Issuu

FORMUESSKATT

frederik zimmer var professor i skatterett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo frem til 2014.

Frederik Zimmer

Få skatter er for tiden så omdiskutert som formuesskatten. Denne skatten reiser imidlertid også en rekke vanskelige og viktige spørsmål ved lovtolking og annen rettsanvendelse. Boken gir en grunnleggende innføring i og analyse av reglene om formuesskatt. Sentralt står blant annet spørsmål om hva som faller inn under plikten til å betale formuesskatt, og ikke minst de viktige og etter hvert ganske detaljerte reglene om verdsettelse av eiendelene. Fremstillingen avsluttes med en inngående rettspolitisk diskusjon av formuesskatten som skatteform, som griper inn i den aktuelle debatten. Boken henvender seg til alle som sysler med formuesskatt i praksis (advokater, revisorer, ansatte i skatteadministrasjon), studenter, politikere, skattyterne selv og de som vil følge med i debatten. Den vil være til nytte både for de som er ute etter en elementær innføring i reglene, og de som er opptatt av mer avanserte problemstillinger, enten det dreier seg om gjeldende rett eller de rettspolitiske spørsmålene. Fremstillingen er oppdatert til 1. januar 2026.

Frederik Zimmer

FORMUESSKATT

ISBN 978-82-15-07817-5

9 788215 078175

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt overtrekk 170826.indd 1

18.08.2026 09:52

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 2

18.08.2026 09:10

Frederik Zimmer

FORMUESSKATT

JURIDIKA

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 3

18.08.2026 09:10

© Aschehoug AS ved Juridika 2026 ISBN 9788215078175 Papirbok ISBN 9788294238057 EPUB ISBN 9788294238040 Juridika Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Aschehoug ved Juridika Postboks 363 Sentrum 0105 Oslo www.juridika.no e-post: post@juridika.no Omslag: ottaBOK Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Stempel Garamond LT Std 10,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 4

18.08.2026 09:10

Forord

Arbeidet med denne boken tok fart da valgresultatet høsten 2025 indikerte at formuesskatten neppe kommer til å bli opphevet med det første. For flere år siden utarbeidet jeg et kort manus om formuesskatt til hjelp for undervisningen i faget den gang. Dette er utgangspunktet for den fremstillingen som nå foreligger. Den grunnleggende fremstillingen av norsk formuesskatt er Magnus Aarbakkes Skatt på formue, som kom i første utgave i 1983 og i 4. og siste utgave i 2009 (ved Arthur J. Brudvik). Analysene i denne boken er fortsatt inspirerende lesing og har fortsatt stor interesse. Men etter sakens natur er boken foreldet på en rekke punkter. Jeg har derfor tenkt at tiden burde være inne for en ny og oppdatert fremstilling av formuesskatten. Dessuten har jeg valgt en annen systematikk enn i Aarbakkes bok. Boken er forsøkt skrevet slik at den både kan tjene som første innføring i faget, men samtidig gi noe til lesere som kjenner emnet fra før. Formuesskatten er for tiden svært omdiskutert, og en fremstilling av denne i dag kan ikke komme utenom en redegjørelse for de viktigste argumentene for og mot denne skatteformen. Slike diskusjoner pleier å komme som ledd i de innledende avsnittene i bøker som denne. Det viste seg imidlertid snart at fremstillingen ville bli for omfattende til å passe innledningsvis. Jeg har derfor plassert den i et eget avsluttende kapittel. En fordel med dette er også at leseren har bedre forutsetning for å forstå de rettspolitiske argumentene etter å ha satt seg inn i gjeldende rett. Når det er sagt, må det også sies at den rettspolitiske diskusjonen kan leses uavhengig av resten av boken.

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 5

18.08.2026 09:10

Forord

Min beste takk går til Per Helge Stoveland, som har lest hele manuset i et langtkommet utkast og gitt en rekke gode innspill om stort og smått. Takk også til deltakere ved forskningsseminarer i Bergen høsten 2025 og i Oslo i mars 2026, der ulike deler av manuset var gjenstand for diskusjon. Feil og ufullkommenheter hviler, som alltid, på forfatteren. Fremstillingen er forsøkt oppdatert til årsskiftet 2025/2026. Oslo, ultimo mars 2026 Frederik Zimmer

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 6

18.08.2026 09:10

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 1

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Generelt om formuesskatt; rettsstoffet . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Historie, begrunnelse, proveny. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 15 17

KAPITTEL 2

Skattesubjektene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Fysiske personer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1.1 Hovedregel, og skattlegging under ett. . . . . . . . . . . 2.1.2 Internasjonalt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Andre juridiske personer enn selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . .

19 19 19 21 24 26

KAPITTEL 3

Skattesatser og skattefritt beløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

KAPITTEL 4

Oppgjørstidspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 7

18.08.2026 09:10

Innhold

KAPITTEL 5

Bruttoformue. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Begrepet bruttoformue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.1 Hovedregel; utgangspunkter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.2 Eiendel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Fysiske eiendeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c. Finansielle eiendeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d. Immaterielle eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e. Kontrakter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f. Pensjonsformue. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g. Visse skatteposisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h. Tjenesteforhold og humankapital. . . . . . . . . . . . i. Eiendel per 1. januar. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.3 Økonomisk verdi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1.4 Tilknytning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Hovedregel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Begunstigede og forvaltere i truster . . . . . . . . . . c. Båndleggelse o.l.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Unntak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.2 Betingede rettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.3 Tidsbegrensede bruksrettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.4 Tidsbegrensede periodiske ytelser . . . . . . . . . . . . . . 5.2.5 Visse uforfalte krav. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.6 Immaterielle verdier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2.7 Andre unntak. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

34 34 34 37 37 37 38 41 43 44 45 45 46 47 48 48 49 51 52 52 52 56 60 63 65 68

KAPITTEL 6

Gjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Gjeldsbegrepet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Unntak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.1 Betingede forpliktelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 8

70 70 74 74

18.08.2026 09:10

6.3

6.4

Innhold

6.2.2 Tidsbegrensede bruksrettigheter. . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.3 Tidsbegrensede periodiske ytelser . . . . . . . . . . . . . . 6.2.4 Visse uforfalte forpliktelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2.5 Skattegjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjeld i internasjonale forhold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.1 Skattyter bosatt i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3.2 Skattyter bosatt i utlandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjeldsfradrag for stat, kommune, fylkeskommune, helseforetak og delvis skattefrie institusjoner. . . . . . . . . . . .

75 76 77 78 80 80 81 82

KAPITTEL 7

Skattleggingsgrunnlaget: verdsettelse og rabatter . . . . . . . . . . . . 7.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Nærmere om problemstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Hovedregler og særregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Gjenstand for verdsettelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.5 Betydningen for verdsettelse av unntak fra skatteplikt og fradragsrett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6 Fast eiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6.2 Boligeiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Boligsjablongen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Begrensningsregel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c. Rabatt – primær- og sekundærboliger . . . . . . . . d. Anvendelsesområdet for boligsjablongen. . . . . . 7.6.3 Fritidseiendommer og boligeiendommer i utlandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Fritidseiendommer i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . b. Boligeiendommer og fritidseiendommer i utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6.4 Næringseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Utleid næringseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 9

84 84 86 88 89 91 91 91 92 92 94 95 98 100 100 101 103 103 104

18.08.2026 09:10

Innhold

c. Ikke-utleid næringseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . d. Begrensningsregel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e. Rabatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f. Anvendelsesområdet for reglene om verdsettelse av næringseiendom. . . . . . . . . . . . . . 7.6.5 Jordbrukseiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Verdsettelsesnormen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Begrensningsregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c. Rabatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d. Hva som skal verdsettes som jordbrukseiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6.6 Skog. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Verdsettelsesnormen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Ingen begrensningsregel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c. Rabatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d. Anvendelsesområdet for verdsettelse etter skogbrukssjablongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6.7 Kraftanlegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.7 Annen fast eiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.8 Rettigheter i fast eiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.9 Løsøre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.9.1 Varer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.9.2 Driftsløsøre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.9.3 Dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.9.4 Skip og fly. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.9.5 Privat løsøre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.10 Immaterielle verdier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.11 Penger og fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.11.1 Penger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.11.2 Fordringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.12 Aksjer og andre selskapsandeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.12.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.12.2 Aksjer i børsnoterte selskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 10

107 109 110 110 113 113 115 116 117 120 120 122 122 123 124 126 128 129 129 130 132 133 134 137 140 140 140 143 143 144

18.08.2026 09:10

Innhold

Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper. . . . . . . . . . . . . a. Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Verdsettelsesnorm. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c. Verdsettelsestidspunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . (1) Hovedregel: 1. januar i inntektsåret. . . . . . . (2) Unntak: Likevel 1. januar i skattefastsettelsesåret. . . . . . . . . . . . . . . . . . . d. Ingen begrensningsregel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e. Rabatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.12.4 Aksjer i utenlandske selskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.12.5 Andeler i selskaper med deltakerfastsettelse. . . . . . 7.12.6 Andeler og boenheter i boligselskap . . . . . . . . . . . . 7.12.7 Andeler i verdipapirfond; fondskonto. . . . . . . . . . . 7.12.8 Egenkapitalbevis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.12.9 Finansielle instrumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.13 Utenlandske forsikringsselskaper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.14 Verdsettelse av gjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.15 Særlig om verdsettelse ved kapitalisering. . . . . . . . . . . . . . . .

145 145 146 150 150

7.12.3

153 155 155 156 158 160 161 161 162 163 163 164

KAPITTEL 8

Fradragsbegrensning for gjeld som følge av rabatt. . . . . . . . . . . . 8.1 Innledning; hovedregler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Eiendeler, gjeld og verdier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Beregning av fradragsberettiget gjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . .

169 169 170 172

KAPITTEL 9

Tilordning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.1 Tidspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 Den vesentligste rådigheten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3 Overdragelse av rett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4 Inntektsnyter og bruksrettshaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5 Tilordning av gjeld. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 11

174 174 175 180 185 187

18.08.2026 09:10

Innhold

KAPITTEL 10

Gjensidig bebyrdende kontrakter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.2 Helt oppfylte kontrakter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3 Helt uoppfylte kontrakter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.4 Kontrakter som er helt oppfylt fra den ene siden. . . . . . . . . 10.4.1 Naturalytelsen er oppfylt: kreditt. . . . . . . . . . . . . . . 10.4.2 Pengeforpliktelsen er oppfylt: forskuddsbetaling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.5 Kontrakter som er delvis oppfylt fra den ene siden . . . . . . .

190 190 191 191 193 193 195 197

KAPITTEL 11

Skattebetaling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 KAPITTEL 12

Formuesskatten i et rettspolitisk perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.2 Fordeling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.3 Effektivitet – argumenter for formuesskatt. . . . . . . . . . . . . . 12.4 Effektivitet – administrative problemer. . . . . . . . . . . . . . . . . 12.4.1 Verdsettelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.4.2 Rabatter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.4.3 Latent skatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.5 Effektivitet – hensyn til entreprenørskap, sysselsetting og økonomisk vekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.5.1 Skattebeløpet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.5.2 Dobbeltskattlegging?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.5.3 Sparing og investering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.5.4 Formuesskatt uansett inntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.6 Effektivitet – diskriminering av norske investorer?. . . . . . . 12.7 Likviditet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 12

201 201 203 207 208 208 211 211 212 212 212 213 213 217 219

18.08.2026 09:10

Innhold

12.8 Forholdet til andre skatter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.9 Tilpasninger som konsekvens av formuesskatt. . . . . . . . . . . 12.10 Unntak for «arbeidende kapital»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.11 Noen sammenfattende vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

220 222 225 227

Forkortelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Lov- og forskriftsregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Domsregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Henvisninger til dommer, uttalelser mv. i skattesaker (Utv.) . . . 251 Stikkordregister. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 13

18.08.2026 09:10

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 14

18.08.2026 09:10

Kapittel 1

Innledning 1.1

Generelt om formuesskatt; rettsstoffet

Formuesskatten er en skatt på skattyters nettoformue per et visst tidspunkt, normalt årsskiftet, og som typisk utskrives hvert år. Disse karakteristiske trekkene fremgår av skattelovens hovedregel om formuesskatt, jf. sktl. § 4-1, 1. ledd: «Skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i skattefastsettingsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for.»

Både lovteknisk og rettspolitisk er formuesskatten nær knyttet til inntektsskatten, og de fleste av de problemstillingene man møter, har klare paralleller til dem som er kjent i inntektsskatteretten: skattesubjekt, skattepliktig bruttoformue, fradragsberettiget gjeld, tilordning til et subjekt, på et bestemt tidspunkt. Den sentrale forskjellen mellom de to skatteformene er at inntektsskatten er basert på inntekten over en tidsperiode, mens formuesskatten er basert formuen på et bestemt tidspunkt. Tilknytningen mellom inntektsskatt og formuesskatt er særlig sterk for skattleggingen av kapitalinntekt; for formuen er kapitalinntektens kilde. Langt på vei gir det samme resultat om man skattlegger formuen eller avkastningen av formuen, det vil si kapitalinntekten. Om avkastningen er fire prosent og inntektsskattesatsen er 25 prosent, gir det samme resultat som en formuesskattesats på én prosent.

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 15

18.08.2026 09:10

Kapittel 1 Innledning

Om kapitalen er 100, avkastningen 4 prosent og inntektsskattesatsen 25 prosent, blir inntekten 4 og inntektsskatten: 4 x 0,25 = 1. Om formuesskattesatsen er 1 prosent, blir formuesskatten: 100 x 0,01 = 1.

En vesentlig forskjell er imidlertid at mens inntektsskatten skattlegger den virkelige inntekten, skattlegger formuesskatten nåverdien av en stipulert avkastning av formuen. En annen forskjell er at formuen skattlegges løpende uten hensyn til realisasjon av inntekten, mens kapitalinntekt skattlegges først ved realisasjon (forskjellen viser seg særlig ved kapitalgevinster og aksjeutbytte). At kapitalinntektsskatten og formuesskatten langt på vei skattlegger de samme verdiene, innebærer at samordningen av disse skatteformene er rettspolitisk viktig, jf. for eksempel NOU 1991: 17 s. 52 pkt. 6.2. Formuesskatten er også beslektet med eiendomsskatten, men på en ganske annen måte enn inntektsskatten. Formuesskatten og eiendomsskatten har det til felles at de utskrives på formue per et bestemt tidspunkt. Men mens formuesskatten i utgangspunktet gjelder for alle eiendeler, men begrenset til nettoformuen på grunn av fradragsretten for gjeld, gjelder eiendomsskatten bare for fast eiendom og uten fradragsrett for gjeld. Eiendomsskatten er altså en bruttoskatt på fast eiendoms verdi. De to skattene skiller seg også med hensyn til hvem som er skattekreditor. Det utskrives etter gjeldende norsk rett både statsskatt og kommuneskatt på formue, mens eiendomsskatten er en kommuneskatt. Særpreget for eiendomsskatten er dessuten at det er opp til den enkelte kommune å bestemme om eiendomsskatt skal utskrives; en del kommuner, men stadig færre, har valgt å ikke gjøre det. Kommunen har også atskillig valgfrihet med hensyn til hvilke eiendommer som skal omfattes. Enda en forskjell er at eiendomsskatten ikke tas i betraktning under inntektssystemet for kommunene, det vil si reglene for hvordan statens bidrag til kommunene skal beregnes. Dette innebærer at en del kommuner (særlig kommuner med store kraftverk) har meget betydelige inntekter av eiendomsskatt, uten at dette påvirker tilskuddet fra staten. Eiendomsskatt utskrives etter eigedomsskattelova. Om begrunnelser for at det ut fra en rettspolitisk vurdering er «plass» for en eiendomsskatt ved siden av formuesskatten, se NOU 1996: 20 Ny lov om eiendomsskatt kap. 5 s. 35 ff.

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 16

18.08.2026 09:10

1.2 Historie, begrunnelse, proveny

Formuesskatten er også beslektet med arveavgiften – som i Norge er opphevet fra 2014. Mens en formuesskatt er en skatt på nettoformuen hvert år, er en arveavgift (arveskatt) en skatt på nettoformuen ved overføring ved arv, det vil si ved hvert generasjonsskifte. Vanligvis omfattes også visse gaver. Rettspolitisk kan formuesskatten og arveavgiften ses som alternative skatter for å oppnå enkelte mål, først fremst fordeling. I NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem kap. 10.3 s. 277 argumenteres det for å gjeninnføre arveavgift (under navnet arveskatt) og å tone ned formuesskatten; se nærmere under pkt. 12.8 nedenfor. At skatteloven av 1999 gjelder for formuesskatt, følger av sktl. § 1-1, 1. ledd a. De viktigste reglene om formuesskatten finnes i sktl. kap. 4. Reglene om skattesubjektene og kommunalt skattested i hhv. sktl. kap. 2 og 3 gjelder også for formuesskatt. Det samme gjelder reglene om kommunale skattevedtak i sktl. kap. 15 og om kredit for utenlandsk skatt i sktl. §§ 16-20 ff. Endelig er det viktige regler om skattesatser og skattefrie beløp for formuesskatten i Stortingets årlig skattevedtak (ssv.), normalt i kap. 2. Formuesskatten har vært mye mindre behandlet i litteraturen enn inntektsskatten. Det sentrale verket fra de senere år er Magnus Aarbakke: Skatt på formue (4. utg. ved Arthur J. Brudvik, 2009). En langt kortere, men mer oppdatert, fremstilling er Benn Folkvord mfl.: Norsk bedriftsskatterett (2021) kap. 13 s. 342 ff. Tidligere er formuesskatten grundig behandlet i Per Rygh: Formue og Indtægt (1923) og i K.L. Bugge: Skatterett I (1946). Formuesskatten er utredet av Aarbakke-gruppen i NOU 1991: 17 Bedrifts- og kapitalbeskatningen. Beskatning av formue. Se også St.meld. nr. 12 (1991–1992) Retningslinjer for reformer i formuesbeskatningen. Formuesskatten er senest vurdert i NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem kap. 10.2 s. 253 ff. Formuesskatten er imidlertid ikke blitt grunnleggende revidert, slik det ble anbefalt i NOU 1991: 17.

1.2

Historie, begrunnelse, proveny

Skatt på formue, slik vi kjenner denne skatteformen i dag, ble introdusert sammen med inntektsskatten i annen halvpart av 1800-tallet. Som statsskatt ble den innført i 1892. De første årene var statsskatten på formue konstruert som en skjerpet inntektsskatt: Kapitalinntekten ble forhøyd med 1/3. Dette illustrerer den nære sammenhengen mellom de to skatte formene. Denne sammenhengen illustreres også ved at det fra 1952 og en

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 17

18.08.2026 09:10

Kapittel 1 Innledning

rekke år fremover var et «tak» på hvor stor del av skattyterens inntekt som kunne gå til betaling av inntekts- og formuesskatt, jf. pkt. 3 nedenfor. Historisk ble formuesskatten begrunnet i at kapitalinntekt ga større skatteevne enn arbeidsinntekt, fordi kapitalinntekten ikke var avhengig av arbeidsevnen. Også i dag er skatteevnebetraktninger viktige: Den som har kapital, er gjennomgående bedre stilt enn den som ikke har kapital, alt annet (ikke minst inntekten) likt, jf. pkt. 12.2 nedenfor. Formuesskatten har imidlertid en rekke problematiske sider, blant annet knyttet til verdsettelse og til at skatten hevdes å redusere investeringer og entreprenørskap. Mange land (særlig angloamerikanske) har aldri hatt formuesskatt, og i de senere år er skatten blitt opphevet i en lang rekke land. Norge er i dag ett av bare få land som har formuesskatt. Også i Norge er den svært omstridt. I den aller siste tiden kan det imidlertid spores en økt internasjonal interesse for formuesskatt. En vurdering av formuesskatten i et rettspolitisk perspektiv gis i pkt. 12 nedenfor. Formuesskatten har tradisjonelt ikke innbrakt mye skatteproveny. Så sent som i 2021 var provenyet vel 15 milliarder kroner. Dette har imidlertid økt vesentlig i de aller seneste årene, dels som følge av en skjerping av reglene (høyere skattesatser, men først og fremst lavere rabatter og strengere regler om verdsettelse), men dels også som følge av økte formuer i befolkningen. For 2025 ventes skatten å innbringe ca. 34 milliarder kroner, jf. Prop. 1 LS (2025–2026) pkt. 2.3.4 s. 57. Det utgjør ca. 1,7 prosent av samlet skatteproveny til det offentlige. For 2025 antas det at ca. 15,3 prosent av skattyterne betaler formuesskatt. Formuen er skjevere fordelt enn inntekten. Typisk har de virkelig rike sin formue først og fremst i aksjer, mens for hoveddelen av befolkningen er primærbolig det mest verdifulle formuesobjektet, jf. Prop. 1 LS (2025–2026) pkt. 2.3.4 s. 58 med tabell 2.18 (på s. 59).

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 18

18.08.2026 09:10

Kapittel 2

Skattesubjektene 2.1

Fysiske personer

2.1.1

Hovedregel, og skattlegging under ett

Skatteloven kap. 2 gjelder, som nevnt, også for formuesskatten, og dette innebærer at subjektsdefinisjonene er de samme som for inntektsskatten. Hver fysisk person er subjekt også for formuesskatt, fra fødsel til død, jf. sktl. § 2-1, 1. ledd («enhver person»). Reglene om skattlegging under ett (sambeskatning) av ektefeller er obligatoriske ved skattlegging av formue. Dette følger av sktl. § 2-10 og at det ikke gjøres noe unntak for formuesskattlegging, slik det gjøres for inntektsskattlegging i sktl. § 2-11. Til gjengjeld er beløpsgrensene og progresjonsintervallet det dobbelte av hva de er for enslige, jf. ssv. § 2-1 og § 2-3 og pkt. 3 nedenfor. Dette innebærer at det ikke (lenger) er noen ulempe for ektefeller å bli formuesbeskattet under ett. Det er tvert om en fordel hvor den enes formue er lav eller negativ (pga. bedre utnyttelse av skattefrie beløp). Når sambeskatningen av formue likevel er opprettholdt, er det formodentlig for å forebygge skattemotiverte formuesoverdragelser mellom ektefeller. Reglene gjelder bare for ektefeller, ikke for samboere. Unntak gjelder imidlertid etter sktl. § 2-16 hvor minst én av partene er pensjonist og meldepliktig etter ftrl. § 25-4, 1. ledd; meldeplikt påligger samboer som er pensjonist og mottar pensjon fra folketrygden eller visse former for avtalefestet pensjon. Slike samboere skal altså formuesskattlegges under ett, på samme måte som ektefeller. Sambeskatning av ektefeller ved formuesskattleggingen anbefales av OECD, jf. OECD 2018 s. 78, som fremhever faren for skattemotiverte overføringer mellom ektefeller. Doble bunnfradrag for sambeskattede ektefeller anbefales også, til tross for at det gir fordeler for ektefeller med svært ulik formue, sammenlignet med enslige.

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 19

18.08.2026 09:10

Kapittel 2 Skattesubjektene

Som ved inntektsbeskatningen skal foreldre og mindreårige barn skattlegges under ett også for formue, etter nærmere regler i sktl. § 2-14. Et barn er mindreårig når «det er 16 år eller yngre ved utløpet av inntektsåret». Med «inntektsåret» siktes det til året før den 1. januar som den aktuelle formuesskattleggingen gjelder (avvikende regnskapsår etter sktl. § 4-1, 2. ledd forekommer neppe for fysiske personer). Det gis da ikke noe skattefritt beløp i eller på grunnlag av barnets formue, jf. pkt. 3 nedenfor. Man kan altså som utgangspunkt ikke spare formuesskatt ved å overføre formue til mindreårige barn. Reglene om hvilken av ektefellene som skal sambeskattes med barn, og for hvor mye, er firkantede og kompliserte, med sikte på legge til rette for maskinell behandling. Hvor foreldrene lever sammen ved inntektsårets utløp, skal hver av dem skattlegges for halvparten av barnets formue, hvis de ikke krever en annen fordeling, jf. sktl. § 2-14, 1. ledd. Denne valgfriheten har ingen betydning for formuesskattens størrelse fordi ektefeller skal skattlegges under ett for formue. Lever foreldrene ikke sammen ved årets utløp, skal barnets formue skattlegges sammen med den av foreldrene som barnet bor hos i henhold til folkeregistreringen, men denne kan kreve at skattleggingen skjer hos den andre av foreldrene, hvor denne har hatt omsorgen for barnet det meste av året. For særkullsbarns formue er også utgangspunktet at skattlegging skal skje for en halvpart hos hver av ektefellene. Denne regelen innebærer at en steforelder blir formuesskattepliktig for halvparten av stebarnets formue; men en slik steforelder kan kreve at hele formuen skattlegges hos den andre ektefellen (unntatt hvor steforelderen har adoptert barnet). Se nærmere sktl. § 2-14, 3. ledd og Stoveland mfl. 2025 § 2-14 pkt. 4 og 5. Reglene synes å kunne utnyttes til i visse situasjoner å spare formuesskatt. Hvis foreld rene ikke bor sammen, de har svært ulik formue og barnet bor hos den av foreldrene med lavest formue, kan overføring av formue fra den mest velstående forelderen til barnet lede til lavere formuesskatt fordi det overførte beløpet skal skattlegges sammen med formuen til den av foreldrene med lavest formue. Reglene om skattlegging under ett av foreldre og barn gjelder også for adoptivbarn, men som utgangspunkt ikke for fosterbarn. Men Skatte-ABC B-1-5 legger til grunn at reglene om foreldre og barn skal anvendes «når fosterforholdet har karakter av adopsjon og fosterforeldrene ikke mottar fosterhjemsgodtgjørelse». Ut fra lovens ordlyd synes denne tolkingen tvilsom. Hvis regelen om foreldre og barn ikke gjelder for fosterbarn, må konsekvensen være at barnet skal skattlegges særskilt, jf. Skatte-ABC B-1.1.3. Hvis foreldrene er døde eller fratatt foreldreansvaret, skal barnets formue skattlegges særskilt (med mindre barnet har fosterforeldre og anvisningen i Skatte-ABC (omtalt foran) følges). Et unntak fra regelen om skattlegging av barns formue under ett med foreldre gjelder for nærmere angitte typer av erstatning (herunder forsikringsutbetalinger) for personskade og tap av forsørger til skattyter som er 16 år eller yngre; slik inntekt kan skattlegges sær-

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 20

18.08.2026 09:10

2.1 Fysiske personer

skilt hos barnet, jf. sktl. § 2-14, 5. ledd. Bestemmelsen synes imidlertid ikke å ha praktisk betydning for formuesskatten av selve erstatningsbeløpet fordi slik formue som regel er skattefri etter sktl. § 4-22, jf. pkt. 5.2.7 nedenfor. Regelen om skattefritak i sktl. § 4-22 gjelder imidlertid ikke avkastning av erstatningsbeløpet og formue i form av akkumulert nettoavkastning av slike beløp, jf. Skatte-ABC B-1-1.4. Skattepliktig formue i form av slik (akkumulert) avkastning kan altså skattlegges særskilt hos barnet etter sktl. § 2-14, 5. ledd.

2.1.2

Internasjonalt

Skatteplikten etter sktl. § 2-1, 1. ledd gjelder for person som er «bosatt i riket». Nærmere bestemt heter det i sktl. § 2-1, 7. ledd at plikten til å betale formuesskatt er betinget av at «skattyteren bor i riket 31. desember i året før skattefastsettelsesåret». Regelen fikk sin nåværende ordlyd ved lov 119/2025. Frem til lovendringen gikk regelen etter ordlyden ut på at skattyteren måtte bo i riket 1. januar i skattefastsettelsesåret. Denne var imidlertid i langvarig administrativ praksis tolket slik at det avgjørende var om skattyteren var bosatt i Norge ved inntektsårets utløp, altså 31. desember kl. 24.00. I SKNS1-2024-100 kom likevel Skatteklagenemnda til at loven måtte forstås etter ordene, og at det derfor var avgjørende om skattyteren var bosatt i Norge 1. januar i skattefastsettelsesåret. Saken gjaldt et tilfelle der bosted etter utflytting fra Norge opphørte fra og med 1. januar 2019, og skattyteren var derfor ikke bosatt i Norge på det som etter loven var det avgjørende tidspunkt. Lovendringen i 2025 innebar at den regelen som tidligere ble praktisert, altså at det avgjørende er om skattyteren var bosatt i Norge ved inntektsårets utgang, ble lovfestet. Forarbeider er Prop. 1 LS (2025–2026) pkt. 5.6 s. 107. Begrunnelsen for lovendringen er ikke uten videre overbevisende (op.cit. s. 108): Det vil være uheldig og lede til «et inkonsistent regelverk» om «personer som flytter fra Norge ikke vil være alminnelig formuesskattepliktig til Norge det siste året de er skattemessig bosatt her». Men dette formålet blir jo uansett ikke oppfylt om skattyteren anses flyttet fra Norge 30. desember eller tidligere i inntektsåret (med mindre sktl. § 2-1, 3. ledd b gjelder). Referansen til «det siste året de er skattemessig bosatt her», er dessuten uklar. Den subjektive skatteplikten for formuesskatt refererer seg ikke til et tidsrom («året»), men et tidspunkt. Det spiller ingen rolle for formuesskatteplikten hvor lenge skattyteren har bodd i Norge i inntektsåret; om en person flytter til Norge 30. desember i ett år og flytter ut igjen 2. januar året etter, er vedkommende uansett skattepliktig som bosatt per 31. desember. Regelen med den nye ordlyden trer i kraft med virkning «fra og med inntektsåret 2026», jf. lov 119/2025 om endringer i skatteloven pkt. V, 4. ledd. Etter lovens system (der inntektsskattlegging for ett år (inntektsåret) er knyttet sammen med formuesskattleggingen per 1. januar året etter (skattefastsettelsesåret)) må dette bety at den nye regelen skal anvendes først ved formuesskattleggingen per 1. januar 2027.

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 21

18.08.2026 09:10

Kapittel 2 Skattesubjektene

Regelen må også innebære at den som blir bosatt i Norge fra og med 1. januar ett år, ikke kan skattlegges før ved formuesskattleggingen per 1. januar året etter. Ved innflytting anses skattyter bosatt i Norge hvor han/hun har oppholdt seg i Norge i minst 183 dager i det aktuelle inntektsåret. Vedkommende skal da anses bosatt her fra første oppholdsdag, jf. Skatte-ABC U-19-2.2.1. Hvis 183-dagersfristen strekker seg over to år, skal vedkommende anses bosatt i Norge fra 1. januar i det året 183-dagersfristen er oppfylt, jf. Skatte-ABC loc.cit. Om skattyteren flytter til Norge i november år 1 og blir her i år 2 slik at 183-dagersfristen er oppfylt i år 2, skal han/hun anses innflyttet per 1. januar år 2. Skattyteren er derfor ikke formuesskattepliktig til Norge per 1. januar år 2 fordi han/hun ikke var bosatt i Norge 31. desember året før; slik tilsynelatende Stoveland mfl. 2025 § 2-1, pkt. 8 basert på den tidligere praksis.

Hvor skattyteren er bosatt i Norge per 31. desember, gjelder skatteplikten for «all formue … her i riket eller i utlandet», jf. sktl. § 2-1, 9. ledd. Loven oppstiller altså et «globalformuesprinsipp», på samme måte som den oppstiller et globalinntektsprinsipp. Hvis også en annen stat utskriver formuesskatt på eiendel som inngår i formuesskattleggingen i Norge, kan skattyteren etter omstendighetene kreve kredit for formuesskatten betalt i den andre staten i formuesskatt beregnet i Norge etter sktl. §§ 16-20 ff. og/eller skatteavtale. Men fordi bare få andre land har formuesskatt, er dette langt mindre praktisk enn for inntektsskatt. Sktl. § 16-20 ff. gir anvisning på at kredit for inntektsskatt og formuesskatt skal beregnes og krediteres i norsk skatt hver for seg. Inntektsskatt beregnet i en annen stat kan altså ikke krediteres i formuesskatt beregnet i Norge, heller ikke inntekt av samme eiendel som er gjenstand for formuesskattlegging i Norge. Skatte-ABC U-20-4.6 gir uttrykk for at svensk kommunal fastighetsavgift og dansk ejendomsværdiskat ikke kan krediteres i norsk (formues)skatt. Slike skatter anses altså ikke som formuesskatter.

Personer som ikke er bosatt i Norge, kan ha begrenset skatteplikt for formue her, tilsvarende det som gjelder for inntekt. Men området for begrenset skatteplikt for formue er langt mindre enn for inntekt: Person som er bosatt utenfor Norge, er formuesskattepliktig til Norge for fast eiendom og løsøre i riket, jf. sktl. § 2-3, 1. ledd a, og for eiendeler knyttet til filial i riket, jf. sktl. § 2-3, 1. ledd b. Ved siden av bestemmelsen i bokstav a har bestemmelsen i bokstav b om filial særlig betydning for

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 22

18.08.2026 09:10

2.1 Fysiske personer

finanseiendeler (typisk aksjer) og immaterielle rettigheter (i den grad de overhodet er skattepliktige) knyttet til filialen. Resten av sktl. § 2-3 gjelder bare for inntekt. Særlig er det verd å merke at formue i form av aksjer i norske selskaper ikke gir grunnlag for formuesskatt i Norge (med mindre de er knyttet til en filial som skattyteren har i Norge). Det blir derfor en forskjell avhengig av om virksomhet i Norge drives i form av enkeltpersonforetak (med filial i Norge) eller i form av norsk aksjeselskap. Verdien av aksjer i utenlandske selskaper eid av personer som ikke er bosatt her, kan heller ikke skattlegges i Norge, med mindre aksjene er knyttet til en filial som personen har i Norge. Hvor en person bosatt i utlandet eier en andel i et ansvarlig selskap eller kommandittselskap som driver virksomhet i Norge (herunder hvor en partner er bosatt i Norge), er det spørsmål om dette skal ses som en eiendel i virksomhet i Norge (og dermed formuesskattepliktig etter sktl. § 2-3, 1. ledd b) eller som formue i form av en selskapsandel (og derfor ikke formuesskattepliktig, på linje med det som gjelder for aksjer). Det nettoprinsippet som reglene i sktl. §§ 10-40 ff. bygger på, og ikke minst sktl. § 10-44 om at gevinst ved salg skal anses som salg av andel, ikke av selskapets eiendeler, taler for at parallellen til aksjer er sterkest. Men administrativ praksis bygger visstnok på filialsynspunktet, jf. Skatte-ABC U-23-7.1.2, Utv. 1998 s. 432 FIN og Utv. 2000 s. 240 FIN (som begge gjelder inntektsskatt). En del skatteavtaler gjelder også for formuesskatt, til tross for at det ikke er formuesskatt i den andre staten. Dette har liten betydning for kredit for skatt i den andre staten (fordi det ikke er formuesskatt i den andre staten som kan fradras (krediteres) i den norske formuesskatten). Men at en skatteavtale gjelder også for formuesskatt (selv om den andre staten ikke har slik skatt), har betydning for hvor lenge en skattyter som flytter fra Norge, skal anses som bosatt her: Sktl. § 2-1, 3. ledd b bestemmer at bosted i Norge opphører først tre år etter utflytting (hvis skattyteren har vært bosatt i Norge i minst ti år). Denne bestemmelsen viker imidlertid for skatteavtaler, og det er særlig aktuelt hvor skattyter har skaffet seg bolig i den andre staten og kvittet seg med bolig i Norge.

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 23

18.08.2026 09:10

Kapittel 2 Skattesubjektene

Hvor det foreligger skatteavtale som omfatter formuesskatten, bortfaller derfor skatteplikten til Norge straks vilkårene for å være bosatt i den andre staten etter skatteavtalen er oppfylt. Hvis det ikke er noen skatteavtale, eller hvor skatteavtale ikke omfatter formuesskatt, varer skatteplikten som bosatt i Norge i tre år til. Skatteavtalen med UK er et eksempel på en avtale som bare gjelder inntektsskatt, ikke formuesskatt. Ved utflytting til UK varer altså formuesskatteplikten (men ikke inntektsskatteplikten) til Norge i ytterligere tre år etter utflytting. Skatteavtalen med Sveits, som i denne sammenheng er særlig viktig, gjelder imidlertid også formuesskatt. Tilsvarende som i avtalen med UK gjelder i en del andre, særlig nyere, avtaler, for eksempel skatteavtalen med Australia, art. 2.1 b nr. 1 og 2. Den nordiske skatteavtalen omfatter i prinsippet formuesskatten (art. 2.2 bokstav e nr. 1 og 2) og har fordelingsregler for formue i art. 23. Men art. 23.7 bestemmer at art. 23.1 til 6 bare får anvendelse hvis også den andre staten utskriver formuesskatt. Det gjør ingen av de andre nordiske landene lenger, og derfor har Norge i realiteten ikke gitt avkall på noen rett til å skattlegge formue ved denne avtalen. Et spørsmål er da om den nordiske avtalen skal sies å omfatte formuesskatt, slik at skatteplikt til Norge vil kunne falle bort umiddelbart ved utflytting, eller om man skal legge til grunn at formuesskatt ikke reguleres i avtalen, og at regelen i sktl. § 2-1, 3. ledd b gjelder uten hensyn til skatteavtalen. Det kan synes vanskelig å komme utenom at den nordiske skatteavtalen legger til grunn at den norske formuesskatten omfattes av avtalen; det kan sies å være en annen sak at fordelingsreglene (i art. 23) ikke innebærer at Norge har gitt avkall på skattleggingsrett. Denne tolkingen innebærer altså at vedkommende skal anses bosatt i tilflyttingsstaten etter skatteavtalen også med virkning for formuesskatten og at treårsregelen i § 2-1, 3. ledd b derfor ikke gjelder.

2.2

Selskaper

Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er i og for seg skattesubjekter også ved formuesskattleggingen, jf. sktl. § 2-2, 1. ledd a. Men forholdet til skattleggingen av aksjonærene reiser særspørsmål, på samme måte som ved utbytteskattleggingen av inntekt. Hvis selskapet formuesbeskattes for sin nettoformue og aksjonærene samtidig skattlegges for verdien av sine aksjer, blir det (økonomisk) dobbeltbeskatning. Og eier aksjeselskapet aksjene i et datterselskap, vil det bli trippelbeskatning (beskatning i tre eller flere ledd, gjerne omtalt som kjedebeskatning). Likevel har aksjeselskap i atskillig grad vært formuesbeskattet (i Norge i perioden 1923 til 1991), riktignok med relativt lav skattesats. Én grunn har vært at aksjene ofte har vært

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 24

18.08.2026 09:10

2.2 Selskaper

verdsatt lavt, slik at det antas å være mer verdier i selskapet enn det som fanges opp ved skattlegging av aksjonærene. (For å unngå kjedebeskatning har da selskapet ikke blitt skattlagt for de aksjene som det eier i andre aksjeselskaper.) Det er imidlertid nå den vanlige oppfatning at dobbeltbeskatning av selskapsformue er uheldig. Denne vurderingen står fast også etter at det er innført økonomisk dobbeltbeskatning av aksjeutbytte (over skjerming).

Ved skattereformen 1992 ble enkeltbeskatning av aksjeselskapsformue gjennomført, se nå sktl. § 2-36, 1. ledd a. Bestemmelsen fritar aksjeselskap og allmennaksjeselskap for formuesskatteplikt. Dette gjelder både ved stats- og kommuneskattleggingen (jf. motsetningsvis bestemmelsens 2. og 3. ledd). Av henvisningen til sktl. § 2-2, 1. ledd e følger at skattefriheten gjelder også for utenlandske selskaper som har samme karakteristiske trekk som norske aksjeselskaper, det vil si at ingen deltakere i selskapet har ubegrenset ansvar for selskapets gjeld, jf. Rt. 2012 s. 1380 Statoil Holding. Et slikt utenlandsk selskap er altså ikke formuesskattepliktig for verdier knyttet til filial og for fast eiendom og løsøre i Norge. At aksjonærene skal skattlegges for formuesverdien av aksjene, følger av hovedregelen og er forutsatt i verdsettelsesregelen i sktl. § 4-12. Boligselskaper som definert i sktl. § 7-3 er ikke selvstendige skattesubjekter ved inntektsskattleggingen, i stedet skal aksjonærene skattlegges for sin andel av inntekten etter nærmere regler. Det følger av regelens eget innhold at den ikke gjelder for formuesskatt. Samme resultat følger imidlertid av alminnelige regler: Selskapet er unntatt fra formuesskatteplikt i henhold til sktl. § 2-36, 1. ledd, og andelshaveren skal skattlegges for verdien av andelen (men med særskilte verdsettelsesregler), jf. sktl. § 4-10, 5. ledd forutsetningsvis.

Ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er ikke selvstendige skatte subjekter ved formuesskattleggingen heller. Av sktl. § 4-40 følger forut setningsvis at deltakerne skal formuesskattlegges for sin andel av selskapsformuen. Parallelt med det som gjelder for skattlegging av inntekt (jf. sktl. § 10-41, 1. ledd), skal deltakers formue i slike selskaper settes til «en andel av selskapets nettoformue beregnet som om selskapet var skattyter», jf. sktl. § 4-40. Har en deltaker negativ formue på andelen, kan denne fradras i positiv formue på andre eiendeler. Et unntak gjelder imidlertid for kommandittister og stille interessenter, som bare kan kreve fradrag for negativ formue innenfor rammen av ikke innkalt innskudds-

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 25

18.08.2026 09:10

Kapittel 2 Skattesubjektene

forpliktelse, jf. sktl. § 4-41. Dette har sammenheng med at slike deltakere har begrenset ansvar for selskapets gjeld, jf. sel. § 1-2, 1. ledd (d) og (g). Se nærmere pkt. 6.1 nedenfor. For andre selskaper med begrenset ansvar enn aksjeselskap og allmennaksjeselskap gjelder tilsvarende regler. Dette følger direkte av sktl. § 2-36, 1. ledd c for verdipapirfond og bokstav d for statsforetak (staten er eneeier, lov 71/1991). Det samme gjelder via henvisningen i sktl. § 2-36, 1. ledd b til sktl. § 2-2, 1. ledd g for interkommunalt selskap (kommune eller fylkeskommuner eneste eiere, lov 6/1999) og mer generelt via henvisningen i sktl. § 2-36, 1. ledd b til sktl. § 2-2, 1. ledd e (som omtalt foran for utenlandske selskaper).

2.3

Andre juridiske personer enn selskaper

For skattytere som ikke har eiere (men enten er selveiende eller har medlemmer), slår den begrunnelsen som er gitt for å gjøre den juridiske personen skattefri, ikke til. Dette gjelder typisk for sparebanker, samvirkeforetak, stiftelser og foreninger. Derfor er disse gjennomgående formuesskattepliktige. Dette følger av at unntaket i sktl. § 2-36, 1. ledd (som unntar aksjeselskaper o.l. fra formuesskatt) ikke gjelder subjekter som nevnt i sktl. § 2-2, 1. ledd b (sparebank og annet selvstendig finansieringsforetak), c (gjensidig forsikringsselskap), d (samvirkeforetak) og h (stiftelser og foreninger, dødsbo, administrasjonsbo, allmenningskasser). All skatt av slike subjekter, unntatt dødsbo, er statsskatt, jf. sktl. § 2-36, 2. ledd, som unntar dem fra skatteplikt til kommune og fylkeskommune. Også konkursbo er regnet opp som skattesubjekt i sktl. § 2-2, 1. ledd h, men konkursbo er fritatt for formuesskatt etter sktl. § 2-33. Det samme gjelder insolvente administrasjons- og dødsbo. Stiftelser og foreninger er ofte skattefrie i henhold til sktl. § 2-32 fordi de ikke har erverv til formål. Et særlig unntak fra skatteplikt for formue gjelder for forskningsstiftelser som mottar basisbevilgninger fra staten, og stiftelser som har aksjer i forskningsinstitutter som mottar slik basisbevilgning, jf. sktl. § 2-36, 5. og 6. ledd. Bestemmelsen er aktuell hvor skattefrihet ikke følger allerede av sktl. § 2-32. Foranledningen til bestemmelsene var Utv. 2007 s. 1465 LRD, der forskningsstiftelsen Sintef ble ansett som formuesskattepliktig. Allmenninger er (til forskjell fra allmenningskasser) ikke skattepliktige (jf. HR-20171975-A Lunner Almenning), men verdien av allmenningsretten skal inngå i skattleggingen av de allmenningsberettigede, jf. pkt. 7.6.5d nedenfor. Staten, fylkeskommuner og kommuner er i prinsippet skattesubjekter (anses omfattet av «innretninger» i sktl. § 2-2, 1. ledd h). Men staten, fylkeskommuner og kommuner er

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt 100826.indd 26

18.08.2026 09:10

FORMUESSKATT

frederik zimmer var professor i skatterett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo frem til 2014.

Frederik Zimmer

FORMUESSKATT

ISBN 978-82-15-07817-5

9 788215 078175

9788215078175_Zimmer_Formuesskatt overtrekk 170826.indd 1

18.08.2026 09:52