Master i ledelse

MASTER I

LEDELSE – ERFARINGSBASERT

7 valgfrie spesialiseringer: > Arbeidsliv og karriereveiledning > Barnehageledelse > eForvaltning > Helseledelse > Kommunal ledelse > Kulturledelse > Skoleledelse

DELTID

2

MASTER I LEDELSE ERFARINGSBASERT STUDIUM: 90 sp (studiepoeng). Deltid (3,5 - 4,5 år) STUDIESTED: Kristiansand (og enkelte tilbud i Oslo) UNDERVISNING: Undervisningen i de ulike emner gis som samlinger à to - tre dager innenfor ett semester. Studiet består av forelesninger, øvelser, utviklingsarbeid i egen virksomhet, veiledning, rapportskriving og selvstendige studier. I tillegg kommer metodeseminar og masteroppgave.

UNDERVISNINGSSPRÅK: Norsk OPPTAKSKRAV: Bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av min. 180 sp omfang og minst to års relevant yrkespraksis etter avsluttet utdanning.

Som relevant yrkespraksis regnes ledererfaring eller erfaring fra andre stillinger med selvstendig ansvar innen offentlig forvaltning, privat næringsliv eller frivillige organisasjoner.

SØKNADSFRIST: Lokalt opptak v/UiA to ganger i året.

- Studiestart om høsten: 1. juni - Studiestart om våren: 1. desember Dersom det er ledige plasser på studiet etter søknadsfristene mottas søknader helt frem til semesterstart.

PRIS: Kr. 12.000 pr. 10 sp Alle 10 sp emner tilbys også som enkeltkurs.

Hvorfor master i ledelse?

Den erfaringsbaserte masteren i ledelse skal utvikle studentens kunnskap og evne til selvstendig analyse av politiske og organisatoriske prosesser.

Studiet sikter mot å utvikle praktisk kunnskap og innsikt ut fra en forskningsbasert kunnskapsplattform. Studenten vil gjennom relevante case og

kvantitative data få belyst konkrete problemstillinger som de i fremtiden vil møte som ledere.

Etter fullført masterstudium i ledelse vil kandidaten ha gode forutsetninger for å utøve effektivt lederskap i et arbeidsliv preget av stadig økte krav til utvikling, fornying og endring.

3

4

Hva er master i ledelse?

Studiet skal gi innsikt i strukturer og endringsprosesser i organisasjoner, samfunnsliv og i det politiske liv.

Selve lederskapsdimensjonen i det å styre atferd i organisasjoner framheves spesielt. Studiet gir grunnlag for å lede, planlegge, administrere og gjennomføre tiltak i offentlige og private organisasjoner.

Studiet skal også sette studenten i stand til å utforme undersøkelser og bruke samfunnsvitenskapelige

metoder i analyse av empiriske data. Studiet har syv ulike spesialiseringsretninger.

Studiets oppbygging Studiet har et omfang på 90 sp.

Av disse er 40 sp obligatoriske fellesemner. Utover dette velger studenten en spesialisering på 20 sp. De siste 30 sp omfatter en masteroppgave der studenten bygger videre på den valgte spesialiseringen.

Studiets oppbygging OBLIGATORISKE EMNER (4x10 sp)

SPESIALISERING OG MASTEROPPGAVE (20+30 sp)

r En offentlig sektor i endring, 10 sp

Arbeidsliv og karriereveiledning

r Økonomisk styring,

r Arbeidsliv i endring, 10 sp

10 sp

r Karriereveiledning, 10 sp

r Juss, 10 sp r Styringsverktøy i offentlig sektor, 10 sp

Barnehageledelse r Fagdidaktisk tilnærming i barnehagen, 10 sp r Barnehagen som samarbeidsinstans, 10 sp

eForvaltning

Kulturledelse r Kulturinstitusjoner i endring, 10 sp r Kultur som politisk strategi i regionalutvikling, 10 sp

Skoleledelse r Utvikling- og endringsarbeid i skolen, 10 sp r Organisasjon, læring og evalurering i skolen, 10 sp

r eForvaltning, 10 sp r eDialog, 10 sp

Masteroppgave 30 sp (inkludert metodeseminar)

Kommunal ledelse r Ledelse i kommunal sektor, 10 sp r Ledelse i en nettverkspreget forvaltning, 10 sp

Helseledelse r Endringsledelse i helsetjenesten, 10 sp r Ledelse og reformer i helsetjenesten, 10 sp

OBLIGATORISKE EMNER (Samlinger i Kristiansand) En offentlig sektor i endring – betydning for ledelse, organisering og styring Emnet gir studenten kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger og empiri som kan kaste lys over de utviklingstrekkene som vi i dag er vitne til i offentlig sektor. r Kommunal/regional autonomi – hvor stort er spillerommet? r Folkevalgte: Fra ombudsmann til strateg – fiksjon eller virkelighet? r Lederskap i offentlig sektor r Den kommunale forvaltning r Jakten på ny kommunestruktur r Fra politisk selvstyrte enheter til samarbeidende klynger? r Norske kommuner og regioner i regionenes Europa r Linjer og paradokser i lokal politikk og organisering

Økonomisk styring Emnet gir grunnleggende innsikt i økonomisk teori som er relevant for styring av virksomheter, med hovedfokus på styring av offentlige virksomheter. r Tilbuds-, etterspørsels- og markedsteori r Styringsutfordringer i offentlig sektor r Planlegging, budsjettering, regnskap og årsrapportering r Utforming og bruk av økonomistyringssystemer, reformer og tiltak som kan implementeres for å opprettholde eller bedre produktivitet og effektivitet r Beslutningsrelevante kostnader og inntekter - beslutningsproblem r Enkle investerings- og samfunnsøkonomiske analyser

Juss Emnet gir kompetanse i avtalerett, forvaltningsrett og arbeidsrett. r Sentrale rettsregler r Arbeidsrett r Ansettelse r Arbeidsmiljø r Arbeidsgivers styringsrett, lojalitet r Opphør av arbeidsforholdet r Avtalerett r Inngåelse av avtaler r Fullmakt r Tolking av avtaler r Ugyldighet

Styringsverktøy i offentlig sektor – muligheter og utfordringer Emnet gir studenten en forståelse av de styringsmulighetene og begrensningene som ligger i offentlig sektor. r Hvordan beveger styringsideer/ verktøy seg fra en organisasjon/ et land til et annet? r Hvordan evaluere styringsverktøy? r Strategi i offentlig sektor r Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi – Kun nye styringsmuligheter? r Hvorfor mislykkes så mange i tilknytning til realisering av nye styringsverktøy?

5

6

Internasjonal samarbeid Det legges vekt på at studiet er forskningsbasert.

I tillegg gis mulighet til en internasjonal komponent gjennom UiAs samarbeidsavtale med UC Berkeley (California), hvor studentene tilbys å gjennomføre deler av utdanningen i konsentrerte samlinger ved universitetet.

I tillegg tilbys et opphold ved

UC Berkeley i forbindelse med skrivingen av selve masteroppgaven (sommersemesteret).

Utover Berkeley-avtalen er det også etablert samarbeid med tre danske høgskoler om enkeltemner i utdanningen.

I tillegg tilbys metodeseminar og skrivestue for masterstudentene ved UiAs studiesenter Metochi på øya Lesbos (Hellas).

Foto : Martin Hauge Foto : Olav Breen

SPESIALISERINGER (Samlinger i Kristiansand eller Oslo) Studenten velger én av de syv spesialiseringsretningene.

Masteroppgaven (30 sp) bygger videre på den valgte spesialiseringen.

Arbeidsliv og karriereveiledning (Samlinger i Kristiansand) Målsetningen med spesialiseringen er å gi studenten kunnskap og ferdigheter til å drive profesjonell veiledning innenfor utdannings- kvalifiseringsog rekrutteringsarbeid både i offentlig, privat og frivilling sektor.

Spesialiseringen gir innsikt i ulike perspektiver og forståelsesrammer innenfor flere veiledningstradisjoner, samt har et stort fokus på ulike trender og utviklingstrekk som kjennetegner det nye arbeidsliv vi i dag står overfor.

Barnehageledelse (Samlinger i Oslo) Barnehagen som organisasjon utvikles i krysspress mellom ulike forventninger og betingelser.

Spesialiseringen skal øke studentens lederferdigheter ved å gi styrere/ledere økt innsikt i sektorens endringer som kan bidra til videreutvikling av egen organisasjon og profesjon.

Barnehagen som en del av utdanningssystemet krever en mer systematisk tilnærming til utvikling av fagområder samtidig som

barnehagens tradisjon skal ivaretas.

Spesialiseringen tar også for seg ulike måter å møte barnehagens sosiale funksjon, og samarbeid med eksterne instanser som barnevernet har en sentral plass i spesialiseringen. eForvaltning (Samlinger i Kristiansand) Spesialiseringen gir innsikt i hvordan IKT anvendes i den moderne offentlige forvaltning for å øke effektiviteten, bidrar til økt kvalitet i tjenestene, økt åpenhet og økt innbyggerdeltakelse i demokratiske prosesser.

Studentene vil få innsikt i hvordan IKT utfordrer tradisjonell organisering av forvaltningen og legger grunnlag for omfattende strukturelle endringer. Sentrale tema vil være langsiktige utviklingstrekk, felles teknologisk infrastruktur og tjenesteproduksjon.

Gjennom spesialiseringen vil studentene også få innsikt i hvordan sosiale medier kan bidra til økt åpenhet og demokrati, og hvilke muligheter dette gir for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

7

8

Helseledelse (Samlinger i Kristiansand)

Kulturledelse (Samlinger i Oslo)

Målsettingen er å dyktiggjøre studenten på å forstå endring av organisasjoner, hvordan endringsprosesser kan gjennomføres og ledes.

Spesialiseringen tar for seg ulike former for endringsstrategier, og hvilke forutsetninger som er knyttet til disse. Det legges spesiell vekt på særtrekk ved den kommunale organisasjonen og helseforetaksorganisasjonen, der blant annet prinsippet om enhetlig ledelse er sentralt. Med dette som bakgrunn skal studenten kunne forholde seg analytisk til endring, og oppnå ferdigheter i å anvende denne kunnskapen i sin egen ledelsespraksis.

Ledelse av offentlige kulturvirksomheter forutsetter grunnleggende innsikt både i kulturpolitikk, kulturplanlegging, kulturøkonomi, kulturformidling og kulturledelse. Samtidig krever de endringene som skjer i kulturfeltet inngående kunnskap om rammebetingelser for endringer lokalt og globalt. Spesialisering vil gi kompetanse i å lede prosjekter, institusjoner og andre virksomheter i kulturfeltet.

Kommunal ledelse (Samlinger i Kristiansand) Målsetningen er å utvikle en lederforståelse som gjør det mulig for ledere av kommunale organisasjoner å utøve et proaktivt lederskap. Særlig vil fokus være rettet mot ledelse og organisering av nettverkspregede organisasjoner med stort innslag av informasjonsog kommunikasjonsteknologi.

Skoleledelse (Samlinger i Kristiansand) Spesialisering skal gi kompetanse om kvalitetsstyring og utdanningskvalitet. Studenten skal settes i stand til å reflektere over hvordan kvalitetsstyring kan brukes i egen virksomhet som leder. Spesialiseringen fokuserer på bruken av ulike teoretiske perspektiv for å analysere endringer i politikk, og skal kunne forklare mekanismer i og bakgrunn for viktige endringer de siste årene.

Studenten skal få innsikt i hvordan utdanningspolitikk er med på å utforme egen hverdag som leder.

Masteroppgaven Masteroppgaven er et målrettet vitenskapelig arbeid der studenten gjennom selvstendig arbeid og ut fra en valgt problemstilling skal vise teoretisk forståelse, metodemessig refleksjon og faglig modenhet i et sentralt fagområde.

Masteroppgaven skrives som hovedregel innen den valgte spesialiseringen, men kan også skrives rundt innholdet i fellesemnene. De obligatoriske emnene må normalt være gjennomført før man kan få veiledning i forbindelse med masteroppgaven.

Metodeseminar Før studenten starter på masteroppgaven vil det bli arrangert et metodeseminar som gir innsikt i hva vitenskapelig arbeid er.

Seminaret gir oversikt over bredden av metodiske arbeidsmåter og gjør rede for de forutsetninger som legges til grunn for valg av metode i forhold til studentens eget arbeid.

DETTE SIER STUDENTENE SULTEN PÅ NY KUNNSKAP Karianne Dannevig Demarteau jobber fullt, betaler utdanningen selv og tar ut ferie for å følge forelesningene.

10

- Jeg kunne selvfølgelig fulgt et åpent studium, men gratis studier koster også penger. Nå får jeg både arbeidserfaring, pensjonspoeng og mer formell kompetanse.

Karianne tar master i ledelse ved Universitetet i Agder, der hun spesialiserer seg på arbeidsliv og karriereveiledning.

- Utviklingen går fort, og det er både i bedriftens og medarbeiderens interesse at man stadig “oppgraderer” seg. Akkurat nå synes jeg det er motiverende å oppnå en mastergrad, men jeg kommer nok til å ta flere kurs eller studiepoeng senere også.

- Den største utfordringen er å få tiden til å strekke til, så i en hektisk hverdag passer det bra med korte, intensive samlinger. Det gir også fullt fokus, og konsentrert læring, forteller hun.

Hun opplever at studiet har en fin kombinasjon av praktisk og teoretisk tilnærming.

- Spesielt endringsfagene gir et godt overordnet perspektiv, og gir en god forståelse for hvorfor ting er som de er. Andre fag – som de økonomiske og juridiske – kan være til umiddelbar nytte i arbeidssituasjonen.

Tross sin unge alder, er hun allerede overbevist om at hun vil fortsette med faglig påfyll i fremtiden.

– UTVIKLINGEN GÅR FORT, OG DET ER BÅDE I BEDRIFTENS OG MEDARBEIDERENS INTERESSE

”

DETTE SIER STUDENTENE VIL BLI EN BEDRE LEDER - Styrken med studiet er at det er fordypninger, i hvertfall for oss som kommer fra kulturlivet, forteller Anita Estensen Hun tar master i ledelse med kulturledelse som spesialiseringsområde. Anita har fullført flere ulike utdanninger, men i forbindelse med jobben hun nå har, er det cand. mag. i kulturfag som danner grunnlaget.

- Å bli en bedre leder, tilegne meg kunnskap, bli kjent med kultursektoren og det å kunne samarbeide med det offentlige, er min motivasjon for å starte opp på master i ledelse. Når jeg i tillegg kan ta fordypning innen kultur hvor det er spisset mot den hverdagen jeg arbeider i, var det et enkelt valg at jeg skulle ta studiet på Universitetet i Agder.

- Kulturledelse passer godt til personer som arbeider med kultur i kommunene. Og det passer godt for ansatte i museer, teater og kulturhus. Jeg vil også kunne anbefale det for de som jobber i kulturinstitusjoner som arbeider tett mot det offentlige, sier hun.

Anita er godt fornøyd med opplegget rundt studiet. Studiet er bygd opp slik at det åpner muligheter for personer som kanskje aldri hadde trodd at de skulle sitte på skolebenken igjen. Det å være i

hundre prosent arbeid i tillegg, er selvfølgelig slitsomt til tider, men ikke noe problem.

- Det er en stor fordel at studiet og vanlig arbeid foregår samtidig. Det har stor overføringsverdi. Emner som er tatt opp på forelesninger den ene dagen, kan anvendes praktisk neste dag på jobb. Kunnskapen kommer umiddelbart til nytte.

– EMNER SOM ER TATT OPP PÅ FORELESNINGER DEN ENE DAGEN, KAN ANVENDES PRAKTISK NESTE DAG PÅ JOBB. KUNNSKAPEN KOMMER UMIDDELBART TIL NYTTE

”

11

Foto forside: Colourbox

FOR MER INFORMASJON: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: Videreutdanningsenheten Kontaktperson: Linda Hye, prosjektleder Tlf 38 14 11 61 E-post: linda.hye@uia.no Hilde Vik, evu-ansvarlig Tlf 38 14 22 23 E-post: hilde.vik@uia.no

UIA.NO/VIDERE/MASTER

UNIVERSITETET I AGDER POSTBOKS 422 4604 KRISTIANSAND TLF.: 38 14 10 00 postmottak@uia.no www.uia.no