

digital etikk
Ansvarlig kunstig intelligens 2. utgave
Leonora Onarheim Bergsjø Håkon Bergsjø

Leonora Onarheim Bergsjø forsker på digital etikk og etisk risikovurdering av kunstig intelligens i praksis. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og Universitetet i Agder og har utgitt flere lærebøker om digitalisering og etikk.
Håkon Bergsjø har i en årrekke jobbet med ledelse og sikkerhet, blant annet for Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsdepartementet. Han har utgitt en rekke lærebøker om temaer som digital sikkerhet, ledelse og internasjonal politikk.
Leonora Onarheim Bergsjø og Håkon Bergsjø
DIGITAL ETIKK
Ansvarlig kunstig intelligens
2. UTGAVE
universitetsforlaget
© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026
1. utgave 2019
ISBN 9788215075747 Papirbok
ISBN 9788215076959 EPUB
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekstog datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo
www.universitetsforlaget.no
Omslag: Jorunn Småland
Sats: ottaBOK
Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS
Boken er satt med: Plantin MT Pro Light 10,5/13,5
Papir: 100 g Arctic Matt 1,0
Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.

Kapittel 5
Kapittel 6
Forord
Det er en uttalt forventning om at kunstig intelligens (KI) skal brukes mer i arbeidslivet og derfor også i opplæring. Forventningen kommer fra politikere, ledere, arbeidstakere, kunder og studenter, og knyttes til mer effektivitet og bedre bruk av ressurser, men også bedre samfunn og liv. KI integreres i mange av verktøyene folk flest bruker på jobb og på fritiden, og endrer allerede både samfunnet vårt og livene til mange mennesker. Med forventningen om at KI skal brukes mer, kommer også forventningen om at KI skal brukes ansvarlig. Det finnes en rekke eksempler på det motsatte.
For å ikke å bruke KI på måter som får negative konsekvenser, men heller ikke falle utenfor samfunnet, arbeidslivet og det sosiale må vi nå alle vite mer om KI. Vi må vite hva det er, og vi må kunne forholde oss aktivt til hvordan KI kan og bør brukes. Mange vil bli pålagt å bruke KI i jobb, til studier eller for oppfølging av helse; de fleste vil i hvert fall være passive brukere av KI når de er på nett. Med økt bruk av KI i jobb og i hverdagen øker derfor også kompetansekravet for oss alle.
Denne boken skal bidra til det nødvendige, viktige og vanskelige kompetanseløftet for ansvarlig KI som vi står i. Det gjør vi i boken gjennom tre forskjellige perspektiver. Mange oppfatter etikk som et litt ullent og vanskelig begrep, og vi begynner derfor med en innføring i hva digital etikk er, og hva det kan brukes til. Vårt hovedpoeng er at digital etikk kan hjelpe oss til å finne ut hva etisk forsvarlig utvikling og bruk av KI er og kan være. Deretter gir vi en generell innføring i KI ut fra et etisk perspektiv. Det finnes mange andre gode
bøker som går dypt i tekniske detaljer; det gjør ikke vi. I stedet vektlegger vi i vår innføring de spørsmålene som hjelper oss å vurdere etiske sider ved ny teknologi. Slike spørsmål vil være aktuelle også når teknologien utvikles videre og det er andre mekanismer vi trenger å sette oss inn i, enn dem vi nevner i våre eksempler. Spørsmålene vil også være aktuelle for å vurdere hva ansvarlig kunstig intelligens er til enhver tid, og dette er det siste perspektivet i boken. Ansvarlig KI er lovlig, sikker og etisk forsvarlig, og i boken knytter vi etiske refleksjoner til hvert av disse tre områdene.
Da første utgave av denne boken forelå våren 2019, hadde EU ennå ikke et offisielt rammeverk for ansvarlig KI, Norge hadde ikke en strategi for KI, det var enda flere år til ChatGPT ble lansert. Kort sagt, det har skjedd mye siden. Det er derfor gjort store endringer i andre utgave. Over halvparten av teksten er nyskrevet. Noen eksempler er blitt «klassikere» og er beholdt, resten er byttet ut med nye eksempler. Den største endringen er likevel at vi i større grad vektlegger kompetanse i å reflektere etisk og stille etiske spørsmål. I en verden i så stor endring er det kanskje det å reflektere etisk det viktigste vi kan lære, lære bort og gjøre sammen.
Dette bokprosjektet kunne ikke vært realisert uten støtte fra mange rundt oss både i arbeidet med første utgave og i denne utgaven av boken. Vi vil spesielt få takke forlagsredaktørene Eli Valheim og Maria Almaas, samt Universitetsforlaget for oppfølging og stor imøtekommenhet, og fagkonsulentene Eivind Gjemdal og Inge Harkestad for å ha utfordret oss og foreslått gode eksempler og løsninger. Vi vil også takke (i alfabetisk rekkefølge) Helga Brøgger, Svein Aage Christoffersen, Heidi Dahl, Elizabeth Kerr, Catharina Nes, Inga Strümke og Ronny Windvik for inspirasjon, gode innspill og refleksjoner rundt digitaletiske perspektiver. Vi er helt avhengige av de gode samtalene både i vårt arbeid med bøker og i livet.
Oslo, 5. mai 2026
Leonora Onarheim Bergsjø og Håkon Bergsjø
DEL I Etikk og digitalisering
Hva er digital etikk? En innledning
Paperclip-annonse: Lag «zero-human»-bedrift Åpen kildekode‑plattform for bedrifter som vil ha null mennesker, «zero human». Ansett KI‑medarbeidere, definer mål, automatiser ar beidsoppgaver – og virksomheten styrer seg selv. (…).
Kom i gang:
01 Definer målene: «Lag en #1 KI notatapp som når 1 million dollar i månedlige inntekter»
02 Ansett teamet: CEO, CTO, ingeniør, designer, markedsfører – hvilken som helst bot.
03 Godkjenn og kjør: Gå gjennom CEO botens strategiplan og godkjenn budsjett. Trykk start – og følg med fra dashbordet.1
Alle som bruker datamaskiner, smarttelefoner og er på internett, forholder seg bevisst eller ubevisst til etiske spørsmål. Skal jeg gjøre det? Er det riktig? Får min handling gode eller dårlige konsekvenser for meg eller andre? Samtidig tas stadig flere beslutninger som omhandler våre liv, ikke av oss, men ved hjelp av datamaskiner. Datamaskiner gir oss nyhetsoppdateringer, svar på lånesøknader og forslag til alt fra produktkjøp og dating til hvem vi bør stemme på. Prosessene
bak avgjørelser og anbefalinger fra datamaskiner er ofte lukket, og få vet hvordan disse viktige beslutningene fattes.
Hva vil det si å bruke den nye teknologien på en god og riktig måte? Dette er et av grunnspørsmålene innenfor digital etikk. Etikk er læren om moral og systematisk tenkning rundt hva som er rett og galt. I digital etikk er denne systematiske tenkningens hovedfokus det digitale området. Digital etikk er analyse av ny teknologi, inkludert software, hardware og nett med spørsmål som hva den nye teknologien er, hvilken sosial påvirkning den kan ha, og hvordan den bør utvikles og brukes. Digital etikk kan også opptre under navn som information and computer ethics, cyber ethics og ethics of information technology. Fagfeltet er ikke nytt, men er aktualisert av at ny teknologi utvikles og tas i bruk med høy hastighet. Raskere nett, tilgang til store datasett (big data) og store investeringer i analyseverktøy har gjort at kunstig intelligens, KI (Artificial Intelligence, AI), som man har snakket om siden 1950-tallet, er blitt en del av folks hverdag. Nå er kunstig intelligens i ferd med å transformere våre liv og levesett. Mennesker i alle aldre overlater stadig flere oppgaver til dataprogrammer og roboter. Hvordan kan ny teknologi bidra til et godt liv? Stadig lanseres nye digitale produkter og tjenester som skal gjøre livet bedre, som produktet sitert innledningsvis. Hvem vil et slikt produkt gjøre livet bedre for – over tid – egentlig? Vi vet ennå ikke nok om hvilke muligheter den digitale teknologien vil gi, i hvor stor grad den vil endre livene våre, og om utviklingen bare vil være til det bedre. Digital etikk kan brukes som et verktøy for å identifisere fordelene og styrke de positive mulighetene som teknologisk nyvinning gir for samfunnet og den enkelte, og for å minske mulige risikoer.
1.1 Trenger vi digital etikk?
I utgangspunktet kunne man tenkt seg at ny teknologi ikke fordret en ny type etikk, for dilemmaene teknologien skaper, er på mange måter velkjente. Det handler fortsatt om rett og galt, godt og ondt, ansvar, trygghet og frihet. Så tidlig som i 1817 diskuterte den britiske samfunnsøkonomen David Ricardo hvilke konsekvenser bruk av nye maskiner kunne få. I de to hundre årene som er gått siden det, har
maskiner endret måter vi arbeider på, og hvordan vi lever og organiserer våre liv, uten at det har vært behov for en egen maskinetikk for å forstå utfordringene maskinene gir. Det er imidlertid noen sider ved ny teknologi som gjør de etiske spørsmålene spesielt komplekse.
Dette gjenspeiles i diskusjonene om behovet for etiske retningslinjer for bruk av ny teknologi, som har pågått siden 1980-tallet, og som stadig oppdateres.
Tre grunnutfordringer
Feltet digital etikk regnes som grunnlagt av moralfilosofen James Moor med artikkel «What is Computer Ethics» (1985).2 Moor påpekte at det manglet etiske retningslinjer for bruk av datamaskiner, og at samtiden derfor levde i et regelvakuum. Etiske retningslinjer er nødvendige, argumenterte han, fordi datamaskiner virker på usynlige måter. De kan programmeres til å rangere partisk eller brukes til skjult rangering uten at det er programmert inn, og begge deler er veldig vanskelig å oppdage. Fenomenet at datamaskiner tar beslutninger uten at vi kan se, forstå eller forklare hvordan det skjer, er kjent som black box-problematikk.
Ny teknologi får oss ikke bare til å debattere hva digitalisering gjør med det gode liv, arbeidssituasjoner eller opplæringssituasjoner, men endrer også vår forståelse av dem, mente Moor.3 For eksempel bistår ikke bare datamaskiner med læring, men de endrer hva vi lærer, hvordan vi lærer, og hvordan vi forstår hva som er læring. Når maskinene endrer hvordan vi ser på læring og andre grunnleggende konsepter, transformerer de samfunnet vårt. Moor mente at samtiden levde i et konseptvakuum fordi datamaskinene var i ferd med å endre viktige konsepter uten at vi forsto konsekvensene av den revolusjonen som teknologien skapte. Disse tre utfordringene – regelvakuum, usynlige virkemåter og konseptvakuum – mente Moor at ikke var nok vektlagt i vanlig etisk refleksjon over ny teknologi.
Hvor vil det stoppe? Moor trakk parallellen mellom dampmaskinen som drev den industrielle revolusjonen, og datamaskinens revolusjon i vår tid, som drives av logikken. Fordi logikkens eneste grense er vår egen kreativitet, er det bare menneskets kreativitet som setter grenser for hva datamaskiner kan brukes til. For å gi utviklingen en positiv retning, foreslår Moor en etikk som vektlegger digital tek-
nologi, og som undersøker datamaskinenes transformative effekt på samfunnet. Det ble digital etikk.
Nye utfordringer
Siden Moors artikkel «What is Computer Ethics?» har det kommet flere faktorer som preger ny teknologi og bidrar til behovet for digital etikk. Med internett og sosiale medier kan handlinger og ytringer fra hvem som helst få konsekvenser globalt fordi innhold kan deles på nett, og det kan gjøres anonymt og på et øyeblikk. Og med generativ kunstig intelligens kan innholdet som deles, være generert av maskiner, og innholdet deles og fremmes av maskiner. Fra november 2024 var det mer maskingenerert innhold på internett enn det var innhold skapt av mennesker.4
Videre er bærekraftsutfordringer som følger digital teknologi, blitt tydeligere. Det gjelder både miljømessig og sosial bærekraft. Viktige naturressurser forbrukes gjennom hele livsløpet til teknologien, fra utvikling og produksjon til bruk og avfallshåndtering. Når digital teknologi utvikles mer og brukes mer, øker belastningen på miljøet. Belastningen på klimaet treffer dem som er ekstra sårbare for klimaendringer, hardest. Det er ikke de samme som bruker teknologien mest. Belastningen treffer også dem som bidrar til utvikling av teknologien gjennom underbetalte jobber, og alle dem som blir erstattet av maskiner eller frykter å bli det.
Siden 1980-tallet er også maktbalansen i verden forskjøvet. Da internett ble bygget opp, var USA en dominerende verdensmakt, og hippie-verdier som åpenhet, frihet, deling og kjørbar kode fikk prege utviklingen.5 Siden har blant annet Kina tatt en større maktpolitisk rolle, med større betydning for verdens handel inkludert utvikling av ny teknologi, men også med større militærmakt og uttalte interesser i mange land over hele verden. Etter 2010-tallet er ikke-demokratiske aktører og kommersielle selskaper blitt ledende i teknologiutviklingen. Det har gitt disse aktørene mye makt, og det setter demokratiske land under press og gjør dem sårbare.
Samtidig er det fortsatt etiske utfordringer knyttet til regelvakuum, usynlige virkemåter og konseptvakuum. Stadig tøyes lover og regler av nye teknologiske løsninger, også etter at myndigheter og
etikk? en innledning
virksomheter over hele verden har laget etiske retningslinjer for kunstig intelligens, og etter at lovverk er tilpasset i mange land, for eksempel for å håndtere personvern og risiko bedre, slik henholdsvis personvernforordningen og KI-loven gjør. Black box-problematikk gjør det fortsatt vanskelig å avdekke uønskede skjevheter, bias. Og konseptvakuum har vi fortsatt, for vi vet ennå ikke hvordan generativ kunstig intelligens vil påvirke hva vi lærer, hvordan vi lærer, og hva læring egentlig er. Alle disse utfordringene er synlige i historien om ChatGPT. Etter lanseringen i november 2022 ble chatboten raskt tatt i bruk til læring, arbeid og fritid, først senere kom retningslinjer og lovverk på plass. Bruk og misbruk var preget av at folk flest ikke forsto at chatboten genererte tekst som ikke var fakta, kun statistisk sett sannsynlig. Og ennå har vi ikke oversikt over hvilken effekt chatboter vil ha på forhold som er sentrale for et demokratisk samfunn, som kunnskapsbasert dialog og kritisk tenkning. Alt dette øker kompleksiteten i spørsmålet om hva som er etikk i en digital tidsalder, og øker behovet for en etikk som undersøker digital teknologi spesielt.
Hvilke etiske utfordringer er knyttet til teknologi generelt, og hvilke etiske utfordringer er spesielle for digital teknologi?
Hvordan passer vi på at det vi vil ta vare på fra verden slik den var inntil i går, er med videre inn i fremtiden?
1.2 Hva kan vi bruke digital etikk til?
Målet med digital etikk er å forsterke gevinster ved å identifisere fordeler ved ny teknologi og hvordan den kan bidra til det gode liv, og samtidig identifisere og begrense risiko. Det handler om å minimere faren for både misbruk (misuse) og tapte muligheter (missed use) (figur 1). Digital etikk kan være en del av utviklingen av teknologi og vitenskap, økonomi og politikk, helse, utdanning, kort sagt: alle sider av samfunnet. Ingen som er opptatt av å gjøre det som er rett gjennom det 21. årtusen, kan unngå digital etikk.

Trygg bruk
Use – Missed use – Missuse
Tapt bruk
Misbruk
Hva er mulighetsrommet?
Figur 1: Digital etikk handler om å utforske mulighetsrommet som ny teknologi gir, og å unngå både misbruk (missuse) og tapte muligheter (missed use).
Digital etikk er et verktøy som bør følge den teknologiske utviklingen der brukerne stadig vurderer om de valgene som tas, er etisk begrunnet eller kan forsvares etisk. Dette er på den ene siden en umulig oppgave, for utviklingen skjer så fort. Dilemmaer skapt av et produkt kan være passé fra man oppdager problemet til det er løst, fordi produktet er erstattet med et nyere produkt innen da. Det nye produktet kan ha andre og først ukjente etiske utfordringer.
På den andre siden har det vist seg at etikkvurderingen er en helt nødvendig oppgave, for i motsetning til hva mange har tenkt, er ny teknologi ikke et nøytralt verktøy. Digital teknologi er preget av verdiene som ligger i treningsdata, og programmeringen som er gjort for å tilpasse verktøyet for bruk. Derfor kan vi spore ulike politiske holdninger i svar fra ulike chatboter.6 Over tid kan vi se at de politiske føringene for hvordan en chatbot endrer seg, er avhengig av hvem som styrer landet der utviklingen skjer, og hva som diskuteres i verdenspolitikk, offentlige debatter og rettssaker.
En vellykket utvikling og implementering av KI er avhengig av at vi klarer å skape en kultur for ansvarlig bruk, tillit og transparens. I året da de mest innflytelsesrike etiske rammeverkene for pålitelig kunstig intelligens ble lansert, i 2019, var konsulentselskapet Gartners trendanalyse at digital etikk er en av forutsetningene for å lykkes med KI:7
Digital etikk, politikk og styring er nøkkelen til suksess innen kunstig intelligens. Spørsmål knyttet til mangel på styresett og utilsiktede konsekvenser vil hemme suksessen til KI-investeringer og redusere adopsjon. Data- og analyseledere, inkludert CDO-er, må gjøre etikk og styring del av KI-initiativene og bygge en kultur med ansvarlig bruk, tillit og åpenhet.
I årene som fulgte, ble det klart at Gartner hadde tatt feil. Stor kommersiell suksess var mulig for selskaper som «løp fort og knuste ting», som Facebook tidligere hadde som motto. Enorme formuer ble bygget med stjålne tekster og brukerdata samlet inn uten samtykke. Brukere ble utsatt for dark patterns, også kjent som manipulerende design. Det er designløsninger som gjør det lettest for brukere å gjøre det som er bra for tjenesteleverandøren, men ikke for dem selv.8 Et klassisk eksempel er hvordan brukere ble lurt til å samtykke til bildegjenkjenning av Facebook, som selskapet utnyttet kommersielt. Videre er inntjeningen blitt økt gjennom enchittification, 9 som betyr at produktene ble dårligere over tid, med mer svindelreklame, betalingstjenester for å få tilgang til bilder man selv hadde delt, abonnementsordninger for å få fjernbetaling på elbiler og så videre. Eller tenkte Gartner på en annen form for suksess?
Hvilken type risiko vil du akseptere for å oppnå mulighetene som teknologisk innovasjon gir?
Hva innebærer «suksess med KI»?
1.3 Tre metoder: A-B-C til digital etikk
Moor beskriver en trinnvis metode for digitaletisk refleksjon i tre trinn. Det første er å forstå teknologien, det andre er å vurdere hvilke konsekvenser det kan få å bruke den, det tredje er å vurdere hvordan den derfor bør brukes. Vi bygger ut denne tredelingen i det vi kaller «Digitaletikerens lille abc» (figur 2). Her setter vi fokus på tre områder: Hvordan teknologien fungerer, hvilken kompetanse mennesker trenger, og hvilke arbeidsprosesser som kan bistå i arbeidet med en etisk forsvarlig utvikling og bruk av ny teknologi.

Digitaletikerens lille A–B–C
A: Teknologi
B: Mennesker
C: Prosesser
Figur 2: Digital etikk utforsker tre områder: Hvordan teknologi fungerer, hvilken kompetanse mennesker trenger, og hvilke arbeidsprosesser som støtter etisk forsvarlig utvikling og bruk.
A – teknologi: I hvilken grad «oppfører» teknologien seg etisk forsvarlig? For å kunne vurdere dette må mennesker forstå hvordan teknologien fungerer. Dette er hovedtemaet i kapittel 4. Fordi digital teknologi har «usynlige virkemåter», er det viktig at mennesker har klare krav til teknologien, for eksempel at den ikke skal forskjellsbehandle mennesker på urimelige måter. Mulige krav til teknologi er tema i kapittel 5-9.
B – mennesker: Hvilken kompetanse trenger mennesker for å kunne reflektere etisk over teknologien? Etikk og etisk refleksjon er tema i del I i denne boken, mens del II og III skal bidra til opplæring og bevisstgjøring. Kompetanseheving for enkeltpersoner er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig til å sikre etisk forsvarlig teknologi. Fordi vi mennesker er så forskjellige i ønsker og behov, men også i bakgrunn og kompetanse, er samarbeid i team med størst mulig variasjon også et tiltak. Ideelt sett utvikles teknologi i tverrsektorielle, tverrfaglige grupper med mennesker med ulik bakgrunn og erfaring, inkludert representanter for sluttbrukere. De etiske dilemmaene som står etter hvert kapittel i boken, er egnet til felles refleksjon i grupper for å øke felles forståelse rundt digitaletiske problemer og mulige løsninger.
C – prosesser: Hvilke prosesser støtter mennesket i å utvikle og bruke teknologi mest mulig etisk forsvarlig? Det finnes minst tre hovedkategorier av slike prosesser. Én kategori er handlingsregler formulert som retningslinjer, rammeverk eller standarder. En an-
1 hva er digital etikk? en innledning
nen kategori er konsekvensanalyser, for eksempel av risiko knyttet til sikkerhet, personvern eller etikk. Den tredje kategorien er styringsprosedyrer. Slike styringsprosedyrer er formaliserte arbeidsmåter for å planlegge, gjennomføre, evaluere og forbedre tjenester eller produkter på en konsistent, transparent og dokumenterbar måte. Digitaletiske prosesser involverer ett, flere eller alle disse tre typiske prosesstilnærmingene. Eksempel på slike prosesser er beskrevet i del III.
Har du eksempler på teknologi som du tenker er etisk forsvarlig?
Hva kjennetegner denne teknologien?

Etikk i et digitalisert samfunn
Den selvkjørende døden?
Klokken nærmer seg ti om kvelden, og det er blitt mørkt i Arizona i USA. En kvinne (50) som triller en sykkel lastet med handleposer, forsøker å krysse motorveien Mill Avenue. Rundt 100 meter syd for krysset Curry Road, hvor det ikke er fotgjengerfelt, klarer hun å kom me seg over de to første kjørefeltene uskadet. Men hun rekker ikke å krysse det tredje. Det er 18. mars 2018, og for første gang i historien har en selvkjørende bil drept en fotgjenger.10 Til sammenlikning døde i gjennomsnitt én person hver niende time i trafikken bare i Arizona etter påkjørsel fra biler kjørt av mennesker.11 Fortsatt er mennesker ansvarlige for 94 % av ulykker med bil, og man antar at en stor del av disse ulykkene kunne vært unngått med selvkjørende biler.12
Hva skal vi og andre gjøre for å få gode liv i et digitalt samfunn, og hvordan kan digital teknologi bidra til det gode liv? Selvkjørende biler brukes ofte som eksempel i etisk refleksjon over ny teknologi, og det er det flere grunner til. Det er et teoretisk eksempel som hjelper oss å forstå hvordan ulike etiske teorier kan brukes i praksis, og for å undersøke hva vi eller andre mener med «etisk forsvarlig». Det er også et teoretisk eksempel som minner oss om at digital teknologi er muliggjørende – det kan hjelpe oss å løse problemer vi ikke før kunne
løse, hvis vi tillater det. Over en million mennesker dør i trafikken verden over hvert eneste år. Mange flere blir skadet og merket for livet. En del av ulykkene skyldes menneskelige feil og kunne kanskje vært unngått med mer bruk av selvkjørende biler. En selvkjørende bil vil kunne programmeres til å ta særlige hensyn i en situasjon der et menneske ville fått panikk, kastet seg på bremsen og lukket øynene, men hvordan skal bilen programmeres for å oppfattes som «etisk forsvarlig»? I søk etter gode svar vender man i etikken stadig tilbake til refleksjoner fra de mest innflytelsesrike tenkerne. I vestlig kultur er etikken fortsatt preget av filosofien til Platon (428–347 f.Kr.) og Aristoteles (384–322 f.Kr.). Noen vil til og med si at all vestlig etikk er nytolkninger av dem, og de er også relevante for etikk i et digitalisert samfunn.
2.1 Etiske grunnprinsipper
Blant grunnprinsippene til de greske filosofene er den tanken at mennesker skal unngå å skade andre, at mennesker har ansvar for andre, og at de som har makt, har et særlig ansvar for dem de har makt over. Dette er aspekter som er særlig viktige i en digitalisert tid.
Hvordan bør oppgaver løses?
I den greske filosofien er det å ikke skade seg selv ett av flere viktige etiske grunnprinsipper:
• Vi bør unngå å skade oss selv og andre.
• Alle bør tilstrebe å løse sine oppgaver i livet uten å påføre andre unødig skade.
I disse grunnprinsippene ligger det allerede noen utfordringer: Er man noen ganger nødt til å skade seg selv eller andre? Typiske eksempel på at noen mener det er nødvendig å utsette egne og andres liv for fare, finner man i krig og i krig mot terror, men også i spørsmål som bilkjøring eller lekking av informasjon på nett.
Et eksempel på hvor forskjellig prinsippet om å ikke skade kan tolkes, er WikiLeaks, en organisasjon som publiserte over ti millioner

hemmeligstemplede dokumenter åpent i perioden 2006–2021. Målet for WikiLeaks var å skape et mer rettferdig samfunn gjennom mer åpenhet, og for å gjøre det så grunnleggeren Julian Assange og hans partnere seg nødt til å frigjøre hemmeligstemplet informasjon som ble lekket fra anonyme kilder. WikiLeaks samarbeidet med tradisjonelle medier om publisering. Organisasjonen var et foregangseksempel på hvordan store mengder data kan brukes journalistisk, og på hvordan maktstrukturer kan avdekkes og dokumenteres. Assange mente at åpenhet var et nødvendig middel for å oppnå et bedre samfunn, til tross for at det kunne blottstille enkeltpersoner og sette deres liv i fare. For å minimere faren gikk riktig nok frivillige gjennom alle dokumenter før de ble publisert, og informasjon som kunne avsløre kilder, ble sensurert. Slik tilstrebet de å løse oppgaven uten å påføre unødig skade.
Så langt er det ingen kjente tilfeller av at noen er avslørt eller drept som følge av WikiLeaks-lekkasjer, men kritikerne påpekte at WikiLeaks satte andre i konstant fare. Gode søkemotorer gjorde dokumentene lett søkbare, og algoritmer kunne sette sammen informasjon og gjenkjenne mønstre, som igjen kunne føre til skade på personer og ikke minst nasjonale interesser. WikiLeaks vant mange priser for dette arbeidet, men mange var også uenige med WikiLeaks’ tolkning av prinsippet om å ikke skade med mindre man må. Kjente WikiLeaks-varslere som Chelsea Manning ble idømt strenge straffer som et tydelig signal på at myndighetene i USA var helt uenig med Assange i at det er en praksis som kan forsvares etisk. I 2023 sa Assange at WikiLeaks ikke lenger kunne publisere. Amerikanske myndigheters overvåking av WikiLeaks, restriksjoner for donasjoner og straffeforfølgelse av varslere hadde gjort det for vanskelig.
Når kan det være etisk forsvarlig å gjøre noe som gir store fordeler på bekostning av andre?
Hvem har du ansvar for?
I gresk filosofi er det også en grunntanke at vi som mennesker står til ansvar overfor noe som er større enn oss, og at vi har ansvar for dem rundt oss. Hvem vi står til ansvar overfor, har det vært gitt mange svar på: Det kan være gruppen man hører til, samfunnet, menneskeheten, høyere makter eller Gud; her gis det i praksis mange forskjellige svar. Det er også mange tolkninger av hvem vi har ansvar for. Hvor går grensen? Er det deg selv, familien, alle andre mennesker eller også alle skapninger? Og har vi ikke også ansvar for verden og klimaet? Er det noen vi ikke har ansvar for? Hvert svar fører med seg en rekke dilemmaer, også om vi bare forholder oss til ansvarsforholdet mellom mennesker.
De filosofiske diskusjonene om ansvar har tatt utgangspunkt i relasjoner i den fysiske verden, men hvordan er det med relasjoner i en virtuell verden? Likesom i den virkelige verden kan mennesker såre hverandre og begå overgrep på nett. Men hva med dem som designer de tekniske løsningene og tilrettelegger, hvilket ansvar har de?
Vi kan også spørre hvem vi ikke har ansvar for. Det finnes utallige historiske eksempel på hvordan noens handlinger er blitt stemplet som «onde» av en gruppe, som igjen har gitt dem «rett» til å begå overgrep mot «de onde». Slike overgrep begynner ofte med en avhumanisering av den som defineres som fienden, slik at fienden ikke skal fremstå som et menneske som vi står til ansvar overfor. Dette ser vi også i diskusjoner i nettforum og i organiserte angrep, enten det er «troll» som angriper dem som taler de undertryktes sak, eller «etiske» hackere som tar loven i egne hender for å avsløre overgripere. For eksempel finnes det Facebook-grupper som jakter pedofile på nett.13
Hvilket ansvar har den som kommuniserer?
Tanken om at de som kommuniserer, har et særlig ansvar, finner vi allerede hos Platon.14 Logikken er at den som har evner, må bruke dem til å fremme det som er godt, og at den som har makt, har et ekstra stort ansvar for å gjøre det som er riktig og godt. Ifølge Platon har retorikeren både evner og makt, for den som kan formidle ideer godt, har makt til å overtale. Den som kommuniserer godt, har derfor ansvar for å få andre til å velge det gode.

Hvem er vår tids retorikere? I dag kan enhver med nettilgang nå ut til og påvirke et potensielt verdensomspennende publikum. I motsetning til retorikeren hos Platon ser man ikke sitt publikum, og man kan ikke se an folkemengden i hvilken retning den påvirkes. Kanskje får man direkte respons, kanskje ikke, uansett kan budskapet man vil formidle, bli tatt imot og overbevise. Derfor har potensielt alle som ytrer seg på nett, dette etiske ansvaret.
Samtidig er det ikke bare ytringer som kommuniserer. Hvordan løsninger og nettsider er designet, hvem som har tilgang gjennom medlemskapsordninger, hvilke reklamer algoritmene er laget for å plukke ut, alt er med på å formidle budskap. Programvaredesignere har stor påvirkning på hvordan plattformer fungerer, det samme har eiere og brukere. I tillegg kommer problematiske praksiser, for eksempel reklame som utgir seg for å være redaksjonelt stoff. Kanskje størst problemer skaper likevel chatboter, som kan generere innhold som kan være retorisk sett overbevisende, og som kan spre innholdet i alle digitale kanaler.
Når har du ansvar for andre mennesker?
Hva er særlig viktig å huske på når du legger ut noe som er generert?
Etiske prinsipper for en digitalisert tid
Refleksjonene over om å ikke skade og å vurdere ansvar kan oppsummeres i de etiske hovedprinsippene autonomi, velgjørenhet, ikke skade og rettferdighet. Disse fire regnes som helt sentrale innen medisin og bioetikk, men brukes også i mange andre sammenhenger. Prinsippene har det til felles at de er generelle prinsipper som må tolkes og tydeliggjøres når de skal brukes i ulike sammenhenger. Overordnet sett handler autonomi om menneskets selvbestemmelse, som regnes som en forutsetning for at vi i det hele tatt kan velge å handle og dermed ta ansvar for våre handlinger. Velgjørenhet er å aktivt velge å gjøre det som er godt. Å ikke skade handler om å avstå fra å gjøre det som kan virke negativt på andre, og rettferdighet innebærer at alle skal få det som er riktig og godt. Men hva innebærer egentlig alt det?

Hva vil det si å bruke digital teknologi på en god og etisk forsvarlig måte? Hvilke metoder kan vi bruke for å sikre ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens? Dette er spørsmål vi alle må ta stilling til ettersom kunstig intelligens integreres i stadig flere digitale løsninger, fra chatboter og i e-post til nettsøk og sosiale medier.
Digital etikk. Ansvarlig kunstig intelligens gir en introduksjon til de etiske valgene som følger med digitalisering og kunstig intelligens. Boken presenterer etiske teorier, aktuelle etiske utfordringer og de viktigste europeiske og norske rammeverkene for ansvarlig KI.
Forfatternes hovedpoeng er at digital etikk kan hjelpe oss til å finne ut hva etisk forsvarlig utvikling og bruk av KI er, og kan være. Boken skal gjøre deg i stand til å stille spørsmål og vurdere etiske sider ved ny teknologi.

ISBN,978-82-15-07574-7
ISBN 978-82-15-07574-7 9 788215 075747