsker at elever skal lære seg å innse når de tar feil, og beklage når de gjør noe galt, må du gå foran som et godt eksempel og gjøre det samme. Kommer du hjem om ettermiddagen og erkjenner at noe skurrer, enten faglig eller menneskelig, skal du ta tak i dette dagen etter. Det går an å ta en elev til side og si at: «I går var det mye å holde styr på her, og jeg beklager hvis jeg hørtes sint ut da jeg snakket med deg. Det var ikke meningen.» Eleven vil ganske sikkert sette pris på at du er ærlig, og ved å gi en unnskyldning viser du respekt for eleven.

Har det sneket seg inn en faktafeil i undervisningen, er det ingen grunn til å være hovmodig. Bruk heller situasjonen til å snakke om den enorme informasjonsmengden vi forholder oss til i dagens samfunn, og forklar at du har sjekket flere kilder og funnet ut at det du sa i går ikke var riktig. Dette er etter vår mening ikke å tape ansikt, men å vise og lære elevene hvordan en bør bruke kilder og hvorfor det er så viktig å etterprøve dem. Det er tross alt bedre at du retter opp selv, enn at det kommer frem ved middagsbordet at læreren sa noe som er riv ruskende galt.

Håndbok for ferske lærere.indd 26

19.11.13 13:31

Dynamikk og stabilitet

27

Dynamikk og stabilitet God klasseledelse er ifølge skoleforskning ekstremt viktig for en vellykket opplæring. Samtidig er det nettopp på dette feltet mange nyutdannete opplever de største utfordringene. Vi tror det er nyttig å reflektere rundt og utarbeide en slags standard for egen virksomhet, men vil samtidig poengtere at en neppe klarer å konstruere en fiks ferdig og velfungerende praksis i løpet av de første månedene. Teori om klasseledelse må utfylles og korrigeres av praksis, og praksis vil bestandig bli bedre og lettere når du blir kjent med elevene, og når du utforsker og eksperimenterer med hva som fungerer med akkurat denne gruppen. En standard bør derfor være et utgangspunkt eller en stamme – ikke et rigid og ufravikelig system. God klasseledelse handler både om fasthet og dynamikk, og utvikles gjennom en kombinasjon av planlegging og improvisasjon over tid.

Håndbok for ferske lærere.indd 27

19.11.13 13:31

Kjære ferske lærer,

Håndbok for ferske lærere er en overlevelsesguide skrevet for å gjøre livet som ny litt enklere. To erfarne lærere deler praktiske råd om hvordan du håndterer den mangfoldige lærerrollen, slik at veien blir kort fra praksissjokk til glede over å ha verdens beste jobb!

Her er også godbiter for mer erfarne lærere.

Ruth K. Moe og Harald Ødegaard har lang erfaring som lærere på Engebråten ungdomsskole. Ruth har utviklet en leseopplæringskort­stokk.

Harald er medforfatter av norskverket Fabel, en høyt skattet foredrags­ holder og kjent som norsklæreren fra tv-serien «Klasse 10B».

MOE OG ØDEGAARD HÅNDBOK FOR FERSKE LÆRERE

Den første tiden som lærer er tøff! Foreldremøte, utviklingssamtale, klasseledelse, kollegasamarbeid, kontakt­lærer, vurdering, IOP, IUP …

Dette er bare noen av de mange oppgavene du skal mestre og som utdanningen ikke har kunnet forberede deg godt nok til.

HÅNDBOK FOR FERSKE LÆRERE

RUTH K. MOE OG HARALD ØDEGAARD

ISBN 978-82-15-02170-6

Håndbok for ferske lærere omslag.indd 1-3

20.11.13 13:37