Vek2016

Det nye vekstområdet Bo og leve i Sørlandsleia Fra Arendal til Lyngør

Fra Arendal til ­Tvedestrand på 10 minutter

SIDE 6-7

Bydelssenter Saltrød

Sørlandsleia Kilsund

SIDE 32-33

TENK-SENTERET: Teknologi­gründer satser på unge ingeniører side 14-15 Annonsebilag - Vekst i Arendal øst

SIDE 22-23

ANNONSEBILAG

SIDE 2 | VEKST I ARENDAL ØST

Prosjekt «Vekst i Arendal Øst» Hva har vi fått til?

Det 3- årige utviklingsprosjektet ” Vekst i Arendal Øst” er avsluttet.

Det er lagt frem en egen sluttrapport som er behandlet i Næringskomiteen, Kommuneplanutvalget og i Bystyret.

Prosjektet som i utgangspunktet var et prosjekt for Arendal kommune – er ­naturlig utvidet til også å omfatte deler av Tvedestrand kommune.

Aust-Agder Fylkeskommune har blitt en viktig partner både på rådgivningssiden og økonomisk. Deres program LUK – lokal utvikling i kommunene har vært en ­viktig stimulans for prosjektet. Det viktigste resultatet er den positive befolknings­ utviklingen for området i 2015.

Veksten i befolkningen i 2015 var som følger: Arendal kommune totalt: 94 personer Arendal Øst : 76 personer Vel 80 prosent av veksten i Arendal ­kommune kom i Arendal Øst i 2015.

Veksten i Arendal Øst var sterkest i ­Flosta området, som lenge har hatt en svak ­utvikling. Befolkningen i Flosta økte med 51 personer i 2015. Den r­ egistrerte ­effekten av Kitrons flytting til Kilsund i 2015 var foreløpig lite merkbar. Det forventes at effekten vil komme på noe lengre sikt.

Dette er lave tall for Arendal totalt – men en vekst på én prosent for Arendal Øst – er et tilfredsstillende nivå hvis den fortsetter.

I Flosta var veksten på 3,5 prosent.

Innflyttingen i nye leiligheter i ­Neskilen Terrasse på Eydehavn er heller ikke ­registrert i 2015 tallene.

Det er folk i voksen alder som øker – elevtallene øker ikke så langt.

Arendal Øst har fire gode skoler med lav kapasitetsutnyttelse – så en fortsatt vekst i dette området vil ikke kreve store kommunale investeringer i infrastruktur – slik en vekst i vestre del og sentrale del av Arendal vil kunne kreve.

Derfor vil det være viktig nå at det utvikles bærekraftige bydelssentra i ­ ­Arendal Øst – primært Saltrød/­Eydehavn bydelssenter. Her har Arendal ­kommune allerede lagt ned betydelige invest­ eringer i infrastruktur som skole, bo og omsorgssenter, kirke, idrettshall, idrettsanlegg med mer. I tillegg eier Arendal kommune gjennom Arendal Eiendom KF store arealer.

Bygging av leiligheter i og rundt Bydels­ senteret Saltrød/Eydehavn og tettstedet Kilsund bør nå prioriteres. Dette vil ytterligere på sikt øke bolysten i området – og øke tilstrømningen av barn og unge som vil fylle opp skolene i området Det vil være en god investering for ­Arendal kommune økonomisk å ­stimulere videre vekst i Arendal Øst.

Arendal kommune kan stimulere ­gjennom offentlige investeringer som barne­hage, svømmeanlegg og lignende.

Se egne sider om Saltrød Bydelssenter – Saltrød Park.

Har vi klart å få i gang en ny vekst?

Mye kan tyde på det. Men vi trenger økt innflytting fra barne­familier!

Trond G. Hansen Prosjektleder

Innhold DET NYE VEKSTOMRÅDET

Arendal Øst - Tvedestrand Vest

side 3

NY E-18 ARENDAL-TVEDESTRAND

Kommentar fra varaordfører Terje Eikin og fylkesordfører Tellef Inge Mørland

NY E-18 ARENDAL-TVEDESTRAND

Fra Arendal til Tvedestrand på 10 minutter

side 4-5 side 6-7

HEFTINGSDALEN NÆRINGSOMRÅDE Nye etableringer side 8-9 AGDER RENOVASJON Nå får alle egne miljøstasjoner

side 10-11

GRENSTØL Tvedestrands nye inn­fallsport på Grenstøl

side 12-13

TENK-SENTERET - OTECHOS Satser på unge ingeniører

side 14-15

ACTIVA Nytt hus eller hytte i Tvedestrand

side 16-17

MJÅVANN Ny videregående skole i Tvedestrand

side 18-19

ARENDAL HAVN Kraftig vekst i godsvolumer

side 20-21

SØRLANDSLEIA side 22-23 Arendal gjestehavn side 22-23 Lokalt engasjement i Flosta og Kilsund Side 24-25 Stillehavsøsters Side 26 HOLMEN RESTAURANT Ny restaurant i Sørlandsleia

side 27

KITRON Vil bidra til befolkningsvekst

side 28-29

INNOVATIVE MILJØER Arendal Fossekompani og Gullknapp

side 30-31

SALTRØD Saltrød bydelssenter

side 32-33 Saltrød park side 34-35 Drømmevika barnehage side 36 Kiwi Saltrød side 37 FRIVILLIGHET Eydehavn frivilligsentral side 38 Flosta bo- og omsorgssenter Side 39 BOLYST Boligfelt begynner å ta form på Løvøya

Baksiden

Styre Vekst i Arendal Øst

Anders Kylland Leder

Asbjørn Karl Olsen Nestleder

Anne Catrine Høyesen Hall Styremedlem

Liv Andersen Styremedlem

Cecilie Larsen Styremedlem

Kari Huvestad Observatør fra Fylkes­ kommunen

Per Sørensen Styremedlem

Per Edvard Andersen Styremedlem

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 3

Det nye vekstområdet

Arendal Øst – Tvedestrand Vest Arendal Øst har i dag cirka 7 500 innbyggere.

Nye innovative krefter viser muskler i Tvedestrand – med Othecos AS – og nye forretningsideer bearbeides og utvikles i Tenkehuset med Tor Arne Hauge & Co. Teamtec AS og IMS AS er grunnfjellet i • Området ville vært den fjerde største Tvedestrand som holder stø kurs med kommunen i Aust-Agder i folketall. en god utvikling.

• Inkluderer vi Tvedestrand bor det ­cirka12.500 innbyggere i området.

Evig unge Arendals Fossekompani AS – utvikler bedrifter lokalt og internasjonalt.

En rekke aktiviteter/beslutninger I 2016 vil en ny kortbaneflyplass Arendal vil øke dette områdets attraktivitet Lufthavn Gullknapp være utbygd. i fremtiden som: Nye interesse og næringsforeninger • Ny E-18 skal nå bygges. dannes ut fra lokalt engasjement – • Ny avkjørselsvei fra E-18 til Krøgenes. som Flosta & Strengereid Nærings og • Ny vei fra Grenstøl til Arendal Øst. Interesse­forening.

• Ny Barne og Ungdomsskole på Saltrød er bygd.

Folk engasjerer seg på Saltrød – ­Eydehavn • Ny videregående skole kommer - i Kilsund og i Tvedestrand. i Tvedestrand • Longum Park har fått nye aktiviteter Tvedestrand kommer nærmere E-18 og virksomheter.

– og blir et attraktivt område å drive • Heftingdalen Næringsområde ­virksomhet og bosette seg. utvides og får direkte adkomst til den nye E-18.

Arendal Øst og Tvedestrand Vest knyttes • Grenstøl Næringsområde utvides nærmere hverandre gjennom: med veiserviceanlegget aktiv rast • Raskere kommunikasjon. Ny E- 18. tilknyttet E-18 utvikles.

• Ny vei fra E-18 ved Grenstøl til riksvei Nye næringstomter utvikles.

410 skal bygges • Kitron – Aust-Agders største • Utdanning. Ny vg skole i Tvedestrand privateide bedrift har flyttet til • Nye næringsområder og vitalisering Kilsund. av gamle • Gode skoler – god dekning av • Arendal Havn barnehager.

• Arendal Lufthavn Gullknapp • Nye boligområder og leilighetsbygg • Gode bomiljøer og fritidstilbud er i utvikling • Gode skoler • Arendal Havn får tilvekst av nye • Bydelssentra stimuleres og utvikles bedrifter • Tvedestrand By renoveres og • Ny vei til Arendal Havn vitaliseres • Arendal Lufthavn Gullknapp.

Kortbaneflyplass bygges ut «Invester i Arendal Øst – • Sørlandsleia – vannveien innaskjærs Tvedestrand Vest» fra Arendal til Lyngør binder området sammen.

Et nærmere og mer forpliktende «Det er vanskelig å bli ­samarbeid i disse områdene vil ytterlipessimist av dette» gere kunne fremme vekst og utvikling.

Tvedestrand sentrum

Holmen, Kilsund

Neskilen Eydehavn

Stuenes skole

«Hvor der er en vilje – er der en vei» Sitat fra Sam Eyde’s selvbiografi «Mitt liv og mitt livsverk» Oslo 1939. Sitatet er tilegnet norsk ungdom.

Hva var det som gjorde han så grenseløs?

Hvorfor så han muligheter der andre så problemer? Og hva gjorde at han aldri tok nei for et nei?

Noe av svaret ligger i at han forsto at det ikke var så stor forskjell mellom høy­skole ingeniørene og de såkalte teknikerne.

Han søkte råd hos kolleger med mindre utdannelse. Det ble godt mottatt og han fikk et godt lag med folk. Det hjalp han til å utvikle et godt samarbeid med sine underordnede. I hans tid som øverste leder i Norsk Hydro, som han etablerte i 1905

var den ingen arbeidskonflikter.

Han kjøpte opp fosser – så mange at det førte til at Stortinget etablerte hjemfallsretten i 1905 for å hindre at private skulle overta alle rettighetene til vannkraftsressursene.

For to fossefall i Norge er ikke hjemfallsretten gjeldende takket være Sam Eyde’s raske reaksjon – Rjukan i Telemark og Bøylefall i Froland. En annen fra Aust-Agder Gunnar Knudsen var da statsminister.

Bøylefall eies av et annet selskap Arendals Fossekompani AS etablert av Ragnvald Blakstad i 1896. I 1907 ble Sam Eyde del­ eier i - Arendals Fossekompani AS. Sam Eyde var med å utvikle selskapet og s­ ikre at leveransene av strøm til andre selska-

per som han etablerte for eksempel ­Arendals Smelteverk AS på Eydehavn.

Arendals ­Fossekompani AS er i dag en viktig utviklingsaktør i vårt område – eier av Scanmatic AS på Kilsund – Markedskraft AS – Arendal Lufthavn Gullknapp AS og Vindholmen næringsområde.

Sam Eyde var grunder av over 30 ­selskaper og var på det meste daglig leder for 23 av de.

De mest kjente er Norsk Hydro, Elkem, Store Norske Spitsbergen Kullkompani, Norsk Sprengstoffindustri, Falconbridge og Boliden i Odda.

På Eydehavn – som er oppkalt etter Sam Eyde startet han blant annet Arendals Smelteverk – som i dag er Saint Gobain AS

Sam Eyde. © Norsk Hydro ASA 2002

– og hvor Arendal Havn i dag er etablert.

Uten ekstrem vilje, pågangsmot, evnen til å få folk til å trives i hans selskap – ville han ikke fått dette til.

Hans evne til å kommunisere med alle klasser og grupper av mennesker var også avgjørende for hos suksess. Vi kan lære mye av den gamle grunderen når det gjelder innstilling.

ANNONSEBILAG

SIDE 4 | VEKST I ARENDAL ØST

Ny E18 - Arenda Ny E18

Arendal Havn, Kitron, nye og gamle næringsområder Longum – Moland Havn – Heftingsdalen – Grenstøl i Tvedestrand.

Avkjørsel E18 Krøgenes Avkjørsel E18 Eydehavn og Arendal Havn

Ny Stuenes skole Ny videregående skole i Tvedestrand

Saltrød – Eydehavn – og Kilsund som tettsteder. I tillegg Nesheim og Longum.

Nye boligområder – leilighetesbygging

A

K

M PAR

U LONG

BREKK

LEN

NY E18

GSDA

N HEFTI

SALTRØD ENES

KRØG

STUENES SKOLE

MOLAND HAVN

EYDEHAVN

LØVØYA BOLIGOMRÅDE

SUN

FLO

ARENDAL HAVN

SK

GJER

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland

Tellef Inge Mørland. Foto: Jan Aabøe, AAFK

1. Fylkeskommunen er aktivt med i ­prosjektet Vekst i Arendal Øst med ­økonomi og rådgivning. Hvorfor det?

– Fylkeskommunen ønsker å være en medspiller for å få til vekst og utvikling i hele Aust-Agder. Vi har sett at østre deler av Arendal har stått ovenfor noen utfordringer, samtidig som det ligger mange muligheter i denne delen av fylket. De siste årene har det skjedd mye positivt i dette området, og jeg opplever at prosjektet «Vekst i Arendal Øst» har bidratt til å skape optimisme og fremtidstro. Det som skjer i Arendal øst, er viktig for hele fylket vårt. Aktiviteten ved Arendal Havn er et godt eksempel på det.

For blant annet sagbruket i Åmli er det svært viktig at vi har de fasilitetene Arendal Havn tilbyr i ­fylket vårt. Når nye E18 åpner mellom A ­ rendal og Tvedestrand, tror jeg attraktiviteten til denne delen av fylket kommer til å øke betraktelig, både med tanke på næringsetableringer og bosetting. Vi ønsker vekst for hele fylket vårt, og i ­årene som kommer tror jeg denne delen

av fylket kommer til å få et betydelig løft som følge av de satsingene som nå gjøres både på vei, havn og en ny videregående skole i Tvedestrand.

på plass en finansiering, vil arbeidet med reguleringsplan kunne starte opp raskt, slik at man kommer i gang med å få realisert den første delen av den nye veien.

2. Hva med veien ned til Arendal Havn – lagt inn via Heftingdalen Næringsområde, når vil den kunne bli realisert?

– Å få en ny veg fra havna og helt til ny E18 ved Heftingdalen er en stor sak som fylkeskommunen alene ikke har mulighet til å gjennomføre. Det er veldig positivt at det etableres ny virksomhet i tilknytning til havna, men samtidig medfører dette at trafikksikkerhetsutfordringene øker, når det blir mer tungtransport. Derfor sa fylkes­ tinget i juni at vi vil ta initiativ til et samarbeid med Arendal kommune for å prøve å få til en ­finansiering av del en av prosjektet, det vil si fra havna og frem til Fv410. Det haster med å finne en løsning, slik at vi i det ­minste slipper at tungtrafikken til havna skal gå gjennom Eydehavn sentrum. Dette arbeides det nå med, og lykkes vi med å få

3. Fylkeskommunene har lovt ny vei fra E-18 til riksvei 410 fra Grenstøl Næringsområde.

Hvordan er fremdriften her.

– Her pågår reguleringsarbeidet, og det legges opp til at den nye veien skal stå ­ferdig samtidig med at den nye videregående skolen tas i bruk i 2020.

4. Denne nye veien binder sammen området Tvedestrand Vest og Arendal Øst – og slik at den nye videregående skolen Tvedestrand får bedre ­adkomst.

– Ja, dette er viktig for at elever fra østre deler av Arendal, skal se på den nye skolen som et godt alternativ for å ta utdannelsen sin.

Flere elever ved den videregående s­ kolen i Tvedestrand vil styrke skole­tilbudet der, og samtidig tror jeg skolen vil være et godt bidrag til å løfte attraktiviteten ikke bare til Tve-

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 5

al-Tvedestrand TØL

GRENS

MJ

ÅV AN

N

NY VGS TVEDESTRAND

NDHEIM

ODSTAD

KIFJELL

KITRON KILSUND

RDALEN

Varaordfører Terje Eikin

destrand, men også østre d ­ eler av ­Arendal og andre omkringliggende ­kommuner. Å satse på god videregående opplæring, er viktig for at vi skal få gjort noe med de levekårsutfordringene vi står ovenfor i vår region. I tillegg er den nye v­ eien viktig, for å ­gjøre avstanden til et større arbeids­marked kortere for folk. ­Reetableringen av Kitron i Kilsund betyr at østre deler av Arendal nå har en av de ­viktigste private arbeidsplassene i hele fylket.

5. Har fylkeskommunen tanker om videre utbedring av riksvei 410 mellom Arendal og Tvedestrand?

– Fv410 mellom Tvedestrand og Arendal har varierende trafikkmengde og veistandard. Gjennom areal- og transport­ planprosjektet for Arendalsregionen, vil en ta stilling til arealbruken i denne delen av kommunen. Konklusjonen på denne ­prosessen vil ha konsekvenser for hvordan en skal prioritere investeringene på fylkesveinettet. I tillegg vektlegger vi de innspill som kommunene kommer med, når vi skal vedta det nye handlingsprogrammet for fylkesveiene nå til høsten.

1. Hva vil ny E-18 kunne bety for Arendal og spesifikt Arendal Øst – Tvedestrand Vest?

– Ny E-18 og nye store næringsområder på Grenstøl og Heftingsdalen vil på en utmerket måte legge til rette for spennende næringsetableringer. Tilførselsveiene til Krøgenes og Flosta vil gjøre det mer attraktivt å bygge boliger i Arendal Øst. Og den nye skole på Stuenes er allerede tatt godt imot, og etablering av ny videregående skole i Tvedestrand vil ytterligere forsterke attraktiviteten til dette området..

Terje Eikin. Foto: Arendals Tidende.

2. Veien til Arendal Havn er viktig for hele regionen vår. Hvilket tidsperspektiv ser Arendal kommune for seg for å få denne veien realisert?

– Sammen med fylkeskommunen håper vi å få på plass finansiering av etappe 1 fra havna til 410 i løpet av høsten. Deretter blir det et år med

arbeid med reguleringsplan. Når den er ferdig er det bare å sette spaden i jorden. Det må jobbes parallelt med en løsning for etappe to fra 410 til nye E-18. Her er vi avhengige av å få staten med på laget.

3. Hvordan ser du på mulighetene til ytterligere veksten i denne regionen?

– Med sine gode bomiljø, mange frivillige lag og organisasjoner, muligheter for utvikling av nye næringsarealer og bedre infrastruktur er fremtiden lys i forhold til ytterligere vekst i Arendal Øst. En rekke firmaer har etablert seg på Arendal havn, enda flere er på trappene. Prosjektet «Vekst i Arendal Øst» har satt fokus på mange spennende muligheter som bystyret vil følge opp, sammen må kommunen, næringslivet og det frivillig fortsette den gode utviklingen i Arendal Øst.

ANNONSEBILAG

SIDE 6 | VEKST I ARENDAL ØST

Fra Arendal til Tvedes Ny E18 mellom ­Tvedestrand og ­Arendal vil binde de to ­kommunene tettere sammen. Dette vil ­styrke mulighetene for å bo og arbeide i regionen.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

Den nye fire-felts veien skal påbegynnes våren 2016 etter at de innledende arkeologiske undersøkelsene er ferdig og skal etter planen stå ferdig høsten 2019.

Lettere å pendle

– For Arendal Øst og Tvedestrand vil den nye veien bety at de blir hengt mer med på Sørlandet og dermed henger med på s­ amme bo- og arbeidsmarked, ­forklarer byplanlegger Andreas Gimming ­Stensland.

Den nye vektutviklingen skal bedre fremkommeligheten og redusere avstand for å styrke konkurransekraften i nærings­livet.

Veistrekningen gjør det også lettere å pendle og velge jobber som i teorien ligger lengre vekk.

Tryggere vei

I tillegg skal veien også redusere ulykkesfrekvensene. De siste ti årene har det vært 180 ulykker på strekningen, hvor 12 av ulykkene hadde fatale skader.

– Det vil bli både tryggere og raskere å pendle, noe som har stor betydning for Østre Agder, sier Tvedestrands ordfører Jan Dukene.

– Det vil bli kortere kjøretid til et s­ tørre arbeidsmarked, sier Tvedestrands­ ordføreren som håper at den nye veien til ­Kilsund, populært kalt «Genistreken», gjør at Tvedestrand kommune kan knytte seg nærmere Arendal.

Parallel utvikling i Tvedestrand

Med den nye veien vil Tvedestrand bli et godt utgangspunkt med kort vei til to flyplasser, to havner og kort vei til Oslo.

STOR TRO: Andreas Gimming Stensland jobber med det nye E18 prosjektet og har stor tro på veien videre.

Parallelt med den nye europaveien skjer det mye utvikling i Tvedestrandsområdet.

Blant annet skal ny videregående skole bygges på Mjåvann og en ny barneskole skal på plass.

– Tvedestrand vest vil bli direkte ­påvirket med ny videregående skole, ny barne­skole, ny barnehage og ny fylkes­ vei, forteller arealplanlegger A ­ ndreas Gimming Stensland i Tvedestrand ­ ­Kommune.

Veien skal som sagt gå fra Rømyr i ­Tvedestrand til Harebakken i Arendal og vil også føre med seg flere fylkesveier på til sammen 14 km.

Knutepunkt på Grenstøl

Grenstøl vil bli et knutepunkt for veiservice med kollektivterminal med parkerings­ muligheter, døgnhvileplass for tunge kjøretøy, samt rasteplass med aktivitetssenter.

Den nye kollektivterminalen vil bety at det blir flere hurtigbusser som vil gjøre det lettere å reise kollektivt mellom ­Arendal og Tvedestrand. Etter behov ønsker ­Tvedestrand kommune å se på mulighetene for å sette opp flere bussruter også.

– På sikt håper jeg at veien også kan utvikles mot Grenland, avslutter Dukene.

GLEDER SEG: Ordfører i Tvedestrand kommune, Jan Dukene, gleder seg til den nye E18 står ferdig.

FAKTA • Den nye E18 mellom Arendal og Tvedestrand blir en 23 km firefelts vei med fartsgrense på 110 km/t. Veien skal gå fra Rømyr i Tvedestrand til Harebakken i Arendal.

• Europaveien vil føre med seg 14 km fylkesveier og tilførselsveier, blant annet til Krøgenes, til Longum og til Kilsund. Det blir også lokalveg til Heftingsdalen.

• Veien fra Tvedestrand til Harebakken, Arendal vil bli åpnet høsten 2019.

• Den nye veien vil redusere pendletiden mellom Harebakken og Grenstøl til knappe 10 ½ minutt.

• På Grenstøl vil det bli en døgnhvileplass for tunge kjøretøy, samt rasteplass med aktivitetssenter.

• Dagens E18 vil nedklassifiseres til fylkesveg når den nye vegen står ferdig og vil bli liggende som en parallel lokalvei og vil benyttes til omkjøring for ny E18 ved full stenging.

RASTEPLASS: Eksempel på rasteplass med aktivitetssenter.

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 7

strand på 10 minutter

NYTT KRYSS: Nytt kryss ved Harebakken.

OPPRUSTNING: Tvedestrand sentrum forskjønnes.

AKTIV RAST

E18

GRENSTØL INDUSTRIOMRÅDE: Ny innkjøring til Tvedestrand med rasteplassen Aktiv rast.

MUSEUMSHAVEN KAFÉ: Her arrangeres en rekke kulturarrangement.

ANNONSEBILAG

SIDE 8 | VEKST I ARENDAL ØST

Heftingsdalen Nærin

Oversiktskart over Heftingsdalen Næringsområde.

Planområdet er på 610 mål – til sammen­ ligning like stort som de indre delene av Stoa- Agderparken.

Med avkjøring direkte fra E-18 og fra den nye veien ned til Krøgenes – vil området bli populært for ulike etableringer – kanskje først og fremst innenfor segmentet avfall og avfallhåndtering.

Arnas er et eget selskap eid av Agder Renovasjon IKS. Selskapet tilbyr avfalls­ løsninger for næringsliv, små og store ­bedrifter, institusjoner og så videre – kort sagt alt som ikke er husholdning.

De ­henter de fleste avfallstyper hos din bedrift.

Agder Renovasjon IKS vil bli eier av deler av området rundt der de er lokalisert i dag – mens Arendal Eiendom KF – Arendal kommunes eget eiendomsselskap eier resten av området.

Området vil også kunne fungere som et område for lagerfunksjoner for Arendal Havn med mer.

Arendal Eindom KF forvalter kommunale eiendomer og bygg.

Arendal Eiendom KF er en stor aktør, som gir Arendal kommune mange nye utviklingsmuligheter.

Området huser i dag to selskaper Agder Renovasjon IKS, som har ansvaret for husholdningsavfall i regionen – og Arnas.

I Stuenes/Saltrød området eier Arendal Kommune mange sentrale utviklings­ områder. Se kart.

Kommunale eiendommer, merket med rødt

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 9

ngsområde Stuenes skole.

Foto: Arendals Tidende.

Arendal Eiendom KF (AEKF) - Øystein Sangvik AEKF er en stor a ­ ktør som eier og d ­ rifter av kommunale ­eiendommer.

AEKF har nylig vært byggherre for nye Stuenes Barne og Ungdomsskole.

Et praktbygg med gode uteområdet, ny stadion også flotte nærmiljøområder med aktivitetstilbud til både skole og ­befolkning. Foretaket eier også Stuenes gård hvor det på sikt kan bli aktuelt å ­etablere et lite boligfelt.

AEKF eier store områder i og rundt Saltrød Senter og er også involvert i nærmiljø­ anlegg som Stuens Vel skal drifte.

Spørsmål: Hvordan ser AEKF’et på planene om Saltrød Park med aktivitetsanlegg?

Er bygging av leiligheter i dette området aktuelt?

Svar: Ny kommunedelplan for dette området skal igangsettes i 2018/2019. ­Boliger nær Saltrødsenteret bør e­ tableres før ­Saltrød Vest legges ut som boligom­ rådet. Dette er et arbeid som ledes av kommunen ved planavdelingen.

Spørsmål: Liatunet Barnehage er lokalisert nært Saltrød bo og Omsorgssenter.

Kan det bli aktuelt å bygge ut Bo og Omsorgs­senteret og flytte barnehagen ned til Saltrød Senter?

Svar: Dette ønsker jeg ikke å ha noen oppfatning om. Bygging av ny barne­hage og en eventuell ny barnehagestruktur vil måtte komme som en administrativ ­prosess med en politisk behandling og tilslutt vedtak i bystyret.

Forslag til avkjøring til Eydehavn og Arendal Havn. I første fase vil veien fra riksvei 410 ned til Arendal Havn bli prioritert. Se omtale side 4 og 5.

Spørsmål: Svømmeanlegg ved Stuens skole eller i Saltrød senter. Realistisk?

Svar: Konkurransebasseng ble, av ­økonomiske grunner tatt ut av bygge­ prosjektet nye Stuenes skole. Vi gjennom­ går i dag våre basseng med henhold til teknisk standard og fremtidige behov for rehabilitering og vedlikehold. Det pågår per i dag ikke utredningsarbeid for å lokal­ isere eller etablere nytt svømmeanlegg i kommunen. Sett i forhold til hva vi alle­ rede vet om teknisk standard på Stinta

Øystein Sangvik. FOTO: Arendal Eiendom KF.

svømme­hall så må denne ­diskusjonen set­ tes på dagsorden. Stinta har en ­begrenset levetid.

Spørsmål: Ishockeyhall - er løpet kjørt for det?

Svar: Dette er politikk og må vurderes i bystyret.

Spørsmål: Men leiligheter som er under ­regulering ved Saltrød Bo og Omsorgssenter er aktuelt.

Svar: Ja det ønsker vi å se nærmere på!

Spørsmål: Badeanlegg i Mørfjærkilen?

Svar: Det er helt nytt for meg, men her kan forholdene være problematiske med hensyn til mudring og vannkvalitet.

Spørsmål: Ny E-18 og nye næringsområder i og rundt Heftingdalen med avkjøring fra E18 gir nye muligheter for næringsutvikling?

Svar: Ja opplagt. Ny vei vil åpenbart være gunstig med henhold til etablering av havne­relatert industri som igjen kan bety en videre utvikling av Eydehavn området.

Spørsmål: Hvordan ser Arendal Eiendom KF på sin rolle som utviklingsaktør?

Svar: Det overordnede planarbeidet, som kommuneplan og kommunedel­ plan, vil ende opp med vedtak som f­ attes av b ­ ystyret. Vår rolle er å gjennomføre ­bystyrets vedtak. Slik sett er vi en aktør i dette utviklingsarbeidet. Det er i dag, fra Fylkeskommunens side, satt på dagsorden ny tilførselsvei med ny trase til Eydehavn.

Her ønsker vi å være en aktiv deltaker.

ANNONSEBILAG

SIDE 10 | VEKST I ARENDAL ØST

Din egen miljøstasjon

NYE SØPPELDUNKER: Avdelingsleder for husholdningsavfall i Agder Renovasjon, Hilde Hvoslef, gleder seg til det nye avfallssystemet er på plass.

Innen utgangen av mai neste år skal alle ­husholdningene i ­Arendal, ­Froland og Grimstad få egne miljø­stasjoner.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

Utdelingen vil starte i september. ­Foreløpig er det uvisst hvilket område som vil være de første til å ta det nye avfallssystemet i bruk.

– Vi vil informere innbyggerne når det nærmer seg og alle vil motta en brosjyre i posten i august og en tømme­kalender når de får dunkene, sier avdelingsleder for husholdningsavfall i Agder R ­ enovasjon, Hilde Hvoslef.

Praktiske dunker

Alle husstander vil motta fire praktiske dunker til mat- og hageavfall, restavfall, papp- og papiravfall, og glass- og metalemballasje. Plastemballasje skal i utgangspunktet legges i plastsekker og henges på plastkroken dagen før henting.

– Dersom man ønsker kan man få en gratis dunk til plast når den nye renovasjons­ordningen innføres. ­Dunken må hentes hos Agder Renovasjon og man trenger da ikke å bruke sekk i søppel­ dunken, forteller Hvoslef.

De nye dunkene er lette og har hjul, noe

Foto: Nina Dorthea Terjesen

som gjør at de lett kan trilles frem på hentedager dersom man ønsker å ha dunkene stasjonert nærmere hjemmet i hverdagen.

– Dunkene må ikke stå mer enn fem meter fra renovatørens stoppested på hentedagene, men det er mulig å ­bestille henting ved huset, maks 30 meter, mot et hentetillegg dersom man er litt ­skrøpelig til beins, sier Hvoslef og fortsetter: – Hver av dunkene rommer 140 liter, men hvis man har større avfallsbehov kan man bestille større dunk til papp og papiravfall, og glass- og metallemballasje uten ekstra kostnad.

Næringsrik blomsterjord

En av de mest merkbare endringene er at matavfallsdunken vil bli romme mer enn tidligere, noe som betyr at man også kan få plass til noe hageavfall.

– Dette blir til ny næringsrik blomster­ jord hos oss og er et populært tilbud som mange velger å benytte seg av.

Kompost­jorden går som varmt hvetebrød og mange henter hengerlass på hengerlass, smiler Hvoslef.

En annen merkbar endring er at små enheter, farlig avfall og elektrisk avfall kan legges i vanlige bæreposer og henge på kroken som også skal benyttes til plastsekken. Dette vil bli hentet hver uke.

– Det vil ikke bli mulig å sette ut ekstra sekker med restavfall. Disse må leveres på avfallsmottak, men dersom noen har ekstra behov for å levere ekstra restavfall hele året kan man bestille større dunk til restavfall hos kommunen, sier Hvoslef og legger til at det vil komme et tillegg i

INNGJERDING: Agder Renovasjon selger egendesignede stativer som sørger for at plastdunkene holder seg på plass.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

renovasjonsavgiften dersom man ønsker større restavfallsdunk.

Tar rotta på skadedyrene

For utenom å ta rotta på skadedyrene vil de hygieniske plastdunkene bidra til en bedre arbeidshverdag for renovatørene.

– Med det nåværende systemet har ­renovatørene båret tungt og ofte ­skadet seg på skarpe gjenstander i sekken.

Nå vil arbeidet bli enklere og mindre ­belastende, mener Hvoslef og legger til at det hver uke vil bli hentet to avfallstyper med en bil som har to kammer, vekselsvis mat og rest, mat og papir, mat og plast og så videre. Glass- og metallemballasje vil bli hentet hver åttende uke.

Noen områder har smale veier og ­trapper

som ikke er egnet for nye miljøstasjoner.

Her vil det vurderes om dagens kilde­ sorteringsskap skal beholdes, men ­Agder Renovasjon mener de fleste bør ha plastdunk til restavfallet. I sentrumsområdet arbeides det med å etablere felles nedgravde avfallscontainere.

– Dersom det blir mye dunker, kan naboer velge å gå sammen og få større dunker. Da vil husstandene betale for hvert sitt abonnement ut ifra størrelsen som velges på restavfallsdunken. Dette bestilles ved å kontakte kommunen, sier Hvoslef.

Mer info: agderrenovasjon.no/nyedunker

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 11

DIN NYE MILJØSTASJON Vi oppdaterer alle avfallsdunker innen mai 2017.

Alle abonnenter får 4 praktiske dunker hjemme.

Flere fordeler og mer informasjon finner du her: agderrenovasjon.no/nyedunker Matavfall og hageavfall i samme dunk Større dunker til matavfall betyr at du også kan kaste hageavfall her.

Farlig avfall og elektrisk avfall Legges i vanlig bærepose.

Posen henges på en krok som medfølger.

Trillende enkelt Dunkene har hjul og er lette. Det betyr at du kan ha dem i boden eller garasjen om du vil.

Plastavfall i sekk Plast skal fremdeles i sekk.

Den henges på en krok som medfølger. Du kan få gratis dunk til plastsekken når ordningen innføres.

Lite plass til dunker?

Del gjerne dunker med naboen. Dette bestilles hos kommunen når ordningen innføres.

5 meter regelen Trill dunken frem kvelden før henting. Dunken må ikke stå mer enn 5 meter fra renovatørens stoppested på hentedag.

Restavfall

Matavfall

Papir/papp

WWW.INNOVENTI.NO

Glassog metallemballasje

ANNONSEBILAG

SIDE 12 | VEKST I ARENDAL ØST

Tvedestrands nye inn GRISENSENTERET

NYE NÆRINGSAREALER - GRENSTØL

NY INNFARTSVEI (fv) TIL TVEDESTRAND

TORE OLSEN GRUPPEN SALG

SUNTEC TELOKS

OMRÅDE FOR NYTT VEGSERVICEANLEGG OG AKTIV RAST

ERTEC

NY E18 ARENDAL TVEDESTRAND

NY FORBINDELSES­ VEI TIL fv410 / NY VGS

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 13

n­fallsport på Grenstøl

GLAD: Ordfører i Tvedestrand kommune, Jan Dukene, er glad de har kommet i gang med næringsområdet på Grenstøl.

INNFALLSPORT: Anders Andreas Gimming Stensland tror Grenstøl kan bli en fin innfallsport til byen.

I forbindelse med den nye europaveien ­mellom Tvedestrand og Arendal planlegges det et nytt hovedkryss ved Grenstøl i Tvedestrand.

Det skaper entusiasme innad i Tvedestrand.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

Når den nye E18 bygges er det forventet et stort masseoverskudd. All denne massen vil ta veien til Grenstøl som skal benyttes som deponiområde. Det er da meningen at overskuddsmassene skal benyttes til utfylling av områdene på Grenstøl og da bli næringsområde.

Viktig område

– Det er et viktig område for Tvedestrand og det er viktig at Tvedestrand kommune gjør en god jobb, forteller arealplanlegger Andreas Gimming Stensland i ­Tvedestrand Kommune. Nå ser kommunen etter ­bedrifter som er interessert i å etablere seg på Grenstøl. Arealene skal etter ­planen stå ferdig samtidig som E18, høsten 2019.

Målet til kommunen er å kunne tilby attraktive næringstomter til nærings­ ­ drivende på Sørlandet. Videre ønsker de å videreutvikle Grenstølområdet og binde bydelene sammen via lokalvegene som planlegges av Statens Vegvesen.

– Grenstøl blir en fin innfallsport til byen, slår Stensland fast.

Aktiv rast

Grenstøl vil bli et knutepunkt for vei­ service med blant annet kollektiv­terminal, parkerings­muligheter, døgnhvileplass for tunge kjøretøy, samt rasteplass med aktivitets­senter. Det blir fort mye stille­ sitting i bil og det er da godt å kunne ta en pause i bilkjøring for å ta seg en liten strekk. Med det aktivitetssenteret ”Aktiv Rast” håper kommunen å bidra til aktivitet fremfor stillesitting.

– Vi håper at flest mulig ønsker å ­stoppe her, sier Stensland og legger til at k­ ommunen skal utarbeide et forprosjekt for hva aktivitetssenteret skal inneholde til høsten.

– Norges råeste godsterminal

Investor Tor Arne Hauge har tinget et om­ råde på Grenstøl som han og flere andre ønsker å benytte til en godsterminal.

– Det er et behov for dette i området og vi ønsker å utvikle Norges råeste gods­ terminal hvor sjåførene kommer til å be om å levere, sier Hauge og legger til at de vil tenke i nye baner når det kommer til effektiv av- og pålastning.

Han har sans for kommunens planlagte aktivitetssenter.

– Det kommer til å bli en opp­ levelse å stoppe på Grenstøl, slår Hauge fast.

INVESTOR: Tor Arne Hauge.

ANNONSEBILAG

SIDE 14 | VEKST I ARENDAL ØST

Teknologi­gründer satser på unge ingeniører I flere år har tvede­ strandsfirmaet Otechos levert revolusjonerende ideer. Nå satser bedriften på ung teknisk tyngde for å nå nye høyder.

AV NINA DORTHEA TERJESEN FOTO: ELIN S: GJERULDSEN

– Vi har valgt å satse på unge høyt ­utdannede ingeniører. Vi som har vært med i «gamet» en stund setter oss ofte fast i ett spor og da er det viktig å få inn noen som tenker nytt og som kan bidra til videre utvikling, mener daglig leder i Otechos, Tor Arne Hauge.

UNGE INGENIØRER: Otechos satser på unge ingeniører. F.v. Sverre Spetalen, Annikken Larsen og Tor-Anders Rusvik. Foto: Elin S. Gjeruldsen

Unge ingeniører

Trioen Annikken Larsen, Tor Anders Rusvik og Sverre Spetalen har alle blitt ansatt det siste året og er godt fornøyd med å være med på satsningslaget til Otechos.

– Det var akkurat det jeg ønsket å ­jobbe med da jeg tok utdannelsen min.

Jeg får gjort mye forskjellig. En dag kan det være mye databasert arbeid, mens den neste dagen kan tilbringes på verkstedet. Det er svært få maskiningeniører som får lov til å skru på verkstedet, så det er veldig gøy å kunne få lov til å være med på det, sier Annikken Larsen som er prosjektleder for et av bedriftens nye prosjekter innen CRR-teknologi.

Mens Larsen har arbeidet i bedriften i et snaut år er de to andre ­nykommere.

Rusvik ble ansatt rett før sommeren, mens Spetalen har sommerjobb i ­bedriften.

– Siden jeg har sommerjobb er jeg kanskje litt «potet» – men jeg får jobbe med noe som er relevant til utdannelsen min. På skolebenken har det ofte hendt at jeg har tenkt at «det kommer jeg ikke til å få bruk for», men her på Otechos får jeg bruk for alt det jeg har lært. Alt i alt har det en kjempeerfaring så langt, sier Spetalen.

Senter for nyskaping

Otechos er bare en av syv bedrifter som har tilholdssted i det nye TENK-senteret i Fjærekleiva ved innfarten til ­Tvedestrand.

TENK-senteret har som mål å bli et ­senter for nyskaping i den østre delen av Aust-Agder.

– På mange måter er vi det a­ llerede, men vi ønsker å tydeliggjøre det ­samtidig

KREATIV GJENG: Bak f.v.: Sverre Spetalen, Trond Tangås,

FORBRENNINGSMOTOR: Et av prosjektene til Otechos er en ny forbrenningsmotor. Foto: Elin S. Gjeruldsen

som vi prøver å inngå strategiske ­samarbeid for å styrke vår posisjon, sier ­Hauge og legger til at både Universitetet i Agder og Innovasjon Norge er viktige samarbeids­partnere. Pipeotech, verdens første typegodkjente flenspakning, er et av utspringene fra Otechos.

– I hovedsak så driver Otechos med produktutvikling, men når et produkt er klart for å slippes ut på markedet ­etablerer vi et datter- eller søsterselskap som får ansvar for å selge og markedsføre produktet, forklarer Hauge.

Bedriften lanserer en ny pakning til høsten, mens en tredje pakning er på idéplanet.

– Vi har fått en kjemperespons på ­produktene våre, både fra Norge og ute i de elleve landene Pipeotech er ­representert, så nå bare kjører vi på, smiler administrerende direktør i ­

­ ipeotech, Nils Christian Mathisen og P legger til at pakningen har på grunn av sin høye kvalitet og tetthetsfunksjon høye miljøgevinster.

– Eksempelvis, i Rotterdam hvor det lekker så mye som 8000 tonn gass­ kjemikaler i løpet av et år, er vår pakning med på å forminske miljøskadene, forteller operasjonsdirektør Frode Larssen.

– Et kvalitetsstempel

Flenspakningen er ikke det eneste ­prosjektet hvor bedriften baner vei. I fjor tok bedriften ut patent på en forbrenningsmotor som vil revolusjonere industrien. Prototypen er allerede klar, men det gjenstår fremdeles arbeid for å få den klar for markedet. Bedriftens nye, miljøvennlige og oljefrie kompressor­ teknologi gjorde at de i 2016 ble valgt ut, som en av fem norske bedrifter, i

EU ­ programmet «Horizon 2020» for forskning og innovasjon.

– Utmerkelsen er en stor fjær i h ­ atten for Otechos. Tildelningen henger ­veldig høyt i utlandet og er nesten som ­teknologiens svar på Oscar-utdelingen å regne innen EU, sier Hauge og får støtte fra Larssen.

– Det er et kvalitetsstempel hvor man som bedrift har ytret ønske om å gjøre noe for miljø før 2020, supplerer Larssen.

– En drømmestart

For utenom teknologibaserte bedrifter har også flere servicerettede bedrifter funnet seg til rette i TENK-senteret, eksempel­vis Tvedestrand Distribusjonsservice (TDS), TAHAS, AS, TAHAS Eiendom AS, TENK-Eiendom AS og FHL Consulting.

Førstnevnte ble startet opp i april i fjor og har hatt en drømmestart.

– Da vi startet opp hadde vi bare en varebil. Nå har vi ni biler som dekker hele Sørlandet fra Gjerstad til Flekkefjord daglig. I tillegg betjener vi også Oslo og Stavanger, samt resten av Norge ­ gjennom våre samarbeidspartnere, ­

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 15

, Tor-Anders Rusvik, Nils Christian Mathisen. Midten f.v.: Anny Grete Hauge, Annikken Larsen, Bjørn-Erik Vabø-Andersen, Erlend Berntsen. Foran: Tor Arne Hauge og Frode Larssen. Foto: Elin S. Gjeruldsen

f­orteller daglig leder Bjørn-Erik Vabø-­ Andersen. Den daglige lederen har drevet med logistikk og transport siden midten av 1990-tallet og har dermed opparbeidet seg et stort kontaktnettverk som ­bedriften nå drar nytte av. På be-

Annikken Larsen.

driftens kundeliste står kjente navn som JetPak, Skousen, GMAX og Godt Levert.

– Det har gått veldig fort på ett år og vi har på mange måter hatt en drømme­ start. Det har kostet mange kvelder og netter, men arbeidet som ble lagt ned i

Foto: Elin S. Gjeruldsen

etableringsfasen kommer oss til gode nå, smiler Vabø-Andersen og legger til at bedriften har hatt god nytte av å være del av TENK-miljøet.

– Det har betydd mye for oss å kunne være en del av TENK-senteret, selv

om dette er en mellomstasjon for oss frem til godsterminalen og bygget på ­Grenstøl står klart. Alle som arbeider her på «­ senteret» har en holdning om at ­«dette skal vi få til» og det er veldig viktig.

DRØMMESTART: Bjørn-Erik Vabø-Andersen og Tvedestand Distribusjonsservice har hatt en drømmestart.

Foto: Elin S. Gjeruldsen

SIDE 16 | VEKST I ARENDAL ØST

ANNONSEBILAG

GODT FORNØYD: Eiendomsutvikler Svein Erik Damsgård er godt fornøyd med salget så langt.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

Drømmen om helt ny ­bolig eller hytte er kanskje ­nærmere enn du tror?

Ved innseilingen til Hagefjorden i Tvedestrand, like ved Hagefjord Brygge, bygges det nå et nytt hyttefelt signert Activa Eiendom.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

– Det blir ikke det største feltet, men et lite felt bestående av totalt ti tomter. Det er tegnet og prosjektert både enkelt­stående hytter og dobbelhytter som alle vil ha en god nærhet til sjøen med en nydelig ­utsikt, fastslår eiendomsutvikler Svein Erik Damsgård.

God interesse

Grunnarbeidet er igangsatt og hvis alt går etter planen skal infrastrukturen ferdig­stilles i løpet av høsten. – Hyttene er godt tilpasset hva som er tenkt for området, men dette kan også omarbeides i ­samråd med arkitekt dersom man har andre ­ønsker for utforming og innhold, ­forteller Damsgård og legger til at det også er ­mulig å bygge hyttene selv ­dersom noen ønsker det. Foreløpig har interessen for de totalt ti tomtene vært stor.

– Så langt har det har vært bra ­interesse og per nå er det solgt tre tomter. Vi har fått henvendelser fra mange som er i­ nteressert og som nå snuser på og vurderer det, så vi er godt fornøyde med responsen. Det er jo et lite felt så vier godt foran skjema, sier eiendomsutvikleren og fortsetter: – Mange av de interesserte er lokale som er født og oppvokst i Tvedestrand og

som ønsker å ha hytte i nærheten av barndomshjemmet. Det er også flere fra Østog Vestlandet som har meldt interesse.

Sjønære tomter

Hyttetomtene ligger i den ytterste delen av skjærgården med utsikt mot fjorden og havet. Det nye feltet er regulert og alle tomtene er innenfor 100 meter fra sjøen.

– Dette er ganske unikt. Her kan man sitte på hytta og høre «sjektedunken» som blander seg med måkeskrik. Det er heller ikke nødvendig å bruke bilen mens man er på hytta da alt finnes innen «tøffel­ avstand», mener Damsgård.

I tilknytning til hyttefeltet er det en ferdig ­anlagt parkerings­plass hvor det følger med parkering til alle hyttene. Tomtene, som måler mellom 400 og 600 kvadratmeter, kommer med mye friareal. Like på nordsiden av hytteområdet ligger det offentlige friluftsområdet Persøygard, et attraktivt og mye brukt utfartssted.

Her er det en barnevennlig badestrand samt et område som er tilrettelagt med asfalterte gangveier, grill og toalett. På sydsiden ligger Hagefjord Brygge.

– Her er det ­restaurant med skjenke­

FRIAREAL: Like på nordsiden av hytteområdet ligger det offentlige friluftsområdet Persøygard.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

FLOTT USTIKT: Alle hyttetomtene ligger rett ved sjøen og har utsikt ut mot sjøen.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

bevilling, storkiosk, samt nytt service­ anlegg med småbåthavn, hvor hytte­ kjøpere har ­ mulighet for kjøp av båtplassrettighet, opplyser Damsgård.

Brygga er et knutepunkt for reisende

med rute- og taxibåt til Sandøya og skjær­gården rundt. – Det er også buss­ forbindelse til Tvedestrand sentrum herfra, sier han og forteller at det i nærmiljøet er en rekke interessante s­ teder å besøke.

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 17

Sentrumsnære leiligheter ved Tjenna I øvre del av T­ vede­­strand sentrum utarbeider Activa ­Eien­dom et nytt bolig­felt. Boligprosjektet Tjennaparken består av totalt fire bygg med til sammen 24 leiligheter.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

– Navnet er valgt utfra beliggenheten og nærheten til den etablerte og mye ­brukte Tjennaparken som ligger like ved der hvor boligene skal oppføres, sier Svein Erik Damsgård i Activa Eiendom.

NYTT BOLIGFELT: Boligprosjektet Tjennaparken består av totalt fire bygg med til sammen 24 leiligheter.

Bygg A, som skal ligge nærmest bade­ parken, består av ni leiligheter og har parkerings­kjeller med enkel adkomst fra inngangen til Tjennabakken. Alle ­leilighetene får to eller tre soverom pluss egen veranda, eller uteplass på bakken.

– Leilighetskjøpere får opsjon på kjøp av garasjeplass i felles garasjekjeller i under­etasjen, og leilighetskomplekset vil inneholde heis, forteller Damsgård.

De resterende tre byggene vil ha fem leilig­heter i hvert bygg og vil ligge litt ­høyere opp med adkomst fra Brunås­ bakken i ­bakkant. Leilighetene vil ­variere i størrelser fra 68 til 121 kvadratmeter og ha to, tre eller fire soverom i tillegg til terrasser eller uteareal på bakkeplan.

– Alle byggene oppføres etter de s­ iste og mest moderne krav til nye ­boliger. Det­ te medfører kostnadseffektive bygg med

meget god isolasjonsevne, god luft­kvalitet på grunn av balanserte ventilasjons­ systemer. Her får man altså lettstelte ­boliger som er bygd for f­ remtiden, smiler Damsgård. Alle boligene vil få en ­fantastisk beliggenhet med solrike forhold og med flott utsikt til øvre bydel, Tjenna og Tjenna­ parken.

– Det er også nærhet til de fleste servicefunksjoner som blant annet

Illustrasjon: Activa Eiendom

dagligvarebutikker, café, lege, post, bank, vinmonopol, offentlig transport, kommune­administrasjon med ­bibliotek samt et godt utvalg av nisjebutikker, sier Damsgård som er godt fornøyd med ­salget så langt.

– Salget er godt i gang og per nå har vi kun fire leiligheter igjen for salg i bygg A. I tillegg har vi flere som vurderer og er interesserte, sier han.

ANNONSEBILAG

SIDE 18 | VEKST I ARENDAL ØST

GRENSTØL NÆRINGSOMRÅDE

GRENSTØL NÆRINGSOMRÅDE

Kartet viser den vedtatte plasseringen av den nye videregående skolen på Mjåvann i Tvedestrand.

Ny videregående skole,

Tvedestrand

Aust-Agder Fylkeskommune har vedtatt å bygge ny vg skole i Tvedestrand lokalisert til Mjåvann, tett på T­ vedestrand sentrum.

I tillegg er vedtatt å bygge ny vei opp til fylkesvei 410 mot Arendal Øst. Dette vil

også knytte området tettere mot det nye Grenstøl Næringsområde. Se kart ovenfor.

Skolen blir dimensjonert til 600- 700 elever – og det vil være naturlig at elver fra A ­ rendal vil søke seg inn her. I tillegg planlegges utbygging av infrastruktur, fasiliteter for idrett som hall og bane og parkanlegg. Planlagt areal for hele skolen er 40 dekar. Fylket ønsker imidlertid muligheter for utvidelser og vil gjerne avsette

ENDELIG...

50 dekar og mer til dette formålet. Dette vil ­knytte Arendal Øst og ­Tvedestrand nærmere hverandre og åpne muligheter for boligbygging mellom ­Tvedestrand og Kilsund. I tillegg vil den nye skolen bli en stor og viktig arbeidsplass i regionen.

Nytt nærings­område etableres og utvides på Slotta, syd for den nye skolen. Se kart

Næringstomer i Tvedestrand Grovplanert m/VA og fiber

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 19 Tangenheia boligområde

NY VIDERE­ GÅENDE SKOLE

GLADSTADHEIA BOLIGOMRÅDE

SLOTTA NÆRINGSOMRÅDE

Kartet viser den nye veien til riksvei 410 og det nye næringsområdet på Slotta

INGEN SUL U A L K E BYGG - sjøen som nærmeste nabo

Sikre deg en av Sørlandets flotteste boligtomter med fantastisk utsikt utover Tvedestrandsfjorden DET SATSES I TVEDESTRAND!

Tvedestrand ønsker å være en attraktiv kommune å bosette seg i, og det investeres derfor nå for fremtiden. Både skoler, barnehager, opprusting av Hovedgata, ny E18, nærringsområder og øy prioritet. infrastruktur vil i årene framover ha hø Dette vil gjøre Tvedestrand til et enda mer attraktivt sted å bo.

byggeklare tomter Les mer om tomtene på www.tangenheia.no FOR MER INFORMASJON OG TILSENDELSE AV PROSPEKT KONTAKT Lon ne Thor Hansen - Tlf 483 18 696 - Epost lone.thor.hansen@nordbohus.no Wari-Hus AS - Lillesandsveien 25 - Grimstad - Tlf 37 04 91 21 - www.nordbohus.no/wari-hus

ANNONSEBILAG

SIDE 20 | VEKST I ARENDAL ØST

Kraftig vekst i godsvolumer ove

STOR AKTIVITET: Arendal Havn har siden etableringen på Eydehavn i 2008 hatt stor aktivitet.

Arendal Havn KF har hatt en god og jevn ­økning i godsvolumene over kai siden ­etableringen på Eydehavn i 2008.

Lav kronekurs, fordelaktig plassering og konkurransedyktige priser på havnens tjenester gjør at flere bedrifter benytter Arendal havn.

Høy aktivitet

Som et heleid kommunalt foretak mottar Arendal havn ingen støtte eller

over­føringer, men må tilby tjenester og tjene pengene i et kommersielt og konkurranse­utsatt marked.

– Havnen er et selvfinansierende ­verktøy for Bystyret, der formålet er lokal verdi­skapning, arbeidsplasser, samfunnsbygging og miljøeffekter, sier Arendals havnefogd, Rune Hvass, og legger til:

– Vi er svært stolte over å kunne ­presentere tallene for gods over kai i Arendal i 2015. En økning til nesten 400 000 tonn, fra 206 000 tonn i 2014, viser at vi klarer oss godt i k­ onkurransen.

Lav kronekurs medfører høy aktivitet hos enkelte av våre kunder, samtidig som lav oljepris gjør at leverandører til oljebransjen sliter med lavere aktivitet.

Det er spesielt økningen innen typisk bulkvarer som trevirke og treprodukter som drar volumet opp, men også veisalt, stein og sand viser økning.

– I likhet med resten av landet viser ferdigprodukter, stykkgods og olje­service en nedgang i Arendal. Oljebransjen ­sliter

med oljepris, lav aktivitet og utsatte ­prosjekter, forteller Hvass, og legger til at antall rigger i Nordsjøen er lavere enn forventet, færre rigger blir klasset og at det derfor er sterkere konkurranse om oppdragene.

Samfunnsoppdrag

Arendal havn har et tydelig samfunnsoppdrag og virksomheten gir tilbud til, og har, ringvirkninger for hele regionen, langt utover eierkommunen.

– Havnen skal ta initiativ og legge til rette for at bedrifter og virksomheter ­etablerer seg i vår region, og at næringslivet får et fortrinn gjennom lavere lagre,

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 21

er Arendal havn

KRAFTIG VEKST: Leder av havnestyret, Jarl S. Odinsen, og havnefogd Rune Hvass hadde kraftig vekst i godsvolumer over Arendal havn i 2015. Foto: Nina Dorthea Terjesen

Arkivfoto.

håndtering og transportkostnader, sier Hvass. For mange bedrifter, skogeiere, vare­eiere og kommuner uten egen kystlin­ je eller egen havn er det viktig å ha tilgang til markedene via sjøtransport. Arendal havn har kjøpt opp 133 dekar på ­Eydehavn hvor det nå etableres ny virksom­het, nye bedrifter, nye arbeidsplasser og verdi­ skapning i tilknytning til havnen.

– Stedet har en stolt industrihistorie og Arendal havn legger nå til rette for fremtidens verdiskapere på Eydehavn, sier havnefogden.

Cruisevirksomhet

I løpet av fjoråret hadde Arendal besøk

av syv cruisefartøy med til sammen 5500 gjester om bord. I følge Innovasjon Norge legger en gjennomsnittlig cruiseturist igjen 860 kroner per destinasjon. Det betyr at cruisevirksomheten la igjen nesten fem millioner kroner hos lokalt næringsliv forrige sommer. Dette ønsker Arendal havn å benytte seg av.

– Målet er å etablere et nettverk av reiselivs- og handelsbedrifter som kan dra mer nytte av cruisevirksomheten ved å tilby å markedsføre reiselivsopplevelser i hele distriktet.

Det er en langsiktig og spennende ­satsing, men også en stor konkurranse

fra mange andre havner og destinasjoner, sier Hvass.

Rekordår for gjestehavnen

Fjoråret ble et rekordår for Arendal gjeste­havn. I løpet av sommeren ble det registrert 5300 fartøyer som b ­ etalte havne­ avgift, det høyeste registrerte ­antallet betalende båter noensinne.

– I lavsesongen er gjestehavnen auto­matisert, mens den om sommeren ­betjenes av havneverter som sørger for at båtfolket blir tatt vel imot og benytter seg av byens mange tilbud, smiler havne­ fogden, og legger til at gjestehavnen er åpen 365 dager i året.

I følge en rapport fra Universitetet i ­Agder er det gjennomsnittlig 3,8 personer i hver båt som legger igjen gjennomsnittlig

1860 kroner i sentrum. Det betyr at nærmere 20.000 mennesker overnattet i gjestehavnen og handlet for nesten ti millioner kroner i løpet av sommeren.

Mange ansvarsområder

For utenom havneområdet på Eydehavn har også Arendal havn ansvaret for fiske­ mottaket i Barbu, småbåthavner, cruise­ virksomheten, gjestehavnen, merking av elva og nesten 60 dampskipsbrygger og fergeleier. Nytt av året er også en ny drivstoffmarina i Barbu, som vil styrke Arendal som båtby.

Butikken på fiskemottaket i Barbu er også utvidet i løpet av våren 2016.

– Vi ønsker å øke omsetningen av lokal og kortreist sjømat, men en bekymring er at det er svak rekruttering til fiskeyrket, meddeler Hvass.

ANNONSEBILAG

SIDE 22 | VEKST I ARENDAL ØST

Sørlandsleia - Leia inn ARENDAL

HEFTINGSDALEN

HISØY

SALTRØD EYDEHAVN

NARESTØ FLOSTA

TROMØY MERDØ HOVE

TROMLINGENE

Sørlandsleia

Alternativt ruteforslag

Innseiling Tvedestrand

Lager verdens første flytende bas Fjoråret sørget for rekor­d­­­­mange over­nattinger.

Denne ­sommeren står ­nyhetene i kø i Arendal Gjestehavn.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

Arbeidet som nå gjennomføres i gjeste­ havnen er et resultat av fire år med intens planlegging og nyutvikling hvor lokale ­bedrifter har hatt ansvar for produkt­ utvikling og Innovasjon Norge har bidratt økonomisk til de tekniske løsningene.

En helårlig gjestehavn

I dagens gjestehavn er det god plass til cirka 215 båter og har i mange år vært godt b ­ esøkt. Det er rundt 10 000 båtover­ nattinger hvert år, hvorav cirka 5000 om

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 23

naskjærs fra Arendal til Lyngør TVEDESTRAND

GRENSTØL

KILSUND

BORØYA SANDØYA

GJEVING RISØYA

ASKERØYA

LYNGØR MØKKALASSET FYR

sseng i kompositt sommeren. Båtturistene legger hver ­sommer igjen nesten 15 millioner kroner i butikker og restauranter i sentrum, og det er derfor viktig for havnestyret å sikre at denne kjøpekraft forblir her. Havnen har allerede utviklet automatisert betaling, og gjestehavnen er derfor åpen og tilgjengelig for båtfolket hele året, men bemannes i tillegg med havneverter om sommeren.

Innovasjon og produktutvikling

Arendal havn tok i 2010 initiativ til å u ­ tvikle en helt ny type flytende gjestehavn. Formålet var mangesidig blant annet å styrke Arendal som turistattraksjon, bidra til å ­styrke sentrum, etablere et attraktivt ­møtested for lokalbefolkning og båtfolk.

Hoved målet har allikevel vært å utvikle et produkt lokalt som også kan selges ­nasjonalt, og dra veksel på en betydelig lokal kompetanse innen plastbåt, glassfiber og kompositt.

Sentrumsnært areal er oftest ikke

t­ilgjengelig eller svært dyrt. På sjøen er det bedre plass, men frem til i dag har det ikke vært produkter eller leverandører som kan tilby flytende modulære og håndterbare elementer som tillater en gradvis og tilpasset utbygning i etapper. Arendal havn fikk derfor med seg Innovasjon Norge, og flere kunnskapsbedrifter lokalt, og startet utviklingen av fremtidens gjestehavn med fokus på lokal verdiskapning og samfunnsbygging.

Flytende basseng

På grunn av begrenset landareal er den nye gjestehavnen planlagt som flytende moduler i sjøen. Teknikken er krevende.

All b ­ evegelse i sjøen fanges opp og sendes videre uten å ødelegge bygninger, infrastruktur og innfestninger. Velvære­ bygg og garderobe­anlegg plasseres som flytende elementer i anlegget. Det er utviklet en bro struktur der et av bro­hodene flyter. M ­ odulisering gjør at ­ anlegget

s­ enere ­utvides med ­sauna, treningsrom, opplevelses­rom for barn og andre formål etter behov, ønsker og økonomi. Det ­største enkelt elementet er Svømmebassenget som vil være cirka 1,2 meter dypt og måle 25 x 10 meter og ­holde 26 grader. Anlegget vil i første omgang kun være åpent i sommerhalvåret, men er klargjort for å kunne bære et tak og vil dermed kunne ha utvidede åpningstider hvis slikt installeres. Bassenget har fått idretts­funksjonell

godkjenning, og kan derfor søke om spille­ midler.

Velværebygg

Det flytende velværebygget er cirka 40 kvadrat­meter under tak, og kan leies til møter, bursdag, private kurs, sammen­ komster og selskaper. Bygget kan bookes for å samle utvalgte gjester til en liten helaften i flotte og uformelle omgivelser, bokstavelig talt på vannet.

ANNONSEBILAG

SIDE 24 | VEKST I ARENDAL ØST

HOLMEN: Et populært samlingssted for lokalbefolkningen.

Kilsund - det naturlige stoppested i Sørlandsleia - Lokalt engasjement og pågangsmot Lokalsamfunnet ­samlet seg for å være med å påvirke ut­ viklingen i sitt nærom­ råde. Dette førte til at Flosta & Strengereid Nærings og Interesse­ forening (FSNIF) ble etablert i 2014, først med et interimstyre for etablering.

I 2015 ble det etablert et ordinært styre med Kåre Lillejord som styreleder.

Styret består av engasjerte personer og næringsdrivende i nærområdet.

FSNIF ønsker å være en talerør for lokale bedrifter og lokalbefolkningen mot det offentlige.

Det er også etablert en hjemmeside, som skal være en portal for alle som ønsker å få informasjon om området og hva vi har å tilby. Sjekk ut vår hjemmeside flosta.info Det er viktig å få «fremsnakket» dette området med stort potensiale.

I starten ble mye av arbeidet for FSNIF fokusert rundt å få ny aktivitet til Kitron bygget. Om dette var med på å påvirke Kitron’s beslutning om å flytte tilbake til Kilsund vites ikke – men påtrykket for ny aktivitet var viktig.

Kitron besluttet like før jul i 2014 å flytte produksjonen med 400 årsverk tilbake til Kilsund og investerer NOK 45 mill i nybygg. Dette vil sette en helt ny fart i arbeidet med å utvikle Flosta området i fremtiden. Dette vil også skape behov for andre aktiviteter i området.

Vi regner med, som sist Kitron var etablert

i nærområdet, at dette vil stimulere til nytenkning og etablering av nye b ­ edrifter i kjølevannet av Kitrons tilbakekost Dette sammen med ny E18 og ny tilførselsvei fra E18 ved Grenstøl, samt bygging av ny videregående skole ­ ved Mjåvatten, vil knytter Flosta og ­Strengereid enda nærmere Tvedestrand.

Ny tilførselsvei fra E18 til havna på ­Eydehavn er også en viktig sak for FSNIF, som også vil skape en bedre tilgjengelighet mot vest.

Det neste store området var utviklingen av Holmenbygget og Kilsund sentrum.

Etter at grunderen Petter Planke satte i gang en nytenkning rundt utviklingen av Holmen til leiligheter ble det stort f­ okus rundt dette – hvor lokalbefolkningen ­engasjerte seg.

Etter en periode med foreslått ­reguleringsplan ute på høring – ­endte dette opp i at fire lokale grundere fikk ­kjøpe Holmen. De har nå overtatt ­ansvaret for utviklingen.

Leiligheter er fortsatt på agendaen – men med en foreløpig plan om å fortsette samarbeidet med bedriften Redcord AS, som leier bygget i dag, med å forlenge dette leieforholdet.

Vekst i befolkningen er den store utfordringen. Byggingen av disse ­ ­leilighetene, som det i dag ikke er tilbud på i området vil kunne gjøre det mulig for eldre og andre å flytte inn i en boform som er ­tilpasset deres behov. Dette vil føre til at de eldre blir i området – det optimale er at deres hus da selges til ­familier med barn, som fyller opp skolen.

De nye eierne vil bruke tid på en utviklingsplan, med utgangspunkt i ­visjonene til Petter Planke.

Utviklingen av Kilsund til et knutepunkt i Sørlandsleia – med butikk, marina, pub og forsamlingssted, båtplasser, kai for charter og rutebåter og uteområder for arrangementer ønsker de nye eierne å se nærmere på. Bensinstasjon med marina og nær­butikken er også viktige brikker i nærmiliøet.

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 25

FLYFOTO: Oversiktsbilde over Kilsund sentrum, Holmen. Nye leiligheter her 2020?

KULTURSENTER: Konsert på Staubø Kultursenter.

Foto: Arendals Tidende

Eiere og driverne av disse bedriftene ­satser og investerer også nå for frem­ tiden.

– Bedre bredbånd/ fibernett i nærom­ rådene. En nødvendighet for å lokke bedrifter og potensielle boligbyggere til etablering i områdene.

– Bedre mobildekningen i nærområde­ ne. Fortsatt en jobb å gjøre med å full ­dekning mellom Tvedestrand og Eyde­ havn.

– Sikre tilflytting for å øke elevtallet på Flosta skole, for å trygge eksistensen til denne skolen i fremtiden. Vi har en flott og ny barneskole 1-7 trinn som må både sikres økonomisk og med økt elevtall.

FSNIF er også opptatt av å stimulere til bygging av boliger med fortetting i ­eksisterende områder og stimulere til hyttebygging. Boligbygging mot ­Tvedestrands grense blir også mer og mer aktuelt når E-18 bygges og G ­ renstøl området og ny vgs. skole bygges i ­Tvedestrand.

Lokalbefolkningen i Flosta og ­Strengereid har organisert seg – og tatt posisjoner.

De ønsker å utvikle nærområdet sitt på lokale premisser. Arendal øst har stort potensiale.

Andre saker som FSNIF jobber med og har fokus på er: – Utbedring av infrastruktur og veier for å tilrettelegge for nyetablering av næring og boliger, og øke trafikksikkerheten.

– Utvikling/ vedlikehold av frilufts­ områder.

– Gang og sykkelsti fra Fantoddbrua og opp til Idrettsanleggene for å sikre en trygg vei mellom skole og det flotte idrettsanlegget ved Fanoddkrysset, som har blitt betydelig oppgradert den siste tiden, og for at Trollstubben barnehage skal få tryggere veier i sitt nærområde.

– Oversikt over nye mulige boligområder i felt og enkeltvis fortetting med boliger.

– Oversikt og etablering av nye nærings­ arealer for nyetablering.

– Turstien rundt Vindkollvannet som byg­ ges som ett dugnadsprosjekt, vil gi store muligheter for både skole, barnehage, idrettslag og innbyggerne generelt.

Kilsund –

med mer en 3,5% befolkningsvekst i 2015 Mange velger nå å ta skrittet fullt ut og flytte hit. Kilsund hadde mer en 3,5% befolkningsvekst i 2015.

På Holmen i Kilsund kan båtfolket få nye forsyninger – fylle drivstoff – utføre mindre reparasjoner – spise –strekke

på beina og hvile ut etter en kort eller lang sjøreise. Ikke langt fra Holmen ligger Staubø kultursenter med under­ holdning i sommer­halvåret – galleri – og muligheter for mat og drikke. En ­passende gåtur – eller du kan ta b ­ åten i indre lei dit.

ANNONSEBILAG

SIDE 26 | VEKST I ARENDAL ØST

Stillehavsøsters – en delikatesse til besvær

FORSKJELLIG FASONG: Det er ganske stor forskjell utseendemessig på de to østerstypene. Flatøsters til venstre og stillehavsøsters til høyre.

Vi er i Kilsund en solfylt ettermiddag i mai. ­Anders Jelmert ankommer med en ­ stor kasse østers.

Det skal vise seg at oppi kassen fins det to forskjellige arter. Den ene typen er fredet i store deler av Aust-Agder, blant annet fra

Fantoddbroa og Strømsundbroa i nord til Arnevikbroa i sør, mens den andre typen er absolutt ønskelig at vi hiver innpå mest mulig av.

Den fredede østersen er den «gamle» ­typen som vi kjenner som flatøsters eller også kalt Atlanterhavsøsters. Denne arten er nå utrydningstruet og derfor fredet i enkelte områder for å kunne opprettholde bestanden. Stillehavs­østersen, som har sitt utspring i oppdrett har trukket opp til oss i nord på grunn av økte tempera-

turer i sjøen de senere årene. Den trives godt i grunne sund, og lever mellom høy og lavvann i beskyttede bukter. Her ­konkurrerer den med blåskjell om «bosted». I og med at den er større i omfang og mer d ­ ominerende er den også en ­trussel for blåskjellene. Flatøstersen ligger på dypere vann enn stillehavsøstersen slik at sistnevnte også er lettere å få tak i. Altså er den en lett tilgjengelig delikatesse som forskerne ønsker at vi skal spise mer av.

Men vær obs på forskjellen i utseendet på

disse to, - husk at flatøstersen kan være fredet der du ferdes og at det derfor kan koste deg dyrt.

Vi håper og tror at Stillehavsøstersen vil kunne bli en nautrlig del av sjømaten på Sørlandet. Det vil kunne øke verdi­ skapingen og samtidig beskytte våre andre skjell­arter.

Dette er en vinn-vinn situsjon, så bare forsyn dere.

SERVERING: Gode råvarer som østers krever det beste tilbehøret og den beste vinen man har råd til, opplyser kokken.

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 27

SPENNENDE: Daglig leder Helge Alexander Berg har stor tro på nyetablerte Holmen restaurant og bar.

Ny restaurant i Sørlandsleia

Etter en måneds forsinkelse kunne ­Holmen restaurant og bar åpne på Flosta­ regattaen – Kilsunds «nasjonaldag».

AV NINA DORTHEA TERJESEN FOTO: ELIN S. GJERULDSEN

– Det har vært utrolig mange positive tilbake­meldinger, både fra de fastboende og fra sommergjestene. Restauranten vil være med på å gi «bygda» et løft og bidra til at en får et samlingssted, mener daglig leder Helge Alexander Berg.

– Spennende sommer Planene for restauranten er at den skal bli en familievennlig restaurant med inne- og uteserving for fastboende og sommergjester – Vi ønsker å ha helårsdrift hvor kjøkkenet vil ha åpent fra klokken ­ 11.00 til 22.00, sier Berg og legger til at ­restauranten har fått innvilget alle rettig­ heter. Den daglige lederen har tidligere jobbet som faglært servitør, ­bartender og hovmester ved flere anerkjente ­restauranter i Oslo, og var i sin tid med

Foto: Elin S. Gjerulsen

HELÅRSRESTAURANT: Restauranten har alle rettigheter og skal drives som en helårsgeskjeft.

Foto: Elin S. Gjerulsen

å starte opp Egon Arendal. De siste fem årene har han livnært seg som ferskvaresjef i dagligvarebutikk.

– Da jeg fikk forespørsel fra Frode ­Larsen, en av de fem eierne, til å drive en restaurant her på Holmen var jeg ikke i tvil.

Jeg har ikke så mye erfaring fra Kilsund, så det blir en veldig spennende sommer, smiler Berg.

Sjønære omgivelser

Totalt har restauranten 95 sitteplasser.

Innendørsarealet opptar 25 av ­plassene mens de resterende sitteplassene er utendørs.

– Menyen består blant annet av p ­ ulled pork, hamburger, moules frittes, hummer­ suppe, og salat, i tillegg til desserter og egen barnemeny. I tillegg ønsker vi å kjøpe inn forskjellige leker som barna kan leke

GOD PLASS: Utenfor er det plass til 70 mennesker, mens det inne er 25 sitteplasser.

Foto: Elin S. Gjerulsen

med på plenen utenfor, forteller Berg.

Like nedenfor uteserveringen har ­restauranten eget bryggeanlegg ­reservert for restaurantens gjester.

Egen Holmen-øl

I underetasjen skal nærmere 200 kvadratmeter skape ytterliggere aktivitet for den nyetablerte restauranten.

– Kjelleren er et prosjekt vi skal begynne på til høsten. Her vil vi arrangere aktiviteter som for eksempel quiz- og sportskvelder hvor vi viser idrettsarrangementer på storskjerm, sier Berg og legger til at de også ønsker å leie ut lokalet.

– Vi planlegger også å lage en en Holmen­-pils i samarbeid med Arendals Bryggeri, røper Berg avslutningsvis.

ANNONSEBILAG

SIDE 28 | VEKST I ARENDAL ØST

Elektronikkgigant vil bid

TILBAKE I KILSUND: F.v. Bjørn Gottschlich, Hans Petter Thomassen og Jarle Larsen. Foto: Elin S. Gjeruldsen

Kitrons historie startet på 1960-tallet med ­etableringen av Elektrisk Bureau på Hisøy og Statronic i Kilsund. Nå er Kitron et internasjonalt konsern med selskaper i Norge, Sverige, Litauen, Kina, Tyskland og USA. AV NINA DORTHEA TERJESEN | FOTO: ELIN S. GJERULDSEN

Kontraktsprodusenten er et av ­Skandinavias ledende selskaper innen elektronikk og elektronikkprodukter og valgte i fjor å flytte tilbake til Kilsund for å bedre kunne konkurrere med uten­ landske selskaper i samme bransje.

– Det var ikke et mål å flytte b ­ edriften fra Tangen, men å flytte bedriften til et sted hvor det var lavere kostnader ­forbundet med bygg, slik at vi kom på nivå med konkurrerende land. Her i ­Kilsund eide vi allerede bygningsmasse,

forteller administrerende direktør, Hans Petter Thomassen.

– Mange lovord

I løpet av seks uker bidro 120 til 130 t­ railere til at 75 prosent av flyttelasset var på plass i Kilsund.

– Vi var helt ferdig og leverte nøkkelen på Hisøy 1. april. Under flytteprosessen har vi til tider hatt noe redusert drift, men vi har ikke hatt produksjonsstopp, understreker Thomassen og fortsetter: – Vi har fått mange lovord fra kunder for gjennomføringen av flyttingen. Det var en tøff belastning, men jobben ble gjort på en fantastisk god måte. Klubbleder Bjørn Gottschlich er også godt fornøyd med gjennomføringen av flyttingen.

– Vi har flyttet mye opp igjennom årene, men da har vi kun flyttet deler av av bedriften. Denne gangen var det veldig annerledes og i mye større skala, sier Gottschlich.

Den nå kilsundbaserte bedriften er opptatt av nærmiljøet og håper deres tilstede­værelse vil bidra til befolknings­ vekst øst for Arendal.

– Vi er en stor bedrift, men kortsiktig vil det ikke ha mye å si for befolknings­ veksten. På sikt, og over tid, vil det s­ pille sin rolle når vi etter hvert opplever ­naturlig avgang, mener Thomassen.

Stor aktivitet

Det er stor aktivitet innenfor dørene

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 29

dra til befolkningsvekst

KOMPETANSEBEDRIFT: Kitron bistår i hele verdikjeden rundt produksjon og sammenstilling av elektronikk og industrielle produkter som inneholder elektronikk.

Foto: Elin S. Gjeruldsen

PRODUKSJON: Kitron produserer nærmere 2500 ulike produkter hvert år.

Foto: Elin S. Gjeruldsen

­kommunikasjons-, ­navigasjons- og identifikasjons­avionikken.

– Forsvarssegmentet er et marked som vi har hatt fokus på i lengre tid og hvor vi innehar en viktig posisjon. Vi skal også u ­ tvikle et testprogram som gir ­muligheter for feilsøking og e­ valuering av navigasjonssystemene, sier ­Thomassen og fortsetter:

på Staubø og årlig produseres det ­nærmere 2500 ulike produkter, mens det på måneds­basis produseres opp mot 400 forskjellige produkter. Noen av ­produktene produseres k­ ontinuerlig, mens andre produseres på årlig eller ­flerårig basis.

– I tillegg til å produsere og sammen­ stille elektronikk og industrielle ­produkter som inneholder elektronikk har vi kompetanse til å være med på hele verdikjeden, inkludert utvikling, industrialisering, innkjøp, logistikk, ­ ­redesign, vedlikehold og reparasjon, forteller Thomassen og legger til at det er kundene som eier produktene.

På fabrikken i Arendal fokuseres det på elektronikk innenfor segmentene forsvar

og luftfart, offshore, medisin og energi. I tillegg kommer telekommunikasjon og industri, men dette produseres stort sett i Kina og Litauen.

– Kitron i Arendal utgjør 40 prosent av selskapets total, så vi er ikke uvesentlig i det store bildet, påpeker Gottschlich.

– Vi er også de eneste i Norge som har aerospacesertifisering, legger ­Thomassen til.

Norges nye jagerfly

Et av prosjektene bedriften har a­ rbeidet med i en årrekke er produksjon av en elektronikkmodul som ruter data­ trafikken til F-35, eller Joint Strike Fighter, Norges nye jagerfly. I tillegg har arendals­bedriften levert deler til

– Norsk industri har en betydelig plass i F-35-prosjektet og dette er ting som vi skal holde på med i 25 år.

Det er ­dermed ikke sagt at vi kan overleve på dette a­ lene, men vi ønsker å holde på med alle s­ egmenter innen kompleks produksjon.

FAKTA • Kitron har sin opprinnelse i bedriftene Statronic og Elektrisk Bureau, som begge ble etablert i Arendal i 1960-årene. På 1980-tallet ble navnet Kitron etablert, og Kitrons forretningsidé ble endret til kontraktproduksjon av elektronikk. Forretningsideen har senere blitt utvidet til å inkludere hele verdikjeden rundt produksjon og sammenstilling av elektronikk og industrielle produkter som inneholder elektronikk. Kitron ble børsnotert i 1997.

• For å bedre markedsposisjon og kompetanse har konsernet gjennomført flere oppkjøp og fusjoner, hvorav den viktigste var fusjonen mellom Sonec ASA og Kitron ASA i 2000. Kitron består i dag

av virksomheter som har sitt utspring fra Ericsson, Kongsberg Gruppen, Siemens, Nera og Tandberg Data i Norge, samt Bofors og Saab i Sverige.

• Kitron kjøpte UAB Kitron i Litauen i 2001, og UAB Kitron Elsis i 2007.

Samme år opprettet Kitron et innkjøpskontor i Ningbo, Kina. I juni 2009 solgte Kitron datterselskapet Kitron Microelectronics AS på Røros og i 2010 ble utviklingsavdelingen i Oslo solgt og et lite EMS-selskap i Tyskland kjøpt opp.

Samme år etablerte Kitron også Kitron Electronics Manufacturing i Kina og Kitron Inc. i USA. Kilde: Kitron

ANNONSEBILAG

SIDE 30 | VEKST I ARENDAL ØST

Scanmatic AS, Kilsund. Bedriften flytter til Krøgenes i 2017 - og åpner muligheten for leilighetsbygging i dette attraktive området.

Innovative miljøer Arendals Fossekompani ASA ” fra lokalt forankret kraftprodusent – til industriell og finansiell aktør – med samfunnsansvar ” Etablert i 1896 – av Ragnvald Blakstad – ­Samuel Høyer og – Klemens Stang. Formål å kjøpe opp vannfall for produksjon og salg av kraft. De f­ ørste 10- årene var famlende – ­selskapet fikk ikke inn investorer og bedrifter som kunne kjøpe den kraften som kunne bygges ut.

Endringen kom i 1907 når Det Norske Aktie­ selskab for Elektronisk Industri (DNN)sikret seg majoriteten i selskapet – med Sam Eyde i spissen.

Bøylefoss kraftstasjon, Froland.

I 1911 begynte utbyggingen av Bøylefossanleggene og allerede i 1913 kunne

produksjonen settes i drift. Avtaker av kraften ble DNN – og senere Arendals Smelteverk – etablert av Sam Eyde på Staksnes – senere i 1913 omdøpt til ­Eydehavn.

Etter 1980 har Arendals Fossekompani AS gradvis utviklet seg til en betydelig ak-

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 31

Sverre Valvik, administrerende direktør i Arendal Fossekompani.

tør i det norsk næringsliv. I dag o ­ msetter selskapet samlet for vel 6 milliarder NOK innenfor kraftproduksjon, eiendom, ­industri og finans.

Selskapets forretningsadresse er i Froland kommune, mens konsernfunksjonene nå er lokalisert i Arendal.

Heleide eller datterselskaper hvor selskapet er majoritetseier lokalt er, ­ Scanmatic AS ( Kilsund) og Markedskraft ASA ( Arendal).

Scanmatic AS eier 51% av ­Scanmatic Electro AS. Dette er en fantastisk ­ ­etablering som har vokst til å bli en ­ledende elektroentreprenør innen sam­ ferdsel i løpet av kort tid. De har store prosjekter over hele landet. Omsetning i Scanmatic AS inklusive Scanmatic Electro er ti doblet de siste 10 årene.

Arendal Lufthavn Gullknapp AS eies med 86% av Fossekompaniet – andre eiere er kommunene Froland, Arendal og ­Tvedestrand. Åpning av flyplassen for kommersiell drift er planlagt til mars 2017. I tillegg eier Arendals Fosse­ kompani AS 100% i Arendal Industrier AS, som eier Vindholmen området. Området er på 70 mål. Oppstart for områdeplan med formål kombinert Næring/Bolig er igangsatt.

Arendals Fossekompani AS, eier også 25% av Arendals Jazz & Blues Festival - Canal Street AS –og engasjerer seg I Arendalsuka og mange andre kultur og samfunnsoppgaver.

I tillegg er Arendals Fossekompani AS majoritetseier i Glamox AS, EFD ­Induction AS, Cogen AS, NSSL Gobal Ltd, Tekna ­Systems Plasma Inc og Powel AS. Utviklingen av Arendals Fossekompani AS – vil forhåpentligvis også gi økt verdi­ skaping både lokalt og internasjonalt i fremtiden.

Dristige og investorer med fremtidstro sent på 1800 tallet og tidlig 1900 som Blakstad og Eyde er fortsatt en viktig del av dagens kunnskapsbaserte nærings­ virksomhet i vårt område, nasjonalt og internasjonalt.

Arendals Fossekompani AS’ s adm dir Sverre Valvik og storeier Erik Must­fortsetter å utvikle i et langsiktig verdi­ skapende perspektiv – og ble I 2013 ut­ nevnt til Arendals ambassadører – for sin virksomhet lokalt og for sitt samfunns­ engasjement.

Foto: Arendal lufthavn, Gullknapp

Arendal lufthavn, Gullknapp Arendal lufthavn, Gullknapp ligger i ­Froland kommune i Aust Agder. Lufthavnen ­ligger svært gunstig plassert ca. 10 km fra ­Arendal sentrum, og har svært gode inn- og ­utflygingsforhold.

Rullebanen er nylig utvidet til 1 199 ­meter med tilhørende sikkerhetssoner på 30 meter i hver ende.

Konsesjon for en rullebane på 1 199 ­meter med sikkerhetssoner på 180 meter i hver ende av rullebanen er innvilget av Samferdselsdepartementet.

pendlere som har sitt daglige arbeide på plattformene i Nordsjøen og som ­reiser inn og ut fra Sola og Flesland med ­helikopter.

European Helikopter Senter AS vurderer å flytte deler av sin virksomhet til ­Arendal Lufthavn Gullknapp. De gjelder blant ­annet opplæringsvirksomheter av piloter.

Lufthavnselskapet ønsker å utvikle Arendal lufthavn, Gullknapp til en ­ ­charter- og taxi lufthavn.

I første omgang ser en for seg flyging med fly og helikopter som har en MTOW på 5.700 kg og maks 9 passasjerseter. I tillegg til taxi- og charterflyging ønsker en å opprette ruteflyging til Oslo. En vil også vurdere en flyrute til Bergen og Stavanger. Dette skal være et tilbud til

I neste byggetrinn ser en for seg at luft­ havnen blir bygget ut til å kunne ta i mot fly med opptil 50 passasjerseter. En ­studie som lufthavnselskapet har fått ­utført ­viser at alt ligger til rette for å kunne utvikle Gullknapp til en storflyplass om dette på et senere tidspunkt skulle være ønskelig. Full operativ kortbaneflyplass med alle tjenester på plass planlegges til mars 2017.

ANNONSEBILAG

SIDE 32 | VEKST I ARENDAL ØST

Illustrasjon: Arendal Kommune

TEMA: Saltrød Bydelssenter – Saltrød Park

Saltrød Bydelssenter Et Bydelsenter bør inneholde funksjoner som innbyggerne i nærmiljøet kan gå eller sykle til.

Saltrød Bydelssenter – har de aller fleste funksjoner som et slikt senter bør ha.

Her er et senter med matvarebutikk, ­apotek, legesenter, to kafeer/restauranter og treningssenter. Tett ved senteret er det lokalisert en bilbutikk, frisør, regnskaps­ fører og tilbud for personlig velvære.

Her er også bensinstasjon i nærheten.

Saltrød Bo og Omsorgssenter og ­Stuenes nye barne og ungdomsskole med idretts­ hall, nærområder for aktiviteter, ny sta­ dion er lokalisert tett på.

Likeledes Stokken Kirke.

Det er kort vei til sjøen med brygge­ plasser – og kort vei med gode ­kommunikasjoner til Arendal sentrum.

Gode turområder og parkområder er under planlegging tett opp til der folk bor. Nye boligområder og fortetting i og rundt bydelssenteret planlegges.

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 33

/barnehage

FRAMTIDEN?: Saltrød bydelssenter slik det kan bli i 2020.

Illustrasjon: Arendal Kommune

ANNONSEBILAG

SIDE 34 | VEKST I ARENDAL ØST

TEMA: Saltrød Bydelssenter – Saltrød Park

Lokale ildsjeler lager Ar

GRILLPLASS: Prosjektleder for stedsutvikling i Aust-Agder fylkeskommune Kari Huvestad, arkitekt i Arendal kommune Edle Iren Johnsen, «ake­ brettpappa» Torgeir Hamre, gravemaskinfører Vidar Finsand og Torstein Olsen i Arendal Eiendom KF samlet rundt den fremtidige grillplassen.

Grillen er gjenbruk av et gammelt vann- og avløpsrør.

JUBLER: Torstein Olsen i Arendal Eiendom KF, Kari Huves

belysning, med gule lysmaster. Videre er stier, gapahuk og grillplass under arbeid.

Illustrasjon: Arendal Kommune

Prosjektleder for «Vekst i Arendal Øst», Trond Gunnar Hansen, håper at parken og skileikanlegget vil bli starten på en fremtidig investeringsaktivitet i området.

legging som engasjerte seg i p ­ rosjektet og som trakk inn prosjektet «Vekst i ­Arendal øst».

AV NINA DORTHEA TERJESEN

Sammen med «akebrettpappa» Torgeir Hamre er Johnsen strålende fornøyd med utviklingen på Saltrød. For u ­ tenom det nye skileikanlegget i parken, som ­fremdeles har litt arbeid igjen, er parkens gangvei på plass. Her vil det komme gate­

– Det startet med en pappa som ­gjerne ville ha en akebakke og som i den ­forbindelse henvendte seg til Arendal kommune. For å kunne bygge ake­

bakken måtte det tegnes en mindre endring av den gjeldende regulerings­ planen, ­forteller Edle Iren Johnsen ved kommunens avdeling for arealplan­ ­

– Nå bærer det videre, både med av­ satte midler og på dugnad, smiler hun.

Tidligere søppeldynge

– Selv er jeg oppvokst på Nord-Vest­ landet hvor det er bakker overalt og jeg brukte mye av barndommen på akebrett.

Jeg spurte kommunen om å få lov til å rydde ned skråningen slik at ungene i nabo­laget hadde et sted å ake. D ­ eretter ble Trond Gunnar Hansen i prosjekt­ gruppen «Vekst i Arendal Øst» koblet inn og siden har det bare ballet på seg, ler Hamre.

– Egentlig så er dette en gammel søppelplass så det er morsomt å se den blomstre i ny drakt, sier Torstein Olsen fra Arendal Eiendom KF, som også har engasjert seg i prosjektet som utføres like ved Saltrød senter.

– En liten drøm

Arbeidet med å utvikle området begynte ved vinterstider i fjor og da det første snøfallet hadde lagt seg var akebakken i full drift i hele vinter.

– Ungene kom løpende i f­ riminuttene

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 35

rendals «tøffeste» park

stad i Aust-Agder fylkeskommune, Edle Iren Johnsen i Arendal kommune, Vidar Finsand og Torgeir Hamre gleder seg over at parken blir en realitet.

og på fritiden for å ake ned bakken, smiler Hamre og legger til at mange av ­elevene ved nærliggende Stuenes skole også b ­ ruker gangveien i parken fremfor å krysse den trafikkerte veien ovenfor.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli et stort prosjekt, innrømmer han og fortsetter: – Egentlig hadde jeg bare en liten drøm om en liten akebakke og kanskje en BMX-løype, samt en gapahuk hvis vi var heldige. Velviljen jeg har møtt fra kommunen og det at alle – både nærmiljøet og det offentlige – har dratt i samme retning har vært helt fantastisk.

vært her. Saltrød er et veldig flott ­område, men det har vært litt gjemt, ­mener prosjekt­lederen fra fylkes­kommunen og fortsetter: – Det er litt røft og rått her nå, men når det står ferdig blir det veldig fint. I neste omgang, når parken er ferdig, er det et ønske om å åpne for en gangvei ned til Møllerbukta.

Den påbegynte parken ligger innenfor området hvor det er meldt oppstart av planarbeid for Saltrød bydelssenter. Her er det lagt opp til å utarbeide en område­ plan eller reguleringsplan.

– Utvikling av parken vil bidra til å gjøre det lettere å investere i området, mener Mye entusiasme Hamre og fåt støtte fra prosjekt­leder i Prosjektleder for stedsutvikling i Aust-­ «Vekst i Arendal Øst», Trond Gunnar Agder fylkeskommune, Kari Huvestad, Hansen. mener at parkprosjektet er et flott – Vi håper at eierne, Arendal Eiendom ­eksempel på delmålet som prosjektet KF, Arendal kommune og de private «Vekst i Arendal Øst» har satt seg om å ­eierne vil gå sammen om å utarbeide gi positive muligheter til områdene øst en ny reguleringsplan med utvidelse av for Arendal. senteret og med nye områder for leilig – Det er moro å se at det er så mye hetsbygg og offentlige investeringer. I entusiasme rundt et prosjekt som det har tillegg står en ny barnehage og svømme­

anlegg høyt på ønskelisten, sier han og legger til at vinmonopolet i løpet av året vil avgjøre om de ønsker å etablere seg i Saltrød Bydelssenter.

Satser på gjenbruk

Parkprosjektet har mottatt støtte både fra fylkeskommunen og fra «Vekst i Arendal Øst», og er et lavkostprosjekt. Sammen med forhistorien til skogskråningen faller det naturlig å fokusere på resirkulering når uterommet skal planlegges.

– Vi har valgt å legge vekt på gjen­ bruk og ønsker for eksempel å ta i bruk brukte bildekk til å lage deler av lekeplassen, forteller Johnsen, som tegner utomhusplanen til parken og skisserer på gapahuken og «møblene». Her vil en bytte ut tradisjonelle trebenker med store stein fra området med sitteflate i tre eller resirkulert plast. «Grillen», som skal stå på grillplassen, er i utgangspunktet et vann- og avløpsrør.

– Vi prøver å engasjere alle som kan ­bidra, og det har blitt et ordentlig morsomt ­prosjekt å arbeide med, sier Johnsen,

som selv er utdannet arkitekt, og synes dette er ekstra moro.

Tøff park

Parken har engasjert lokalbefolkningen, både store og små, og planene for området er i følge prosjektgruppa mange.

– De som bor her har allerede begynt å planlegge skirenn når skogstiene ­kommer på plass. Engasjementet har vært så stort at jeg tror parken kommer til å bli godt brukt, smiler Johnsen.

Johnsen trekker især frem Arne Christen Bentzen fra arbeidslaget for prosjektering og utbygging i Arendal kommune, og gravemaskinfører Vidar Finsland, som to viktige bidragsytere. Bentzen har ­ organisert alt av terrengarbeid, mens Finsand, som opprinnelig er oppvokst på Saltrød, har engasjert seg i dugnads­arbeidet med å grave ut og klargjøre ­områdene. Det er tydelig å se ­engasjementet, og underveis i intervjuet unnskylder han seg: – Jeg må grave litt igjen, sier han mens han klatrer opp i hjullasteren igjen.

SIDE 36 | VEKST I ARENDAL ØST

ANNONSEBILAG

IDYLLISK: Drømmevika Naturbarnehage ligger i idylliske omgivelser på Nedre Skibvig på Saltrød, og har et stort inne- og uteområde.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

Idyllisk naturbarnehage i Saltrøds «indrefilet» Bare et steinkast fra Tromøysund ligger idylliske Drømmevika Naturbarnehage.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

Tidligere holdt Stokken gamlehjem til i den nylig totalrenoverte bygningen fra 1929. Nå er i midlertidig ettermiddagslurene blitt byttet ut med barnelatter og nysgjerrige sjeler.

– Vi har et stort inne- og uteområde som innbyr til både lek og læring. Totalt er det inngjerdete lekeområdet fem mål, forteller daglig leder Siv Iren Eilertsen og legger til at de fremdeles har ledige plasser fra høsten av.

«Drømmeskogen»

Beliggenheten er ingen tilfeldighet.

Eilertsen forteller at de bevisst valgte å kjøpe det tidligere gamlehjemmet på grunn av lokasjonen.

– Både bygget og uterommet er helt fantastisk. Skogen kommer helt innpå og vi er veldig heldige som ikke trenger å krysse veien for å komme inn i skogen, sier Eilertsen og fortsetter: – Vi har både gapahuk, tarzanløyper, bålplass, og ikke minst hva skogen tilbyr

selv i «Drømmeskogen». Rett nedenfor barnehagen er det dessuten badestrand, noe som gjør at barnehagebarna kan tilbringe dagene ved sjøen, smiler barne­ hagepedagogen.

– I Norge er det veldig variert vær, så det å komme ut i naturen og bli kjent med årstidene, er viktig. Samtidig ønsker vi å skape et grunnlag mens barna er små. Dersom barna lærer å være glade i ­naturen lærer de også å ta vare på n ­ aturen. I tillegg bidrar utelek til fysisk fostring og aktivitet ved at kroppen blir sterk av å være ute i naturen, sier ­Eilertsen.

Fokus på dyr

Naturbarnehagen fokuserer blant annet på dyrestell. Sammen med Blåbærskogen barnehage i Tvedestrand har barnehagen egen hest på Stall Siring. Her får barna innføring i hestehold - alt fra hva hesten spiser og hva som kan gjøre hesten redd til hvordan man sitter på hesten, og hva slags utstyr man må ha på seg.

– Randalin er en veldig snill liten hest som tar hensyn til sine unge venner. ­Sikkerhet er veldig viktig i stallen, så alle barna får god opplæring i hvordan man skal ferdes blant hester, sier Eilertsen.

På høsten har barnehagen kopplam som går på beite på et eget område nedenfor barnehagen.

– I tillegg vil vi fra høsten ha marsvin og kaniner. Vi har også lyst til å klekke

LEDIGE PLASSER: Daglig leder Siv Iren Eilertsen og Drømmevika Naturbarnehage har flere ledige plasser til høsten.

ut kyllinger til våren slik at vi med tiden kan produsere egne egg til barnehagen, forteller Eilertsen.

Indrefileten av Saltrød

Barnehagen har fokus på kompetanse­ heving hos personalet og er opptatt av relasjonene mellom barn og voksne, i tillegg til hva det vil si å være en naturbarnehage og operere innenfor rammeplanen.

– Vi har et godt samarbeid med Blåbærskogen naturbarnehage i Tvedestrand, og er veldig opptatt av kompetanse­ heving hos de ansatte. Blåbærskogen er

en litt mindre barnehage som ble startet i 2012 i helt nytt bygg på Gladstadheia, forteller Eilertsen. Ved siden av barnehagen er hjullasterne og gravemaskinene i full gang med å planere to eneboligtomter.

– Vi har to solrike tomter til salgs. ­Tomtene har god utsikt til Tromøysund og er på cirka 900 kvadratmeter hver, sier Eilertsen.

Tomtene vil være byggeklare i august og selges ferdig opparbeidet.

– Det ligger sentralt, men usjenert med nærliggende skole, barnehage og butikk. Mange kaller dette området for indrefileten av Saltrød, smiler hun.

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 37

KONKURRANSER PÅ FACEBOOK OG INSTAGRAM.

#SJEKKHERTINA

SOMMEROPPSKRIFTER FINNER DU I HEFTET I BUTIKKEN, PÅ KIWIS HANDLEAPP OG KIWI.NO

BLI KIWI PLUSS-KUNDE NÅ over

540.00S-0

NÅ

.00ER0!

440 DLEMM ME

KIWI PLUS kunder!

NÅ over

600I.P0LUS0S-0 KIW kunder!

7,5% BONUS på all fersk frukt og grønt hver gang du handler!

så! inn du og Meld deg 55 KIWI til 21 Send sms

KIWI Saltrød Man.-lør ALLEREDE

7-23 Søn. 10-22 ALLEREDE

380E.M0M0ER0!

L

ALLEREDE

.00ER0!

390 DLEMM ME

så! inn du og Meld deg WI til 2155 KI s sm Send

ANNONSEBILAG

SIDE 38 | VEKST I ARENDAL ØST

Stor frivillighet på Eydehavn

Fra tidligere å være et eldresenter er nå frivilligsentralen et aktivitetstilbud for alle alders­grupper, også barn og ungdom.

Utviklingen av sentralen er det de ­frivillige som bestemmer.

– Her er full aktivitet året rundt, bortsett fra jul, påske og sommer sier daglig leder Synnøve Hagane. Da vi besøkte ­Eydehavn Kuben i slutten av juni var over

30 personer samlet til sommeravslutning med quiz, loddsalg og sosialt samvær.

Arrangementet skulle opprinnelig vært på Buøya, men på grunn av ustabilt vær måtte samlingen i år flyttes inn til

­ iblioteket. Sommerferien varer fra 8.

B juli til 8. august. Da starter vi opp igjen og ønsker både gamle og nye brukere velkommen til et variert høstprogram hvor vi blant annet arrangerer tur til ­Brokelandsheia, sier Hagane.

ANNONSEBILAG

VEKST I ARENDAL ØST | SIDE 39

HELT TOPP

VELKOMMEN TIL VISNING

DUGNADSBILDE: F.v. Ole Martin Møllergård, Bjarne Tollerud, Jan Erik Jørgensen og Asbjørn Karl Olsen.

Foto: Nina Dorthea Terjesen

Nå kan «de g ­ amle» se til sjøen Beboerne ved Flosta boog ­omsorgssenter ­gleder seg over å e­ ndelig ha fått utsikt til sjøen etter en dugnads­jobb.

Bilder fra leilighet H0501

Nå er det kun en eneste leilighet igjen i populære Neskilen Terrasse. Og det er ikke hvilken som helst leilighet! Mer plass, større terrasse og bedre utsikt er bare starten.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

• • • • • •

– Det begynte med at min mor på 93 år, som bor her på ­senteret, ­gjerne ville ut. Hun gikk og satte seg ved skråningen og k­ ommenterte at det var synd at en ikke kunne se ned til veien, forteller Asbjørn Olsen.

Innflyttingsklart Stor, solrik balkong på 40 m2 Flott sjøutsikt 103,6 m2 Heis fra parkeringskjeller Meget gunstig Husbankfinansiering

Visning etter avtale.

Ta kontakt med megler.

Nye utemøbler

Krattet nedenfor uteplatingen var så tett at det ikke var mulig å se noen verdens ting. Sammen med andre pårørende tok Olsen ­kontakt med grunneier som stilte seg positiv til å fjerne krattet ­dersom det ikke påløp noen utgifter.

– Vi tok deretter en telefon til by-gartneren for å forhøre om muligheten til å få noen kroner til å dekke utgiftene. Det fikk vi og på en god uke var skråningen blitt ryddet, smiler Olsen.

– Noen sier at vi står i køen alle­ rede og at vi gjør dette fordi vi er neste generasjon, ler Olsen og legger til at flere av de involverte har familiemedlemmer som bor på senteret.

Videre skal dugnadsgjengen

flå av resten av gresset ved ute­ plassen. Siden skal det fylles på og ­asfalteres. I tillegg har de et ønske om å kjøpe nye utemøbler med midler bevilget av «Vekst i Arendal Øst»-prosjektet.

– Vi ønsket å støtte dette ­tiltaket med møblering og trivsels­tiltak slik at beboerne og de p ­ årørende kan ha en hyggelig stund sammen med utsikt over sjøen, forteller prosjektleder Trond Gunnar Hansen.

Rundløype

På den andre siden av bo- og

omsorgs­ senteret er nok en dugnads­jobb i ferd med å fullføres.

– Det er et veldig positivt tiltak som foreningen for etablering av gangvei rundt Vinkolvannet har satt i gang. Gangveiene vil gjøre slik at de beboerne som er gode til beins kan gå seg en tur i nærområdet. I tillegg blir det gode treningsmuligheter for andre i nærmiljøet, mener Olsen.

Rundløypen bygges i tre faser og allerede nå står den første delen av traseen klar.

TOR JAN ENDRESEN 40 40 80 21 / torjan@sormegleren.no Se mer på

neskilenterrasse.no

ARENDAL BOLIGBYGGELAG Malmbryggen, Vestregt. 2, Arendal 37 00 54 50

ARENDAL | Vesterveien 1B | 37 02 05 00

Det nye vekstområdet

Løvøya boligfelt begynner å ta form Da Svein-Arne Risdal kjøpte ­eiendommen for noen år siden var det ikke så lett å se potensialet for området, men i senere tid har ­området med gode solforhold og sjønære ­tomter begynt å blomstre.

AV NINA DORTHEA TERJESEN

Feltet består av totalt av 52 tomter og er i varierende størrelse og selges klare til bygging og uten byggeklausul.

– En byggeklausul innebærer at en kun kan bruke spesifikke leverandører til å utføre arbeidet på tomten. Dette slipper eierne av tomtene på Løvøya å tenke på da de står fritt til å velge seg sine leverandører, forklarer eiendomsmegler Glenn Olsen ved Meglerhuset Arendal AS og fortsetter: – Det er veldig unikt med såpass

SPENTE: Glenn Olsen hos Meglerhuset Arendal og Svein-Arne Risdal er spente på utviklingen av Løvøya ved Strengereid.

sjønære tomter hvor en har muligheten til å bygge det man drømmer om og vil ha, mener Olsen.

Sjønære tomter

Tomtene ligger flott til i sjønære ­omgivelser med gode solforhold.

– Solforholdene er enorme, selv om vinteren, forteller Olsen og får støtte av

en av de tre eierne som står bak boligfeltet, Svein-Arne Risdal.

– I fjor vinter holdt sola seg frem til halv fire, sier han.

Nede i sjøkanten ligger et flott bryggeanlegg hvor beboerne har mulighet for båtplass. Det er også egen badestrand og et stort innegjerdet lekeområde knyttet til området.

– De som bor her i området trives ­veldig godt. Vi hadde en kunde som solgte en av de mindre tomtene sine for å kjøpe en av de dyrere her på Løvøya, forteller en fornøyd Risdal.

Stor interesse

Det er både lokale og tilflyttende som finner veien til Løvøya. Etter hvert som utviklingen av området har gått sin gang merker meglerhuset at interessen øker på.

– Jo lenger vi holder på, jo flere

­ envendelser får vi, sier den fornøyde h megleren. Av de som har kjøpt tomter er det bygget en blandet bebyggelse med både en-, to- og fler-mannsboliger, samt noen leiligheter og blokker.

– Her er det fremdeles mange fine eneboligtomter igjen, sier Olsen.

Risdal roser naboene.

– De er gode ambassadører for området, forteller Risdal og legger til at flere av naboene fra andre byggefelt nærmest har angret på at de etablerte seg andre steder når de ser det fine området som stelles i gang på Løvøya.

De største tomtene på det som skal ha postadresse Strengereid platået er opp mot ett mål mens de mindre tomtene er på rundt 600 kvadratmeter.

Prisene varierer fra kroner 760 000 til kroner 1 600 000 pluss omkostninger.

– Dette har etter hvert blitt et veldig flott boligfelt, smiler Olsen.