Innledning

Denne læreboken gir en introduksjon til et utvalg av filosofiske teorier, modeller og begreper. Utvalget er gjort ut fra ulike hensyn. Tre av de viktigste formålene læreboken skal bidra til, er å oppøve ferdigheter i kritisk tenkning, å gi innblikk i noe av egenarten ved vitenskapelig tenkemåte og invitere til refleksjon over noen grunnleggende spørsmål om tilværelsen.

Kritisk tenkning

Selv om du også lærer deg en del faktakunnskap på ex.phil., er det et vel så viktig mål å oppøve en bestemt type ferdigheter. En fellesbetegnelse på disse ferdighetene er «kritisk tenkning». I tillegg til spesifikk fagkunnskap er gode ferdigheter i kritisk tenkning noe av det samfunnet forventer at du skal ha tilegnet deg når du har fullført en universitetsutdannelse. Kritisk tenkning spiller en sentral rolle i alt kunnskapsrelatert arbeid, både underveis i studiene og videre i arbeidslivet.

I det daglige forbinder vi gjerne det å være kritisk med å peke på feil og mangler. Men i uttrykket «kritisk tenkning» brukes «kritisk» i den opprinnelige, greske betydningen, som handler om å skjelne, dvs. trekke skiller basert på standarder.

Ferdigheter i kritisk tenkning innebærer nærmere bestemt å kunne tenke klart, systematisk, rasjonelt og selvstendig for å komme frem til en velbegrunnet beslutning om hva man bør tro, hva man bør gjøre, eller hvordan man bør være. Gode ferdigheter i kritisk tenkning er nødvendig for å ha en velbegrunnet oppfatning om hvorvidt et argument er godt eller dårlig, om hvorvidt noe er sannsynlig eller usannsynlig, moralsk forsvarlig eller moralsk uforsvarlig, vesentlig eller uvesentlig.

En utfordring samfunnet vårt står overfor, er at vi har tilgang til mye informasjon av varierende kvalitet. Vi må for eksempel forholde oss til falske nyheter, pseudovitenskap og konspirasjonsteorier. Å sortere og vurdere informasjonen vi mottar, krever ferdigheter i kritisk tenkning. Det gjelder i spesielt stor grad for områder man selv ikke har mye kunnskap om.

I mange av yrkene som universitetsutdannelser rekrutterer til, har arbeidstakerne myndighet til, og ansvar for, å ta beslutninger som påvirker mange andre. Det gjelder for eksempel for helse- og omsorgsarbeid, undervisning, saksbehandling, prosjektering og ledelse. Beslutningene krever ofte selvstendige og systematiske vurderinger, og man må være forberedt på å kunne gi gode grunner for det man har kommet frem til. En viktig ferdighet i slike yrker er å kunne vurdere om argumenter er gode eller dårlige. Man må kunne analysere hvilke midler som må tas i bruk for å nå de målene man har satt seg, og samtidig være i stand til å vurdere hvilke mål det er verdt å strebe etter, og hvordan de bør avveies mot hverandre.

Innledning

En viktig del av universitetenes samfunnsoppdrag er å bidra til et velfungerende demokrati. I forarbeidene til universitets- og høyskoleloven pekes det på dette samfunnsoppdraget: «Universiteter og høyskoler skal bygge virksomheten på sentrale demokratiske verdier som tanke- og ytringsfrihet. De skal bidra til å utvide den menneskelige erkjennelsen ved å søke etter sann og holdbar kunnskap […] Kunnskapen som universiteter og høyskoler frembringer, må tilflyte samfunnet» (NOU 2020: 3, s. 103). Etter universitets- og høyskoleloven (2005) § 1-3 har universiteter plikt til å bidra til å spre og formidle kunnskap og å bidra til offentlig debatt. Samfunnet trenger å få tilgang til kunnskap om for eksempel natur, samfunn, kultur, historie og teknologi for at vi skal kunne ta fornuftige politiske beslutninger.

Hvis universiteter skal kunne lykkes med dette samfunnsoppdraget, må personer med universitetsutdannelse ta et spesielt ansvar for å bidra til den offentlige debatten.

I denne sammenhengen er det viktig at fagpersoner er i stand til å sette kunnskapen sin inn i en større sammenheng. For eksempel: Hvis en lege vil bidra i en debatt om hvilken medisinsk informasjon gravide bør få tilgang til tidlig i svangerskapet, så er det ikke tilstrekkelig at legen har medisinsk kunnskap. Det er også nødvendig å ha ferdigheter i å identifisere og vurdere viktige politiske hensyn, deriblant hva som skal til for at staten skal kunne begrense borgernes handlefrihet. Hvis en biolog skal bidra i en debatt om naturvern og utbygging av vindkraftverk, så er det ikke tilstrekkelig å ha kunnskap om vindturbiners innvirkning på økosystemer. Forskeren må også kunne reflektere på en informert og rasjonell måte om bærekraft og avveiningen mellom naturvern og andre hensyn.

Maktkritikk er også en viktig del av rollen akademikere har i demokratiet. Maktkritikk innebærer å kritisk vurdere moralske normer, etablerte praksiser og gjelden- de rettsregler i et samfunn. For eksempel gir feministiske teorier om vitenskap, politikk og etikk noen redskaper for drive maktkritikk.

Egenarten ved vitenskapelig tenkemåte

Akkurat som vi gjør i dagliglivet, forsøker vitenskapene å finne ut hvordan ting henger sammen og hvorfor ting er som de er. Men vitenskapene har utviklet praksiser som er mer presise og mindre sårbare for feil enn tenkemåtene vi bruker i hverdagen. I denne læreboken får du en introduksjon til noen aspekter ved disse praksisene.

Den vitenskapelige tenkemåten kjennetegnes også ved at den bygger på noen bestemte verdier og idealer. Et av målene ved universitetsutdannelser er at studentene skal kunne reflektere om disse verdiene og idealene, og denne læreboken gir et bidrag til dette formålet.

Kunnskap om vitenskapshistorie setter dagens vitenskapelige tenkemåte i perspektiv. Tenkemåtene i det vi i dag betegner som vitenskap, er et resultat av en lang historisk utvikling. Vi har gjennomgått radikale endringer i virkelighetssyn, kunnskapssyn og oppfatninger om vitenskapens metoder fra vitenskapens forhistorie og til i dag. Vitenskapshistorien viser at det natursynet vitenskapen bygger på i dag, er mye mindre selvsagt enn vi kanskje skulle tro.

Noen store spørsmål om tilværelsen

Et av målene med denne boken er som sagt å invitere til refleksjon over noen grunnleggende spørsmål om tilværelsen. Spørsmålene berører på ulike måter forutsetningene for en rekke vitenskaper og for den offentlige debatten.

Ett av de store spørsmålene om tilværelsen handler om hva som kjennetegner virkeligheten på det mest generelle nivået. Er det slik at alt som eksisterer, er fysisk? I så fall må vi spørre hvilken plass for eksempel bevissthet, fri vilje eller moralske verdier har i et rent fysisk univers. Fri vilje ser ut til å være en forutsetning for at vi kan ha moralsk ansvar for handlingene våre, noe som igjen vanligvis ses som en forutsetning for at vi straffer lovbrudd. Bevissthet er et tema som studeres innenfor psykologi og en rekke såkalte kognitive vitenskaper, og de grunnleggende spørsmålene om hva bevissthet er, danner premisser for disse vitenskapene.

Det er nærliggende å tenke at menneskers og høyerestående dyrs handlinger har formål. Formålsforklaringer spiller også en viktig rolle i noen innflytelsesrike samfunnsvitenskapelige menneskemodeller. Men gir det mening å snakke om formål hvis alt som eksisterer, er fysisk?

Forestillinger om bevissthet, fri vilje, moralske verdier og formål er viktige for selvforståelsen vår. Det samme gjelder forestillingen om at vi mennesker har en unik posisjon som skiller oss klart fra alle andre dyr. Det er for eksempel vanlig å tenke at et humanistisk menneskesyn bygger på en slik forutsetning. Men denne delen av selvforståelsen vår kan sies å ha blitt utfordret av Darwins evolusjonsteori. Vi har utviklet oss etter de samme prinsippene som alle andre organismer, og vi har samme opphav som andre dyr. Men gir det fremdeles mening å hevde at det er noe spesielt ved mennesker som gir menneskelivet en opphøyet status?

En annen utfordring for selvforståelsen vår er fremveksten av kunstig intelligens. Vil datamaskiner i nær eller fjern fremtid kunne tenke og forstå i samme forstand som vi gjør, eller er det en fundamental forskjell mellom en datamaskins og menneskers intelligens? Utfallet av dette spørsmålet kan ha stor betydning for hvordan samfunnet vårt vil se ut i fremtiden.

Så lenge moderne mennesker har eksistert, har teknologi spilt en sentral rolle i tilværelsen vår. Men hva er teknologi? I hvilken grad er det rimelig å si at vi kontrollerer teknologi, og i hvilken grad kontrollerer teknologien oss? Svaret på dette spørsmålet har betydning for hvordan vi bør forholde oss til en teknologisk utvikling som byr på både store muligheter og store trusler.

Den filosofiske verktøykassen

Noe av det som gjør filosofiske spørsmål vanskelige, er at det ikke finnes noen fastlagt prosedyre man kan følge for å finne svaret på dem. Filosofisk virksomhet handler for en stor del om å argumentere. Argumentasjonsteori er det filosofiske feltet som undersøker hva det er som gjør et argument godt. Det kommer vi tilbake til senere. Men i tillegg til de generelle prinsippene for god argumentasjon har filosofien også noen mer spesifikke verktøy.

Et av redskapene i den filosofiske verktøykassen er klargjøring av språket. Mange filosofer er av den oppfatningen at språklig uklarhet er noe av det som gjør filosofiske spørsmål vanskelige. Tanken er da at så snart vi klargjør begrepene vi bruker, blir spørsmålene ofte lettere å besvare. Hvis vi for eksempel skal finne ut om datamaskiner kan sies å være intelligente, om mennesker har fri vilje, eller om kiropraktikk er en vitenskap, så må vi først klargjøre hva vi mener med ordene «intelligens», «fri vilje» og «vitenskap».

Et annet sentralt filosofisk verktøy består i å finne og formulere allmenne prinsipper. Et prinsipp kan vi tenke på som en grunnleggende setning eller regel som regulerer våre handlinger og måten vi tenker på. Filosofien opererer med prinsipper i ulike sammenhenger. I etikken, for eksempel, leter filosofer ofte etter prinsipper for hva som gjør en handling moralsk riktig. Et allment moralsk prinsipp gjør det mulig å gi rasjonelle grunner for at en handling er riktig eller gal. Et eksempel på et prinsipp i klassisk logikk er at en påstand og benektelsen av påstanden ikke kan være sanne samtidig (Kolflaath, 2020, s. 4). Mens dette

Innledning

prinsippet regnes som veletablert, er andre prinsipper mer diskutable. Men hvordan kan vi gå frem for å finne ut om et prinsipp er riktig? En vanlig metode er å lete etter moteksempler. Det behøves kun ett surt jordbær for å avkrefte det generelle utsagnet at alle jordbær er søte. Det ene sure jordbæret tjener da som et moteksempel. Moteksempler kan for eksempel brukes til å argumentere mot moralske prinsipper. Et mulig moteksempel mot det moralske prinsippet om at vi aldri skal lyve, kunne for eksempel være at det kan være tillatelig å lyve for å få informasjon som kan bidra til å avverge en katastrofe. Her ser det ut til at vi har tre mulige alternativer å velge mellom med tanke på prinsippet om at det alltid er galt å lyve. Vi må enten forkaste prinsippet, akseptere de mulige katastrofale konsekvensene av å holde på prinsippet eller sannsynliggjøre at man aldri kan avverge en katastrofe ved å lyve.

Da filosofien sjelden fungerer som en empirisk, dvs. observerende, vitenskap, kommer moteksempler gjerne som resultat av tankeeksperimenter. La oss si at vi diskuterer prinsippet om at alle som tilhører menneskearten, har den samme retten til liv allerede fra unnfangelsen. Når vi bruker tankeeksperimenter, «tester» vi prinsipper gjennom å se for oss hvilke implikasjoner prinsippene våre får. I eksemplet kan vi tenke oss at en fertilitetsklinikk sto i brann, og at vi hadde valget mellom å redde en fem år gammel jente og ti befruktede egg i en petriskål. Prinsippet om lik rett til liv indikerer at vi bør prioritere å redde embryoene, mens de fleste intuitivt tenker at vi burde reddet jenta. Tankeeksperimenter bidrar til å få frem hva som følger av ulike prinsipper. I dette tilfellet kunne vi si at tankeeksperimentet avdekker at følgene av prinsippet er problematiske, og at vi derfor må vurdere om prinsippene bør forkastes eller modifiseres.

Ex.phil. og bærekraft

FN-landene har blitt enige om at vi sammen skal tilstrebe en utvikling som er både sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Med uttrykket «bærekraftig utvikling» siktes det til en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Det slås fast i forarbeidene til universitets- og høyskoleloven at universiteter skal ha en sentral rolle i arbeidet med å realisere bærekraftsmålene (NOU 2020: 3, s. 69). Universitetene spiller en slik rolle blant annet gjennom å levere forskning og innovasjon som kan bidra til å nå disse målene. Men forskere må også bidra til å klargjøre hvordan målene skal tolkes, og hvordan man bør veie ulike bærekraftshensyn mot hverandre når de står i konflikt.

Det finnes flere konflikter mellom ulike bærekraftshensyn. Debatten om hvordan vi skal håndtere klimakrisen, eksemplifiserer at det kan være en konflikt mellom sosial og klimamessig bærekraft. Selv om det er helt avgjørende for fremtiden vår at vi klarer å redusere den globale oppvarmingen, må effekten av ethvert klimatiltak avveies mot de økonomiske kostnadene ved tiltaket. Hvis vi for eksempel ønsker å opprettholde en bestemt næring, kan ikke politikerne pålegge næringen så kostbare klimatiltak at det blir umulig å drive lønnsomt. Hensynet til klima må også veies mot naturvernhensyn. Eksempelvis ville det kunne gi en betydelig klimagevinst hvis vi bygde ut vannkraftanlegg i alle større norske vassdrag. Det samme gjelder storstilt utbygging av vindturbiner på land. Men det kan argumenteres for at det er uakseptabelt å gjøre så store inngrep i naturen. Hensynet til klima kan også komme i konflikt med sosiale hensyn, deriblant hensynet til rettferdig fordeling. Det hevdes ofte at det å hindre global oppvarming er uforenlig med fortsatt økonomisk vekst.

(Se for eksempel Aall, 2020.) Men hvis vi skal stoppe den globale økonomiske veksten, vil det kunne bety at de som bor i fattige land, ikke får ta del i velstandsutviklingen som vi nyter godt av.

Bærekraftsdilemmaer oppstår på mange ulike nivåer. Vi har vært inne på hvordan den overordnede politiske debatten om håndtering av klimakrisen kan forstås som en debatt om tolkning og avveining av ulike bærekraftsmål. Men spørsmål om bærekraft dukker også opp i mer dagligdagse sammenhenger. La oss for eksempel tenke oss at du jobber med å gjøre innkjøp for en stor virksomhet, og at bærekraft er ett av kriteriene du skal ta med i beregningen når du velger tilbyder. Hvis du stiller strenge klimakrav, kan det hende at du utelukker tilbydere fra fattige land, fordi de ikke har tilgang på teknologi som oppfyller akkurat disse kravene. For å ta gode avgjørelser i slike situasjoner må du ha et bevisst forhold til bærekraft.

Å løse utfordringer knyttet til bærekraft krever at en opparbeider seg en viss form for kunnskap. Noe av denne kunnskapen handler om vitenskapelige fakta. Men for å løse dilemmaene rundt bærekraft kreves også en annen type kunnskap. Etikk, politisk filosofi, teknologifilosofi og teorier om natursyn gir noe av denne kunnskapen. Boken er ment som en begynnelse på tilegnelsen av de kunnskapene og ferdighetene som behøves, ikke bare for å finne løsninger på dilemmaer, men også for å reflektere over hvilke hensyn som skal få veie tyngst.

Oversikt over innhold og tema

Denne boken er fellespensum for alle ex.phil.-variantene ved NTNU. Boken gir en tematisk fremstilling av en rekke spørsmål. Disse er relevante både for det utdanningsforløpet den enkelte student befinner seg i eller står på terskelen til, og for oppøving i kritisk tenkning. I det følgende kommer en kort oversikt over de ulike temaene boken omfatter.

Argumentasjonsteori

Argumentasjon er tema for denne bokens del 1, som er skrevet av Ole Hjortland og Pål Antonsen. Hva vil det si å argumentere godt? I én forstand har du argumentert godt hvis du på en effektiv måte overbeviser andre til å bli enige med deg. Dette kalles for argumentasjonens retoriske funksjon. I denne boken er det imidlertid argumentasjonens logiske funksjon som står i sentrum. Argumentasjonens logiske funksjon består i å gi rasjonelle grunner som støtter eller svekker en påstand (altså et utsagn som kan være sant eller usant). En grunn til at vi har behov for argumentasjonsteori, er at selv svært oppvakte mennesker ofte lar seg overbevise av argumenter som ikke gir gode grunner til å tro på et standpunkt. Vi lar oss altså lett lure av retoriske virkemidler, selv i tilfeller hvor argumentasjonen er logisk svak.

Det sentrale målet med argumentasjon er å komme frem til kunnskap. Og det å argumentere saklig er en forutsetning for at argumentasjonen skal bidra til kunnskap. I del 1 får vi en introduksjon til flere former for usaklighet. Et usaklig argument gir ikke en rasjonell grunn til å tro på påstanden argumentet handler om. Usaklige argumenter kan likevel ha en retorisk effekt. Det å kjenne til noen typer av usaklige argumenter gjør oss altså bedre i stand til å gjenkjenne logisk svak argumentasjon.

To viktige temaer i del 1 er analyse og vurdering av argumentasjon. Argumentasjonsanalyse handler dels om å identifisere påstanden som det argumenteres for, samt argumentene som gis for denne påstanden, og dels om å kartlegge hvilken rolle de ulike argumentene er ment å ha i argumentasjonen. Argumentasjonsvurdering handler om å ta stilling til om en argumentasjon (altså samlingen av argumenter avsenderen gir for en påstand) er god eller mindre god. Vi får en introduksjon til de to egenskapene som avgjør om et argument er godt, nemlig argumentets riktighet og argumentets relevans. Det presenteres også noen redskaper til å vurdere riktighet og relevans i ulike typer av argumentasjon.

Vitenskapsfilosofi

Vitenskapelige undersøkelser anses ofte som det viktigste, og kanskje eneste, verktøyet vi har for å skaffe oss kunnskap om virkeligheten utover det som umiddelbart kan observeres. Men hvordan fungerer egentlig verktøyet? Et av spørsmålene vitenskapsfilosofien tar for seg, er hva det er – om noe – som kjennetegner vitenskapelig tenkemåte, hva vitenskapelig kunnskap er, og hva som eventuelt skiller dette fra andre kunnskapsformer. Vitenskapens posisjon som premissleverandør for samfunnsdebatt er vanskelig å overvurdere, men i hvilken grad fortjener vitenskapen denne posisjonen?

Et undertema her er skillet mellom vitenskap og såkalt pseudovitenskap, altså hypoteser, teorier og metoder som gir seg ut for å være vitenskapelige uten at de er det. Det å kunne gjenkjenne et vitenskapelig resonnement, og å kunne skille det fra resonnementer som ikke tilfredsstiller vitenskapelige standarder, er en viktig ferdighet innenfor kritisk tenkning.

Et annet viktig undertema er i hvilken grad vitenskapelige undersøkelser kan sies å være verdifrie. I hvilken grad og på hvilke måter styres vitenskapelige spørsmål og svar av politiske hensyn og sosiale forhold? I tillegg til spørsmål om hva god vitenskapelig resonnering er, tar teksten opp spørsmål om hvordan vitenskapelige samfunn bør organiseres, og hvilke stemmer som må gis anledning til å høres. Et tredje undertema er hvorvidt vitenskapen fortjener den statusen den har. Gir vitenskapelige undersøkelser oss faktisk kunnskap, eller er vitenskapens fortel- ling om virkeligheten bare én fortelling blant mange mulige – og hva slags betraktninger er det som har fått noen til å bevege seg i retning av en slik ide?

Fredrik Haraldsen tematiserer disse spørsmålene i del 2 «Vitenskapsfilosofi», hvor det blant annet også gis en innføring i hva som kjennetegner vitenskapelighet, med et særlig blikk på vitenskapelig metode.

Natur-, menneske- og teknologisyn

Bokens tredje del samler tre kapitler som ved første øyekast kan se ut til å handle om svært ulike ting. Det de har til felles, er imidlertid at de handler om vesentlige sider ved mennesket og forholdet vi har til omgivelsene våre.

I det første kapitlet, «Natur og natursyn», gir Solveig Bøe en gjennomgang av ulike natursyn fra antikken, via det som kalles den vitenskapelige revolusjonen, og frem til vår tids natursyn, slik det fremstår gjennom moderne biologi og fysikk. Et natursyn handler blant annet om hvordan vi forklarer naturfenomener, hvilken verdi vi tilskriver naturen, hvilken rolle mennesker har overfor naturen, og hvordan vitenskapen bør gå frem for å undersøke den. I kapitlet kommer det frem hvordan de ulike natursynene har betydning for både vitenskapelig, teknologisk og samfunnsmessig utvikling.

I det andre kapitlet, «Menneskesyn», behandler Miriam Kyselo ulike perspektiver på sinn og bevissthet. Tre grunnleggende spørsmål stilles: Hva er forholdet mellom mentale og fysiske prosesser? Hva er grensene for vårt sinn? Og hvilken rolle spiller sosial og kulturell kontekst i å forme vår bevissthet? Kyselo diskuterer en rekke tilnærminger som gir forskjellige svar på disse spørsmålene.

Kapitlet «Teknologi, menneske, samfunn» av Asle H. Kiran handler om ulike måter teknologi påvirker mennesker og samfunnet på. Kiran diskuterer blant annet om vi har grunn til å frykte teknologisk utvikling, og om ny tek- nologi kan ha uheldige psykologiske og samfunnsmessige virkninger. Det er også et spørsmål om teknologi overhodet er noe vi mennesker kan kontrollere, eller om det snarere er teknologien som former oss.

Etikk

Etikk handler blant annet om hva det er som kjennetegner riktige handlinger. Når vi i dagliglivet tar stilling til hva som er riktig og galt, lar vi oss ofte styre av vanen eller av de konvensjonelle oppfatningene i samfunnet vårt. Å la seg styre av vaner og konvensjoner, uten å reflektere over dem, er det motsatte av kritisk tenkning. Filosofisk etikk forsøker å gi rasjonelle grunner for at noe er moralsk riktig eller galt. Når man skal ta beslutninger med moralsk relevans i jobbsammenheng eller i samfunnsdebatt, fungerer den filosofiske etikken altså som en kritisk utfordring til våre ureflekterte oppfatninger. Normativ etikk er den delen av den filosofiske etikken som forsøker å finne generelle prinsipper for hva som er moralsk riktig og galt, verdifullt og ondt. I kapitlene om normativ etikk presenteres tre grupper av teorier om hva som er moralsk rett og verdifullt. Kjetil Skjerve skriver om utilitarisme og pliktetikk. Hannah Winther presenterer dydsetikk.

Etikkdelen av pensum diskuterer også noen spørsmål som ikke handler direkte om hva som er moralsk riktig og galt. I kapitlet «Etiske grunnlagsproblemer» tar Espen

Lauritzen opp spørsmål om etikkens grunnlag. Finnes det i det hele tatt riktige og gale svar på moralske spørsmål? Er det objektivt og universelt sant at slaveri er galt, og at man ikke bør torturere uskyldige? Eller er dette bare oppfatninger som er gyldige relativt til normene i en bestemt kultur? Gir det mening å ha en rasjonell diskusjon om moral, eller er moralutsagn bare uttrykk for følelser? Lauritzen presenterer argumenter for og mot moralsk relativisme, som sier at moralutsagn bare er gyldige relative til en kultur, og moralsk nihilisme, som sier at det ikke finnes noen riktige svar på moralske spørsmål i det hele tatt.

Politisk filosofi

Et sentralt tema innenfor politisk filosofi er spørsmålet om legitim bruk av statsmakt, altså spørsmålet om når og på hvilket grunnlag myndighetene kan gripe inn overfor borgerne. På samme måte som for moralske spørsmål har de fleste av oss noen ureflekterte oppfatninger om hvor grensene bør gå for statens inngrep overfor borgerne, for eksempel når det gjelder regulering av rusmidler, næringsmidler, prostitusjon, handel, medisin, teknologi eller forskning. Den politiske filosofien hjelper oss med å erstatte noen av de ureflekterte oppfatningene med begrunnede oppfatninger. I delen om politisk filosofi tar Kjartan K. Mikalsen opp spørsmålet om grensene for legitim maktutøvelse med utgangspunkt i noen av de mest sentrale posisjonene og begrepene fra den politiske filosofien. I forlengelsen tar Cathrine Holst opp spørsmålet om hvordan politisk makt bør organiseres. Er det slik at politiske beslutninger bør være mest mulig demokratisk forankret, eller har ulike former for ekspertstyre bedre grunner for seg?

Kildehenvisninger

Kildehenvisningene i denne boken følger i all hovedsak APA 7-standarden. For noen eldre verker er det imidlertid vanlig å bruke egne nummerhenvisninger, i stedet for å vise til årstall og sidetall i bestemte utgaver. I vårt tilfelle gjelder dette for henvisninger til filosofene Immanuel Kant og Aristoteles. Fordelen med denne måten å henvise på, er at du slipper å lete frem den samme utgaven som er oppgitt i litteraturlisten. I de fleste utgavene av Kants og Aristoteles’ bøker kan du finne frem ved hjelp av standardhenvisningene.

Kant-henvisningene refererer til bind og sidetall i Deutsche Akademie-utgaven av Kants verker. I tillegg har vi tatt med en forkortelse av tittelen. For eksempel refererer (Kant, GMM, 4:402) til bind 4, side 402 i denne utgaven, hvor «GMM» er forkortelse for «Grunnlegging av moralens metafysikk».

Vi har brukt følgende forkortelser i Kant-referansene:

CF The conflict of the faculties

CPR Critique of practical reason (Kritikk av den praktiske fornuft)

GMM Groundwork of the metaphysics of morals (Grunnlegging av moralens metafysikk)

LE Lectures on ethics

MM The metaphysics of morals (Moralens metafysikk)

SRL «On a supposed right to lie from philanthropy»

Henvisninger til Aristoteles følger såkalt Bekker-nummerering og består av et tall, en bokstav og et nytt tall. Det første tallet i Bekker-nummerering angir sidetall, bokstaven angir spalte og det siste tallet angir linjenummer.