Leder

Gatas mynter

Kumlokk, gategods, gatas mynter eller smykker – kjært barn har mange navn. Kumlokkets historie strekker seg helt tilbake til romertiden. Opprinnelig ble de laget med en praktisk funksjon, og skulle beskytte og dekke byens infrastruktur for vann- og avløp.

Kumlokk engasjerer med sin tilstedeværelse i byrom og gatemiljø verden over. Det finnes flere Facebookgrupper, Instagramtagger, samlere, bøker, utstillinger osv. hvor mennesker fra hele verden deler sine bilder av kumlokk med både kjente, ukjente og annerledes motiv.

På Gosen skole i Stavanger kommune har de Norges største faste kumlokksamling med hele 56 kumlokk fra kommuner over hele Norge samt ett fra skolens vennskapsskole i Palestina. Elevene på Gosen vet utmerket godt at et kumlokk ikke bare er et kumlokk. Skolens samling viser at kumlokkene kan være kunstverk vi vanligvis ikke merker oss, og mange er dessuten kulturhistorisk og designhistorisk interessante.

Kumlokk i verden Japan anses som en pioner innen dekorasjonskunst på bakkenivå – og har dekorert kumlokkene sine med utsøkte motiver fra kjente eventyr og hager. Gjennom fargerike kumlokk vekker de folks nysgjerrighet og markedsfører derved sine severdigheter i området. I London og Boston blir kumlokkene brukt som guide for å geleide turistene fra attraksjon til attraksjon.

I Berlin finner vi deksler i gaten som viser syv av de viktigste attraksjonene i byen.

Kumlokk engasjerer! Ta bilde av et Ulefos Kumlokk og tag Ulefos på Facebook.

Facebook: @ulefosnorge

Kumlokkdesing fra Bratislava

Funfacts om kumlokk → Et rundt lokk faller ikke lett ned gjennom hullet → En rund form er regnet som en av de sterkeste konstruksjonene som finnes → Et rundt kumlokk har ingen hjørner og er tryggest for trafikk og mennesker → Et rundt lokk vil alltid passe og er enkelt å flytte/trille

Kumlokkdesing fra Japan

Mer oppmerksomhet rundt Bærekraft som kriterium i offentlige anbud

Med økt fokus på grønn omstilling og grønne løsninger, bør det settes tydelige kriterier i offentlige anbud hvor bærekraft vektes. Først da blir det grønn konkurransekraft. Norsk industri er grønn, og velger man norsk, får man automatisk bærekraft med på kjøpet.

Det er viktig at det offentlige kommer i gang med å stille krav om bærekraft til oss leverandører. Det skal lønne seg å jobbe systematisk med bærekraft, og det må gå fra ord til handling, sier Lasse Enger-Larsen,

Salgs- og markedsdirektør i Ulefos

Group.

Norge bruker omlag 520 milliarder kroner årlig til offentlige innkjøp og tjenester. I flere tiår har det blitt sagt at miljøperspektivet skal prioriteres i offentlige anskaffelser. - I mange bransjer ser vi at miljøaspektet blir vektlagt i prosjekter, men dessverre ikke for våre produkter. I Danmark, for eksempel, har de kommet mye lenger. Der stiller de krav til dokumentert miljøregnskap på offentlige anbud. De velger i mye større grad lokale produkter, som inkluderer våre norske produkter, sier

Enger-Larsen. Sosial og økonomisk bærekraft Enger-Larsen forteller at de ikke kan konkurrere på pris, og at det kan virke som at pris nærmest har blitt den eneste faktoren. Dette medfører flere og flere produkter fra lavkostland i Asia og Øst-Europa. - Det sier seg selv at det er svært utfordrende å være konkurransedyktig med norsk produksjon når det primært er pris som legges til grunn i anskaffelsesprosessen. Stiller man krav til leverandørene ved offentlige anskaffelser, og spør om miljøregnskap, så klarer vi å konkurrere med produkter som er produsert i lavkostland, sier Enger-Larsen, og legger til at ved å velge norsk, får man bærekraft i alle de tre segmentene miljø, sosialt og økonomisk. - Sosial bærekraft får man i form av arbeidsvilkår, likestilling og helse. Velger man kortreist og norsk, får det også ringvirkninger som når norske underleverandører. Dette gir økonomisk bærekraft som flere arbeidsplasser, skatteinntekter og lokal kjøpekraft, sier han.

Norsk kompetanse - I tillegg til miljøaspekt ved å velge norsk, mener vi det er viktig å beholde teknologien, kunnskapen og produksjonen i Norge, og ikke være fullstendig avhengig av import fra andre land. Vann og avløp er definert som en av våre viktigste samfunnskritiske infrastrukturer i Norge, og det er viktig å ivareta lokal kompetanse innen fagområdet, sier Enger-Larsen. - Jeg skjønner at vi ikke kan være selvforsynt i alt, men det er viktig å ivareta kompetansen innenfor kritisk infrastruktur, både innenfor kumlokk, rør og ventiler, sier han videre.

Reduserer karbonfotavtrykket Ulefos jobber kontinuerlig med å tilby markedets mest bærekraftige løsninger. Derfor stiller de høye miljøkrav i alle ledd, også for samarbeidspartnere og leverandører. - Vi produserer så miljøvennlig som mulig, med lavest mulig CO2 utslipp og påvirkning på miljøet, sier Enger-Larsen, og forteller at de blant annet har gått over til å levere umalte kumlokk, uten plastemballasje. - Bare med dette grepet, reduserer vi vårt karbonfotavtrykk med 14 tonn malingsavfall og 20,5 tonn plastavfall, sier han.

Det skal lønne seg å jobbe systematisk med bærekraft, og det må gå fra ord til handling, sier Lasse Enger-Larsen, Salgs- og markedsdirektør i Ulefos Group.

Lasse Enger-Larsen Salgs- og markedsdirektør i Ulefos Group