TEFT 1/2008

Nr. 1 – mai 2008

Forskningsmagasin fra Universitetet i Agder

Om å forstå Wergeland rett

INTERNASJONALISERING LIVSKVALITET EN BEDRE SKOLE MIKROFINANS

t e m a

Mikrofinansmisjonæren 12-15 TEMA:

Livskvalitet

Eldre er friske Omega-3 mot depresjon Styrker alderdommen

17-23

Den internasjonale Wergeland 24-29

Universitetet i Agder har satt seg høye mål. I utvikling og dialog med landsdelen, og i samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden skal vi levere nyttig forskning, utdanning og dannelse, og vi skal bidra med forskning som ingen kan se umiddelbar anvendelse for, annet enn at det bringer oss nærmere svar på noen av livets store og gåtefulle spørsmål. I tillegg til kløkt, kunnskap og innsats er det teften som setter oss på sporet av innsikt og løsninger. Det er derfor vi kaller forskningsmagasinet Teft.

Utgivelsen av forskningsmagasinet Teft er en del av Universitetet i Agders satsing på forskningsformidling. Teft skal gi leseren innblikk i den faglige aktiviteten ved universitetet. Vi håper Teft kan bli et utgangspunkt for en god utvikling av kontakten mellom universitetet og samfunnet ellers.

Uten kontakt med verden blir all innsats i studier og forskningsarbeid uten verdi og hensikt. Den første lov for enhver bestrebelse rettet mot

20°0'0"W

10°0'0"W

0°0'0"

10°0'0"E

20°0'0"E

30°0'0"E

40°0'0"E

50°0'0"E

60°0'0"E

Iceland

0 0

125

250 125

500 Kilometers 250

Russian Federation

500 Miles

Faroe Islands

Finland

Sweden Norway

Estonia

Latvia Ireland

Denmark Isle of Man

Lithuania

Kazakhstan

United Kingdom

Belarus Netherlands

Poland

Germany Belgium

Ukraine

Luxembourg

Czech Republic Slovakia

France

Moldova, Republic of

Austria

Switzerland

Hungary

Romania

Slovenia

Georgia

Croatia

Azerbaijan

Bosnia and Herzegovina

Armenia

Serbia

Andorra

Portugal

Italy

Spain

Bulgaria

Montenegro

Iran (Islamic Republic of)

Macedonia

Turkey

Albania

Greece

erkjennelse er meddelelse.

Vi håper du vil oppleve at Teft er til å få forstand av.

Den som leser, finner.

Hva blir 15? 30-33

70°0'0"E

60°0'0"N

30°0'0"W

50°0'0"N

3-11

40°0'0"W

40°0'0"N

UiA må ut i verden Grenselangs i Afrika Gullforskning Lidenskapelig Urbanist Busskluss ga kontrakt

«Den første lov for enhver bestrebelse rettet mot erkjennelse er meddelelse». Den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas siterte teologen Friedrich Schleiermacher (1768-1834) da han i et foredrag for 20 år siden forsøkte å definere universitetets idé.

Universitetene skal tilby høyere utdanning og drive forskning og utviklingsarbeid. Uten kommunikasjon og formidling til fagfeller, til andre fagområder og til allmennheten mister undervisningen og forskningen den betydningen den skal ha. Samtidig er undervisningen og forskningen selv avhengig av den sosiale kommunikasjonen for å utvikles, for å komme nærmere de sannhetene det er universitetenes oppgave å søke.

Syrian Arab Republic

Iraq

Cyprus Lebanon

Malta

Morocco

Algeria

30°0'0"N

Internasjonal orientering

x x x x t

internasjonal orientering

Teft for det nye

TEMA:

•

Jordan

Tunisia

10°0'0"W

0°0'0"

10°0'0"E

Saudi Arabia

Israel

20°0'0"E

30°0'0"E

40°0'0"E

Torunn Lauvdal rektor

Alf Kjetil Igland Siren Marcussen Neset Kåre Mosgren Bjørn Tore Johansen Brynjulv Rosenberg Turid Skarre Aasebø Kirsten Johansen Horrigmo Helge Simon Møll

æ

Teft forskningsmagasin Utgiver: Universitetet i Agder Redaktør: Per Kristian Egeberg per.k.egeberg@uia.no Redaksjonsråd: Kjell Tybring Andresen kjell.t.andresen@uia.no

Eksport og import av ekspertise er noe av det viktigste et moderne universitet jobber med.

UiA har samarbeidsavtaler med over 170 utenlandske institusjoner, og planlegger å opprette EU-kontor og ansette egen EU-rådgiver.

Tor Martin Lien Magasinkonseptet er utviklet av UiAs formidlingsavdeling ved formidlingsdirektør Kjell Tybring Andresen, redaksjonsrådet og Mediepartner Tekst og foto: Mediepartner Design og layout: Mediepartner Trykk: Birkeland Trykkeri Opplag 3500 Redaksjonen for Teft 1 2008 avsluttet 28. april

Abonnementet er gratis Bestill abonnement hos formidlingsavdelingen UiA; Telefon: 38 14 10 00 Epost: postmottak@uia.no Post: UiA, serviceboks 422, 4604 Kristiansand

TEFT 3

t e m a

Mikrofinansmisjonæren 12-15 TEMA:

Livskvalitet

Eldre er friske Omega-3 mot depresjon Styrker alderdommen

17-23

Den internasjonale Wergeland 24-29

Universitetet i Agder har satt seg høye mål. I utvikling og dialog med landsdelen, og i samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden skal vi levere nyttig forskning, utdanning og dannelse, og vi skal bidra med forskning som ingen kan se umiddelbar anvendelse for, annet enn at det bringer oss nærmere svar på noen av livets store og gåtefulle spørsmål. I tillegg til kløkt, kunnskap og innsats er det teften som setter oss på sporet av innsikt og løsninger. Det er derfor vi kaller forskningsmagasinet Teft.

Utgivelsen av forskningsmagasinet Teft er en del av Universitetet i Agders satsing på forskningsformidling. Teft skal gi leseren innblikk i den faglige aktiviteten ved universitetet. Vi håper Teft kan bli et utgangspunkt for en god utvikling av kontakten mellom universitetet og samfunnet ellers.

Uten kontakt med verden blir all innsats i studier og forskningsarbeid uten verdi og hensikt. Den første lov for enhver bestrebelse rettet mot

20°0'0"W

10°0'0"W

0°0'0"

10°0'0"E

20°0'0"E

30°0'0"E

40°0'0"E

50°0'0"E

60°0'0"E

Iceland

0 0

125

250 125

500 Kilometers 250

Russian Federation

500 Miles

Faroe Islands

Finland

Sweden Norway

Estonia

Latvia Ireland

Denmark Isle of Man

Lithuania

Kazakhstan

United Kingdom

Belarus Netherlands

Poland

Germany Belgium

Ukraine

Luxembourg

Czech Republic Slovakia

France

Moldova, Republic of

Austria

Switzerland

Hungary

Romania

Slovenia

Georgia

Croatia

Azerbaijan

Bosnia and Herzegovina

Armenia

Serbia

Andorra

Portugal

Italy

Spain

Bulgaria

Montenegro

Iran (Islamic Republic of)

Macedonia

Turkey

Albania

Greece

erkjennelse er meddelelse.

Vi håper du vil oppleve at Teft er til å få forstand av.

Den som leser, finner.

Hva blir 15? 30-33

70°0'0"E

60°0'0"N

30°0'0"W

50°0'0"N

3-11

40°0'0"W

40°0'0"N

UiA må ut i verden Grenselangs i Afrika Gullforskning Lidenskapelig Urbanist Busskluss ga kontrakt

«Den første lov for enhver bestrebelse rettet mot erkjennelse er meddelelse». Den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas siterte teologen Friedrich Schleiermacher (1768-1834) da han i et foredrag for 20 år siden forsøkte å definere universitetets idé.

Universitetene skal tilby høyere utdanning og drive forskning og utviklingsarbeid. Uten kommunikasjon og formidling til fagfeller, til andre fagområder og til allmennheten mister undervisningen og forskningen den betydningen den skal ha. Samtidig er undervisningen og forskningen selv avhengig av den sosiale kommunikasjonen for å utvikles, for å komme nærmere de sannhetene det er universitetenes oppgave å søke.

Syrian Arab Republic

Iraq

Cyprus Lebanon

Malta

Morocco

Algeria

30°0'0"N

Internasjonal orientering

x x x x t

internasjonal orientering

Teft for det nye

TEMA:

•

Jordan

Tunisia

10°0'0"W

0°0'0"

10°0'0"E

Saudi Arabia

Israel

20°0'0"E

30°0'0"E

40°0'0"E

Torunn Lauvdal rektor

Alf Kjetil Igland Siren Marcussen Neset Kåre Mosgren Bjørn Tore Johansen Brynjulv Rosenberg Turid Skarre Aasebø Kirsten Johansen Horrigmo Helge Simon Møll

æ

Teft forskningsmagasin Utgiver: Universitetet i Agder Redaktør: Per Kristian Egeberg per.k.egeberg@uia.no Redaksjonsråd: Kjell Tybring Andresen kjell.t.andresen@uia.no

Eksport og import av ekspertise er noe av det viktigste et moderne universitet jobber med.

UiA har samarbeidsavtaler med over 170 utenlandske institusjoner, og planlegger å opprette EU-kontor og ansette egen EU-rådgiver.

Tor Martin Lien Magasinkonseptet er utviklet av UiAs formidlingsavdeling ved formidlingsdirektør Kjell Tybring Andresen, redaksjonsrådet og Mediepartner Tekst og foto: Mediepartner Design og layout: Mediepartner Trykk: Birkeland Trykkeri Opplag 3500 Redaksjonen for Teft 1 2008 avsluttet 28. april

Abonnementet er gratis Bestill abonnement hos formidlingsavdelingen UiA; Telefon: 38 14 10 00 Epost: postmottak@uia.no Post: UiA, serviceboks 422, 4604 Kristiansand

TEFT 3

u

i nte r n a sjon a l

i nte r n a sjon a l

o r i ente r i ng

UiA må ut av landet UiA skal løfte egen forskning til et nytt nivå, men blir sultefóret på statlige forskningsmidler.

Av Eirik Vigsnes Det er utfordringen landets yngste universitet bryner seg på. Viserektor Per Kristian Egeberg mener UiA må ut i verden for å lykkes.

– Det er her de store forskningsressursene og prosjektene finnes. EU skal satse over 400 milliarder kroner på forskning i perioden 2007-2013, gjennom det 7. Rammeprogram, som er EUs store satsing på internasjonalt forskningssamarbeid. Dette eventyret kan vi bli med på, sier Egeberg.

Hadde UiA fått statlige forskningsmidler på linje med det etablerte universitetene, ville forskningsbevilgningen blitt fordoblet.

I praksis betyr det at det akademiske personalet ved UiA i gjennomsnitt bruker 25 prosent av sin arbeidstid til forskning, mens kollegene i Oslo og Bergen kan bruke det dobbelte.

Egeberg tror departementet på den måten vil unngå å motivere flere høyskoler til å søke universitetsstatus.

– For å kompensere noe av dette spriket, må vi bli dyktigere til å finne interessante forskningsprosjekter og samarbeidspartnere i utlandet. Det arbeidet er vi i gang med, sier Egeberg.

fakta

Foreløpig forsyner UiA seg svært beskjedent av EUs forskningsmidler. Beløpet er beskjedne 1,1 milloner kroner i 2007, rundt 2.700 kroner per akademisk ansatt.

– Vår ambisjon er å løfte dette tallet betydelig. Deltakelse i flere EU-finansierte forskningsprosjekter vil tilføre oss penger, kunnskap og verdifulle nettverk. En av betingelsene for EU-støtte er nemlig at det skal være minst tre europeiske samarbeidspartnere, påpeker Egeberg.

Men UiA vil også lenger ut i verden. Nylig undertegnet Fakultet for teknologi og realfag samarbeidskontrakt med en gruppe kinesiske universiteter om felles forskningsprosjekter og utveksling av studenter og lærerkrefter. En tilsvarende avtale er også inngått med University of Minnesota i USA. ¨

l UiA har for tiden samar-

beidsavtaler med 170 utenlandske institusjoner. l Partnerne er lokalisert i 22 land i fire verdensdeler. l Har et betydelig antall utenlandske akademikere på lønningslisten l Er et av landets beste universiteter på studentutveksling. l Mottok i fjor ca 3,2 millioner forskningskroner fra EU. l Ansetter EU-rådgiver for å løfte engasjementet i EUfinanisert forskning.

4 TEFT

Første skritt på veien blir å ansette en EUrådgiver som kjenner irrgangene i Brussel.

Hun eller han skal veilede fakultetene til de rette forskningsmiljøene i Europa og bistå i utforming av søknader om forskningsstøtte.

– Målet er å bygge opp et EU-kontor med tre- fire medarbeidere i samarbeid med Agderrådet og fylkeskommunene, sier Egeberg.

Men det stopper ikke her. Om kort tid får universitetsstyret presentert et forslag om etablering av et arbeidsutvalg som skal vurdere ytterligere tiltak for å styrke UiAs internasjonale profil.

Egeberg mener det kan være aktuelt å bevilge mer for å sende flere egne forskere til utlandet, og for å hente flere utenlandske forskere til UiA. Det bør skrives avtaler med flere institusjonelle samarbeidspartnere i utlandet, og ikke minst; UiA må snarest etablere flere engelskspråklige utdanningsprogrammer for utenlandske studenter.

Hun er på vei gjennom jungelen i Rwanda og skal over grensen til det urolige Kongo. Der skal hun møte en diamanthandler som venter i en luftkondisjonert Mercedes. Hun vet ikke om han har rent mel i posen.

o r i ente r i ng t

Grenselangs i Afrika

Av Eirik Vigsnes

D

et østlige Kongo er lovløst - et sted hvor utlendinger ikke bør bevege seg på egenhånd. Anne Ryen, sosiolog og førsteamanuensis på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap på UiA er ikke alene. Hun reiser sammen med Mahid, en eldre forretningsmann med asiatisk-afrikansk opprinnelse.

For Ryen er det nok en dag på jobben. Hun og Mahid, hennes hovedinformant, tørker svetten. Det er ulidelig varmt, og enda varmere inne på grenseovergangen. Ting tar tid, især på grenseoverganger i Afrika.

Ryen forsker på etnisk asiatiske afrikanere og vil finne ut hva som driver deres suksess i regionen. De lykkes bedre enn de fleste i forretningslivet i Afrika. Hun har satt seg som mål å lære alt som er verdt å vite om livet og jobben til den asiatiske handelsmannen. I fire år har hun fulgt den fargerike mannen. Han er født og oppvokst i Mombasa i Kenya, men har indiske besteforeldre. Hun har reist Afrika på kryss og tvers, observert forhandlinger om kontrakter verd mange millioner kroner og opplevd hans evner til å krysse geografiske, kulturelle og etniske grenser. Det er dette som kalles etnografisk forskning.

Diamanthandleren i Kongo har lovet å skaffe Ryens reisefølge kontakter i en europeisk bistandsorganisasjon i området. Men det viser seg at han ikke kan levere. I stedet løser Anne Ryen problemet for Mahid, som ønsker å selge varer og tjenester til organisasjonen.

Hun får kontakt med den europeiske sjefen og fikser et møte.

- Det er mye rasisme og fordommer i Afrika, særlig når europeere er involvert. Ofte er rett hudfarge det som åpner dører, forteller

Anne Ryen har drevet feltforskning i Afrika i mange år. Hun mener UiA kan bli et mer attraktivt universitet om lærerne får mer tid og ressurser til forskningen. F oto : J a n A r ve O lsen

Ryen. Både hun og Mahid kom helskinnet fra Kongo-besøket. Men det er urolig i det østlige Kongo. Like etter at de hadde reist ut, ankom militære styrker området.

– Jeg observerer hva de foretar seg, i stedet for å bare spørre dem om det. Det er ikke alltid overensstemmelse mellom hva de sier i intervju og hva de faktisk gjør, påpeker hun.

Når Ryen ikke farter rundt på det afrikan- Den nyervervede kunnskapen vil bli publiske kontinent i hælene på Mahid, sitter hun sert på internasjonale forskernettverk, hvor på universitetet eller ved pc-en hjemme på den kommer til nytte i videre forskning på familiegården i Tveit i Kristiansand og sys- området. I forelesninger vil den bli formidlet tematiserer sine observasjoner. Etter hvert til studenter både i Norge og utlandet. skal det hele – Det har – Mange forskerkolleger sa jeg bare kunne vært en fantassamles mellom to permer. glemme å få innpass i dette lukkede miljøet. tisk reise gjenBoka skal gi ny Men jeg lyktes, og feltarbeidet har gitt meg nom afrikansk innsikt i hvorkultur og forverdifull erfaring i mitt spesialfelt. dan afrikanere retningsliv. Jeg med asiatisk har hatt plass bakgrunn driver sine forretninger og domi- på første seterad i Mahids liv som forretnerer næringslivet i deler av Afrika. ningsmann og handelsreisende, sier hun.

– De lykkes takket være sin flerkulturelle Ryen har fått innsikt i hvordan han tenker, bakgrunn, enestående evne til å kommuni- manøvrerer og kommuniserer. Hun vet mer sere flerspråklig og flerkulturelt, utrettelige enn de fleste om kodene og de uskrevne loentreprenørskap og vilje til å ta risiko. De vene i det asiatiske forretningslivet. bygger sitt nettverk over kontinenter og er – Mange forskerkolleger sa jeg bare kunne fortrolig med både asiatisk, europeisk og afri- glemme å få innpass i dette lukkede miljøet. kansk forretningskultur, sier Ryen.

Men jeg lyktes, og feltarbeidet har gitt meg Men dette er ingen garanti for suksess. verdifull erfaring i mitt spesialfelt.

Slike muligheter må brukes, og Ryen forsker Ryens spesialområde er kvalitativ forspå hvordan de faktisk gjør dette. kning i tverrkulturelle kontekster. Viktige

problemstillinger er hva og hvordan man skal observere ute i felten, hvordan informasjonen skal behandles og hvordan man ivaretar forskningsetikken.

Ryen mener det er alfa og omega for et lite universitet som UiA å delta i internasjonal forskning og bidra med publikasjoner, foredrag og fylle sentrale verv. Det gir synlighet, posisjon og prestisje. Selv er hun president i det kvalitative metodenettverket i Den Europeiske Sosiologiforeningen (ESA), og har tilsvarende verv i den internasjonale sosiologiforeningen (ISA), takket være sin internasjonale innsats. Å være del av et internasjonalt forskningsnettverk er viktig både for den enkelte foreleser, fakultetet og studentene.

– Foreleserne får mer kunnskap og glød, studentene får bedre undervisning, og fakultetene får lettere tilgang på forskningstøtte gjennom robuste internasjonale nettverk, sier Ryen og legger til: – Dersom UiA ikke tar del i de internasjonale forskningsnettverkene og publiserer forskningsresultater over landegrensene, er det over og ut for oss. Det er publish or perish som gjelder. UiA må velge publish. ¨

TEFT 5

u

i nte r n a sjon a l

i nte r n a sjon a l

o r i ente r i ng

UiA må ut av landet UiA skal løfte egen forskning til et nytt nivå, men blir sultefóret på statlige forskningsmidler.

Av Eirik Vigsnes Det er utfordringen landets yngste universitet bryner seg på. Viserektor Per Kristian Egeberg mener UiA må ut i verden for å lykkes.

– Det er her de store forskningsressursene og prosjektene finnes. EU skal satse over 400 milliarder kroner på forskning i perioden 2007-2013, gjennom det 7. Rammeprogram, som er EUs store satsing på internasjonalt forskningssamarbeid. Dette eventyret kan vi bli med på, sier Egeberg.

Hadde UiA fått statlige forskningsmidler på linje med det etablerte universitetene, ville forskningsbevilgningen blitt fordoblet.

I praksis betyr det at det akademiske personalet ved UiA i gjennomsnitt bruker 25 prosent av sin arbeidstid til forskning, mens kollegene i Oslo og Bergen kan bruke det dobbelte.

Egeberg tror departementet på den måten vil unngå å motivere flere høyskoler til å søke universitetsstatus.

– For å kompensere noe av dette spriket, må vi bli dyktigere til å finne interessante forskningsprosjekter og samarbeidspartnere i utlandet. Det arbeidet er vi i gang med, sier Egeberg.

fakta

Foreløpig forsyner UiA seg svært beskjedent av EUs forskningsmidler. Beløpet er beskjedne 1,1 milloner kroner i 2007, rundt 2.700 kroner per akademisk ansatt.

– Vår ambisjon er å løfte dette tallet betydelig. Deltakelse i flere EU-finansierte forskningsprosjekter vil tilføre oss penger, kunnskap og verdifulle nettverk. En av betingelsene for EU-støtte er nemlig at det skal være minst tre europeiske samarbeidspartnere, påpeker Egeberg.

Men UiA vil også lenger ut i verden. Nylig undertegnet Fakultet for teknologi og realfag samarbeidskontrakt med en gruppe kinesiske universiteter om felles forskningsprosjekter og utveksling av studenter og lærerkrefter. En tilsvarende avtale er også inngått med University of Minnesota i USA. ¨

l UiA har for tiden samar-

beidsavtaler med 170 utenlandske institusjoner. l Partnerne er lokalisert i 22 land i fire verdensdeler. l Har et betydelig antall utenlandske akademikere på lønningslisten l Er et av landets beste universiteter på studentutveksling. l Mottok i fjor ca 3,2 millioner forskningskroner fra EU. l Ansetter EU-rådgiver for å løfte engasjementet i EUfinanisert forskning.

4 TEFT

Første skritt på veien blir å ansette en EUrådgiver som kjenner irrgangene i Brussel.

Hun eller han skal veilede fakultetene til de rette forskningsmiljøene i Europa og bistå i utforming av søknader om forskningsstøtte.

– Målet er å bygge opp et EU-kontor med tre- fire medarbeidere i samarbeid med Agderrådet og fylkeskommunene, sier Egeberg.

Men det stopper ikke her. Om kort tid får universitetsstyret presentert et forslag om etablering av et arbeidsutvalg som skal vurdere ytterligere tiltak for å styrke UiAs internasjonale profil.

Egeberg mener det kan være aktuelt å bevilge mer for å sende flere egne forskere til utlandet, og for å hente flere utenlandske forskere til UiA. Det bør skrives avtaler med flere institusjonelle samarbeidspartnere i utlandet, og ikke minst; UiA må snarest etablere flere engelskspråklige utdanningsprogrammer for utenlandske studenter.

Hun er på vei gjennom jungelen i Rwanda og skal over grensen til det urolige Kongo. Der skal hun møte en diamanthandler som venter i en luftkondisjonert Mercedes. Hun vet ikke om han har rent mel i posen.

o r i ente r i ng t

Grenselangs i Afrika

Av Eirik Vigsnes

D

et østlige Kongo er lovløst - et sted hvor utlendinger ikke bør bevege seg på egenhånd. Anne Ryen, sosiolog og førsteamanuensis på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap på UiA er ikke alene. Hun reiser sammen med Mahid, en eldre forretningsmann med asiatisk-afrikansk opprinnelse.

For Ryen er det nok en dag på jobben. Hun og Mahid, hennes hovedinformant, tørker svetten. Det er ulidelig varmt, og enda varmere inne på grenseovergangen. Ting tar tid, især på grenseoverganger i Afrika.

Ryen forsker på etnisk asiatiske afrikanere og vil finne ut hva som driver deres suksess i regionen. De lykkes bedre enn de fleste i forretningslivet i Afrika. Hun har satt seg som mål å lære alt som er verdt å vite om livet og jobben til den asiatiske handelsmannen. I fire år har hun fulgt den fargerike mannen. Han er født og oppvokst i Mombasa i Kenya, men har indiske besteforeldre. Hun har reist Afrika på kryss og tvers, observert forhandlinger om kontrakter verd mange millioner kroner og opplevd hans evner til å krysse geografiske, kulturelle og etniske grenser. Det er dette som kalles etnografisk forskning.

Diamanthandleren i Kongo har lovet å skaffe Ryens reisefølge kontakter i en europeisk bistandsorganisasjon i området. Men det viser seg at han ikke kan levere. I stedet løser Anne Ryen problemet for Mahid, som ønsker å selge varer og tjenester til organisasjonen.

Hun får kontakt med den europeiske sjefen og fikser et møte.

- Det er mye rasisme og fordommer i Afrika, særlig når europeere er involvert. Ofte er rett hudfarge det som åpner dører, forteller

Anne Ryen har drevet feltforskning i Afrika i mange år. Hun mener UiA kan bli et mer attraktivt universitet om lærerne får mer tid og ressurser til forskningen. F oto : J a n A r ve O lsen

Ryen. Både hun og Mahid kom helskinnet fra Kongo-besøket. Men det er urolig i det østlige Kongo. Like etter at de hadde reist ut, ankom militære styrker området.

– Jeg observerer hva de foretar seg, i stedet for å bare spørre dem om det. Det er ikke alltid overensstemmelse mellom hva de sier i intervju og hva de faktisk gjør, påpeker hun.

Når Ryen ikke farter rundt på det afrikan- Den nyervervede kunnskapen vil bli publiske kontinent i hælene på Mahid, sitter hun sert på internasjonale forskernettverk, hvor på universitetet eller ved pc-en hjemme på den kommer til nytte i videre forskning på familiegården i Tveit i Kristiansand og sys- området. I forelesninger vil den bli formidlet tematiserer sine observasjoner. Etter hvert til studenter både i Norge og utlandet. skal det hele – Det har – Mange forskerkolleger sa jeg bare kunne vært en fantassamles mellom to permer. glemme å få innpass i dette lukkede miljøet. tisk reise gjenBoka skal gi ny Men jeg lyktes, og feltarbeidet har gitt meg nom afrikansk innsikt i hvorkultur og forverdifull erfaring i mitt spesialfelt. dan afrikanere retningsliv. Jeg med asiatisk har hatt plass bakgrunn driver sine forretninger og domi- på første seterad i Mahids liv som forretnerer næringslivet i deler av Afrika. ningsmann og handelsreisende, sier hun.

– De lykkes takket være sin flerkulturelle Ryen har fått innsikt i hvordan han tenker, bakgrunn, enestående evne til å kommuni- manøvrerer og kommuniserer. Hun vet mer sere flerspråklig og flerkulturelt, utrettelige enn de fleste om kodene og de uskrevne loentreprenørskap og vilje til å ta risiko. De vene i det asiatiske forretningslivet. bygger sitt nettverk over kontinenter og er – Mange forskerkolleger sa jeg bare kunne fortrolig med både asiatisk, europeisk og afri- glemme å få innpass i dette lukkede miljøet. kansk forretningskultur, sier Ryen.

Men jeg lyktes, og feltarbeidet har gitt meg Men dette er ingen garanti for suksess. verdifull erfaring i mitt spesialfelt.

Slike muligheter må brukes, og Ryen forsker Ryens spesialområde er kvalitativ forspå hvordan de faktisk gjør dette. kning i tverrkulturelle kontekster. Viktige

problemstillinger er hva og hvordan man skal observere ute i felten, hvordan informasjonen skal behandles og hvordan man ivaretar forskningsetikken.

Ryen mener det er alfa og omega for et lite universitet som UiA å delta i internasjonal forskning og bidra med publikasjoner, foredrag og fylle sentrale verv. Det gir synlighet, posisjon og prestisje. Selv er hun president i det kvalitative metodenettverket i Den Europeiske Sosiologiforeningen (ESA), og har tilsvarende verv i den internasjonale sosiologiforeningen (ISA), takket være sin internasjonale innsats. Å være del av et internasjonalt forskningsnettverk er viktig både for den enkelte foreleser, fakultetet og studentene.

– Foreleserne får mer kunnskap og glød, studentene får bedre undervisning, og fakultetene får lettere tilgang på forskningstøtte gjennom robuste internasjonale nettverk, sier Ryen og legger til: – Dersom UiA ikke tar del i de internasjonale forskningsnettverkene og publiserer forskningsresultater over landegrensene, er det over og ut for oss. Det er publish or perish som gjelder. UiA må velge publish. ¨

TEFT 5

u i nte r n a sjon a l

i nte r n a sjon a l

o r i ente r i ng

o r i ente r i ng t

Gullforskning «Da det var 10 runder igjen av løpet, husket jeg på hva du fortalte meg!»

Sms fra Bob de Jong til Stephen Seiler F oto : S c a n p i x

Idrettsprofessor Stephen Seiler eksporterer gulloppskrifter.

Av Arne Martin Larsen Foto: Kjell Inge Søreide

6 TEFT

Stephen Seiler forsker på treningsmetoder for kondisjonsidretter. En av sine største suksesser opplevde Seiler da han så sine teorier omsatt i praksis under de olympiske leker i Torino den 24. februar 2006. Fjerde par ut på 10.000 meter skøyter er Øystein Grødum mot nederlenderen Bob de Jong. På Spicheren treningssenter hjemme i Kristiansand sitter Seiler på ergometersykkelen og følger spent med på sin elev, Bob de Jong. Nederlenderen vinner parløpet og blir olympisk mester på tiden 13.01.57. Seiler detter ikke av ergometersykkelen, men han jubler hemningsløst. Litt av gullet er hans.

Sett med norske øyne var det kanskje ugreit at Grødum tapte, men sett med forskerblikk var det en seier for UiAs kondisjonsforskning.

– Forskning er samarbeid over landegrensene, sier amerikaneren som utveksler metoder, ideer og funn med forskere over hele verden.

– Deler man innsikter, får man dobbelt igjen, sier han.

Selv blir han hyppig invitert til OL-komiteer og internasjonale forskningstreff i land som USA, Tyskland, Sveits og Finland. Det var slik han kom i kontakt med det nederlandske skøytelandslaget. Bob de Jong var forhåndsfavoritt under OL i Nagano i 2002, men endte langt nede på resultatlistene. Etter fiaskoen ble de Jong avskrevet av ekspertene, men sammen med Seiler fant han gulloppskriften.

– Jeg viste Jong hvordan pulsen hans varierte, og hva som var forskjellen på gode og dårlige løp. Vi snakket om hvordan han reagerte mentalt på egne prestasjoner, og han lærte noe om å kontrollere sine krefter og å styre sine løp, sier Seiler.

Da gull-løpet i Torino var over, pep det i mobilen til idrettsprofessoren, sms fra Bob de Jong; «Da det var 10 runder igjen av løpet, husket jeg på hva du fortalte meg!»

Noe av forskningen som endte med gull i Torino, er utført på norske skiløpere på Hovden i Setesdal. Hjertefrekvens og laktatverdier (melkesyre) er målt på skiløperne etter

treningsøktene. I tillegg har utøverne selv vurdert sin anstrengelse etter økten. En student på UiAs masterprogram i idrettsvitenskap har, under veiledning av Stephen Seiler, samlet inn data fra 400 slike treningsøkter. De fysiologiske målingene og utøvernes egenvurderinger er blitt sammenlignet og vurdert.

Idrettsprofessoren sammenholdt resultatene til lokale skitalenter med liknende registreringer fra tyske roere og fra spanske og portugisiske maratonløpere.

Det var allment akseptert at mellomharde langøkter gav best effekt på kondisjon. Dette bygget på studier av personer uten treningsgrunnlag.

- Vår hypotese var at en trening som veksler mellom knallharde intervaller og rolige langøkter, hadde bedre effekt på toppidrettsutøvere, vi kaller det polariseringshypotesen.

En utøver må restituere seg for å kunne utvikle seg, hvis ikke er det stor fare for overtrening. Våre funn underbygget dette, sier Seiler.

Nå støttes polariseringshypotesen av nye studier på feltet. To grupper spanske distan-

seløpere har trent etter hver sin metode, og resultatene stemmer overens med Seilers funn: Polariseringsmetoden gir best effekt på toppidrettsutøvere.

- Jeg har nettopp fått inn nye tyske data fra 36 roere på toppnivå. Blant kildene i denne undersøkelsen er det 14 OL-medaljører. Disse resultatene skal jeg nå sammenholde mot våre resultater, sier Seiler.

Den nye UiA-kampusen på Gimlemoen og Spicheren treningssenter er avgjørende for at helse- og idrettsmiljøet ved UiA lykkes med sine prosjekter. Spicheren har treningshaller, styrkeapparater, svømmehall og alt annet en idrettsprofessor kan drømme om. Det er kanskje bare Norges idrettshøgskole av høyere utdanningssteder i Norge som kan skilte med liknende fasiliteter.

- Idrettslaboratoriet og treningssenteret gjør det mulig for oss å planlegge og gjennomføre tester og forsøk under ordnede forhold, sier Seiler. ¨

Litt av OL-gullet må Bob de Jong dele med Stephen Seiler.

TEFT 7

u i nte r n a sjon a l

i nte r n a sjon a l

o r i ente r i ng

o r i ente r i ng t

Gullforskning «Da det var 10 runder igjen av løpet, husket jeg på hva du fortalte meg!»

Sms fra Bob de Jong til Stephen Seiler F oto : S c a n p i x

Idrettsprofessor Stephen Seiler eksporterer gulloppskrifter.

Av Arne Martin Larsen Foto: Kjell Inge Søreide

6 TEFT

Stephen Seiler forsker på treningsmetoder for kondisjonsidretter. En av sine største suksesser opplevde Seiler da han så sine teorier omsatt i praksis under de olympiske leker i Torino den 24. februar 2006. Fjerde par ut på 10.000 meter skøyter er Øystein Grødum mot nederlenderen Bob de Jong. På Spicheren treningssenter hjemme i Kristiansand sitter Seiler på ergometersykkelen og følger spent med på sin elev, Bob de Jong. Nederlenderen vinner parløpet og blir olympisk mester på tiden 13.01.57. Seiler detter ikke av ergometersykkelen, men han jubler hemningsløst. Litt av gullet er hans.

Sett med norske øyne var det kanskje ugreit at Grødum tapte, men sett med forskerblikk var det en seier for UiAs kondisjonsforskning.

– Forskning er samarbeid over landegrensene, sier amerikaneren som utveksler metoder, ideer og funn med forskere over hele verden.

– Deler man innsikter, får man dobbelt igjen, sier han.

Selv blir han hyppig invitert til OL-komiteer og internasjonale forskningstreff i land som USA, Tyskland, Sveits og Finland. Det var slik han kom i kontakt med det nederlandske skøytelandslaget. Bob de Jong var forhåndsfavoritt under OL i Nagano i 2002, men endte langt nede på resultatlistene. Etter fiaskoen ble de Jong avskrevet av ekspertene, men sammen med Seiler fant han gulloppskriften.

– Jeg viste Jong hvordan pulsen hans varierte, og hva som var forskjellen på gode og dårlige løp. Vi snakket om hvordan han reagerte mentalt på egne prestasjoner, og han lærte noe om å kontrollere sine krefter og å styre sine løp, sier Seiler.

Da gull-løpet i Torino var over, pep det i mobilen til idrettsprofessoren, sms fra Bob de Jong; «Da det var 10 runder igjen av løpet, husket jeg på hva du fortalte meg!»

Noe av forskningen som endte med gull i Torino, er utført på norske skiløpere på Hovden i Setesdal. Hjertefrekvens og laktatverdier (melkesyre) er målt på skiløperne etter

treningsøktene. I tillegg har utøverne selv vurdert sin anstrengelse etter økten. En student på UiAs masterprogram i idrettsvitenskap har, under veiledning av Stephen Seiler, samlet inn data fra 400 slike treningsøkter. De fysiologiske målingene og utøvernes egenvurderinger er blitt sammenlignet og vurdert.

Idrettsprofessoren sammenholdt resultatene til lokale skitalenter med liknende registreringer fra tyske roere og fra spanske og portugisiske maratonløpere.

Det var allment akseptert at mellomharde langøkter gav best effekt på kondisjon. Dette bygget på studier av personer uten treningsgrunnlag.

- Vår hypotese var at en trening som veksler mellom knallharde intervaller og rolige langøkter, hadde bedre effekt på toppidrettsutøvere, vi kaller det polariseringshypotesen.

En utøver må restituere seg for å kunne utvikle seg, hvis ikke er det stor fare for overtrening. Våre funn underbygget dette, sier Seiler.

Nå støttes polariseringshypotesen av nye studier på feltet. To grupper spanske distan-

seløpere har trent etter hver sin metode, og resultatene stemmer overens med Seilers funn: Polariseringsmetoden gir best effekt på toppidrettsutøvere.

- Jeg har nettopp fått inn nye tyske data fra 36 roere på toppnivå. Blant kildene i denne undersøkelsen er det 14 OL-medaljører. Disse resultatene skal jeg nå sammenholde mot våre resultater, sier Seiler.

Den nye UiA-kampusen på Gimlemoen og Spicheren treningssenter er avgjørende for at helse- og idrettsmiljøet ved UiA lykkes med sine prosjekter. Spicheren har treningshaller, styrkeapparater, svømmehall og alt annet en idrettsprofessor kan drømme om. Det er kanskje bare Norges idrettshøgskole av høyere utdanningssteder i Norge som kan skilte med liknende fasiliteter.

- Idrettslaboratoriet og treningssenteret gjør det mulig for oss å planlegge og gjennomføre tester og forsøk under ordnede forhold, sier Seiler. ¨

Litt av OL-gullet må Bob de Jong dele med Stephen Seiler.

TEFT 7

N

i nte r n a sjon a l

Tolerance and the City er et tverrfaglig forskningsprosjekt under ledelse av professor Roy Eriksen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder.

o r i ente r i ng

l Målet er å finne sammenhenger mellom

l Ble startet i 2003 og har involvert

l Programmet inkluderer forskere

l Roy Eriksen fikk i 2007 forskningspri-

fremveksten av tidlig-moderne bysamfunn og utvikling av verdier som toleranse, ytringsfrihet og demokrati like til vår egen tid.

et tyvetalls forskere og studenter fra flere land. To bøker er produsert og tre nye er underveis.

innen litteratur, kunstfag, teknologi og musikk, og er finansiert av blant andre Cultiva og Norges forskningsråd.

sen fra Sørlandets Kompetansefond for fremragende arbeid innen renessansens litteratur, kunst og kultur.

Hvordan skapes det ideelle bysamfunn, der mennesker integreres på tvers av politiske, kulturelle og religiøse skiller? Professor Roy Eriksen tror noe av svaret finnes i fortiden.

Av Eirik Vigsnes

økkelordet er toleranse, en egenskap innbyggerne i Europas første moderne bystater måtte lære seg. I 1600-tallets London ble hundretusenvis av innvandrere fra Holland, Frankrike, Italia og Tyskland integrert mens den politiske og religiøse maktkampen pågikk for fullt. Vi har mye å lære av de gamle bystatene, sier Roy Eriksen, professor i engelsk renessanselitteratur og kultur ved Universitetet i Agder.

Eriksen er en av Nordens fremste eksperter på engelsk renessanse, et fag han har forelest om ved en rekke norske og utenlandske universiteter. Han ble tidlig fascinert av hvordan de tidligmoderne bystatene utviklet sin kultur og stadig tenkte nytt. Eriksen fant ut at han trengte mer viten om italiensk litteratur, arkitektur og kunst for å skjønne sammenhengene. Lengre engasjementer i Italia innenfor disse fagfeltene var starten på forskningsprogrammet «Tolerance and the City» i 2003.

Nå koordinerer han det tverrfaglige forskningsprogrammet med et 20-talls bidragsytere fra Storbritannia, Italia, Frankrike, USA, Sverige og Norge.

Arkitekter, historikere, kunsthistorikere og litteratureksperter jobber sammen for å vinne kunnskap om hvordan byrommet gjennom århundrene har fungert som et drivhus for politiske reformer, den frie tanke, kunnskap og toleranse.

Fra ulike faglige ståsteder belyser de historien om hvordan den urbane sameksistens produserte forutsetningene for demokrati og inkludering.

Cultiva er blant bidragsyterne til forskningsprogrammet, som så langt har resultert i to bøker, fem internasjonale og én nasjonal konferanse,

8 TEFT

samt flere forskningsartikler. Tre nye fagbøker er – Jeg er levende opptatt av byenes framtid. underveis. Eriksen forteller at kunnskapsbasen Gjennom forskning og samfunnsengasjement ønsom bygges opp blant annet skal brukes i kurs, un- sker jeg å øke bevisstheten om hva som må til for dervisning og utstillinger. at integrasjon og toleranse får fotfeste og vekstvilEriksen vandrer gjennom Wergelandsparken kår i bysamfunnene, sier Eriksen. i Kristiansand sentrum, titter opp på statuen av Med sin tverrfaglige tilnærming til forskningsHenrik Wergeland før han søker ly for det kalde feltet urbanisme er prosjektet unikt i skandinavisk regnet og bestiller en varm caffe latte på Glipp sammenheng. På UiA er flere fakulteter involvert. kafé.

Ved Institutt for nordisk og mediefag forsker førEriksen minner om at dagens vestlige demo- steamanuensis Jahn Thon på hvordan byen og krati og åpenhetskultur stammer fra de eldste ita- byens rom er representert i nordisk litteratur fra lienske bystatene, som Firenze. Etter hvert bredte romantikken og fram til i dag. Disipliner som sosiidealene seg til nordeuropeiske byer.

– Hvordan lyktes datidens ledere i å skape – Byene skal være levende møtesteder for mennesker, urbane miljøer for integrering, vekst og nykulturer og ideer. Her skal meninger brytes og politikk tenkning? Og hvordan kan vi trekke veksler formes i toleransens og demokratiets ånd. på deres erfaringer i utviklingen av framtidens bysamfunn? Dette er et interessant og forskbart felt som gir resultater vi kan bruke både i ologi, kunsthistorie, mediefag, historie og byplanundervisning og praktisk politikk, sier Eriksen. legging er også trukket med i prosjektet. Målet er å Eriksens kunnskaper kan få betydning for utvikle teoretiske refleksjoner om sammenhengen hvordan Tromsø blir seende ut i framtiden. Han mellom litteratur og offentlighet når det gjelder samarbeidet med urbanistprofessor Knut Eirik toleranse og fremmedhet, samt å dyrke fram en Dahl om prinsippene for Tromsøs nye byplan, tverrfaglig og tverrestetisk forskningskultur.

«Spillet om Tromsø», som ble vist på siste Venezia – Bykultur dreier seg om mer enn å sitte på kafé Biennale. og drikke caffe latte, sier Eriksen og nipper til sin – Vårt utgangspunkt var å verne om byens ster- caffe latte. ke møtesteder for mennesker og sørge for at byen – Byene skal være levende møtesteder for menfår videreutvikle seg rundt slike punkter, sier Erik- nesker, kulturer og ideer. Her skal meninger brytes sen. Han deltok også i teamet til Dahl som fikk an- og politikk formes i toleransens og demokratiets dreplass i arkitektkonkurransen om Københavns ånd. Det skjer ikke av seg selv. Vi må alle ta tak, sier nye byplan, Ørestaden 2000. han. ¨

Urbanistisk lidenskap

– Byrommet må kjempes for og gjenvinnes hele tiden, sier professor Roy Eriksen, for anledningen i Roma.

F oto : To r M a r t i n L i en

TEFT 9

t

N

i nte r n a sjon a l

Tolerance and the City er et tverrfaglig forskningsprosjekt under ledelse av professor Roy Eriksen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder.

o r i ente r i ng

l Målet er å finne sammenhenger mellom

l Ble startet i 2003 og har involvert

l Programmet inkluderer forskere

l Roy Eriksen fikk i 2007 forskningspri-

fremveksten av tidlig-moderne bysamfunn og utvikling av verdier som toleranse, ytringsfrihet og demokrati like til vår egen tid.

et tyvetalls forskere og studenter fra flere land. To bøker er produsert og tre nye er underveis.

innen litteratur, kunstfag, teknologi og musikk, og er finansiert av blant andre Cultiva og Norges forskningsråd.

sen fra Sørlandets Kompetansefond for fremragende arbeid innen renessansens litteratur, kunst og kultur.

Hvordan skapes det ideelle bysamfunn, der mennesker integreres på tvers av politiske, kulturelle og religiøse skiller? Professor Roy Eriksen tror noe av svaret finnes i fortiden.

Av Eirik Vigsnes

økkelordet er toleranse, en egenskap innbyggerne i Europas første moderne bystater måtte lære seg. I 1600-tallets London ble hundretusenvis av innvandrere fra Holland, Frankrike, Italia og Tyskland integrert mens den politiske og religiøse maktkampen pågikk for fullt. Vi har mye å lære av de gamle bystatene, sier Roy Eriksen, professor i engelsk renessanselitteratur og kultur ved Universitetet i Agder.

Eriksen er en av Nordens fremste eksperter på engelsk renessanse, et fag han har forelest om ved en rekke norske og utenlandske universiteter. Han ble tidlig fascinert av hvordan de tidligmoderne bystatene utviklet sin kultur og stadig tenkte nytt. Eriksen fant ut at han trengte mer viten om italiensk litteratur, arkitektur og kunst for å skjønne sammenhengene. Lengre engasjementer i Italia innenfor disse fagfeltene var starten på forskningsprogrammet «Tolerance and the City» i 2003.

Nå koordinerer han det tverrfaglige forskningsprogrammet med et 20-talls bidragsytere fra Storbritannia, Italia, Frankrike, USA, Sverige og Norge.

Arkitekter, historikere, kunsthistorikere og litteratureksperter jobber sammen for å vinne kunnskap om hvordan byrommet gjennom århundrene har fungert som et drivhus for politiske reformer, den frie tanke, kunnskap og toleranse.

Fra ulike faglige ståsteder belyser de historien om hvordan den urbane sameksistens produserte forutsetningene for demokrati og inkludering.

Cultiva er blant bidragsyterne til forskningsprogrammet, som så langt har resultert i to bøker, fem internasjonale og én nasjonal konferanse,

8 TEFT

samt flere forskningsartikler. Tre nye fagbøker er – Jeg er levende opptatt av byenes framtid. underveis. Eriksen forteller at kunnskapsbasen Gjennom forskning og samfunnsengasjement ønsom bygges opp blant annet skal brukes i kurs, un- sker jeg å øke bevisstheten om hva som må til for dervisning og utstillinger. at integrasjon og toleranse får fotfeste og vekstvilEriksen vandrer gjennom Wergelandsparken kår i bysamfunnene, sier Eriksen. i Kristiansand sentrum, titter opp på statuen av Med sin tverrfaglige tilnærming til forskningsHenrik Wergeland før han søker ly for det kalde feltet urbanisme er prosjektet unikt i skandinavisk regnet og bestiller en varm caffe latte på Glipp sammenheng. På UiA er flere fakulteter involvert. kafé.

Ved Institutt for nordisk og mediefag forsker førEriksen minner om at dagens vestlige demo- steamanuensis Jahn Thon på hvordan byen og krati og åpenhetskultur stammer fra de eldste ita- byens rom er representert i nordisk litteratur fra lienske bystatene, som Firenze. Etter hvert bredte romantikken og fram til i dag. Disipliner som sosiidealene seg til nordeuropeiske byer.

– Hvordan lyktes datidens ledere i å skape – Byene skal være levende møtesteder for mennesker, urbane miljøer for integrering, vekst og nykulturer og ideer. Her skal meninger brytes og politikk tenkning? Og hvordan kan vi trekke veksler formes i toleransens og demokratiets ånd. på deres erfaringer i utviklingen av framtidens bysamfunn? Dette er et interessant og forskbart felt som gir resultater vi kan bruke både i ologi, kunsthistorie, mediefag, historie og byplanundervisning og praktisk politikk, sier Eriksen. legging er også trukket med i prosjektet. Målet er å Eriksens kunnskaper kan få betydning for utvikle teoretiske refleksjoner om sammenhengen hvordan Tromsø blir seende ut i framtiden. Han mellom litteratur og offentlighet når det gjelder samarbeidet med urbanistprofessor Knut Eirik toleranse og fremmedhet, samt å dyrke fram en Dahl om prinsippene for Tromsøs nye byplan, tverrfaglig og tverrestetisk forskningskultur.

«Spillet om Tromsø», som ble vist på siste Venezia – Bykultur dreier seg om mer enn å sitte på kafé Biennale. og drikke caffe latte, sier Eriksen og nipper til sin – Vårt utgangspunkt var å verne om byens ster- caffe latte. ke møtesteder for mennesker og sørge for at byen – Byene skal være levende møtesteder for menfår videreutvikle seg rundt slike punkter, sier Erik- nesker, kulturer og ideer. Her skal meninger brytes sen. Han deltok også i teamet til Dahl som fikk an- og politikk formes i toleransens og demokratiets dreplass i arkitektkonkurransen om Københavns ånd. Det skjer ikke av seg selv. Vi må alle ta tak, sier nye byplan, Ørestaden 2000. han. ¨

Urbanistisk lidenskap

– Byrommet må kjempes for og gjenvinnes hele tiden, sier professor Roy Eriksen, for anledningen i Roma.

F oto : To r M a r t i n L i en

TEFT 9

t

u i nte r n a sjon a l

i nte r n a sjon a l

o r i ente r i ng

o r i ente r i ng t

Forsker Mikael Snaprud ble irritert da han skulle ta bussen fra Grimstad til Kristiansand; Han klarte ikke å finne ruteplanen på Nettbussens hjemmesider og endte til slutt i Brussel.

Av Eirik Vigsnes Foto: Kjell Inge Søreide

Kluss med buss gav forskningskontrakt

10 TEFT

forskeren og busspassasjeren oppdaget at flere funksjoner på nettsiden ikke fungerte fordi han brukte en annen nettleser enn Microsoft Internet Explorer.

«Det er ikke holdbart,» tenkte Snaprud, som er førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Han begynte å fundere på hvordan det står til med tilgjengeligheten på offentlige nettsider. Finnes det en metode å måle dette på?

En søknad til Norges forskningsråd om støtte til et pilotprosjekt gav 200.000 kroner. Snaprud ønsket å finne ut om det var mulig å lage et system for å måle tilgjengeligheten på offentlige nettsider.

Pilotarbeidet satte Snaprud i forbindelse med folk som hadde spennende ting å fortelle. EU-kommisjonen hadde lyst ut et stort forskningsprosjekt nettopp på dette temaet. Hva med å sende inn en søknad?

Det var bare ett problem; fristen for innlevering var kun fire uker unna. Snaprud og en gruppe norske og utenlandske samarbeidspartnere jobbet natt og dag for å få ferdig en søknad som det normalt tar flere måneder å snekre sammen.

ner og et tyvetalls forskere fra seks land i teamet. Det var høgskolens første EUkontrakt og en av de største en norsk høgskole hadde inngått.

EU-kommisjonen vil ha åpne standarder for offentlige nettsider og et felles lovverk i EU som sikrer adgang for alle. Måleverktøyet som forskerne ved UiA og deres samarbeidspartnere lager, skal hjelpe EU med dette. En av utfordringene er å lage et system som klarer å innhente og analysere detaljerte opplysninger fra tusenvis av nettsteder hver eneste måned.

«EIAO» står det på døra til det beskjedne kontorbygget på UiA i Grimstad hvor Snaprud og den norske delen av forskerteamet har jobbet siden 2005.

Bokstavene står for «European Internet Accessability Observatory». Etter tre års arbeid er første del av jobben gjort.

Snaprud og teamet hans har utviklet et programverktøy som kontinuerlig overvåker tusenvis av offentlige nettsider i europeiske land. Nå er systemet i ferd med å bli testet ut i praksis. En gjeng heltente forskere i Grimstad venter i spenning.

– Vi gikk til topps i hard konkurranse med flere andre store europeiske forskningsmiljøer, minnes Snaprud.

Prosjektet var så omfattende at daværende Høgskolen i Agder vurderte om de skulle overlate lederrollen til en av samarbeidspartnerne. Men høgskolen stolte på Snaprud og hans entusiastiske forskergruppe.

Mikael Snaprud, Snaprud ble leder førsteamanuensis ved Fakultet for Tekav et stort europeisk nologi- og realfag, forskningsprosjekt sier det er medgått over 9000 dagsverk om åpenhet på netmed forskningstet med et budsjett innsats i prosjektet som nå er i havn. på 25 millioner kro-

Når EU-landene tar programverktøyet i bruk, skal det bane vei for nye standarder og politiske beslutninger på netttilgjengelighet i Europa. EU vil ha felles standarder for utforming av all offentlig informasjon på Internett. Nettet skal bli mer tilgjengelig for alle typer brukere, ikke minst skal det være tilpasset brukere med nedsatt funksjonsevne. Ingen skal bli utestengt fordi de bruker «gal» nettleser.

Koordineringen av en rekke forskere og fagfolk fra ti samarbeidende europeiske bedrifter og institusjoner har vært svært krevende. Oppgavene har

vært fordelt og samarbeidet har i hovedsak foregått over Internett.

– Det å utveksle opplysninger åpent på nett har vært en barriere for noen som gjerne vil beskytte sine interesser. Men det har hele tiden vært en forutsetning at programvaren vi utvikler, skal være åpen og tilgjengelig for alle, sier Snaprud.

Forskerteamene har hatt telefonmøter tre ganger i uken og årlige workshops.

Og hele tiden har Brussel kikket dem i kortene.

– Vi har jevnlig vært i Brussel for å avlegge rapport. Vi fornemmer stor interesse for prosjektet vårt. EU er svært opptatt av å bedre tilgjengeligheten på offentlige nettsider og har hatt tro på våre måleløsninger, sier Snaprud.

For UiA har EIAO- prosjektet vist seg å bli lønnsomt. Bare for innsatsen i fjor fikk UiA over sju millioner kroner i ekstrabevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. To nye forskningsprosjekter seiler opp i kjølvannet av det som nå avsluttes. Det ene involverer 20 norske

Fakta: l UiAs førsteamanu-

ensis Mikael Snaprud og teamet hans har utviklet et programverktøy som kontinuerlig overvåker tusenvis av offentlige nettsider i europeiske land. l Kontakt Mikael

Snaprud hvis du vil vite mer om prosjektet, mikael.snaprud@uia.no

– Vi gikk til topps i hard konkurranse med flere andre store europeiske forskningsmiljøer. kommuner, deriblant Mandal og Grimstad, og skal utvikle indikatorer for å måle tjenester på nett. Totalrammen er på 34,5 millioner kroner.

Det andre prosjektet er etablering av et faglig nettverk med 40 europeiske partnere for å harmonisere metoder for å evaluere e-forvaltning på nett. Prosjektet skal ledes av UiA. Utrolig hvor langt en busstur kan ta deg. ¨

TEFT 11

u i nte r n a sjon a l

i nte r n a sjon a l

o r i ente r i ng

o r i ente r i ng t

Forsker Mikael Snaprud ble irritert da han skulle ta bussen fra Grimstad til Kristiansand; Han klarte ikke å finne ruteplanen på Nettbussens hjemmesider og endte til slutt i Brussel.

Av Eirik Vigsnes Foto: Kjell Inge Søreide

Kluss med buss gav forskningskontrakt

10 TEFT

forskeren og busspassasjeren oppdaget at flere funksjoner på nettsiden ikke fungerte fordi han brukte en annen nettleser enn Microsoft Internet Explorer.

«Det er ikke holdbart,» tenkte Snaprud, som er førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Han begynte å fundere på hvordan det står til med tilgjengeligheten på offentlige nettsider. Finnes det en metode å måle dette på?

En søknad til Norges forskningsråd om støtte til et pilotprosjekt gav 200.000 kroner. Snaprud ønsket å finne ut om det var mulig å lage et system for å måle tilgjengeligheten på offentlige nettsider.

Pilotarbeidet satte Snaprud i forbindelse med folk som hadde spennende ting å fortelle. EU-kommisjonen hadde lyst ut et stort forskningsprosjekt nettopp på dette temaet. Hva med å sende inn en søknad?

Det var bare ett problem; fristen for innlevering var kun fire uker unna. Snaprud og en gruppe norske og utenlandske samarbeidspartnere jobbet natt og dag for å få ferdig en søknad som det normalt tar flere måneder å snekre sammen.

ner og et tyvetalls forskere fra seks land i teamet. Det var høgskolens første EUkontrakt og en av de største en norsk høgskole hadde inngått.

EU-kommisjonen vil ha åpne standarder for offentlige nettsider og et felles lovverk i EU som sikrer adgang for alle. Måleverktøyet som forskerne ved UiA og deres samarbeidspartnere lager, skal hjelpe EU med dette. En av utfordringene er å lage et system som klarer å innhente og analysere detaljerte opplysninger fra tusenvis av nettsteder hver eneste måned.

«EIAO» står det på døra til det beskjedne kontorbygget på UiA i Grimstad hvor Snaprud og den norske delen av forskerteamet har jobbet siden 2005.

Bokstavene står for «European Internet Accessability Observatory». Etter tre års arbeid er første del av jobben gjort.

Snaprud og teamet hans har utviklet et programverktøy som kontinuerlig overvåker tusenvis av offentlige nettsider i europeiske land. Nå er systemet i ferd med å bli testet ut i praksis. En gjeng heltente forskere i Grimstad venter i spenning.

– Vi gikk til topps i hard konkurranse med flere andre store europeiske forskningsmiljøer, minnes Snaprud.

Prosjektet var så omfattende at daværende Høgskolen i Agder vurderte om de skulle overlate lederrollen til en av samarbeidspartnerne. Men høgskolen stolte på Snaprud og hans entusiastiske forskergruppe.

Mikael Snaprud, Snaprud ble leder førsteamanuensis ved Fakultet for Tekav et stort europeisk nologi- og realfag, forskningsprosjekt sier det er medgått over 9000 dagsverk om åpenhet på netmed forskningstet med et budsjett innsats i prosjektet som nå er i havn. på 25 millioner kro-

Når EU-landene tar programverktøyet i bruk, skal det bane vei for nye standarder og politiske beslutninger på netttilgjengelighet i Europa. EU vil ha felles standarder for utforming av all offentlig informasjon på Internett. Nettet skal bli mer tilgjengelig for alle typer brukere, ikke minst skal det være tilpasset brukere med nedsatt funksjonsevne. Ingen skal bli utestengt fordi de bruker «gal» nettleser.

Koordineringen av en rekke forskere og fagfolk fra ti samarbeidende europeiske bedrifter og institusjoner har vært svært krevende. Oppgavene har

vært fordelt og samarbeidet har i hovedsak foregått over Internett.

– Det å utveksle opplysninger åpent på nett har vært en barriere for noen som gjerne vil beskytte sine interesser. Men det har hele tiden vært en forutsetning at programvaren vi utvikler, skal være åpen og tilgjengelig for alle, sier Snaprud.

Forskerteamene har hatt telefonmøter tre ganger i uken og årlige workshops.

Og hele tiden har Brussel kikket dem i kortene.

– Vi har jevnlig vært i Brussel for å avlegge rapport. Vi fornemmer stor interesse for prosjektet vårt. EU er svært opptatt av å bedre tilgjengeligheten på offentlige nettsider og har hatt tro på våre måleløsninger, sier Snaprud.

For UiA har EIAO- prosjektet vist seg å bli lønnsomt. Bare for innsatsen i fjor fikk UiA over sju millioner kroner i ekstrabevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. To nye forskningsprosjekter seiler opp i kjølvannet av det som nå avsluttes. Det ene involverer 20 norske

Fakta: l UiAs førsteamanu-

ensis Mikael Snaprud og teamet hans har utviklet et programverktøy som kontinuerlig overvåker tusenvis av offentlige nettsider i europeiske land. l Kontakt Mikael

Snaprud hvis du vil vite mer om prosjektet, mikael.snaprud@uia.no

– Vi gikk til topps i hard konkurranse med flere andre store europeiske forskningsmiljøer. kommuner, deriblant Mandal og Grimstad, og skal utvikle indikatorer for å måle tjenester på nett. Totalrammen er på 34,5 millioner kroner.

Det andre prosjektet er etablering av et faglig nettverk med 40 europeiske partnere for å harmonisere metoder for å evaluere e-forvaltning på nett. Prosjektet skal ledes av UiA. Utrolig hvor langt en busstur kan ta deg. ¨

TEFT 11

tKARAK e m a •T x x Ex N x t E R

u KARAK t e m a •T ExRxExNx

Roy Mersland l Doktorgradsstipendiat ved UiA: Corporate governance and ownership in microfinance

organizations.

l Utviklingsstudier i England l Økonomistudier i Oslo og Ecuador

l Markedsdirektør i Vårt Land l Misjonær i Ecuador og Bolivia l Eget konsulentselskap,

jobber med mikrofinans verden over l Hjemmeside: www.microfinance.no

Mikrofinansmisjonæren Av Kjetil Anthonsen Foto: Kjell Inge Søreide

Roy Mersland forsker på mikrofinansbanker i den fattige verden. De har mye til felles med fordums landsens sparebanker som hjalp sørlendingene ut av fattigdommen.

– Jeg har tenkt i tre år, samlet fakta og artikler.

Nå skal det materialisere seg i noe ingen har gjort før.

Det er noe fattigslig over Mersland også, der han sitter på et minikontor stappfullt av tomflasker og dokumenter på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved UiA. For ordens skyld; flaskene har inneholdt sukkerfri Pepsi Max – doktoranden har vært på slankekur og prøver å holde kaloriene på armlengdes avstand.

Husværet i den dype kjelleren på Eilert Sundts Hus har ikke vindu. Gjennom ei glassplate over ei betongsjakt siver ei strime lys inn fra verden utenfor.

– Jeg sitter her i mørket og prøver å se lyset, det passer i grunnen greit for en forsker, smiler doktorgradsstipendiat Mersland som har drevet med praktisk mikrofinansarbeid i alle verdensdeler i femten år.

Engasjementet er bare blitt større med årene.

Han forteller med begeistring om forskningen, om teamene av kolleger fra mange land. På verdensbasis er de drøyt tjue forskere som arbeider med styring, drift og eierskap i mikrofinansbanker, eller ”Corporate governance and ownership in microfinance organizations” som Merslands avhandling heter.

– I juni arrangerer vi verdenshistoriens første, internasjonale konferanse med fokus på styring, drift og eierskap innenfor mikrofinans. I lille Kristiansand, på lille UiA og med SRBank som sponsor, nesten roper doktoranden entusiastisk fra kontoru stolen i sitt kott.

TEFT 13

tKARAK e m a •T x x Ex N x t E R

u KARAK t e m a •T ExRxExNx

Roy Mersland l Doktorgradsstipendiat ved UiA: Corporate governance and ownership in microfinance

organizations.

l Utviklingsstudier i England l Økonomistudier i Oslo og Ecuador

l Markedsdirektør i Vårt Land l Misjonær i Ecuador og Bolivia l Eget konsulentselskap,

jobber med mikrofinans verden over l Hjemmeside: www.microfinance.no

Mikrofinansmisjonæren Av Kjetil Anthonsen Foto: Kjell Inge Søreide

Roy Mersland forsker på mikrofinansbanker i den fattige verden. De har mye til felles med fordums landsens sparebanker som hjalp sørlendingene ut av fattigdommen.

– Jeg har tenkt i tre år, samlet fakta og artikler.

Nå skal det materialisere seg i noe ingen har gjort før.

Det er noe fattigslig over Mersland også, der han sitter på et minikontor stappfullt av tomflasker og dokumenter på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved UiA. For ordens skyld; flaskene har inneholdt sukkerfri Pepsi Max – doktoranden har vært på slankekur og prøver å holde kaloriene på armlengdes avstand.

Husværet i den dype kjelleren på Eilert Sundts Hus har ikke vindu. Gjennom ei glassplate over ei betongsjakt siver ei strime lys inn fra verden utenfor.

– Jeg sitter her i mørket og prøver å se lyset, det passer i grunnen greit for en forsker, smiler doktorgradsstipendiat Mersland som har drevet med praktisk mikrofinansarbeid i alle verdensdeler i femten år.

Engasjementet er bare blitt større med årene.

Han forteller med begeistring om forskningen, om teamene av kolleger fra mange land. På verdensbasis er de drøyt tjue forskere som arbeider med styring, drift og eierskap i mikrofinansbanker, eller ”Corporate governance and ownership in microfinance organizations” som Merslands avhandling heter.

– I juni arrangerer vi verdenshistoriens første, internasjonale konferanse med fokus på styring, drift og eierskap innenfor mikrofinans. I lille Kristiansand, på lille UiA og med SRBank som sponsor, nesten roper doktoranden entusiastisk fra kontoru stolen i sitt kott.

TEFT 13

KARAK T E R E N t

u KARAK T E R E N

t

At konferansens deltakere kan telles på fire hender, legger ingen demper på begeistringen. I Merslands univers går kvalitet foran kvantitet. På konferansen skal de drøfte store, ja, livsviktige problemstillinger og løsninger, delegatene fra USA, England, Spania, Uganda, India, Libya, Mexico, og Belgia. Bare de som er spesialisert på styring og drift av mikrofinansbanker er potensielle deltakere, og bare de beste av de beste er invitert. Det er nesten julestemning i Eilert Sundts kjeller – midt i april!

Han har tolv parallelle skriveprosjekter på gang og brukte hele april på ett av dem.

– Jeg har tenkt i tre år, samlet fakta og artikler. Nå skal det materialisere seg i noe ingen har gjort før.

Han klarer sjelden å skrive mer enn ei side eller to om dagen. Første utkast skal presenteres på konferansen i juni.

Når delegatene har slaktet utkastet og reist hjem, går Mersland løs på en ny versjon. Ordner ordene, finsikter fakta. Han måler forventninger mot funn, smaker på formuleringer før han svelger eller spytter ut.

Og så sender han optimistisk Merslands reviderte til nye kolleger for gjennomgang.

– Det pleier å bli nokså mye rødt i margen. Men da er jeg enda et skritt nærmere målet.

Og det er å fullføre doktorgraden i løpet av fire år.

En treskåret mannsfigur fra Kenya kikker på oss fra bokhylla.

– Han og andre mikrofinansbank-kunder kommer aldri til å forstå alt jeg skriver, sier Mersland.

Hvis kenyaneren kan få nytte av forskningen, synes ikke Mersland det gjør noe. Det skrives masse som han selv ikke begriper, til tross for at han kan det meste om mikrofinans. Han skriver artikler og avhandlinger sammen med kolleger i en rekke land. Noen av dem uttrykker sine teorier og synspunkter i form av avanserte, matematiske likninger.

– Da går det litt i ball for meg. Min styrke er femten års erfaring fra alle kontinenter, et stort, internasjonalt nettverk og en praktisk tilnærming, sier Mersland.

Og kaster et vennlig blikk mot kenyaneren på bokhylla.

Skriving og publisering av artikler står sentralt i forskeres liv. Det er derfor Mersland skriver hele tiden.

Bokstav for bokstav, linje for linje, i år etter år. En av artiklene hans er godtatt i World Development, et av verdens mest anerkjente tidsskrifter innen utviklings14 TEFT

økonomi. Men ting tar tid, først neste år kommer konklusjonene på trykk – mer enn tre år etter at han slo de første tegnene på tastaturet.

Han er 43 år, født i Lyngdal, har kone og fire barn. Selv om han bor på Langenes i Søgne må han kvalifisere til betegnelsen verdensborger. Etter ni år i Oslo – fire som økonomistudent og fem som markedsdirektør i Vårt Land – snudde han oppned på en trygg tilværelse. Bistandsarbeid fristet.

Mersland bruker gjerne den gammelmodige yrkestittelen misjonær siden det var for Misjonsalliansen han jobbet. Sammen med familien dro han ut. Det ble ni år, i Ecuador og Bolivia.

ling og gode ideer som intellekt. Han kaller sitt eget hode for halvlyst, og får det til å høres ut som ei 15 watts, matt Osram-pære.

– Men jeg er god på kreativitet, nettverk og samarbeid.

Den ensomme, livsfjerne, nedstøvede eremittforskeren som drukner seg i digresjoner og detaljer, fins knapt mer. I dagens moderne forskning er det laginnsats som gjelder. Impulser og samarbeid, både regionalt og internasjonalt, er avgjørende. Selv har Mersland seks-sju medforfattere, to av dem på Universitetet i Agder, de andre ute i verden.

Han syns det er spennende å forske på interna– Jeg fikk ansvar for å bygge opp et skoletilbud sjonale problemer med regional forankring – på et for fattige barn og å utvikle låneordninger for små universitet og i en landsdel som er mer enn gjenog ubemidlede entreprenører. nomsnittlig opptatt av folk i fattige kår.

Det var hans første møte med mikrofinans.

– Strømmestiftelsen har vært en ledende miHan finansierte bankvirksomheten ved hjelp av krofinansaktør og er lokalisert her. For UiA er det innsamlede midler og tilskudd fra Norad. Og for å viktig at denne forskningen har både lokale, regionale og internasjonale – Jeg sitter her i mørket og prøver å se lyset, det passer i aspekter og fellestrekk.

Sørlandet har hatt svært grunnen greit for en forsker, smiler doktorgradsmange sparebanker og stipendiat Mersland som har drevet med praktisk deres historie er nesten mikrofinansarbeid i alle verdensdeler i femten år. identisk med dagens mikrofinansbanker. Også styrke egen kompetanse tok han like godt en mas- de skulle bekjempe fattigdom, her er masse interter i økonomi og administrasjon – på et chilensk essante linker i gamle sparebankprotokoller. universitet med campus i Ecuador og professorer – Kan du redde verdens fattige, slik sparebanfra USA. Kompetansen, både praktiske erfaringer kene reddet sørlendingene, Mersland? og teoretiske kunnskaper, viste seg å være etterspurt da han ved hjemkomsten for fem år siden – Det skal mer til enn å låne ut noen dollar til startet sitt eget konsulentselskap i mikrofinans- ei dame som vil kjøpe høner for å selge egg. Miveiledning. På oppdrag fra Danida, Norad, Lux- krofinansbanker løser ikke fattigdom som samDev og en rekke Non Governmental Organizations funnsonde, men de kan hjelpe mange fattige til et bedre liv. Mitt lille bidrag er å fremskaffe viten som har han drevet med mikrofinans i 22 land. kan profesjonalisere mikrofinansbankene, ikke Da han høsten 2004 startet doktorgradsstudiene marginalisere dem. Kapital i rette hender gjør unved daværende HiA, valgte han å holde liv i firmaet derverker, vi trenger en solid og kvalitativ finansog reisevirksomheten. Det er fordi han tror at en sektor for fattigfolk. I dag er det mange eksempler god forsker blir bedre om han har kontakt med det på at bankene fungerer dårlig og at ressursene i levende liv. liten grad kommer de fattige til gode. En av kjepp– Skal du klare det må du reise mye. Mer enn hestene mine er sparing, ikke bare lån. Sparing er hva UiA kan betale, derfor er kombinasjonen med en bedre løsning enn å låne seg til gjeldsslave. firmaet mitt en god miks.

Sier doktorgradsstipendiat Roy Mersland.

Folk som kjenner Mersland karakteriserer ham Som mener at alle barn i verden burde ha som et lyst hode. Selv mener han at moderne forsk- en sparegris. ¨ ning handler like mye om hardt arbeid, samhand-

Mikrofinans l Mikrofinans er banktjenester

tilrettelagt for fattige mennesker; sparing, lån, forsikring og pengeoverføringer. l Det fins ca 10.000 mikro-

finansbanker, bare 2-3.000 av dem drives slik Mersland ønsker. l 100 land har mikrofinans-

banker med i alt 500 millioner småsparere og 100 millioner låntakere. To milliarder fattige mennesker har fortsatt ikke et slikt tilbud. l 15 av verdens 20 største

banker er inne i mikrofinans.

De posisjonerer seg i et fremtidig enormt marked; Verdensbanken anslår dagens lånebehov til 300 milliarder dollar, og tallet er økende. l Nyttige adresser:

www.cgap.org www.microfinancegateway.org www.ruralfinance.org

TEFT 15

KARAK T E R E N t

u KARAK T E R E N

t

At konferansens deltakere kan telles på fire hender, legger ingen demper på begeistringen. I Merslands univers går kvalitet foran kvantitet. På konferansen skal de drøfte store, ja, livsviktige problemstillinger og løsninger, delegatene fra USA, England, Spania, Uganda, India, Libya, Mexico, og Belgia. Bare de som er spesialisert på styring og drift av mikrofinansbanker er potensielle deltakere, og bare de beste av de beste er invitert. Det er nesten julestemning i Eilert Sundts kjeller – midt i april!

Han har tolv parallelle skriveprosjekter på gang og brukte hele april på ett av dem.

– Jeg har tenkt i tre år, samlet fakta og artikler. Nå skal det materialisere seg i noe ingen har gjort før.

Han klarer sjelden å skrive mer enn ei side eller to om dagen. Første utkast skal presenteres på konferansen i juni.

Når delegatene har slaktet utkastet og reist hjem, går Mersland løs på en ny versjon. Ordner ordene, finsikter fakta. Han måler forventninger mot funn, smaker på formuleringer før han svelger eller spytter ut.

Og så sender han optimistisk Merslands reviderte til nye kolleger for gjennomgang.

– Det pleier å bli nokså mye rødt i margen. Men da er jeg enda et skritt nærmere målet.

Og det er å fullføre doktorgraden i løpet av fire år.

En treskåret mannsfigur fra Kenya kikker på oss fra bokhylla.

– Han og andre mikrofinansbank-kunder kommer aldri til å forstå alt jeg skriver, sier Mersland.

Hvis kenyaneren kan få nytte av forskningen, synes ikke Mersland det gjør noe. Det skrives masse som han selv ikke begriper, til tross for at han kan det meste om mikrofinans. Han skriver artikler og avhandlinger sammen med kolleger i en rekke land. Noen av dem uttrykker sine teorier og synspunkter i form av avanserte, matematiske likninger.

– Da går det litt i ball for meg. Min styrke er femten års erfaring fra alle kontinenter, et stort, internasjonalt nettverk og en praktisk tilnærming, sier Mersland.

Og kaster et vennlig blikk mot kenyaneren på bokhylla.

Skriving og publisering av artikler står sentralt i forskeres liv. Det er derfor Mersland skriver hele tiden.

Bokstav for bokstav, linje for linje, i år etter år. En av artiklene hans er godtatt i World Development, et av verdens mest anerkjente tidsskrifter innen utviklings14 TEFT

økonomi. Men ting tar tid, først neste år kommer konklusjonene på trykk – mer enn tre år etter at han slo de første tegnene på tastaturet.

Han er 43 år, født i Lyngdal, har kone og fire barn. Selv om han bor på Langenes i Søgne må han kvalifisere til betegnelsen verdensborger. Etter ni år i Oslo – fire som økonomistudent og fem som markedsdirektør i Vårt Land – snudde han oppned på en trygg tilværelse. Bistandsarbeid fristet.

Mersland bruker gjerne den gammelmodige yrkestittelen misjonær siden det var for Misjonsalliansen han jobbet. Sammen med familien dro han ut. Det ble ni år, i Ecuador og Bolivia.

ling og gode ideer som intellekt. Han kaller sitt eget hode for halvlyst, og får det til å høres ut som ei 15 watts, matt Osram-pære.

– Men jeg er god på kreativitet, nettverk og samarbeid.

Den ensomme, livsfjerne, nedstøvede eremittforskeren som drukner seg i digresjoner og detaljer, fins knapt mer. I dagens moderne forskning er det laginnsats som gjelder. Impulser og samarbeid, både regionalt og internasjonalt, er avgjørende. Selv har Mersland seks-sju medforfattere, to av dem på Universitetet i Agder, de andre ute i verden.

Han syns det er spennende å forske på interna– Jeg fikk ansvar for å bygge opp et skoletilbud sjonale problemer med regional forankring – på et for fattige barn og å utvikle låneordninger for små universitet og i en landsdel som er mer enn gjenog ubemidlede entreprenører. nomsnittlig opptatt av folk i fattige kår.

Det var hans første møte med mikrofinans.

– Strømmestiftelsen har vært en ledende miHan finansierte bankvirksomheten ved hjelp av krofinansaktør og er lokalisert her. For UiA er det innsamlede midler og tilskudd fra Norad. Og for å viktig at denne forskningen har både lokale, regionale og internasjonale – Jeg sitter her i mørket og prøver å se lyset, det passer i aspekter og fellestrekk.

Sørlandet har hatt svært grunnen greit for en forsker, smiler doktorgradsmange sparebanker og stipendiat Mersland som har drevet med praktisk deres historie er nesten mikrofinansarbeid i alle verdensdeler i femten år. identisk med dagens mikrofinansbanker. Også styrke egen kompetanse tok han like godt en mas- de skulle bekjempe fattigdom, her er masse interter i økonomi og administrasjon – på et chilensk essante linker i gamle sparebankprotokoller. universitet med campus i Ecuador og professorer – Kan du redde verdens fattige, slik sparebanfra USA. Kompetansen, både praktiske erfaringer kene reddet sørlendingene, Mersland? og teoretiske kunnskaper, viste seg å være etterspurt da han ved hjemkomsten for fem år siden – Det skal mer til enn å låne ut noen dollar til startet sitt eget konsulentselskap i mikrofinans- ei dame som vil kjøpe høner for å selge egg. Miveiledning. På oppdrag fra Danida, Norad, Lux- krofinansbanker løser ikke fattigdom som samDev og en rekke Non Governmental Organizations funnsonde, men de kan hjelpe mange fattige til et bedre liv. Mitt lille bidrag er å fremskaffe viten som har han drevet med mikrofinans i 22 land. kan profesjonalisere mikrofinansbankene, ikke Da han høsten 2004 startet doktorgradsstudiene marginalisere dem. Kapital i rette hender gjør unved daværende HiA, valgte han å holde liv i firmaet derverker, vi trenger en solid og kvalitativ finansog reisevirksomheten. Det er fordi han tror at en sektor for fattigfolk. I dag er det mange eksempler god forsker blir bedre om han har kontakt med det på at bankene fungerer dårlig og at ressursene i levende liv. liten grad kommer de fattige til gode. En av kjepp– Skal du klare det må du reise mye. Mer enn hestene mine er sparing, ikke bare lån. Sparing er hva UiA kan betale, derfor er kombinasjonen med en bedre løsning enn å låne seg til gjeldsslave. firmaet mitt en god miks.

Sier doktorgradsstipendiat Roy Mersland.

Folk som kjenner Mersland karakteriserer ham Som mener at alle barn i verden burde ha som et lyst hode. Selv mener han at moderne forsk- en sparegris. ¨ ning handler like mye om hardt arbeid, samhand-

Mikrofinans l Mikrofinans er banktjenester

tilrettelagt for fattige mennesker; sparing, lån, forsikring og pengeoverføringer. l Det fins ca 10.000 mikro-

finansbanker, bare 2-3.000 av dem drives slik Mersland ønsker. l 100 land har mikrofinans-

banker med i alt 500 millioner småsparere og 100 millioner låntakere. To milliarder fattige mennesker har fortsatt ikke et slikt tilbud. l 15 av verdens 20 største

banker er inne i mikrofinans.

De posisjonerer seg i et fremtidig enormt marked; Verdensbanken anslår dagens lånebehov til 300 milliarder dollar, og tallet er økende. l Nyttige adresser:

www.cgap.org www.microfinancegateway.org www.ruralfinance.org

TEFT 15

16 TEFT

2007 var første gang det ble gjennomført mer enn 1000 doktorgradsdisputaser på årsbasis ved universiteter og høyskoler i Norge. Statistikken viser 1030 disputaser, som er 125 flere enn i 2006. UiA/HiA hadde to disputaser på sine doktorgradsprogrammer; Bodil Kleve i matematikkdidaktikk og Cecilie Naper i nordisk språkvitenskap og nordisk litteraturvitenskap. I tillegg disputerte 12 UiA/HiA-ansatte ved andre institusjoners doktorgradsprogrammer. Ved årsskiftet 2007-08 var det tatt opp 68 ansatte til forskerutdanning ved UiAs doktorgradsprogrammer, noen av disse hører til andre institusjoner. På samme tidspunkt var 79 UiA-ansatte tatt opp på doktorgradprogrammer ved andre universiteter og høyskoler.

Stille barn

livskvalitet

Innagerende atferd er et atferdsproblem på linje med utagerende atferd. Det kommer fram i doktorarbeidet til universitetslektor Ingrid Lund ved UiA. Innagerende atferd gir få problemer for andre enn barnet selv, derfor har det vært lett å overse. Men innagerende atferd hindrer læring og etablering av vennskap og er et stort problem for den det gjelder. Lund har forsket på ungdommer mellom 14-18 år og mener det er en klar årsakssammenheng mellom innagerende atferd og mobbeproblemer i skolen. Doktoroppgaven blir sluttført om et års tid.

Flere studenter vil til UiA Antall søkere som har studier ved UiA på toppen av ønskelista, viser en økning i forhold til 2007. Totalt har UiA 3608 primærsøkere til 2500 studieplasser, en økning på 1,1 prosent.

Stabiliteten i søkermassen betyr at UiA får om lag 8000 studenter neste studieår. Vel 20.500 søkere har ett av studiene ved UiA på listen sin i år. Tallene forteller at UiA rangeres som det 8. mest populære lærestedet i landet. Blant de enkelte studiene er det særlig stor økning til siviløkonomstudiet, ingeniørstudiene og IT-studiene. Bachelorstudiet i opplevelsesbasert reiseliv starter høsten 08 og har mange søkere. Interessen for de tradisjonelle realfagene viser fortsatt tilbakegang. Tallene for UiA følger stort sett trendene på landsbasis.

Nytt mastergradsstudium: Universitetsstyret ved UiA har godkjent mastergradsstudium i mekatronikk.

Studiet starter i august 2008 og kommer i gang etter sterkt ønske fra offshoreindustrien på Sørlandet.

Det er svært mange søkere på bachelorprogrammet

Hvordan står det til med eldre mennesker i Agderfylkene? Bør eldre mennesker drive hard styrketrening? Er Omega-3 bra for den mentale helsen?

Det er noen av spørsmålene forskere ved Institutt for helsefag har stilt seg.

æ

Rrrring, rrrring.

– Du må heller ringe tilbake kvart over to, jeg skal ha undervisning nå, sier Martin Skjekkeland, professor i nordisk ved UiA. Rrrring.

– Etter kvalitetsreformen synes jeg det går mer tid til undervisning enn det gjorde tidligere.

– Men du rekker å forske også?

– Jeg har to prosjekter på gang. Det ene handler om språk og identitet hos ungdom vest på Agder, i Flekkefjord og Kvinesdal-regionen.

– Hva er det du vil finne ut?

– Jeg ser på om dialekten blir annerledes hos de som planlegger å bli i hjembygda og hjembyen kontra de som vil flytte ut, og jeg prøver blant annet å finne ut om en sterk lokal identitet er en konserverende faktor med hensyn til talemålsendringer.

– Er det sånn?

– Resultatene mine peker i en retning, nemlig at de som planlegger å bli boende i sitt lokalsamfunn, ser ut til å beholde flere tradisjonelle dialekttrekk. Men forskningen og rapporten er ikke riktig ferdig før om et års tid.

– Og det andre prosjektet?

– Det er også et talemålsprosjekt. NRK har stilt et svært dialektmateriale til rådighet. Nå blir det laget en database med talemålsprøver som gradvis legges ut på nett. Vennesla videregående skole administrerer arbeidet. Dialektprogram fra NRK skal tilrettelegges for skoleelever, studenter og talemålsforskere. NRK har opptak helt tilbake fra 1946, så her kan man høre gjennom nyere norsk historie og lytte seg fram til talemålsendringer, eller studere utvalgte språktrekk.

– Får du tid til annet enn jobb, lesing for eksempel?

– Jeg leser aviser, tidsskrift og lette fagbøker på fritiden, for eksempel Arne Torps bok, som heter «R», og handler om r-en i sine mange varianter. For tida leser jeg festskriftet til Ernst Håkon Jahr.

– Har teft betydd noe for forskningen din?

– Jeg har kanskje hatt teft for å finne temaer i min forskning som er allmenne. Jeg har jobbet med områder og problemstillinger som gjelder hverdagsspråket til folk. Språk og identitet opptar meg, og jeg har som nevnt forsket på dette temaet. Jeg har alltid hatt sansen for gode folkelige fortellinger, noe som kanskje har bidratt til min interesse for talespråket. ¨

hv a fo r s k e r du p å n å ?

Professor i nordisk

æ

martin skjekkeland

Over 1000 doktorgradsdisputaser

i mekatronikk.

TEFT 17

16 TEFT

2007 var første gang det ble gjennomført mer enn 1000 doktorgradsdisputaser på årsbasis ved universiteter og høyskoler i Norge. Statistikken viser 1030 disputaser, som er 125 flere enn i 2006. UiA/HiA hadde to disputaser på sine doktorgradsprogrammer; Bodil Kleve i matematikkdidaktikk og Cecilie Naper i nordisk språkvitenskap og nordisk litteraturvitenskap. I tillegg disputerte 12 UiA/HiA-ansatte ved andre institusjoners doktorgradsprogrammer. Ved årsskiftet 2007-08 var det tatt opp 68 ansatte til forskerutdanning ved UiAs doktorgradsprogrammer, noen av disse hører til andre institusjoner. På samme tidspunkt var 79 UiA-ansatte tatt opp på doktorgradprogrammer ved andre universiteter og høyskoler.

Stille barn

livskvalitet

Innagerende atferd er et atferdsproblem på linje med utagerende atferd. Det kommer fram i doktorarbeidet til universitetslektor Ingrid Lund ved UiA. Innagerende atferd gir få problemer for andre enn barnet selv, derfor har det vært lett å overse. Men innagerende atferd hindrer læring og etablering av vennskap og er et stort problem for den det gjelder. Lund har forsket på ungdommer mellom 14-18 år og mener det er en klar årsakssammenheng mellom innagerende atferd og mobbeproblemer i skolen. Doktoroppgaven blir sluttført om et års tid.

Flere studenter vil til UiA Antall søkere som har studier ved UiA på toppen av ønskelista, viser en økning i forhold til 2007. Totalt har UiA 3608 primærsøkere til 2500 studieplasser, en økning på 1,1 prosent.

Stabiliteten i søkermassen betyr at UiA får om lag 8000 studenter neste studieår. Vel 20.500 søkere har ett av studiene ved UiA på listen sin i år. Tallene forteller at UiA rangeres som det 8. mest populære lærestedet i landet. Blant de enkelte studiene er det særlig stor økning til siviløkonomstudiet, ingeniørstudiene og IT-studiene. Bachelorstudiet i opplevelsesbasert reiseliv starter høsten 08 og har mange søkere. Interessen for de tradisjonelle realfagene viser fortsatt tilbakegang. Tallene for UiA følger stort sett trendene på landsbasis.

Nytt mastergradsstudium: Universitetsstyret ved UiA har godkjent mastergradsstudium i mekatronikk.

Studiet starter i august 2008 og kommer i gang etter sterkt ønske fra offshoreindustrien på Sørlandet.

Det er svært mange søkere på bachelorprogrammet

Hvordan står det til med eldre mennesker i Agderfylkene? Bør eldre mennesker drive hard styrketrening? Er Omega-3 bra for den mentale helsen?

Det er noen av spørsmålene forskere ved Institutt for helsefag har stilt seg.

æ

Rrrring, rrrring.

– Du må heller ringe tilbake kvart over to, jeg skal ha undervisning nå, sier Martin Skjekkeland, professor i nordisk ved UiA. Rrrring.

– Etter kvalitetsreformen synes jeg det går mer tid til undervisning enn det gjorde tidligere.

– Men du rekker å forske også?

– Jeg har to prosjekter på gang. Det ene handler om språk og identitet hos ungdom vest på Agder, i Flekkefjord og Kvinesdal-regionen.

– Hva er det du vil finne ut?

– Jeg ser på om dialekten blir annerledes hos de som planlegger å bli i hjembygda og hjembyen kontra de som vil flytte ut, og jeg prøver blant annet å finne ut om en sterk lokal identitet er en konserverende faktor med hensyn til talemålsendringer.

– Er det sånn?

– Resultatene mine peker i en retning, nemlig at de som planlegger å bli boende i sitt lokalsamfunn, ser ut til å beholde flere tradisjonelle dialekttrekk. Men forskningen og rapporten er ikke riktig ferdig før om et års tid.

– Og det andre prosjektet?

– Det er også et talemålsprosjekt. NRK har stilt et svært dialektmateriale til rådighet. Nå blir det laget en database med talemålsprøver som gradvis legges ut på nett. Vennesla videregående skole administrerer arbeidet. Dialektprogram fra NRK skal tilrettelegges for skoleelever, studenter og talemålsforskere. NRK har opptak helt tilbake fra 1946, så her kan man høre gjennom nyere norsk historie og lytte seg fram til talemålsendringer, eller studere utvalgte språktrekk.

– Får du tid til annet enn jobb, lesing for eksempel?

– Jeg leser aviser, tidsskrift og lette fagbøker på fritiden, for eksempel Arne Torps bok, som heter «R», og handler om r-en i sine mange varianter. For tida leser jeg festskriftet til Ernst Håkon Jahr.

– Har teft betydd noe for forskningen din?

– Jeg har kanskje hatt teft for å finne temaer i min forskning som er allmenne. Jeg har jobbet med områder og problemstillinger som gjelder hverdagsspråket til folk. Språk og identitet opptar meg, og jeg har som nevnt forsket på dette temaet. Jeg har alltid hatt sansen for gode folkelige fortellinger, noe som kanskje har bidratt til min interesse for talespråket. ¨

hv a fo r s k e r du p å n å ?

Professor i nordisk

æ

martin skjekkeland

Over 1000 doktorgradsdisputaser

i mekatronikk.

TEFT 17

t e m a

u l i vs k v a l i tet

A • LxI xV xS xK V t

Eldre på Agder har forbausende god psykisk helse. Ny undersøkelse understreker betydningen av eldres egenvurdering av helsen.

Overraskende friske Av Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

F

unnene i doktorarbeidet til Elin Thygesen er ikke ferdiganalysert og ferdigtolket, men tendensen er klar: Hjemmeboende eldre i Agderfylkene har det

godt.

Thygesen er universitetslektor og stipendiat ved UiA. Hun har forsket på 250 hjemmeboende pasienter i alderen 75-98 år som får hjemmesykepleie.

Det vanlige er at omkring 20-25 prosent av mennesker over 55 år har psykiske plager, men i Thygesens gruppe er det bare 10 prosent. Dette tallet er svært lavt også i forhold til normalbefolkningen, og Thygesen er gledelig overrasket over funnene.

– Når en tar med i betrakting at de intervjuede er eldre som er avhengige av hjelp, ser det ut til at de har forbausende god helse, sier hun.

Med psykiske plager menes – Helsepersonell må lytte på ikke psykisk sykdom i Thygesens arbeid; psykiske plager de eldres egenvurdering. er for eksempel nedstemthet som ikke er depresjon og engstelighet som ikke er angst.

Thygesen har ikke funnet noen sterk og klar indikasjon på at fysiske plager gir psykiske plager.

– Det betyr ikke nødvendigvis at det overhodet ikke er noen sammenheng mellom fysikk og psyke, men det betyr kanskje at de eldre forventer mindre og avfinner seg med flere plager på grunn av høy alder, sier hun.

18 TEFT

Men det er forskjell på kvinner og menn. «Hvordan er helsa di nå?» er et spørsmål som tolkes ulikt av de to kjønnene.

– Selv om kvinner har flere psykiske plager enn menn, er det de fysiske helseplagene som har betydning for opplevelsen av god eller dårlig helse hos kvinner. Hos menn er det den psykiske helsen eller opplevelsen av sammenheng som betyr noe.

En kan si at hos menn blir fysiske plager omdannet til psykisk stress. Menns egenvurdering av helsen er mer knyttet til helserelaterte forhold alene. Kvinnene trekker inn andre forhold når de vurderer helsetilstanden og sitt psykiske velvære, for eksempel hvordan barn og barnebarn har det, sier Thygesen.

En av konklusjonene i Thygesens arbeid høres muligens banal ut, men det banale er nok naboen til det basale: Lytt på de eldre.

– Helsepersonell må lytte mer på de eldres egen vurdering, og det er ikke bare mitt arbeid som bekrefter at kartlegging av eldres egen helsevurdering er viktig, sier Thygesen.

Ellers er det ingenting i Thygesens arbeid som viser at hyppige besøk hos de eldre er avgjørende for det å klare seg lengst mulig i eget hjem.

– Det er viktig for den eldre å ha et nettverk, men det viktigste er at vedkommende føler seg betydningsfull og har en positiv innstilling til egen helse, sier Thygesen. ¨

77 år gamle Gunnar Eckhoff Salvesen sprinter opp trappene til glede for seg selv og universitetslektor/PhDstudent Hilde Lohne-Seiler.

Styrketrening for en god alderdom

æ

En del av doktorprosjektet handler om hva som kan sies å forutsi innleggelse på sykehjem. Fra før er det kjent at redusert funksjonsnivå og begynnende demens, forutsier innleggelse, og dette bekrefter Thygesens arbeid. Men i tillegg viser hennes undersøkelser at eldres subjektive vurdering av egen helse og kvaliteten på deres sosiale relasjoner har avgjørende betydning for innleggelse

eller ikke.

– Eldres oppfattelse av om egen helse er god eller dårlig, er ofte et svært godt mål og en god indikasjon på hvordan den eldre har det. Eldres opplevelse og vurdering av egen helse er ofte en bedre indikator enn en diagnose. Eldres egenvurdering blir ofte glemt når sykdom registreres og diagnostiseres, sier Thygesen.

En positiv holdning til egen helse bidrar med andre ord til at de eldre kan fortsette å bo hjemme.

t e m a

u l i vs k v a l i tet

A • LxI xV xS xK V t

Eldre på Agder har forbausende god psykisk helse. Ny undersøkelse understreker betydningen av eldres egenvurdering av helsen.

Overraskende friske Av Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

F

unnene i doktorarbeidet til Elin Thygesen er ikke ferdiganalysert og ferdigtolket, men tendensen er klar: Hjemmeboende eldre i Agderfylkene har det

godt.

Thygesen er universitetslektor og stipendiat ved UiA. Hun har forsket på 250 hjemmeboende pasienter i alderen 75-98 år som får hjemmesykepleie.

Det vanlige er at omkring 20-25 prosent av mennesker over 55 år har psykiske plager, men i Thygesens gruppe er det bare 10 prosent. Dette tallet er svært lavt også i forhold til normalbefolkningen, og Thygesen er gledelig overrasket over funnene.

– Når en tar med i betrakting at de intervjuede er eldre som er avhengige av hjelp, ser det ut til at de har forbausende god helse, sier hun.

Med psykiske plager menes – Helsepersonell må lytte på ikke psykisk sykdom i Thygesens arbeid; psykiske plager de eldres egenvurdering. er for eksempel nedstemthet som ikke er depresjon og engstelighet som ikke er angst.

Thygesen har ikke funnet noen sterk og klar indikasjon på at fysiske plager gir psykiske plager.

– Det betyr ikke nødvendigvis at det overhodet ikke er noen sammenheng mellom fysikk og psyke, men det betyr kanskje at de eldre forventer mindre og avfinner seg med flere plager på grunn av høy alder, sier hun.

18 TEFT

Men det er forskjell på kvinner og menn. «Hvordan er helsa di nå?» er et spørsmål som tolkes ulikt av de to kjønnene.

– Selv om kvinner har flere psykiske plager enn menn, er det de fysiske helseplagene som har betydning for opplevelsen av god eller dårlig helse hos kvinner. Hos menn er det den psykiske helsen eller opplevelsen av sammenheng som betyr noe.

En kan si at hos menn blir fysiske plager omdannet til psykisk stress. Menns egenvurdering av helsen er mer knyttet til helserelaterte forhold alene. Kvinnene trekker inn andre forhold når de vurderer helsetilstanden og sitt psykiske velvære, for eksempel hvordan barn og barnebarn har det, sier Thygesen.

En av konklusjonene i Thygesens arbeid høres muligens banal ut, men det banale er nok naboen til det basale: Lytt på de eldre.

– Helsepersonell må lytte mer på de eldres egen vurdering, og det er ikke bare mitt arbeid som bekrefter at kartlegging av eldres egen helsevurdering er viktig, sier Thygesen.

Ellers er det ingenting i Thygesens arbeid som viser at hyppige besøk hos de eldre er avgjørende for det å klare seg lengst mulig i eget hjem.

– Det er viktig for den eldre å ha et nettverk, men det viktigste er at vedkommende føler seg betydningsfull og har en positiv innstilling til egen helse, sier Thygesen. ¨

77 år gamle Gunnar Eckhoff Salvesen sprinter opp trappene til glede for seg selv og universitetslektor/PhDstudent Hilde Lohne-Seiler.

Styrketrening for en god alderdom

æ

En del av doktorprosjektet handler om hva som kan sies å forutsi innleggelse på sykehjem. Fra før er det kjent at redusert funksjonsnivå og begynnende demens, forutsier innleggelse, og dette bekrefter Thygesens arbeid. Men i tillegg viser hennes undersøkelser at eldres subjektive vurdering av egen helse og kvaliteten på deres sosiale relasjoner har avgjørende betydning for innleggelse

eller ikke.

– Eldres oppfattelse av om egen helse er god eller dårlig, er ofte et svært godt mål og en god indikasjon på hvordan den eldre har det. Eldres opplevelse og vurdering av egen helse er ofte en bedre indikator enn en diagnose. Eldres egenvurdering blir ofte glemt når sykdom registreres og diagnostiseres, sier Thygesen.

En positiv holdning til egen helse bidrar med andre ord til at de eldre kan fortsette å bo hjemme.

u L I V S K V A L I T E T

Mange eldre har problemer med å gå opp trapper og de har ikke styrke nok til å ta ned en koffert fra bagasjehylla. Hilde Lohne-Seiler ved UiA vil finne ut hvordan eldre skal trene for å mestre dagligdagse gjøremål.

Av Anne S. T. Johnsen Foto: Kjell Inge Søreide

Å

løpe opp trappene går fint, sier Gunnar Eckhoff Salvesen.

Et hjerteinfarkt og en hjerteoperasjon endret livet til 77-åringen. Eckhoff Salvesen fikk beskjed om å trene, noe han ikke hadde gjort tidligere.

- Han ble en av mine forskningskaniner i arbeidet med å finne ut hvilke typer trening som gir best mobilitet slik at eldre kan fungere i hverdagen. Forskning fra 80- og 90-tallet viser at muskelstyrke og god balanse er avgjørende for god funksjon hos eldre, sier universitetslektor/PhDstudent Hilde Lohne-Seiler ved Fakultet for helseog idrettsfag.

Doktorgradsarbeidet til Lohne-Seiler er en av få studier i Norge som er gjort innenfor dette feltet.

Hun er blant de fremste i landet når det gjelder kunnskap om eldre og fysisk aktivitet. På bakgrunn av denne forskningen er Lohne-Seiler med i en arbeidsgruppe som skal lede og gjennomføre en nasjonal kartlegging av eldres aktivitetsnivå og fysiske form.

Siden 2000 har Lohne-Seiler arbeidet med tre studier i forhold til fysisk aktivitet hos personer over 65 år, og har blant annet kartlagt deres aktivitetsnivå. Hun har jobbet med problemstillinger om hvilke konkrete gjøremål og bevegelser som skaper mest problemer for de over 65 år. Å rekke over gata på grønn mann viser seg vanskelig for mange. Du må ha en hastighet på minimum en meter per sekund. For å klare dette, kreves styrke i beina og for mange er det også nødvendig med økt ganghastighet og bedre gangfunksjon. Mange eldre har også problemer med å komme opp av go´-stolen på grunn av redusert muskelstyrke. Svekket muskelstyrke og dårlig balanse gjør det også vanskelig å gå opp trapper og ta ned tunge ting fra hyller og skap. For enkelte er det vanskelig å komme opp av badekaret, vaske hus og stelle hage.

Ut fra en rekke slike problemkriterier utviklet Lohne-Seiler et aktivitetsprogram som skal gjøre eldre i best mulig stand til å mestre dagligdagse utfordringer.

– Litteraturen er sprikende i forhold til hvilke 20 TEFT

treningsprogrammer som gir best overføringsverdi, opplyser Lohne-Seiler.

For 20 år siden var man forsiktig med å anbefale eldre styrketrening med høy belastning. Dette synet er endret. Nå vet en at muskelstyrke er viktig for å opprettholde evnen til god funksjon, og en vet at god nevromuskulær funksjon (balanse) er grunnlaget for å takle dagliglivets aktiviteter.

Lohne-Seilers mål var blant annet å finne ut hvordan en kunne trene for å stimulere balanse og styrke musklene samtidig, og hun villa ha svar på hva som er best av funksjonell trening og trening i styrketreningsapparater. Funksjonell trening vil si trening som er direkte overførbar til oppgaver i hverdagen; for eksempel det å gå i trapper og reise seg fra en stol.

53 utrente kvinner og menn fra Kristiansand sa seg villig til å være med på to ulike treningsopplegg. En time og 20 minutter to ganger ukentlig i 11 uker trente 30 av dem funksjonelt etter aktivitetsprogrammet til Lohne-Seiler. 23 deltakere trente etter program i apparater. I tillegg var det en kontrollgruppe på 10 personer som var inaktive.

Sittende roing, skulderpress, leggpress og benkpress var noen av øvelsene i apparattreningen.

Deltakerne som drev med funksjonell trening gikk blant annet i trapper med sekk på ryggen, løftet bruskasser, hoppet, gikk opp og ned på benker, utførte mageøvelser på matte og hadde ulike balanseøvelser i sitt program.

Begge gruppene skulle trene med høy hastighet og med tung belastning. Begrunnelsen for dette treningsopplegget er at man ser et større tap av raske muskelfibre med økende alder sammenliknet med tapet av sene muskelfibre. Målet er å redusere tapet av denne aldersrelaterte utviklingen.

Internasjonale studier har vist at styrketrening med høy intensitet har best effekt, og at styrke er mer avgjørende for eldre mennesker enn utholdenhet med tanke på å kunne opprettholde god mobilitet.

For å måle resultatene har Lohne-Seiler utviklet et testbatteri som registrerer funksjonell muskelstyrke hos eldre, det vil si måler styrke og balanse og er direkte overførbart til dagligdagse gjøremål.

Resultatene, en prosentvis endring over 11 uker, viser at begge gruppene økte sin styrke betrak-

telig, og at personene i begge gruppene mestret hverdagslige gjøremål bedre.

Ved målt muskestyrke i armer og bein har de som trente på apparater økt prosentvis mer enn de som trente funksjonelt. Overført til hverdagslige gjøremål, viser det at ved gang/løping i trapp med tung sekk hadde de som trente i apparater økt styrken med 8,4 prosent. De som trente funksjonelt hadde en økning på 8,9 prosent.

– Etter 11 uker merket jeg stor forskjell på styrken, og testene viste også at balansen var blitt bedre. Jeg føler meg friskere, samtidig som jeg vet jeg er bedre rustet for å takle hverdagslige gjøremål.

Det har ikke vært nifst å trene styrke selv om jeg er hjerteoperert, sier Gunnar Eckhoff Salvesen før han spurter opp trappa med tung sekk på ryggen.

Han var med i testgruppen som trente funksjonelt, og har fortsatt med styrketrening og er ukentlig med i Kristiansand kommunens aktivitetstilbud, «Opp av go´stolen».

– Jeg har sett hvor viktig trening er for et godt liv, sier Eckhoff Salvesen – og gir Lohne-Seiler en god klem.

Det ble også trent for å mestre oppgaven å reise seg opp fra en stol. Ved apparattrening hadde styrken for å mestre oppgaven økt med 14,5 prosent. For de som trente funksjonelt, var økningen 9,7 prosent. Ved løft av bruskasser, var økningen i muskelstyrke hos de som trente funksjonelt 9,7 prosent. Men for de som trente i apparater, var det hele 19,2 prosents økning.

– Jeg har ikke lyst til å miste all styrken i kroppen og derfor trener jeg styrke og balanse. Forsk-

Resultater: Øvelse

Trappegang: Reise seg fra stol: Løfte bruskasse:

Funksjonell trening

Trening i apparater

+ 8,9 % + 8,4 % + 9,7 % + 14,5 % + 9,7 % + 19,2 %

(funksjonelle mål på styrke)

Max styrke bein Max styrke armer (tradisjonelle mål)

+ 20,5% + 20,0 % + 14 % + 19,7 %

– Balanse er viktig for å mestre hverdagslige utfordringer, sier Hilde Lohne-Seiler – og danser noen trinn sammen med Anne-Marie Wiland Lægdene.

ningsprosjektet til Lohne-Seiler har vist meg hvor fornuftig det er å trene, sier Anne-Marie Wiland Lægdene.

– Vi er overrasket over hvor stor overføringsverdien fra trening i apparater til hverdagslige gjøremål har. Vi ser på testene at det kun er ved trappegang funksjonell trening gir bedre resultat enn ved apparattrening. Trappeløping er nemlig en øvelse som også krever balanse. Det er derfor de som trente funksjonelt fikk best resultater, forklarer Lohne-Seiler.

Konklusjonen blir at funksjonell trening er nødvendig for å øke balanseevnen, men at det er viktig å få til store belastninger også ved denne type trening med tanke på muligheten for styrkeøkning.

– I apparater er det enklere å trene med tunge vekter og dermed oppnå stor styrkeøkning. Begge typer trening bør inngå i hverdagen hos eldre for å få både styrke- og balansegevinster, forklarer Lohne-Seiler.

I doktorgradsavhandlingen sier en 68 år gammel kvinne at hun etter 11 uker med funksjonell styrketrening kunne løfte en koffert på 10 kilo opp

og ned fra en hylle på flyet. Det klarte hun ikke før hun begynte å trene. En annen deltaker sier at han går lettere ut og inn av bilen, og andre forteller at de kommer lettere opp av en stol etter de 11 treningsukene.

– Resultatene gjør meg varm om hjertet. Vi ser at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet for eldre. Det er viktig å få folk over 65 til å trene.

Forskning viser at kun 6 prosent av de over 67 år driver noen form for aktivitet, sier Lohne-Seiler.

Hun ønsker mer bevissthet omkring trening for eldre.

– Hva med å tilrettelegge fysiske miljøer som stimulerer til fysisk aktivitet i trygge omgivelser, for eksempel hinderløyper for eldre utenfor alders- og sykehjem? Det bør være aktivitetstilbud til alle eldre i alle kommuner, for eksempel en gratis treningstime i uken. Et annet ønske er at hjemmehjelpen bidrar med tiltak for fysisk aktivitet ved sine besøk, sier Lohne-Seiler.

Hun vet det vil koste penger å legge til rette for ulike aktiviteter. Men Lohne-Seiler er overbevist om at det over tid vil lønne seg for samfunnet. ¨

FAKTA l I Hilde Lohne-Seilers doktorarbeid er eldre

definert som personer over 65 år. l I 25-30-årsalderen har mennesker størst

muskelstyrke. l Fra 30-60 år er reduksjonen rundt 30

prosent dersom en er inaktiv. l Ved 80 årsalderen er muskelstyrken halv-

ert dersom en er inaktiv. l Muskelmassen reduseres både i form av

færre muskelfibre og redusert størrelse av hver fiber. l Muskeltapet er større hos kvinner enn

hos menn, tapet er større i bein enn i armer og det er størst reduksjon i evnen til raske bevegelser. l Med styrketrening er det mulig å redusere

muskelsvinnet til det halve. l Kontakt Hilde Lohne-Seiler hvis du

vil vite mer om eldre og styrketrening, hilde.l.seiler@uia.no

TEFT 21

u L I V S K V A L I T E T

Mange eldre har problemer med å gå opp trapper og de har ikke styrke nok til å ta ned en koffert fra bagasjehylla. Hilde Lohne-Seiler ved UiA vil finne ut hvordan eldre skal trene for å mestre dagligdagse gjøremål.

Av Anne S. T. Johnsen Foto: Kjell Inge Søreide

Å

løpe opp trappene går fint, sier Gunnar Eckhoff Salvesen.

Et hjerteinfarkt og en hjerteoperasjon endret livet til 77-åringen. Eckhoff Salvesen fikk beskjed om å trene, noe han ikke hadde gjort tidligere.

- Han ble en av mine forskningskaniner i arbeidet med å finne ut hvilke typer trening som gir best mobilitet slik at eldre kan fungere i hverdagen. Forskning fra 80- og 90-tallet viser at muskelstyrke og god balanse er avgjørende for god funksjon hos eldre, sier universitetslektor/PhDstudent Hilde Lohne-Seiler ved Fakultet for helseog idrettsfag.

Doktorgradsarbeidet til Lohne-Seiler er en av få studier i Norge som er gjort innenfor dette feltet.

Hun er blant de fremste i landet når det gjelder kunnskap om eldre og fysisk aktivitet. På bakgrunn av denne forskningen er Lohne-Seiler med i en arbeidsgruppe som skal lede og gjennomføre en nasjonal kartlegging av eldres aktivitetsnivå og fysiske form.

Siden 2000 har Lohne-Seiler arbeidet med tre studier i forhold til fysisk aktivitet hos personer over 65 år, og har blant annet kartlagt deres aktivitetsnivå. Hun har jobbet med problemstillinger om hvilke konkrete gjøremål og bevegelser som skaper mest problemer for de over 65 år. Å rekke over gata på grønn mann viser seg vanskelig for mange. Du må ha en hastighet på minimum en meter per sekund. For å klare dette, kreves styrke i beina og for mange er det også nødvendig med økt ganghastighet og bedre gangfunksjon. Mange eldre har også problemer med å komme opp av go´-stolen på grunn av redusert muskelstyrke. Svekket muskelstyrke og dårlig balanse gjør det også vanskelig å gå opp trapper og ta ned tunge ting fra hyller og skap. For enkelte er det vanskelig å komme opp av badekaret, vaske hus og stelle hage.

Ut fra en rekke slike problemkriterier utviklet Lohne-Seiler et aktivitetsprogram som skal gjøre eldre i best mulig stand til å mestre dagligdagse utfordringer.

– Litteraturen er sprikende i forhold til hvilke 20 TEFT

treningsprogrammer som gir best overføringsverdi, opplyser Lohne-Seiler.

For 20 år siden var man forsiktig med å anbefale eldre styrketrening med høy belastning. Dette synet er endret. Nå vet en at muskelstyrke er viktig for å opprettholde evnen til god funksjon, og en vet at god nevromuskulær funksjon (balanse) er grunnlaget for å takle dagliglivets aktiviteter.

Lohne-Seilers mål var blant annet å finne ut hvordan en kunne trene for å stimulere balanse og styrke musklene samtidig, og hun villa ha svar på hva som er best av funksjonell trening og trening i styrketreningsapparater. Funksjonell trening vil si trening som er direkte overførbar til oppgaver i hverdagen; for eksempel det å gå i trapper og reise seg fra en stol.

53 utrente kvinner og menn fra Kristiansand sa seg villig til å være med på to ulike treningsopplegg. En time og 20 minutter to ganger ukentlig i 11 uker trente 30 av dem funksjonelt etter aktivitetsprogrammet til Lohne-Seiler. 23 deltakere trente etter program i apparater. I tillegg var det en kontrollgruppe på 10 personer som var inaktive.

Sittende roing, skulderpress, leggpress og benkpress var noen av øvelsene i apparattreningen.

Deltakerne som drev med funksjonell trening gikk blant annet i trapper med sekk på ryggen, løftet bruskasser, hoppet, gikk opp og ned på benker, utførte mageøvelser på matte og hadde ulike balanseøvelser i sitt program.

Begge gruppene skulle trene med høy hastighet og med tung belastning. Begrunnelsen for dette treningsopplegget er at man ser et større tap av raske muskelfibre med økende alder sammenliknet med tapet av sene muskelfibre. Målet er å redusere tapet av denne aldersrelaterte utviklingen.

Internasjonale studier har vist at styrketrening med høy intensitet har best effekt, og at styrke er mer avgjørende for eldre mennesker enn utholdenhet med tanke på å kunne opprettholde god mobilitet.

For å måle resultatene har Lohne-Seiler utviklet et testbatteri som registrerer funksjonell muskelstyrke hos eldre, det vil si måler styrke og balanse og er direkte overførbart til dagligdagse gjøremål.

Resultatene, en prosentvis endring over 11 uker, viser at begge gruppene økte sin styrke betrak-

telig, og at personene i begge gruppene mestret hverdagslige gjøremål bedre.

Ved målt muskestyrke i armer og bein har de som trente på apparater økt prosentvis mer enn de som trente funksjonelt. Overført til hverdagslige gjøremål, viser det at ved gang/løping i trapp med tung sekk hadde de som trente i apparater økt styrken med 8,4 prosent. De som trente funksjonelt hadde en økning på 8,9 prosent.

– Etter 11 uker merket jeg stor forskjell på styrken, og testene viste også at balansen var blitt bedre. Jeg føler meg friskere, samtidig som jeg vet jeg er bedre rustet for å takle hverdagslige gjøremål.

Det har ikke vært nifst å trene styrke selv om jeg er hjerteoperert, sier Gunnar Eckhoff Salvesen før han spurter opp trappa med tung sekk på ryggen.

Han var med i testgruppen som trente funksjonelt, og har fortsatt med styrketrening og er ukentlig med i Kristiansand kommunens aktivitetstilbud, «Opp av go´stolen».

– Jeg har sett hvor viktig trening er for et godt liv, sier Eckhoff Salvesen – og gir Lohne-Seiler en god klem.

Det ble også trent for å mestre oppgaven å reise seg opp fra en stol. Ved apparattrening hadde styrken for å mestre oppgaven økt med 14,5 prosent. For de som trente funksjonelt, var økningen 9,7 prosent. Ved løft av bruskasser, var økningen i muskelstyrke hos de som trente funksjonelt 9,7 prosent. Men for de som trente i apparater, var det hele 19,2 prosents økning.

– Jeg har ikke lyst til å miste all styrken i kroppen og derfor trener jeg styrke og balanse. Forsk-

Resultater: Øvelse

Trappegang: Reise seg fra stol: Løfte bruskasse:

Funksjonell trening

Trening i apparater

+ 8,9 % + 8,4 % + 9,7 % + 14,5 % + 9,7 % + 19,2 %

(funksjonelle mål på styrke)

Max styrke bein Max styrke armer (tradisjonelle mål)

+ 20,5% + 20,0 % + 14 % + 19,7 %

– Balanse er viktig for å mestre hverdagslige utfordringer, sier Hilde Lohne-Seiler – og danser noen trinn sammen med Anne-Marie Wiland Lægdene.

ningsprosjektet til Lohne-Seiler har vist meg hvor fornuftig det er å trene, sier Anne-Marie Wiland Lægdene.

– Vi er overrasket over hvor stor overføringsverdien fra trening i apparater til hverdagslige gjøremål har. Vi ser på testene at det kun er ved trappegang funksjonell trening gir bedre resultat enn ved apparattrening. Trappeløping er nemlig en øvelse som også krever balanse. Det er derfor de som trente funksjonelt fikk best resultater, forklarer Lohne-Seiler.

Konklusjonen blir at funksjonell trening er nødvendig for å øke balanseevnen, men at det er viktig å få til store belastninger også ved denne type trening med tanke på muligheten for styrkeøkning.

– I apparater er det enklere å trene med tunge vekter og dermed oppnå stor styrkeøkning. Begge typer trening bør inngå i hverdagen hos eldre for å få både styrke- og balansegevinster, forklarer Lohne-Seiler.

I doktorgradsavhandlingen sier en 68 år gammel kvinne at hun etter 11 uker med funksjonell styrketrening kunne løfte en koffert på 10 kilo opp

og ned fra en hylle på flyet. Det klarte hun ikke før hun begynte å trene. En annen deltaker sier at han går lettere ut og inn av bilen, og andre forteller at de kommer lettere opp av en stol etter de 11 treningsukene.

– Resultatene gjør meg varm om hjertet. Vi ser at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet for eldre. Det er viktig å få folk over 65 til å trene.

Forskning viser at kun 6 prosent av de over 67 år driver noen form for aktivitet, sier Lohne-Seiler.

Hun ønsker mer bevissthet omkring trening for eldre.

– Hva med å tilrettelegge fysiske miljøer som stimulerer til fysisk aktivitet i trygge omgivelser, for eksempel hinderløyper for eldre utenfor alders- og sykehjem? Det bør være aktivitetstilbud til alle eldre i alle kommuner, for eksempel en gratis treningstime i uken. Et annet ønske er at hjemmehjelpen bidrar med tiltak for fysisk aktivitet ved sine besøk, sier Lohne-Seiler.

Hun vet det vil koste penger å legge til rette for ulike aktiviteter. Men Lohne-Seiler er overbevist om at det over tid vil lønne seg for samfunnet. ¨

FAKTA l I Hilde Lohne-Seilers doktorarbeid er eldre

definert som personer over 65 år. l I 25-30-årsalderen har mennesker størst

muskelstyrke. l Fra 30-60 år er reduksjonen rundt 30

prosent dersom en er inaktiv. l Ved 80 årsalderen er muskelstyrken halv-

ert dersom en er inaktiv. l Muskelmassen reduseres både i form av

færre muskelfibre og redusert størrelse av hver fiber. l Muskeltapet er større hos kvinner enn

hos menn, tapet er større i bein enn i armer og det er størst reduksjon i evnen til raske bevegelser. l Med styrketrening er det mulig å redusere

muskelsvinnet til det halve. l Kontakt Hilde Lohne-Seiler hvis du

vil vite mer om eldre og styrketrening, hilde.l.seiler@uia.no

TEFT 21

L I V S K V A L I T E T t

u L I V S K V A L I T E T

Det finnes to typer langkjedende fettsyrer som kroppen ikke lager selv; omega-3 (alfalinolensyre) og omega-a6 (linolsyre), må derfor tilføres via kosthold.

makrell i tomat

Av Anne S. T. Johnsen Foto: Kjell Inge Søreide Omega-3-fettsyrer er effektive mot ulike psykiske lidelser, spesielt mot depresjoner, ser det ut til.

Likevel kan det virke som at mat og kosttilskudd med omega-3 blir lite brukt i behandlingen av pasienter på Sørlandet. Forskere ved UiA skal finne ut hvorfor.

Berit Johannessen ved Fakultet for helse- og idrettsfag leder forskningsprosjektet som startet i januar 2007 og skal avsluttes ved utgangen av 2009.

O m e g a

– men blir det brukt i psykiatrien på Agder?

– Foreløpige resultater tyder på at mat som medisin er lite brukt i psykiatrien, sier universitetslektor Johanessen.

Forskningen tar utgangspunkt i nye forskningsresultater fra USA, Belgia og England som viser at omega-3-fettsyrer påvirker oppførsel, sinnsstemning og personlighet, og at inntak av omega-3-fettsyrer reduserer de depressive symptomene. Forskning har også vist at omega-3-fettsyrer har god effekt på angst, søvnproblemer, stress, uro, barselsdepresjoner.

Det er også satt i gang undersøkelser på pasienter med schizofreni.

- Vi avgrenser vårt prosjekt til lettere psykiske lidelser som for eksempel depresjoner, sier Johannessen.

Det er utarbeidet en spørreundersøkelse for å kartlegge bruken av og kunnskapen om omega-3-fettsyrer.

Resultatene fra undersøkelsen er under bearbeiding.

22 TEFT

h j e l p e r

Omega-3-fettsyrene EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre) er viktigst. EPA og DHA styrer den emosjonelle delen av hjernen, og er viktig for hjernens struktur og funksjon. Omega-3fettsyrer får en blant annet ved å spise fet fisk, rapsolje, nøtter, avocado, tran eller omega-3-kapsler.

og annen mat med omega3-fettsyrer er bra for hjerte og hode

– Vi kan alt nå si at det ser ut til at psykiatrien har lite fokus på hvordan kostholdet, da spesielt omega-3-fettsyrer, direkte kan ha innvirkning på depresjoner. Hvorfor det er slik, vet vi foreløpig ikke, men vi håper at videre kontakt med personell innen psykiatrien vil gi svar, sier Johannessen.

Når undersøkelsen er ferdig bearbeidet, kan det være aktuelt å invitere de som jobber i psykiatrien på Agder til diskusjoner og kurs om omega-3-fettsyrer. Et annet mål med forskningen er at omega-3-fettsyrer skal få et eget kapittel i pensumbøkene for sykepleierstudenter.

– Omega-3 er ikke et medikament, det er mat, og sykepleiere har ansvar for at pasientene får dekket sitt ernæringsbehov. Det er derfor også interessant å se på ansvarsforhold mellom pleiere og leger når det gjelder bruk av mat som medisin.

Johannessen understreker at verken hun eller de andre i prosjektgruppen er leger, og at det ikke er deres mening at omega-3fettsyrer skal erstatte antidepressive medikamenter.

– Vi ønsker bevissthet omkring supplerende og komplementære behandlingsformer, sier Johannessen.

Omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer er viktig for hjernens struktur og funksjon, og det er viktig at inntak av disse langkjedede fettsyrene er tilstrekkelig og balansert for å sikre normal funksjon i hjernen. Omega-3-fettsyrer finnes først og fremst i fet fisk, men også i vegetabilske matvarer som linfrø og bær. Om effekten av de vegetabilske matvarene er like gode som de marine, er ikke helt avklart. Omega-3 blir solgt som kosttilskudd, det mest kjente i Norge er tran.

I lang tid har omega-3-fettsyrer vært applaudert av hjertespesialister for å beskytte hjertet. Nå gjenstår det å se om psykiatere vil applaudere omega-3fettsyrer til behandling av depresjoner.

Etterlyser økt omega-bevissthet At folk med depresjoner har lave omega-3-verdier i blodet, gjorde tre UiA studenter nysgjerrige. Nå har de vordende sykepleierne skrevet oppgave om bruken av omega-3 som alternativ behandling i psykiatrien.

– Det vi nå har sett og lært taler for at omega-3-fettsyrer kan gi god effekt som en del av depresjonsbehandlingen, sier Kurt Hatløy, siste års sykepleierstudent ved UiA. Han har skrevet oppgaven sammen med medstudentene Audun Rosenløv og Jørn Thomas Moksness.

Alle tre jobber i psykiatrien og i rusomsorgen ved siden av studiene. I rusomsorgen blir omega-3 bevisst brukt, men ellers er deres erfaring at det er lite bevissthet omkring bruken. Generelt syns studentene det er for lite fokus på alternativ medisin, og at medisinforbruket ofte er urovekkende stort innen psykiatrien.

Utgangspunktet for oppgaven var å studere effekten av omega-3-fettsyrer i behandling, og studentene ønsket å få mer kunnskap om denne fettsyren.

De studerte tidligere forskning som hadde hatt fokus på spisevaner hos forskjellige befolkninger. Studier fra blant annet USA, Tyskland og New York viste at befolkningen hadde et kosthold med lite omega-3, og at forekomsten av fødselsdepresjoner var stor.

En fransk forskergruppe hadde sett på eskimoers spisevaner. Deres kost innholder store mengder omega-3, og eskimoene hadde mye energi og godt humør.

– Amerikanske og britiske forskere har samarbeidet, og resultatene viser at inntak av omega-3 kan dempe utvikling av depresjon og være enn effektiv behandlingsmetode, sier studentene.

Studentene Kurt Hatløy (t.v), Audun Rosenløv, Jørn Thomas Moksness og universitetslektor Berit Johannessen forsker på omega-3.

Overlege ønsker mer forskning Spesialister i psykiatri vil ha mer fakta fra forskning før de anbefaler omega-3-fettsyrer i behandlingen av deprimerte. Men ekspertene har god tro på produktet.

– Det virker meget lovende. Det som har kommet fram om omega-3-fettsyrer i forbindelse med behandling av deprimerte, er spennende, sier Olaf Bakke, overlege og spesialist i psykiatri ved Sørlandet Sykehus HF Arendal.

Foreløpig vil han ikke bruke omega-3 i behandlingen, men er ikke redd for å anbefale personer å spise omega-3 som kosttilskudd.

Håvard Bentsen er overlege og spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi, og jobber ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Han er en av få spesialister i Norge som er opptatt av omega-3fettsyrer som medisin for deprimerte. Han har også gjort en studie på bruk av EPA (en av fettsy-

rene i omega-3) i behandling av schizofreni.

– Vi vet ikke nok og det er for få studier til å gi konkrete råd når det gjelder omega-3-fettsyrer og behandling av deprimerte. Men mye tyder på at det vil være bra, og det er meget spennende, sier Bentsen.

Han opplyser at det blant leger er en generell skepsis mot å bruke kosttilskudd, som omega-3, som medisin.

– Er det skepsis fordi omega-3-fettsyrene kan gi bivirkninger?

– Forskning så langt har ikke funnet at omega-3-fettsyrene har noen bivirkninger ved store inntak når det gjelder deprimerte. Men en studie hvor over 100 pasienter med schizofreni var med, viste at enkelte pasienter ikke tålte store doser med omega-3, de ble psykotiske, sier Bentsen. ¨

TEFT 23

L I V S K V A L I T E T t

u L I V S K V A L I T E T

Det finnes to typer langkjedende fettsyrer som kroppen ikke lager selv; omega-3 (alfalinolensyre) og omega-a6 (linolsyre), må derfor tilføres via kosthold.

makrell i tomat

Av Anne S. T. Johnsen Foto: Kjell Inge Søreide Omega-3-fettsyrer er effektive mot ulike psykiske lidelser, spesielt mot depresjoner, ser det ut til.

Likevel kan det virke som at mat og kosttilskudd med omega-3 blir lite brukt i behandlingen av pasienter på Sørlandet. Forskere ved UiA skal finne ut hvorfor.

Berit Johannessen ved Fakultet for helse- og idrettsfag leder forskningsprosjektet som startet i januar 2007 og skal avsluttes ved utgangen av 2009.

O m e g a

– men blir det brukt i psykiatrien på Agder?

– Foreløpige resultater tyder på at mat som medisin er lite brukt i psykiatrien, sier universitetslektor Johanessen.

Forskningen tar utgangspunkt i nye forskningsresultater fra USA, Belgia og England som viser at omega-3-fettsyrer påvirker oppførsel, sinnsstemning og personlighet, og at inntak av omega-3-fettsyrer reduserer de depressive symptomene. Forskning har også vist at omega-3-fettsyrer har god effekt på angst, søvnproblemer, stress, uro, barselsdepresjoner.

Det er også satt i gang undersøkelser på pasienter med schizofreni.

- Vi avgrenser vårt prosjekt til lettere psykiske lidelser som for eksempel depresjoner, sier Johannessen.

Det er utarbeidet en spørreundersøkelse for å kartlegge bruken av og kunnskapen om omega-3-fettsyrer.

Resultatene fra undersøkelsen er under bearbeiding.

22 TEFT

h j e l p e r

Omega-3-fettsyrene EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre) er viktigst. EPA og DHA styrer den emosjonelle delen av hjernen, og er viktig for hjernens struktur og funksjon. Omega-3fettsyrer får en blant annet ved å spise fet fisk, rapsolje, nøtter, avocado, tran eller omega-3-kapsler.

og annen mat med omega3-fettsyrer er bra for hjerte og hode

– Vi kan alt nå si at det ser ut til at psykiatrien har lite fokus på hvordan kostholdet, da spesielt omega-3-fettsyrer, direkte kan ha innvirkning på depresjoner. Hvorfor det er slik, vet vi foreløpig ikke, men vi håper at videre kontakt med personell innen psykiatrien vil gi svar, sier Johannessen.

Når undersøkelsen er ferdig bearbeidet, kan det være aktuelt å invitere de som jobber i psykiatrien på Agder til diskusjoner og kurs om omega-3-fettsyrer. Et annet mål med forskningen er at omega-3-fettsyrer skal få et eget kapittel i pensumbøkene for sykepleierstudenter.

– Omega-3 er ikke et medikament, det er mat, og sykepleiere har ansvar for at pasientene får dekket sitt ernæringsbehov. Det er derfor også interessant å se på ansvarsforhold mellom pleiere og leger når det gjelder bruk av mat som medisin.

Johannessen understreker at verken hun eller de andre i prosjektgruppen er leger, og at det ikke er deres mening at omega-3fettsyrer skal erstatte antidepressive medikamenter.

– Vi ønsker bevissthet omkring supplerende og komplementære behandlingsformer, sier Johannessen.

Omega-3-fettsyrer og omega-6-fettsyrer er viktig for hjernens struktur og funksjon, og det er viktig at inntak av disse langkjedede fettsyrene er tilstrekkelig og balansert for å sikre normal funksjon i hjernen. Omega-3-fettsyrer finnes først og fremst i fet fisk, men også i vegetabilske matvarer som linfrø og bær. Om effekten av de vegetabilske matvarene er like gode som de marine, er ikke helt avklart. Omega-3 blir solgt som kosttilskudd, det mest kjente i Norge er tran.

I lang tid har omega-3-fettsyrer vært applaudert av hjertespesialister for å beskytte hjertet. Nå gjenstår det å se om psykiatere vil applaudere omega-3fettsyrer til behandling av depresjoner.

Etterlyser økt omega-bevissthet At folk med depresjoner har lave omega-3-verdier i blodet, gjorde tre UiA studenter nysgjerrige. Nå har de vordende sykepleierne skrevet oppgave om bruken av omega-3 som alternativ behandling i psykiatrien.

– Det vi nå har sett og lært taler for at omega-3-fettsyrer kan gi god effekt som en del av depresjonsbehandlingen, sier Kurt Hatløy, siste års sykepleierstudent ved UiA. Han har skrevet oppgaven sammen med medstudentene Audun Rosenløv og Jørn Thomas Moksness.

Alle tre jobber i psykiatrien og i rusomsorgen ved siden av studiene. I rusomsorgen blir omega-3 bevisst brukt, men ellers er deres erfaring at det er lite bevissthet omkring bruken. Generelt syns studentene det er for lite fokus på alternativ medisin, og at medisinforbruket ofte er urovekkende stort innen psykiatrien.

Utgangspunktet for oppgaven var å studere effekten av omega-3-fettsyrer i behandling, og studentene ønsket å få mer kunnskap om denne fettsyren.

De studerte tidligere forskning som hadde hatt fokus på spisevaner hos forskjellige befolkninger. Studier fra blant annet USA, Tyskland og New York viste at befolkningen hadde et kosthold med lite omega-3, og at forekomsten av fødselsdepresjoner var stor.

En fransk forskergruppe hadde sett på eskimoers spisevaner. Deres kost innholder store mengder omega-3, og eskimoene hadde mye energi og godt humør.

– Amerikanske og britiske forskere har samarbeidet, og resultatene viser at inntak av omega-3 kan dempe utvikling av depresjon og være enn effektiv behandlingsmetode, sier studentene.

Studentene Kurt Hatløy (t.v), Audun Rosenløv, Jørn Thomas Moksness og universitetslektor Berit Johannessen forsker på omega-3.

Overlege ønsker mer forskning Spesialister i psykiatri vil ha mer fakta fra forskning før de anbefaler omega-3-fettsyrer i behandlingen av deprimerte. Men ekspertene har god tro på produktet.

– Det virker meget lovende. Det som har kommet fram om omega-3-fettsyrer i forbindelse med behandling av deprimerte, er spennende, sier Olaf Bakke, overlege og spesialist i psykiatri ved Sørlandet Sykehus HF Arendal.

Foreløpig vil han ikke bruke omega-3 i behandlingen, men er ikke redd for å anbefale personer å spise omega-3 som kosttilskudd.

Håvard Bentsen er overlege og spesialist i psykiatri og klinisk farmakologi, og jobber ved Diakonhjemmet Sykehus i Oslo. Han er en av få spesialister i Norge som er opptatt av omega-3fettsyrer som medisin for deprimerte. Han har også gjort en studie på bruk av EPA (en av fettsy-

rene i omega-3) i behandling av schizofreni.

– Vi vet ikke nok og det er for få studier til å gi konkrete råd når det gjelder omega-3-fettsyrer og behandling av deprimerte. Men mye tyder på at det vil være bra, og det er meget spennende, sier Bentsen.

Han opplyser at det blant leger er en generell skepsis mot å bruke kosttilskudd, som omega-3, som medisin.

– Er det skepsis fordi omega-3-fettsyrene kan gi bivirkninger?

– Forskning så langt har ikke funnet at omega-3-fettsyrene har noen bivirkninger ved store inntak når det gjelder deprimerte. Men en studie hvor over 100 pasienter med schizofreni var med, viste at enkelte pasienter ikke tålte store doser med omega-3, de ble psykotiske, sier Bentsen. ¨

TEFT 23

t e m a

u W E R G E L A N D

•

x x x x t

Samtiden sa han raste mot fornuften.

Litteraturhistorien kaller ham romantiker.

Jahn Tohn og Andreas Lombnæs mener Henrik Wergeland er misforstått.

W e r g e l an d s tenke– og skrivemåte 24 TEFT

u

TEFT 25

t e m a

u W E R G E L A N D

•

x x x x t

Samtiden sa han raste mot fornuften.

Litteraturhistorien kaller ham romantiker.

Jahn Tohn og Andreas Lombnæs mener Henrik Wergeland er misforstått.

W e r g e l an d s tenke– og skrivemåte 24 TEFT

u

TEFT 25

W E R G E L A N D t

u W E R G E L A N D

Tekst: Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

W

Forordet til Mennesket (utg. 1845), bearbeidet fra et eksemplar av Skabelsen, Mennesket og Messias (utgitt 1830). Forfatter: Henrik Wergeland E i e r : N a sjon a lb i bl i ote k et

26 TEFT

ergeland er misforstått fordi han blir gjort forståelig på en feil og forenklet måte.

Det sier professor Andreas Lombnæs ved UiA. Han er ikke tilhenger av enkle og generelle betraktninger, han foretrekker nitid tekstanalyse. Lombnæs står for en litteraturvitenskap der selve teksten er hovedsaken. Dikterperson og samfunn er produkter like meget som produsenter av språk.

– Det blir gitt for enkle forklaringer på Wergelands komplekse diktning. Wergeland forholder seg til de største tanker. De som handler om meningen med livet og historien, om Gud og menneskets plass i tilværelsen, og spørsmålet om hvilken frihet vi som mennesker har til å påvirke våre liv.

Slike problemstillinger unndrar seg enkle svar, sier Lombnæs.

Han har ikke noe til overs for bekreftende lesninger som finner svaret på Wergeland ut fra biografi, åndshistorie eller bøker dikteren muligens har vært påvirket av. Professoren er interessert i selve Wergeland-tekstene.

Dikteren kan forstås både som romantiker, modernist og opplysningsmann. Men det er store og upresise begreper som ikke griper essensen av Wergeland.

– Diktningen hans er alt annet enn ensartet. Wergeland skrev mange tekster og diktet i mange sjangre, og han sier ikke det samme overalt. Problemet er generaliseringer, man prøver å gripe helheter og plassere Wergeland i bås. Men for Wergeland er diktning essensielt frihet, sier Lombnæs.

– Wergeland er ikke rett forstått før han også forstås som en internasjonalt orientert dikter, sier førsteamanuensis Jahn Holljen Thon ved UiA. Thon mener Henrik Wergeland er en problematisk skikkelse i norsk historie, og reagerer på at den store dikteren er omgjort til en mainstream-skikkelse som presenteres

både som vår første venstremann og vår første sosialdemokrat.

– Det er riktigere å si at han lå både til høyre og venstre for begge retninger. For å få ham til å passe inn har man frisert og temmet ham etter tidens behov. Wergeland var preget av kystbyen Kristiansand, men er blitt tatt ensidig til inntekt for bonde-Norge, sier Thon.

hon har gjort en studie om Wergeland og havet, og der konkluderer han med at dikteren ble dypt og inderlig preget av den internasjonale havneog handelsbyen Kristiansand. Henrik Wergeland hadde ikke blitt Henrik Wergeland uten den påvirkningen fødebyen Kristiansand gav ham. Opp mot 50 prosent av innholdet i byens avis var utenriksstoff. Havna var et yrende samlingspunkt for eksport og nye impulser; utenlandske tidsskrifter og aviser kom først til kystbyene og gav nye impulser til innbyggerne. Wergeland og hans familie var nærmest europeere før de ble nordmenn. Svært mange av byens 5000 innbyggere på den tiden hadde danske,

T

– Wergeland er misforstått fordi han blir gjort forståelig på en feil og forenklet måte, sier Lombnæs.

tyske, svenske, nederlandske, franske eller britiske familienavn. København og Hamburg var de viktigste byene for kristiansanderen, men også østersjøbyer og engelske havnebyer som Southampton, Liverpool og London var viktige. Kristiansand var kanskje Norges mest internasjonale by, mener Thon. Og han støtter seg på UiA-kollega May-Brith Ohman Nielsens forskning.

– Påvirkningen fra Kristiansand og forbindelseslinjer til Schlegel og de tyske tidlig-romantikerne gjør Wergeland mindre nasjonalromantisk og mer universell og europeisk enn man tidligere har tenkt, understreker Thon. en som i dag skal gi seg i kast med Wergeland, møter mange utfordringer. Tros- og kunnskapshorisonten til Wergeland er nå nærmest ukjent .

Han brukte et dansk kunstspråk som tilhørte en tysk, engelsk og dansk stiltradisjon.

– Det er en unorsk og i dag temmelig ukjent tradisjon hos oss. Wergeland lar seg nok forenkle til slagord, men disse vil sprike i mange retninger. Som alle betydelige diktere går han ut over alle periodebegreper, sier Lombnæs.

– Du gjør ham til geni?

– Jeg liker ikke den termen. Wergeland var belest, kunnskapsrik og påvirket fra mange hold. Geniet skulle liksom skape sine egne spilleregler. Pussig nok er det de som holder på genimyten som er mest opptatt av å føre hans ideer tilbake til de bøkene han kanskje hadde lest. Men slik går man glipp av Wergelands eget bidrag, som ligger i kombinasjonen av ulike impulser. Det er en visjon om dynamikk i tilværelsen hos Wergeland, og han er like samtidig med Baudelaire og modernistene som med opprørske romantikere som Shelley og 1700-tallsrasjonalistene, sier Lombnæs.

Lombnæs mener Wergeland er en nyskapende dikter også i europeisk sammenheng, men innrømmer at hans forfatterskap er ujevnt.

– Hans skrivemåte og forestillingsverden blir etter hvert utkonkurrert av lettilgjengelig realisme. Det potensielt revolusjonerende program som lanseres i ungdomsdiktningen, blir ikke videreført verken av

D

- Påvirkningen fra Kristiansand og forbindelseslinjer til Schlegel og de tyske tidlig-romantikerne gjør Wergeland mindre nasjonalromantisk og mer universell og europeisk enn man tidligere har tenkt, understreker Thon.

Wergeland eller andre, med et visst unntak for Olaf Bulls diktning, sier Lombnæs.

idligere forskning på dramaene til Henrik Wergeland har stort sett konkludert med at dikteren er en uferdig dramatiker. Thon har tatt for seg dramaet Den indiske Cholera (1835), og mener at dikteren med dette dramaet føyer seg inn en tradisjon som tidligere Wergelandsforskere muligens har hatt liten innsikt i, nemlig den utopiske tradisjonen med forfattere som Jonathan Swift (Gullivers reiser, 1726) og Thomas More (Utopia, 1516) som foregangsmenn.

– Drama må oppføres for at det skal leve og bli skikkelig utforsket, sier Thon, og mer enn antyder at norsk dramatradisjon hadde vært rikere og mer allsidig dersom Wergelands dramatikk hadde vært framført oftere u og utforsket grundigere.

T

TEFT 27

W E R G E L A N D t

u W E R G E L A N D

Tekst: Atle Christiansen Foto: Kjell Inge Søreide

W

Forordet til Mennesket (utg. 1845), bearbeidet fra et eksemplar av Skabelsen, Mennesket og Messias (utgitt 1830). Forfatter: Henrik Wergeland E i e r : N a sjon a lb i bl i ote k et

26 TEFT

ergeland er misforstått fordi han blir gjort forståelig på en feil og forenklet måte.

Det sier professor Andreas Lombnæs ved UiA. Han er ikke tilhenger av enkle og generelle betraktninger, han foretrekker nitid tekstanalyse. Lombnæs står for en litteraturvitenskap der selve teksten er hovedsaken. Dikterperson og samfunn er produkter like meget som produsenter av språk.

– Det blir gitt for enkle forklaringer på Wergelands komplekse diktning. Wergeland forholder seg til de største tanker. De som handler om meningen med livet og historien, om Gud og menneskets plass i tilværelsen, og spørsmålet om hvilken frihet vi som mennesker har til å påvirke våre liv.

Slike problemstillinger unndrar seg enkle svar, sier Lombnæs.

Han har ikke noe til overs for bekreftende lesninger som finner svaret på Wergeland ut fra biografi, åndshistorie eller bøker dikteren muligens har vært påvirket av. Professoren er interessert i selve Wergeland-tekstene.

Dikteren kan forstås både som romantiker, modernist og opplysningsmann. Men det er store og upresise begreper som ikke griper essensen av Wergeland.

– Diktningen hans er alt annet enn ensartet. Wergeland skrev mange tekster og diktet i mange sjangre, og han sier ikke det samme overalt. Problemet er generaliseringer, man prøver å gripe helheter og plassere Wergeland i bås. Men for Wergeland er diktning essensielt frihet, sier Lombnæs.

– Wergeland er ikke rett forstått før han også forstås som en internasjonalt orientert dikter, sier førsteamanuensis Jahn Holljen Thon ved UiA. Thon mener Henrik Wergeland er en problematisk skikkelse i norsk historie, og reagerer på at den store dikteren er omgjort til en mainstream-skikkelse som presenteres

både som vår første venstremann og vår første sosialdemokrat.

– Det er riktigere å si at han lå både til høyre og venstre for begge retninger. For å få ham til å passe inn har man frisert og temmet ham etter tidens behov. Wergeland var preget av kystbyen Kristiansand, men er blitt tatt ensidig til inntekt for bonde-Norge, sier Thon.

hon har gjort en studie om Wergeland og havet, og der konkluderer han med at dikteren ble dypt og inderlig preget av den internasjonale havneog handelsbyen Kristiansand. Henrik Wergeland hadde ikke blitt Henrik Wergeland uten den påvirkningen fødebyen Kristiansand gav ham. Opp mot 50 prosent av innholdet i byens avis var utenriksstoff. Havna var et yrende samlingspunkt for eksport og nye impulser; utenlandske tidsskrifter og aviser kom først til kystbyene og gav nye impulser til innbyggerne. Wergeland og hans familie var nærmest europeere før de ble nordmenn. Svært mange av byens 5000 innbyggere på den tiden hadde danske,

T

– Wergeland er misforstått fordi han blir gjort forståelig på en feil og forenklet måte, sier Lombnæs.

tyske, svenske, nederlandske, franske eller britiske familienavn. København og Hamburg var de viktigste byene for kristiansanderen, men også østersjøbyer og engelske havnebyer som Southampton, Liverpool og London var viktige. Kristiansand var kanskje Norges mest internasjonale by, mener Thon. Og han støtter seg på UiA-kollega May-Brith Ohman Nielsens forskning.

– Påvirkningen fra Kristiansand og forbindelseslinjer til Schlegel og de tyske tidlig-romantikerne gjør Wergeland mindre nasjonalromantisk og mer universell og europeisk enn man tidligere har tenkt, understreker Thon. en som i dag skal gi seg i kast med Wergeland, møter mange utfordringer. Tros- og kunnskapshorisonten til Wergeland er nå nærmest ukjent .

Han brukte et dansk kunstspråk som tilhørte en tysk, engelsk og dansk stiltradisjon.

– Det er en unorsk og i dag temmelig ukjent tradisjon hos oss. Wergeland lar seg nok forenkle til slagord, men disse vil sprike i mange retninger. Som alle betydelige diktere går han ut over alle periodebegreper, sier Lombnæs.

– Du gjør ham til geni?

– Jeg liker ikke den termen. Wergeland var belest, kunnskapsrik og påvirket fra mange hold. Geniet skulle liksom skape sine egne spilleregler. Pussig nok er det de som holder på genimyten som er mest opptatt av å føre hans ideer tilbake til de bøkene han kanskje hadde lest. Men slik går man glipp av Wergelands eget bidrag, som ligger i kombinasjonen av ulike impulser. Det er en visjon om dynamikk i tilværelsen hos Wergeland, og han er like samtidig med Baudelaire og modernistene som med opprørske romantikere som Shelley og 1700-tallsrasjonalistene, sier Lombnæs.

Lombnæs mener Wergeland er en nyskapende dikter også i europeisk sammenheng, men innrømmer at hans forfatterskap er ujevnt.

– Hans skrivemåte og forestillingsverden blir etter hvert utkonkurrert av lettilgjengelig realisme. Det potensielt revolusjonerende program som lanseres i ungdomsdiktningen, blir ikke videreført verken av

D

- Påvirkningen fra Kristiansand og forbindelseslinjer til Schlegel og de tyske tidlig-romantikerne gjør Wergeland mindre nasjonalromantisk og mer universell og europeisk enn man tidligere har tenkt, understreker Thon.

Wergeland eller andre, med et visst unntak for Olaf Bulls diktning, sier Lombnæs.

idligere forskning på dramaene til Henrik Wergeland har stort sett konkludert med at dikteren er en uferdig dramatiker. Thon har tatt for seg dramaet Den indiske Cholera (1835), og mener at dikteren med dette dramaet føyer seg inn en tradisjon som tidligere Wergelandsforskere muligens har hatt liten innsikt i, nemlig den utopiske tradisjonen med forfattere som Jonathan Swift (Gullivers reiser, 1726) og Thomas More (Utopia, 1516) som foregangsmenn.

– Drama må oppføres for at det skal leve og bli skikkelig utforsket, sier Thon, og mer enn antyder at norsk dramatradisjon hadde vært rikere og mer allsidig dersom Wergelands dramatikk hadde vært framført oftere u og utforsket grundigere.

T

TEFT 27

W E R G E L A N D t

u W E R G E L A N D

den historiske utvikling hos Wergeland. Subjekt og nasjon dannes gjennom diktende praksis, sier Lombnæs.

– Hva er diktning?

– Den dikteriske holdningen er å forholde seg fritt og ikke la seg begrense av vanetenkning og konvensjoner. Klang og tanke er sider av samme sak, sier Lombnæs og viser til en av Messias´ replikker i Skabelsen. Ordene referer til Guds skaperakt samtidig som de beskriver hvordan diktningen åpner opp verden: Læberne aabnes, Evigheds morgenrøde port, og/ ud hvirvles tanken som lystfuldt ord, som/ klangfuld Perle fra Dybets hule Musling.

Kristiansand Vestre Havn med seilskip, 1830. Malt av M.A. Appel.

t

Henrik som gymnasiast. Gouache, malt på elfenben ca. 1823.

Malt av Nicolai Wergeland.

E i e r : N a sjon a lb i bl i ote k et

28 TEFT

U

W

F oto / e i e r : V est - Agde r - m useet K r i st i a ns a nd

topier kan i følge Thon handle om makt og samfunnsspørsmål (politikk), om tenkning og forståelse (kognisjon) og om måten mennesket lager og oppfatter kunst på (estetikk). Ofte skrives utopier på en tradisjonell måte, men Thon finner at Wergeland er utradisjonell i skrivemåten også. Dikteren prøver å finne en ny skrive- og tenkemåte der ingenting er fastlagt på forhånd. Det meste kan omdiktes, ikke minst samfunnsordninger og tenkemåter.

– Hos Wergeland foregår det ofte en strid i teksten mellom samfunnsreformatoren, poeten og grubleren, sier Thon.

Wergeland gjennomfører en type romantisk sjangerblanding i dette dramaet som modernismen senere fulgte opp. Han blander teksttyper som grotesken, satiren, melodrama og polemikk.

Thon forsøker å vise at Den indiske Cholera faktisk formulerer en sammensatt og motsetningsfull utopi.

– Wergeland kunne gjøre to ting på en gang; både hylle friheten og problematisere jeget og identitetsdannelsen. Han gjør det samme i diktet «Paa havet i storm,» sier Thon, og viser til sin analyse av dette diktet som er publisert i boken Wergeland i dag (2002).

Lombnæs holder Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) for å være Wergelands hovedverk.

Et av hovedpoengene i hans egen lesning er at det

dramatiske diktet forholder seg temmelig fritt til kirkens lære. Wergeland verdsliggjør teologiske begreper, bilder og tankemønstre. På dette punktet er den norske dikteren på linje med tyske og engelske diktere i generasjonen før og etter ham.

For Lombnæs er det et poeng at diktet ikke er et forsøk på å forsvare en posisjon, men snarere å skape seg en posisjon. Skabelsen utforsker skapelsens prinsipper på mange nivåer, også det nivået som heter diktning. Wergeland tar utgangspunkt i menneskets uvitenhet - og ikke i autoritetenes svar. Guds vilje er ukjent, men samtidig høyst relevant for Wergeland.

M

ennesket søker å danne seg mening om det sanne og gode som ikke finnes i en separat dimensjon, men som oppstår i våre forestillinger. Mennesket vet ikke hvordan gud er, men prøver å finne ut av det. Lombnæs mener diktningen blir et utkast til forståelse.

– Wergeland har neppe teologiske ambisjoner med Skabelsen. Men han har nok ambisjoner om å ta rede på og gi eksempel på hva menneskelig kreativitet kan få til. Hovedverket til Wergeland er både en kommentar til og en demonstrasjon av poetisk og politisk skapelse, sier Lombnæs.

Lombnæs hevder Wergeland samtenker poesi, psykologi og politikk.

– Det å dikte knyttes både til den personlige og

ergeland er død, men diktningen er levende så lenge noen makter å lese og fortolke ham på en slik måte at hans tenkning og poesi framstår viktig. Men masteroppgaver og doktorarbeid om Henrik Wergeland er mangelvare. Det arrangeres nesten ikke seminar om poeten, det har riktig nok vært holdt to forskningsseminar om Henrik Wergeland ved Universitet i Agder i løpet av de par siste årene.

– Det finnes ikke noe senter for norsk Wergeland-forskning, sier Thon, som er initiativtaker til Wergelandsseminarene som blant annet har resultert i to nye bøker om forfatteren, den ene er utkommet og den andre går i trykken i disse dager.

– Dersom vi ikke klarer å engasjere yngre forskere i Wergeland, er han også forskningsmessig død, sier Thon.

Hans kongstanke er å gjøre UiA til et kraftsenter for Wergelandsforskningen. I tråd med universitetets ønske om å være en samfunnsaktør på mange arenaer, har han stått i bresjen for å etablere et Wergelandselskap i Kristiansand. Cultiva og flere andre aktører støtter prosjektet, og meningen var opprinnelig at Cultivas bidrag også skulle finansiere en full forskerstilling for å ta hånd om Wergeland på UiA, men Thon har kommet på nye tanker.

– Jeg tror det kan være enda bedre å inspirere studenter til å jobbe med Wergeland, slik at vi etter hvert kan få flere nye master- og doktoroppgaver om ham. Det betyr at pengene til en full stilling i stedet kanaliseres til stipendordninger for studenter. På nordisk institutt ved UiA har vi dyktige kjennere som kan gi inspirerende veiledning om Wergeland, sier Thon.

Så blir kanskje Wergeland forstått en dag. ¨

Teori og metoder l Russisk formalisme, amerikansk nykritikk og fransk (post)strukturalisme

utgjør grunnen for moderne litteraturvitenskap. Lombnæs tenderer i retning av cultural poetics (nyhistorisme) mens Thon er mer marxistisk og sosiologisk orientert. l Det dramatiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias ble først utgitt

i 1830. På dødsleiet omarbeidet Wergeland det han oppfattet som sitt hovedverk. Mennesket kom ut i 1845, men de fleste lesere synes å holde på førsteutgaven som den beste.

Viktige Wergeland-publikasjoner i UiA-regi l Unni Langås: «Romantikkens kropp. Henrik Wergeland i et kjønnsper-

spektiv», Edda nr 2, Oslo 2003 l Andreas G. Lombnæs: «Wergeland og kroppen: Hva er spørsmålet?»,

Edda nr 3, Oslo 2003 l Andreas G. Lombnæs: «Skapende fravær. Språk , subjekt, utviklingstro i

Henrik Wergelands Skabelsen», Edda nr 1, Oslo 2007 l Andreas G. Lombnæs: «Skjønnhet og smerte. Henrik Wergelands dikt fra

dødsleiet», www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=59&amid=1118 l Andreas G. Lombnæs: «Før skapelsen. Poetikken i Skabelsen, Mennesket

og Messias´ tilegnelsesdikt» i Bedre tiders morgenrøde – Utopi og modernitet hos Henrik l Wergeland, Novus 2008 Lombnæs og Thon (red.)

Jahn Thon: Henrik Wergelands «På havet i storm», i Wergeland i dag, Høyskoleforlaget 2002

l

l Wergeland i dag, Frode Helland og Jahn Thon (red.), Høyskoleforlaget

2002 Bedre tiders morgenrøde – Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland, Andreas G. Lombnæs og Jahn H. Thon (red.), Novus, 2008

l

Wergelandselskapet l Ble etablert i Kristiansand i 2000 som et nasjonalt selskap. Formålet er å

gjøre Henrik Wergeland og Wergeland-familiens liv og virke bedre kjent, og øke kunnskapen om de kulturhistoriske forhold som knytter seg til hans forfatterskap.

Cultiva l Gikk i 2008 inn med kroner 400.000,- i støtte til å opprette det nasjonale

Wergelandsenter i Kristiansand.

Henrik Wergeland 1808-1845 l Født i Kristiansand, flyttet til Eidsvoll som niåring. Han var en nyskapen-

de dikter og dramatiker, men også riksarkivar, folkeopplyser, samfunnsdebattant og historiker. Noen hovedverker er Digte. Første Ring (1929), Skabelsen, Mennesket og Messias (1830), Jan van Huysums Blomsterstykke (1840), Norges Konstitutions Historie (1841-1843) og Hassel-Nødder (1845) Kontakt Jahn Thon hvis du vil vite mer om Wergeland, jahn.thon@uia.no

TEFT 29

W E R G E L A N D t

u W E R G E L A N D

den historiske utvikling hos Wergeland. Subjekt og nasjon dannes gjennom diktende praksis, sier Lombnæs.

– Hva er diktning?

– Den dikteriske holdningen er å forholde seg fritt og ikke la seg begrense av vanetenkning og konvensjoner. Klang og tanke er sider av samme sak, sier Lombnæs og viser til en av Messias´ replikker i Skabelsen. Ordene referer til Guds skaperakt samtidig som de beskriver hvordan diktningen åpner opp verden: Læberne aabnes, Evigheds morgenrøde port, og/ ud hvirvles tanken som lystfuldt ord, som/ klangfuld Perle fra Dybets hule Musling.

Kristiansand Vestre Havn med seilskip, 1830. Malt av M.A. Appel.

t

Henrik som gymnasiast. Gouache, malt på elfenben ca. 1823.

Malt av Nicolai Wergeland.

E i e r : N a sjon a lb i bl i ote k et

28 TEFT

U

W

F oto / e i e r : V est - Agde r - m useet K r i st i a ns a nd

topier kan i følge Thon handle om makt og samfunnsspørsmål (politikk), om tenkning og forståelse (kognisjon) og om måten mennesket lager og oppfatter kunst på (estetikk). Ofte skrives utopier på en tradisjonell måte, men Thon finner at Wergeland er utradisjonell i skrivemåten også. Dikteren prøver å finne en ny skrive- og tenkemåte der ingenting er fastlagt på forhånd. Det meste kan omdiktes, ikke minst samfunnsordninger og tenkemåter.

– Hos Wergeland foregår det ofte en strid i teksten mellom samfunnsreformatoren, poeten og grubleren, sier Thon.

Wergeland gjennomfører en type romantisk sjangerblanding i dette dramaet som modernismen senere fulgte opp. Han blander teksttyper som grotesken, satiren, melodrama og polemikk.

Thon forsøker å vise at Den indiske Cholera faktisk formulerer en sammensatt og motsetningsfull utopi.

– Wergeland kunne gjøre to ting på en gang; både hylle friheten og problematisere jeget og identitetsdannelsen. Han gjør det samme i diktet «Paa havet i storm,» sier Thon, og viser til sin analyse av dette diktet som er publisert i boken Wergeland i dag (2002).

Lombnæs holder Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) for å være Wergelands hovedverk.

Et av hovedpoengene i hans egen lesning er at det

dramatiske diktet forholder seg temmelig fritt til kirkens lære. Wergeland verdsliggjør teologiske begreper, bilder og tankemønstre. På dette punktet er den norske dikteren på linje med tyske og engelske diktere i generasjonen før og etter ham.

For Lombnæs er det et poeng at diktet ikke er et forsøk på å forsvare en posisjon, men snarere å skape seg en posisjon. Skabelsen utforsker skapelsens prinsipper på mange nivåer, også det nivået som heter diktning. Wergeland tar utgangspunkt i menneskets uvitenhet - og ikke i autoritetenes svar. Guds vilje er ukjent, men samtidig høyst relevant for Wergeland.

M

ennesket søker å danne seg mening om det sanne og gode som ikke finnes i en separat dimensjon, men som oppstår i våre forestillinger. Mennesket vet ikke hvordan gud er, men prøver å finne ut av det. Lombnæs mener diktningen blir et utkast til forståelse.

– Wergeland har neppe teologiske ambisjoner med Skabelsen. Men han har nok ambisjoner om å ta rede på og gi eksempel på hva menneskelig kreativitet kan få til. Hovedverket til Wergeland er både en kommentar til og en demonstrasjon av poetisk og politisk skapelse, sier Lombnæs.

Lombnæs hevder Wergeland samtenker poesi, psykologi og politikk.

– Det å dikte knyttes både til den personlige og

ergeland er død, men diktningen er levende så lenge noen makter å lese og fortolke ham på en slik måte at hans tenkning og poesi framstår viktig. Men masteroppgaver og doktorarbeid om Henrik Wergeland er mangelvare. Det arrangeres nesten ikke seminar om poeten, det har riktig nok vært holdt to forskningsseminar om Henrik Wergeland ved Universitet i Agder i løpet av de par siste årene.

– Det finnes ikke noe senter for norsk Wergeland-forskning, sier Thon, som er initiativtaker til Wergelandsseminarene som blant annet har resultert i to nye bøker om forfatteren, den ene er utkommet og den andre går i trykken i disse dager.

– Dersom vi ikke klarer å engasjere yngre forskere i Wergeland, er han også forskningsmessig død, sier Thon.

Hans kongstanke er å gjøre UiA til et kraftsenter for Wergelandsforskningen. I tråd med universitetets ønske om å være en samfunnsaktør på mange arenaer, har han stått i bresjen for å etablere et Wergelandselskap i Kristiansand. Cultiva og flere andre aktører støtter prosjektet, og meningen var opprinnelig at Cultivas bidrag også skulle finansiere en full forskerstilling for å ta hånd om Wergeland på UiA, men Thon har kommet på nye tanker.

– Jeg tror det kan være enda bedre å inspirere studenter til å jobbe med Wergeland, slik at vi etter hvert kan få flere nye master- og doktoroppgaver om ham. Det betyr at pengene til en full stilling i stedet kanaliseres til stipendordninger for studenter. På nordisk institutt ved UiA har vi dyktige kjennere som kan gi inspirerende veiledning om Wergeland, sier Thon.

Så blir kanskje Wergeland forstått en dag. ¨

Teori og metoder l Russisk formalisme, amerikansk nykritikk og fransk (post)strukturalisme

utgjør grunnen for moderne litteraturvitenskap. Lombnæs tenderer i retning av cultural poetics (nyhistorisme) mens Thon er mer marxistisk og sosiologisk orientert. l Det dramatiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias ble først utgitt

i 1830. På dødsleiet omarbeidet Wergeland det han oppfattet som sitt hovedverk. Mennesket kom ut i 1845, men de fleste lesere synes å holde på førsteutgaven som den beste.

Viktige Wergeland-publikasjoner i UiA-regi l Unni Langås: «Romantikkens kropp. Henrik Wergeland i et kjønnsper-

spektiv», Edda nr 2, Oslo 2003 l Andreas G. Lombnæs: «Wergeland og kroppen: Hva er spørsmålet?»,

Edda nr 3, Oslo 2003 l Andreas G. Lombnæs: «Skapende fravær. Språk , subjekt, utviklingstro i

Henrik Wergelands Skabelsen», Edda nr 1, Oslo 2007 l Andreas G. Lombnæs: «Skjønnhet og smerte. Henrik Wergelands dikt fra

dødsleiet», www.wergeland2008.no/Articlelist.aspx?m=59&amid=1118 l Andreas G. Lombnæs: «Før skapelsen. Poetikken i Skabelsen, Mennesket

og Messias´ tilegnelsesdikt» i Bedre tiders morgenrøde – Utopi og modernitet hos Henrik l Wergeland, Novus 2008 Lombnæs og Thon (red.)

Jahn Thon: Henrik Wergelands «På havet i storm», i Wergeland i dag, Høyskoleforlaget 2002

l

l Wergeland i dag, Frode Helland og Jahn Thon (red.), Høyskoleforlaget

2002 Bedre tiders morgenrøde – Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland, Andreas G. Lombnæs og Jahn H. Thon (red.), Novus, 2008

l

Wergelandselskapet l Ble etablert i Kristiansand i 2000 som et nasjonalt selskap. Formålet er å

gjøre Henrik Wergeland og Wergeland-familiens liv og virke bedre kjent, og øke kunnskapen om de kulturhistoriske forhold som knytter seg til hans forfatterskap.

Cultiva l Gikk i 2008 inn med kroner 400.000,- i støtte til å opprette det nasjonale

Wergelandsenter i Kristiansand.

Henrik Wergeland 1808-1845 l Født i Kristiansand, flyttet til Eidsvoll som niåring. Han var en nyskapen-

de dikter og dramatiker, men også riksarkivar, folkeopplyser, samfunnsdebattant og historiker. Noen hovedverker er Digte. Første Ring (1929), Skabelsen, Mennesket og Messias (1830), Jan van Huysums Blomsterstykke (1840), Norges Konstitutions Historie (1841-1843) og Hassel-Nødder (1845) Kontakt Jahn Thon hvis du vil vite mer om Wergeland, jahn.thon@uia.no

TEFT 29

ped a gog i k k t

u ped a gog i k k

– Lærer, er det riktig?

– Hva tror du?

– Jammen… Åhh!

Er det riktig?!

Av Kirsten ånestad øystese og Arne Roger Janse Foto: Kjell inge søreide

– Matte er vanskelig, synes Karoline Johannessen og Adina Jeanette Barsgård ved Kvadraturen skolesenter. Høyskoledosent Anne Berit Fuglestad leder det nasjonale Teaching Better Mathematics-programmet, og forsker på hvordan lek og undring kan gjøre matte mer begripelig.

PISA 30 TEFT

Karoline Johannessen støtter hodet i håndflaten og ruller et viskelær mellom tommel og pekefinger. Hun nøler et par sekunder før hun med kjappe bevegelser visker bort figuren på papiret og går løs på nytt.

Det er matematikktime ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand, men det er ingen vanlig time. Åtte elever fra helse- og sosialfag er prøvekaniner i et forskningsprosjekt som skal gjøre matte mer forståelig ved å bringe en god porsjon undring inn i faget. I stedet for at lærerne forteller hvordan oppgaven skal løses, må elevene selv finne ut av u

Programme for International Student Assessment er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for economic cooperation and development) som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

TEFT 31

ped a gog i k k t

u ped a gog i k k

– Lærer, er det riktig?

– Hva tror du?

– Jammen… Åhh!

Er det riktig?!

Av Kirsten ånestad øystese og Arne Roger Janse Foto: Kjell inge søreide

– Matte er vanskelig, synes Karoline Johannessen og Adina Jeanette Barsgård ved Kvadraturen skolesenter. Høyskoledosent Anne Berit Fuglestad leder det nasjonale Teaching Better Mathematics-programmet, og forsker på hvordan lek og undring kan gjøre matte mer begripelig.

PISA 30 TEFT

Karoline Johannessen støtter hodet i håndflaten og ruller et viskelær mellom tommel og pekefinger. Hun nøler et par sekunder før hun med kjappe bevegelser visker bort figuren på papiret og går løs på nytt.

Det er matematikktime ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand, men det er ingen vanlig time. Åtte elever fra helse- og sosialfag er prøvekaniner i et forskningsprosjekt som skal gjøre matte mer forståelig ved å bringe en god porsjon undring inn i faget. I stedet for at lærerne forteller hvordan oppgaven skal løses, må elevene selv finne ut av u

Programme for International Student Assessment er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for economic cooperation and development) som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

TEFT 31

ped a gog i k k t

u ped a gog i k k

– Jeg er ikke i tvil om at tilnærmingsmåten har noe for seg. Utfordringen er å få lærerne til å ta den i bruk. Det råder nok en forestilling om at når elevene gis tid til å undre, utforske og lete seg frem til løsninger blir undervisningen mer krevende. Da rekker de ikke gjennom pensum. Men det viktigste er vel at de lærer noe, ikke at de kommer gjennom pensum? spør og konstaterer Fuglestad.

Et synkende kunnskapsnivå vekker bekymring,

t det. Det er en tålmodighetstest for alle.

– Elevene er vant til at oppgavene skal løses på bestemte måter, og vi er vant med å presentere den arbeidsmetoden vi mener er best. Å bryte ut av mønsteret er mer krevende enn vi hadde trodd, men det er spennende å prøve, sier faglærer i matematikk, Britt Ådnegard.

Kanskje er det på tide å prøve nye metoder. Resultatene fra PISA og andre internasjonale tester indikerer det. Norske elever ligger under gjennomsnittet i naturfag, lesing og matematikk sammenliknet med de 56 andre deltakernasjonene i OECDs kunnskapstest av 15-åringer. Etter offentliggjøringen høsten 2007 syntes statsminister Jens Stoltenberg at «dette var et alvorlig varsel», og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var raskt ute med å love mer penger til blant annet etterutdanning av lærere.

Dekan ved UiAs lærerutdanning, Birte Simonsen, er imidlertid ikke overbevist om at det bør ropes varsku.

– PISA-resultatene er på ingen måte dramatiske.

For regjeringen handler det selvsagt om Norges renommé, men testen er for lite omfattende til at vi kan og skal la oss styre av den, mener Simonsen.

– Hva er 7+8? Høyskoledosent Anne Berit Fuglestad skriver tallene på et ark og venter ikke på svar.

- 15, ikke sant? Vi har alle gjort hundrevis av slike oppgaver som har bare ett svar. Skulle vi heller latt elevene gå på oppdagelsesferd i matematikkens verden ved å spørre ”Hva blir 15?” Hvilke to tall blir 15? Eller hvilke tre tall blir 15?

I øverste etasje i realfagsbygget sitter Fuglestad mellom stabler av bøker med matematikkoppgaver, forskningspublikasjoner og egne notater og snakker ivrig om faget sitt. Hun har alltid likt matematikk. Kanskje fordi hun alltid har sett på faget som en lek. En lek med tall og tegn. Hun tror hun vet hvorfor mange ungdommer ikke mestrer matematikk: Leken er borte.

Fuglestad leder det nasjonale Teaching Better Mathematics-programmet (TBM) som fra 2007 til 2010 ser på hvordan en mer undrende og utforskende matematikkundervisning kan gjøre faget mer begripelig. Prosjektet har støtte fra Norges forskningsråd og Sørlandets Kompetansefond, og er unikt fordi det omfatter hele læringsløpet fra barnehage til videregående skole.

Kontakt Anne Berit Fuglestad hvis du vil vite mer om matematikk og Teaching Better Mathematics-programmet (TBM), anne.b.fuglestad@uia.no

men det oppfattes som skremmende at elevene nå utrykker at skolen er mindre nyttig og relevant enn det elever gav uttrykk for før. Skolen har endret sin rolle. Før var det på skolen at barn og unge fikk ny kunnskap. I dag er det konkurranse, ikke minst fra Internett. Det er vanskeligere for elevene å forstå hvorfor de skal pugge når de kan google.

Mange ungdommer ser ikke på matematikk som viktig kunnskap. Faget velges vekk så fort de får sjansen. Holdningene til lesing er bedre, for de fleste oppfatter lesing som nødvendig for å fungere i samfunnet.

– Men også når det gjelder leseferdigheter er det mer å hente, sier førsteamanuensis Elise Seip Tønnessen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. Gjennom prosjektet Multimodalitet, leseopplæring og læremidler forsker hun på hvilken betydning bruk av bilder, lyd, sanger og andre virkemidler har for leseforståelsen.

– Det er ikke nødvendigvis noe galt med dagens leseopplæring. Det er mange måter å lære å lese på.

Men hvis lærerne bruker flere og bedre virkemidler, slik at flere synes undervisningen er spennende, blir elevene ikke bare flinkere, men også glade i å lese. Og leselyst er den beste motivasjonen for å utvikle leseferdigheter, mener Seip Tønnessen.

Noen barn kan lese lenge før de begynner på skolen. Andre har bare sett bokstaver uten å skjønne hvordan bokstaver blir ord og ord blir setninger.

De har ikke knekket lesekoden. Seip Tønnessen har undret seg over hvorfor alle skolebarna skal gjennom det samme bokstavprogrammet i grunnskolen, uavhengig av nivået de starter på.

– «Det er en K, men den har vi ikke lært ennå», sier de flinkeste barna. De finner ikke motivasjon, samtidig som de svakeste ikke henger med. Vi trenger et større repertoar av tilnærmingsmåter både for å tilpasse oss barnas ulike nivåer, og fordi barna lærer på forskjellige måter. Målet med forskningsprosjektet er å kartlegge hvordan leseopplæringen foregår i dag, og se hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Som et resultatet håper jeg vi kan utdanne lærere som blir mer bevisste på hva som er god leseopplæring og trygge på å vurdere hva som passer for den enkelte elev, sier Seip Tønnesen.

– Kan de ikke bare si hvordan vi skal gjøre det?

Det gjorde de jo alltid før, sier Adina Jeanette Barsgård ved Kvadraturen skolesenter. Hun har fått samme matematikkoppgave som Karoline Johannessen, og nå står hun fast.

– Det er veldig stor forskjell på lærerne. Noen er flinke til å forklare, mens noen lærere bare gjør det enda mer komplisert, sier Barsgård.

– Læreren er det viktigste redskapet skolen har og det desidert dyreste. Vi kan og skal gjøre mer for å utdanne dyktigere lærere, sier universitetslektor Arvid Hansen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA. Han er en erfaren skolemann. Gjennom 40 år har han undervist på alle trinn fra 1. klasse i barneskolen til mastergrad på universitetet. Nå leder han universitetets arbeid i det nasjonale prosjektet Praksis som integrerende element (PIL), som tar sikte på å forbedre praksisdelen av lærerutdanningen.

PIL er initiert og utviklet i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, NTNU og UiA og skal gå frem til 2012. Å lede prosjektet er kanskje det siste Hansen gjør i sitt yrkesaktive liv. Gjennom prosjektet håper han å finne en bedre utnyttelse av de 20 praksisukene som lærerstudenter har i løpet av fire års utdanning.

– Vi ønsker mer og bedre praksis både i barnehage, grunnskole og videregående. Ved å prøve ut

ulike modeller for praksis håper vi å finne den eller de metodene som fungerer best. Kanskje bør det være mer praksis i løpet av utdannelsen, og kanskje skal den organiseres annerledes, for eksempel i form av hyppigere besøk i skolen. Det har vist seg å fungere andre steder, blant annet i Canada, sier Hansen.

Til høsten skal en allmennlærerklasse i Grimstad teste ut en alternativ praksismodell. Andre klasser ved fire andre høyere utdanningsinstitusjoner i landet skal teste ut andre modeller. Så skal resultatene sammenliknes, konklusjoner trekkes og eventuelle nye metoder innarbeides.

Birte Simonsen er spent på resultatene av PIL. Hun tror UiAs forskning har mye å bidra med i forhold til å gjøre den norske skolen bedre.

– Vi har sterke fagmiljøer innen basisfagene norsk og matematikk, og det må vi benytte oss av.

Kanskje kan prosjekter som TBM være med på å redde interessen for matematikkfaget, sier Simonsen. Å snu holdningen til et fag er imidlertid ikke gjort på et semester, og for noen kommer endringene for sent.

Karoline Johannessen ved Kvadraturen skolesenter gleder seg til å bli ferdig med matte. Som førsteklassing ved helse- og sosial er dette siste år med tvungen matematikkundervisning. Neste år kan hun velge det bort, og det kommer hun til å gjøre.

– Jeg kunne ikke tenke meg å studere matte videre. Det er så mye jeg ikke skjønner, og jeg har jo ikke bruk for alt dette, sier hun.

Spesialpedagog Wenche Andersen skulle gjerne sett at flere elever syntes matematikk var spennende. Hun håper TBM vil gi resultater.

– For mange av våre elever er det nok for sent, men i et trettenårsperspektiv – altså fra 1. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående – tror jeg denne undervisningsformen kan få flere til å bevare interessen for faget, sier Andersen. ¨

Kontakt Elise Seip Tønnesen hvis du vil vite mer om lesing og Multimodalitet, leseopplæring og læremidler , elise.s.tonnesen@uia.no Kontakt Arvid Hansen hvis du vil vite mer om lærerrollen og prosjektet Praksis som integrerende element (PIL), arvid.hansen@uia.no

32 TEFT

TEFT 33

ped a gog i k k t

u ped a gog i k k

– Jeg er ikke i tvil om at tilnærmingsmåten har noe for seg. Utfordringen er å få lærerne til å ta den i bruk. Det råder nok en forestilling om at når elevene gis tid til å undre, utforske og lete seg frem til løsninger blir undervisningen mer krevende. Da rekker de ikke gjennom pensum. Men det viktigste er vel at de lærer noe, ikke at de kommer gjennom pensum? spør og konstaterer Fuglestad.

Et synkende kunnskapsnivå vekker bekymring,

t det. Det er en tålmodighetstest for alle.

– Elevene er vant til at oppgavene skal løses på bestemte måter, og vi er vant med å presentere den arbeidsmetoden vi mener er best. Å bryte ut av mønsteret er mer krevende enn vi hadde trodd, men det er spennende å prøve, sier faglærer i matematikk, Britt Ådnegard.

Kanskje er det på tide å prøve nye metoder. Resultatene fra PISA og andre internasjonale tester indikerer det. Norske elever ligger under gjennomsnittet i naturfag, lesing og matematikk sammenliknet med de 56 andre deltakernasjonene i OECDs kunnskapstest av 15-åringer. Etter offentliggjøringen høsten 2007 syntes statsminister Jens Stoltenberg at «dette var et alvorlig varsel», og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var raskt ute med å love mer penger til blant annet etterutdanning av lærere.

Dekan ved UiAs lærerutdanning, Birte Simonsen, er imidlertid ikke overbevist om at det bør ropes varsku.

– PISA-resultatene er på ingen måte dramatiske.

For regjeringen handler det selvsagt om Norges renommé, men testen er for lite omfattende til at vi kan og skal la oss styre av den, mener Simonsen.

– Hva er 7+8? Høyskoledosent Anne Berit Fuglestad skriver tallene på et ark og venter ikke på svar.

- 15, ikke sant? Vi har alle gjort hundrevis av slike oppgaver som har bare ett svar. Skulle vi heller latt elevene gå på oppdagelsesferd i matematikkens verden ved å spørre ”Hva blir 15?” Hvilke to tall blir 15? Eller hvilke tre tall blir 15?

I øverste etasje i realfagsbygget sitter Fuglestad mellom stabler av bøker med matematikkoppgaver, forskningspublikasjoner og egne notater og snakker ivrig om faget sitt. Hun har alltid likt matematikk. Kanskje fordi hun alltid har sett på faget som en lek. En lek med tall og tegn. Hun tror hun vet hvorfor mange ungdommer ikke mestrer matematikk: Leken er borte.

Fuglestad leder det nasjonale Teaching Better Mathematics-programmet (TBM) som fra 2007 til 2010 ser på hvordan en mer undrende og utforskende matematikkundervisning kan gjøre faget mer begripelig. Prosjektet har støtte fra Norges forskningsråd og Sørlandets Kompetansefond, og er unikt fordi det omfatter hele læringsløpet fra barnehage til videregående skole.

Kontakt Anne Berit Fuglestad hvis du vil vite mer om matematikk og Teaching Better Mathematics-programmet (TBM), anne.b.fuglestad@uia.no

men det oppfattes som skremmende at elevene nå utrykker at skolen er mindre nyttig og relevant enn det elever gav uttrykk for før. Skolen har endret sin rolle. Før var det på skolen at barn og unge fikk ny kunnskap. I dag er det konkurranse, ikke minst fra Internett. Det er vanskeligere for elevene å forstå hvorfor de skal pugge når de kan google.

Mange ungdommer ser ikke på matematikk som viktig kunnskap. Faget velges vekk så fort de får sjansen. Holdningene til lesing er bedre, for de fleste oppfatter lesing som nødvendig for å fungere i samfunnet.

– Men også når det gjelder leseferdigheter er det mer å hente, sier førsteamanuensis Elise Seip Tønnessen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk. Gjennom prosjektet Multimodalitet, leseopplæring og læremidler forsker hun på hvilken betydning bruk av bilder, lyd, sanger og andre virkemidler har for leseforståelsen.

– Det er ikke nødvendigvis noe galt med dagens leseopplæring. Det er mange måter å lære å lese på.

Men hvis lærerne bruker flere og bedre virkemidler, slik at flere synes undervisningen er spennende, blir elevene ikke bare flinkere, men også glade i å lese. Og leselyst er den beste motivasjonen for å utvikle leseferdigheter, mener Seip Tønnessen.

Noen barn kan lese lenge før de begynner på skolen. Andre har bare sett bokstaver uten å skjønne hvordan bokstaver blir ord og ord blir setninger.

De har ikke knekket lesekoden. Seip Tønnessen har undret seg over hvorfor alle skolebarna skal gjennom det samme bokstavprogrammet i grunnskolen, uavhengig av nivået de starter på.

– «Det er en K, men den har vi ikke lært ennå», sier de flinkeste barna. De finner ikke motivasjon, samtidig som de svakeste ikke henger med. Vi trenger et større repertoar av tilnærmingsmåter både for å tilpasse oss barnas ulike nivåer, og fordi barna lærer på forskjellige måter. Målet med forskningsprosjektet er å kartlegge hvordan leseopplæringen foregår i dag, og se hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Som et resultatet håper jeg vi kan utdanne lærere som blir mer bevisste på hva som er god leseopplæring og trygge på å vurdere hva som passer for den enkelte elev, sier Seip Tønnesen.

– Kan de ikke bare si hvordan vi skal gjøre det?

Det gjorde de jo alltid før, sier Adina Jeanette Barsgård ved Kvadraturen skolesenter. Hun har fått samme matematikkoppgave som Karoline Johannessen, og nå står hun fast.

– Det er veldig stor forskjell på lærerne. Noen er flinke til å forklare, mens noen lærere bare gjør det enda mer komplisert, sier Barsgård.

– Læreren er det viktigste redskapet skolen har og det desidert dyreste. Vi kan og skal gjøre mer for å utdanne dyktigere lærere, sier universitetslektor Arvid Hansen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA. Han er en erfaren skolemann. Gjennom 40 år har han undervist på alle trinn fra 1. klasse i barneskolen til mastergrad på universitetet. Nå leder han universitetets arbeid i det nasjonale prosjektet Praksis som integrerende element (PIL), som tar sikte på å forbedre praksisdelen av lærerutdanningen.

PIL er initiert og utviklet i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, NTNU og UiA og skal gå frem til 2012. Å lede prosjektet er kanskje det siste Hansen gjør i sitt yrkesaktive liv. Gjennom prosjektet håper han å finne en bedre utnyttelse av de 20 praksisukene som lærerstudenter har i løpet av fire års utdanning.

– Vi ønsker mer og bedre praksis både i barnehage, grunnskole og videregående. Ved å prøve ut

ulike modeller for praksis håper vi å finne den eller de metodene som fungerer best. Kanskje bør det være mer praksis i løpet av utdannelsen, og kanskje skal den organiseres annerledes, for eksempel i form av hyppigere besøk i skolen. Det har vist seg å fungere andre steder, blant annet i Canada, sier Hansen.

Til høsten skal en allmennlærerklasse i Grimstad teste ut en alternativ praksismodell. Andre klasser ved fire andre høyere utdanningsinstitusjoner i landet skal teste ut andre modeller. Så skal resultatene sammenliknes, konklusjoner trekkes og eventuelle nye metoder innarbeides.

Birte Simonsen er spent på resultatene av PIL. Hun tror UiAs forskning har mye å bidra med i forhold til å gjøre den norske skolen bedre.

– Vi har sterke fagmiljøer innen basisfagene norsk og matematikk, og det må vi benytte oss av.

Kanskje kan prosjekter som TBM være med på å redde interessen for matematikkfaget, sier Simonsen. Å snu holdningen til et fag er imidlertid ikke gjort på et semester, og for noen kommer endringene for sent.

Karoline Johannessen ved Kvadraturen skolesenter gleder seg til å bli ferdig med matte. Som førsteklassing ved helse- og sosial er dette siste år med tvungen matematikkundervisning. Neste år kan hun velge det bort, og det kommer hun til å gjøre.

– Jeg kunne ikke tenke meg å studere matte videre. Det er så mye jeg ikke skjønner, og jeg har jo ikke bruk for alt dette, sier hun.

Spesialpedagog Wenche Andersen skulle gjerne sett at flere elever syntes matematikk var spennende. Hun håper TBM vil gi resultater.

– For mange av våre elever er det nok for sent, men i et trettenårsperspektiv – altså fra 1. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående – tror jeg denne undervisningsformen kan få flere til å bevare interessen for faget, sier Andersen. ¨

Kontakt Elise Seip Tønnesen hvis du vil vite mer om lesing og Multimodalitet, leseopplæring og læremidler , elise.s.tonnesen@uia.no Kontakt Arvid Hansen hvis du vil vite mer om lærerrollen og prosjektet Praksis som integrerende element (PIL), arvid.hansen@uia.no

32 TEFT

TEFT 33

æ

Tor dybo Professor i rytmisk musikk

34 TEFT

hv a fo r s k e r du p å n å ? A

Rrring, rrring.

– Kan du ringe meg tilbake, er det greit etter fem, kan vi si kvart over?

Rrring, rrring.

– Dere er travle oppe hos dere?

– Undervisningen tar jo mye tid, og nå har vi nettopp levert en utredning om doktorgradsutdanning i rytmisk musikk ved vårt fakultet, sier Tor Dybo, professor i rytmisk musikk ved UiA. – Får dere doktorgradsutdanning, da?

– Ja, det regner jeg med, enten til høsten eller senest januar til neste år.

– Det blir ikke første gang det blir doktorgradsutdanning innen rytmisk musikk i Norge?

– Nei, det har vært mulig tidligere gjennom de mer generelle musikkfaglige doktorgradsutdanningene, for eksempel ved Norges musikkhøyskole, men det blir jo første gang at et høyere utdanningssted spisser sitt doktorgradsprogram mot rytmisk musikk eller populærmusikk, som enkelte vil kalle det.

– Er det fordommer mot professorer i rock og jazz?

– Nei, nei, nei da. Det opplever jeg ikke i det hele tatt, – Hva forsker du på for tiden?

– Jeg forsker på britisk folkrock som del av britisk hippiekultur, band som utnytter britiske folketoner i sin musikk, med rockekomp, slagverk, tunge riff og rytmer.

– Hva vil du finne ut?

– Det er et godt spørsmål, jeg stiller meg egentlig åpen, jeg går inn i et svært felt, og så går jeg i dybden på det og skal finne ut hvordan gruppene bygger opp sounden sin, og hvordan publikum fascineres av bandene og knytter sin identitet til dem. Dette er ikke noe fjortisprosjekt, vi snakker om et godt voksent publikum fra 30-40 år og oppover.

– Forsker du på deg selv?

– Nei, men samtidig er det jo en del av min egen kultur, jeg er født i 1957. Så jeg kan jo ikke benekte at min egen kulturbakgrunn setter sitt preg på hvordan jeg tilnærmer meg forskningsfeltet.

– Får du tid til å spille på el-bassen din?

– Ja, ja, men jeg spiller ikke i band akkurat nå.

– Hva spiller du når du spiller?

– Jazz og rock.

– Er det bare lyd med deg, eller får du lest noe?

– Ja, jøss. Forskningsdokumenter, artikler, bøker, alt mulig.

– Leser du bare fag?

– Nei, nei, jeg leser masse skjønnlitteratur, har stor sans for de latinamerikanske forfatterne, eksempelvis Isabel Allende, og han italieneren, Umberto Eco. Nå har jeg tenkt å sette meg ned med Populærmusikk fra Vittula, av Mikael Niemi.

– Har teft betydd noe for forskningen din?

– Teft går på intuisjon og magefølelse, og magefølelsen skal man lytte på. Jeg forstår teft som det å ha intuisjon, men å ha teft, handler også om å ha peiling på et felt, du kan et tema. ¨

Nye avtaler:

Forskningsselskapet Teknova har undertegnet en femårs samarbeidsavtale om forskning og utvikling med UiA. Partene forplikter seg på utveksling av kompetanse, personell og utstyrs- og laboratoriefasiliteter. Fra før har Teknova inngått avtaler til en samlet verdi av 90 millioner kroner med tre store industribedrifter på Agder. Teknova er et teknisk og naturvitenskapelig forskningsinstitutt som ble etablert av UiA, Agderforskning og industri- og næringslivsaktører på Agder i desember 2007.

Kunst

Dypdykk i glasuren

Skolen mangler profesjonell økonomistyring:

og

h å ndve r k t

Nora Hexeberg i verkstedet sitt i Søgne. F oto : Kjell Inge S ø r e i de

Doktorarbeidet til universitetslektor Liv Bente Hannevik Friestad ved UiA tegner et bilde av enkle og til dels mangelfulle økonomistyringssystemer i den norske grunnskolen. Verken rektorer, kommuner eller statlige myndigheter kontrollerer omfanget av tjenester og aktiviteter på skolene, for eksempel at elevene får det antallet undervisningstimer de har krav på eller at lærere underviser det antallet timer de får betalt for. Doktoroppgaven bygger på studier av fire grunnskoler på

Universitetslektor Nora Hexeberg ved Fakultet for kunstfag har utviklet en metode for fremstilling av penselglasurer til bruk i keramikkundervisning.

Agder og 50 andre grunnskoler spredd over hele landet.

Få kvinnelige professorer Tall fra stiftelsen NIFU STEP (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning) viser at det er langt fram til likestilling blant professorene. Kvinneandelen blant professorene i universitets- og høyskolesektoren var på 18 prosent i 2007, en økning på ett prosentpoeng fra 2005. Blant stipendiatene er tallene bedre; 51 prosent var kvinner, en økning på tre prosent på de to årene. Kvinnene utgjorde 39 prosent av det faste vitenskaplige/faglige personalet ved universitetene og høyskolene i fjor, mens kvinneandelen blant forskerpersonalet i instituttsektoren var 36 prosent.

Se på flyndra mi! sier Fredrik. Han er blant elevene ved Tånevig skole som har arbeidet med steingodsleire og glasurer.

Skolen har i flere år samarbeidet med Nora Hexeberg om keramikkundervisningen. F oto. J a n A r v e O l s e n

Av Ole Alexandersen Målet med arbeidet har vært å finne glasurer og påføringsmetoder som barn mestrer og som gir nye muligheter for estetiske uttrykk.

Metoden går i korthet ut på å tilsette en viss mengde bentonitt i ferdiglagede dyppeglasurer; bentonitten gir glasuren en flytende egenskap som gjør at den kan legges på i jevne lag med pensel eller svamp. Når glasuren tørker, smitter den ikke av.

Da kan nye lag med glasur legges på, med nye farger som gir nye uttrykk.

I 2006-07 hadde hun vikarstipend for systematisk å utforske de tekniske utfordringene og de estetiske mulighetene metoden hennes gir. Arbeidet gjorde hun i keramikkverkstedet sitt hjemme i Søgne.

– Det var et spennende, men til tider frustererende arbeid. Det er uhørt mange variabler og alternativer som skal prøves ut før man kommer fram til de beste glasurkombinasjonene og påføringsmåtene for å oppnå et ønsket glasuruttrykk, sier Hexeberg.

Mye av arbeidet baserte seg på den erfaringen hun har tilegnet seg etter å ha jobbet med steingodsleire og glasurer i mange år. På midten av 1970-tallet begynte hun å undervise lærerstudenter i keramikk, og tok hovedoppgaven i faget noen år senere. Den gikk blant annet ut på å utvikle penselglasurer til bruk på ubrent steingods. Det var da hun begynte å utprøve bentonitt, et leirmineral som blant annet brukes til å gjøre leire plastisk.

På den tiden var dyppeglasurer mest brukt; man dyppet keramikkgjenstandene i kar med store mengder glasur, en ganske upraktisk, volumkrevende og uspennende måte å arbeide på. Etter hvert kom det nyutviklede penselglasurer for salg, men de var kostbare og absolutt ikke tilpasset barnehagenes og skolenes budsjetter.

Det var da Nora Hexeberg koplet sin erfaring, viten og nysgjerrighet til følgende problemstilling: Hva med å tilføre de rimelige, ferdigproduserte dyppeglasurene bentonitt? Ville det gjøre dem penselvillige og enklere å bruke?

Hun begynte å utvikle metoden, og har opparbeidet seg erfaring ved å la lærerstudenter ved UiA og elever ved Tånevig skole i Søgne prøve ut fremgangsmåtene de siste fire-fem årene. Og hun tilegnet seg ytterligere lærdom da hun utforsket metoden et helt år hjemme i Søgne.

– Mitt utgangspunkt har hele tiden vært å kunne utvikle teknikker som barn har glede av og som gir flere estetiske muligheter, sier Nora Hexeberg.

Det har hun lykkes med. Bare spør barna på Tånevig. ¨ Kontakt Nora Hexeberg hvis du vil vite mer om penselglasurer, nora.hexeberg@uia.no

TEFT 35

æ

Tor dybo Professor i rytmisk musikk

34 TEFT

hv a fo r s k e r du p å n å ? A

Rrring, rrring.

– Kan du ringe meg tilbake, er det greit etter fem, kan vi si kvart over?

Rrring, rrring.

– Dere er travle oppe hos dere?

– Undervisningen tar jo mye tid, og nå har vi nettopp levert en utredning om doktorgradsutdanning i rytmisk musikk ved vårt fakultet, sier Tor Dybo, professor i rytmisk musikk ved UiA. – Får dere doktorgradsutdanning, da?

– Ja, det regner jeg med, enten til høsten eller senest januar til neste år.

– Det blir ikke første gang det blir doktorgradsutdanning innen rytmisk musikk i Norge?

– Nei, det har vært mulig tidligere gjennom de mer generelle musikkfaglige doktorgradsutdanningene, for eksempel ved Norges musikkhøyskole, men det blir jo første gang at et høyere utdanningssted spisser sitt doktorgradsprogram mot rytmisk musikk eller populærmusikk, som enkelte vil kalle det.

– Er det fordommer mot professorer i rock og jazz?

– Nei, nei, nei da. Det opplever jeg ikke i det hele tatt, – Hva forsker du på for tiden?

– Jeg forsker på britisk folkrock som del av britisk hippiekultur, band som utnytter britiske folketoner i sin musikk, med rockekomp, slagverk, tunge riff og rytmer.

– Hva vil du finne ut?

– Det er et godt spørsmål, jeg stiller meg egentlig åpen, jeg går inn i et svært felt, og så går jeg i dybden på det og skal finne ut hvordan gruppene bygger opp sounden sin, og hvordan publikum fascineres av bandene og knytter sin identitet til dem. Dette er ikke noe fjortisprosjekt, vi snakker om et godt voksent publikum fra 30-40 år og oppover.

– Forsker du på deg selv?

– Nei, men samtidig er det jo en del av min egen kultur, jeg er født i 1957. Så jeg kan jo ikke benekte at min egen kulturbakgrunn setter sitt preg på hvordan jeg tilnærmer meg forskningsfeltet.

– Får du tid til å spille på el-bassen din?

– Ja, ja, men jeg spiller ikke i band akkurat nå.

– Hva spiller du når du spiller?

– Jazz og rock.

– Er det bare lyd med deg, eller får du lest noe?

– Ja, jøss. Forskningsdokumenter, artikler, bøker, alt mulig.

– Leser du bare fag?

– Nei, nei, jeg leser masse skjønnlitteratur, har stor sans for de latinamerikanske forfatterne, eksempelvis Isabel Allende, og han italieneren, Umberto Eco. Nå har jeg tenkt å sette meg ned med Populærmusikk fra Vittula, av Mikael Niemi.

– Har teft betydd noe for forskningen din?

– Teft går på intuisjon og magefølelse, og magefølelsen skal man lytte på. Jeg forstår teft som det å ha intuisjon, men å ha teft, handler også om å ha peiling på et felt, du kan et tema. ¨

Nye avtaler:

Forskningsselskapet Teknova har undertegnet en femårs samarbeidsavtale om forskning og utvikling med UiA. Partene forplikter seg på utveksling av kompetanse, personell og utstyrs- og laboratoriefasiliteter. Fra før har Teknova inngått avtaler til en samlet verdi av 90 millioner kroner med tre store industribedrifter på Agder. Teknova er et teknisk og naturvitenskapelig forskningsinstitutt som ble etablert av UiA, Agderforskning og industri- og næringslivsaktører på Agder i desember 2007.

Kunst

Dypdykk i glasuren

Skolen mangler profesjonell økonomistyring:

og

h å ndve r k t

Nora Hexeberg i verkstedet sitt i Søgne. F oto : Kjell Inge S ø r e i de

Doktorarbeidet til universitetslektor Liv Bente Hannevik Friestad ved UiA tegner et bilde av enkle og til dels mangelfulle økonomistyringssystemer i den norske grunnskolen. Verken rektorer, kommuner eller statlige myndigheter kontrollerer omfanget av tjenester og aktiviteter på skolene, for eksempel at elevene får det antallet undervisningstimer de har krav på eller at lærere underviser det antallet timer de får betalt for. Doktoroppgaven bygger på studier av fire grunnskoler på

Universitetslektor Nora Hexeberg ved Fakultet for kunstfag har utviklet en metode for fremstilling av penselglasurer til bruk i keramikkundervisning.

Agder og 50 andre grunnskoler spredd over hele landet.

Få kvinnelige professorer Tall fra stiftelsen NIFU STEP (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Senter for innovasjonsforskning) viser at det er langt fram til likestilling blant professorene. Kvinneandelen blant professorene i universitets- og høyskolesektoren var på 18 prosent i 2007, en økning på ett prosentpoeng fra 2005. Blant stipendiatene er tallene bedre; 51 prosent var kvinner, en økning på tre prosent på de to årene. Kvinnene utgjorde 39 prosent av det faste vitenskaplige/faglige personalet ved universitetene og høyskolene i fjor, mens kvinneandelen blant forskerpersonalet i instituttsektoren var 36 prosent.

Se på flyndra mi! sier Fredrik. Han er blant elevene ved Tånevig skole som har arbeidet med steingodsleire og glasurer.

Skolen har i flere år samarbeidet med Nora Hexeberg om keramikkundervisningen. F oto. J a n A r v e O l s e n

Av Ole Alexandersen Målet med arbeidet har vært å finne glasurer og påføringsmetoder som barn mestrer og som gir nye muligheter for estetiske uttrykk.

Metoden går i korthet ut på å tilsette en viss mengde bentonitt i ferdiglagede dyppeglasurer; bentonitten gir glasuren en flytende egenskap som gjør at den kan legges på i jevne lag med pensel eller svamp. Når glasuren tørker, smitter den ikke av.

Da kan nye lag med glasur legges på, med nye farger som gir nye uttrykk.

I 2006-07 hadde hun vikarstipend for systematisk å utforske de tekniske utfordringene og de estetiske mulighetene metoden hennes gir. Arbeidet gjorde hun i keramikkverkstedet sitt hjemme i Søgne.

– Det var et spennende, men til tider frustererende arbeid. Det er uhørt mange variabler og alternativer som skal prøves ut før man kommer fram til de beste glasurkombinasjonene og påføringsmåtene for å oppnå et ønsket glasuruttrykk, sier Hexeberg.

Mye av arbeidet baserte seg på den erfaringen hun har tilegnet seg etter å ha jobbet med steingodsleire og glasurer i mange år. På midten av 1970-tallet begynte hun å undervise lærerstudenter i keramikk, og tok hovedoppgaven i faget noen år senere. Den gikk blant annet ut på å utvikle penselglasurer til bruk på ubrent steingods. Det var da hun begynte å utprøve bentonitt, et leirmineral som blant annet brukes til å gjøre leire plastisk.

På den tiden var dyppeglasurer mest brukt; man dyppet keramikkgjenstandene i kar med store mengder glasur, en ganske upraktisk, volumkrevende og uspennende måte å arbeide på. Etter hvert kom det nyutviklede penselglasurer for salg, men de var kostbare og absolutt ikke tilpasset barnehagenes og skolenes budsjetter.

Det var da Nora Hexeberg koplet sin erfaring, viten og nysgjerrighet til følgende problemstilling: Hva med å tilføre de rimelige, ferdigproduserte dyppeglasurene bentonitt? Ville det gjøre dem penselvillige og enklere å bruke?

Hun begynte å utvikle metoden, og har opparbeidet seg erfaring ved å la lærerstudenter ved UiA og elever ved Tånevig skole i Søgne prøve ut fremgangsmåtene de siste fire-fem årene. Og hun tilegnet seg ytterligere lærdom da hun utforsket metoden et helt år hjemme i Søgne.

– Mitt utgangspunkt har hele tiden vært å kunne utvikle teknikker som barn har glede av og som gir flere estetiske muligheter, sier Nora Hexeberg.

Det har hun lykkes med. Bare spør barna på Tånevig. ¨ Kontakt Nora Hexeberg hvis du vil vite mer om penselglasurer, nora.hexeberg@uia.no

TEFT 35

Returadresse: Formidlingsavdelingen UiA Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND

www.uia.no

B