Om tilblivelsen av Politirett

Henry John Mæland *

Professor Sverre Tønnesen etablerte i 1977 politirett som spesialfag ved Det juridiske fakultet i Bergen. Fagets sentrale emner omhandlet politiets ordenstjeneste og politiets forvaltningsoppgaver. Valg av litteratur som pensum bød på utfordringer. Mens det forelå omfattende litteratur om politiets oppgaver ved strafforfølgning, var det lite litteratur om politiets ordenstjeneste og politiets forvaltningsoppgaver. Det som forelå, var noen spredte artikler om ulike emner, men en systematisk behandling av norsk politirett manglet. Sverre Tønnesen begynte på et slikt arbeid. Han utarbeidet i flere kompendier (Xerox-trykk) en samling av ulike artikler om politirettslige emner. Sverre Tønnesen ble dessverre syk og døde i 1979 før han fikk fullført sine intensjoner.

Etter professor Tønnesens død opprettholdt Det juridiske fakultet i Bergen spesialfaget politirett. Faget var svært populært blant studentene, mest fordi Ragnar Auglend bisto fakultetet med undervisning om politiets ordenstjeneste. Ragnar Auglend var enestående i faget med store kunnskaper og et betydelig intellekt. Han hadde erfaring fra politiet, som tjenesteperson, kriminalsjef, politimester samt avdelingsdirektør i politiavdelingen i Justisdepartementet.

I 1990-årene skjedde en stor rettsutvikling for politiets arbeid ved utarbeidelse av ny politiinstruks i 1990 og politiloven av 1995 samt arbeidet med reorganisering av politiet på lokalt nivå. Ragnar Auglend var den sentrale fagpersonen under utarbeidelsen av både politiinstruksen og politiloven, der han hadde utarbeidet motiver og utkast til begge regelverk. Tiden var inne for en samlet fremstilling av norsk politirett. Ved Det juridiske fakultet hadde jeg ansvaret for spesialfaget. Jeg hadde i flere år samarbeidet nært med Ragnar Auglend om undervisningen. I 1995 ble vi to enige om i fellesskap å utarbeide en systematisk fremstilling av politirett. Målet skulle være en fremstilling som først og fremst rettet seg mot tjenestepersonene i politiet. Det ble laget en ambisiøs ramme for hva en slik bok burde inneholde. Foruten klassiske polisiære tema innen ordensjuss skulle boken også behandle rettsområder av stor praktisk betydning for politiet, slik som redningstjenesten, politiets forvaltningsoppgaver (våpenkontroll, passmyndighet, utlendingsrett, vegtrafikk m.m.), sanksjoner ved hindring av politiets arbeid, kontrollen med politiet og internasjonalt politisamarbeid.

Ragnar Auglend og jeg fordelte arbeidsoppgavene mellom oss. Ragnar Auglend tok et hovedansvar for fremstillingen av de klassisk polisiære kjernetema i boken, slik som politiets mål og oppgaver, politimyndighet, polititjenestepersoners plikter og politiets inngrepshjemler ved utøvelse av politimyndighet. Dette var problemstillinger som Ragnar hadde «under huden». Jeg fikk et hovedansvar for å behandle de øvrige tema. Senere under skriveprosessen ble (den gang stipendiat) Knut Røsandhaug trukket inn til å skrive to kapitler.

Produksjonen av første utgave av Politirett i 1998 ble av Ragnar og meg ansett som vellykket. Utgivelsen av andre utgave innebar i all hovedsak en oppdatering, men av ulike grunner kom det her inn flere trykkfeil. Dette gikk bedre i tredje utgave av Politirett i 2016, nå også digitalt. Under revisjonen av tredje utgave arbeidet Ragnar Auglend parallelt med avhandlingen: «Handleplikt, kommandomyndighet og lydighetsplikt i operativt politiarbeid», og som ga han doktorgrad. Denne forskningen gjenspeiles i Politirett tredje utgave, som nå fikk et løft blant annet ved at internasjonale rettskilder i større grad ble trukket inn i fremstillingen. I tillegg ble enkelte kapitler omskrevet og flere emner behandlet grundigere.