Politiledelse: En helhetlig modell

Samfunnsutviklingen fører til krevende og komplekse utfordringer for politiet. Det er derfor, mer enn noen gang, behov for et politilederskap som er kunnskapsbasert, handlekraftig, endringsorientert og verdibasert. Et lederskap preget av kriseforståelse, verdier og tillit, der gode relasjoner og effektivt samspill med profesjonelle medarbeidere og eksterne samarbeids­aktører er i høysetet. I denne boken presenterer forfatterne en helhetlig modell for politiledelse og et felles ledelsesspråk.

Politiledelse henvender seg til studenter i faget politiledelse, politiledere og andre som er interessert i utviklingen av politiet.

En helhetlig modell

Glomseth og Bentzen har skrevet en bok med en uttrykt ambisjon om å fremme en modell for p­ oliti­ledelse i Norge. Ambisjonen er betimelig. Der det norske Forsvaret har et dokument som uttrykker etatens «Grunnsyn på ledelse», mangler politiet en slik normativ redegjørelse for egen ledelse.

Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Forsvarets Høyskole

RUNE GLOMSETH OG TOR HÅVARD BENTZEN

Den helthetlige modellen er et viktig bidrag til debatten om ledelse i politiet. Modellen representerer et substansielt alternativ og en motvekt til New Public Management-inspirert ledelsestenkning.

Turid Moldenæs, professor i organisasjon og ledelse, Universitetet i Tromsø

Rune Glomseth er førsteamanuensis emeritus ved Politihøgskolen. Han har politiutdanning med bred praksis i politiet og har lang erfaring med undervisning i politiledelse i både inn- og utland. Hans forskning omfatter politiledelse og politikultur.

Tor Håvard Bentzen er politisjef i Lofoten og Vesterålen i Nordland politi­ distrikt med bred erfaring fra politiet. Han er politiutdannet, har befalsskole, Krigsskole og stabsskole ved FHS. I tillegg har han en mastergrad i beredskap og kriseledelse fra Nord universitet.

I S B N 978-82-15-07003-2

9

788215 070032

RUNE GLOMSETH OG TOR HÅVARD BENTZEN

Dette er en viktig bok for norsk politi!

Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, professor II ved Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.

POLITILEDELSE

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 1

17.10.2023 12:58

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 2

17.10.2023 12:58

Rune Glomseth og Tor Håvard Bentzen

POLITILEDELSE En helhetlig modell

Universitetsforlaget

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 3

17.10.2023 12:58

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2023 ISBN 978-82-15-07003-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokordningen for høyere utdanning.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Jorunn Småland Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Aksell AS Boken er satt med: Times LT Std 10,5/13,5 Papir: 90 g Arctic Matt 1,0

NO - 1470

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 4

17.10.2023 12:58

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.1 Norsk politi mangler en normativ modell – grunnsyn for politiledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.2 En helhetlig modell – introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.3 Ledelsesmodeller – verdier og standarder for l­ederskap . . . . . . . . . .

1.4 Et utvalg internasjonale lederskapsplattformer . . . . . . . . . . . . . . . . .

1.5 Et overblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Kapittel 2 Kontekst: ­Rettsstats- og ­demokrativerdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.1 Staten og tre klassiske statsbegreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.2 Rettsstaten og rettsstatsverdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.3 Demokratiet og demokrativerdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.4 Velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2.5 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

32 34 36 38 42 43

Kapittel 3 Politiet som ­organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.1 Organisasjoner som verktøy for å løse oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . .

3.2 Organisasjon og organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.3 Organisasjonsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.4 Byggesteiner i organisasjoner og typer av ­organisasjoner . . . . . . . . .

3.5 Perspektiver på organisasjoner – ulike metaforer . . . . . . . . . . . . . . .

3.6 Organisasjoners historier og fortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.7 Politiet – en kompetanseintensiv virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.8 Politiets organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.9 Politiet – et profesjonelt byråkrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.10 Politiet som samfunnsinstitusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.11 Politiet som beslutningssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.12 Organisasjoner som beslutningssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3.13 Organisasjon – permanent og samtidig fleksibel . . . . . . . . . . . . . . . .

3.14 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

46 47 48 49 50 54 56 59 61 63 65 67 69 74 76

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 5

13 19 22 24 27

17.10.2023 12:58

6

Innhold

Kapittel 4 Kultur, verdier og ­holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.1 Kultur som element i organisasjoner – generell tilnærming . . . . . . .

4.2 Politikultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.3 Politikultur – organisasjonskontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.4 Politiets yrkeskultur – profesjonskontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.5 Politikulturens funksjon og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.6 Ikke én, men flere politikulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.7 Politikulturer og endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.8 Politikultur og lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.9 Ledelseskultur i politiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4.10 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

80 81 85 87 88 88 89 90 91 91 95

Kapittel 5 Styringsformer i politiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.1 Offentlige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.2 Det offentlige etos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.3 Overordnede styringslogikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.4 Styringsparadigmer – et overblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.5 Regelstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.6 Målstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.7 Verdistyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.8 Økonomistyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.9 Profesjonsstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5.10 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

98 98 99 101 102 107 108 108 109 110 111

Kapittel 6 Verdier og verdibasert ­ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.1 Verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.2 Verdier som filosofisk grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.3 Verdibasert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.4 Medarbeiderplattformen som filosofisk grunnlag . . . . . . . . . . . . . . .

6.5 Politiets etiske retningslinjer – filosofisk grunnlag . . . . . . . . . . . . . .

6.6 Forsvarets ledelsesmodell som filosofisk grunnlag . . . . . . . . . . . . . .

6.7 Nærmere om verdibasert ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6.8 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

116 117 118 119 122 123 125 126 127

Kapittel 7 Typiske verdier for norske politiledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.1 Rydding i begrepene – og trekk ved ­effektive ledere . . . . . . . . . . . .

7.2 Trekk ved effektive ledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.3 Typiske verdier for norske politiledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.4 Trekk ved effektive og udyktige politiledere . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7.5 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

130 130 132 133 138 142

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 6

17.10.2023 12:58

Innhold

Kapittel 8 Lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.1 Lederskap og styring i politiet påvirkes av s­ amtidskonteksten . . . . .

8.2 Politilederskap – en lederskapsmedley . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.3 Dynamikken i politilederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.4 Lederskap som ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.5 Politiledere – det ytterste leddet i justissektorens ledelseshierarki . .

8.6 Lederskap fra dansegulvet og balkongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.7 Lederes taktskifte – å bevege seg fra ­dansegulvet til balkongen og tilbake . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.8 Hva foregår – situasjonsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.9 Strategisk oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.10 Tett på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.11 Strategisk politiledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.12 Lederskap – viktige temaer og effektiv l­ederskapspraksis . . . . . . . .

8.13 Gills modell i perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8.14 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

146 147 149 154 158 161 162

Kapittel 9 Lederetikk, ­integritet, ­lederskapsdyder og ­politilederskap . . . . . .

9.1 Integritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.2 Lederskap og moralsk bevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.3 Etikk, integritet og politilederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.4 Etikk, dydsetikk og lederetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.5 Platons lederskapsmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.6 Platons lederskapsmodell – sju typer ledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.7 Politiintegritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9.8 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173 173 174 174 175 178 179 183 184

Kapittel 10 En overordnet modell for politilederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.1 Offentlig verdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.2 Adaptiv ledelsesteori i politilederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.3 Adaptivt lederskap og kulturperspektivet i ­organisasjon og ledelse . .

10.4 Oppsummering av adaptivt lederskap i politiet . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.5 Politilederskap i et situasjonsbestemt ­ledelsesperspektiv . . . . . . . . .

10.6 Politilederskap som tverrsektoriell praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10.7 Politilederskap preget av kunnskap, erfaring og skjønn . . . . . . . . . .

10.8 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

187 188 191 194 195 196 197 198 200

7

162 163 163 164 164 166 169 170

Kapittel 11 Tradisjonell oppfatning av politiledere og ledelse . . . . . . . . . . . . . 203 11.1 Politilederes bakgrunn – stedbundne og formet i samme form . . . . . 203 11.2 Utvelgelse og rekruttering av politiledere – ansiennitetsprinsippet . . 204

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 7

17.10.2023 12:58

8

Innhold

11.3 Ledelse er en medfødt egenskap – en levende ­forestilling i politiet . .

11.4 Politilederes valg av lederroller – fag og a­ dministrasjon . . . . . . . . . .

11.5 Politilederes ledelsespraksis – operativt preget av fag og administrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.6 Politilederes identitet – forankret i faget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.7 Politilederes lojalitet – en av gjengen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.8 Oppfatninger om ledere og lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11.9 Noen problemer og utfordringer knyttet til ­lederskap i politiet . . . . .

11.10 Politiets Fellesforbund – om politiledere og politiledelse . . . . . . . . .

11.11 Oppsummering – fravær av en helhetlig ­ledelsesfilosofi i politiet . .

204 205

Kapittel 12 Samarbeid og involvering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12.1 Relasjonen leder–medarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12.2 Politiet samhandler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12.3 Samarbeid og samhandling krever tillit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12.4 Hvordan forstå samarbeid, medvirkning og involvering? . . . . . . . . .

12.5 Relasjonelle perspektiver på lederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12.6 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221 222 223 223 224 228 232

Kapittel 13 Eksternt samarbeid – forsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.1 Politiets og Forsvarets rolle i samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.2 Politiet og Forsvarets samhandling i ­totalforsvarsperspektiv . . . . . .

13.3 Ulikheter mellom politiets og Forsvarets struktur, kommando og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.4 Organisering på operasjonelt nivå i Forsvaret . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.5 Forsvarets stabsorganisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.6 Jobbmetodikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.7 Politiet inn i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13.8 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

236 236 238

206 209 210 210 214 216 217

244 249 250 252 254 255

Kapittel 14 En helhetlig modell for ­politilederskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 8

17.10.2023 12:58

Forord Denne boken er skrevet med utgangspunkt i et ønske om å bidra til økt kunnskap og bevissthet om politiledelse. Vi håper at boken og den helhetlige modellen for politilederskap som presenteres, vil bidra til styrking av ledelsesbevissthet, ledelsesverdier, ledelsesidentitet, ledelseskompetanse og ledelsesmiljøer i politiet. Økt ledelseskompetanse, ledelsesbevissthet og styrket ledelseskapasitet er viktig for politiets evne til å løse sitt samfunnsoppdrag i dag og i årene som kommer.

Verden i dag er kompleks, omskiftelig og krevende, preget av mye usikkerhet, og det norske samfunnet er ikke unntatt. Denne tilstanden skaper en rekke og til dels krevende utfordringer for politiet og politiledere. Vi mener derfor det er behov for kunnskapsbasert, effektivt, klokt og bevisst lederskap i og av politiet: en ledelsespraksis som preges av bred ledelseskompetanse, god forståelse, problemløsningsevne og handlekraft i møte med de eksterne og interne utfordringene vår samtid og fremtiden representerer. Et lederskap preget av verdier, tillit og klokskap. Videre et lederskap som vektlegger hensynet til drift og utvikling av organisasjonen, høy faglig og etisk kvalitet på tjenestene politiet produserer, og en god relasjon til og effektivt samspill med profesjonelle medarbeidere.

I tillegg mener vi det er viktig at politiledere har et bevisst og reflektert syn på samfunnsutviklingen og politiets samfunnsoppdrag. I dette ligger at de prioriterer samarbeid med ulike aktører i offentlig, privat og tredje sektor for å forebygge og håndtere ulike samfunnsmessige problemer og utfordringer.

I denne boken presenterer vi en helhetlig modell for politiledelse. Vi ønsker at modellen skal være et konkret bidrag for å utvikle politiets grunnsyn i ledelse – noe vi mener er nødvendig. Vi ønsker også at boken skal kunne være et bidrag til at politiledere videreutvikler sin individuelle og kollektive innsikt om ledelse og sin praksis som ledere i en viktig samfunnsinstitusjon.

Norsk politi og norske politiledere har nå prinsipper for ledelse i politiet i medarbeiderplattformen og i de etiske retningslinjene. Dette kan være en start for å utvikle et eget og helhetlig grunnsyn på ledelse i politiet. Etter vårt syn kan det være fornuftig å se utenfor norsk politi for å finne inspirasjon og kunnskap. Vi har latt oss inspirere av et utvalg internasjonale modeller for politiledelse, og spesielt den tyske.

I tillegg har vi sett til Forsvarets grunnsyn på ledelse.

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 9

17.10.2023 12:58

10

Forord

Vi tror en ledelsesmodell for norsk politi vil kunne bidra til diskusjon og bevisstgjøring om ledelse i og av politiet. Det vil kunne bidra til å styrke et lederskapstankesett, og dessuten politilederes handlingskompetanse som ledere. Det vil også kunne øke bevisstheten om det kollektive aspektet ved politiledelse. Vi tror ikke minst en slik modell vil kunne ha positiv effekt på samhandlingsmønstre mellom ledere og medarbeidere i politiet. Endelig håper vi at boken og modellen kan være et bidrag i utviklingen av en ledelseskultur i politiet.

Vi tenker også at modellen kan ha relevans og være til nytte utenfor politiet, spesielt i andre deler av offentlig sektor.

Vi takker professorene Rudi Kirkhaug og Turid Moldenæs ved Universitet i Tromsø og Jan Ketil Arnulf, Handelshøyskolen BI, oberst Terje Bruøygaard ved Forsvarets operative hovedkvarter og oberst Gjert Lage Dyndal, sjef for operasjoner ved Luftforsvarets operasjonssenter (NAOC), for gjennomlesning og verdifulle kommentarer og innspill.

Vi vil rette en spesiell takk til Rudi Kirkhaug, Turid Moldenæs og Jan Ketil ­Arnulf for meget verdifull sparring under arbeidet med boken. En spesiell takk også til professorene Tom Karp og Kurt Klaudi Klausen for viktige og nyttige kommentarer til manus i en siste fase.

Vi takker videre forbundsleder Kjetil Ravlo og avgått leder for Norges politilederlag Frank Gran, avgått leder av Politiets Fellesforbund Sigve Bolstad og nåværende leder, Unn Alma Skatvold, politiinspektør Grete Lien Metlid, Oslo politidistrikt, politiinspektør Annie Sandersen, Sør-Øst politidistrikt, politiinspektør Anders Sunde-­ Eidem, Trøndelag politidistrikt, politioverbetjent Robert Thorsen, Oslo politidistrikt, politiinspektør Karin M. Walin, Utrykningspolitiet, politiinspektør ­Øyvind ­Lorentzen, Finnmark politidistrikt, politiinspektør Heidi Beckmann, Sør-Øst politidistrikt, politiinspektør Terje Krogstad, Innlandet politidistrikt, politiinspektør Morten Ørn, Vest politidistrikt, avdelingsleder Thomas Hebo, Stavanger kommune (utdannet politi og tidligere politileder), Heidi Frydenberg, seksjonsleder, Kripos, politiinspektør Dorthe Månsson, Beredskapsavdelingen, Politidirektoratet, politioverbetjent Idar Smedsrud, Øst politidistrikt, politiinspektør Edgar Mannes, Sør-Vest politidistrikt, politiinspektør Monica Johannesen Mørk, Vest politidistrikt, politi­inspektør Lena Reif, Sør-Øst politidistrikt, politiinspektør Hans Sigurd Morstøl, Vest politidist­ rikt, politioverbetjent Per Helge Kvendseth, Øst politidistrikt, politiinspektør Siw-­ Monica Bjørk Eriksen, Øst politidistrikt, politioverbetjent Jan Erik Bresil, politiins­ pektør ­Gisle Skoglund, politiinspektør Bjørn Danielsen, politiinspektør Kjell Eirik ­Mortensen, avdelingsleder og politiinspektør Eirik Rosø (seksjonsleder, Politihøgskolen), politiinspektør Jan Eirik Thomassen, Oslo politidistrikt, daglig leder Marit ­Fostervold, Prima (tidligere visepolitimester i Trøndelag), Svein Sørmo, tidligere politileder i Bodø/Salten politidistrikt og avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet, politiinspektør Magnus Jaatun, Sør-Vest politidistrikt, politiinspektør Odd Arve Solvåg, Vest politidistrikt, politiinspektør Jane Beckmann Dahl, Oslo

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 10

17.10.2023 12:58

Forord

11

politidistrikt, politiinspektør Vibeke Schøyen, Øst politidistrikt, politiinspektør Ola Lystad, Politiets utlendingsenhet, politiinspektør Ronny André Øvrebotten, Vest politidistrikt, politiinspektør Vigleik Antun, Kripos, politiinspektør Leif Ole Topnes, SørVest politidistrikt, politiinspektør Arne Johannessen, Vest politidistrikt, Terje Nybøe, sjef for Spesialenheten for politisaker, politimester Heidi Kløkstad, Nordland politidistrikt, politimester Hans Vik, Sør-Vest politidistrikt og Tone Vangen, avdelingsdirektør for beredskapsavdelingen, Politidirektoratet, for konstruktive kommentarer og meget verdifulle innspill til boken og temaer i den.

Vi retter en stor takk til redaktør Erik Juel i Universitetsforlaget som trodde på dette prosjektet, og som har bidratt til at det kunne realiseres gjennom å være en faglig sterk og konstruktiv partner i utviklingen og gjennomføringen av bokprosjektet.

Han har vært en faglig los som vi har satt pris på.

Vi vil også takke våre kjære, Merete Bækkevold og Irene Glasø Bentzen for interesse, støtte og alle bidrag under arbeidet med denne boken.

Hamar og Sortland, august 2023 Rune Glomseth og Tor Håvard Bentzen

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 11

17.10.2023 12:58

Kapittel 1 Innledning

Kapittel 2 Kontekst, rettsstats- og demokrativerdier

Kapittel 6 Verdier og verdibasert ledelse

Kapittel 3 Politiet som organisasjon

Kapittel 7 Typiske verdier for norske politiledere

Kapittel 4 Kultur, verdier og holdninger

Kapittel 8 Lederskap

Kapittel 5 Styringslogikker og styringsformer i politiet

Kapittel 9 Lederetikk, integritet, lederskapsdyder

Kapittel 10 Overordnet modell for politilederskap Kapittel 11 Oppfatninger om politiledere og lederskap Kapittel 12 Samarbeid og involvering

Kapittel 13 Eksternt samarbeid − Forsvaret

Kapittel 14 En helhetlig modell − konklusjon

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 12

17.10.2023 12:58

Kapittel 1

Innledning Denne boken er skrevet for politiledere som studerer ledelse generelt og politiledelse spesielt, og for praktikere som er interessert i politiledelse og vil utvikle sitt lederskap. Den henvender seg ikke minst til aktører i offentlig, privat og frivillig sektor som samarbeider med politiet i forbindelse med løsning av samfunnsproblemer og ulike former for oppdrag. Også andre som er interessert i politiet og politiledelse, vil ha utbytte av å lese denne boken.

1.1

Norsk politi mangler en normativ modell – grunnsyn for politiledelse

Norsk politi mangler en normativ, helhetlig og felles modell for ledelse. Vår ambisjon med denne boken er derfor å fremme et grunnsyn på politiledelse gjennom nettopp en modell. Verdien av en filosofi eller en doktrine for politilederskap er stor (Adlam & Villiers, 2003). Det er relativt omfattende forskningsmessige beviser for at verdidokumenter som stadfester en grunnleggende filosofi, er viktig for ledelse av organisasjoner (Pfeffer & Sutton, 2000).

Politiet som etat og institusjon er et samarbeidende system (Klausen, 2014): De enkelte distriktene må samarbeide. Særorganer må samarbeide seg imellom og med politidistriktene. Driftsenheter og team må samarbeide, det samme må ledere og medarbeidere, og individer og grupper. Politiet må evne å samhandle godt og effektivt med eksterne organisasjoner av forskjellig slag. Evnen til å samarbeide forutsetter en gjensidig forståelse og tillit, og at dette formidles gjennom et felles språk. Den helhetlige modellen er et bidrag til felles språk om og forståelse av lederskap.

Modellen i boken setter politilederskap i en samfunnsmessig og en organisatorisk kontekst. Kontekst i denne sammenheng er ikke utelukkende et bakteppe for forståelse og utøvelse av politilederskap, men oppfattes bedre som konstituerende for handling (Pollitt, 2016, s. 57). Det betyr at den samfunnsmessige og den organisatoriske konteksten legger føringer og slik bidrar til å skape politilederskap.

I tillegg knytter modellen ledelse i og av politiet til kultur, verdier, holdninger og

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 13

17.10.2023 12:58

14

Kapittel 1 Innledning

etiske standarder, og til den norske modellen, som også er en del av konteksten for politilederskap. Den presenterer prinsipper for lederskap og samarbeid. Modellen setter søkelys på organisasjonen, relasjoner, medarbeiderne og lederen. Vår modell er inspirert av den tyske modellen for politiledelse.

Modellen for politilederskap har et eksplisitt kunnskapsgrunnlag og redegjør for det. Modellen formulerer et grunnsyn på politilederskap som understreker betydningen av at ledelse er en profesjon i politiet, og at det krever kunnskaper, ferdigheter og erfaring samt en felles ledelsesfilosofi og et ledelsesspråk. Dette kan modellen bidra til.

Det vil alltid være krevende å få en normativ modell til å virke i praksis, men modellen vi legger frem, er forankret hos erfarne politiledere og fagforeningsledere. Det er også et poeng at den tyske modellen, som vår modell er inspirert av, har fungert i tysk politiledelsespraksis over år.

Politiledere Det er omtrent 1800 ledere med personalansvar i politiet. Av disse er omtrent 1100 politiutdannede, ca. 150 jurister og ca. 500 såkalte sivile ledere.1 I tillegg kommer lederstillinger uten personalansvar. Det er i stor grad førstelinjelederne, som for eksempel arbeidsledere: aksjonsledere, innsatsledere, etterforskningsledere, koordinatorer, fag­ ledere og prosjektledere. Antall årsverk i norsk politi er pr. 2021 ca. 21 000. Politiets driftsbudsjett for 2022 var på 23 milliarder kroner (Aarnes & Rias, 2023). Dette gir et bilde av organisasjonen og de ressursene den er satt til å forvalte. Politiledere har viktige roller i en kompleks organisasjon (Adlam & Villiers, 2003). Effekten av kunnskapsbasert og reflektert bruk av politiressurser er viktig for et samfunns trygghet og sikkerhet.

Politifolkene Medarbeiderne i politiet er profesjonelle yrkesutøvere, og ut over det en sammensatt gruppe. Mangfoldet er større enn bare for noen tiår siden når det gjelder alder, bakgrunn og utdannings- og kjønnssammensetning. Generasjon Y (1980–1989), Z (1990–2001) og Next (2012–) preger politiet og skiller seg fra tidligere generasjoner.

Dette må politiledere forholde seg til.

Det parallelle ledelsessystemet De fleste ansatte i politi og påtalemyndighet er medlem i en fagforening. Fagforeningene fungerer på mange måter som et parallelt ledelsessystem. De har som hovedoppgave å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser, og skal ivareta og styrke medlemmene overfor arbeidsgiver og tilrettelegge for samspillsprosesser mellom ledere og politiansatte. De sentrale fagforeningene er Politiets Fellesforbund, Parat politiet, Norges politilederlag, Politijuristene og Norsk tjenestemannslag.

1

Politidirektoratet, 2020.

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 14

17.10.2023 12:58

1.1 Norsk politi mangler en normativ modell – grunnsyn for politiledelse

15

Fagforeningene er sentrale aktører på både lokalt og sentralt nivå. De er diskusjonspartnere og premissleverandører i ulike deler av kriminalpolititikken. De lokale fagforeningene samarbeider med ledelsen i politidistrikter og særorganer. På sentralt nivå har det i årevis foregått et nært og konstruktivt samarbeid mellom fagforeningene og politidirektøren der respekt for hverandres roller har vært fremtredende. De sentrale fagforeningene fungerer som sparringspartnere for politiets ledelse. På denne måten er de et viktig parallelt ledelsessystem med innflytelse på drift og utvikling av politiet.

Forventningene Politilederskap i vår samtid vil bli mer komplekst og krevende. Krav og forventninger til politiet har økt på ulike måter de siste tiårene. Media, politikere og folk flest holder et våkent og kritisk øye med politiet og politiledere. Det er en konstant strøm av mediedekning av ulike sider ved politiarbeid (Rowe, 2023). Krav til effektivitet, kvalitet, dokumentasjon, åpenhet, ansvarlighet og legitimitet er fremtredende. Slik skal det være i et liberalt demokrati.

Politilederskap Lederskap utøves på alle nivåer i politiet fra frontlinjen, både hos førstelinjeledere, mellomledere og toppledere (Baker, 2011; Haberfeld, 2013). Og lederskap utøves innenfor alle politiets fagområder. Politilederskap er derfor en mangeartet ledelsespraksis. Politilederne har ulikt ansvar, ulike krav, ulik erfaring og ulikt perspektiv på sitt lederskap. Den mer eller mindre felles ambisjonen er ønsket om å gjøre en god jobb og sammen med sine medarbeidere å bidra til at politiet fyller sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Betydningen av politiledere og kvaliteten på deres lederskap er viktig uansett posisjon.

Politilederrollen er kompleks, og politiledere må evne å navigere i et til dels krevende farvann. Det kreves et høyt nivå av profesjonalitet av dagens politiledere, og stilles krav til omfattende kunnskaper, innsikt og bred praktisk erfaring. Effektivt, resultatrettet og i tillegg etisk og kvalitetsbevisst lederskap er viktig i politiet.

Lederskap er en profesjon som krever kunnskaper og ferdigheter som må dyrkes frem gjennom erfaringsoppsamling og utdanning. Å gjøre lederskap til en profesjon i politiet er en forutsetning for å få til et samarbeidende integrert ledelsessystem. Hvis lederskap skal kunne bli en profesjon, må lederutdanning fortsatt prioriteres. Det er nettopp dette denne boken bidrar til, med et felles språk og en felles ledelsesfilosofi.

Ledere er viktige Ledere er viktige. Det er flere grunner til det. De er ansvarlige for at organisasjoner er effektive. Ledere har ansvar for hensiktsmessig organisering, ansettelser av relevante og dyktige personer, fordeling og koordinering av arbeid, allokering av ressurser, arbeidsmiljøet, produktivitet, målorientering og resultater. I tillegg har le-

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 15

17.10.2023 12:58

16

Kapittel 1 Innledning

dere ansvar for åpenhet og etiske standarder. Resultatet av valgene som tas, kan være suksess og utvikling, eller det kan være fiasko – utfallet avhenger av kvaliteten på ledernes beslutninger. Ledere fungerer som et bindeledd til organisasjonens historie.

De er også veiledere, de bidrar til håp og inspirasjon. Ikke minst er ledere er viktige for integriteten i institusjoner (Bennis, 2009).

Samfunnsoppdraget Politiets samfunnsoppdrag er omfattende, viktig og meningsfullt – og kan også være krevende. Samfunnsoppdraget er formalisert i politiloven §§ 1 og 2. Politiet er statens sivile maktapparat. Det gir politiet som samfunnsinstitusjon og den enkelte politiperson svært stor myndighet på vegne av staten. Innebygd i politirollen er en stor grad av skjønn og autonomi som må forvaltes godt om befolkningens tillit skal opprettholdes.

Politilederes jobb er påvirket av historiske, sosiale, politiske, juridiske og demokratiske faktorer. Samtidig skal det bemerkes at ledelseslandskapet, kompleksiteten i og rammebetingelsene for arbeidet, og ansvaret som gis og kravene som stilles til politiledere, har endret seg mye de siste tiårene (Walsh & Vito, 2019). Politiledere må forstå og ta hensyn til disse faktorene for å klare å tilpasse seg politilederrollen og utøve effektivt lederskap. Godt og effektivt politilederskap er viktig for å sikre den organisatoriske kapasiteten samfunnet forventer av politiet.

Politiet – en grunnpilar i et demokratisk samfunn Et effektivt politi som har høy kompetanse og god etisk standard, er en grunnpilar i et liberalt demokrati som vårt. Politiets atferd kan forstås gjennom de grunnleggende verdiene vårt samfunn er tuftet på, og må ses i lys av politiet som organisasjon og deres samfunnsrolle.

I tillegg er det viktig å forstå hvilke verdier, idealer og prinsipper politilederskap bygger på, og hvordan lederskap blir praktisert. Balansen mellom stat, borger og politi må ha et fundament av verdier, kunnskap og lederskapskvalitet. Følgende spørsmål kan illustrere og sette vårt poeng på spissen. Skylder vi i et demokratisk samfunn som vårt å opprettholde et profesjonelt og tilstrekkelig sterkt politi, eller er vårt samfunn demokratisk på grunn av et profesjonelt politi med stor grad av rolleforståelse og etisk bevissthet?

Bokens perspektiv Denne boken handler om politilederskap i et kulturelt perspektiv. Her betones organisasjons- og politikultur, men også verdiers rolle i lederskap.

En helhetlig modell med konkrete perspektiver og et felles språk for politilederskap kan bidra til å styrke politiledere og deres lederskap både individuelt og kollektivt. Den kan bidra til å bygge en felles profesjonell ledelsesidentitet som kan koples til karakterbygging, sosialisering og internalisering av profesjonelle verdier

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 16

17.10.2023 12:58

1.1 Norsk politi mangler en normativ modell – grunnsyn for politiledelse

17

og praksiser (Van Dijk et al., 2015). Modellen kan slik styrke ledelsesbevisstheten og lederskapskapasiteten i politiet.

Modellen kan i tillegg være et bidrag til metalederskap, ved å hjelpe ledere på tvers av organisatoriske enheter og på tvers av organisasjoner til å tenke og handle kollektivt med hensyn til lederskap (Haberfeld, 2013; Marcus et al., 2008; Smithson, 2014). Den kan også bidra til styrket lederskap i samarbeid mellom politiet andre offentlige og frivillige aktører, som Forsvaret, brannvesen, helsevesen, Tolletaten, Skatteetaten, Sivilforsvaret, Røde Kors og andre.

Betydningen av lederskap Politilederskap er et omfattende og komplisert fenomen som utøves innenfor en rekke ulike situasjoner og kommer til uttrykk gjennom ideer, språklige uttrykk og, først og fremst, praksiser.

Ledere og lederskap har viktige funksjoner på flere plan i enhver organisasjon. En slik oppfatning finner støtte hos en rekke fagpersoner, se blant andre Arnulf (2012), Bennis (2009), Birkinshaw (2014), Brandi og Hildebrandt (2007), Grund (2021), Heifetz (1994), Jackson og Parry (2018), Johansen et al. (2019), Karp (2019), Kouzes og Posner (2016, 2017, 2021), Mintzberg (2013), Northouse (2013), Nye (2008), Sørensen og Thomsen (2018) og Yukl (2013).

Politiledere og deres utøvelse av lederskap har betydning for samfunnets tillit og den legitimitet politiet er avhengig av (Cordner, 2016; Glomseth, 2023; Schafer, 2013). Ærlighet og integritet er sentrale elementer i effektivt politilederskap. Det er av betydning at politiledere ikke tar tilliten for gitt.

Veiviser i lederskap Vårt mål er at modellen skal være en veiviser for politiledere i ulike funksjoner og ledelsesnivåer, og fungere som et verktøy for diskusjon, bevisstgjøring og kompetansebygging. Den ivaretar et individuelt og et kollektivt perspektiv på ledelse (Brookes, 2016; Davis & Silvestri, 2020; Gill, 2011; Grint, 2005). Videre knytter den politilederskap til kontekst, det vil si til sammenhengen politiledere skal praktisere lederskap i, alene og i samspill med sine medarbeidere.

Modellen vi presenterer, er inspirert av et utvalg ledelsesmodeller fra ulike europeiske lands politi, og spesielt den tyske (Thielmann et al., 2020).

Faglig ståsted Vårt faglige ståsted preges av at vi oppfatter politilederskap som en prosess, en relasjon og en praksis. Lederskap skjer i et sosialt samspill mellom ledere, medarbeidere og den aktuelle kulturen i politiet og i den konkrete politienheten, og dessuten med aktører og samarbeidspartnere i politiets omgivelser.

Politilederskap skjer ofte i samarbeid med ulike eksterne aktører både i offentlig og i frivillig sektor. Her er hensikten med ledelse måloppnåelse. Relasjon, prosess og

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 17

17.10.2023 12:58

18

Kapittel 1 Innledning

mål er viktige nøkkelord. Vi oppfatter politilederskap som en kompleks og mangefasettert praksis som i stor grad påvirkes av de ulike situasjonene den utføres i. Den er kontekstavhengig.

Lederskap er karakterisert av en kontinuerlig påvirkningsloop mellom ledere og medarbeidere (Schafer, 2013). Likevel er det slik at lederens kvaliteter som person og leder har betydning. Derfor har vi berørt politilederes kvaliteter i et av bokens kapitler. Vi mener at det er sammenheng mellom lederes trekk og deres atferd som ledere. Ledelsesforskere viser at personlighet, evner og ferdigheter påvirker måten lederskap blir praktisert på (Kirkhaug, 2019).

Politiledelse skjer i vertikale og horisontale, delte ledelsesprosesser. Vertikale ledelsesprosesser vil forenklet si prosesser der beslutninger fattes på toppen av organisasjonen, og deretter kommuniseres ned- og utover i politiorganisasjonen med sikte på å styre praksis og få iverksatt ønskede tiltak i frontlinjen. Vertikalt lederskap skjer gjennom en «top-down»-påvirkningsprosess, mens delt lederskap foregår gjennom samhandlingsprosesser som oppstår i grupper. Delt lederskap betegner en pågående og gjensidig påvirkningsprosess innenfor en gruppe (Ensley et al., 2006).

Vertikalt lederskap og vertikale ledelsesprosesser er naturlige og ønskelige. Det vil prege lederskap og ledelsesprosesser i politiet, og enhver annen stor organisasjon.

Vertikalt lederskap legger vekt på de formelle rollene politiledere har, og ansvaret og myndigheten de forvalter. Her vektlegges også formalitet i beslutningsprosesser.

Kommunikasjonen skal skje gjennom linjen. Denne formen for ledelse kjenner vi også under begrepet «linjeledelse».

Delt eller distribuert lederskap skjer i mer horisontale og samhandlende prosesser. Det har også sin plass i politiet. Denne type lederskap skjer i ledergrupper, i grupper der både medarbeidere og ledere deltar, og i grupper som kun består av medarbeidere. Det siste kan kalles «lederskap blant kolleger» (Adlam & Villiers, 2003).

Ved å ta i bruk denne typen lederskapsprosesser kan man utnytte hver enkeltes og gruppens totale kompetanse og erfaring både i situasjonsvurderinger og når innsats med tilhørende tiltak og strategi vurderes og iverksettes. Det kan argumenteres for å styrke en samarbeidende form for lederskap i blålysorganisasjoner som politiet, ambulansetjenesten og brannvesenet. Betydningen av delt lederskap spesielt knyttet til håndtering av kriser og kriseliknende situasjoner er viktig (Wankhade & Murphy, 2023).

I denne formen for lederskap, som også kalles «bottom-up»-lederskap, utvikles felles mentale modeller, verdier og normer. Det skapes identitet, engasjement og forpliktelse. Her styrkes relasjoner og samarbeid mellom ledere og medarbeidere.

Denne formen for lederskap kan også knytte medarbeidere tettere til organisasjonen. Vi kan dessuten slå fast at delt ledelsespraksis er effektivt og virker positivt på resultater (Ensley et al., 2006). Dette ikke er en ny form for lederskap, men de siste tiårene har flere forskere begynt å interessere seg for denne type lederskap i politiet (Masal, 2014; Meaklin & Sims, 2011; Steinheider & Wuestewald, 2008).

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 18

17.10.2023 12:58

1.2 En helhetlig modell – introduksjon

19

I vår forståelse av lederskap i politiet har både vertikalt og delt lederskap plass.

Vi har gjennom mange år sett begge former for lederskap i praksis i politiet på ulike arenaer og i ulike situasjoner. Det dreier seg om å samhandle med medarbeidere og legge til rette for utvikling og felles måloppnåelse.

Vi legger i denne boken opp til at politilederskap også dreier seg om å lede organisatoriske enheter som seksjoner, driftsenheter, politidistrikter og særorganer. Med et felles begrep kan denne formen for lederskap kalles virksomhetsledelse. Vi mener også at lederskap i politiet dreier seg om å lede fag. I tillegg handler det om å lede veien fremover for politienheter og deres medarbeidere med sikte på å sikre trygghet, lov og orden (Amundsen, 2021; Gill, 2011; Hildebrandt & Brandi, 2012; Klausen, 2014; Mintzberg et al., 2009).

Vi har bevisst valgt å bruke begrepet «lederskap» i vår fremstilling og la det omfatte både ledelse som en prosessuell og relasjonell aktivitet samt styring og administ­ rasjon. Unntaksvis bruker vi imidlertid også begrepene «ledelse» og «politiledelse».

1.2

En helhetlig modell – introduksjon

Vår modell bygger på noen spesifikke dimensjoner ved offentlig lederskap (Pollitt, 2016, s. 11), og på noen sentrale utfordringer ledere i det offentlige må forstå og kunne håndtere (Pollitt, 2016, s. 14). Dette er relevant og viktig for politiet som offentlig organisasjon og for politiledere som offentlige ledere.

Pollitt snakker om tre overordnede dimensjoner ved offentlig lederskap: offentlige organisasjoners omgivelser, transaksjoner mellom den aktuelle offentlige organisasjonen og dens omgivelser og roller, strukturer og prosesser innen den aktuelle offentlige organisasjonen. Pollitt utdyper og konkretiserer hver av disse tre hoveddimensjonene ved å dele dem inn i underkategorier.

Et utvalg av viktige utfordringer ledere i det offentlige, herunder politiledere, må forstå og mestre, er: – å lede i et sosiopolitisk system, det vil si en organisasjon som er underlagt politisk styring og kontroll – de særlige kravene til ansvarlighet og åpenhet som offentlige ledere er underlagt, og den demokratiske konteksten de skal utøve lederskap i. Dette er en spesielt viktig faktor å være bevisst på for politiledere i det sivile maktapparatet – å skape og lede relasjoner til relevante eksterne aktører som politiet må og skal samhandle med – det videre ansvaret de har som bidragsytere i arbeidet med å skape et godt, trygt og endringsdyktig samfunn, både i det overordnede velferdssamfunnet og i lokalsamfunn

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 19

17.10.2023 12:58

20

Kapittel 1 Innledning

I vår modell fremhever vi fire dimensjoner ved politilederskap: å lede og utvikle medarbeidere, å lede og utvikle organisasjonen, å lede veien fremover og personlige kvaliteter.

Figur 1.1

Lede og utvikle medarbeidere motivasjon, støtte utvikling og læring

Lede og utvikle organisasjonen, kultur læring og utvikling

Politilederskap Personlige kvaliteter, verdier, rollemodell

Lede veien framover felles visjon, strategi, løse problemer

Figur 1.1: Den helhetlige modellen for politiledelse.

Vår modell bygger på en god forståelse av den samfunnsmessige konteksten politiet skal virke i. Den vektlegger samspill og samhandling med borgere og relevante eksterne aktører. Videre stiller den krav om inngående og bred innsikt hos politiledere i den interne konteksten som er politiets struktur, kultur og prosesser. Modellen tar også opp i seg viktige utfordringer politiledere står overfor, må forstå og må kunne håndtere. I boken vektlegges ledelses-, beslutnings- og samspillsprosesser. Endelig ligger vår grunnforståelse av lederskap og politilederskap som et viktig element bak og i modellen – en forståelse som har basis både i teori og i praktisk erfaring.

Fem nivåer Modellen består av fem nivåer som omhandler viktige perspektiver på politilederskap. Nivåene kan betraktes både som rammer og som fundament for moderne politi­ lederskap. De utgjør konteksten for utøvelse av politilederskap. Med noe tilpasning kan modellen være relevant og anvendelig også for en rekke andre virksomheter, særlig i offentlig sektor.

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 20

17.10.2023 12:58

1.2 En helhetlig modell – introduksjon

21

Øverst i modellen finnes de fire dimensjonene vi har valgt å bryte politiledelse ned til. Disse bør politiledere ta hensyn til og bruke i sin ledelsespraksis, uansett hvilket nivå eller hvilken funksjon de har. De er kjernepunkter som er viktige for ledere i enhver virksomhet, og dreier seg om å lede mennesker og organisasjonen, både i nåtiden og inn i fremtiden. I tillegg omfatter de lederens personlige kvaliteter, verdier og posisjon som rollemodell.

Dette er en modell for lederskap som har forskningsmessig forankring. Modellen og metoden den er en del av, er blant annet brukt i engelsk politi (Gill, 2011).

Det første nivået omhandler den generelle samfunnskonteksten. Her vektlegges rettsstats- og demokrativerdier. Det andre nivået dreier seg om politiet som organisasjon. Det tredje nivået omtaler vi som basis for politilederskap. Her ligger kultur og verdier. Det fjerde nivået diskuterer lederskap. Vi omtaler politilederskap som en lederskapsmedley. Det femte og siste nivået i modellen omhandler lederskapsaspektet samarbeid og involvering.

For å få en dyp forståelse av politilederskap er det avgjørende å behandle konteks­ ten inngående. Dette finner støtte hos Pollitt (2016), som understreker betydningen av å definere konteksten spesifikt når et faglig tema eller en problemstilling diskuteres.

Grunnleggende premisser for modellen Modellen bygger på noen grunnleggende premisser. Politiledere må forstå seg selv, sine medarbeidere og organisasjonen de leder. Kravene til ledere er spesifikke og avhenger av den enkelte leders oppgaver, deres utfordringer i situasjonen, og dessuten av ledelsesnivået politilederen befinner seg på. Hva som er god ledelse, er derfor kontekstspesifikt, og endrer seg over tid (Andersen et al., 2020, s. 136).

Kjennskap til organisasjonen Ledere i politiet bør ha inngående forståelse av organisasjonen de leder, og av helheten av medarbeidere og andre ledere de skal samarbeide med. Det betyr egen enhet, politidistriktet og hele politiet som etat. De må forstå og vektlegge både det lille og det store fellesskapet (Klausen, 2006). Politiledere bør etter vårt syn ha god kulturell bevissthet og systembevissthet. Det gir et utgangspunkt for effektivt lederskap (Alvesson et al., 2017). En klok politileder forstår og godtar sin organisasjons egenart eller karakter. Det er et viktig utgangspunkt for å kunne utvikle og endre den (Selznick, 2013). Politiledere må også forstå sammenhengen mellom politiet, egen enhet og omgivelsene (Goleman, 2013). I dette ligger blant annet grunnlaget for virksomhetsaspektet i lederskap.

Kjennskap til medarbeidere Et viktig premiss for modellen er at politiledere må se og forstå sine medarbeidere.

De må gjøre seg bevisst på deres kompetanse, hvordan verden ser ut med deres øyne,

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 21

17.10.2023 12:58

22

Kapittel 1 Innledning

deres verdier, deres følelser, hva som motiverer dem, deres ambisjoner, hva de er usikre på, og hvor de trenger støtte og trygghet. Ledere må kort sagt rette oppmerksomheten mot og kjenne sine medarbeidere. Slik bygges tillit mellom medarbeidere og ledere. Lederskap dreier seg om mennesker.

En rekke organisasjons- og ledelsesforskere understreker betydningen av at ledere kjenner og forstår sine medarbeidere (Birkinshaw, 2014; Nye, 2008). Her vektlegges menneskeperspektivet i ledelse. Poenget er å bidra til å skape et godt arbeidsmiljø, trivsel og et kollektivt engasjement mot oppgaveløsning, mål og resultater. Lederskap kan ha en frigjøringsfunksjon der både organisasjonen og dens medarbeidere påvirkes til å ta i bruk hele sitt potensial (Kirkhaug, 2019).

Ledere må forstå seg selv, og at de er rollemodeller Politiledere må forstå seg selv. Ledere bør kjenne sine sterke og svake sider, sine verdier og hva som motiverer dem. De bør forstå egne følelser og stemninger, og evne og ha vilje til å reflektere over hvordan disse disponerer dem for å agere på bestemte måter. De bør også vite hvordan de som mennesker og ledere virker på andre. De må forstå seg selv for å kunne vite hvem de skal være og hva de skal gjøre. Det har betydning at ledere reflekterer over sine erfaringer.

Ledere bør i tillegg kjenne sine egne reaksjonsmønstre. De bør være bevisst egne følelser, og kjenne til hvordan de skal forholde seg til og styre dem på en hensiktsmessig måte (Glasø et al., 2013). Å kjenne seg selv er også et viktig utgangspunkt for å utvikle et lederskapstankesett (Mintzberg, 2013). Dette er kanskje spesielt viktig i krevende situasjoner, som man kan kalle lederskap i høystressituasjoner (Marcus et al., 2015).

Noen oppsummerende refleksjoner Som en avslutning på dette underkapitlet presenteres noen refleksjoner. Modellens fem nivåer og de fire dimensjonene på toppen av den fanger opp de mest sentrale faktorene knyttet til politilederskap. Dette er faktorer som relativt godt sammenfatter politilederskap som fenomen og begrep. I tillegg er modellen godt egnet som utgangspunkt for diskusjon, refleksjon, bevisstgjøring og utvikling av politiledelse.

Modellen kan være en form for tankemessig veikart for politiledere uten at den blir en oppskrift på politiledelse.

1.3

Ledelsesmodeller – verdier og standarder for ­lederskap

Ledelsesmodeller, grunnsyn for ledelse, plattformer for lederskap og formaliserte ledelsesfilosofier i organisasjoner har flere funksjoner. De er verdidokumenter som formulerer idealer, men også standarder for lederskap. De bidrar til å etablere leder­

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 22

17.10.2023 12:58

1.3 Ledelsesmodeller – verdier og standarder for ­lederskap

23

identitet, de fungerer som konkrete veiledere for utøvelse av lederskap ved at de formulerer noen konkrete verdier, idealer og prinsipper, og de bidrar til å skape en ledelseskultur. Kort sagt kan ledelsesmodeller virke som et redskap for å utvikle, praktisere og vedlikeholde en form for felles tenkning og utøvelse av lederskap i organisasjoner, slik også i politiet (Adlam & Villiers, 2003).

Bakgrunn for plattformer for politilederskap I politiorganisasjoner i flere land har man spesielt de siste to tiårene vært opptatt av betydningen av godt og effektivt politilederskap. Det har vært en økende bevissthet om betydningen av lederskap og kvaliteten på ledelsespraksis i politiet, som i andre deler av offentlig sektor. Å øke bevisstheten om ledelse og styring i politiet, å styrke politilederes ledelsesidentitet og å øke politiets ledelseskapasitet gjennom å styrke både den individuelle og den kollektive ledelsesdyktigheten er en trend i en rekke land.

Det har vært rettet oppmerksomhet mot svakt og dårlig lederskap etter kriser og kritikkverdige hendelser i flere lands politiorganisasjoner. Både i forbindelse med kriser og med reformer har organisasjonskultur fått oppmerksomhet, i noen tilfeller som årsaksforklaring, og i andre som organisasjonsmessig tema det har blitt jobbet med på ulike måter. Det har resultert i et bredt fokus på ledelse og ledelsesutvikling i politiet. I en rekke land har det vært politireformer de to siste tiårene. Lederskap og ledelsespraksis har vært en viktig faktor i de fleste av disse.

Lederskapsplattformer, lederskapsmodeller og lederskapsstrategier har blitt utviklet i politiet i en rekke land. Slik er det også i norsk sammenheng. I norsk politi er, slik vi ser det, tre dokumenter sentrale på dette feltet. Det første er Plattform for ledelse i staten, som gjelder for alle ledere i staten. Det andre er medarbeiderplattformen for politiet. Det tredje er de etiske retningslinjene for politiet, hvor lederskap omhandles som et underpunkt.

Modellen – et tilskudd til politilederskap Vår hovedbegrunnelse for å utvikle en ny og helhetlig modell for politiledelse i den norske konteksten er å bidra til en kvalitativ utvikling av ledelsespraksisen på alle nivåer i norsk politi.

Kulturelt lederskap er en viktig del av effektivt politilederskap (White & R ­ obinson, 2014). I DFØ-rapport 2021:1 Evaluering av nærpolitireformen – statusrapport 2020 slås følgende fast: «Å bygge kultur og utvikle ledelse i nytt distrikt handler om å utvikle medarbeidere og lederskap – å utvikle ‘viljen’ i distriktet og etaten.» Kultur har vært et tema av flere av DFØ-rapportene knyttet til deres evaluering av politireformen. Vi slår fast med en henvisning til Schein (2010) at kultur og kulturelt lederskap er avgjørende.

Betydningen av politiledere og kvaliteten på deres lederskap påpekes av flere forskere, blant andre Densten (2005), Kingshott (2006), Pearson-Goff og Herrington

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 23

17.10.2023 12:58

24

Kapittel 1 Innledning

(2013), Rowe (2006) og White og Robinson (2014). Adlam og Villiers (2003) understreker betydningen av å utvikle effektivt politilederskap innenfor konteksten av det liberale demokratiet. Dette er et synspunkt vi mener har stor aktualitet, og som vi deler.

1.4

Et utvalg internasjonale lederskapsplattformer

Vi skal her kort presentere lederskapsmodellene i skotsk, engelsk og tysk politi og modellen for politiledelse som er utviklet i Pearls in Policing. Vi omtaler disse skisse­ messig og gjør til slutt en enkel sammenlikning.

Prinsipper for lederskap i skotsk politi

Integrity

Figur 1.2

Human Rights

Police Scotland’s Organisational

Fairness

Values

Respect

Figur 1.2: Organisasjonsverdiene i skotsk politi.

Etiske retningslinjer for politiarbeid i Skottland angir verdiene til skotsk politi. De fastsetter standardene til alle som utfører politiarbeid i Skottland. Verdiene utdypes og konkretiseres.

Integritet innebærer at ansatte i politiet forstår sin rolle i lys av samfunnets forventninger og tillit til politiet og dets virksomhet. Integritet betyr at hver enkelt an-

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 24

17.10.2023 12:58

1.4 Et utvalg internasjonale lederskapsplattformer

25

satt har en forpliktelse til å opptre i henhold til de etiske retningslinjene og på en måte som gjenspeiler verdiene for politiarbeid i Skottland. Her understrekes at hver enkelt ansatt er en rollemodell, og at de skal levere profesjonell og upartisk polititjeneste. Videre fremheves at de skal bruke godt skjønn. Retningslinjene gir også noen konkrete føringer for profesjonell atferd.

Rettferdighet betyr at politiansatte skal handle med mot og ro, og at de skal opptre med toleranse, selvkontroll og upartiskhet. Kort sagt at oppgaver skal løses på en rettferdig måte.

Med respekt rettes oppmerksomheten mot yrkesstolthet og samarbeidet for å beskytte mennesker. Videre skal politiansatte vise respekt for alle mennesker og deres tro, verdier, kulturer og individuelle behov.

Menneskerettigheter legger forventninger om at alle politiansatte skal sikre at deres handlinger og oppgaveløsning som politifolk respekterer menneskerettighetene til alle mennesker. Hensynet til ivaretakelse av menneskerettighetene konkretiseres videre med henvisning til konkrete lovtekster.

Engelsk politi har retningslinjer for lederskap utgitt av College of Policing i 2016.

Modellen betoner tre områder: å forstå, utvikle og vise lederskap. De tre områdene utdypes og konkretiseres i modellen.

Den tyske modellen for politilederskap, som kalles den kooperative ledelsesmodellen, bygger på tre grunnprinsipper for politilederskap: tillit, et positivt menneskesyn og kommunikasjon. Den består videre av seks normer for lederskapspraksis: resultatorientering, delegering, medvirkning, åpenhet, rollemodellatferd og kontroll.

Politiet i en rekke EU-medlemsland har utviklet en modell for strategisk politilederskap (Pearls in Policing; Chalk & Burgersdijk, 2013). Modellen angir fire kjerneverdier: betoning av fremtidens krav og forventninger, resultatorientering, autentisk og troverdig ledelsesatferd og samarbeid og partnerskap.

Betraktninger om modellene – felles- og særtrekk Modellene vi har presentert, har fellestrekk og ulikheter. Alle modellene har som målsetting å bidra til bevissthet rundt betydningen av og hovedinnholdet i politiledelse, og å sikre utvikling av effektivt lederskap. Modellene er tenkt som redskaper for å fremme og bevisstgjøre om noen felles verdier og kompetanseelementer som det er ønskelig at preger politilederes holdninger, verdier og ledelsespraksis. Et tredje felles poeng er at prinsippene og modellene er ment som veiledere, tankeverktøy for politiledere. De uttrykker en slags felles ledelsesfilosofi som en ment å skulle være et kompass for politiledere i deres ledergjerning. Modellene skiller ikke tydelig mellom verdier og kompetanse.

Når det gjelder de individuelle modellene, retter den skotske og engelske seg inn mot politiledere i hele organisasjonen. Begge modellene peker på noen idealer for lederskap, og hvordan disse skal omsettes i praksis.

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 25

17.10.2023 12:58

26

Kapittel 1 Innledning

Det er kun den skotske modellen som eksplisitt omtaler kultur og dermed kulturutvikling som en del av ledelsesprinsippene. Det er interessant at denne modellen i sin utviklingsdel peker på forståelse av samfunnsoppdraget, rollen som et tjenende politi og den konkrete oppgaveløsningen i møte med ulike borgere.

Den tyske, kooperative modellen definerer et grunnsyn for lederskap i tysk politi.

Den viser en tenkning og et ideal som skal prege politiets og den enkelte politileders ledelsespraksis. Modellen bidrar til å skape en lederidentitet, og vektlegger videre både medarbeiderhensyn, medvirkning og hensyn til måloppnåelse. Slik sett betoner modellen både oppgave- og relasjonsorientering. Den vektlegger også kommunikasjon og samhandling mellom leder og medarbeider i ledelsesprosessen. Den synliggjør et proaktivt og medvirkende lederskap. Derfor mener vi at den kooperative modellen er et tydelig og godt virkemiddel for å skape en ledelseskultur i tysk politi.

Det kooperative elementet i modellen understreker medarbeidernes medvirkning, åpenhet og samvirket mellom medarbeidere og ledere i utøvelsen av tjenesten.

Vi ser at modellen har klare trekk av intensjonsbasert eller oppdragsbasert ledelse, som ellers har sine røtter i tysk militær strategitenkning og praksis. Den er godt egnet i politiet, med profesjonelle og autonome medarbeidere. Oppdragsbasert ledelse handler om at den undergitte leder forventes å vise initiativ og handlekraft, samt selvstendighet til å kunne vurdere situasjonen.

Modellen som er utviklet i regi av Pearls in Policing, skiller seg på noen grunnleggende måter fra de andre modellene. Den er innrettet mot strategiske ledere, og har et noe overnasjonalt preg, ved at den er utarbeidet av et antall toppledere fra ulike europeiske land. Det er en generell modell for strategisk ledelse i politiet i Europa, kan man kanskje si. Denne modellen er alene om å betone samarbeid og partnerskap.

De andre modellene vi har presentert, har et klart nasjonalt preg. De er mer spesifikt knyttet til sine lands politiorganisasjoner. De er utviklet med utgangspunkt i hvert sitt lands politi, situasjonen og utviklingsprosessene de befinner seg i. Modellene er slik sett mer tilpasset og rettet inn mot å virke i den nasjonale kulturen i de aktuelle landene, og innenfor deres politis struktur og kultur.

Det som er felles og viktig med alle modellene, er at det ligger et relativt omfattende arbeid og grundige diskusjoner bak dem. De bygger på kunnskap og er basert på teori. De er gjennomtenkte og forholdsvis detaljerte. I forbindelse med den engelske og skotske modellen er det utarbeidet tekster som utdyper og konkretiserer modellene og innholdselementene i dem. Slik sett er de konkrete, lettere å forstå og dermed også å bruke som veileder eller kompass for politiledere i hverdagsvirkeligheten.

Et annet fellestrekk ved modellene er at de har et resultatfokus og et utviklingsfokus, som riktignok er formulert litt ulikt. Ikke minst presenterer de en gjennomarbeidet filosofi for politilederskap. Det gir politiledere et felles ledelsesmessig tankesett og dermed en klar ledelsesmessig plattform for forståelse for og utøvelse av politilederskap.

9788215070032_Glomseth og Bentzen_Politiledelse 021023.indd 26

17.10.2023 12:58

Samfunnsutviklingen fører til krevende og komplekse utfordringer for politiet. Det er derfor, mer enn noen gang, behov for et politilederskap som er kunnskapsbasert, handlekraftig, endringsorientert og verdibasert. Et lederskap preget av kriseforståelse, verdier og tillit, der gode relasjoner og effektivt samspill med profesjonelle medarbeidere og eksterne samarbeids­aktører er i høysetet. I denne boken presenterer forfatterne en helhetlig modell for politiledelse og et felles ledelsesspråk.

Politiledelse henvender seg til studenter i faget politiledelse, politiledere og andre som er interessert i utviklingen av politiet.

En helhetlig modell

Glomseth og Bentzen har skrevet en bok med en uttrykt ambisjon om å fremme en modell for p­ oliti­ledelse i Norge. Ambisjonen er betimelig. Der det norske Forsvaret har et dokument som uttrykker etatens «Grunnsyn på ledelse», mangler politiet en slik normativ redegjørelse for egen ledelse.

Jan Ketil Arnulf, professor ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Forsvarets Høyskole

RUNE GLOMSETH OG TOR HÅVARD BENTZEN

Den helthetlige modellen er et viktig bidrag til debatten om ledelse i politiet. Modellen representerer et substansielt alternativ og en motvekt til New Public Management-inspirert ledelsestenkning.

Turid Moldenæs, professor i organisasjon og ledelse, Universitetet i Tromsø

Rune Glomseth er førsteamanuensis emeritus ved Politihøgskolen. Han har politiutdanning med bred praksis i politiet og har lang erfaring med undervisning i politiledelse i både inn- og utland. Hans forskning omfatter politiledelse og politikultur.

Tor Håvard Bentzen er politisjef i Lofoten og Vesterålen i Nordland politi­ distrikt med bred erfaring fra politiet. Han er politiutdannet, har befalsskole, Krigsskole og stabsskole ved FHS. I tillegg har han en mastergrad i beredskap og kriseledelse fra Nord universitet.

I S B N 978-82-15-07003-2

9

788215 070032

RUNE GLOMSETH OG TOR HÅVARD BENTZEN

Dette er en viktig bok for norsk politi!

Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, professor II ved Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge.