Gode grøss

GODE GROSS

Forfatteren forklarer hva som gjør barn redde og hvorfor de tiltrekkes av skrekkfiksjon. Hun presenterer også ulike typer skrekkfiksjon og gir en kort oversikt over grøsserens historie. Slik forstår leseren hvilket landskap barnas skrekkhistorier skriver seg inn i. Boka byr på en oversikt over dagens norske skrekkfiksjon for barn opp til 13 år og instruktive analyser av enkeltverk.

Forfatteren analyser også en rekke grøssere laget av barn, både muntlige og skriftlige. Gode grøss gir læreren et godt grunnlag for å jobbe konstruktivt med sjangeren slik at fortelleteknikk, fantasi og lese- og skriveglede får blomstre.

ANN SYLVI LARSEN

S

iden årtusenskiftet har grøssersjangeren blomstret i barne- og ung­ domslitteraturen, og alle de store norske forlagene har i dag sin egen grøsserserie for barn. Seriene har store leserskarer, og barn tar ofte sjangeren i bruk når de skriver fortellinger i skolens regi. Men blir sjangerens potensiale utnyttet? En dyp fascinasjon for barns fantastiske, grusomme tekster er utgangspunktet for denne boka, som er det første større arbeidet på norsk som tar for seg barnevarianten av grøsseren.

Boka henvender seg til forskere, lærere, studenter og andre som ønsker å forstå sin samtids litteratur.

ANN SYLVI LARSEN er førstelektor i norsk ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Forfatteren har tidligere publisert en rekke artikler om barns narrativer og om barnelitteratur.

I S B N 978-82-15-02339-7

ISBN 978-82-15-02339-7

Om skrekkfiksjon for og av barn A N N S YLV I LA RS E N

9 788215 023397

GODE GRØSS.indd 1

30.03.15 10.29

GODE GRØSS

Ann Sylvi Larsen

gode grøss Om skrekkfiksjon for og av barn

u ni ver s i t ets fo rlag e t

© Universitetsforlaget 2015 ISBN 978-82-15-02339-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Boken er utgitt med støtte fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning og fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Omslag: Mette Gundersen Sats: Sissel Tjernstad/Universitetsforlaget Trykk og innbinding: 07 Media AS – 07.no Boken er satt med: Minion 10,5/15 pkt Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Til Anna og Ingrid

Innhold

Forord............................................................................................................. 11 KAPITTEL 1

Introduksjon.................................................................................................. 13 1.1 Oppbygging av boka................................................................................... 15 KAPITTEL 2

Hva er skrekkfiksjon, og hvorfor er sjangeren fascinerende for barn?......................................................................................................... 19 2.1 Begrepsavklaring........................................................................................ 20 2.2 Hva gjør oss redde?................................................................................... 20 2.2.1 Det ubevisste..................................................................................... 20 2.2.2 Det skjulte og fremmede................................................................... 25 2.2.3 Det formløse monsteret.................................................................... 27 2.3 Hvorfor fascineres vi av det skremmende?.............................................. 31 2.3.1 Hvordan holder skrekkfiksjonen på skrekk og spenning?................... 34 2.4 Ulike typer skrekkfiksjon.......................................................................... 39 2.4.1. Fortellinger om det ukjente.............................................................. 44 2.4.2 Tematisering av forskjellige typer frykt.............................................. 46 2.4.3 Fire kategorier norsk barneskrekk..................................................... 49 KAPITTEL 3

Et blikk på sjangerens historie................................................................ 53 3.1 Skrekk i den muntlige tradisjonen............................................................ 54 3.2 Den litterære skrekken............................................................................. 60 3.2.1 Skrekkelementer i førgotisk litteratur................................................ 60 3.2.2 Den gotiske romanen – skrekksjangerens fødsel................................ 61 3.2.3 Den vitenskapelige skrekken.............................................................. 64 3.2.4 Vampyren.......................................................................................... 70 3.2.5 Skrekkelementer i tidlig barnelitteratur............................................. 78 3.2.6 Barnegrøsseren fra 1970 og fram til i dag.......................................... 84

8

I nnhold

3.2.7 Subsjangre. Slasher og splatter.......................................................... 86 3.3.8 Tendenser i barneskrekken................................................................ 89 KAPITTEL 4

Nyere norsk barneskrekk.......................................................................... 93 4.1 Introduksjon............................................................................................... 93 4.2 Pseudoskrekk............................................................................................ 95 4.2.1: Arne Svingens Dødelig blitz (2007)................................................... 95 4.2.2 Arne Berggrens Ute av tiden (2011)................................................... 97 4.3 Den eventyrlige skrekkfortellingen........................................................ 102 4.3.1 Torvald Sunds Fuglefangartreet (2005)............................................ 103 4.3.2 Axel Hellstenius’ Titanics ti liv (2001)............................................... 109 4.3.3 Ingunn Aamodts Vampyrnatten (2008)............................................ 114 4.3.4 Ingunn Aamodts Dukken (2010)...................................................... 116 4.4 Fortellinger om det ukjente................................................................... 127 4.4.1 Ole-Mikal Nilsens De blodrøde bokstavene (2009).......................... 128 4.4.2 Arne Berggrens Det onde (2005)..................................................... 129 4.5 Psykopatfortellinger................................................................................ 132 4.5.1 Ingunn Aamodts Kannibalen (2007)................................................. 133 4.6 Oppsummering....................................................................................... 137 KAPITTEL 5

Skrekk i barns muntlige og skriftlige fortellinger........................... 141 5.1 Barns egne skrekkfortellinger................................................................. 141 5.2 Barns muntlig traderte skrekkfortellinger............................................. 142 5.3 Barns skriftlige skrekkfortellinger.......................................................... 147 5.3.1 Det hjemsøkte huset........................................................................ 147 5.3.2 «Manden med det blodige ansigt» – eventyrlig monsterfortelling........................................................... 152 5.3.3 «Monsteret» – eventyrlig monsterfortelling.................................... 154 5.3.4 «Det spøker» – vampyr og spøkelse i ett......................................... 159 5.3.5 Møte med psykopaten i to tredjetrinnstekster................................ 163 5.3.6 Blodig underholdning – splatter....................................................... 169 5.4 Hva viser barnetekstene?....................................................................... 171

Innhold 9 KAPITTEL 6

Didaktisk epilog: grøsseren i klasserommet....................................................................... 175 6.1 Hvordan arbeide med grøssere?............................................................. 176 6.1.1 Ni tips for å skrive gode grøsserfortellinger..................................... 178

Referanser.................................................................................................... 179 Stikkord........................................................................................................ 185

Forord Denne boka er blitt til gjennom flere års arbeid med barnevarianten av skrekksjangeren. Boka er resultatet av et forskningsarbeid hvor nyere barnelitteratur i grøssersjangeren og grøssertekster skrevet av barn i alderen ni til 13 år blir analysert og tolket. Gjennom arbeidet med dette prosjektet har jeg utviklet et teoretisk rammeverk hvor jeg kategoriserer barnegrøssere i fire forskjellige typer, med forskjellige kjennetegn. Mitt materiale av grøssertekster viser at barnas egne tekster er mer brutale enn litteraturens grøss. Boka handler altså om både å lese litteratur og om å skrive. Boka gir forskere, studenter og lærere redskaper til å tolke og analysere grøssertekster.

I arbeidet med boka har jeg studert flere bøker fra forskjellige norske grøsserserier for barn som har kommet etter år 2000. Elevtekstene jeg bruker er hentet fra forskjellige steder. Noen tekster kommer fra forskningsprosjekter som jeg har deltatt i, andre fra barn jeg kjenner, mens andre igjen er hentet fra bøker. Tekstene er gjengitt med tillatelse fra skriverne.

Jeg er selv mor til to jenter som har vært i barneskolealder mens jeg har jobbet med dette prosjektet. I arbeidet med boka har de og vennene deres vært fine samtalepartnere om grøssere. Jentene har lest flere av bøkene som behandles i boka, og vi har hatt samtaler om både bøker og grøsserfilmer.

Boka er illustrert med barnetegninger. Jeg vil benytte anledningen til å takke Anna L. Rossvang, Ingrid L. Rossvang, Jon Alfred Robstad og Oskar Søvik som har bidratt med illustrasjoner. Uten deres bidrag hadde ikke boka blitt den samme.

Det er også andre som skal takkes. Først og fremst Universitetsforlagets Ingrid Ugelvik som har lest opptil flere utkast av manus, og som har oppmuntret og kommet med gode innspill gjennom hele arbeidet. Førsteamanuensis Tore Kirkholt ved NTNU har lest teorikapitlet og kommet med uvurderlig respons. Dag Rossvang brukte høstferien til å lese gjennom hele manus og komme med nyttige innspill.

I arbeidet med boka har jeg mottatt arbeidsstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og den er utgitt med støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning. Arbeidsgiveren min, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerutdanning, skal også takkes. Jeg har både fått støtte til utgivelse og forskningstid for å arbeide med prosjektet. Tusen takk.

Trondheim, januar 2015 Ann Sylvi Larsen

Illustrasjon 1: Tegnet av Oskar, 5 책r

K AP IT TEL 1

Introduksjon To gutter på åtte år sitter side om side ved vindusrekka i et klasserom i Trøndelag og skal skrive fortellinger i norsktimene. Skriveprosessen er satt i gang av en gruppe lærerstudenter som har sin første praksis i lærerstudiet. Studentene er opptatt av å skape motivasjon for skrivingen, og har derfor brukt god tid på idémyldring. Som inspirasjon introduserer studentene tre gjenstander som elevene kan ha med i fortellingene: et nøkkelknippe, en mobiltelefon og en kniv. Studentene har snakket om gjenstandene og laget tankekart på tavla, nå spør de elevene om hva telefonen kan brukes til, om det er noe spesielt med nøkkelen, og hva med kniven, hva kan ha skjedd med den? Elevene er ivrige, og mange hender rekkes i været. «Nøkkelen kan være til en hemmelig dør», sier ei jente. «Kniven kan brukes til å skjære brød med», sier en annen. «Kniven kan brukes til å drepe med!» En av de før nevnte guttene ser seg triumferende om i klasserommet.

I løpet av denne skriveøkta ble det skrevet et par fortellinger hvor nettopp dette skjedde – kniven ble brukt som drapsvåpen.1 De to guttene på vindusrekka skrev hver sin skrekkfortelling, tydelig inspirert av hverandre, men også av andre skrekkfortellinger de har møtt, enten gjennom litteratur og film eller gjennom nyhetsbildets skrekkfortellinger. Slik lød en av fortellingene.2 Det var en gang ei dame /som gikk en tur /Så møte / hun en mann såm / spurte manen om ville /du bli kjeresten min / han var ganske / kjekk så sa hun / ja. Så spurte / manen om hun / vile kåme hjem til hann /ja så for de / da spurte hann / om hun vile / se lofte ja sa / dama så tar / manen fram / kniven så / drepte han / dama sa / flirte mnen / he he he he (gutt, 3. klasse).

1 Samme skriveoppgave ble gitt i to tredjeklasser med til sammen ca. 60 elever. I disse tekstene ble kniven hovedsakelig brukt til dagligdagse gjøremål, som å skjære opp brød. Det ble ikke lagt noen føringer på at elevene skulle skrive en skrekkfortelling, gjenstandene ble kun brukt som igangsettere. Elevene hadde imidlertid flere mottakere for tekstene enn kun læreren og klassen. Tekstene skulle sendes til en vennskapsklasse i Tromsø.

2 Teksten er gjengitt ortografisk slik som den ble skrevet, skråstrekene markerer linjeskiftene i den originale teksten.

14

Introduksjon

Denne teksten ble utgangspunktet for min fascinasjon for skrekkfortellinger skrevet av barn, og i neste omgang for skrekksjangeren generelt. Teksten opplevdes som både uhyggelig og humoristisk. Fortellingen har en setning som spesielt gjorde inntrykk: han var ganske kjekk så sa hun ja. Hvorfor festet jeg meg med nettopp denne setningen? Kanskje først og fremst fordi det ligger noe illevarslende i den. Vi aner at mannen ikke er så kjekk som han ser ut som, og denne tvilen øker når damen først takker ja til å bli kjæresten, siden til å bli med ham hjem og til slutt til å bli med opp på loftet. Den karakteren som opptrer her, er kjent i skrekkfiksjonen: psykopaten. Siden 1960-årene har dette vært den mest vanlige skrekkgestalten, den tilsynelatende normale mannen som skjuler en sinnssyk morder bak masken.

Denne korte elevteksten om knivmorderen på loftet gjorde meg nysgjerrig på hva slags skrekkfortellinger barn skriver, samt hvorfor de fascineres av skrekk. Selv sa jeg farvel til grøssere en gang i slutten av tenårene, etter å ha hatt en intens periode hvor jeg både slukte skrekklitteratur og så skrekkfilm. Når jeg snakker med lærerstudenter, hører jeg at mange har lignende erfaringer. De har lest mye grøss gjennom barne- og ungdomsskolen, og siden tatt farvel med sjangeren. Hvorfor er det slik at grøssersjangeren appellerer til barn og unge?

Hva er det grøssere gir dem på deres stadium i livet, hva får de ut av det å lese og å skrive skrekkfortellinger? Hva kjennetegner grøssere for barn, og hvilke kjennetegn har de skrekkfortellingene som barn skriver selv? Denne boka er et forsøk på å få svar på disse spørsmålene. Arbeidet med boka er drevet av en genuin interesse for sjangeren, og spesielt for barnevarianten av den, som det er skrevet lite om. I boka forsøker jeg å vise at grøssersjangeren har et stort potensial for spennende undervisning både om litteratur og om skriving. Barn i 7–12-årsalderen har et nærmest umettelig behov for å lese spennende fortellinger hvor barnehelten går seirende ut. Den amerikanske leseforskeren A.J. Appleyard (1991) har funnet at barn i denne alderen går inn i en leserolle som helt eller heltinne, og at de gjerne leser formellitteratur som er bygd over samme lest.3 Grøsseren er nettopp slik formellitteratur, hvor fortellingene gjerne er variasjon over samme tema: oppdagelsen av og seieren over det onde.

Boka vil ta for seg grøssere for barn opp til 13 år, og tekster i grøssersjangeren skrevet og fortalt av barn opp til 13 år. Utvalget av barnegrøssere er ikke nødvendigvis representativt for norsk samtidsbarnegrøss, men de er sentrale. Jeg har valgt bøker fra serier som er kjent for barn i den aktuelle aldersgruppen, og som viser bredden i sjangeren, både når det gjelder fortelleteknikk og skrekkmotiv.

3

I boka Becoming a Reader (1991).

1.1 Oppbygging av boka

15

I boka presenteres analyseverktøy, sjangerhistorie og nærlesing av barnelitteratur og elevtekster i grøssersjangeren. Boka ruster både leseren og læreren til å gi skarpere og mer lærerik undervisning om sjangeren, og gir dermed elevene et rikere repertoar, både når det gjelder fortelleteknikk og tematikk.

Det er altså først og fremst barnegrøsseren som er interessefeltet i denne sammenhengen. Men barnegrøsseren kan ikke ses isolert. For å belyse barnevarianten av sjangeren vil generell sjangerhistorie og berømte verk som ikke har barn som målgruppe, bli trukket inn.

1.1 OPPBYGGING AV BOKA Kapittel 2 har fått tittelen «Hva er skrekkfiksjon og hvorfor er sjangeren fascinerende for barn?». Kapitlet behandler først og fremst disse spørsmålene: Hva er skrekk? Hvorfor fascineres vi av det som er skremmende? Hvordan kan skrekk kategoriseres i forskjellige typer? Er all skrekk like skremmende?

Skrekkfiksjonen er i sterk grad formellitteratur, med faste motiver, plottstrukturer og fortellemåter. I behandlingen av uhyggemotiver tar jeg utgangspunkt i Sigmund Freuds kjente essay Das Unheimliche (1919), og gir en forholdsvis fyldig gjennomgang av Freuds tanker om hva det er som virker uhyggelig på oss. Freuds uhyggemotiver kan vi gjenfinne i skrekklitteraturen for barn og i elevfortellingene som analyseres senere i boka.

Det er mange forskere som har beskjeftiget seg med skrekksjangeren. Jeg har valgt å konsentrere meg om forskning som undersøker sjangertrekk og plottstrukturer, samt sjangerens estetiske tiltrekningskraft. I dette kapitlet presenteres derfor teoriene til forskere som analyserer den fantastiske litteraturen generelt, først og fremst Tzvetan Torodov (1975/1970) og Rosemary Jackson (1981), og forskere som har konsentrert seg om skrekksjangeren spesielt, Noël Carroll (1990), Yvonne Leffler (2000, 2001) og Victoria de Rijke (2004). Med utgangspunkt i disse teoriene presenteres min egen inndeling av norsk barneskrekk i fire forskjellige kategorier på slutten av kapitlet: pseudoskrekk, den eventyrlige skrekkfortellingen, psykopatfortellinger og fortellinger om det ukjente.

Kapittel 2 danner dermed det teoretiske fundamentet for de analysene som følger i kapittel 4 og 5.

Kapittel 3 har fått tittelen «Et blikk på sjangerens historie». Her foretas nedslag i skrekksjangerens historie fra begynnelsen og fram til i dag, med 1700-tallets gotiske romaner som omdreiningspunkt. Hovedvekten ligger på utviklingen av barnegrøsseren, da dette er bokas hovedtema. Når finner vi de første

16

Introduksjon

skrekkfortellingene for barn, og når får barnegrøsseren sitt gjennombrudd?

Strukturen på kapitlet er bare delvis kronologisk. Jeg har valgt å vise utviklingen til forskjellige typer skrekkfortellinger, og også hvordan skrekkgestaltene har forandret seg i litteraturen gjennom tidene. Hovedfokuset ligger på den britiske tradisjonen, og på framveksten av barnesjangeren i Norge og Norden. Årsaken til dette er at skrekkgestaltene fra de tidlige britiske romanene, Frankenstein og Dracula, har blitt ikoniske og ofte opptrer i populærkulturelle uttrykk. Dagens barn kjenner disse gestaltene godt. Den gotiske romanen hadde sine forløpere både innenfor den skriftlige og den muntlige tradisjonen. I kapitlet behandles skrekkelementer i eventyr og sagn, i tillegg til en gjennomgang av den tyske Faust-myten, ettersom dette er en myte som vi ofte kan finne gjenklang av i skrekklitteraturen. Kapitlet gir historisk kunnskap til den som ønsker å fordype seg i sjangeren. Kapitlet byr også på analyser av forskjellige nordiske barnelitterære verk, og kan slik ses i sammenheng med analysene av norsk barnelitteratur som følger i kapittel 4.

Hovedkapitlene i boka er kapittel 4 og 5. Her blir et utvalg moderne norske barnegrøssere og barns egne skrekkfortellinger gjenstand for nærlesing. Kapittel 4 har fått tittelen «Nyere norsk barneskrekk». I Norge har barnegrøsseren hatt et gjennombrudd etter tusenårsskiftet, og i dette kapitlet undersøkes hva som kjennetegner et utvalg bøker som går under etiketten grøsser. Dette kapitlet er en sjangerstudie. I kapitlet undersøkes hva som kjennetegner forskjellige typer skrekkfortellinger, og også hvorfor de kan virke fascinerende på barneleseren. Kapitlet viser også hvordan den norske barneskrekken har gått fra urovekkende spøkelsesfortellinger like etter årtusenskiftet til mer eventyrlige fortellinger og mer voldelige fortellinger de siste årene. Jeg har forsøkt å velge ut gode barnegrøssere fra de mest kjente seriene som har kommet etter 2000.

Dette er i stor grad såkalte «lettlest»-serier, hvor bøkene helst ikke overstiger 100 sider. Kapitlet gir en orientering i landskapet for forskere, studenter og lærere. Analysene av bøkene vil kanskje inspirere lærere til å arbeide eksplisitt med bøkene i klasserommet. Bøkene kan også fungere som modelltekster før barna skal skrive grøssere selv.

Kapittel 5 har fått tittelen «Skrekk i barns tekster». I analysen av barnetekstene undersøker jeg hva som kjennetegner barns muntlige og skriftlige skrekkfortellinger. Spøkelseshistorier og skumle fortellinger er en levende muntlig tradisjon som traderes mellom barn i alderen seks til 12–13 år. I kapitlet analyseres først tekster fra den muntlige tradisjonen, siden blir disse sett i sammenheng med skriftlige skrekkfortellinger som er skrevet i en skolesituasjon. Elevtekstene viser forskjellige varianter av skrekksjangeren og er skrevet av elever i

1.1 Oppbygging av boka

17

alderen 9–13 år.4 Analysene av barnetekstene viser at disse fortellingene skiller seg fra barnelitteraturen i plottmønster. Tekstene som barn skriver selv, er mer voldelige enn barnelitteraturen, men de er også mer humoristiske.

Kapittel 6 har fått tittelen «Didaktisk epilog – grøsseren i klasserommet».

Her avrundes boka med betraktninger over hvordan det kan arbeides med grøssere i klasserommet, og tips til skriving av grøssertekster.

4 Flere av tekstene er samlet inn gjennom Norplus-prosjektet Fortelling og narrasjon (2004–2007), hvor nordiske lærerutdannere samlet inn et materiale på 188 elevtekster fra 3.–7. trinn (fra Norge, Danmark, Finland, Færøyene og Island). I prosjektet SKRIV – skriving som grunnleggende ferdighet og utfordring (2006–2010), ledet av professor Jon Smidt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, samlet jeg inn skriftlig arbeid i fagene norsk og KRL (dagens RLE) i en klasse gjennom 5. og 6. trinn. Noen tekster er kommer fra dette prosjektet. I tillegg har jeg fått elevtekster og muntlige fortellinger fra barn jeg kjenner.

Illustrasjon 2: Tegnet av Jon Alfred, 8 책r

GODE GROSS

Forfatteren forklarer hva som gjør barn redde og hvorfor de tiltrekkes av skrekkfiksjon. Hun presenterer også ulike typer skrekkfiksjon og gir en kort oversikt over grøsserens historie. Slik forstår leseren hvilket landskap barnas skrekkhistorier skriver seg inn i. Boka byr på en oversikt over dagens norske skrekkfiksjon for barn opp til 13 år og instruktive analyser av enkeltverk.

Forfatteren analyser også en rekke grøssere laget av barn, både muntlige og skriftlige. Gode grøss gir læreren et godt grunnlag for å jobbe konstruktivt med sjangeren slik at fortelleteknikk, fantasi og lese- og skriveglede får blomstre.

ANN SYLVI LARSEN

S

iden årtusenskiftet har grøssersjangeren blomstret i barne- og ung­ domslitteraturen, og alle de store norske forlagene har i dag sin egen grøsserserie for barn. Seriene har store leserskarer, og barn tar ofte sjangeren i bruk når de skriver fortellinger i skolens regi. Men blir sjangerens potensiale utnyttet? En dyp fascinasjon for barns fantastiske, grusomme tekster er utgangspunktet for denne boka, som er det første større arbeidet på norsk som tar for seg barnevarianten av grøsseren.

Boka henvender seg til forskere, lærere, studenter og andre som ønsker å forstå sin samtids litteratur.

ANN SYLVI LARSEN er førstelektor i norsk ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag. Forfatteren har tidligere publisert en rekke artikler om barns narrativer og om barnelitteratur.

I S B N 978-82-15-02339-7

ISBN 978-82-15-02339-7

Om skrekkfiksjon for og av barn A N N S YLV I LA RS E N

9 788215 023397

GODE GRØSS.indd 1

30.03.15 10.29