Magiske møter

2022 2022

Tekst Kari Ramnefjell Foto Nicolas Tourrenc

Unge Viken Teater fyller 20 år i 2022, og det skal sjølvsagt markerast! I Unge Viken Teaters ånd hadde vi eit inderleg ønskje om å nå ut til dei borna som ikkje kan oppsøkje teateret sjølv. Difor har vi laga ei teatergåve som vi oppsøkjer borna med, der dei er; ute på torget, på sjukehuset, mottakssenter, spesialskular, og ei rekkje andre arenaer.

Jubileumsframsyninga Agentene og det sjukt farlige oppdraget, som vi lager i samarbeid med Feil Teater, dukkar opp der du minst ventar det.

Dette er utradisjonelle sceniske rom som kanskje ikkje er det første ein forbind med teater. Samstundes er det desse scenene som er våre viktigaste arenaer.

Unge Viken Teater har ikkje ei eiga scene, vi har mange hundre. Scener som høyrer til dei som «bur» der. Barnehagar, skular,

og kulturhus. Ute og inne. Både kjende og ukjende. At vi møter ein ny arena kvar dag gjer desse møta enda meir unik.

Det er ikkje nødvendigvis eit flott teaterhus som definerer opplevinga og skaper teatermagi. Å tre inn i ein flott og formålsbygd teatersal er sjølvsagt ei fantastisk oppleving.

Men, magi kan like gjerne oppstå i møte med sjukehusklovnen Marsipan eller gjennom det britiske kompaniet Punchdrunk som transformerer skular over natta.

I jubileumsåret har vi difor valt å fokusere på utradisjonelle scenerom og med det utvide begrepet om kva scenekunst kan vere og kor det kan oppstå. Frå framsyninga Liv i mor for dei aller minste, som transformerer barnehagerom til eit sanseleg univers om livets første mirakel, til Bare rør kor vi i samarbeid med Panta Rei Danseteater

MAGISKE MØTER 2022

utforskar barnehagens eigne leikeapparat gjennom parkour og dans.

Den kulturelle skolesekken er ein av Unge Viken Teater sine viktigaste arenaer. Med årets ungdomsskoleproduksjon, Proxy Temp Team, løfter vi framsyninga ut av det vanlege gymsalformatet og tek i bruk heile skulen.

I samarbeid med De Wangen Produksjoner tek vi «skolen ut av skolesekken» og utfordrar både arena og format.

Magiske møtepunkt er ikkje avhengig av plysjdekte stolar og opphøgde scener. Det kan like gjerne oppstå i møte med Unge Viken Teaters rullande scene, teaterbilen. Ein ansatt i ein barnehage ringte for å fortelje at dei hadde ein liten gut med autisme som dei aldri hadde sett smile. I møte med vår framsyning Fabelflakseren smilte den vesle guten frå øyre til øyre gjennom heile framsyninga. Eit magisk møte

oppstod ute på ein parkeringsplass, ein kjøleg dag i mars, med ein teaterbil som scene. Eit møte mellom ein liten gut og ei vakker sommarfugl, som gjorde verda hans bittelitt større.

Denne historia er ei av mange som understrekar kor viktig vårt «oppdrag» er, å skape scenekunst som berøyrer og opplevast som relevant og genuint for vårt unge publikum.

Unge Viken Teater sin visjon er å være Norges ledende teater i å skape grensesprengende opplevelser for alle barn og unge. Vi skal oppsøkje born og unge der dei er, i deira eigne sceniske rom kor dei er i kjende og trygge rammer. Sjølv om vi har spesiell fokus på dette i vårt jubileumsår så skal vi også i tida framover utfordre oss sjølve og vårt publikum i kva ei scenekunstoppleving kan vere og kor det kan oppstå.

God lesning!

MAGISKE MØTER 2022

INNHOLD

Magiske møter Ansvarlig redaktør: Kari Ramnefjell Redaktør: Hilda Levin Tekstredaktør: Lotta Rygg Marked og kommunikasjonsansvarlig: Marianne Bain Layout: Tank Forsidefoto: Lars Opstad ISBN 978-82-690762-9-5 Unge Viken Teater er et teater for barn og unge og voksne i deres liv.

Ny dramatikk, nye talenter, og ny tenkning om teater og scenekunst for det unge publikummet er basen for alt vi gjør. Vi har en egen satsing på Teater i barnehagen, leverer til Den kulturelle skolesekken, og driver prosjektene Idéutvikling og UNG TEKST for utvikling av ny scenetekst og nye dramatikere. ungeviken.no

2 8 15 16 21 22 27 28 33 34

LEK GJENNOM GLASS CLAIRE DE WANGENS MANGE ROM TRE RASKE SVAR FRA MINE NILAY YALCIN ET ÅRNTLIG DRITTROM TRE RASKE SVAR FRA ELLEN JERSTAD UNGT LIV PÅ KLODEN TRE RASKE SVAR FRA THOMAS ØSTGAARD NORDIC BLACK THEATRE – EN BANEBRYTENDE DØRÅPNER TRE RASKE SVAR FRA TORIL GOKSØYR & CAMILLA MARTENS SAMHOLD PÅ GRENSEN

38 43 44 50 58 64 70

FLYING SEAGULLS PROJECT – FOR BARNS RETT TIL LEK TRE RASKE SVAR FRA YANIV COHEN BEGRENSNINGENS MULIGHETER TEATER FOR BARNEHAGEBARN Å HEIE PÅ BARN – MED OG UTEN RØD NESE BRITENES BERUSENDE OG BERIKENDE UNIVERSER ET MYLDER AV PUBLIKUMSMØTER

2

3

Tekst Lotta Rygg Foto Mariell Amelie Lind-Hansen

Bursdagsbarn uten barnebursdag. Korpsmusikere uten korps. Små eventyrere bak lukkede dører. Det var koronahverdagen for våre barnehagebarn.

Når Katma bringer eventyrlig fest, musikk og litt hverdagsdrama til små undrende unger bak glass oppstår nær kontakt.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

LEK GJENNOM GLASS

Scenekunstkompaniet Katma har spilt forestillingen Utsikt utenfor vinduene til over 200 barnehager. De har trosset pøsende regn, vind og minus 17 grader for å forvandle barnas vante uteplasser til nye fargerike og spennende universer.

Denne augustdagen skinner sola, utøverne er ikledd sommerkostymene og i Lahaug Gårds- og Naturbarnehage trippes det av forventning. Bokstavelig talt, små føtter vipper opp og ned, for oppspilte øyne har lagt merke til uvanlige ting utenfor barnehagen. På storebarnsavdelingen er forestillingsopplevelsen godt i gang før forestillingen har begynt.

– Jeg ser en barnevogn! utroper en oppstemt jentestemme.

12 unger i 3 til 6-års alderen titter ut vinduet mot parkeringsplassen. De minste står på små stoler og kikker over vinduskanten, de eldre på et lite bord rett bak. Alle strekker de kroppene så langt de klarer, lener seg så tett på glassruta som mulig og blikkene flakker i alle retninger.

Kanskje klarer de å se rundt hjørnet av barnehagen?

er «hjemme» i sine trygge barnehagerom, rom de kjenner godt, og at deres voksne blir med dem i opplevelsen. For de voksne er det viktig at barna får rom til å uttrykke seg underveis og ta eierskap til opplevelsen. Altså, ingen hysjer på noen under forestillingen.

Det oppstår et kollektivt «skvett» når barna plutselig hører musikken. Den kommer nemlig ikke utenfra, men bak dem. Forundra unger snur seg rundt og ser en ukjent høyttaler. Plassert i et hjørne lukker lyden barna inne i forestillingsuniverset. Som videre utvides da danserne Marit Meløe, Karianne Andreassen og Gerd Kaisa Vorren kommer til syne utenfor vinduet. Bak rutene blir det stille og barna presser seg enda nærmere glasset.

«...

EN EGE EVIG LSE FLY OG R, F T A BIL AR V B SEL DER GER EVV K SO , LY EGE AN M B DER T IN FYLL ARN NHO E M A LD» ED

– Men, når starter det egentlig? spør en spent guttestemme.

Teater i barnehagen Utsikt er opprinnelig et samarbeid mellom Katma og Hålogaland Teater. I 2021 inngikk den i barnehagesatsingen til Unge Viken Teater. Hvert år sender teatret to nyskrevne forestillinger til barnehager i Viken fylke. Det betyr at barn som kanskje ikke ellers ser teater, får møte og oppleve scenekunst i tidlig alder.

– Det er deilig å se barna bli helt oppslukt, smiler Lahaug Gårds- og Naturbarnehages styrer Hanne Levernes. Hun forteller om gleden av å få besøk, og trekker særlig frem betydningen av at de kommer til dem. Det betyr at barna

Flyt av bilder Forestillingen har ikke én enkel gjennomgående historie eller åpenbare moraliserende situasjoner som mange kanskje er vant med i barneteater.

Det oppleves derimot som en evig flyt av bevegelser, farger, lyder og bilder som barna selv kan fylle med eget innhold. Ingenting ytres utenfor vinduene, forestillingen er non-verbal og bevegelsene utenfra og musikken innenfra komplementeres av barnas egne utrop og kommentarer. Som det ikke er noen mangel på.

Små og store meninger og betraktninger høres gjennom hele forestillingen. Det er mest spørsmål som ytres, noe som viser til forestillingens mangfoldige invitasjoner til undring hos barna. Som da danser Marit holder sitt fine røde skjerf opp til vinduet.

5

4

– Med en baby oppi? spør en annen med forventning i stemmen.

LEK GJENNOM GLASS

– Kanskje hun er Rødhette? spør en av de eldste jentene.

– Nei, hun har bursdag, hvisker en litt mindre unge da Marit tar på seg en krone og viser frem en stor kake. Gleden er stor når hun åpner kaka for å ta ut en mindre kake, som en russisk babushka. Til barnas begeistring trekker hun opp det som oppleves som en endeløs rekke av kaker som hun stabler oppå hverandre, mens barna akkompagnerer situasjonen med beundrende «åh wow». Den voksende kaka er selvsagt drømmekaka for de små.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

LEK GJENNOM GLASS

Vognen med det rare i At utøverne samspiller med barna og reflekterer barnas kreative syn på tilværelsen er tydelig gjennom hele forestillingen. Et omdreiningspunkt er en vogn, stappet til over randen med spennende ting. Danserne trekker stadig opp nye fargerike og uventa ting, til barnas store fornøyelse. Som om de skulle være tatt rett ut av barnas fantasi, flyter de over i hverandre og forvandles rett foran oss. Korpsmusikeren Gerd Kaisa spiller på trombonen sin, før den blir en krykke.

En lang rød tråd blir en sommerfugl, som igjen blir til en jente som rir på en hest. «Åh wow».

– De må forte seg fra koronaen! utroper en. Stemningen i rommet er spent. Helt til en eldre unge roer ned situasjonen: – Dere, det er ikke ekte korona da. Det er bare et kosedyr.

Nær kontakt Da koronapandemien stengte landet var kontakt mellom folk det første som fikk restriksjoner. Men folk er kreative og søker hverandre, besøksforbud eller ei. Nye relasjoner oppsto når besteforeldre fikk etterlengtet barnebarn-tid stående ute i hagen med barna inne i stua. Det var på denne tiden regissør Katrine Strøm fikk ideen om forestillingen. For selv om de små ikke fikk leke fysisk sammen, så hun nabobarn leke sammen gjennom vinduer.

Denne leken som oppstår gjennom vindusglassene, speiles på flere måter under forestillingen. Man skulle tro vinduet ville være et hinder i kontakten mellom utøvere og barn.

Men det helt motsatte oppstår. Barna er klistret til glasset, all oppmerksomhet rettet mot plassen der ute. Og danserne klarer å oppnå nær kontakt med dem. Da de begynner å spille bursdagssangen uten å ytre et ord stemmer barna

7

6

Forestillingen viser heller ikke berøringsangst i behandling av tematikk. Der voksne i barns liv kanskje syns det er ubehagelig å snakke med de små om vanskelige ting, tar Utsikt opp noe som har preget barnas hverdagsliv. Nemlig korona. Om vi vil det eller ei, korona er en del av barnas virkelighet. En strikket grå ball med røde klumper kommer til syne og umiddelbart høres det fra flere smått sjokkerte barn: «Korona». Ikke ett ord er sagt av noen. Alt de trenger for å gjenkjenne en kritisk verdenssituasjon er en strikket ball.

LEK GJENNOM GLASS

fort i. Musikken bak dem, dansen foran dem og sangen i og fra dem. Det lekende og glade samspillet finner så enkelt sin plass tross vindusglass imellom. Smil møtes og oppspilte blikk veksles gjennom ruta når ute- og innerommet sammen komponerer. Det er et rørende syn.

Et høydepunkt for de små publikummerne starter sin rolige oppbygning når danserne blåser såpebobler på ruta. Såpebobleflaskene byttes ut til spruteflasker og snart ser man ikke gjennom rutene for vann. Lydnivået inne roer seg mens blikkene følger det sakte rennende vannet på ruta. Før ungene skvetter til når to bøtter vann kastes på glasset. Litt skremte, men oppspilte, ler de hjertelig før det dukker opp tøyfisker utenfor vinduet og barna senkes velvillig ned til havets bunn.

Igjen vippes det på små føtter, kropper strekkes, det går ikke an å lene seg tettere på ruta men blikkene flakker likevel i alle retninger. Kan de klare å se rundt hjørnet denne gangen?

Det går litt tid, det er fortsatt helt stille. De voksne i rommet titter smilende på hverandre: – Skal vi finne frem såpeboblemaskinen?

Store gledesrop høres når 12 unger løper ut av rommet.

Mens ungene danser i såpebobler pakker Marit, Karianne, Gerd Kaisa og tekniker Håkon bilen. I retning den neste barnehagen har de med seg den yngste generasjonens titteskapsdrama uten vegger.

– De er ikke ferdige Etter en halvtimes tid rigger danserne seg til på vogna med det rare i. Vinkende til barna kjører de utenfor synsvidde og inne blir det helt stille. Lenge.

– De er ikke ferdige. De er og henter noe annet, sier en liten stemme håpefullt.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

Tekst Lotta Rygg

9

8

Foto Morten Bendiksen

Claire de Wangen entrer for første gang i karrieren Den kulturelle skolesekken. Hun lurer på om man kan ta skolen ut av skolesekken.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

CLAIRE DE WANGENS MANGE ROM

CLAIRE DE WANGENS MANGE ROM

Selv er jeg ikke ute etter det realistiske, men det ekte, sier hun og forteller at hun ønsker å skape publikumsmøter hvor det sanselige møter intellektet. Å muliggjøre opplevelser hvor fantasien samspiller med kroppen.

Publikum klatrer ni meter opp i en trehytte.

De trekker ned i underjordiske katakomber.

De vandrer i mørke ganger i nedlagte hotell, sykehus og brannstasjoner. De kjemper seg igjennom rushtidas pendlere på Oslo S. Alt for å oppleve deWangen-produksjoners forestillinger.

Forestillinger som utfordrer hvordan vi forstår teater, publikumsroller og sceniske rom.

Claire arbeider site-immersive. På uvanlige steder, i uvante scenerom skaper hun forestillinger som omslynger publikum. De trer inn i verket, og er pådrivere og tilskuere på samme tid. Stedet legger premissene for forestillingen, Claire og produksjonen skaper en fiksjonsramme, som i møte med publikum fylles med innhold og opplevelser.

– I mine forestillinger er stedet hovedpremisset, og det møtet som oppstår der, mellom fiksjonslag, publikum og sted. Jeg har ikke nødvendigvis en stor historie å fortelle, sier Claire. Før hun trekker litt på det.

– Samtidig kan det like gjerne være en stor historie der. Det kommer jo an på hva folk ser. Hva de leter etter og hva de legger i det de opplever. Og hvor mye de selv investerer.

Publikummet er alltid tett på skuespillerne.

Dynamiske og uforutsigbare omgivelser spiller også inn. Om det er mylderet av pendlerne på knutepunktet Oslo S. Eller dresskledde som haster fra møte til møte over gangbroen til Barcode. Hvem som inngår i produksjonen, hvem som er publikum, eller uvitende tilskuere, eller de som tilfeldigvis blir en del av forestillingen, er ikke alltid like lett å vite. Alle er en viktig del av scenekunsten Claire skaper.

Kartet kommer først Tidlig i arbeidsprosessen er kartet over stedet helt sentralt. Mye tid går på å studere og organisere. Se for seg scenarier. I samarbeid med ungdomsteateret ved Rogaland Teater iscenesatte hun Viste Beach Club på Viste Hotell. Hotellet hadde plass til 56 publikummere, men ikke samtidig. Publikum ble delt inn i fem grupper med hver sin inngang. Scenene gikk i loop og havnet ikke i samme rekkefølge for alle gruppene. Slik oppsto fem forestillinger samtidig.

11

10

– Jeg forsker i hva teater kan være, sier hun og trekker frem at publikumsopplevelsen står i sentrum.

– Og antagelig enda flere unike opplevelser.

Det er ikke så viktig at alle ser den samme forestillingen, mener hun, og sammenligner det med en god fest.

– Etter festen går alle derfra med en følelse av festen. Alle så kanskje ikke hun som gråt eller de som kranglet. Men alle så han som danset på bordet, uten at alle nødvendigvis fikk forhistorien. Alle får en egen opplevelse. Og eierskap til opplevelsen. Jeg jobber fragmentert for å få plass til det publikum selv leter etter. Vi lager store forslag, men det er jo selvsagt våre forslag.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

Inviterer til fest Skuespillerne skal kunne spille med slike situasjoner. Karakterene har ikke nødvendigvis en historie de bærer med seg, som må formidles. De er mer i en tilstand. Og det åpner for at uventede situasjoner ikke trenger å sette skuespillerne ut av spill, eller rykke dem ut av karakter. Fordi målet er annerledes enn for en som portretterer en Ibsen-skikkelse, hvor karakterens bakgrunn er avgjørende for spillets motivasjon.

Stedet er med på å forme karakterene.

Skuespillerne finner materiale der. En unik gjenstand som inspirerer dem. En egen stemning. De har aldri noe manus klart, teksten oppstår i rommet. Derfra jobber de seg opp mot å møte publikum, nettopp der. Et møte som også skal være sensorisk.

13

12

Så finnes det selvfølgelig ulike måter å ta imot forslagene på. Claire forteller om mange åpne, eventyrlystne og oppsøkende publikummere. Som ikke gir uttrykk for at de må ha en forklaring på alt underveis. De godtar at det hele ikke nødvendigvis går opp i en høyere enhet. «Den store historien» er ikke det viktige for dem. Hun har også opplevd publikum som inntar en avvisende holdning. De som absolutt må si høyt at de ikke skjønner hva som skjer. «Dette er ikke egentlig mitt teater.» Holdninger som kan spre usikkerhet i publikumsgruppa.

– De lukter, hører og føler. Vi inviterer jo til fiksjon, og publikum kommer med hele seg.

De stiller hele kroppen til disposisjon. De er klare, og det syns jeg er så magisk. Nå kommer de til min fest, smiler hun.

Legger hodet til huggs Hvert annet år sender Unge Viken Teater en ungdomsskoleforestilling ut på turné gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). I over tyve år har Claire utforsket sceniske rom og arenaer, men hun har altså aldri vært innenfor DKS før.

Ei heller laget en forestilling kun for publikum i ungdomsskolealder. Allikevel har hun et klart bilde av den kommende målgruppa.

DKS-forestillingen blir igjen noe annerledes for Claire, nok en utforskning i hva teater kan være. For denne gangen kjenner ikke Claire, eller skuespillerne, spillestedet.

– Det ligger i deres natur å gi motstand. De er i opposisjonsalder med mange skjold oppe, og de viser ikke mye sårbarhet, sier Claire, og legger til med et lurt smil at hun har to

MAGISKE MØTER 2022

barn i den alderen. Hun forventer å møte et motstandsvillig publikum.

de kanskje en fontene? Kantine? Akkurat det får de ikke vite før på forestillingsdagen.

– Å komme med kunst til ungdom kan være å legge hodet til huggs.

– Det blir første og eneste møte med stedet. Vi vil jo være gjester i et allerede satt miljø. Det er helt nytt for oss, sier Claire og utdyper:

I arbeidet opp mot forestillingen Proxy Temp Team, som har urpremiere høsten 2022, skal produksjonen besøke et utvalg av ungdomsskoler. Se om de kan kartlegge litt hvordan norske skoler generelt er utformet. Om de finner noen vante utgangspunkter. Alle skoler har selvsagt rom, mange rom. Noen skoler har lukka løsninger, andre åpne. Har

– Det er rommet til noen. Det er kjent for dem, men ikke for oss. Vanligvis er det motsatt. Da kjenner vi stedet og bygget, og det er nytt for publikum. Eller når vi spiller i byrom. Det vil være kjent for alle på en eller annen måte. Så mens vi styrer fiksjonslaget

MAGISKE MØTER 2022

CLAIRE DE WANGENS MANGE ROM

TRE RASKE SVAR FRA MINE NILAY YALCIN Scenekunstner Foto Hina Zaidi

Hvorfor er et utradisjonelt scenisk rom spennende for deg?

Jeg har mest jobbet med uannonserte forestillinger eller stunt «på gata». Såkalt gateteater.

14

vil x-faktoren være hva som skjer rundt oss akkurat da, sier hun og trekker frem at slik vil hver DKS-forestilling bli en unik opplevelse.

– Vi lager en formel for forestillingen. Åpningsscenen vil være satt, så går vi derfra. Vi kommer jo ikke med en ferdig forestilling som monteres i en aula eller gymsal. Vi kommer med en idé.

Vi kommer med noen karakterer, og i møte med stedet og de som er der akkurat da, så oppstår forestillingen.

Claire ønsker at elevene skal få møte skolen sin på en ny måte. Å se de samme veggene de ser hver dag med et nytt blikk. Klasserommene som ellers er fylt av matte, fremtidsdrømmer,

fortvilelse, håpløs kjærlighet, meninger og vilje. Hun vil forsøke å ta elevene ut av skolen, mens de er på skolen. Og i samme slengen se om hun også får skolen ut av Den kulturelle skolesekken. Produksjonen skal ikke være pedagogisk bare fordi det tar plass på en skole.

– Vi skal i hvert fall ikke si noe viktig om deres tid. Det skal ikke handle om noe aktuelt. Man trenger ikke alltid gå ut og tenke «dette sa noe viktig om mitt liv». Men heller gå ut med en følelse av at «jeg var der. Og noe skjedde.»

MAGISKE MØTER 2022

I det «tradisjonelle» teaterrommet så vet som regel publikum at de er publikum. De «vet» når de skal være stille, når de skal klappe og når de skal le. Utendørs, når forestillingene ikke er annonsert, og når forestillingen bare dukker opp – så må publikum ta noen valg. Skal jeg være publikum i dag eller ikke? Noe overraskende skjer. Mulig påtvinger det et smil. Mulig er det noen som blir. Og er vi skikkelig heldig, så er det noen som prater med hverandre og med oss, om det de opplever. Og plutselig har vi skapt nye relasjoner i lokalområdet vårt. Det er fantastisk!

Hvordan påvirker rommet din kunstneriske prosess?

Jeg opplever det å ha prøver utendørs som en egen form for prøver. For med en gang du tar noe ut i gata så har du muligens et publikum. Og det betyr at prøvene dine også er en slags forestilling. Et show. Dette er alltid litt sært og også litt gøy. Det krever en egen form for konsentrasjon – og de fleste skuespillere jeg har møtt (inkludert meg selv som instruktør) må rett og slett øve på å ha prøver utendørs. Vi må øve på å komme over følelsen av å ha forestilling når vi prøver. Og allikevel alltid være bevisst på at noen ser på oss.

15

I et «tradisjonelt teaterrom» er skuespillerne ikledd kostymer, plassert på en scene unna sitt publikum, i en slags «opphøyet tilstand». I gateteateret er skuespillerne på bakken. «Nede» med publikum. De beskyttes ikke av en scene, et lys eller en illusjon. De står alene. Dette skaper spenning og friksjon.

Skuespillerne er så veldig tilstedeværende. Så blottlagt. Og møtet med mennesker blir så mye mer direkte og «her og nå».

Å jobbe utendørs kan være skikkelig skummelt. På en helt annen måte enn inne. Folk går rett over spilleplassen din.

De roper til deg. De blir irritert over at du har på musikk når du øver. Det er 100 ting ute som vi ikke må forholde oss til inne i det konsentrerte prøverommet. Som instruktør må jeg kunne være 100% med mine skuespillere samtidig som jeg må være til stede for nysgjerrige tilskuere som lurer på hva vi driver med.

Hva har rommet å si for hvordan du møter publikum?

Gata er jo i sin natur en møteplass. Og i sammenligning til «tradisjonelt teater» så er gateteateret i sin natur oppsøkende. Vi ønsker at folk skal møte oss og kunsten i gata. På et sted som er like mye publikummet sitt som vårt. I en black box for eksempel kan det være vanskelig å få publikum til å snakke, men på gata må man forvente at folk snakker, roper, blir med og utfordrer. Og dette møtet er prosjektet. Det er derfor vi er ute.

MAGISKE MØTER 2022

Foto Ola Vatn

Antiteateret lager sjeldent teaterforestillinger i institusjoner der teater vanligvis finner sted. I denne artikkelen skal vi reflektere rundt hvorfor og hva det gir, men før vi dundrer løs på rommenes mange muligheter ønsker vi et minutts stillhet. Neida. La oss være ærlige her nå. Den opplevelsen du har når du entrer et av våre forestillingslokaler, er ikke alltid den samme som vi har første gangen vi ser det. Vi har spilt i mange rom som har vært ganske dritt. Årntlige drittrom.

Den egentlige drømmen Motstand er bra, men det er klart det finnes visse typer motstand som egentlig kun er trøbbel. Ikke alle hindringer leder til kreativitet som skaper energi. Kreativitet er ikke

nødvendigvis synonymt med en boblende følelse av overskudd. Noen ganger er kreativitet kun en absolutt nødvendighet for å komme i retning av noe som nærmer seg et slags mål – et mål som ikke er i nærheten av det du faktisk ønsker, men som på en eller annen måter duger.

F.eks. når du har leid rom på Hausmania og den weirde yogagruppen har hatt rave i rommet uten å rydde opp etter seg, eller når de rævva gamle dørene plutselig låser seg mens vi spiller forestilling, eller når nonnene i den tyske menigheten blir sure fordi de hører lyder fra scenerommet kl. 23:01 og vi har lovet å være ute av rommet kl. 23:00, eller når det er for lite strøm i rommet så vi ikke kan bruke

MAGISKE MØTER 2022

16

17

Tekst Tine Skjold og Even Torgan, Antiteateret

ET ÅRNTLIG DRITTROM

scenelys, eller når vi må passe på at junkies ikke stormer forestillingen fordi de ofte bruker scenerommet som snarvei til et annet rom, eller når vi må bære sceneelementer syv etasjer fordi det ikke er heis, eller når det er så kaldt og jævlig at vi bare vil dra hjem fordi det ikke er ovner i rommet, eller når vi må dele rommet med noen andre.

Denne uinspirerende delen av vår prosess gir derfor noe til forestillingen likevel. Den skaper et sterkt samhold for oss som jobber med det. Den tvinger oss til å kjempe hardt for å løse puslespillet, sammen. Alt som ikke er der ved en selvfølge preger oss som utøvere. Det legger seg der i utviklingen og formidlingen et eller annet sted, usynlig, men likevel til stede.

Når publikum tror at de er i et ekte rom, glemmer de ofte at de er på teater. Dette er en av flere kvaliteter vi ofte etterstreber i utviklingen av våre forestillinger. Det gir oss eksempelvis frihet til å involvere publikum i fiksjonen og handlingen på andre måter enn vi kan i en klassisk teatersal. Når alt som minner deg om at du er på teater forsvinner (for eksempel scenen og salen), opplever vi i våre møter med publikum at du i mindre grad kan distansere deg til det som skjer. Selv om du egentlig vet at det du er vitne til ikke er på ekte så lar du deg lure i større grad når rommet i seg selv ikke forteller deg at det du ser og opplever er fiksjon. For oss er dette en god ting fordi publikums innlevelse er viktig for forestillingene våre. Vi ønsker at du skal bry deg om det som skjer og ikke minst: at du skal involvere deg og mene noe om det.

Utradisjonelle teaterrom er et av flere viktige elementer som muliggjør dette.

Samtidig finnes det også elementer i utradisjonelle rom som vi ikke helt har kontroll over, men som for svært mange publikummere er en stor og viktig del av teateropplevelsen.

Vi snakker her om de assosiasjonene som rommene gir den enkelte.

MAGISKE MØTER 2022

«N ÅR ER PUB I ET LIK DE EKT UM OFT E R TRO E AT OM R A DE , GLE T DE ER M PÅ ME TEA R TER »

Minner av rom Et rom eller lokale er alltid ladet med noe. Det er aldri helt nøytralt, og rommer historier som ikke helt er våre. Vi kan selvfølgelig innrede det på måter som kommer vår fortelling til gode, men den individuelle opplevelsen av rommet eller spillestedet vil alltid prege forestillingen på en eller annen måte. Det er en spennende omstendighet for oss å jobbe med.

Tenk deg at du står i en skolegård og må lete deg litt frem til riktig inngang. I døra sitter det en eldre kvinne. Hun spør etter navnet ditt, før hun ber deg om å gå opp alle trappene til øverste etasje. Der venter du til en mann låser opp døra til et av klasserommene og ber deg om å finne plassen din. På stolen bak en av de tretti pultene setter du deg, mens læreren deler ut prøver. På din står tallet to markert med stor, rød skrift og du blir bedt om å bli igjen etter timen for en prat. Alle faller etterhvert til ro, og læreren begynner med opprop. Astrid H? Benoni?

Karl Ivar? Mina? Han roper opp navnet ditt også. Du er tilbake på skolebenken.

Antiteaterets forestilling nr. 18: Nyanser av gris ble spilt i et klasserom på Hartvig Nissens Videregående skole i Oslo, og handla om problematikk knyttet til seksuell grensesetting blant ungdom. Som publikummer ble du behandlet som en elev i klassen, en følelse som ble forsterket gjennom at du befant deg i et klasserom på en ekte skole.

Hvis du har blitt mobba på skolen så kan bare det å være tilbake igjen i en skolegård, være vondt. Det kan få hjertet ditt til å pumpe hardt og angsten kan få deg til å ville gå, til å droppe hele forestillingen. Likevel trosser du disse følelsene. Det er jo bare teater. Du går derfor inn og setter deg bak en pult i et rom som gir vonde assosiasjoner, og som kommer til å prege alt du skal se og oppleve

MAGISKE MØTER 2022

19

18

Drømmen vår er store haller med hundre rom og studioer der vi kan bygge det vi vil, men det er egentlig ikke mulig for oss å leie slike haller i Oslo. Men å spille i et rom som er for lite gir oss den motstanden vi trenger og det har ofte dyttet oss i en retning der vi virkelig må utnytte hver minste krik og krok i rommet. Rommene ved siden av må også brukes og vi må vurdere hver minste mulighet. Dette har ført til at vi ofte har utnyttet rommet på mange forskjellige måter og det tror vi at publikum legger merke til.

Rom er mer enn et rom Vi synes det er spennende når publikum tror de er i et ekte rom, og jobber mye for at rommene vi spiller i skal oppleves realistiske. Vi vil ikke at publikum skal komme inn i scenerommet og tenke «Oi, dette var et spennende teaterrom». Vi vil heller at de skal tro på rommet, på karakterene og handlingen som finner sted der og jobber for å forvandle rommene til omgivelser publikum på ekte tror på. I vår siste forestilling, DJ-pedo, var eksempelvis målet å forvandle en gammel garasje om til et troverdig lokale for musikkproduksjon. Etter tre uker med scenografijobbing spurte en prøvepublikummer: «Hvor lenge har det vært lydstudio her?». Da kunne vi senke skuldrene.

ET ÅRNTLIG DRITTROM

ET ÅRNTLIG DRITTROM

TRE RASKE SVAR FRA ELLEN JERSTAD Kunstnerisk leder, Øyteateret Foto Josh Lake

20

i forestillingen. Rommet bærer dermed med seg en dimensjon som gjør at publikum plasserer seg selv i stykkets kontekst med all sin bagasje og historie. Det gir grobunn for en utvidet og for oss uhåndgripelig refleksjon rundt stykket, og kanskje får det publikum til å tenke: «Hva i hælvette prøver de å fortelle meg, hvem er disse karakterene i mitt liv – hva betyr dette for meg og hvorfor er dette så jævlig ubehagelig?» For oss gir det en rikdom til forestillingen, noe ekstra vi ikke kan skrive eller skape, men som blir en like viktig del av forestillingen som alt annet vi har jobba fram i prøveperioden.

Og i møtene med publikum som roser, kjefter, griner og kveiler seg i ubehag, glemmer vi plutselig nedriggen vi skal i gang med fem minutter etter at forestillingen er ferdig fordi en skoleklasse skal bruke det til mattetime neste dag. Vi glemmer varmen som får oss til å dø av svette fordi Hartvig Nissen ikke har ventilasjonsanlegg i øverste etasje og stresset som følger med opprigg dagen etter. For den ekstra fortellerdimensjonen som klasserommet gir til forestillingen, får vi ikke noe annet sted. Opplevelsen den gir er verdt alt.

MAGISKE MØTER 2022

Hvordan påvirker rommet deres kunstneriske prosess?

I utviklingen av forestillingen SCI-FLY observerte teamet insekter i våre umiddelbare urbane omgivelser. Mellom brosteinene i gata, under løvblader, på kjøkkenbenken og i felleshagen ved Losæter i Bjørvika. Ved å jobbe utendørs fant insektene veien inn i prosjektet. Teorier og forutbestemte tanker om entomologien ble utfordret ved å observere den faktiske organismen som var omdreiningspunktet. Dette påvirket utviklingen av forestillingens ulike elementer, som scenografi, kostyme og manus. Alt ble til i møte med rommet som en stille men betydelig samarbeidspartner.

Hva har rommet å si for hvordan dere møter publikum?

I det man jobber utendørs blir den enorme

21

Hvorfor er et utradisjonelt scenisk rom spennende for dere?

Det mest spennende ved å spille scenekunst utenfor tradisjonelle sceniske rom er at man lettere kan nå et annet publikum. Et publikum som ikke ellers finner veien til teateret. Med gateteater, parader, karnevaltradisjon, artivism og demonstrasjonskultur når man ut til en større gruppe mennesker med budskap og opplevelser man kan dele på tvers av sosioøkonomiske skiller. Vi synes det er spennende med offentlige uterom, og jobber gjerne der det er masse planter og andre organismer. Når man jobber ute i en park eller i en kolonihage blir en gartner med trillebåra, en Foodora-syklist eller en humle en del av forestillingen.

medspilleren «uterommet» en del av møtet med publikum. Rommet må tas hensyn til og inkluderes i forestillingen.

Oftest jobber vi ikke ute, men sender forestillinger på turné innendørs i «utradisjonelle sceniske rom» i Den kulturelle skolesekken. Da møter vi publikum i sine egne rom. Rommet er allerede kjent og forhåpentligvis trygt for publikum, noe som kan underlette møtet. Før publikum kommer inn har vi forvandlet gymsalen, biblioteket eller klasserommet deres til et magisk univers. Et rom i rommet. Vi ønsker å lage publikumsmøter i kjente rom som likevel blir portaler inn i parallelle dimensjoner der andre utopier, sameksistenser, tanker og opplevelser er mulige.

MAGISKE MØTER 2022

22

23

Tekst Lotta Rygg Foto Hans Wretling Illustrasjon Transborder Studio

Utenfor Oslos sentrumskjerne yrer det av liv i et stadig ekspanderende univers.

Om litt fylles hele Kloden.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

UNGT LIV PÅ KLODEN

En ti-minutters t-banetur fra knutepunktet Jernbanetorget fører deg til Økern. Et gammelt industriområde som nå vekkes til nytt liv.

Det massive næringsbygget Økern Portal har på sin korte brukstid vekket oppmerksomhet. Byens største videregående skole ser mot fremtiden med bærekraftige og innovative studieretninger. Og Petter Stordalens konferansehotell Quality Hotel 33 står stødig i bybildet, som en bekreftelse på områdets potensial.

Midt i mylderet finner vi Kloden teater. Et hus som skal romme scenekunst for barn og unge. Og de som lager kunst for den yngre generasjon. Og den eldre. Og alle andre.

R E M » M O ?

K O B R O Å V L «H A TI N R BA

– Vi tenkte først på Bjørvika, så Middelalderparken. Vi ville jo være midt i det. Helt til vi stilte spørsmålet: «Hvor kommer barna til å bo?». Det anslås at over 100 000 vil flytte hit fremover, så i 2040 vil det helt klart være flest her hos oss, forteller kunstnerisk leder Kjell Moberg.

Selv om teateret ikke åpner før i 2025, vrimler det allerede i og rundt huset i «hovedgata» Kabelgata.

– Vi samarbeider med alle rundt oss, og er litt inne med alt, sier Kjell og forteller entusiastisk om bydelens sykkelsafari. I gjengen som sykler rundt finnes alt fra folk fra den lokale kirken med lange røtter i lokalmiljøet, til de nyetablerte næringskreftene fra Økern Portal. Fra sykkelsetet kan noen si: «Jeg har lest en bok, kanskje vi kan møtes på teateret for å snakke om den?»

MAGISKE MØTER 2022

Kloden skal også være åpent for de som jobber med barn og unge. De har ambisjoner om å bli publikums «tredje sted». Stedet mellom hjemmet og skolen. Eller jobben, særlig for kunstnerne. I starten var Kloden et sted som ikke eksisterte. Først kom nettsiden, med tegninger av huset, men ingen adresse. Likevel fikk de massiv respons, og Pilotscenen, teatrets sceneog produksjonsrom, er allerede fullbooka ut 2023.

– Det viser at det er et stort behov for prøverom i Oslo, sier Kjell. Det er ikke et krav om å arbeide med en ung målgruppe i rommet. Kloden tilbyr likevel kunstnerisk hjelp.

– Og det er her jeg misjonerer. Jeg vil jo gjerne få utøverne til å lage scenekunst til barn og unge, smiler Kjell lurt.

Svensk ungdomssuksess Et ungt publikum er generelt en attraktiv målgruppe.

Det snakkes om hvor vanskelig det er å få ungdommen inn i teatersalene. Men er det egentlig så vanskelig?

Over grensa ligger et teater som har klart dette. I den göteborgske bydelen Lindholmen, finner vi Backa Teater. I likhet med Økern er Lindholmen i stor vekst.

Et tidligere havneindustriområde, preget av nedlagte lokaler og lavinntektsfamilier, har med flere store investeringer forvandlet seg til en moderne bydel.

Og ja, også her bygger Stordalen et hotell.

Tett samarbeid med skoler Backa Teater er barne- og ungdomsscenen til Göteborgs Stadsteater. Å være tilknyttet Stadsteateret styrker teaterets status og sikrer økonomisk trygghet.

Teatersjef Lars Melin påpeker likevel at Backa har sitt eget varemerke, med eget hus og kunstnerisk ledelse. Repertoaret speiler teatersjefens ønske om et levende teater som beveger seg fremover, åpent for nye tanker og påvirkninger i samfunnet. At flere flytter til bydelen betyr flere skolebarn fremover. Noe teatersjefen ser på med glede.

– Teateret er en viktig del av områdets infrastruktur.

For teaterets del innebærer nærliggende skoler at vi kan samarbeide tett med ulike skoleklasser.

De møter ofte målgruppen i den kunstneriske prosessen, og lager mye nyskrevet og ensembleskapt materiale. Slik formes en strategi hvor de unge inviteres inn på ulike måter, en strategi de har brukt i mange år med stor suksess.

– I flere år har vi arbeidet med devising. Dokumentariske tekster krysses med klassikere og andre tekster.

Vi vil grave der vi står, men også tøye grensene for hva scenekunst for barn og unge kan være. En av våre viktigste metoder er å treffe publikummet vårt under prosessen. Ved å prøve ut og teste materialet. Vi jobber med unge mennesker på scenen, i forestillinger og i ungdomsgrupper. Vi har også spilt forestillinger i klasserom. Jeg tror bredden på de metodene vi møter publikummet vårt på, gir oss erfaringer og åpner oss opp mot våre målgrupper. Samtidig er det viktig at kunsten hele tiden står i sentrum.

Utvide repertoaret til barn og unge Utenfor vinduet på Økern ser Kjell over til Kuben Videregående skole. Med sine nesten 2 000 elever omtales den som hovedstadens største og mest mangfoldige videregående skole.

MAGISKE MØTER 2022

25

24

– Vi må dra et sted der utviklingen skjer!

I 2015 satte Norsk Scenekunstbruk i gang prosjektet Kloden teater.

Men hvor skulle et barne- og ungdomsteater etablere seg?

UNGT LIV PÅ KLODEN

UNGT LIV PÅ KLODEN

Han har spurt Kuben-elevene om deres forhold til scenekunst. De svarer ofte at det ikke angår dem. «Det er bare for hvite.» Spør han om hva de har sett får han som regel «Den kulturelle skolesekken» til svar, før de spør tilbake «men er det teater da?».

– Før skulle de bare lese. Jeg ønsker at de skal se samtidsscenekunst. Jeg ønsker å utvide repertoaret deres, sier han og forteller at han reagerer på hvordan deler av feltet beveger seg mot et instrumentelt kunstsyn. Han trekker frem hvordan Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken nå setter pedagogikk over kunsten.

– Misforstå meg rett. Jeg er for Den kulturelle skolesekken og har selv jobba mye gjennom det, sier han og utdyper at han ønsker seg flere alternativer. Hvor det viktigste er kunstneriske møter mellom utøvere og det unge publikummet. Møter som kan foregå på mange måter.

Og på mangfoldige steder.

– Det er de små løftene. Jeg vil så gjerne vise dem at hvis de kommer seg gjennom skolen, og er en del av samfunnet, så kan de bli hva de vil. Det er litt «american dream-aktig» men allikevel. Og så vil vi være alt annet enn et teater for den hvite middelklassen, sier Kjell før han med glimt i øyet legger til: – De kommer jo uansett.

Kloden skal være en plass som er åpen for alle.

Ved å invitere inn til forestillinger, verksteder og samtaler vil de bruke teateret som et integreringsverktøy. Kjell ønsker å skape rom som kan romme alt: identitet, religion og politikk. Det skal være ufarlig å være der. Han ser også for seg å starte et ungdomskompani etterhvert.

– Vi kan bare drømme stort, smiler han.

– Det har gått bra til nå.

Å møtes gjennom kunst Høsten 2021 var Kloden medarrangør på kunstprosjektet Oslohendelser. Kuratert av danser og koreograf Mia Habib og danser og lydkunstner Jassem Hindi var Oslohendelser et konsept hvor seks performative hendelser foregikk rundt om i hovedstaden. Med inkludering som et viktig element, så vestkanten pop-up show med dragqueens og -kings, og unge stemmer ble hørt gjennom TekstLab-arrangementer.

I kjærlighetens tegn badet Akershus Festning

MAGISKE MØTER 2022

TRE RASKE SVAR FRA THOMAS ØSTGAARD Teatersjef, Østfold Internasjonale Teater

Foto Østfold Internasjonale Teater

Hvorfor er et utradisjonelt scenisk rom spennende for dere? Østfold Internasjonale Teater (ØIT) har stedsspesifikk scenekunst og kunst i offentlig rom som en sentral satsning. Hva slags rolle stedene spiller i den enkelte produksjonen varierer, men de er tett forbundet med det verket skal utforske. Ved å benytte byrom, kulturlandskap eller bygg av en særlig kvalitet eller betydning som «scene», veves kunsten inn i narrativet til området og blir en del av minnet om stedet – også lenge etter at produksjonen er over. Omgivelsene rundt oss til daglig er fulle av ulike potensial og perspektiver, og rom for undring, handling og endring.

Hvordan påvirker rommet deres kunstneriske prosess?

Kardinaltanken med en standardisert black box er at kunstuttrykket kan reise rundt og oppleves tilnærmet likt fra sted til sted.

Ved å jobbe frem verket med selve stedet som en aktiv aktør og premissleverandør er det på mange måter motsatsen til den turnerende sceniske produksjonen: Hvert sted danner et grunnlag for hvordan verket utvikles eller tilpasses, og er i seg selv en sentral del av verket.

27

26

– Jeg vil at de unge skal lære å snakke om kunst.

Og ikke bare forstå kunst, men forstå seg selv, sier han og trekker inn ungdommens samfunnsdeltagelse. For å bli integrert i samfunnet mener han at selvdannelse er den eneste veien. Å forstå seg selv som en del av et samfunn. I alle aspekter, ikke kun i et etnisk og kulturelt perspektiv, men generelt som individer. Kunst kan være en katalysator. Og det som skjer ved Kloden, det et er dannelsesprosjekt. For kunstnerisk leder og for teatret, men først og fremst for barn og unge.

i rosa lys. Ved Kontraskjæret lyste arabiske kjærlighetsord opp på neonlys i verket Words / av Liam Alzafari. På Økern fikk de gode tilbakemeldinger fra glade Kuben-elever. Kjell forteller at det var stort for dem å se kjærlighetserklæringer på deres eget språk. Selv ønsker han å vise hele byens unge at de har en plass i bybildet og i samfunnet.

Hva har rommet å si for hvordan dere møter publikum?

Det er jo veldig forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Noen ganger møter vi publikummet på deres hjemmebane, andre ganger på steder de opplever for første gang. Men ofte er det et mer likestilt møte enn i en teatersal, der publikum utforsker et sted sammen med aktørene på stedets og kunstverkets premisser.

MAGISKE MØTER 2022

28

29

– en banebrytende døråpner

Tekst Thomas Prestø, kunstnerisk leder for Tabanka Dance Ensemble og mangfoldutvikler ved Dansens Hus Foto Unn Kristin Syverud

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

NORDIC BLACK THEATRE – EN BANEBRYTENDE DØRÅPNER

Et møtested, en kreativ hub og et produserende teater Nordic Black Theatre har siden 1992 etablert seg som en unik arena og en pionervirksomhet i Norge. Et møtested, en kreativ hub og et produserende teater. Gjennom initiativet Nordic Black Xpress tar de også ansvar for å utdanne talenter som kommer fra marginaliserte grupper som ellers ville falt utenfor det etablerte kunstfeltet. Ikke som et veldedig prosjekt, men for deres egenart og deres unike driv, stemme og nødvendighet. Nordic Black Theatre er en innkaster, et springbrett, en banebryter og en kritisk korreks til resten av teaterfeltet. Det er her ikke snakk om hårete konsepter som flerkultur og mangfold, men en faglighet som trekker på andre strukturer, tradisjoner, estetikker og praksiser.

Jeg vil med denne artikkelen gi noen eksempler på faglige grep og strategier som Nordic Black Theatre benytter seg av for å gi scenen til melaninrike og ikke-vestlige fortellinger og erfaringer.

Kollektiv individualitet på scenen Kolonialismen monopoliserte kunnskap og begynte å fabrikkere oppfattelser om «det siviliserte vesten og det tilbakestående resten».

Avkolonialisering handler om å desentralisere dette eneveldet og likestille alternative veier.

Nordic Black Theatre gjør nettopp dette og deres forestillinger bør derfor ses i et større lys utover vestlig kunst, idéhistorie og teatervitenskap.

Polysentrisk tilnærming trekker dette ett skritt videre. Polysentrisitet betyr i politikken at et land kan ha mer enn en hovedstad eller maktsenter. Disse vil utøve sin påvirkning samtidig. Scenisk vil dette si at vårt blikk ikke nødvendigvis trekkes mer mot ett sted enn et annet, eller at det forekommer flere ting som er både sentralt og viktig samtidig.

Kollektiv individualitet og «jeg er fordi vi er» er ofte tilnærmingen som benyttes også tekstlig og dramaturgisk. Hovedkarakterene pakkes ut gjennom å plasseres i forhold til en community, en bevegelse og andre mennesker. Dette er ikke nytt for teateret, men en bør legge merke til at i motsetning til å bygge opp individualitet ved å skille personen fra sine omgivelser, er dette ofte snudd motsatt vei og personen individualiseres ved å assosieres sterkere og sterkere med sine omgivelser.

Sankofa – å hente fremtiden i fortiden Sankofa er et afrikansk filosofisk konsept som direkte oversatt betyr å hente fremtiden i fortiden. Denne filosofien kan man

se i Nordic Black Theatre sine forestillinger, som kommenterer samtiden ved å ikke la oss glemme fortiden. Dramaturgisk trekker de linjer mellom hva som har skjedd før og hva som skjer nå.

I forestillingen After the Dream, som handler om arven etter Martin Luther King Jr., tas det opp både et ønske om en kvitteringsordning med politiet for å motvirke diskriminering, samt melaninrikes mangel på rettsikkerhet generelt. Dette uten å måtte rope slagord som Black Lives Matter eller late som om denne kampen er ny. Det som er fjernt både i tid og geografi, blir med ett nært i det en merker seg at forestillingens melaninrike utøvere ikke kun innehar en påtatt rolle, men resonerer et alvor som gjør det uungåelig å forstå at Amerikas fortid og den norske samtiden ikke er så radikalt annerledes for melaninrike mennesker. På denne måten trekker Nordic Black Theatre inn ulike kroppslige realiteter og kroppspolitikker på scenen.

Deres kunstneriske leder Cliff Moustache benytter seg av en polyfocal og polysentrisk tilnærming til scenerommet. Polyfocal vil si at det er mer enn et fokuspunkt på scenen samtidig. Ikke bare utfordrer dette blikket til tilskueren, det kan også bidra til å gi flyt til konsepter som tid, indre/ytre og individ/ gruppe, slik som kollektiv individualitet. Dette er handlinger som både etablerer en som del av et kollektiv, samtidig som det bekrefter og styrker individualisering. I afrikansk dans ses dette i hvordan hver danser har en særegen bevegelseskvalitet, bittelitt forskjøvet i forhold til de andre, selv om de gjør samme bevegelsesmønster. I jazzmusikk kommer dette frem som svingkvalitet. Det gir både den særegne svingfølelsen og bidrar også til at hvert instrument kommer frem og blir gitt et større handlingsrom til melodisk eller rytmisk improvisasjon. Dette er den afrikanske estetikkens kollektive individualitet.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

31

30

Vi har ofte en oppfattelse om at kunsten er liberal, inkluderende og vennlig innstilt mot det flerkulturelle og mangfold generelt, men i rapporten Vem får vara med utført av Kulturanalys Norden kommer det frem at representasjonen av personer med bakgrunn fra Asia og Afrika er på mindre enn 4% i Nordisk kulturliv. Kunstfeltet viser seg å være mer konservativt og mindre inkluderende enn både offentlig og privat sektor.

Vi har et langt lerret å farge (pun intended).

NORDIC BLACK THEATRE – EN BANEBRYTENDE DØRÅPNER

NORDIC BLACK THEATRE – EN BANEBRYTENDE DØRÅPNER

Å være en god alliert Ledelsen ved Nordic Black Theatre, Cliff Moustache og Jarl Solberg, står for en kreativ hub som har gitt, ikke bare kulturfeltet, men samfunnet uerstattelig rikdom.

I dag snakker vi om mangfold hele tiden, men det er fortsatt få som bretter opp ermene og jobber. Nordic Black Theatre har et sjeldent best practice eksempel på hvordan være en god alliert støttespiller. Deres administrative leder Jarl Solberg har bidratt til å løfte opp, støtte, styrke, utvikle og forsterke svarte og melaninrike stemmer. Dette har han utrettelig gjort i godt over 20 år uten å sentrere seg selv, uten å ta plass som en «white savior». Han fremstår som en best practice alliert gjennom å være en ildsjel med gode holdninger, godt og solid håndverk og betydelig pågangskraft. Dette er avslutningsvis enda en måte Nordic Black Theatre bør være til inspirasjon for det øvrige teaterfeltet. Særlig når potensielt gode tiltak ofte overskygges av egoets behov for selvhevdelse, noe som kan gjøre en god handling om til en paternaliserende gest. Teater handler også om å gi andre scenen.

MAGISKE MØTER 2022

TRE RASKE SVAR FRA TORIL GOKSØYR & CAMILLA MARTENS Scenekunstkompaniet Goksøyr & Martens Foto Anne Valeur

Hvorfor er et utradisjonelt scenisk rom spennende for dere?

Goksøyr & Martens er inspirert av 1500-tallets anatomiske teatre hvor medisinstudenter kunne følge en disseksjon av et lik ovenfra. Siden 2012 har vi derfor arbeidet med fugleperspektivet som visuelt prinsipp – ved å plassere publikum på en fire meter høy tribune.

Hvordan påvirker rommet deres kunstneriske prosess?

De sceniske mulighetene fugleperspektivet gir ble beskrevet av Gertrude Stein gjennom en fortelling om å reise med tog versus fly: «Som togpassasjer kan man med togets høye hastighet kun oppleve deler av landskapet. En flypassasjer som ser ut av vinduet ser derimot hele landskapet nedenfor på et øyeblikk.»

Hva har rommet å si for hvordan dere møter publikum?

Fugleperspektivet muliggjør et arbeid med simultane dramaturgiske prinsipper; parallelle sekvenser som tilskueren fritt kan velge mellom – fordi alt har betydning og er like mye verdt.

MAGISKE MØTER 2022

33

32

I forestillingene til Nordic Black Theatre skapes en resonans mellom fortid, samtid og fremtid. Dette også gjennom at utøverne ofte speiler den virkeligheten de performativt representerer. Zanele S. Baqwa som spiller Rosa Parks i After the Dream er en menneskerettighetsforkjemper og pioner i sin egen rett. Det hun snakker om som Rosa Parks har hun selv opplevd og kjent på kroppen. Skillene mellom personenes reelle og fiktive communities settes i flyt. Dette gir særlig det melaninrike publikummet en speilingsmulighet og en resonans en sjelden opplever et annet sted. Dette er et teater som ikke kun er forankret i, men som også kjenner sitt publikum. I så stor grad at en kan si at publikum inngår i selve verkene.

Tekst Lotta Rygg

35

34

Foto Samovarteatert

I en tid hvor demokratiet er under press, smykker likevel Norge seg med tittelen «fredsnasjon». Men hvordan driver et teater på grensen til Russland fredsbevarende arbeid?

!

Dette intervjuet ble gjennomført i juni 2021. Et år senere er relasjonen til Russland ugjenkallelig påvirket av invasjonen av Ukraina. Vi har valgt å beholde det opprinnelige intervjuet, etterfulgt av en kommentar fra Bente Andersen i mars 2022.

MAGISKE MØTER 2022

SAMHOLD PÅ GRENSEN

– Det skremmebildet av Russland som så mange i Norge snakker om, det ser ikke vi. Vi er tett på stormakten, og jeg sier ofte at politiske beslutninger som tas i Kreml og Helsinki påvirker oss like mye som beslutninger tatt i Oslo, forteller Bente Andersen over Zoom fra grensebyen Kirkenes.

Teatersjefen for Samovarteateret har over tredve års erfaring med kunstnerisk samarbeid i ulike grenseregioner. På tvers av geografiske grenser har hun funnet og dyrket kulturelle overlappinger, på og av scenen. Å jobbe imot grenser, de som finnes rundt oss, men også i oss, har ført henne til utsatte områder. Fra besøk ved nedbrente flyktningleirer og skipsgravplasser ved Lampedusa, til møter med gateunger i Murmansk, har Bente holdt foredrag om Samovarteaterets måte å arbeide med samtidsdramatikk i den russiske byen Syktifikar, og sendt forestillinger til en «ubåtby» i samme land.

– For han var «folk til folk» en viktig strategi. Det å bygge broer, ikke murer. Ikke skape fiendtlighet, men vennskap.

Og kulturen spiller en viktig del i dette arbeidet. Vi har mye felles kultur og historie.

Løfter frem historier fra nord og spiller for fulle saler i Russland Samovarteateret har en ekstra nærhet til Russland, geografisk og kulturelt.

– Å løfte frem historier betyr også for oss å løfte frem identitetene til våre unger, sier hun og forteller videre at det er oppstått en slags forståelse av at kunsten og kulturen oppstår i de store byene. At man tror det er dit man må dra om man skal oppleve og skape kunst.

– Kunst og kultur er med på å gi identitet og stolthet. Vi vil vise at man har en egenverdi her. En identitet her i grenseregionen.

– De ser på kunst på en helt annen måte enn vi gjør i Norge.

Alle russiske unger skal ha opplæring i store forfatteres verker og barn deltar på kunstskoler. De kan selv velge dans, tegning eller teater, men de deltar i kunstuttrykk fra de er små. Russerne styrker den delen av mennesket fra man er liten. Og når vi spiller forestillinger i Russland er det alltid fullt i salen. Jeg tror dette er fordi interessen for scenekunst er en viktig del av hverdagen til russerne, sier hun.

Samovarteateret lager ny dramatikk med fokus på historier fra deres områder. Det som skjer nå, og det som har skjedd.

– Vi forteller om det som ikke har blitt fortalt før. Det er hele prosjektet vårt. Historien er tradisjonelt skrevet med blikk fra sør. Dette har ført til at historien fra nord er underkommunisert. Derfor ser jeg det som viktig å få fortalt historiene til de som bor her, og samfunnene man finner her. Vi vil løfte disse historiene opp og frem.

Russiske fiskere siterer Ibsen Når de utviklinger nye forestillinger, arbeider de tett på menneskene som har levd eller lever i tematikken de behandler.

I samtaler med folk snakker de like mye med russere som med nordmenn.

– Jeg har snakket med russiske fiskere som siterer Ibsen.

Nå skal ikke jeg si at norske fiskere ikke kjenner sin Ibsen, men likevel, ler Bente.

Samovarteateret krysser grenser, tid, rom og generasjoner.

Bente kaller dem «hybride scenekunstnere med et transnasjonalt formspråk». Dans blandes med flerspråklig tekst, med musikk, med billedkunst. I salen er det plass til alle. De yngste har likevel en særstilling hos Bente.

MAGISKE MØTER 2022

Går inn med fullt hjerte I 1991 startet Bente Samovarongan teaterskole for barn og unge i samarbeid med Sør-Varanger kulturskole. Med stolthet i stemmen forteller hun om tidligere elever som gikk videre til andre kunstutdanninger.

Noen av de som trampet rundt på scenen i barnesko, har senere kommet tilbake til teatret som utøvende kunstnere.

– Vi var ganske harde på at teksten skulle være god dramatikk som ga utfordringer.

Mye Shakespeare, forteller hun. Ikke fordi hun ønsket at barna skulle inn i den klassiske kulturen, men for å gi dem et kulturelt fundament. For at de skulle få et forhold til kultur tidlig, slik de russiske barna får.

Høsten 2021 sto familieforestillingen Historien om hunden Kashtanka på plakaten.

En norsk-russisk produksjon basert på Chechovs novelle om vennskap. I arbeidet opp mot premieren oppfordret de lokale barn til å tegne «sin favoritthund og en venn» til teatrets tegneutstilling. De fikk over hundre bidrag, og Bente lot seg imponere over barnas engasjement. Ekstra stas var det at ordføreren i Sør-Varanger kommune åpnet utstillingen. Teatersjefen gleder seg over at dette tydelig viser hvilken verdi kunsten har i samfunnet. Det viser også barna hvilken verdi de har i samfunnet.

inn, sier hun entusiastisk og mimrer tilbake til festivalen de organiserte for snart tyve år siden. Bente ønsket at teaterelevene skulle få oppleve en kunstfestival. Da hun ikke fant noen, gjorde de det like godt selv. Og de inviterte selvsagt inn russiske og finske unger.

Bente hørte hvisking blant de norske barna: «Vi vil ikke at de skal komme. De lukter rart.»

– Da skal vi ha dobbelt så mange unger på festivalen, tenkte jeg. I starten var barna litt avmålte, men på slutten var de blitt forelska og sto og gråt når gjestene reiste tilbake til Finland og Russland. Det er faktisk flere som fortsatt har kontakt. Det er denne «folk til folk»-tankegangen. Dét er fredsskapende arbeid det, smiler hun.

37

36

– «Men hvordan kan dere fortelle våre historier?» har vi fått høre. Det er tydelig at tematikkene vi arbeider med har en klangbunn som treffer andre, sier Bente og trekker frem den norske diplomaten Thorvald Stoltenberg som inspirasjon.

Særlig hans syn på grenseregionene som fredsskapende prosjekter.

SAMHOLD PÅ GRENSEN

!

Kommentar fra Bente Andersen, mars 2022: Dette er en tid full av bekymring. Utviklingen i Russland er helt forferdelig, og at grepet skulle strammes så hardt hadde jeg faktisk ikke trodd. Vi er utrolig bekymret for våre kollegaer, og ikke minst de unge vi har hatt kontakt med. I over 30 år har vi samarbeidet på tvers av ulike grenser, og nettverket vårt strekker seg inn i både Russland og Ukraina.

Jeg bekymrer meg for hvordan vi skal samarbeide videre fremover. Jeg ser på arbeidet vi har gjort med barn og ungdom som et ledd i en demokratiprosess. Jeg har bestandig trodd på dialog, og det gjør jeg fremdeles. Vi skal, og må, jobbe for å få «folk til folk»-arbeidet vårt opp og gå igjen, for det å bygge et fiendebilde av det som er på andre sider av grenser tjener ingen. Vi må tro på at dialog og demokrati også vil være en vei å gå i fremtida.

– Når det kommer til barn og unge nytter det ikke å gjøre litt, med fullt hjerte må man gå alt

MAGISKE MØTER 2022

38

Foto Flying Seagulls

Intervju med styreleder og scenekunstner Bendik Nordgaard

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

39

FLYING SEAGULLS PROJECT – FOR BARNS RETT TIL LEK

FLYING SEAGULLS PROJECT – FOR BARNS RETT TIL LEK

41

40

FLYING SEAGULLS PROJECT – FOR BARNS RETT TIL LEK

Hvordan ønsker du selv å presentere organisasjonen?

Flying Seagulls Norge er en ideell organisasjon som jobber for barns rett til en barndom fylt med glede, lek og moro. Ved hjelp av positiv energi jobber vi for å spre latter og smil både i Norge og verden, til alle som kan trenge det. Lek er et felles språk for alle barn og det er en grunnleggende del av deres utvikling og deres fysiske og psykiske helse.

Det er også ofte det første som forsvinner i en krise. Og etter traumatiske opplevelser, er lek et av de første stegene mot bedring. Det er derfor en avgjørende del av hjelpearbeid i krisesituasjoner som rammer barn.

Hva slags bakgrunner og grunner til å være med finner man blant dere i organisasjonen?

Våre godt trente team med lek- og latterspesialister består av klovner, musikere, sirkusartister, kunstnere og underholdere av alle slag. Til felles har vi masse positiv energi, store hjerter, en lidenskap for lek, og et ønske om å spre glede til de som trenger det mest.

MAGISKE MØTER 2022

Hvordan skaper dere trygge rom som barn med ulike forutsetninger ønsker å utforske sammen med dere?

Enten det er en tom bygning i Libanon, vårt sirkustelt i en flyktningleir eller en forlatt skole i Romania, fyller vi det med sirkus, musikk, magi og dans. Ved å skape trygge, tillitsvekkende og respektfulle rom for strukturert lek, hjelper vi barn med å utvikle sunne sosiale interaksjoner og, viktigst av alt, slappe av og ha det gøy.

Hvilke kunstneriske prosesser ligger bak møtene med barna?

Våre metoder er utviklet gjennom 13 år med virksomhet som kontinuerlig inspireres av barna. Gjennom interaktiv lek lærer de oss hva som vekker deres entusiasme. Vi bruker så lite språk som mulig for å inkludere alle, og gjør i stedet lekene og kursene våre så engasjerende at alle glemmer sine ulikheter og har det gøy sammen.

MAGISKE MØTER 2022

FLYING SEAGULLS PROJECT – FOR BARNS RETT TIL LEK

TRE RASKE SVAR FRA YANIV COHEN Choreographer and visual artist Foto Erik Berg

42

Hvordan forvandler dere eller tar i bruk omgivelsene?

Vi tenker kreativt for å forvandle selv de mørkeste omgivelser til magiske oaser hvor lek og moro står i sentrum. Vi tar med oss fargerik dekor, musikk, sirkustelt, kostymer, kofferter med strykeutstyr og magiske illusjoner som skaper trygge og lekne omgivelser, hvor barn kan glemme hverdagens vansker.

Flying Seagulls Norge er del av organisasjonen The Flying Seagulls Project, som ble opprettet i Storbritannia i 2008, og siden har arrangert over 4000 aktiviteter i 23 land.

Har du noe du ønsker å fortelle leserne?

Spre smil, lek, moro og kjærlighet til de rundt deg. Verden kan aldri få for mye av det!

MAGISKE MØTER 2022

My main interest was the people who occupied the performing space and what it meant to them. Schools and kindergartens are children’s natural habitat, and it allows them to behave in a natural manner. As opposed to sitting in a theatre with stricter social codes, Flekker transforms the kindergarten’s environment into an immersive stage that allows the children to engage more directly and intuitively with the performance. They become both hosts and guests, experiencing the dance as a gift meant especially for them.

How does the space influence your artistic process?

Before every performance, we scan the area and decide on how and where we are going to perform each part of the show. We also need to know if there are any obstacles we should know about, or if there are things we can engage with. Every show is a unique performance redesigned especially for that space.

43 43

Why is an untraditional performing space exciting and interesting to you?

During corona, what we defined as an untraditional performing space became the traditional, even if temporary. It was the only option for performing in front of a live audience. The emphasis was to get to the audience, as the audience could not come to us. In my project Flekk and its development Flekker, we performed in the children’s own arenas: in their private gardens, common building spaces, and in their kindergartens and schools.

How does the space affect your meeting with the audience?

We meet the kids in their own arenas and they don’t have any preparation or knowledge about the performance. It is a surprise.

As such, their behaviour is very open and natural. While we perform, the kids shout and react all the time. They ask us: «Who are you? Are you human?» and comment on our appearance: «It is a woman!»; «All of them are my mom.» This constant shouting and feedback is an uplifting sensation that makes the act of performing live, very alive.

Every performance fill the dancers with new energy, even though we’ve done over 300 performances.

MAGISKE MØTER 2022

Tekst Feil Teater

45

44

Foto Jonas Jeremiassen Tomter, Lars Halvor Andreassen

12. mars 2020 er en dato vi aldri glemmer. Feil Teater var i full gang med turné i Den kulturelle skolesekken da hele tilværelsen ble snudd på hodet.

Regjeringen innførte de strengeste tiltakene i Norge siden andre verdenskrig, og vi ble sendt hjem på ubestemt tid. Etter hvert skjønte vi at pandemien kom til å vare lenge.

Med interesse og nysgjerrighet observerte vi hvordan Kultur-Norge fant nye måter å uttrykke seg på gjennom sosiale medier, og at mange gikk for streamingløsninger for å nå sitt publikum. Selv opplevde vi overgangen fra teaterrommet til digitale plattformer som utfordrende. Vi har en sterk tro på at teatrets magi handler om øyeblikkene mellom aktør og tilskuer, og derfor var det viktig for oss å skape faktiske møter med publikum der de var – nemlig hjemme.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

BEGRENSNINGENS MULIGHETER

Forestillingen starter med at Undersått Ballé Fransé og Lakei Burrito ankommer bakgården og annonserer at det har kommet en ny konge til byen – Kong Durian den Grimme. Hvis borettslaget utnevner ham til sin nye konge, skal han oppgradere bakgården deres med alt de måtte ønske; han har allerede vært i nabolaget og installert både badebasseng og trampoliner.

Snart viser det seg imidlertid at kongen har en ond, bakenforliggende plan: Han vil kaste alle ut av leilighetene sine og bygge et gedigent palass til seg selv! Heldigvis dukker Frigg opp, ei jente

på sykkel, som utfordrer den slemme kongen til duell, og sammen med borettslaget skal hun prøve å bekjempe Kong Durian den Grimme.

26. april 2020 hadde forestillingen premiere, og siden den gang har den blitt spilt i bakgårder, på torg og i gater over hele Oslo. Siden høsten i fjor har produksjonen også vært på turné i regi av Den kulturelle skolesekken, under tittelen Det Historiske Slaget om Skolegaarden. I skrivende stund har vi spilt for nærmere 3 000 engasjerte publikummere.

God gammaldags teatertrupp Allerede fra starten av spilleperioden fikk vi erfare hvor sterk teatermagi kan være. Plutselig fikk hundrevis av barn interagere med den slemme Kong Durian den Grimme fra balkongen, og naboer som frem til nå hadde vært ukjente for hverandre, ble forent gjennom felles latterbrøl og en opplevelse av samhold. Sjelden har vi opplevd en så sterk følelse av engasjement og fellesskap hos et publikum, som i et nedstengt og kulturfattig koronasamfunn.

47

46

Bruk av bakgårder Sett i et historisk perspektiv har teateret alltid funnet veien til publikum, selv i forbudstid. Vi bestemte oss derfor for å se på koronarestriksjonene som inspirasjonskilder eller dogmer, og satte i gang arbeidet med det som skulle bli til Det Historiske Slaget om Bakgaarden.

Som tittelen antyder tok vi publikums egne bakgårder i bruk, slik at barn og voksne i alle aldre fikk mulighet til å oppleve teater hjemme hos seg selv, fra vinduer og balkonger.

BEGRENSNINGENS MULIGHETER

Når vi turnerer i bakgårder og skolegårder må vi som kompani og utøvere være svært løsningsorienterte. Hver forestilling spilles i et nytt scenerom, hvilket gjør at vi fra dag til dag får helt nye omgivelser – og scenografi – å forholde oss til. Dette gjør at hvert enkelt møte med publikum blir en unik opplevelse for både aktører og tilskuere. Under de strengeste lockdown-periodene måtte vi dessuten forholde oss til en rekke praktiske utfordringer. For eksempel måtte vi huske å gå på do hjemme før oppmøte, for når vi kom til en ny bakgård, kunne vi ikke låne verken toalett eller vask. Dessuten måtte vi sminke oss i bilen og skifte til kostymer bak busker og trær. I dag, i et mer åpent samfunn,

MAGISKE MØTER 2022

er slike ting heldigvis langt enklere, men det hender fremdeles at vi spiller på plasser som ikke er egnet for tradisjonelle teaterløsninger.

I slike tilfeller føler vi oss som en god, gammaldags teatertrupp. Det kan selvfølgelig være krevende å tilpasse forestillingen til et nytt sted fra gang til gang, men vår erfaring er at det finnes flere fordeler ved å oppsøke folk der de er og forvandle et offentlig rom til en teaterscene: Skuespillerne befinner seg ikke på en opphøyd scene som gjør det utfordrende for tilskueren å delta aktivt i det som utspiller seg. I stedet er de på besøk hos publikum – ikke omvendt. Det gjør at publikum lettere kaster seg inn i handlingen, roper, hoier og heier.

MAGISKE MØTER 2022

BEGRENSNINGENS MULIGHETER

N E I L B N Å N G E E S G E N I T L S L I TI T.» V T S E E K T R N A O E T F T L U E R S R A E E V R K T « RI RS A Ø D F EN SOM A V H

Både Det Historiske Slaget om Bakgaarden og 11-trikken går til Nordpolen har altså blitt til som en direkte følge av svært begrensede omstendigheter. Men i begge tilfeller har begrensningene vist seg å være berikende, og dette har inspirert oss til å fortsette å lete etter nye spilleplasser og – ikke minst – flere måter å tilby levende teater som oppsøker folk der de er.

Våren 2022 skal vi igjen i gang med en ny oppsøkende barneforestilling, denne gangen i samarbeid med Unge Viken Teater: Agentene og det sjukt farlige oppdraget.

Forestillingen skal blant annet spilles på torg, asylmottak og sykehus, og skal bli en fest av en forestilling, for Unge Viken Teater fyller nemlig 20 år i 2022!

49

48

Berikende begrensninger Julen 2020 skulle vi produsere en helt ny gratis vandreteaterforestilling for barnefamilier, og kompaniet fikk tilgang på et 350 kvadratmeter stort lokale som vi skulle transformere til et magisk juleunivers. Etter hvert som pandemien fortsatte, ble det tydelig at vandreteater ikke var mulig å gjennomføre, selv med små publikumsgrupper. Skulle man se en teaterforestilling, måtte den oppleves fra fastmonterte seter, og slik fikk vi ideen om å lage en innendørs trikk som kjørte kohorter på fire og fire gjennom juleuniverset vårt.

Igjen var det praktiske omstendigheter som tvang oss til å finne løsninger, men resultatet viste seg å bli en enda rikere forestilling enn hva som først var tenkt.

11-trikken går til Nordpolen måtte, i likhet med alle andre live kulturtilbud, dessverre avlyses i 2020, men i 2021 skal publikum endelig få stige om bord i trikken vår. Etter å ha løst inn billetten sin, blir de tatt med på en reise via ulike stoppesteder. Hvert stoppested springer ut fra tanker, ideer og fantasier som barn fra hele Oslo har delt åpenhjertig med oss i intervjuer. Syden, verdensrommet og dyreparken er bare noen av stedene man besøker på den lange veien til Nordpolen. Med 11-trikken går til Nordpolen vil vi tilby en magisk og inkluderende teateropplevelse i julen for barn, uavhengig av økonomisk og kulturell bakgrunn, og uavhengig av om man feirer jul eller ikke. Dessuten ønsker vi å være en motvekt til de dyre juleforestillingene ved de største teatrene, og skal derfor tilby forestillingen gratis, slik at alle har mulighet til å få en fin teateropplevelse i førjulstiden.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

50

51

Foto Lars Opstad

I følge barne- og ungdomskulturmeldingen, stortingsmelding 18 (2020-2021), skal Norge arbeide for at også barnehagebarn skal få tilgang til profesjonell kunst og kultur. Hvordan dette skal finansieres og organiseres er fremdeles uklart, men det er ikke tvil om at flere scenekunstnere står klare for å fylle barnehagene med magiske opplevelser.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

TEATER FOR BARNEHAGEBARN

TEATER FOR BARNEHAGEBARN

LISE HOVIK

53

52

Hvilke teateropplevelser ønsker du å skape for barnehagene, dersom du får økte midler?

Jeg vil først og fremst skape overraskelser og stunts i barnehagene, der skuespillere dukker opp på uvante steder og lager forstyrrelser og nysgjerrighet. Ville kanskje særlig ansette noen kunstnere i barnehagene, slik at de gjorde kunstprosjekter over en periode, kanskje et par måneder av gangen. Barnehagebarna fortjener så utrolig mye mer enn de får, når det kommer til teater! Teater er så nært beslektet med lek, og en kunstform som møter de yngste barna der de er.

Professor i drama og teater på Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning Foto Daniel Almli, Dag Arve Forbergskog, Lise Hovik

Hvorfor lager du teater for barnehagebarn?

Jeg er opptatt av både arenautvikling, bruk av alternative scenerom og oppsøkende teater, men jeg er aller mest opptatt av å utvikle interessant og utforskende scenekunst for små barn. De små barna har en helt egen tilstedeværelse i livet som tiltaler både meg og utøverne jeg jobber sammen med. I møte med de yngste barna blir teater et levende og mangfoldig språk som de forstår og setter pris på. Å spille teater for små barn skaper nydelige øyeblikk der voksne kunstnere løfter leken så den kan skinne, slik at alle som er tilstede forstår hvor verdifull den er!

Hvilke muligheter og utfordringer ser du med målgruppen og arenaen?

Mulighetene er uendelige, men utfordringer er det også nok av: ingen turnéorganisasjon, få kunstpedagogiske incitamenter i barnehagen, lav status, ingen spesifikke støtteordninger, ingen utdanning...

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

TEATER FOR BARNEHAGEBARN

TEATER FOR BARNEHAGEBARN

Vi spiller i barnehagenes aktivitetsrom, fellesrom og utearealer, noe som selvfølgelig har sine begrensinger. Men det kan også være en kreativ utfordring å få til noe enkelt som også er forseggjort. Vi forsker aktivt på hvor mye vi kan få til i disse rommene. Vi spiller for eksempel på lekeplassen, bruker Unge Viken Teaters turnébil som en integrert del av scenografien, og inntar vanlige barnehagerom med omsluttende og sanselige univers.

HILDA LEVIN Dramaturg, Unge Viken Teater Foto Nicolas Tourrenc, Lars Opstad

Hvorfor lager dere teater for barnehagebarn?

Alle barn har rett til kunst og kultur, både å skape selv og å få oppleve. I Norge har vi en veldig solid ordning gjennom DKS som sikrer denne rettigheten for mange norske barn – men ikke for dem under skolealder. De yngste barna kan ikke selv oppsøke kulturen.

De er avhengige av at voksne tar dem med, eller at vi kommer til dem.

Små barn lever i en liten verden, med sin familie, sin barnehage og sitt nabolag. Det er et veldig meningsfylt arbeid å få bidra til å gjøre verden deres litt større. Å kunne gi dem tilgang til nye opplevelser, nye måter å uttrykke seg på, og speile dem der hvor de trodde at de var alene.

Hvilke muligheter og utfordringer ser dere med målgruppen og arenaen?

Når vi reiser ut til barnehagene spiller vi på barnas arena. Teatermøtet kan være en fremmed hendelse for små barn som prøver å avkode mange sosiale sammenhenger.

Når vi spiller hos dem er de i vante og trygge omgivelser, og gruppen kjenner hverandre godt. Det gjør at barna lettere melder seg «inn» i opplevelsen sammen og at de raskt bygger opp et felles engasjement, så det er et veldig morsomt publikum å møte. De har heller ikke så mange tanker om hvordan teater burde være fra før, så de er veldig åpne for forskjellige former for teater og publikumsinteraktivitet.

MAGISKE MØTER 2022

Hvilke teateropplevelser ønsker dere å skape for barnehagene, dersom dere får økte midler?

Vi ønsker å kunne nå enda flere barnehagebarn og kunne gjøre det med enda større ambisjoner. Vi investerer stort i produksjonene, men må forholde oss til begrensninger som maks to utøvere på en større publikumsgruppe så lenge kommunene selv skal bære kostnaden for turneene. Flere utøvere per publikummer kan bety mye for denne aldersgruppen, som ofte melder seg inn i opplevelsen gjennom direkte kommunikasjon og interaksjon. Flere utøvere gir også mulighet til å fortelle flere typer historier på flere måter, og flere hender i teamet muliggjør mer komplekse scenografier og rom.

Siden vi ønsker å nå alle barn, vil friske midler også hjelpe oss med å nå de som faller utenfor eksisterende tilbud. Vi har kommende satsinger både for barn med spesielle behov og barn som er 0-2 år. Begge målgruppene er avhengige av å møte oss i små publikumsgrupper for å få en god opplevelse, og det krever finansiering.

MAGISKE MØTER 2022

55

54

Den største utfordringen for å lage teater for målgruppen i dag er manglende finansiering. I dag er det opp til hver enkelt kommune å vurdere om barnas rett til kultur er noe de kan prioritere økonomisk. Det betyr dessverre at mange barnehagebarn fortsatt ikke får et tilbud.

TEATER FOR BARNEHAGEBARN

TEATER FOR BARNEHAGEBARN

er positive og spente på vegne av barnehagebarns fremtidige kulturbruk og om politikerne får opp øynene for hvor viktig det er for barn med kunstopplevelser i de første leveårene.

Hvilke muligheter og utfordringer ser dere med målgruppen og arenaen?

En stor utfordring er jo at barnehagebarn er ekstremt forskjellige. Det er store forskjeller på en 1-åring og en 5-åring.

Man bør dele opp barnegruppa.

HILDE BRINCHMANN & WENCHE VIKTORSDATTER PAULSEN Teatersjefer, Tigerstadsteatret Foto Lars Opstad

Hvorfor lager dere teater for barnehagebarn?

I barnas første leveår dannes enorme mengder synapser og koblinger i hjernen. Dette er koblinger som er potensielle. Det vil si at hva barnet utsettes for de første leveår avgjør hvordan hjernen utvikles. Forskning viser at det er ekstremt viktig hva barna opplever de første leveårene. Som barn bør man derfor utsettes for mye og variert kunst.

Når det kan avgjøre hvordan de blir som mennesker og hvordan hjernen utvikles, så ser vi på dette som et humanistisk og demokratisk spørsmål. Det at noen barn har tilgang til kunst og andre ikke. Vi teaterfolk har en enorm mulighet til å forme livene deres, for vi tilbyr jo noe annet enn virkelighet. Vi tilbyr farger, musikk, former, dramatikk, relasjoner og historiefortelling man bare kan oppleve gjennom teater. Så vi

MAGISKE MØTER 2022

Vi som teaterfolk må tilegne oss slik kunnskap for å kunne skape kunst for barna der de er i sine liv akkurat nå. Og der ligger det utfordringer, men også muligheter. Men det kreves kompetansetilegnelse. Regissør og forsker Suzanne Osten sitter i styret vårt og er en mentor for oss. Hennes forskning på babydrama er veldig spennende. Hennes doktorgradsavhandling tar for seg publikumsopplevelser, og hun viser til babyer på 8 måneder og hvordan de følger et dramatisk hendelsesforløp gjennom blikket. Hun oppdaget tre kategorier publikummere. I den første kategorien finner vi den karakteridentifiserende publikummer. Hvor blikket gjennomgående følger én utvalgt karakter. Kategori to er den handlingsorienterte publikummer. Her veksler blikket mellom karakterene som snakker, blikket følger altså replikkutvekslingen. I den siste kategorien finner man den teknisk orienterte publikummer. Blikket er ofte rettet mot taket og følger de ulike lysforandringene. Med andre ord, babyer følger teater slik man også kan se at voksne gjør.

I forestillingen brukte vi i begynnelsen et telt ute som en black box. Vi ønsker å skape fullverdige scenekunstopplevelser inne i barnehagene. Vi har lyst til å kunne jobbe skikkelig med lys, lyd og omskape rommene.

Det var dette som var begynnelsen på drømmen om Tigerbussen: å ha full kunstnerisk kontroll på et rom som kan spille oppsøkende. Tigerbussen brukes hovedsakelig til å produsere forestillinger for barn i småskolen. Kanskje vi kan drømme om penger til en egen barnehage-Tigerbuss?

Hvilke teateropplevelser ønsker dere å skape for barnehagene, dersom dere får økte midler?

Den største utfordringen er med rom. Safari lagde vi under pandemien. Den begynte innendørs men endte utendørs. Vi spilte hele pandemihøsten og vinteren ute. Vi klarte å lage scenekunst hvor vi jobbet med nysgjerrighet, vår egen og barnas. Kort fortalt handler forestillingen om tre romvesener som kommer fra planeten Safari. Mammaen deres har sendt

MAGISKE MØTER 2022

57

56

De fleste lager kunst for de store barna på 3-6 år. Men for de minste, 1-2 åringene, der er det masse å gjøre. Vi i Tigerstadsteatret jobber mye med pedagoger. I barnehageforestillingen Safari jobbet vi med pedagogisk leder Jorge Navarro-Fica og forsker Faith Guss. De snakker om barn ut ifra månedsutvikling. Barn som er 3:2 år, altså 3 år og 2 måneder, barn som er 1:4 år, 1 år og 4 måneder. Det er jo fordi det skjer så enormt mye fra måned til måned i barnas utvikling.

dem ut på safarioppdrag til jorda. De prater et merkelig språk og lander i barnehagen for å utforske. De vet ikke hva noen ting er, hva tingene brukes til eller hva de heter. Forestillingen starter i en fellesdel hvor barna får forhistorien. «Dere vis oss safari?» spør romvesnene barna, og gruppa deles i tre slik at hver barnegjeng kan vise sitt romvesen rundt i barnehagen. Slik blir barna ekspertene som får fortelle og lære bort alt de kan om sine egne omgivelser. Dette var en forestilling for storebarnsavdelinger på 3-6 år. Vi har lyst til å jobbe med 1-2 år, men jeg tenker vi trenger mer kunnskap.

58

59

Å HEIE PÅ BARN – MED OG UTEN RØD NESE Tekst Lotta Rygg Foto Lars Opstad, Kristin Aafløy Opdan

Når Melanie tar på seg sin røde nese forvandles hun til sykehusklovnen Marsipan. Dansende nedover sykehusgangene blir hvert rom hennes scene og barna hennes medspillere.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

Å HEIE PÅ BARN – MED OG UTEN RØD NESE

– Klovnen Marsipan er fargerik. Hun er glad i å danse. Hun synger improviserte sanger.

Marsipan oppstår i øyeblikket, sammen med barnet. Hun er en som er veldig til stede, sier sykehusklovn og scenekunstner Melanie Dahl, før hun smilende legger til: – Hun heier alltid på barnet.

seg nesa og danser nedover gangene og banker på sykehusdørene. Og allerede her er det kreative samspillet i gang.

– Når man banker på døra forventer man jo at den skal åpne seg. Men noen ganger kan sykehusdører være ganske tunge. Det kan jeg spille på. Jeg vil ikke komme inn med «hei, kan jeg komme inn?». Da begynner situasjonen ved å etablere slike A4-spørsmål som forventer «ja og nei- svar». Jeg har lyst til å komme inn med et helt univers vi kan utforske sammen. Da kan jeg spille på den tunge døra, og småskravle litt med partneren min: «Så du hvor tung den var eller?» Så ser vi hvordan barnet reagerer.

– Når jeg trenger å vise at «nå er jeg Melanie, nå kan vi snakke person til person», da tar jeg av nesa. Og jeg er veldig nysgjerrig. Jeg spør og graver i det sykepleierne forteller.

– Målet for alle klovner er å løfte barnet.

«Verdens beste reseptfrie medisin» På sykehuset kan ikke klovnene gjøre noe med barnas sykdom. Men de kan stimulere det friske. Melanie trekker frem viktigheten av å se det friske i barnet. Slik kan barnet selv finne til, og kjenne på det som er friskt ved dem.

Melanie forteller at Marsipan fokuserer på pust. Hun kommer inn i rommet med et pust.

Inn den tunge døra med et dypt åndedrag og puster ut. Bokstavelig talt, Melanie drar pusten godt inn og med åpne hender puster hun ut. Hun kan lese et rom ut ifra pusten der inne. Er det overfladiske og korte åndedrag skjønner hun at de ikke har det så bra. De kan være redde, og hun kommer inn i et rom fylt med frykt eller usikkerhet.

Med sitt dype åndedrag åpner hun rommet.

Det minner dem alle på å puste godt, og hun merker at pusten sprer seg. Allerede her kan stemningen endres og gi plass til barnets liv. Slik skapes viktige pusterom for de små og deres foreldre.

At organisasjonen er medlem av European Federation of Healthcare Clown Organizations stiller også visse krav til utdanning og rekruttering av dagens sykehusklovner. I den norske klovnestaben finner man profesjonelle og prisvinnende scenekunstnere med spesialisering i klovning.

Det er bare Marsipan som bruker den røde nesa. Uten den er hun Melanie. Det er derfor nesa ikke festes med lim, men med strikk.

Så den lettere kan tas av når de går ut av klovnen. Som i viktige samtaler med helsepersonell.

– Et møte på ett minutt kan også være et godt møte, smiler Melanie og trekker frem at klovnene ønsker å finne høydepunktet, for så å trekke seg ut. Å gi seg på topp. De vil forlate rommet mens stemningen er på sitt beste i håp om at stemningen blir igjen i rommet.

Om vi skal inn til en unge med kreft, så vet jeg at barnet snart skal miste håret. De skal bli slitne og kvalme. Men det er det jeg, som Melanie, som vet. Marsipan har ikke behov for å vite det. Hun er ikke i hodet, hun er til stede med hele kroppen og leter etter innganger i alt rundt seg. Hun møter barnet, ikke sykdommen. Å puste frem et rom Arbeidsdagen som sykehusklovn begynner når klovneduoen møter sykepleieren og får informasjon om hvilke barn de skal treffe.

Navn, alder og sykdomsbilde. Så tar de på

MAGISKE MØTER 2022

Klovningen løfter barnet Klovnene er trent i å lese rommet til enhver tid. Å lese kroppsspråk er helt fundamentalt.

Hvor ser barnet? Store øyne som ser rett på Marsipan kan bety at ungen er åpen for samspill. En unge som ser vekk kan trenge en annen inngang. Marsipan kan speile synsretningen til barnet, ved å se i samme retning og finne noe hun kan bygge videre på.

Et møte kan vare alt fra ett til ti minutter.

MAGISKE MØTER 2022

61

60

Melanie har vært sykehusklovn i ti år, og mye har skjedd på den tiden. Tidligere opplevde hun at omgivelsene ikke skjønte, eller anerkjente at klovning er en profesjon. Hun har blitt møtt med nedlatende holdninger som «åja, du kommer for å sjonglere og ablegøye litt?». I dag merker hun mer tillit fra helsepersonell og anerkjennelse i offentligheten. Man trenger ikke lenger å ha møtt klovnene innenfor sykehusets vegger for å kjenne til den ideelle organisasjonen Sykehusklovnene.

Å møte barnet, ikke sykdommen – Alt klovnene gjør er improvisatorisk. Vi trenger ikke strass og store kostymer. Vi har lite sminke. Vi er ikke del av et show. Vi kan bruke sterke farger og den røde nesa.

Bare være og det er nok, forklarer Melanie.

Å HEIE PÅ BARN – MED OG UTEN RØD NESE

Å HEIE PÅ BARN – MED OG UTEN RØD NESE

Å HEIE PÅ BARN – MED OG UTEN RØD NESE

Klovnene følger alle sidene av barnas sykdomsbilde, også ulike medisinske prosedyrer.

De har lange samtaler med helsepersonellet først, så de får en klar forståelse av hva som skal skje og hvorfor. Selv stiller de krav om at de må møte barnet i forkant av prosedyren, og få tid med dem etterpå. Både for at barnet skal bli trygge på dem, og for at de lettere skal klare å lese barna under prosedyren.

For at de kan fange barnas oppmerksomhet og lede dem inn i lek. Klovnene skal ikke forbindes med smerter og det vonde, men de ønsker å romme hele barnet, også det vanskelige. Om en unge opplever en prosedyre som vond, er det viktig for klovnene å kunne anerkjenne opplevelsen og løfte dem opp igjen. Å skape rom til barnet for å finne tilbake til en mestringsfølelse.

62

– Vi bruker ikke ordet «teater» på sykehuset.

Vi snakker mer om det som improviserte øyeblikk, å være i nået, å invitere barna inn.

Improvisatører har en høy status på scenen. Dén høye statusen ønsker vi å gi barna.

På scenen er det noen som ser på deg. Vi klovnene skal se barna. Vi er ikke der for å få applaus. Vi er der for å applaudere barna.

Denne våren tar Melanie av den røde nesa i forestillingen Liv i mor. Sammen med Unge Viken Teater og dramatiker og regissør Nelly Winterhalder har hun skapt et univers hvor barnehagebarn sammen med Liv skal utforske mammaens voksende mage. Melanies barneforestillinger er alltid interaktive med deltagende barn. Hun presiserer at hun ikke er klovnete på scenen, men hun leker.

Visjonen er det samme: Barna skal løftes opp og frem.

Uten rød nese Klovnene har et eget ritual når de forlater sykerommet. De ser på hverandre og klikker med tunga: «Sånn, da var det møtet over.» Et slags renselsesritual. Noen ganger danser de videre. Andre ganger har situasjonen vært mer utfordrende og de trenger å hente seg inn igjen. Da tar de av seg nesa i en liten stund: «Melanie tar litt over nå.»

For noen møter er tøffere enn andre. De har flere pauser og debrifinger. De snakker med helsepersonellet og har tilgang til psykolog.

Men det er en grunn til at de kun får lov å

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

63

– Klovnene er egentlig en vinn-vinn-strategi i kampen om livskvalitet og glede på et barnesykehus, sier Melanie og forteller om redusert bruk av tvang, medisinering og narkose med klovnene tilstede. Sykepleierne får rom til å gjøre sitt og prosedyrene kan gå fortere enn vanlig. Om barnet får gode og oppløftende opplevelser gir det igjen gode ringvirkninger. Større appetitt og bevegelsesglede hjelper barna i å finne tilbake til den barnlige nysgjerrigheten. Den som kanskje har svunnet litt i sykehusveggene under oppholdet.

klovne på sykehuset tre dager i uka. Det er av samme grunn som at organisasjonen anbefaler klovnene å gjøre noe annet i tillegg.

Særlig oppmuntrer de sterkt til scenekunstvirksomhet utenfor sykehuset.

64

65

Tekst Lotta Rygg Foto Stephen Dobbie og Marcel Lelienhof

I over tyve år har Punchdrunk skapt publikumsopplevelser med slagkraft. Nå tråkker de opp nye berikende veier sammen med barna.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

BRITENES BERUSENDE OG BERIKENDE UNIVERSER

BRITENES BERUSENDE OG BERIKENDE UNIVERSER

I 2000 etablerte en gjeng unge britiske scenekunstnere kompaniet som skulle komme til å definere en hel teatersjanger. Punchdrunk regnes i dag som pionere innen immersivt teater. Med publikum i sentrum skaper de store interaktive og omsluttende forestillinger (ofte i gamle industribygg) der publikum vandrer i et sanselig teatralt univers, som ikke alltid skiller mellom fiksjon og virkelighet. Navnet Punchdrunk spiller på følelsen en bokser kjenner på etter en lang kamp i ringen. Publikum skal også gjennom harde runder der de bombarderes med sanselige og intellektuelle impulser, og hensettes i en slags berusende tilstand.

og i fysiske rom. I The Oracles, en immersiv gaming-opplevelse, skapte Enrichment et univers som engasjerte skolebarn fra 7-11 år i gresk mytologi, matematikk og stimulerte deres digitale kompetanse.

66

Ingen Punchdrunk-forestillinger er like. De er kjent for sine mangfoldige eksperimentelle uttrykk og kompaniet går stadig nye, uopptråkkede veier. Nå går de sine første skritt inn i den virtuelle verden, hvor kunst og barnepedagogikk går hånd i hånd.

Barnevennlig Punchdrunk I 2008 opprettet Peter Higgin underavdelingen Punchdrunk Enrichment. Som en av Punchdrunks grunnleggere ønsket han å videreføre kompaniets kunstneriske konsepter til et nytt publikum. Navnet Punchdrunk Enrichment viser til kompaniets visjoner: å berike. I motsetning til deres mer kommersielle forestillinger, produserer de her idealistiske prosjekter som involverer lokalsamfunn. Med publikum i sentrum ønsker de å nå de som ellers ikke får oppleve Punchdrunk av sosiale, økonomiske eller aldersmessige årsaker.

Punchdrunk er opprinnelig ikke et barnevennlig kompani. I Punchdrunk Enrichment derimot, er barn omdreiningspunktet for flere prosjekter.

– Vi tror på å skape lekende rom til barna.

Dette gjør vi ved å transformere skolene og skape overraskende sceniske rom. Vi oppsøker barna på skolene, og skaper noe som kjennes ekte. Vi vil at barna skal få følelsen av å ha gått inn i en fortelling. For at de skal

utvikle seg til sunne, glade mennesker er det helt avgjørende å inspirere dem til å være lekende, fantasifulle og kreative, forteller Peter.

Enrichment skaper installasjoner og immersive opplevelser for barn, i og utenfor skolehverdagen. De lager teatrale opplegg som foreldre kan gjennomføre med ungene, som å gå på oppdagelsesferd i nærmiljøet eller skape eventyr i egen stue. De lager også produksjoner til skoleklasser.

Noen produksjoner spiller Punchdrunk for og med elevene, andre er skreddersydde opplegg lærere kan gjennomføre alene. De tilbyr også ulike verksteder for lærere for å stimulere til kreativitet i klasserommene.

Peter understreker at skoleprosjektene alltid har læring i sentrum. I samarbeid med lokale

MAGISKE MØTER 2022

skoler finner de læringsmål de ønsker å utforske. Derfra lager de prosjekter som rommer barnas læringspotensial, satt i en kunstnerisk og fiktiv ramme.

– Hovedmålet vårt er å skape opplevelser som endrer skolehverdagen, sier han og utdyper at de ønsker å engasjere barna i den aktuelle læreplanen de arbeider med.

Ved å gjøre elevene til historiens protagonister vil de skape opplevelser som vekker lærelysten i barna.

Mytiske og virtuelle historier I landsbyen Fallow Cross, i bydelen Haringey, nord for metropolen London, foregikk det episke kamper mellom det gode og det onde.

Med kløkt kriget skolebarn på digitale flater

Det er starten på tre uker hvor barna spiller en serie av syv episoder, som vekselvis tar plass i den digitale og i den fysiske verdenen.

Allerede i episode to reiser barna til Fallow Cross. Ungene skjønner at dette er på «lat», men er likevel spente på hvor de skal. I et lite rom møter de landsbybeboere som takker dem for at de har kommet for å hjelpe. Barna flirer litt og spiller med. Så åpnes dørene.

– Åpenbaringen av det fysiske rommet var alltid et spesielt øyeblikk. Det var fantastisk å se reaksjonene deres når de gjenkjente landsbyen som det samme stedet fra spillet, sier Peter, som selv hadde regi. Han forteller at Fallow Cross var kompaniets egen «landsby». To industribygg forvandlet til én stor landsby.

MAGISKE MØTER 2022

67

Barna møter universet for første gang i et digitalt spill i klasserommet, der en «spilldesigner» vil at elevene skal teste det nye spillet hennes. De får ikke andre instruksjoner enn å utforske den virtuelle verden på hvert sitt nettbrett. Spente barn trykker og sveiper i vei, og roper ut i skrekkblandet fryd når de fanges i en virtuell storm. De får vite at stormen er den slemme trollkvinnen Kirke, men det er ikke verre enn at de kan begynne på nytt hvis hun fanger dem. Etterhvert finner de Fallow Cross. Der er alle husene i landsbyen stengt. Helt til en elev finner et brev og alt går i svart og skjermen på tavla skifter bilde: De får vite at Fallow Cross finnes.

Det var her halvguden Herkules bodde etter sine mange bragder – mytologiske historier barna har på timeplanen. Og nå har Kirke drept Herkules! Beboerne trenger hjelp til å beseire trollkvinnen.

BRITENES BERUSENDE OG BERIKENDE UNIVERSER

69

68

BRITENES BERUSENDE OG BERIKENDE UNIVERSER

– De fire veggene satte de fysiske grensene, men spillet tillot oss å skape en verden utenfor disse. Spillet utvidet derfor opplevelsen og gjorde det mulig for barna å delta også uten at de var fysisk til stede. De elsket å spille og det var en integrert del av live-opplevelsen.

Landsbyen var en eksakt kopi i spillet, så barna opplevde at de var en del av spillet. Et spill de kunne gå rett inn i.

Barna som fremdrift I Punchdrunks universer er voksenpublikummet aktive, men ikke avgjørende for fremdriften.

Det er derimot barna i Punchdrunk Enrichment. De settes i hovedrollene og skuespillerne blir deres hjelpere i historiefortellingen. Peter sier Herkules-myten er en «narrativ hook», som fanger barnas interesse og motiverer dem til

å hjelpe beboerne og som gjør at de blir oppslukt av omgivelsene og spenningen. På samme måte som det voksne publikummet har barna frie tøyler i utforskningen av universet, men for barna ligger det avgjørende gåter og oppgaver i vente. Å løse gåtene fører historien videre. Slik blir barna en integrert del av spillet, og gjennom deltakelsen opplever de seg selv på en ny måte. I The Oracles blir de fryktløse beskyttere som gjennom mytologisk kunnskap og matematisk forståelse befrir en hel landsby.

– Vi spurte oss selv hvordan vi kunne skape et kunstnerisk prosjekt som både eksisterer i en spillverden og på et fysisk sted, og hvordan disse komplementerte hverandre, sier Peter. Han forteller at de samarbeidet

MAGISKE MØTER 2022

med et spilldesign-team og Google Creative Lab, for å få den digitale verdenen til å henge sammen med den fysiske. Alt barna gjorde på skjermene i klasserommet ble registrert i den fysiske landsbyen, som igjen var systematisert med en indre spill-logikk.

I landsbyen bar skuespillerne lykter med innebygde sensorer som loggførte den fysiske progresjonen, på samme måte som digitale spill automatisk loggfører spillernes progresjon. Lyktene trigget også lyder og lys rundt dem. Slik fikk den fysiske verden et virtuelt preg.

publikum gladelig ville betalt for å oppleve dette. Derfor betyr det mye for kompaniet at de kunne tilby konseptet til et publikum uten de samme økonomiske ressursene. Ekstra mye betydde det å få utvikle og utforske konseptet sammen med barna.

– Barn er fantastiske publikummere. De er uforutsigbare og gir ærlige reaksjoner på alt vi gjør, sier Peter, som representerer britene som ønsker å knocke deg ned. Men du sitter ikke svimmel igjen – bare med en berikende opplevelse for livet.

The Oracles ble spilt i 2017. Punchdrunk Enrichment kaller det deres flaggskip. Det var her de tok sine første steg inn i den virtuelle verden. De vet at Punchdrunks faste

MAGISKE MØTER 2022

70

71

Tekst Hilda Levin Foto Lars Opstad, Julie Hrnčířová & Mariell Amelie Lind-Hansen

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

ET MYLDER AV PUBLIKUMSMØTER

I dette magasinet har vi samlet mange forskjellige former for teater som spilles for barn og unge på steder hvor man ikke forventer det.

Teater som samarbeider over landegrenser, som skaper tilhørighet og stolthet for ulike publikumsgrupper og bydeler. Oppsøkende teater som spiller i skoler, i barnehager, på gater og torg, på togstasjoner, bakgårder og lekeplasser, på sykehus, mottak og flyktningleirer. Gjennom ulike scenekunstneriske strategier forvandles alle disse stedene til store teateropplevelser.

Oppsøkende teaters mange muligheter Et gjennomgående trekk ved oppsøkende teater, er at rommet påvirker selve forestillingen og hvordan den møter publikum. Teatersalens

ET MYLDER AV PUBLIKUMSMØTER

fløyelsstoler og opphøyede scene, eller det fokuserte mørket i en black box, gir publikum mange føringer for hvordan man skal oppføre seg. Å oppdage et gateteater eller en klovn som kommer inn døren gir andre impulser. Andre møter kommer i spill.

Variasjon i hvordan man møter publikum er også et gjennomgående trekk i teater for barn og unge. Interaktivitet kan være en spennende måte å fortelle på og engasjere publikum. Scenekunstnerne har en særlig frihet til å utforske dette sammen med barnepublikummet, som enda ikke har lært hvordan teater «burde» foregå. De stiller med en åpenhet for utøvernes impulser til samspill i teatermøtet.

72

73

Det gjør at vi ser et mylder av forskjellige teaterformer og publikumsrelasjoner i oppsøkende teater for barn og unge. De ulike formene favner over mange ulike strategier, som blir spesifikt tilpasset hver enkelt forestilling. Kanskje har du laget eller sett noe som er en kombinasjon av flere former, eller som endrer seg underveis?

Interaktivt og deltakende teater Teater hvor utøverne spiller og publikum ser på kan kalles for tilskuerteater. Til forskjell fra voksenpublikummet, foregår dette sjeldent helt i det stille i barneteateret. De reagerer og kommuniserer ofte med utøverne på scenen, selv fra andre siden av vinduet som i Katmas forestilling Utsikt. Publikums

MAGISKE MØTER 2022

fantasi og innlevelse er aktivert i møte med teateret, men utropene deres påvirker ikke fremføringen.

Interaktivt teater og deltakende teater inviterer publikum inn i forestillingen på forskjellige måter. Interaktivt teater kan være invitasjoner til spesifikke og avgrensede innspill, som når man blir ropt opp i klasserommet på Antiteateret sin forestilling Nyanser av gris, eller når publikum får lage lyder til den sultne larven i Unge Viken Teaters Fabelflakseren. Publikum kan få en sjanse til å påvirke handlingen, som å gi råd til en karakter i en vanskelig situasjon, eller avsette kong Durian fra bakgårdsbalkongen sin sammen med Feil Teater.

MAGISKE MØTER 2022

ET MYLDER AV PUBLIKUMSMØTER

ET MYLDER AV PUBLIKUMSMØTER

Deltakende teater involverer også publikum i fysisk medvirkning. Publikum kan være med på å løse oppgaver, som i Punchdrunks The Oracles, eller vise romvesener rundt i barnehagen som i Tigerstadsteatrets Safari.

Deltakende og interaktivt teater kan også være mer åpne samspill mellom utøvere og publikum, som de improviserte møtene med Sykehusklovnene og med Flying Seagulls Norge.

74

Romslig involvering Immersivt teater brukes om romslig omsluttende teater, med scenografisk forseggjorte rom som gir en totalopplevelse som involverer alle sanser. Publikum kan få en mindre rolle og bevege seg rundt blant rom og utøvere, slik som Macbeths spøkelser i Punchdrunks Sleep no more. De kan også involveres mer deltakende, som når de løser mysteriet med Fallow Cross i The Oracles.

MAGISKE MØTER 2022

MAGISKE MØTER 2022

75

Interaktivt og deltakende teater kan stort sett deles opp i to hovedkategorier: Publikumsinvitasjoner til å oppfylle instruerte handlinger i forestillingen, eller invitasjoner til å være medskapende i fortellingen. For scenekunstneren er det lurt å holde seg til et av disse «sporene» i en forestilling. Dersom publikum ikke henger med på skiftene mellom å følge instruks og å bidra kreativt, vil de ende opp med å komme med motsatte innspill av det utøveren ønsker seg, og da vil samspillet fort skurre. Alle mulige former for interaktivitet kan være meningsfylt å være med på, så lenge publikum skjønner hva som er forventet av dem, og føler at bidragene deres blir tatt godt imot. Ofte vil en forestilling som utvikler deltakelsen underveis bevege seg mot å være mer og mer åpen i formen. Dette da det kan være vanskelig å på en god måte be et engasjert publikum om å bidra mindre enn de akkurat har gjort. En gjennomtenkt progresjon kan også gi publikum en sjanse til å «varme opp» til mer og mer forseggjorte samspill.

76

ET MYLDER AV PUBLIKUMSMØTER

Stedspesifikt teater lages for en spesifikk plass, hvor forestillingens uttrykk samvirker med plassens egenskaper for å forsterke hverandre. Claire de Wangen, som jobber site immersive, kombinerer immersivt og stedspesifikt teater når hun lager totalopplevelser som samspiller med en gitt plass, som på Oslo S eller Munchmuseet.

Laiv (levende rollespill) kan ligne på deltakende og immersivt teater, men i en laiv har alle deltakerne en fullverdig karakter, og alle improviserer frem historien sammen. I teateret har utøverne fortsatt størst ansvar for å formidle historien, og inviterer inn publikum på bestemte måter underveis.

Ingen møter er like Medvirkning og romslighet er to av alle virkemidler som scenekunstnere kan benytte seg av for å lage unike publikumsmøter.

Medvirkning kan være utrolig gøy, men det kan også få forestillingen til å rakne. Jo mer medvirkning en forestilling gir rom for, jo mer kontroll gir kunstnerne fra seg til publikum.

Blir forestillingen mer spennende, rørende eller morsom ved at publikum er med? Der finnes det ingen gitte svar. Et stille publikum kan være like emosjonelt oppslukt som et publikum som beveger seg rundt. Det fantastiske med scenekunst er at ingen møter er like.

MAGISKE MØTER 2022

Magiske Møter Unge Viken Teater 2022 ISBN 978-82-690762-9-5