Teknologi i skolen

Teknologi tar tid

TEKST: JOAKIM KARNA FRYDEBLAD JENSEN ILLUSTRASJON: REGINE HOLST SAMUELSEN

Idisse dager har debatten om digitalisering i skolen hengt seg opp i nettbrett på barnetrinnet, og hvorvidt det ikke bare hadde vært enklere å snudd tiden tilbake. Det vil være overambisiøst å kunne si noe om konsekvensene av innføring av nettbrett og Chromebooks allerede nå fordi det vil nok ta tid. Mange vil nok føle at det er denne usikkerheten som er litt skummelt med hele denne digitaliseringsprosessen som vi nå går gjennom, at vi ikke helt kan se hvordan veien videre ser ut og hvor vi skal gå. Jeg skal ikke late som at jeg har svaret på det spørsmålet, men jeg vil si noe om hva jeg har lagt merke til angående bruk av digitale hjelpemidler i klasserommet.

Et inntrykk som jeg sitter igjen med etter både praksis og vikartimer, er at tiden er utrolig dyrebar. Her tenker jeg spesifikt på den tiden i klasserommet som man har med elevene. Det er nettopp fordi den er så verdifull at digitaliseringsdebatten heller bør fokusere seg mer på hvilken måte kan vi bruke digitale hjelpemiddel som en best mulig del av undervisningen. Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene, og uansett så ville det blitt feil å ikke ruste elevene til en digital fremtid som de allerede har en fot innenfor. Det blir feil å late som at vi kan snu tiden tilbake. Likevel så er det en forskjell på å ha en fot innenfor, og være en del av «den digitale fremtiden».

Dilemmaet oppstår når vi skal velge hvordan vi bruker tiden. For alt med teknologi tar tid fordi det er så mye flere distraksjoner som kan ta vekk tiden. Så klart kan man si at alt tar tid i et klasserom, men det kan ofte oppstå flere små distraksjoner når en skal holde på med digitale hjelpemidler. For lærere kan det være så enkelt som at overgangen VGA til HDMI ikke fungerer, eller at man kun får bildet og ikke lyden til å virke. Mens for elevene kan det for eksempel være at strømkabelen ikke når til stikkontakten så man må spørre lærer om skjøteledning, eller bare at internett-tilgang tilbyr en del distraksjoner i seg selv. Slike små tidstyver. Samtidig så er det også viktig å tenke på at bare fordi noe tar tid, så betyr det ikke at det ikke er verdifullt eller nyttig. God undervisning vil også kreve en del tid. Det er måten vi velger å prioritere, organisere og bruken av hjelpemidlene som spiller den viktigste rollen i hvordan vi bruker tiden.

Teknologien i seg selv er ingen trussel, så lenge vi kan bruke den på en fornuftig måte. Digitale hjelpemidler og undervisning handler om å spille hverandre god, og at begge tar tid. Til syvende og sist så er digitale hjelpemidler som PowerPoint-presentasjoner, Menti, Quizlet og Chromebooks, hjelpemidler. Dette er ressurser som skal hjelpe både oss som lærere og elevene. Undervisningen og formidlingen er det jo fremdeles vi som står for.

Gode digitale verktøy og nettressurser

TEKST: REGINE HOLST SAMUELSEN ILLUSTRASJON: MARITA UGLEM REMØY

Som lærer kan det være en fordel å slippe å bruke tid på å se reklamer på YouTube, da de ofte er et forstyrrende element. Som student får du en 3-måneders gratis prøveperiode, deretter koster det 69 kroner måneden. (2-måneder prøveperiode og 119,- måneden, når man ikke er student lengre) Planlegger du å bruke YouTube videoer i undervisningen, for eksempel fra noen av kanalene vi foreslår i denne saken, burde du absolutt vurdere å investere i Premium. BONUS: du slipper reklame hvert 5 minutt når du prokrastinerer med en 10-timers vine compilation.

YouTube kanaler av interesse

TED-Ed

Crashcourse

Khan Academy

CGP Grey

Kurtzgesagt

Vsauce

Veritasium

Har digitale læringsressurser for de aller fleste fag innenfor både studieforberedende og yrkesfag. Det store utvalget av læringsressurser og undervisningsopplegg gjør NDLA til et utmerket ressurs å benytte seg av i praksis.

Mentimeter er et responsverktøy som lar elevene svare på spørsmål og komme med respons ved hjelp av telefonen.

Padlet er en digital tavle som lar lærer og elever dele og kommenterte innhold på samme flate. Padlet er igjen et verktøy som krever at du som lærer har en konto, men her har eleven mulighet til å bidra. OBS! Av erfaring kan padlet føre til en del useriøs oppførsel, og det kan være en fordel å følge nøye med dersom du benytter deg av dette i undervisningen.

Skolekino’s Filmstudieark

Har du planer om å bruke film i undervisningen og ønsker å lage et opplegg? Eller kanskje du ikke vet helt hvilken film du skal velge til ukens tema? Denne nettsiden har pedagogiske opplegg til over 500 filmer. «Det blir laget ark til forskjellige klassetrinn, inkludert barnehager og videregående skoler. Undervisningsmaterialet gir informasjon om selve filmen, tematisk bakgrunnsmateriale og forslag til spørsmål og arbeidsoppgaver. I basen kan du søke på filmtitler, klassetrinn, fag og tema for å få forslag på filmer som passer ditt behov.»

Gode digitale verktøy og nettressurser

Quizlet er en mer interaktiv måte å benytte seg av flashcards på. For å lage et sett med flashcards trenger man en egen bruker, noe man som lærer ikke kan pålegge elevene å gjøre, MEN du kan selv lage flashcards som du gir elevene tilgang til. I tillegg ligger det mange eksisterende sett ute som du kan benytte deg av. Dette kan være en fin måte å få elevene til å lære seg gloser eller begreper. Mange muligheter for å tilpasse øvingen slik at den passer både til elevene og deg. Tok timen 10 minutter kortere enn du hadde forventet? Sporcle har en rekke morsomme quizzer som du kan benytte deg av i undervisningen. En quiz-side med et bredt spekter av kategorier. Har mange forskjellige type quizer, og kan fungere bra som en oppvarmingsøvelse før man begynner på et nytt tema, for å trigge elevenes forkunnskaper og interesse.

Fabokforlagets Leseverktøy

Super for norsklærere! Det er en tekstsamling med tekster i forskjellige sjangre delt inn etter tre vanskelighetsgrader. Verktøyet består av tre deler: analyse, grammatikk og fagbegreper. Hver tekst inneholder blant annet markering av virkemidler og uttrykk, forklaring av vanskelige ord og uttrykk og innleste tekster. Det er laget for elever som trenger ekstra støtte, men kan tilpasses alle nivå. Da jeg var i praksis brukte vi det som en introduksjon til retorisk analyse. Leseverktøyet er tilgjengelig både på bokmål og nynorsk

Wordclouds

Wordclouds er egentlig et presentasjonsverktøy for å finne de mest brukte ordene i for eksempel svarene i en spørreundersøkelse, men også et kjempegodt verktøy for å finne ord som du bruker litt for mye i fagtekster. Kan hjelpe til å skape bedre flyt i både lengre og korte tekster.

Andre tips til praksis: Dersom du har messenger/facebook-varsler slått på i Chrome, SLÅ DEM AV. Du trenger ikke å vise din personlige korrespondanse til elevene. Lag en egen bruker på PCen din til prasis, da unngår man at personlige bilder og varsler forstyrrer undervisningen. Nøytralt bakgrunnsbilde - elevene trenger ikke å se selfiet du og kjæresten tok på tur i Venezia

Digitale verktøy og hjelpemidler i skolen

TEKST & ILLUSTRASJON: REGINE HOLST SAMUELSEN

Digitale ferdigheter er en av de fem grunnleggende ferdighetene som norske elever skal tilegne seg i løpet av skolegangen. Som lærere er det vårt ansvar å tilrettelegge for denne tilegnelsen, men som lektorstudent i praksis kan det oppleves som en ganske vanskelig oppgave. De fleste av oss har erfaring med at digitale verktøy kan være en stor kilde til distraksjon, og det er vanskelig å vite hva 30 elever benytter datamaskinen til når de sitter vendt mot deg. Kanskje blir undervisningen din avbrutt av ukontrollert fnising grunnet en morsom snap. Kanskje har du sett at en samskrivingsside tiltenkt retorisk analyse utvikler seg til en krig om hvem som kunne skape mest mulig kaos i et enkelt tekstdokument. Eller kanskje har du sett 30 elever sakte miste fokus og forsvinne bak skjermene sine mens du gjennomgår de historiske faktorene bak første verdenskrig.

Det har tidligere vært store debatter rundt bruk av mobiltelefon i skolen, hvor både elever, lærere, foreldre og politikere har gått hardt ut i media og argumentert for sin side av saken. Slik det ser ut nå vinner mobilen frem. Aftenposten skrev tidligere i høst en sak om nettbrettenes inntog i skolen, og hvordan det fremdeles finnes veldig lite forskning på hva dette faktisk gjør med læringen. Aftenpostens sak dreide seg i hovedsak om barneskoler, men spørsmålet er like relevant for oss som skal jobbe i ungdomsskolen og videregående. Videregåendeelever får datamaskiner fra fylkeskommunen og mange ungdomsskoler i Trondheimsomårdet deler ut Chromebooks til elevene sine.

De digitale hjelpemidlene er kommet for å bli i norske klasserom, og vi som lærere må finne ut hvordan vi best kan tilrettelegge for at elevenes digitale ferdigheter utvikler seg. Men det er ikke nok å bare sørge for at deres digitale ferdigheter utvikles, vi skal også sørge for at de lærer det som læreplanen har fastsatt. Hvordan gjør man dette på best mulig måte?

Det kan være lett å tenke at man skal imponere elevene med mange aktiviteter, helst av den digitale sorten. Et kjapt Google-søk etter «digital tools for teachers» gir 166 milioner resultater. Det finnes en hel verden der ute med hjelpemidler som kan piffe opp undervisningen. Det er fristende å la seg rive med av PowerPoint-animasjoner og kahoots, men kanskje man burde stoppe og stille spørsmålet om dette faktisk er det rette hjelpemiddelet å benytte seg av i denne sammenhengen. Det er ikke sikkert at en mer dynamisk PowerPoint-presentasjon gjør at elevene dine følger mer med, kanskje kan det være minst like effektivt å benytte seg av tavleundervisning en gang iblant.