9788215032559_Sætermo_Bla i boka by Universitetsforlaget

Denne lovkommentaren gir grundige kommentarer til samtlige bestemmelser i finansavtaleloven. Forfatteren sammenstiller og redegjør for rettstilstanden på grunnlag av lovtekst og forarbeider, EU- og EØS-rettslige kilder samt omfattende praksis fra Finansklagenemnda og domstolene. Boken vil være nyttig for alle som arbeider med finansavtaler og finansielle tjenester. Målgruppen omfatter blant annet ansatte i banker og andre finansforetak, verdipapirforetak og fondsforvaltere, dommere og ansatte i tilsyns- og andre myndighetsorganer samt advokater og andre jurister som arbeider med finansrettslige spørsmål. Boken vil også være relevant for andre som møter problemstillinger som reguleres av finansavtaleloven.

Finansavtaleloven

Finansavtaleloven regulerer et bredt spekter av avtaler og tjenester på finansområdet, blant annet betalingstjenester, innskudd, kreditt, kausjon, investeringstjenester og formidling av finansielle tjenester. Loven inneholder en omfattende regulering av tjenesteyternes plikter og kundenes rettigheter. Den er vesentlig omarbeidet og på flere områder utvidet, sammenlignet med den tidligere finansavtaleloven.

Harald Sætermo

Finansavtaleloven Lovkommentar Finnes også på juridika.no

Harald Sætermo er advokat og grunnlegger av LEXOSLO.

Finnes også på juridika.no

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 3 2 5 5 - 9

9 788215 032559

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar Overtrekk 261026.indd 1

26.10.2026 08:35

Harald Sætermo

Finansavtaleloven Lov 18. desember 2020 nr. 146

Lovkommentar

Universitetsforlaget

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 3

27.10.2026 10:24

© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026 ISBN 9788215032559 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no En løpende oppdatert kommentar til denne loven finnes på juridika.no Omslag: ANTI/ottaBOK Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Times LT Std 11/14 Papir: 90 g Arctic Matt

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 4

27.10.2026 10:24

Forord

Boken gir utførlige kommentarer til hver paragraf i finansavtaleloven og inneholder innledninger til hvert kapittel og hver paragraf for å sette bestemmelsene inn i en sammenheng. I tillegg inneholder boken et generelt innlednings kapittel. Formålet er å tilby et praktisk arbeidsverktøy for alle som arbeider med finansavtaler, herunder betalingstjenester, kreditt og kausjon. Jeg vil takke Johan Giertsen, Erling Amundsen, Eleonore Foss og Harald Sjaastad for nyttige innspill til manuskriptet. Ansvaret for fremstillingen og eventuelle feil og mangler er like fullt mitt. Boken er ajourført per 1. mai 2026. Ingieråsen, 24. mai 2026 Harald Sætermo

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 5

27.10.2026 10:24

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 6

27.10.2026 10:24

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Generelt om loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Innledende bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 I. Virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 § 1-1. Lovens alminnelige virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 § 1-2. Virkeområdet for kapittel 2 til 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 II. Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 § 1-3. Finansavtale, finansiell tjeneste og finansoppdrag . . . . . 41 § 1-4. Forbruker, kunde og tjenesteyter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 § 1-5. Definisjoner som gjelder kontoavtaler og betalingstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 § 1-6. Definisjoner som gjelder fullmakttjenester . . . . . . . . . . 76 § 1-7. Definisjoner som gjelder kredittavtaler og kausjonsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 § 1-8. Andre definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 III. Ufravikelighet, lovvalg mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 § 1-9. Ufravikelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 § 1-10. Lovvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 § 1-11. Gjennomføring av EØS-regelverk . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Kapittel 2 Betalingsoppgjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 I. Forholdet mellom betaleren og mottakeren ved betalingsoverføringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 § 2-1. Oppgjørsmåte. Forbrukeres rett til å betale med kontanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 § 2-2. Tid og sted for betaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 § 2-3. Valuta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 7

27.10.2026 10:24

Innhold

II.

III.

IV.

§ 2-4. Gebyr for bruk av betalingsinstrument og betalingsmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 § 2-5. Fordeling av gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 § 2-6. Forbud mot å kreve gebyr for betalerens bruk av kort . . 135 Tilbakebetaling av kredittbeløp mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 § 2-7. Forbrukerens innsigelser mot kredittyteren . . . . . . . . . . 137 § 2-8. Innsigelse fra kausjonist og samskyldner . . . . . . . . . . . . 145 § 2-9. Tilbakebetaling av kredittbeløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 § 2-10. Tap og gevinst ved førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 § 2-11. Tilbakelevering av gjeldsbrev mv. . . . . . . . . . . . . . . . . 157 § 2-12. Sletting av panteheftelser mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Overdragelse av pengekrav (kreditorskifte) . . . . . . . . . . . . 161 § 2-13. Lovens anvendelse ved overdragelse av pengekrav. Samtykke og varsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 § 2-14. Skyldnerens rett til å gjøre innsigelser gjeldende mot erververen av pengekravet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Særskilte bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 § 2-15. Krav oppstått ved spill eller veddemål . . . . . . . . . . . . . 169 § 2-16. Regress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

Kapittel 3 Finansielle tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 I. Alminnelige bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 § 3-1. Tjenesteyterens alminnelige plikter . . . . . . . . . . . . . . . . 177 § 3-2. Elektroniske meldinger, varsler og skriftlig dokument . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 § 3-3. Opplysninger i alminnelige vilkår og i markedsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 § 3-4. Personer med verge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 § 3-5. Alminnelig bevisbyrde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 § 3-6. Bevisbyrde og beviskrav for elektronisk avtaleinngåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 § 3-7. Bevisbyrde og beviskrav for betalingstransaksjoner . . . 216 § 3-8. Avvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 II. Avtaleinngåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 § 3-9. Avtaleinngåelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 § 3-10. Særskilt om enkeltstående finansielle tjenester . . . . . . 239

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 8

27.10.2026 10:24

Innhold

III.

IV.

§ 3-11. Når tjenesteyteren har flere avtalemotparter i samme avtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 § 3-12. Krav til avtalens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 § 3-13. Endring av avtalevilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 § 3-14. Passivt samtykke til endring av avtalevilkår . . . . . . . . 252 § 3-15. Referanserente og referansevekslingskurs . . . . . . . . . . 254 Elektronisk signatur og elektronisk segl . . . . . . . . . . . . . . . 256 § 3-16. Definisjoner og virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 § 3-17. Plikter for tilbydere av elektroniske signaturløsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 § 3-18. Tjenesteytere som tilbyr å inngå avtale ved bruk av elektronisk signatur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 § 3-19. Rettighetshaverens plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 § 3-20. Ansvar for tap ved misbruk av elektronisk signatur . . . 272 § 3-21. Lemping av rettighetshaverens egenandelsansvar . . . . 284 Opplysningsplikt om finansielle tjenester og avtalevilkår . . 287 § 3-22. Opplysningsplikt før avtaleinngåelsen . . . . . . . . . . . . . 289 § 3-23. Hvordan opplysningene skal gis . . . . . . . . . . . . . . . . . 299 § 3-24. Opplysninger om tjenesteyteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 § 3-25. Opplysninger om avtaleinngåelsen og om senere endringer av avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306 § 3-26. Opplysninger om tvisteløsning og klageorgan . . . . . . . 310 § 3-27. Opplysninger om bruk av den finansielle tjenesten . . . 313 § 3-28. Opplysninger om kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316 § 3-29. Opplysninger om kredittvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . 322 § 3-30. Opplysninger om bruk av betalingstjenester . . . . . . . . 325 § 3-31. Opplysninger om sikkerhet og ansvar mv. ved bruk av betalingstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 § 3-32. Særskilte regler om opplysningsplikt for visse betalingstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 § 3-33. Standardisert gebyropplysningsskjema og forklarende ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340 § 3-34. Opplysninger om kredittavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342 § 3-35. Standardisert kredittopplysningsskjema . . . . . . . . . . . . 352 § 3-36. Opplysninger om kausjonsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 § 3-37. Opplysninger om leiefinansiering . . . . . . . . . . . . . . . . 364 § 3-38. Opplysninger om finansoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . 367

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 9

27.10.2026 10:24

Innhold

§ 3-39. Særskilt opplysningsplikt ved tilbud om finansiell tjeneste i telefonsamtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 371 V. Angrerett og betenkningstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379 § 3-40. Betenkningstid for boliglån og boligkausjon . . . . . . . . 379 § 3-41. Angrerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382 § 3-42. Fremgangsmåten for å bruke angreretten . . . . . . . . . . . 391 § 3-43. Gjennomføring av angrerett ved kredittavtaler . . . . . . 394 § 3-44. Gjennomføring av angrerett ved fjernsalg . . . . . . . . . . 398 § 3-45. Gjennomføring av angrerett ved avtaler inngått utenom tjenesteyterens faste forretningslokaler . . . . . . . . . . 404 VI. Mislighold og erstatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 408 § 3-46. Sanksjoner ved mislighold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 411 § 3-47. Reklamasjon ved tjenesteyterens mislighold . . . . . . . . 419 § 3-48. Kundens rett til å heve avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 424 § 3-49. Rett til erstatning når tjenesteyteren ikke har oppfylt sine plikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 428 § 3-50. Ansvarsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 436 § 3-51. Tjenesteyterens rett til å heve avtalen. Reklamasjon . . 439 § 3-52. Virkningen av at tjenesteyteren hever avtalen . . . . . . . 448 VII. Klagebehandling og tilsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 451 § 3-53. Behandling av klager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 452 § 3-54. Behandling av tvister i klageorgan . . . . . . . . . . . . . . . . 456 § 3-55. Tilsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 459 VIII. Finansoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 464 § 3-56. Forholdet til andre lover. Definisjoner . . . . . . . . . . . . . 467 § 3-57. Krav til finansmegleres uavhengighet mv. . . . . . . . . . . 471 § 3-58. Særskilte plikter ved finansoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . 474 Kapittel 4 Kontoavtaler og betalingstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . 481 I. Retten til kontoavtaler og betalingstjenester . . . . . . . . . . . . 482 § 4-1. Retten til kontoavtaler og betalingstjenester . . . . . . . . . 482 II. Gjennomføring av godkjente betalingstransaksjoner mv. . . 490 § 4-2. Samtykke til betalingstransaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 490 § 4-3. Direktebelastningsfullmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 500 § 4-4. Fast betalingsoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 505 § 4-5. Mottak av betalingsoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 507 § 4-6. Avvisning av betalingsoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 510 § 4-7. Kansellering av betalingsoppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . 514

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 10

27.10.2026 10:24

Innhold

III.

IV.

§ 4-8. Bekreftelse på dekning på betalerens betalingskonto . . 517 § 4-9. Beløpsgrenser for betalingsinstrument . . . . . . . . . . . . . . 521 § 4-10. Samtykke til reservasjon av beløp på betalerens konto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 522 § 4-11. Overføringstid for betalingstjenesteyteren . . . . . . . . . . 524 § 4-12. Tidspunkt for renteberegning, godskriving og belastning av konto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528 § 4-13. Tilbakeholdsrett, motregning og gebyrbelastning . . . . 532 § 4-14. Informasjon ved bruk av betalingsfullmektig . . . . . . . 536 § 4-15. Informasjon ved gjennomføring av betalingsoppdrag . 538 Generelle vilkår om bruk av konto og betalingstjenester . . 540 § 4-16. Vilkår om fullmakttjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 541 § 4-17. Vilkår om betalingsfullmakttjenester . . . . . . . . . . . . . . 547 § 4-18. Vilkår om kontoinformasjonstjenester . . . . . . . . . . . . . 548 § 4-19. Kontoinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 550 § 4-20. Oversikt over påløpte gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 556 § 4-21. Vederlag og gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 560 § 4-22. Overtrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 563 § 4-23. Plikter ved utstedelse og bruk av betalingsinstrument . 568 Ikke godkjente og feil gjennomførte betalingstransaksjoner. Misbruk av konto og betalingsinstrument . . . . . . . . 575 § 4-24. Kundens varslingsplikt ved feil og misbruk. Retting . . 575 § 4-25. Varsel om og retting ved feilaktig godskriving eller belastning av konto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 580 § 4-26. Uriktig kontonummer eller identifikasjon . . . . . . . . . . 586 § 4-27. Betalerens rett til tilbakebetaling ved direktebelastning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 590 § 4-28. Ansvar for transaksjon iverksatt av betaleren . . . . . . . . 594 § 4-29. Ansvar for transaksjon iverksatt av eller via betalingsmottakeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 600 § 4-30. Ansvar og egenandeler ved ikke-godkjente betalingstransaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 603 § 4-31. Lemping av kundens ansvar etter § 4-30 . . . . . . . . . . . 618 § 4-32. Tjenesteyterens plikt til å tilbakeføre beløpet når kunden bestrider å ha ansvar etter § 4-30 . . . . . . . . . . . . 620 § 4-33. Tjenesteyterens rett til erstatning for utlegg mv. . . . . . 627 Kontobytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 631 § 4-34. Bytte av betalingskonto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 632

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 11

27.10.2026 10:24

Innhold

§ 4-35. Fullmakt til å utføre kontobytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . 636 § 4-36. Anmodning til den overførende betalingstjenesteyteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 640 § 4-37. Den overførende betalingstjenesteyterens oppgaver . . 641 § 4-38. Den mottakende betalingstjenesteyterens oppgaver . . . 646 § 4-39. Kontobytte mellom EØS-stater . . . . . . . . . . . . . . . . . . 651 § 4-40. Opplysningsplikt om kontobytte . . . . . . . . . . . . . . . . . 653 § 4-41. Gebyrer i forbindelse med kontobytte . . . . . . . . . . . . . 655 VI. Oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 656 § 4-42. Kundens oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 657 § 4-43. Betalingstjenesteyterens oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . 662 § 4-44. Oppsigelse av konto med bindingstid . . . . . . . . . . . . . 670 § 4-45. Sperring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 674 § 4-46. Konto som ikke brukes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 679 VII. Særskilte bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 682 § 4-47. Geografisk virkeområde for regler om betalingstransaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 682 § 4-48. Unntak for visse forbrukeravtaler . . . . . . . . . . . . . . . . 685 § 4-49. Særskilt om uttak av kontanter i kontantautomat . . . . . 686 § 4-50. Særskilt om elektroniske småpenger . . . . . . . . . . . . . . 687 § 4-51. Særskilt om enkeltstående betalingstjenester . . . . . . . . 694 § 4-52. Særskilt om kontoavtaler og betalingstjenester når kunden er under 18 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 696 Kapittel 5 Kredittavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 701 I. Forklaringsplikt, kredittvurdering og avslagsplikt . . . . . . . 703 § 5-1. Forklaringsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 703 § 5-2. Kredittvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 708 § 5-3. Opplysningsplikt i forbindelse med kredittvurderingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 722 § 5-4. Avslagsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 727 § 5-5. Mislighold av kredittvurderingsplikten eller avslagsplikten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 734 II. Generelle vilkår om kredittavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 738 § 5-6. Krav til egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 739 § 5-7. Åger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 740 § 5-8. Koblingssalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 741 § 5-9. Opplysningsplikt under kredittforholdet . . . . . . . . . . . . 745

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 12

27.10.2026 10:24

Innhold

III.

IV.

§ 5-10. Vederlag og gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 748 § 5-11. Løpetid for annuitetslån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 751 § 5-12. Valutalån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 754 Oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 760 § 5-13. Kundens oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 761 § 5-14. Kredittyterens oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 765 § 5-15. Sperring av kredittmulighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 770 Samskyldnere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 773 § 5-16. Virkeområdet for reglene om samskyldnere . . . . . . . . . 775 § 5-17. Gjeldsansvar og kredittvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . 777 § 5-18. Kredittyterens varslingsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 781 § 5-19. Samskyldnerens rett til opplysninger . . . . . . . . . . . . . . 787 § 5-20. Frigivelse av sikkerhet mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 789 § 5-21. Reduksjon og bortfall av samskyldnerens gjeldsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 794 Særskilte bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 800 § 5-22. Unntak for visse kredittavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 800 § 5-23. Særskilte regler om leiefinansiering . . . . . . . . . . . . . . . 808

Kapittel 6 Kausjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 813 I. Kredittyterens plikter før avtaleinngåelsen . . . . . . . . . . . . . 818 § 6-1. Forklaringsplikt, kredittvurdering og avslagsplikt . . . . . 818 II. Kausjonsforholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 836 § 6-2. Varslingsplikt ved manglende sikkerhetsstillelse mv. . . 836 § 6-3. Varslingsplikt ved mislighold, betalingsutsettelse mv. . . 839 § 6-4. Kausjonistens rett til opplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . 845 § 6-5. Endring av kausjonskravet og innsigelser til kredittavtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 848 § 6-6. Frigivelse av sikkerhet mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 851 § 6-7. Reduksjon og bortfall av kausjonsansvar . . . . . . . . . . . . 857 III. Kausjonistens ansvar og inntreden i kredittavtalen . . . . . . 865 § 6-8. Gjeldsforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 866 § 6-9. Frigjøringstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 867 § 6-10. Kausjonens forfall mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 872 § 6-11. Renter ved forsinket betaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 878 § 6-12. Inndrivingskostnader mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 880 § 6-13. Kausjonistens krav mot kredittkunden . . . . . . . . . . . . . 882

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 13

27.10.2026 10:24

Innhold

IV.

Særskilte bestemmelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 885 § 6-14. Særskilt om formidling av kausjon . . . . . . . . . . . . . . . 885

Kapittel 7 Sanksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 889 § 7-1. Straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 889 § 7-2. Overtredelsesgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 891 Kapittel 8 Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre lover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 895 § 8-1. Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 895 § 8-2. Overgangsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 897 § 8-3. Endringer i andre lover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 900 Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 903 Dommer og avgjørelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 907 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 919

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 14

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

Lovens oppbygning og struktur

Finansavtaleloven 2020 er en kontraktslov for finansavtaler. Etter reguleringens innhold kan loven sies å være inndelt i fire deler. Inndelingen gir først og fremst uttrykk for lovens materielle innhold og virkeområde. Andre avgrensninger av lovens virkeområde – det personelle, geografiske og tidsmessige virkeområdet – omtales nedenfor. Materielt sett er lovens kapittel 1, 7 og 8 det man kan kalles lovens felles regler. I kapittel 1 finner man regler om lovens virkeområde, definisjoner, ufravikelighet og gjennomføring av EØS-regelverk. For kapittel 1 bestemmes virkeområdet bare av § 1-1, noe som innebærer at kapittelet gjelder for finansavtaler slik de er definert i § 1-3. Kapittelet er avgjørende for den generelle forståelsen av loven ettersom det angir definisjoner, anvendelsesområdet for lovens øvrige bestemmelser i § 1-2 og fravikeligheten av lovens bestemmelser i § 1-9. Kapittel 7 om sanksjoner og kapittel 8 om avsluttende bestemmelser gjelder også for finansavtaler innenfor lovens virkeområde. Indirekte vil virkeområdet for de øvrige kapitlene påvirke betydningen av disse to kapitlene ettersom bestemmelsene i kapittel 7 og 8 er nært knyttet til reguleringen i lovens øvrige kapitler. Kapittel 2 inneholder regler om betalingsoppgjør og overdragelse av pen gekrav generelt. Bestemmelsene innebærer blant annet en kodifisering av alminnelige pengekravsrettslige prinsipper og er ment å ha generell anvendelse. Det innebærer at kapittel 2 vil gjelde betalingsoppgjør og pengekrav selv om det underliggende rettsforholdet ellers faller utenfor finansavtalelovens øvrige virkeområde. Bestemmelsene i kapittel 2 omhandler forhold som kunne vært regulert i kapittel 4 om kontoavtaler og betalingstjenester eller i kapittel 5 om kredittavtaler. Det var imidlertid ønskelig å gi reglene generell anvendelse slik at de ikke var begrenset til virkeområdet for kapittel 4 og 5. Kapittel 3 gir generelle regler for alle finansielle tjenester og finansopp drag. Flere av bestemmelsene er imidlertid etter sitt innhold begrenset til visse typer tjenester. R eglene er av ulik karakter og spenner over et vidt spekter av

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 15

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

både privatrettslig og offentligrettslig tematikk. Fellesnevneren synes å være at det har vært ansett som hensiktsmessig å samle disse i ett kapittel, selv om den konkrete anvendelsen varierer. Kapittel 4 til 6 gir regler for bestemte avtaletyper. Kapittel 4 gjelder kontoavtaler og betalingstjenester, kapittel 5 gjelder kredittavtaler, og kapittel 6 gjelder kausjon. Reguleringen svarer langt på vei til reguleringen av tilsvarende avtaletyper i finansavtaleloven 1999 kapittel 2 til 4. Utover det materielle virkeområdet for hvilke avtaletyper lovens bestemmelser angår, slik dette er skissert ovenfor, er det personelle virkeområdet for anvendelsen av lovens bestemmelser sentralt. Mens finansavtaleloven 1999 gjaldt for avtaler hvor tilbyderen var en finansinstitusjon eller lignende institusjon, er finansavtaleloven 2020 gitt generell anvendelse på finansavtaler. Det personelle virkeområdet følger i utgangspunktet av § 1-2 sjette ledd som bestemmer at dersom kunden er forbruker, gjelder reglene i kapittel 3 til 6 for alle tjenesteytere. Kapittel 3 til 6 gjelder også for avtaler med en forbruker når kredittyteren eller garantisten er en kommune eller fylkeskommune. Er kunden ikke forbruker, gjelder reglene i kapittel 3 til 6 bare for tjenester som krever særskilt tillatelse eller meldeplikt etter finansforetaksloven, og formidling av slike tjenester med mindre noe annet er særskilt bestemt. Videre er det bestemt at kapittel 3 til 6 ikke gjelder for tjenester som mottas av en annen tjenesteyter, uten å berøre kundens rettigheter eller tjenesteyterens plikter etter loven. Disse avgrensningene er avgjørende for å fastlegge rekkevidden av lovens bestemmelser og er derfor også kommentert til hver bestemmelse. Loven har også et geografisk virkeområde som følger av § 1-10. Bestemmelsen regulerer lovvalg og angir når norsk rett, herunder finansavtaleloven, kommer til anvendelse. Bestemmelsen må ellers suppleres av øvrige lovvalgsregler og av vernetingsreglene om hvilken domstol som er kompetent til å behandle tvister etter loven. Lovens tidsmessige virkeområde følger av kapittel 8. I utgangspunktet trådte loven i kraft 1. januar 2023, jf. § 8-1. Loven gjelder i utgangspunktet også for eldre avtaler, men med de nærmere begrensningene som følger av § 8-2. Det er også gitt forskriftsbestemmelser om overgang av lovens bestemmelser i forskrift 28. september 2022 nr. 1675.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 16

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

Tidligere regulering av finansavtaler og finansavtalelovrevisjonen av 2020. Senere lovendringer

2.1 Lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler avløste lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag. Finansavtaleloven 1999 var den første helhetlige reguleringen av finansavtaler i norsk rett. Før finansavtaleloven 1999 var finansavtaler, i et kontraktsrettslig perspektiv, i utgangspunktet underlagt avtalefrihet og basert på ulovfestede kontraktsrettslige prinsipper. Reguleringen var likevel ikke fraværende, men spredt på ulike lovbestemmelser. Avtaleloven gav grunnlag for å utlede opplysningsplikt, jf. § 33, og for urimelighetssensur, jf. § 36. Forbrukermyndighetene kunne dessuten føre kontroll med og nedlegge forbud mot vilkår som ble ansett urimelige, jf. den daværende markedsføringsloven (lov 16. juni 1972 nr. 47). Også finansinstitusjonslovgivningen inneholdt bestemmelser av mer privat rettslig karakter, blant annet den nå opphevede finansieringsvirksomhetsloven (lov 10. juni 1988 nr. 40) § 2-11 om priser og produktpakker, § 2-12 om opplysningsplikt overfor låntakere og § 2-12 a om låneavtaler med forbrukere mv. Når det gjaldt låneavtaler, var kredittkjøp regulert i den nå opphevede kredittkjøpsloven (lov 21. juni 1985 nr. 82), mens en bredere regulering av låneavtaler ikke forelå, med unntak av de alminnelige reglene i gjeldsbrevloven. Flere forhold dannet opptakten til finansavtaleloven 1999. Reguleringen var oppsplittet og lite oversiktlig, og den gikk i dårlig takt med utviklingen i kontraktslovgivningen på andre områder. Samtidig var kontraktsvilkårene på området til dels ubalanserte. Særlig den sterke kredittekspansjonen på 1980-tallet reiste spørsmål om kundenes rettsstilling. Den tekniske utviklingen, og særlig økt bruk av informasjonsteknologi, førte dessuten til nye produkter og nye reguleringsbehov. I tillegg fikk Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen betydning ved at EU-rettsakter måtte gjennomføres i norsk rett, blant annet rådsdirektiv 87/102/EØF av 22. desember 1986 om forbrukerkreditt. Se nærmere redegjørelse i Ot.prp. nr. 41 (1998–1999) s. 7 flg. Finansavtaleloven 1999 bygget på NOU 1994: 19 Finansavtaler og finansoppdrag, avgitt av Banklovkommisjonen som var opprettet i 1990. Banklovkommisjonens forslag tok sikte på å møte de utfordringene som var identifisert, og skulle bidra til en klarere og mer oversiktlig rettstilstand, mer balanserte kontraktsvilkår for kundene og en mer effektiv konkurranse. Lovforslaget ble fremmet for Stortinget i Ot.prp. nr. 41 (1998–1999) som også tok hensyn til

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 17

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

utviklingen etter NOU 1994: 19 og ledet til vedtakelsen av finansavtaleloven i vårsesjonen 1999. Det ble gjort en rekke endringer i finansavtaleloven 1999 fra vedtakelsen og frem til den ble opphevet 1. januar 2023 i forbindelse med ikrafttredelsen av finansavtaleloven 2020. Av sentrale endringer bør nevnes endringslov 19. juni 2009 nr. 81 som gjennomførte de privatrettslige bestemmelsene i det tidligere første betalingstjenestedirektivet, direktiv 2007/64/EF, ofte omtalt som PSD 1. Endringsloven trådte i kraft 1. november 2009. Forarbeidene er Ot.prp. nr. 94 (2008–2009) og Innst. O. nr. 124 (2008–2009). Bakgrunnen for lovendringen var det første betalingstjenestedirektivets formål om harmoniserte regler for betalingstjenester i EØS. Endringsloven innebar omfattende tilpasninger i finansavtaleloven 1999 kapittel 2, blant annet om informasjonsplikter, rammeavtaler, autorisasjon av betalingstransaksjoner, gjennomføringstid, valutering og ansvarsfordeling ved uautoriserte eller feil gjennomførte betalingstransaksjoner. Siden direktivet i utgangspunktet var fullharmoniserende, skulle endringene sikre samsvar mellom norsk rett og direktivet. Endringsloven innebar også enkelte tilpasninger i angrerettloven og kredittkjøpsloven. Videre bør nevnes endringslov 7. mai 2010 nr. 15 som gjennomførte forbrukerkredittdirektivet, direktiv 2008/48/EF, i norsk rett. Direktivet avløste rådsdirektiv 87/102/EØF. Endringsloven trådte i kraft 11. juni 2010. Forarbeidene er Prop. 65 L (2009–2010) og Innst. 211 L (2009–2010). Proposisjonen bygger på NOU 2009: 11 Kredittavtaler fra Kredittkjøpslovutvalget ledet av professor dr. juris Rune Sæbø. Bakgrunnen for lovendringen var forbrukerkredittdirektivets regler om kredittavtaler med forbrukere. Direktivet var på sentrale punkter fullharmoniserende og gjorde det nødvendig å tilpasse norsk rett til direktivets regler om blant annet opplysningsplikt, kredittvurdering, kredittavtalens form og innhold, angrerett, førtidig tilbakebetaling, overdragelse av rettigheter og overtrekk. Endringsloven innebar samtidig en lovteknisk samordning av reglene om kredittavtaler ved at kredittkjøpsloven ble opphevet, og finansavtaleloven 1999 kapittel 3 fikk utvidet virkeområde til også å omfatte kredittavtaler som tidligere var regulert av kredittkjøpsloven. Det ble også gjennomført visse andre endringer i finansavtaleloven 1999 som ikke hadde bakgrunn i forbrukerkredittdirektivet. 2.2 Revisjonsarbeidet som ledet frem til finansavtaleloven 2020, må ses på bakgrunn av flere forhold. Lovforslaget bygget på Justis- og beredskapsdeparte

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 18

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

mentets høringsnotat fra september 2017, men ble betydelig bearbeidet før proposisjonen ble lagt frem. Forarbeidene til finansavtaleloven 2020 er Prop. 92 LS (2019–2020) og Innst. 104 L (2020–2021). Et sentralt forhold var behovet for å tilpasse norsk rett til nye EU/EØS-rettsakter. Loven gjennomfører, helt eller delvis, de privatrettslige delene av: • betalingstjenestedirektivet, direktiv (EU) 2015/2366, ofte omtalt som det reviderte betalingstjenestedirektivet eller PSD2. Direktivet erstattet det første betalingstjenestedirektivet, direktiv 2007/64/EF. • betalingskontodirektivet, direktiv 2014/92/EU, ofte omtalt som PAD • boliglånsdirektivet, direktiv 2014/17/EU, ofte omtalt som MCD Loven la også til rette for forskriftsgjennomføring av utfyllende kommisjonsforordninger fastsatt med hjemmel i betalingskontodirektivet og boliglånsdirektivet. Finansavtaleloven 2020 viderefører også gjennomføringen av forbrukerkredittdirektivet, direktiv 2008/48/EF, ofte omtalt som CCD, som allerede var gjennomført i finansavtaleloven 1999. I tillegg ble reglene om opplysningsplikt, avtalebekreftelse og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler av finansielle tjenester flyttet fra angrerettloven til finansavtaleloven og forsikringsavtaleloven. Lovreguleringen innebærer dermed også en delvis gjennomføring av direktiv 2002/65/EF om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere, ofte omtalt som fjernsalgsdirektivet for finansielle tjenester. EU/EØS-rettsaktene skiller ikke nødvendigvis mellom privatrettslig og offentligrettslig regulering på samme måte som norsk rett tradisjonelt har gjort. Finansavtaleloven 2020 tar i hovedsak sikte på å gjennomføre de privatrettslige delene av det reviderte betalingstjenestedirektivet, betalingskontodirektivet og boliglånsdirektivet. De offentligrettslige delene av det reviderte betalingstjenestedirektivet er gjennomført i finansforetaksloven og betalingssystemloven. Offentligrettslige regler med tilknytning til betalingskontodirektivet og bolig lånsdirektivet er i hovedsak gjennomført i finansforetaksloven med forskrifter. Lovarbeidet hadde også et bredere nasjonalt siktemål. Departementet ønsket å modernisere finansavtaleloven, gjøre loven mer oversiktlig og brukervennlig og styrke forbrukervernet. Lovforslaget bygget på Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat fra september 2017, men ble betydelig bearbeidet før proposisjonen ble lagt frem.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 19

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

Finansavtaleloven 18. desember 2020 nr. 146 opphevet finansavtaleloven 1999 og samlet reguleringen av finansavtaler i en ny og mer helhetlig lov. Loven trådte i kraft 1. januar 2023 med unntak for § 8-3 nr. 9 som trådte i kraft 1. oktober 2023. Overgangen til 2020-loven ble fulgt opp med ny finansavtaleforskrift som i hovedsak erstattet og videreførte tidligere forskriftsregulering til finansavtaleloven 1999. 2.3 Etter at finansavtaleloven ble vedtatt i 2020, er det gjort noen endringer i loven. Ved endringslov 18. juni 2021 nr. 97 ble det gjennomført en henvisningsendring i finansavtaleloven § 4-52 fjerde ledd som følge av barnevernsloven. Endringen trådte i kraft 1. januar 2023. Forarbeidene er Prop. 133 L (2020– 2021). Endringen var en konsekvens av ny barnevernslovgivning og hadde ikke selvstendig finansavtalerettslig betydning. Ved endringslov 18. februar 2022 nr. 5 ble finansavtaleloven § 7-2 endret gjennom endringsloven til forsikringsavtaleloven mv. Endringen trådte i kraft 1. juli 2022. Forarbeidene er Prop. 234 L (2020–2021) og Innst. 131 L (2021– 2022). Endringen var en konsekvens av endringer i angrerettloven og innebar etter forarbeidene ingen materielle endringer. Ved endringslov 17. juni 2022 nr. 59 ble finansavtaleloven § 3-55 endret gjennom endringsloven til naturskadeforsikringsloven mv. Endringen trådte i kraft 17. juni 2022. Forarbeidene er Prop. 62 L (2021–2022) og Innst. 308 L (2021–2022). Endringen hadde bakgrunn i endringer i markedsføringsloven og skulle bringe finansavtalelovens henvisninger og struktur i samsvar med disse endringene. Ved endringslov 16. desember 2022 nr. 91 ble finansavtaleloven § 3-58 t redje ledd endret gjennom låneformidlingsloven. Endringen trådte i kraft 1. juli 2023. Forarbeidene er Prop. 2 L (2022–2023) og Innst. 67 L (2022–2023). Endringen gjaldt henvisningen til regler om forsikringsplikt mv. for låneformidlere, slik at finansavtaleloven viste til reguleringen i låneformidlingsloven. Ved endringslov 16. juni 2023 nr. 38 ble finansavtaleloven § 3-55 endret gjennom endringsloven til markedsføringsloven og angrerettloven mv., som gjennomførte moderniseringsdirektivet. Endringen trådte i kraft 1. oktober 2023. Forarbeidene er Prop. 50 LS (2022–2023) og Innst. 438 L (2022–2023). Endringen besto dels i konsekvensjusteringer som følge av endringer i markedsføringsloven, dels i en ny forskriftshjemmel om utmåling av overtredelsesgebyr. Ved endringslov 16. juni 2023 nr. 59 ble flere bestemmelser i finansavtaleloven endret og § 8-3 nr. 9 opphevet gjennom endringsloven til arveloven mv.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 20

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

Endringen trådte i kraft 1. oktober 2023. Forarbeidene er Prop. 86 L (2022– 2023) og Innst. 407 L (2022–2023). Endringene var i hovedsak av korrekturmessig og teknisk karakter. Ved endringslov 7. juni 2024 nr. 29 ble blant annet finansavtaleloven § 2-1 om forbrukeres rett til å betale med kontanter endret gjennom endringsloven til finansavtaleloven mv. Endringer i § 2-1 og lovens del 2 og 3 trådte i kraft 1. oktober 2024, mens endringene i §§ 1-2 og 7-2 trådte i kraft 1. januar 2025. Forarbeidene er Prop. 55 L (2023–2024) og Innst. 323 L (2023–2024). Formålet var å styrke og tydeliggjøre retten til kontant betaling, særlig ved salg fra faste forretningslokaler, og å gjøre reglene enklere å forstå, praktisere og håndheve. Endringsloven inneholdt også endrede regler om overtredelsesgebyr i § 7-2 for å sikre etterlevelse. Ved endringslov 21. juni 2024 nr. 41 ble finansavtaleloven § 3-55 tredje ledd endret gjennom finanstilsynsloven. Endringen trådte i kraft 1. april 2025. Forarbeidene er Prop. 75 L (2023–2024) og Innst. 364 L (2023–2024). Endringen var en henvisningsendring som følge av ny finanstilsynslov. Ved endringslov 10. april 2025 nr. 11 ble finansavtaleloven § 1-11 endret gjennom endringsloven til finansforetaksloven mv. Endringen trådte i kraft 1. august 2025. Forarbeidene er Prop. 46 LS (2024–2025) og Innst. 187 L (2024–2025). Endringen gjaldt henvisningen til euroforordningen om betalinger på tvers av landegrensene, slik at finansavtaleloven viser til forordning (EU) 2021/1230. Forordningen var en kodifisering av tidligere EU-regler og innebar ikke nye materielle regler sammenlignet med det som allerede fulgte av forordning (EU) nr. 924/2009. Ved lov 6. februar 2026 nr. 2 om folkefinansiering av næringsvirksomhet ble finansavtaleloven §§ 3-1 sjette ledd, 3-22 annet ledd bokstav a og 3-56 første ledd endret. Endringen skulle tre i kraft 1. august 2026. Forarbeidene er Prop. 167 LS (2024–2025) og Innst. 61 L (2025–2026). Endringene hadde sammenheng med at folkefinansieringsvirksomhet ble regulert i en egen lov som gjennomførte forordning (EU) 2020/1503 i norsk rett. For finansavtaleloven innebar endringene særlig at tjenester som var omfattet av folkefinansieringsloven, ble avgrenset mot enkelte regler i finansavtaleloven del 3 for å unngå dobbeltregulering. 2.4 Finansavtaleloven regulerer et rettsområde som er i utvikling. Det må derfor påregnes endringer i loven i tiden som kommer. Sentrale endringer vil blant annet følge av gjennomføringen i norsk rett av det reviderte forbrukerkredittdirektivet, direktiv (EU) 2023/2225 (CCD2), og direktiv (EU) 2023/2673 om

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 21

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

avtaler om finansielle tjenester inngått ved fjernsalg. Sistnevnte direktiv erstatter reglene i direktiv 2002/65/EF og innarbeider de nye fjernsalgsreglene i forbrukerrettighetsdirektivet. På noe lengre sikt må det også tas høyde for endringer som følge av revisjonen av EUs regelverk for betalingstjenester. Det er oppnådd foreløpig politisk enighet om et nytt betalingstjenestedirektiv (PSD3) og en ny betalingstjenesteforordning (PSR) som skal erstatte og supplere sentrale deler av PSD2-regelverket. Endringer i norsk rett vil imidlertid bero på at regelverket blir endelig vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.

Rettskilder på finansavtalerettens område

3.1 Finansavtaleloven 2020 er en moderne kontraktslov, hvor rettsanvenderen som utgangspunkt må anvende alminnelig norsk rettskildelære ved tolkningen og fastleggelsen av lovens innhold. Lovteksten vil normalt måtte forstås i samsvar med alminnelig språkbruk, men begreper som har et særskilt fagterminologisk innhold på finansrettens område, må forstås i lys av dette. Loven gjør utstrakt bruk av definisjoner som må legges til grunn der de definerte begrepene anvendes. Ved tolkningen må det dessuten tas hensyn til lovens systematikk og indre sammenheng. Dette gjelder særlig bestemmelsene om virkeområde og definisjonene i kapittel 1 som har betydning for forståelsen og anvendelsen av lovens øvrige bestemmelser. Som kontraktslov må loven ses i sammenheng med det samlede avtalegrunnlaget mellom partene, herunder avtale, etablert praksis mellom dem og annen bindende sedvane, herunder etter omstendighetene bransjesedvane. Avtalegrunnlaget kan supplere loven og, innenfor rammene av § 1-9, gå foran dens bestemmelser. Ved tolkningen vil lovens forarbeider være en sentral rettskilde, først og fremst Prop. 92 LS (2019–2020) som gir en utførlig redegjørelse for bakgrunnen for reguleringen og formålet med lovens bestemmelser. Under den enkelte paragraf i kommentarutgaven er det vist til de opprinnelige forarbeidene. For bestemmelser som senere er endret, er forarbeidene til endringslovene trukket inn i den utstrekning de har betydning for kommentaren. Noen særtrekk ved loven bør imidlertid iakttas ved tolkningen. Et første forhold er at loven bør tolkes i tråd med EØS-retten – en EØS-konform tolkning. Dette er særlig viktig fordi loven helt eller delvis tar sikte på å gjennomføre en rekke EU-direktiver i norsk rett som må tas i betraktning ved tolkningen.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 22

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

Dette gjelder særlig forbrukerkredittdirektivet (direktiv 2008/48/EF), bolig lånsdirektivet (direktiv 2014/17/EU), det reviderte betalingstjenestedirektivet (direktiv (EU) 2015/2366), betalingskontodirektivet (direktiv 2014/92/EU) og direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester (direktiv 2002/65/EF). Bestemmelser som tar sikte på å gjennomføre direktivkrav, bør søkes tolket i tråd med de relevante direktivene. Tolkningen må skje i lys av EØS-avtalens mål om homogenitet, jf. EØS-avtalen artikkel 1 og fortalen punkt 4 og 15, og i samsvar med det tradisjonelle norske presumsjonsprinsippet. Det må også ses hen til praksis fra EFTA-domstolen og EU-domstolen. Dette prinsippet må ses i sammenheng med EØS-loven § 2 og EØS-avtalen artikkel 6, jf. avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA) artikkel 3 nr. 2, og er kommet til uttrykk i en rekke avgjørelser fra Høyesterett, eksempelvis Rt. 1997 s. 1954 (Løten kommune), Rt. 1997 s. 1965 (Eidesund), Rt. 1999 s. 977 (Nemko), Rt. 2005 s. 1601 (Gule Sider), HR2016-2554-P (Holship), HR-2021-1453-S (NAV-saken) og HR-2023-301-A (dagpengesaken). De konkrete tolkningene kan reise vanskelige spørsmål om forholdet mellom EU-rettslige kilder, EØS-retten og norsk rett. Om EØS-avtalen og gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett generelt vises det til Arnesen mfl., Oversikt over EØS-retten (2022), særlig s. 23–49 og 632–656, og Torje Sunde, Jon Lunde og Ida Sørebø, EØS-lovgivningen – fra EU-rett til EØS-rett og norsk rett (2024), særlig s. 166–202 og 365–393. Til tross for omfanget av den EØS-rettslige gjennomføringen, lovens vidtrekkende betydning for både tjenesteytere og kunder og behovet for å tilpasse reguleringen til de ulike tjenestene og produktene som omfattes, ble det ikke nedsatt et bredt sammensatt offentlig utvalg for å forberede loven. Lovforslaget tok i stedet utgangspunkt i et høringsnotat utarbeidet av departementet og ble omarbeidet i betydelig grad før proposisjonen ble fremmet for Stortinget. Selv om det kom omfattende innspill i høringsrunden, og proposisjonen er grundig, ble det i begrenset grad foretatt en samlet vurdering av hvordan reguleringen ville virke for de ulike tjenestene og produktene loven omfatter. Dette kan tilsi tilbakeholdenhet med å tolke loven slik at den innebærer brudd med etablert praksis og kontraktsrettslig tradisjon, særlig ved nye regler som ikke innebærer direkte gjennomføring av direktivbestemmelser, og der det er gitt begrenset veiledning om hvordan reglene skal anvendes på eksisterende avtaleog bransjepraksis. Man bør videre merke seg at loven på enkelte punkter bygger på alminne lige regler og prinsipper i kontrakts- og obligasjonsretten. Dette gjelder blant

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 23

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

annet kodifiseringer av alminnelig ulovfestet rett, som regressreglene i § 2-16 og profesjonsnormen og prinsippet om lojalitet i kontraktsforhold i § 3-1. Loven benytter også skjønnsmessige rettslige vilkår, som «vesentlig mislighold» (§§ 3-48 og 3-51, jf. også § 6-13) og «saklig grunn» (§§ 4-1, 4-43 og 5-14). Ved tolkningen av slike bestemmelser må lovteksten forstås i lys av den underliggende rettstanken og hvordan de aktuelle reglene og prinsippene ellers er utviklet i kontrakts- og obligasjonsretten. Et siste særtrekk ved loven er at bestemmelsene ikke uten videre kan tol kes antitetisk. Dette illustreres av tolkningsuttalelsen 12. september 2022 fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling, JDLOV-2022-4752. Finansavtaleloven § 5-14 første ledd gir kredittyteren adgang til å si opp en tidsubegrenset kredittavtale dersom oppsigelsesadgangen følger av avtalen, og det foreligger saklig grunn. Spørsmålet var om bestemmelsen måtte forstås slik at det ikke kunne avtales en tilsvarende oppsigelsesrett ved tidsbegrensede kredittavtaler dersom forbrukeren ikke aksepterte en saklig begrunnet renteendring. Lovavdelingen kom til at § 5-14 første ledd ikke utelukket en avtalefestet oppsigelsesrett ved tidsbegrensede kredittavtaler, og uttalte at «[f]inansavtaleloven suppleres av alminnelig avtalerett i den utstrekning det avtalerettslige spørsmålet ikke er lovregulert». Ved tolkningen av loven må det for øvrig ses hen til en omfattende rettsog nemndspraksis. I denne sammenhengen har også praksis fra Finansklage nemnda Bank stor praktisk betydning. Dette er den delen av F inansklagenemnda som behandler tvister mellom kunder og tilsluttede foretak innen bank, finans og verdipapirfond, og som treffer avgjørelser som i utgangspunktet er rådgivende, men som etter nærmere regler kan bli bindende for foretaket. Denne praksisen er omfattende og kaster nyttig lys over rettssituasjonen selv om den isolerte vekten av slike avgjørelser er begrenset, og man kan ikke med sikkerhet vite om avgjørelsene blir fulgt. Det finnes noe juridisk litteratur som behandler finansavtaleloven 2020 og dens forgjenger, finansavtaleloven 1999. Til finansavtaleloven 2020 er det publisert lovkommentarer i Karnov og Gyldendal Rettsdata. Karnov-kommentaren er forfattet av Joakim Bakke-Nielsen, Carl Flock og Hanne Storstein, mens Rettsdata-kommentaren er forfattet av Marie Helness Haug og Kristine Alteren Schwenke. Til finansavtaleloven 1999 utga Børge Grøttjord og Karl Rosén i 2014 kommentarutgaven «Finansavtaleloven med kommentarer» på Gyldendal Juridisk. Det er skrevet en rekke artikler om finansavtaleloven 1999 og enkelte artikler om finansavtaleloven 2020. Disse omtales i tilknytning til de paragrafene de antas å ha relevans for.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 24

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

Det finnes ellers en del rettsog nemndspraksis og andre rettskilder knyttet til finansavtaleloven 1999 som kan være relevante ved tolkningen av finansavtaleloven 2020 i den utstrekning 2020-loven viderefører reguleringen i 1999-loven. Det er derfor henvist til noen slike kilder i denne fremstillingen. Det er likevel grunn til å utvise en viss varsomhet med å legge eldre kildemateriale til grunn. For det første er ordlyden og reguleringen for en rekke spørsmål endret i 2020-loven sammenlignet med 1999-loven. For det andre inneholder 2020-loven generelle bestemmelser, blant annet om tjenesteyterens alminnelige plikter etter § 3-1, som kan få betydning for tolkningen av andre bestemmelser. For det tredje gjennomfører 2020-loven nye og til dels andre EU-rettsakter enn dem som lå til grunn for 1999-loven, noe som vil ha innvirkning på tolkningen av de norske gjennomføringsbestemmelsene. Endelig må det tas i betraktning at de spørsmålene finansavtaleloven regulerer, påvirkes av samfunnsutviklingen og utviklingen i de kontraktsforholdene lovene gjelder for. Også utviklingen i annet regelverk, herunder det finansregulatoriske regelverket, kan få betydning for tolkningen og tilsi andre løsninger enn dem som ble lagt til grunn etter 1999-loven. 3.2 Finansavtaleloven suppleres naturligvis av en rekke andre lover og prinsipper. For det første suppleres finansavtaleloven av regler og prinsipper på avtaleog kontraktsrettens område. Når loven ufravikelig regulerer et spørsmål, må det likevel vurderes om det er rom for supplering uten at lovens løsning eller vernet etter § 1-9 undergraves. Alminnelige kontraktsrettslige lojalitetsplikter kan inngå ved tolkningen og utfyllingen av avtaleforholdet. Slike hensyn er delvis kommet til uttrykk i loven, blant annet i § 3-1, men kan også få betydning for spørsmål som ikke er særskilt regulert. Forarbeidene forutsetter dessuten at læren om bristende forutsetninger etter omstendighetene kan få anvendelse i et forhold som omfattes av lovens regler, se Prop. 92 LS (2019– 2020) s. 347–348. Et spørsmål som i den senere tid har fått økt aktualitet, er om vilkår i finansavtaler kan settes til side eller endres etter avtaleloven §§ 36 og 37, tolket i lys av direktiv 93/13/EØF om urimelige vilkår i forbrukeravtaler. Spørsmålet er blant annet behandlet i FinKN-2026-64 (dissens) og FinKN-2026-65 (dissens). EFTA-domstolen har dessuten behandlet kravene til renteendringsvilkår i islandske kredittavtaler i sak E-4/23 og de forente sakene E-13/22 og E-1/23, og avgjørelsene kan få betydning for vurderingen av tilsvarende vilkår i norske avtaler. Brudd på finansavtaleloven kan også etter omstendighetene inngå i vurderingen av om en avtale helt eller delvis skal settes til side eller endres etter avtaleloven § 36.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 25

27.10.2026 10:24

Generelt om loven

For det annet er yting av finansielle tjenester i stor grad offentligrettslig regulert. Sentrale regelverk er finansforetaksloven som regulerer virksomheten til banker og andre finansforetak, verdipapirhandelloven som blant annet regulerer investeringstjenester og handel i finansielle instrumenter, verdipapirfondloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond som regulerer fondsforvaltning, samt låneformidlingsloven og annet regulatorisk regelverk for finansielle tjenester. Regelverket bygger i stor grad på EU-rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen. Reguleringen gjelder hvem som kan tilby tjenester omfattet av finansavtaleloven, og hvilke krav som stilles til virksomheten, men omfatter også krav til hvordan tilbyderen skal opptre overfor kundene. Denne delen av den offentligrettslige reguleringen har nær sammenheng med de alminnelige pliktene etter finansavtaleloven kapittel 3, særlig § 3-1, og kan få betydning ved fastleggelsen av tjenesteyterens kontraktsrettslige plikter overfor kunden. Betalingssystemloven regulerer dessuten interbanksystemer og systemer for betalingstjenester som utgjør en del av infrastrukturen for konto- og betalingstjenestene etter finansavtaleloven kapittel 4. Grensen mellom de offentligrettslige reglene som gjelder for tilbyderen, og den preseptoriske kontraktslovgivningen, herunder finansavtaleloven, er ikke skarp. Dette forsterkes av at EØS-retten ikke opererer med et systematisk skille mellom offentligrettslige og privatrettslige regler. Rettsvirkningene av regelbrudd er likevel som et utgangspunkt forskjellige. Brudd på offentligrettslige regler håndheves normalt gjennom tilsynsreaksjoner, mens brudd på kontraktsrettslige plikter normalt kan utløse kontraktsrettslige beføyelser. Skillet er imidlertid ikke absolutt ettersom brudd på offentligrettslige regler etter omstendighetene kan få betydning for om kunden har et privatrettslig krav, uten at regelbruddet i seg selv er tilstrekkelig.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 26

27.10.2026 10:24

Kapittel 1

Innledende bestemmelser

Kapittelet inneholder bestemmelser om lovens virkeområde (§§ 1-1 og 1-2), definisjoner av sentrale begreper som anvendes i loven, og som dermed også indirekte avgrenser rekkevidden av lovens øvrige bestemmelser (§§ 1-3 til 1-8), regler om lovens ufravikelighet (§ 1-9), lovvalg (§ 1-10) og hjemmel for gjennomføring av EØS-regelverk ved henvisning (§ 1-11). Når det gjelder lovens ikrafttredelse og anvendelse på eldre avtaler, vises til kapittel 8 nedenfor.

Virkeområde

§ 1-1. Lovens alminnelige virkeområde (1) Loven gjelder finansavtaler, jf. § 1-3, med mindre noe annet er fastsatt i eller i medhold av lov. For forsikringstjenester gjelder forsikringsavtaleloven. (2) Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om lovens virkeområde, herunder kan det gis regler som helt eller delvis unntar tjenester eller avtaler som er omfattet av loven etter § 1-2, særskilte regler for visse avtaler som er omfattet av § 1-2, og regler om at bestemmelser i loven skal gjelde for finansavtaler som er unntatt fra lovens virkeområde etter § 1-2. Forarbeider: Prop. 92 LS (2019–2020) s. 27–43, 339; Innst. 104 L (2020–2021) s. 14.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 27

27.10.2026 10:24

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Generelt 0.1 Bestemmelsen gir en generell og positiv avgrensning av fi nansavtalelovens virkeområde til å omfatte finansavtaler, jf. definisjonen av finansavtaler i § 1-3. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at loven bygger på en firedelt struktur for fastsettelsen av det saklige virkeområdet. For det første følger det alminnelige virkeområdet av § 1-1. For det annet angir § 1-2 virkeområdet for de enkelte kapitlene, for det tredje fastsetter de enkelte bestemmelsene sitt eget virkeområde, og for det fjerde er det gitt forskriftsbestemmelser som regulerer virkeområdet. Ved anvendelsen av lovens regler er det derfor nødvendig å ha denne strukturen for øye. Avgrensningen bestemmer om lovens regler kommer til anvendelse på et gitt avtale- eller rettsforhold. Virkeområdet slik det er fastsatt i disse bestemmelsene, har dessuten betydning for rekkevidden av lovens preseptoriske reg ler, jf. § 1-9. 0.2 Bestemmelsen i § 1-1 kan ikke fravikes ved avtale uavhengig av om kunden er forbruker eller ikke, jf. § 1-9 tredje ledd. Det er selvfølgelig ikke til hinder for at partene avtaler at lovens regler skal gjelde tilsvarende mellom dem i tilfeller hvor loven ellers ikke ville fått anvendelse.

Første ledd 1.1 Første ledd første punktum slår fast at loven gjelder for finansavtaler, med mindre noe annet er fastsatt i eller i medhold av lov. Virkeområdet for finansavtaleloven 1999 var etter § 1, og som et utgangspunkt, avgrenset til avtaler og oppdrag om finansielle tjenester «med finans institusjoner eller lignende institusjoner». Ved utformingen av gjeldende lov ønsket departementet å endre dette slik at lovens anvendelse i stedet knyttes til avtaletypen, tilsvarende det som gjelder etter annen kontraktslovgivning, jf. Prop. 92 s. 37. Avgrensningen i finansavtaleloven 2020 til finansavtaler medfører et videre virkeområde enn finansavtaleloven 1999 ved at også blant annet tjenester som gjelder investering og individuelle pensjoner, omfattes. Dette innebærer at det er etablert en grunnleggende privatrettslig regulering for alle finansavtaler, i utgangspunktet uavhengig av den offentligrettslige reguleringen av tjenesten. Det vide virkeområdet må også ses i lys av at loven skal gjennomføre en rekke EØS-direktiver i norsk rett og inkorporere flere EØS-forordninger, jf.

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 28

27.10.2026 10:24

§ 1-1 Lovens alminnelige virkeområde

§ 1-11. Eksempelvis følger det av forbrukerkredittdirektivet artikkel 2 nr. 1 at direktivet får anvendelse på «kredittavtaler». Lovens virkeområde må derfor være tilstrekkelig vidtfavnende, slik at den kan gjennomføre de relevante EØS-rettsaktene. I tillegg har man valgt å ta inn regler om angrerett ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted i loven som gjennomfører krav fra fjernsalgsdirektivet, og virkeområdet må være tilstrekkelig vidtfavnende til å omfatte også dette regelverket. Det stilles følgelig ikke lenger krav om at tjenesteyteren er underlagt virksomhetsreguleringen på finansrettens område for at avtalen skal omfattes av loven. De personelle begrensningene i § 1-2 sjette ledd medfører likevel at loven i større grad vil få anvendelse på tjenester som krever konsesjon eller meldeplikt etter finansforetaksloven. Finansavtaleloven 2020 får uansett et videre anvendelsesområde enn det som fulgte av finansavtaleloven 1999. Hvilke avtaler som skal anses som finansavtaler, er nærmere definert i § 1-3 og omfatter avtale om finansiell tjeneste, finansoppdrag, betalingsoppgjør og overdragelse av pengekrav. Finansiell tjeneste er definert som alle banktjenester, kredittjenester, betalingstjenester og alle tjenester som gjelder investering og individuelle pensjoner, jf. § 1-3 annet ledd. Med finansoppdrag er ment mellomleddsvirksomhet som definert i § 1-3 tredje ledd. Betalingsoppgjør og overdragelse av pengekrav er ikke definert i loven. I høringsnotatet til loven ble det foreslått at loven også skulle gjelde tilsvarende så langt den passet for «lignende avtaler». Dette fikk kritikk i høringsrunden for å innebære en for upresis angivelse av lovens virkeområde og ble ikke videreført i lovforslaget som ble fremmet til Stortinget, jf. Prop. 92 s. 37. En rekke av lovens bestemmelser regulerer etter sitt innhold situasjoner før en finansavtale inngås, og disse vil selvfølgelig få anvendelse selv om avtale ikke blir inngått, eller på det aktuelle tidspunkt ikke er inngått. Man kan derfor tenke seg at en potensiell kunde kan påberope seg slike bestemmelser uten at vedkommende har inngått noen avtale. Videre er det bestemmelser som regulerer tjenesteyteres virksomhet uten at det er krav til en finansavtale, slik som krav til markedsføring (§ 3-3 annet og tredje ledd), tilsyn (§ 3-55) og klageorgan (§ 3-54). Loven gjelder finansavtaler med mindre noe annet er fastsatt i eller i med hold av lov. Dette tar høyde for at lovens virkeområde er regulert nærmere både i lov og i forskrift. Av lovregulering er den nærmere avgrensningen i § 1-2 sentral ettersom bestemmelsen angir det saklige og personelle virkeområdet for de enkelte kapitlene. Den enkelte lovbestemmelse vil også selv kunne bestemme sin rekkevidde, eksempelvis til å være begrenset til å gjelde i forbrukerforhold

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 29

27.10.2026 10:24

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

eller for visse finansavtaler. Det er videre gitt egen forskriftshjemmel i annet ledd, og finansavtaleforskriften gir nærmere regler om lovens rekkevidde i forskriften § 1-2 og i kapittel 7 – som har en særlig regulering av lovens anvendelse på kredittavtaler inngått med Statens lånekasse for utdanning. Lovens tidsmessige virkeområde følger av § 8-1 flg. Lovens geografiske virkeområde er i utgangspunktet ikke fastsatt i loven utover § 1-10 som sier noe om lovvalg i visse forbrukerforhold. 1.2 Finansavtaler må avgrenses mot forsikringstjenester, jf. første ledd annet punktum, jf. Innst. 104 L (2020–2021) s. 14. Forsikringstjenester er regulert i forsikringsavtaleloven, jf. dennes § 1-1 som gir loven anvendelse på «avtaler om forsikring og forsikringsdistribusjon». Dette gjelder også forsikringsbaserte investeringsprodukter slik definert i forsikringsavtaleloven § 1B-2 fjerde ledd. Man vil langt på vei finne tilsvarende regulering i forsikringsavtaleloven, jf. blant annet dens annen del om prekontraktuelle plikter ved forsikringsdistribusjon og angrerett. Rekkevidden av forsikringsavtaleloven er omtalt av Bull og Wilhelmsen: Forsikringsrett 2024 s. 50 flg., og Brynildsen, Lid og Nygård: Forsikringsavtaleloven med kommentarer 2024 s. 17.

Annet ledd 2.1 Annet ledd inneholder en forskriftshjemmel for å gi forskrifter om lovens virkeområde. Bestemmelsen svarer til finansavtaleloven 1999 § 1 sjette ledd. Det må som et utgangspunkt kunne bestemmes at loven eller noen av dens bestemmelser gis både utvidet og innskrenket virkeområde. En regulering kan knytte seg til særskilte avtaler, tjenester eller parter. Det må også kunne gis forskriftsregler om lovens virkeområde i form av særskilte regler som avviker fra lovens regulering for visse avtaler som omfattes av § 1-2. Finansavtaleforskriften er fastsatt med hjemmel blant annet i lovens § 1-1 annet ledd og er den mest sentrale forskriften til loven – også når det kommer til nærmere regulering av virkeområdet for lovens bestemmelser. Finansavtaleforskriften bestemmer i § 1-1 og kapittel 7 at for kredittavtale (utdanningslån) inngått med Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) gjelder reglene i finansavtaleloven så langt de passer. Det er imidlertid gjort unntak for en rekke bestemmelser, og det er gitt særlige regler, blant annet for opplysningsplikten ved utdanningslån. Bestemmelser i finansavtaleloven eller

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar 11_14 pkt.indd 30

27.10.2026 10:24

Finansavtaleloven

Harald Sætermo

Finansavtaleloven Lovkommentar Finnes også på juridika.no

Harald Sætermo er advokat og grunnlegger av LEXOSLO.

Finnes også på juridika.no

I SB N 9 7 8 - 8 2 - 1 5 - 0 3 2 5 5 - 9

9 788215 032559

9788215032559_Sætermo_Finansavtaleloven Lovkommentar Overtrekk 261026.indd 1

26.10.2026 08:35