Forord

Aud Berggraf Sæbø

Å være en del av det faglige engasjementet og den interaksjonen som kan oppstå i en elevaktiviserende, utforskende og estetisk læreprosess, er intet mindre enn magisk. Å oppleve at elever i åttende klasse smiler, ler og koser seg i en dobbelttime i grammatikk, og spør ivrig når timen er slutt: «Kan vi jobbe slik som dette neste gang også?», forteller mye om den motivasjon og energi som gruppebaserte, utforskende og skapende læringsformer kan bidra med i læringsarbeidet.

I hele min yrkeskarriere har jeg vært opptatt av å utvikle og forske på hvordan estetiske læringsformer, og særlig drama, kan integreres i (tverr)faglig arbeid for å skape mening i undervisnings- og læringsprosessen. Dersom elevene ikke opplever eller forstår meningen med læringsarbeidet, skapes det ingen interesse eller engasjement for lærestoffet. Dermed opplever elevene opplæringen meningsløs.

Derimot har jeg utallige eksempler fra min klasseromforskning på det elevengasjementet og den læringsinnsatsen som kan skapes når estetiske læringsprosesser integreres i faglig arbeid. Kjernen i det estetiske er sanseopplevelser som vekker følelser i oss. Når disse knyttes til tanker, kan det skape erkjennelse og læring relatert til lærestoffet det arbeides med.

Estetikk og magi kan synes å være to motpoler fordi estetikk defineres som den kunnskap man får gjennom sansene, mens magi er knyttet til det overnaturlige, det ikke sansbare. Likevel er det en sammenheng mellom dem. Min erfaring er at det magiske er knyttet til det eksistensielle i den estetiske erfaringen, dette at jeg/eleven «her og nå» inkluderes i et fellesskap. Det kan være en opplevelse som publikum, eller at eleven erfarer og kan påvirke det som skjer. «Det var magisk», sier vi ofte når vi har opplevd eller erfart noe som spesielt angår og berører oss på et mer personlig og eksistensielt plan. Det være seg noe vi ikke hadde forventet eller trodde kunne skje. Kanskje noe forunderlig, en undring skapt av en estetisk erfaring, noe vi blir «oppslukt» av, og derfor ikke glemmer så lett. Jeg har mange minner fra slike magiske øyeblikk i klasserommet:

Problemeleven får vise andre og nye sider ved seg selv Jeg minnes «Problemeleven» i sjuende klasse, som vanligvis jobbet isolert og alene. I et lærer-i-rollespill om ungdom og rus, i form av en TV-debatt, gikk han spontant inn i flere ulike politikerroller. Dermed kunne han argumentere fra ulike standpunkt mot meg som lærer-i-rolle som leder av TV-debatten. Han presenterte seg og partiet i rolle, formulerte sine synspunkt klart og tydelig, til sine medelevers og lærerens store forbauselse. Eleven var tydelig i sitt ess. Han ga oss alle følelsen av det magiske (eller utrolige) som kan skje når han fikk mulighet til å spille flere fiktive roller, totalt forskjellig fra hans vanlige «problemelevrolle».

Et annet minne er da mine dramastudenter i et lærer-i-rollespill om «kast- og forbruksmentalitet» ble kraftig provosert. Jeg spilte rengjøringshjelp og enslig mor i et reklamebyrå, hvor studentene var i rolle som designere for å utvikle neste buksetrend – «buksa alle bare måtte ha». Designerne kastet meg ut av klasserommet da jeg kjeftet på dem fordi de skapte et kjøpepress blant ungdom og (enslige) foreldre, som meg. Et eksistensielt og magisk øyeblikk for både meg og studentene. Spillet viste at «rollen som designer» og konteksten reklamebyrå, det vil si fiksjonen, ga studentene mulighet til å reflektere over maktbruk.

Neste minne er fra fjerde klassetrinn. Elevene, to og to i samarbeid, skulle lage en rute til en tegneserie etter et prosessdrama med utgangspunkt i teksten «Anna sitter barnevakt» fra leseboka. Klasselæreren sa at det kom ikke til å gå, det ville bare bli krangel fordi det å samarbeide om en liten tegning ville bli for vanskelig. Men elevene planla og tegnet engasjert sammen, to og to, sin rute i tegneserien på A5 tegneark. De imponerte både læreren og hverandre med en fargerik og flott tegneserie som resultat. Det skapende samarbeidet i prosessdramaet engasjerte og motiverte elevene til ivrig innsats i fellestegningen. Den estetiske magien ligger her i hvordan elevene ble «oppslukt» av arbeidet og samarbeidet. Magien kommer også frem i hver enkelt elevs opplevelse som del av gruppearbeidet og fellesopplevelsen til slutt, og ikke minst mestringsgleden som det å lykkes med tegneserien ga dem.

Aud Berggraf Sæbø

Forskning viser at mange lærere gjerne vil bruke mer drama og estetiske læreprosesser i undervisningen, men mangler kunnskap og erfaring om hvordan dette kan gjøres. Det store flertall av elever gir klart uttrykk for at de ønsker mer elevaktivt og skapende arbeid med lærestoffet. Derfor trengs det stadig mer og ny litteratur på dette feltet, som denne boka, for å inspirere og veilede interesserte lærere til økt bruk av estetiske læreprosesser for å forbedre elevenes læringsmiljø, mestringsfølelse og læringsutbytte.