Sørlandsavisen Kristiansand - uke 51

Sørlandsavisen

Kristiansand

Tvende Media

års Jubileum 1999 2019

Uke 51 | 2019 | Torsdag 19. desember | 3. Årgang | Gratisavis for Kristiansand

Et folkehelseprogram av stor betydning – Jeg lærte raskt meningen med ordet «deadline» Side 14-15

Folkehelsearbeidet har entret den sosiale arenaen, også på sosiale medier.

Side 5

Musikknytt Vi holder deg oppdatert på den nyeste musikken fra Sørlandet.

Side 29

2

SØRLANDSAVISEN

SA

MENING

SEND INN DITT INNLEGG

meninger@sorlandsavisen.no Legg gjerne med bilde - Papirutgave torsdag

Senter­partiets ­distriktspolitiske dobbeltansikt

LEDER:

Når ­finstasen krymper Hver jul skjer det igjen. Buksene og skjortene krymper på mystisk vis.

Dressen jeg brukte i fjor, kan jeg gi til Fretex.

Tror du jeg får nye bukser til jul? Neida. Jeg får sokker som alle andre. Er jeg heldig får jeg en ny skjorte eller to, men de passer som regel heller ikke.

Av Åshild Bruun-Gundersen, stortingsrepresentant Aust-Agder

Gjennom Sps alternative statsbudsjett kan man lure på om slagordet «å ta hele Norge i bruk», bare er et godt forslag fremfor en reell politisk visjon.

Sp liker å fremstille seg selv som dem som står fremst i den politiske frontlinjen for distriktene, likevel kutter de store millionbeløp til distriktsarbeidsplasser i sitt alternative statsbudsjett.

Dette viser med all tydelighet at Sp har to ansikt i distriktspolitikken. De sier noe, men gjør i praksis noe annet.

Et av kuttene er nær 5 millioner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i Lillesand, noe som tilsvarer noen årsverk i sørlandsbyen.

Det er ikke bare Lillesand som får smake Sps distriktspolitikk. Harstad, Tønsberg, Haugesund, Førde,

Trondheim og Bodø, er bare noen av stedene som trolig hadde måttet gi fra seg arbeidsplasser om Sp hadde gjennomført kuttene sine.

Senterpartiet bør ikke få slippe unna med denne formen for dobbeltkommunikasjon, hvor de sier en ting og gjøre noe annet. For i praksis vil Sps alternative statsbudsjett flytte makt fra distriktene og inn til Oslo.

Når det kommer til å finne penger burde heller Sp prøve å finne måter å bruke penger smartere på, fremfor å kutte i offentlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Et godt eksempel er veibyggingsselskapet Nye veier som FrP i regjering opprettet. Når selskapets første veiprosjekt, Arendal-Tvedestrand står ferdig, har ikke bare Nye Veier bygget veien raskere, de har også spart 400 millioner kroner. Når alle prosjektene Utgiver:

Kristiansand

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Økonomispalten

Morgan Omdal post@sorlandsavisen.no Tlf: 93450112

Tvende Media Postadr. PB 383, 4846 Arendal Produksjonssjef: Torbjørn Lillebø Tlf: 92 04 73 45 E-post: tli@tvende.no

Daglig leder

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Journalist

Arne Lunde alu@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

står ferdig, er veiene bygget for 28 milliarder kroner mindre enn opprinnelig planlagt, gjennom smartere løsninger og en helhetlig tankegang rundt prosjektene. Dette er penger spart for fellesskapet.

Det hører med til historien at Sp kalte Nye Veier for et luftslott. Nye Veier har gjort Sps påstander til skamme og vist at det er gjennom å tenke nytt at man virkelig kan spare de store pengene.

Ikke gjennom smålige kutt som fjerner arbeidsplasser i distriktene.

Til tross for Nye Veiers suksess vil Sp strupe 173 millioner til selskapet bare til neste år. Det vil gå kraftig utover arbeidsplasser og nye veiprosjekter i vår region.

Tips oss: Tips oss om lokale saker post@­sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00 Annonsebestilling: annonser@­ sorlandsavisen.no Tlf: 37 06 39 00

Distribusjon: Eazy to you Tlf. 22 07 94 00 E-post: post@e2y.no www.easy2you.no Trykk: Amedia

Jeg har blitt fortalt at enkelte klær ikke tåler sentrifugering.

Jeg har sjekket. Jeg har svært få klær som ikke må sentrifugeres. Det er for det meste ulltøy, som jeg vasker på ullprogram likevel.

Enkelte hevder også at tøy kan krympe om de vaskes i for varmt vann, fordi fibrene trekker seg sammen.

Jeg forstår ikke helt hvorfor. Selv krymper jeg når det er kaldt, og spesielt når jeg er kald og våt på samme tid. Da trekker mine fibre seg sammen.

Til og med alle hårene på kroppen min trekker seg sammen.

Når jeg har det varmt, liker jeg å strekke ut alle lemmene jeg har, så lange de er, for å lufte og sørge for at fordampingen blir mest mulig effektiv.

Når jeg er svett, står gjerne hårene til alle kanter, som om de har utvidet seg. Derfor gir vaskerådene ingen mening for meg.

Nei, jeg tror det hele skyldes en konspirasjon fra klesbransjen. De har gjort det slik at ingen klær tåler å vaskes, verken i varmt eller kaldt vann. De har sørget for at de krymper over tid, uansett om man vasker dem eller ei, slik at de kan selge flere plagg.

Det holder å gå med dem, stryke dem og rette på dem. De vil etter hvert bli for små til å gå med, slik at du må kjøpe nytt tøy. For, nåde deg om du mangler finstasen til jule- og nyttårsfeiringen.

Derfor ønsker jeg meg litt for store klær til jul, gjerne av typen stretch, slik at de strekker seg noen ekstra millimetre når de er blitt akkurat passelige.

På den måten holder de kanskje til neste jul.

Redaktør

Gledelig jul.

Tomas Fordelsen Tlf: 419 27 299

Sørlandsavisen Kristiansand arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Produksjonssjef

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Mediegrafiker

Rudolf Aarli Salvesen rudolf.salvesen@tvende.no

Journalist

Aina Ludvigsen post@sorlandsavisen.no Tlf:922 65 671

Mediegrafiker

Mediekonsulent

Mediekonsulent

Mediekonsulent

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 252

Tommy B. Jensen tbj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 251

Wenche Eriksen wme@tvende.no Tlf: 410 20 737

Anita Johnsen ajo@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

Sørlandsavisen arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 / post@­sorlandsavisen.no / annonser@sorlandsavisen.no / Trykk: Amedia

SØRLANDSAVISEN

3

4

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

SA

5

NYHETER

Et folkehelseprogram av stor betydning Folkehelsearbeidet har entret den sosiale arenaen, også på sosiale medier.

AV IVAR EIDSAA

– Prosjektet har som målsetting å bedre barn og unges psykiske helse. Vi tror et fokus på å skape gode og trygge møteplasser for barn og unge er viktig, og ønsker å skape lokale tiltak for å imøtekomme dette, forteller Gro Anita Kåsa Poulsen, kommunikasjonsrådgiver i Blå Kors Kristiansand.

Hun har et hovedansvar for prosjektet «Sosiale nettverk og sosiale medier Sone & SoMe» som er ett av fire prosjekter i Folkehelseprogrammet.

Gro Anita har i over 20 år arbeidet i Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) ved Sørlandet Sykehus. Hun startet i sin tid som sekretær på Familieklinikken, før veien gikk videre som enhetsleder, og etter hvert kommunikasjonsrådgiver. Her bygde hun blant annet opp og driftet nettsiden Abup. no. Hun jobbet også med Abup Road Records, TV-sendingene Helsestudio1 som sendes på TV Agder, og Abup forlag.

Tiårig satsing

Folkehelseprogrammet er en tiårig satsing fra 2017 til 2027 som skal bidra til å styrke det lokale folkehelsearbeidet. Aust- og Vest-Agder ble valgt ut av Helsedirektoratet til å bli programfylker. Blå Kors Kristiansand er ledende aktør for tiltaket.

– Vi har med oss Midt-Agder Friluftsråd og Abup som hovedsamarbeidspartnere. I tillegg har vi inngått samarbeidsavtaler med syv kommuner; Iveland, Vennesla, Kristiansand, Songdalen, Mandal, Marnardal og Lindesnes, opplyser prosjektelderen.

Det vil være i prosjektets interesse å utvide kommunesamarbeidet ytterligere den gjenstående tiden.

Styringsgruppen er forsterket med representasjon fra både Korus sør og Politiet, i tillegg hovedsamarbeidspartnere, representanter fra prosjektkommunene, ungdom og foreldre.

– Det er viktig for oss å ha ungdommens stemme inn i styringsgruppen direkte, da det er de som vet hva som er aktuelt for ungdom i dag.

Islandsmodellen

Hun sier Islandsmodellen var til inspirasjon ved utvikling av prosjektsøknaden. Den har lykkes på flere områder og hadde blant annet fokus på å skape fritidstilbud og økt foreldrenærvær. Det ble f.eks. bygget flere idrettshaller og innført et fritidskort som gjorde det mulig for «alle» barn og ungdom å delta i aktiviteter. Ikke minst var det et felles regelsett i forhold til innetid osv.

– Nå er det kanskje ikke innetidene vi skal fokusere mest på, i prosjektet, men nettopp å skape flere sosiale arenaer hvor ungdom kan møtes etter skoletid eller på kvelden. Foreldreinvolvering blir også et viktig område fremover.

Hovedfokus

Fokus for prosjektet vil være å prøve ut ulike alternativer for å skaffe erfaringer rundt hva som kan fungere. Kommunene har ulike behov og det er viktig at tilbudet tilpasses både den enkelte kommune og ønsker fra ungdommene.

– I utgangspunktet pleier vi å si at prosjektet dreier seg om tre sentrale områder; gruppeaktivitet, arrangementer og sosiale medier.

Noen kommuner er allerede i gang med etablering av grupper. Dette kan være alt fra aktivitetsgrupper til samtalegrupper, men felles for

- Prosjektet Sone & Some (Sosiale nettverk og sosiale medier) skal gjennom en rekke ulike virkemidler bidra til å bedre barn og unges psykiske helse, hvor det etableres gode og trygge møteplasser, sier Gro Anita Kåsa Poulsen.

dem er at det er fokus på sosial kompetanse.

vi tillate oss litt prøving og feiling, sier Poulsen.

En type arrangement kan være en konferanse for ungdom som resulterer i en oppfølgingskonferanse for foreldre noen uker senere.

Her vil ungdom få anledning til å fortelle voksne i sin kommune hva de ønsker og har behov for.

Politikere i kommunen kan også bli utfordret til å delta her.

Hun forteller med engasjement om ick-off-leiren som har vært arrangert i en årrekke. Abup startet denne som et prosjekt sammen med Røde Kors for 11 år siden.

Ungdommens stemme

Ungdommens stemme er den aller viktigste i dette prosjektet.

– Vi burde egentlig ikke sette i gang et tiltak uten at ungdom har vært med i samtalen. Vi ønsker å ta på alvor deres mening og vil forsøke å få til lokale samlinger for å hente inn disse stemmene. Det er ikke sikkert alt er realistisk å få til, men i en prosjektperiode kan

Den første ble gjennomført på Knaben med ungdommer primært fra Kristiansand. I løpet av årene er tilbudet utvidet og tilbys nå også for Arendal og Lister-området.

Offisielt samarbeid

Kick off´et fra 2019 er et offisielt samarbeid mellom Abup og Blå Kors Kristiansand, som retter seg mot ungdom med interesse for psykisk helse. Den er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og frivillig sektor kan se ut.

Ungdommene har ytret ønske

om mulighet for å treffes mellom leirene, og Blå Kors Ung har lagt til rette for gruppesamlinger for disse. Ungdomsgruppene som er gjennomført her kan være en mal for hvordan prosjektet kan være med å legge til rette for oppstart av grupper til de kommunene som ønsker det fremover.

– Vi ser for oss at vi kan lage en slags verktøykasse som gjør det lettere å starte opp lokalt.

Ungdom kan ha stort utbytte av å møte andre ungdommer som er i tilsvarende situasjon som dem selv, og de får ofte mye igjen for å hjelpe hverandre eller bare en erkjennelse om at de ikke er alene om å tenke eller føle som de gjør.

I tillegg vil det være viktig med en sosial ramme rundt gruppene, at det f.eks. tilbys et enkelt måltid.

6

SØRLANDSAVISEN

Vi ønsker alle våre samarbeidspartnere

en hyggelig jul og et godt nytt år Narviga 5, 4633 Kristiansand Tlf: 46 93 66 74 post@matogservicefag.no

Vi ønsker alle våre kunder en riktig

Hilsen alle oss i

SØRLANDSAVISEN

Vi ønsker alle våre kunder en god jul og godt nyttår!

Vi flytter til Gyldenløves gate 01.01.2020

Henrik Wergelands gate 24, 4612 Kristiansand Tlf: 38 02 78 45 E-post: kristiansand@apollohair.no

Vi ønsker alle våre kunder og forretningsforbindelser en riktig god jul

7

8

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

9

STORE INNKJØP = LAVE PRISER! My Little Pony syngende Rainbow Dash - norsk versjon

Barbie dukkehus med dukke og møbler

499,-

299,90

Før: 649,-

Før: 349,-

Demo Duke RC car repair and transform bilen som aldri går i stykker.

Fisher-Price Little People - gård med dyr.

399,-

499,-

Før: 699,-

Før: 799,-

Rock-a-too fuglen kommer for å underholde deg!

799,-

Før: 999,-

599,-

Før: 1199,-

Hatchimals HatchiWOW Llalacorn 80 cm høy. Egget som klekkes gang på gang!

Du finner oss på Sørlandssenteret i gammel del - like ved Mc Donalds.

10

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

11

SA NYHETER Har søkt om patent i 53 land Etter to års ventetid var det norske patentet på plass i april. Nå satser Per og Tom Tellefsen utover landegrensene.

AV AINA LUDVIGSEN

Med oppfinnelsen Gunalight jobber kristiansandsbrødrene nå på spreng for å gjøre produktet verdenskjent. Ut ifra kontorene i Sørlandsparken tar de i mot både kunder og andre nysgjerrige for å snakke om produktet de håper på vil revolusjonere den alternative behandlingsbransjen.

– Den første reaksjonen til mange er at Gunalight ligner på en liten lommelykt. Det er kanskje ikke helt feil, men lommelykten ble allerede oppfunnet for veldig mange år siden, så den hadde vi ikke fått tatt ny patent på i år, spøker Tom Tellefsen.

Tolv år

Brødrene legger derimot til at selve Gunalight ikke er en spøk, men et produkt som via pulserende lys skal skape energiflyt i kroppen.

Tom forteller at det i disse dager er satt i gang pilotstudie i England hvor det blir testet om Gunalight kan ha en positiv effekt på blant annet ME. – Vi har funnet frekvenser og bølgelengder på NTNU som verden ikke har sett før. Da kan vi få resultater som verden heller ikke har sett før. Oppfinnelsen bygger kort forklart videre på læren om akupunktur og er sammensatt og nyutviklet tilpasset moderne teknologi, forklarer han videre.

Det var den lokale forskeren, Jan Fredrik Solberg, som en dag i 2016 banket på døren til brødrene og spurte om hjelp til å profilere oppfinnelsen han hadde brukt tolv år på å utvikle.

– Som mange andre var vi først skeptiske, men jeg sa at dersom han kunne hjelpe meg med en «frozen shoulder» som ga meg mange utfordringer, skulle vi vurdere det.

Jeg kjente absolutt ingenting under behandlingen og skulderen var like vond etterpå.

Jan Fredrik sa at jeg måtte gi det litt tid slik at prosessene i kroppen fikk tid til å jobbe.

Dagen etter våknet jeg og var helt kurrert, og vi ble enige om å inngå et samarbeid, forteller Tom som i utgangspunktet har en bakgrunn fra markedsføring og økonomi.

Brukes jevnlig

De første produktene ble produsert i Kristiansand og brødrene testet dem ut på familie og venner før Gunalight ble lagt ut for salg til kunder over hele verden. Etter en stund ble produktet lansert og Tom forteller at tilbakemeldingene så langt har vært veldig gode.

PATENT: F.v: Per og Tom Tellefsen har nå søkt om patent for produktet Gunalight i hele 53 land.

Foto: Privat

– Kundene våre er alle typer mennesker fra den vanlige mannen i gaten til leger og forskere. Det som er viktig er at man ikke forventer mirakler over natten, og noen kommer inn med en urealistisk forventning om at produktet skal løse alle problemer etter en behandling hjemme i stua. På samme måte som ordinær skolemedisin, er ikke dette magi, og man er nødt til å bruke produktet jevnlig og over tid for å se en forbedring, slår Per, som opprinnelig er sykepleier, fast.

– Vi trenger alle både lys og energi for å overleve. Albert Einstein sa en gang at «absolutt alt, inkludert kroppen din, er komponert av energi». Vi har funnet en lysfrekvens som påvirker kroppen til å fikse seg selv ved hjelp av energiflyt. Østens folk har slått seg til ro med at den moderne vitenskapen ikke kan forklare og bevise alt.

Man trenger ikke nødvendigvis to streker under svaret for å finne sannheten. Resultat er viktigere og her handler det om det aller viktigste vi har, nemlig helse, legger Tom til.

Begge brødrene er klare på at Gunalight på ingen som helst måte hverken kan eller skal erstatte moderne medisin.

– Vi ber ingen om å kaste medisinene sine.

Er man syk eller har skadet seg, drar man til legen. Lys kan ikke fikse brukne bein eller alvorlig sykdom. Vi er på ingen måte motstandere av skolemedisin, men vi tror det er plass til flere aktører. Den siste oppfinnelsen i verden er enda ikke funnet opp, og vi tror og håper at Gunalight er et produkt som etter hvert vil kunne hjelpe veldig mange mennesker, avslutter han.

12

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

SA

13

KULTUR

JUBILERER: Oddvar Tesaker (pianist og forsanger), Inger Marit Olsen (dirigent), Inger Natvig (pianist), Reidun Vikstøl og Alf Hagen, assisterende korleder I Kristiand Bedehuskor.

85-åring søker likesinnede Kristiansand Bedehuskor har eksistert i en mannsalder. Mange har vært medlem i flere tiår. Nå ønsker de nye medlemmer velkommen.

AV TOMAS FORDELSEN

Kristiansand Bedehuskor fylte, med sine 24 medlemmer, 85 år i år.

Formann, Arne Andersen, begynte i 1964 men har ikke vært medlem i alle årene.

– Jeg hadde et opphold på 20 år hvor jeg var syk. Det er jo noen som har vært bortreist, men de fleste har vært med i mange år, forteller han.

For alle

Eldstemann, Sigvard Eggum, har vært medlem i 66 år. Nå vil koret ha flere medlemmer, og hvem som vil kan delta. Repertoaret består av kristne sanger på norsk, akkompagnert av piano.

– Som du ser begynner vi jo å trekke litt på årene. Vi forstår

om ikke tenåringene synes det er spennende nok, men om vi hadde fått noen 40-åringer, slik at vi fikk fornyet oss litt, hadde det vært greit, bedyrer Andersen.

instrumentene han trakterer.

Koret er stolt over å ha over 60 sanger på reportoaret og over å synge firestemt.

– Det er det ikke alle som gjør lenger.

Firestemt

Sosialt

Assisterende korleder, Alf Hagen, er fra Lyngdal og har vært medlem i tre-fire år. Bass og trumpet er

Koret møtes i Norkirken tre mandager i måneden og er ute og synger 2-3 ganger i måneden, i kirker og bedheus.

– Vi har også mange sosiale turer, hvor vi besøker andre kor eller opptrer. Vi har vært i både Sverige, Danmark, Tyskland og USA, påpeker Oddvar Tesaker, forsanger og pianist.

– Det viktigste å få frem er at vi synger evangeliet, skyter Inger Natvig inn.

14

SØRLANDSAVISEN

SA

NYHETER

- Jeg lærte raskt meninge For 20 år siden var 6 år gamle Tommy Bjørn Jensen med når Pappa solgte annonser til aller første utgivelse av dagens Sørlandsavis. I dag er han selv salgsansvarlig i firmaets 20 års jubileum.

AV AINA LUDVIGSEN

I år er det hele 20 år siden en liten, lyslugget gutt satt spent i bilen til pappa Odd Bjørn Jensen mens han løp mellom kunder og snekret sammen det som skulle bli den aller første utgaven av TS-avisen. To tiår senere i selveste jubileumsåret til Tvende Media har den samme gutten vært med på å produsere avisen du nå holder i hånden.

– Jeg har praktisk talt vokst opp med TS-avisen og Tvende Media, smiler Tommy Bjørn Jensen fra den andre siden av cafébordet.

Luken i taket

Med siste utgave for året har julestemningen virkelig begynt å få fotfeste. Fra der vi sitter har vi utsikt utover Markens Gate i Kristiansand som til tross for at det er en helt vanlig formiddag allerede yrer av liv og ivrig julehandel.

– Jeg er hovedsakelig salgsansvarlig for lokalavisen i Kristiansand, men du finner meg stadig i Aust-Agder også, forsikrer Arendalitten oss om før han begynner å fortelle om hvordan det var å vokse opp med deadlinebedriften Tvende Medias oppturer, nedturer og storsatsninger i hele Norge. Han forteller om livet i Blødekjær. Om malebutikken i første etasje og om TS-lokalene i andre.

JUBILEUM: 20 år etter han var med Pappa på kundebesøk i handlegatene traver gjerne Tommy Bjørn Jensen gatene i Kvadraturen med lokalavisen Sørlandsavisen Kristiansand.

Ikke minst så forteller han om luken i taket på kontoret som gikk opp til tredje etasje hvor familien Jensen bodde.

– I den luken var det mye trafikk, mimrer han. Jeg husker den gangen vi eldre brødrene traumatiserte lillebror Dennis ved å stenge han nede i luken. Siden det var en hel leilighet under var det ikke farlig, men han minner oss på det enda. Ganske ofte sneik vi barna oss ned luken og løp for å stjele Lions mintpastiller og tulle med de ansatte, ler han.

Kontor i garasjen

Etter noen år i Blødekjær pakket familien Jensen sammen og flyttet til Hisøy.

– Vi flyttet til et flott hus med masse uteplass. Vi hadde trampoline og badebasseng i hagen. Det var pappa, Iren og fem unger. For ikke å glemme alle TS-ansatte som plutselig begynte å jobbe i garasjen vår, ler han.

– Jeg husker godt at vi barna satt på trampolinen et par meter unna TS-garasjen. Vi sneik oss ofte inn for å spille og stjele snacks om vi fikk

muligheten, forteller han.

På det meste jobbet det hele 16 mennesker i garasjen – ofte døgnet rundt.

Tommy forteller at de ikke hadde noe annet valg enn å bli en del av familien. Garasjen var ikke utstyrt med hverken do eller kjøkken, så alle de ansatte løp inn og ut av huset når et behov meldte seg.

– Det var innimellom hektisk, men jeg husker det som morsomt og veldig hyggelig. Vi var litt som en stor familie, de ansatte delte gjerne lunsj og satt barnevakt når det trengtes,

sier han.

– Jeg har alltid vært den eldste av fem søsken, og måtte stadig passe på småsøsknene mine. Spesielt rundt deadline fikk jeg i oppgave å aktivisere dem så de ansatte skulle få fred. Vi bodde tett på både skolen og fotballbanen så det gikk som regel greit, selv om de gjerne løp hysterisk i hver sin retning, forteller han.

Etterhvert ble også et budfirma opprettet på eiendommen.

– De som jobbet med dette var hovedsakelig litauere som var leid inn

SØRLANDSAVISEN

15

en med ordet «deadline» for å jobbe i hagen vår. De fikk plutselig en helt annen jobb og flyttet inn i leiligheten i huset. Jeg husker dem som kjempesnille og hyggelige folk til tross for at det innimellom var litt språkproblemer. Budfirmaet ble senere solgt til Norpost og flere av litauerene fra hagen fikk lederstillinger i det nye budselskapet, forteller Tommy.

Vokste ut av garasjen

TS-avisen vokste etter hvert ut av garasjen, og kontorene flyttet til Stoa.

– Det var stas å få være med pappa på jobb. Alle visste at han jobbet hardt og hadde mange baller i luften, og jeg elsket å være med på kundebesøk å se hvordan alt fungerte. Det var veldig gøy for en liten gutt å få ta del i møter og intervjuer, og ikke minst få løpe rundt og være litt bajas.

Det ble liksom en familiegreie, og vi barna fikk også lov til å være litt «medansvarlige» på Barnas sider, mimrer han. Det krever sitt å holde styr på et stort selskap med mange ansatte og deadliner, og pappa Odd Bjørn har ikke alltid helt styr på alle ballene som er i lufta.

– Jeg husker at jeg på et tidspunkt ble gjenglemt hos de ansatte på Stoa.

Da bestilte Rune og Torbjørn pizza og gjorde litt narr av pappa når han kom tilbake for å hente meg, ler han.

Arbeidsmoralen forbedret med årene

I tenårsalder fikk Tommy selv prøve seg i arbeidslivet. NorPost ble første stopp.

– Pappa produserte avisen og jeg kjørte den ut. Det skal sies at jeg på den tiden ikke enda hadde helt den arbeidsmoralen som skulle til. Vi ler litt tragikomisk av det i dag. Nå er jeg med og produserer avisen og da får man raskt litt mer moral når man ser hvor mye jobb og lidenskap som ligger bak, sier han.

Etter videregående var Tommy nok en gang på jakt etter jobb. Familien hadde nylig kjøpt en gammel bygård i Havnegaten i Arendal og denne skulle pusses opp.

– Det er i disse lokalene Tvende Media holder til i dag og det er gøy å ha vært med på å lage dem fra grunn av, forteller han.

Pondus

Videre gikk turen til Gromstad Auto hvor Tommy jobbet i flere år.

Dessverre går ikke livet alltid som en ønsker, og da helsen fikk seg en støkk meldte behovet for en annen type arbeidsoppgaver seg.

– Etter et tøft år spurte jeg pappa om ikke jeg kunne få prøve meg som selger, men han trodde ikke at jeg hadde nok pondus til det, gliser han.

Tommy bestemte seg for å motbevise denne påstanden og med en gammel kundeliste og en nysatsing av Sørlandsavisen Kristiansand hoppet han i det med hodet først.

– I begynnelsen var jeg med pappa og observerte. Etterhvert tok jeg mot å prøve meg på egenhånd. I dag er dette levebrødet mitt. Når

FAST BESØK: Kenneth Barnetøy har vært annonsør hos Tvende Media i en årrekke, og er et fast stopp på Tommys kundebesøk. Her med innehaver Kenneth Fjelde.

helsen tillater det går jeg rundt og banker på dører, drikker kaffe og viser frem alle de flotte produktene våre. Jeg stortrives med de varierte arbeidsoppgavene og ikke minst alle de hyggelige kundene, smiler han.

Ser fremover

Kaffekoppen nærmer seg tom og Tommy må videre på dagens neste kundebesøk. Luggen er ikke lenger like lys som den var for 20 år siden og han er en meter høyere enn han var den gangen eventyret startet. Derimot husker han årene med Tvende Media

og TS-avisen som 20 gode år.

Spennende 2020 Nå jobber Tommy med neste års satsing der han har store planer.

– Nå går vi inn i et spennende år med ny storsatsing etter et veldig vellykket jubileumsår.

Jubileumskonkurransen har vært en kjempesuksess med tusenvis av påmeldte og masse hyggelige tilbakemeldinger. Til neste år har jeg fått litt fritt spillerom til å gjøre det jeg tror vil løfte oss enda mer. Vi vil blant annet gjøre en

kjempesatsing på å være tidsaktuelle på nett, og etterlyser aktivt tips og gode ideer fra lesere og annonsører som ønsker en god lokalavis.

– Vi er allerede i gang med å være synlige på alle offentlige steder, og har et samarbeid med de aller fleste matbutikker i hele nye StorKristiansand. Vi utvider jo også til Søgne og Songdalen nå, så her har jeg tenkt å kose meg med masse nye kundebesøk og gode ideer, avslutter Tommy med et smil.

16

SØRLANDSAVISEN

17

SØRLANDSAVISEN

SA

NYHETER

Sprek fitness-veteran Kristiansand Sportsenter fylte 40 år i sommer. De har overlevd både bransjekonjunkturer, brann og oversvømmelse.

AV TOMAS FORDELSEN

Kristiansand Sportsenter åpnet 30. juli 1979. Da eksisterte det bare ett treningssenter i hele byen - i underetasjen av svømmehallen.

– Da jeg kom hit fra Oslo i ´79, hadde de faktisk holdt på i en god del år, forteller grunnleggeren, Morten Hofseth.

Først kampsport

Med bakgrunn fra kampsport, startet Hofseth med gruppetrening i Festningsgata. Siden ble det tøying og styrketrening. Etter hvert ville de utvide, få til «heldrift», hvor man åpner tidlig og lukker sent. Ettersom det ikke var mange konkurrenter, fant de ledige lokaler i Dronningens gate.

På forsommeren i år flyttet de inn i Markens gate, i kjelleren hvor Bok & Media lå. Det har ikke bare vært fremgang.

– Det dukker jo stadig opp nye ting, men det blir jo en livsstil å holde på med dette, bedyrer Hofseth.

Tøff bransje

Den tøffeste perioden var da nye treningssentre dukket opp som paddehatter.

– Alle trodde det var så lett å drive treningsstudio. Da de skjønte at det ikke var så enkelt, roet det seg. Det var jo ikke så mange som trente her i byen, så da Spicheren åpnet, fikk jo de plass til alle i sitt studio. Da ble det veldig tøft en periode.

Han er stolt over å ha holdt det gående på egne ben i alle år, uten en kjede på eiersiden.

– Vi har staket vår egen kurs, forklarer han, og sikter til makkeren, Lene-Lill Jørgensen. Derfor har vi ikke vært så enkel å spise for en kjede, heller.

Etablerte egen nisje

Han erkjenner at det er en del folk som ikke forstår hva de driver med.

– Vi har jo valgt en del utstyr som de andre ikke har. Vi har valgt en nisje i stedet for å gjøre nøyaktig som alle andre sportssentre.

Han trekker frem vibrasjonstrening som et eksempel. I tillegg tilbyr de mentaltrening som en del av kostholdsveiledningen for dem som ønsker å investere i sin egen helse.

– Hos oss får du tett oppfølging hele veien, om du for eksempel

ønsker å gå ned i vekt. Vi tilbyr måltidserstattere slik at kunden skal slippe å veie maten sin og telle kalorier.

Vi har ikke bare vitaminpulver. Om du kjøper en pose tomatsuppe på butikken, er jo det også pulver. Vi har mange av de samme rettene her, bare at kaloriene er nøye tilpasset et vektreduksjonsprogram, forteller Jørgensen som er ernæringsterapeut.

Suksess

Resultater skaper motivasjon, og det er resultatene dette sportssenteret lever av. I brosjyrer og på nettsiden kan man lese om alle suksesshistoriene tidligere og eksisterende kunder har hatt.

– En personlig trener du finner andre steder har ikke nødvendigvis kompetanse innen kosthold eller det mentale. Vi driver ikke med kjappe slankekurer, men livstilsendring, påpeker Hofseth.

Utfordringene med å tilby trening på Sørlandet var ikke slik han hadde sett for seg.

– I Oslo er folk vant med å gå 20-40 minutter når de skal en plass.

Her vil folk helst ha det rett utenfor stuedøra. Derfor var jeg overrasket over at sørlendingene ikke var vant til å bevege seg mer. Nå har vi heldigvis medlemmer fra Grimstad, Lindesnes og Evje fordi vi tilbyr noe de ikke finner hvor de bor.

Grundig opplegg

Foruten skreddersydde kursopplegg finner man den nyeste generasjonen

HOLDER KOKEN: Morten Hofseth har drevet sitt eget treningsstudio i Kristiansand i 40 år. Han er selv fremdeles aktiv som instruktør.

treningsapparater som kjenner igjen alle de personlige innstillingene og resultatene dine fra tidligere økter.

– Alt er lagret i ditt personlige smartkort og i appen som følger med. Vi tester dessuten kondisjonen, bevegeligheten, vekten, fettprosenten, muskelmassen,

spensten og balansen din dersom du ønsker.

Morten har overvunnet både brann og oversvømmelse i senterets 40 år lange liv. Gleden ved å fortsette å drive senteret finner han i kundene som får en helt ny hverdag av tjenestene de tilbyr.

18

SØRLANDSAVISEN

19

SØRLANDSAVISEN

SA

Advokat- og eiendomsspalten

Skivik & Co vil i denne spalten presentere forskjellige aktuelle tema innenfor juridiske emner og eiendomsmegling hver uke i Sørlandsavisen.

Du kan også lese artiklene i Sorlandsavisen.no under fanen forbruker/økonomi, samt i E-avisen hver uke

Hva er dagbøter, og når kan jeg kreve det?

Hva gjør jeg når drømmeboligen ikke blir ferdigstilt til avtalt dato? Hvilke rettigheter har jeg som forbruker, og hvilket lovverk skal jeg forholde meg til?

Det er viktig å være klar over at det er ulike lovverk som gjelder, alt ettersom du har kjøpt ny bolig under oppføring, eller det dreier seg om rehabilitering av eksisterende bolig, for eksempel oppussing av kjøkken og bad.

I førstnevnte tilfelle er det Bustadoppføringslova som regulerer forholdet, mens det ­ ved rehabilitering vil være Lov om håndverkertjenester som gjelder.

I denne artikkelen vil vi ta for oss hvilke rettigheter du har ved kjøp av ny bolig.

Dagbøter Riset bak speilet

Ifølge bustadoppføringslova kan du som forbruker kreve dagbøter dersom boligen ikke ferdigstilles til avtalt tid. Dagbøter er en som ­ hovedregel standardisert erstatning som entreprenøren ­ plikter å betale for hver dag han er forsinket.

Avtal sluttidspunkt

Dagbøtene begynner å løpe når arbeidet ikke er ferdig til avtalt tidspunkt. Det er derfor viktig å avtale en konkret dato eller et bestemt antall dager. Ved oppføring av ny bolig er det vanlig å avtale at boligen skal være ferdig innen et visst antall arbeidsdager etter at igangsettingstillatelse fra kommunen er gitt, og dette er uproblematisk. Å sette uklare frister som «etter avtale» eller «ferdigstilles før jul», er ingen god idé. Det bør ­spesifiseres hvilken jul. Skulle det oppstå en tvist mellom partene vil det være vanskelig å ­dokumentere avtalen om det ikke er mer konkret. I ­tidligere dommer fra Høyesterett er det slått fast at uttrykk som «tar sikte på ferdigstillelse» ikke er konkret nok til å binde selger.

Tilleggsfrist

I enkelte tilfeller kan ikke håndverkeren lastes for ­forsinkelsen, og da kan du heller ikke kreve dagbøter. Forsinkelser som er utenfor entreprenørens kontroll kan for eksempel være ekstraordinære værmessige forhold som hindrer arbeidet, eller at du som b­ yggherre gjør endringer eller krever tilleggsarbeid. Dersom

du som ­forbruker skal gjøre en del av jobben ved ­egeninnsats, er det viktig at dere avtaler klare tidsfrister for dette arbeidet. ­ Dersom du ikke ­ overholder fristen, kan selvsagt ikke entreprenøren lastes for denne forsinkelsen.

Entreprenøren kan kreve tilleggsfrist i henhold til Bustadoppføringslova §11 dersom a. forbrukaren krev endringar eller tilleggsarbeid som seinkar arbeidet, b. arbeidet blir seinka fordi forbrukaren eller nokon som forbrukaren svarer for, ikkje medverkar i samsvar med avtalen, eller arbeidet blir seinka på grunn av andre omstende som forbrukaren svarer for, eller c. arbeidet blir seinka på grunn av ei hindring utanfor entreprenørens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at entreprenøren kunne ha rekna med hindringa på ­avtaletida, eller at entreprenøren skal unngå eller overvinne følgjene av hindringa.

De 2 første punktene omhandler forhold du som forbruker har ansvar for, mens det tredje punktet gjelder såkalt force majeure (ekstraordinære hendelser eller omstendigheter utenfor partenes kontroll). Det er viktig å merke seg at entreprenøren som hovedregel kun har krav på tilleggsfrist dersom entreprenøren varsler forbrukeren om kravet «uten ugrunnet opphold» etter at entreprenøren ble kjent med omstendigheten(e) som begrunnet kravet om tilleggsfrist. Varselet skal gis skriftlig via SMS eller epost.

En typisk felle som mange går i, er at de tror man må akseptere fristforlengelse om entreprenøren krever det. Sjekk hvilke regler som gjelder, og søk om nødvendig bistand for å undersøke om det er grunnlag for tilleggsfrist.

Hvor mye kan du kreve i dagbøter?

Ved oppføring av ny bolig reguleres dagbøtene av § 18 ­ andre ledd. I utgangspunktet er det avtalefrihet mellom

Foto: Colourbox.com

entreprenør og forbruker til å fastsette s­ tørrelsen på ­dagbøtene.

Det kan imidlertid ikke avtales mindre enn én promille av den samlede kontraktsummen dersom ­eiendommen selges uten tomt, og 0,75 promille hvis avtalen ­inkluderer tomt eller andel av tomt.

Dagbøtene kan heller aldri være på mindre enn en halv prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) på det tidspunkt forsinkelsen oppsto.

Pr. 1. mai 2019 er grunnbeløpet kr 99 858,-. Dagbøtene løper i maksimalt 100 dager.

«hederlighet og god tro» med ­ kan forbrukeren kreve hele sitt økonomiske tap dekket dersom dette overstiger dagbøtene. Dette er et utslag av det alminnelige prinsipp om at man ikke kan kreve ­begrensing i sitt arbeid der man selv har utvist grov skyld. Det er da viktig å merke seg at du som kjøper har en plikt til å begrense ditt tap.

Varsling om retten til dagmulkt

Som forbruker trenger du ikke å kunne bevise at du har lidd et økonomisk tap for å kunne kreve dagbøter. Motstykket er at man som hovedregel ikke kan kreve erstatning for økonomisk tap som overstiger dagbøtene. På denne måten fungerer dagbotordningen også som en ansvarsbegrensning for entreprenøren.

Vi opplever stadig at det i ­eiendomsmeglerbransjen er store variasjoner med hensyn til hvordan og i hvilken grad kjøper blir varslet om retten til dagbøter.

Norges Eiendomsmeglerforbund anbefaler at megler varsler om ­forsinkelsen og gir kjøper konkrete opplysninger om at dette kan gi rett på dagmulkt.

Denne ­oppfatningen støttes av Finanstilsynet.

Men – dersom eller noen som har ansvar for, grovt uaktsomt

Kjøper kan derfor kreve av eiendoms­megler at denne konkret informerer om dine rettigheter ved en eventuell forsinkelse. Det

entreprenøren entreprenøren har opptrådt eller i strid

er ikke tilstrekkelig at megler bare viser til hvor man kan finne reglene for derved å overlate til kjøper å utrede sin rettslige posisjon.

adv. Geir Skivik

982 86 000 /geir@skivikmail.no Dersom du har spørsmål til tema som tas opp i spalten eller har forslag til tema kan du kontakte oss på mail: post@skivikmail.no eller ringe oss på 926 15 100 Skivik & Co Sørlandsparken

Avenyen3,

20

SØRLANDSAVISEN

SA

Motor

Prøvekjørt:

Skoda Kamiq - Crossover med bred appell – En smart ­­­kombinasjon av SUV og praktisk bybil, sier Skoda selv om ­nykommeren Kamiq.

Det er ikke vanskelig å slutte seg til utsagnet.

AV ARNE LUNDE

Med innstegspris på under 300 000 kroner, vil vi tro at Skodas siste modell vil favne vidt, til tross for fravær av enhver form for elektrifisering, og kun med forhjulstrekk. Dieselversjon kan du også glemme. Den finnes, men tas ikke inn til Norge.

Skoda er ikke ukjent med SUVsegmentet med både Karoq og Kodiak som hyllevare, men for mange vil disse bli i overkant store og voldsomme, og fordre dype innhogg på bankkontoen.

Her kommer Kamiq inn og tetter et hull, i alle fall for dem som setter pris på å sette seg inn i – og ikke ned i – bilen. Solid bakkeklaring er også noe mange føler gir ekstra trygghet. På størrelse er den å sammenlikne med VW Golf, altså en bil som ikke først og fremst frir til store familier. Det kan nemlig holde hardt å få plass til barnevogn bak, men ypperlig til alle andre som vil ha en praktisk bil som

LETT Å LIKE: Skoda Kamiq vil nok tiltale mange med harmoniske linjer og skarpe vinkler. De todelte lyktene skiller bilen fra mengden. Designen på disse skal være inspirert av bøhmisk glasskunst, regionen hvor Skoda har hjemstavn.

skal fungere både i byen og på langtur.

To utstyrsgrader

Ambition (laveste utstyrsgrad) med minste motor, en 1-liters TFSI med 115 hk og 7-trinns DSG, begynner på 297 700 kroner, mens en Style-utgave med 1,5 liter TSI, 150 hk og

925,-

samme DSG havner på 339 200 kroner. Da gjenstår det bare å krysse av for diverse ekstrautstyr, mye bakt inn i tilleggspakker med benevnelser som Komfort, Vinter, Transport og Navi.

Demobilen, en Style utgave med minste motor, har utstyr for over

1125,-

60 000 kroner slik at sluttprisen havner på 390 000 kroner. Da var det ikke mye vi savnet. Da kan vi nevne nøkkelfri adgang og start, oppvarmet ratt, varme i alle seter, foldbart hengerfeste, delskinnseter med el-regulering av førerstol, P-assistent, ryggekamera, navigasjon samt digitalt og konfigurerbart

instrumentpanel. Full sikkerhetspakke hører selvsagt også med.

Simply Clever

Ambition i grunnversjon behøver knapt skamme seg, den heller, og det meste av utstyr som handler om sikkerhet er bakt inn også her. I tillegg ynder

21

SØRLANDSAVISEN

VELKJENT: Interiøret har mye til felles med konsernsøsken fra Volkswagen, og det er ingen dårlig attest. Demobilen var velutstyrt med blant annet navigasjon, ryggekamera og digitalt førerdisplay. Stor trykkfølsom skjerm dominerer i midten, mens klima anlegget har fysiske knapper.

DIGITALT: Displayet foran sjåføren kan konfigureres til fem forskjellige visninger; klassisk (som vist), utvidet, basis, moderne og sport. Selvsagt ikke nødvendig for å kjøre fra A til B men du verden så kjekt det er for alle som liker å utforske ting og som er opptatt av detaljer.

LASTER GREIT: 400 liter går det inn i det lett utnyttbare rommet bak. Bakseteryggen deler 40/60. Mange smarte løsninger, som kroker til å feste handleposer samt bagasjeromsnett, gjør livet enklere når det skal pakkes.

jo Skoda og omtale seg som «Simply Clever» - og med god grunn. Paraply i venstre fordør, is-skrape i tanklokket, LED lys i bagasjerommet som kan tas ut og brukes som lommelykt, og foldbar innebygget trakt til spylerbeholderen er hver for seg enkle ting som bidrar til et bedre liv i hverdagen.

med VW T-Roc som vi skrev om for ett år siden og som vi likte umiddelbart, men da kjørte vi utgaven med 2-liters diesel.

Diesel er altså ikke tema for Kamiq i Norge.

Ute på veien opplever vi en lettkjørt, til dels kjøreglad og støysvak bil, både i by, på landevei og motorvei. VW’s velkjente 7-trinns DSG-kasse sjalter mykt og umerkelig, og den reagerer kjapt på kick-down. Vi registrerte at girkassen skiftet fra sjuende til fjerde gir ganske umiddelbart da vi tråkket gassen i bunn, noe som ga tilgang til

hele stallen av hester. Apropos stallen; vi svevde i villfarelse om at vi kjørte utgaven med 150 hestekrefter. Så viste det seg i ettertid at det var minstemann som satt under panseret med 115. Positiv overraskelse! På svingete Ålefjærveien valgte vi sportmodus og ble litt imponert over friske takter fra den vesle 1-literen med tre sylindre. Ikke er den spesielt tørst heller.

Oppgitt forbruk fra fabrikk er på 0,62 på blandet kjøring etter WLTP-målemetoden.

Halvsøsken

Skoda Kamiq bygger på Volkswagens MQB-plattform og har dermed mye til felles med sine halvsøsken. Teknisk er Skodaen nærmest identisk

Vi tror bensinmotor er det mest korrekte for Kamiq da den for mange vil fungere som en bybil (urban crossover). Dieselmotorer, som trenger lengre tid på å nå driftstemperatur, passer best for langkjøring, og trives egentlig dårlig til småkjøring, noe som kan føre til at partikkelfilteret tetter seg fordi temperaturen ikke blir høy nok til å brenne opp soten.

Oppsummert vil vi si at Skoda

Kamiq frir til folk flest, om ikke familien er for stor. Skoda Scala, som vi kjørte i sommer, kan være et alternativ, men Scala er en stasjonsvogn og ikke en SUV som du setter deg inn i på samme måte som i Kamiq.

den kommet med en eller annen form for elektrifisering hadde nok interessen vært større. Nå vil den kanskje komme til å leve i skyggen av de mange elektriske alternativene som snart slippes fra Skoda.

Høy sittestilling gir lett inn- og utstigning, samt god oversikt, noe mange verdsetter. Hadde

Fakta Pris: fra 297 700,(prøvekjørt: 390 000,-) Motor: 1,0 TSI, 3 sylindre, 115 hk v/ 5000-5500 o/min.

200 Nm. Drivlinje: 7-trinns DSG, forhjulstrekk Ytelser: 0-100km/t: 10 sek.

Toppfart: 193 km/t.

Forbruk/utslipp: 0,62 l/mil (WLTP) CO2: 141 g/km Bagasjerom: 400/1395 liter Mål: (bredde/høyde/lengde): 424/153/199 cm) Egenvekt: 1176 kilo Maks tilhengervekt: 1200 kg

22

SØRLANDSAVISEN

SA

Motor

Original T-Ford:

Klenodium frem i lyset

Den må vannes for ikke å tørke ut, og den har vanskelig for å holde tett. Vi snakker om en T-Ford fra 1922.

AV ARNE LUNDE

– Jeg vanner den èn gang i uka siden det er litt tørr luft i lokalene våre, forklarer Cato Andersen, delelagersjef hos Bay Auto i Sørlandsparken. Han har tatt på seg ansvaret med å sørge for at Forden trives og har det greit de månedene den skal stå på utstilling i forbindelse med firmaets 100-års jubileum i 2019.

Det er de originale trespilene i hjulene som har en tendens til å tørke og som får en ukentlig dusj av Cato. Det er ikke bare spilene som er originale, alt er originalt på bilen, ifølge eier Svein Arild Strædet. Han har tatt turen fra Marnardal, hvor han driver

STOLT EIER: Svein Arild Strædet har grunn til å smile etter å ha fått tak i Marnardals eldste kjørbare bil. For tiden står den utstilt hos Bay Auto. Legg merke til «bleiene» på golvet, biler som nærmer seg 100 år kan ha problemer med vannet.

Strædet Automobilverksted, for å møte avisens utsendte.

Funnet på låven

Et skikkelig låvefunn, dette.

– Den er Marnardals eldste kjørbare bil og den har stått på en låve i 40 år før jeg fikk tak i den, og som du ser så bærer den preg av alderen, men det er også

meningen. Den skal bevares som et nostalgisk låvefunn med alderens patina. De fleste veteranbiler blir jo som glansbilder i forhold til denne. Her ser du

rusten, og lakken er det ikke mye igjen av.

Det betyr ikke at T-Forden er et gebrekkelig vrak som truer med

GAVEKORT - UNDERSTELLSBEHANDLING AV BILEN. Bestill før jul og få -10% i januar og februar!

23

SØRLANDSAVISEN

KJÆRLIG PLEIE: Cato Andersen «vanner» hjulene ukentlig slik at ikke trespilene skal tørke ut.

å falle sammen. Alt det tekniske er fikset opp, og rammeverket av tre, som var råttent, er skiftet ut, men det er ikke synlig.

– Den har sikkert stått ute i skogen i mange år før den havnet på låven, og da er det klart at saker og ting både ruster og råtner. Setetrekkene var borte, så de er nye. Det er vel det eneste synlige av restaureringen. Om ikke lenge får den ny kalesje. Det er jo en touringutgave, dette, altså en kabriolet, forklarer Svein Arild.

Spesialist på 1920-1930-tallet

Veteranbilentusiasten har spesialisert seg på restaurering av biler fra 1920- og 1930-tallet, og han har flust med kunder på lista. Verkstedet hjemme på Strædet i Marnardal er nettopp det, et verksted, hvor han selv og sønnen Sølve har sitt daglige

DYPDYKK: Svein Arild Strædet selvlært innen veteranbilfaget og fikser det meste, også i motoren.

virke. Samtidig fungerer det som et museum for sluttede grupper som forhåndsbestiller omvisning. Det er altså her T-Forden har sitt hjem når den ikke er trekkplaster hos Bay Auto.

– Jeg frakter den på biltilhenger, men den er faktisk kjørbar slik at jeg kunne kjøre den for egen maskin inn i butikklokalet tidligere i høst. Jeg skal prøve å få den registrert slik at jeg kan kjøre med den på offentlig vei, men da må jeg få tak i det originale skiltet, K-281. Det stammer fra 1925 da bilen var i eie hos Nils O.Tønnesland i Bjelland, opplyser Svein Arild som har drevet et omfattende detektivarbeid for å spore hele historien til bilen.

I all enkelhet Svein Arild, for anledningen kledd i tidsriktig støvfrakk, tar

plass i førersetet slik at vi kan få tatt bilder. Han må klatre inn fra passasjersiden siden det ikke er dør på førersiden.

– Henry Ford skulle spare på alt slik at bilen ble så billig som mulig. Fords tanke var jo at bil skulle bli oppnåelig for folk flest.

Uttrykket «i all enkelhet» kan best beskrive interiøret i den åpne bilen. Et instrument som viser strømstyrke er eneste vi finner på dashbordet. Ellers er det noen brytere. Det er gasshåndtak på rattet og tre pedaler i golvet. Bilen har såkalt planetgir med to gir forover samt revers, og giringen foregår med bruk av pedalene.

– Det var eget sertifikat for «fotsjaltede biler» på den tiden.

Etter hvert ble det vanlig med girspak som vi kjenner det i dag.

Svein Arild legger ikke skjul på at det er en utfordring å kjøre

TUT OG KJØR: På plass bak rattet er det bare å vri om nøkkelen og kjøre, for bilen har nøkkel og selvstarter.

Startsveiv også, for alle tilfelles skyld. Legg merke til at det mangler førerdør, Henry Ford mente det skulle spares på alt mulig for at bilen skulle bli oppnåelig for folk flest.

bilen med slikt system. Derfor kommer de vide jordene på gården i Marnardal godt med som øvingsfelt.

Unngå bruk av bremser

Motoren, med fire sylindre og volum på voldsomme 2,8 liter, yter rundt 20 hestekrefter. Litt forskjell til dagens moderne eco-boost-motorer med 125 hestekrefter fra 1-liters volum og tre sylindre.

– Toppfarten er jo ganske beskjeden på T-Forden, og bremsene skulle man helst

unngå å bruke. Det førte bare til slitasje på tromlene på bakhjulene, ifølge Henry Ford. Som sagt, skulle det spares i alle bauger og kanter, humrer Svein Arild. T-Forden som står utstilt kan ha blitt solgt av Frithjof Gundersen, grunnleggeren av firmaet, da han fikk agenturet for Ford i 1922.

En bil, maken til den som står utstilt, synes på et bilde fra 1922 og som viser verkstedet og forretningen fra den gang det lå i Kvadraturen. Ringen er sluttet, kan det se ut for.

Fakta Ford T Touring fra 1922 Eldste kjørbare bil i Marnardal, gikk under navnet «Blekk Lisa» etter engelske «Tin Lizzie» som Ford døpte T-Ford.

T-Ford ble produsert i over 15 millioner eksemplarer mellom 1908-1927.

Rekorden i antall biler ble slått først av Volkswagens «Boble» mange år senere.

24

SØRLANDSAVISEN

Kom innom oss for prøvekjøring Leveringsklare kjøretøy med påmontert vinterutstyr!

25

SØRLANDSAVISEN

Barnas side AV ARNE LUNDE

Vi har besøkt Trollhaugen barnehage på Eg Ukens spørsmål: Hvem er Julenissen?

Jakob Kornbrekke Martinsen 5 år Jeg vet ikke hvem det er. Vi feirer jul i et land som heter Steinsvann. Julenissen bor på Nordpolen.

Når han reiser bruker han reinsdyr. Han har rød jakke og lue med hvit dusk. Han har en sekk med gaver. Jeg fikk en brannbil av ham.

Karl Berdian Rasmussen 5 år Jeg vet ikke. Han kommer på julekvelden, gjennom peisen. Han hadde med mange gaver til Oliver. Oliver er baby. Han fikk mange leker, jeg også. Han sa noe til meg, men jeg husker ikke hva. Det bor en rampenisse i barnehagen, jeg har sett spor etter ham. Det var mel og rosiner på golvet, og stoler som han hadde veltet. Kanskje han er usynlig.

Herman August Nome 4 år Julenissen gir gaver og han bor i snøen. Rampenissen er i barnehagen. Han søler. Det lå mel og rosiner på golvet.

Noen ganger gir han gaver også.

Ida Houge Burman 4 ½ år Nei, det vet jeg ikke. Han kommer hjem til oss, gjennom døra. Jeg tror faktisk han kommer med fly. Han har med seg gaver. Jeg har aldri sett nissen i barnehagen. Jeg gleder meg til han kommer. Jeg ønsker meg en paraply med glitter. Det er en rampenisse også, han gjør mye rart. Han hang en ballong i taket. Silje er min storesøster.

Carmen Wold Jernæs 4 ½ år Jeg har møtt julenissen hjemme, og hos mormor og bestemor. Han skulle bare være en liten stund og spise julegrøt, så skulle han hjem. Han bor der det er pingviner. Det er veldig kaldt der. Han kommer på en slede. Det er noen bambier som trekker sleden. Eller elger, jeg tror det er elger. Han hadde med seg mange gaver. Jeg fikk en lekepose og et badebasseng. Det kom tre nisser til barnehagen. De akte, selv om det nesten ikke var snø.

Rampenissen hadde surret dopapir rundt jakka mi. Jeg så rampenissen da jeg var tre år. Han var rød og hvit, og med litt blått på sekken. Han var like stor som Julenissen.

Adriana Konjuhi Graversen 4 ½ år Rampenissen kommer til barnehagen. Han kommer bare om natta. Han hadde mel og rosiner ut over golvet. Han bor i et hus i barnehagen. Om natta går han ut i skogen. Han er i et hull der ingen ser ham. På Nita sin skole er rampenissen bare en dukke. Rampenissen er liten, men Julenissen er så stor som en voksen.

Rampenissen hadde laget ballonger.

Elizabeth Høyvoll Hyler

4 ½ år Jeg har kjøpt fire gaver til julenissen. Vi skal snart på besøk til ham. Han har et hus i skogen. Jeg har ikke vært der før.

Julenissen kommer på besøk til barnehagen. Det er fem stykker. Hjemme så pappa at han tok ned juletreet. Det var rampenissen som gjorde det. Det var ikke noe mer.

26

SØRLANDSAVISEN

Tvende Medias

20

års Jubileumskonkurranse Jubileum 1999 2019

Disse premiene konkurrerer vinnerne om.

Du ser finalen på TV-Agder hele uken. vinnere:

Finalen!

Alf-Eivind Ljøstad Arendal Anne Sørli Kristiansand Finn-Birger Larsen Kristiansand Ingjerd Olsen Nedenes Karstein Brunvatne Tromøy

I hele 2019 har våre lesere deltatt i Tvende Medias store Jubileumskonkurranse, som har foregått gjennomgående i alle våre aviser. Ca 5000 har d ­ eltatt fra hele Sørlandet, og vi har delt ut premier for over 200.000.- kroner!

5 heldige vinnere er nå trukket ut til å delta i siste finalerunde, og finalen blir storprofilert på TV, nett og sosiale medier hele denne uken. Følg med på TV Agder på siste finalerunde i Jubileumskonkurransen. Du kan ogå se alle tidligere trekninger på vår facebook, eller på www.sorlandsavisen.no Takk for et meget hyggelig jubileumsår, og riktig god jul alle sammen!

Hilsen Odd Bjørn Jensen

VINN EN GULL-SUZUKI IGNIS I 6 MND

Klatre

mus p

VERDakke: I

1.500, -

Hoved

premi

e: Vinn g ullbile n!

Levert av:

Arendal

VERDI

7.500,-

VERDI

1.200,-

Førstegangskonsultasjon Inkl. INSiGHT CLA skanning

VERDI

GAVEKORT

1.500,-

Levert av:

GAVEKORT PÅ BARNEKLÆR

VERDI

10.000,-

Levert av:

Samlet verdi: kr 3000,-

BARNETØY ØVERST I MARKENS TLF

. 38 02 43 94

Pluss mange andre flotte premier! www.arendalstidende.no - www.sorlandsavisen.no

27

SØRLANDSAVISEN

SA

KRYSSORD

Tabloid kryssord 52 2019 AGENT

OPP-

MELKE- ARISTO- MERKSOMHET PROKRATI DUKT BRØD

TILSAGN

DRETT

AFTEN

IDRETTSANLEGGENE

PÅ MOTEN

LEVES OFTE PÅ HAVET

SLAG

FASE

LÆRSTROPP LAG

DRESSE

SLETTEN

HEST

RØYKSTUE

FRUKTSELSKAP

HØRES I F.EKS. OSLO

SKRIKENDE HINTET

REDSKAP

KLOVNEN

GATE

ANGRER

TYPE

HEDRER

LINJER

FISK

LEDIG

TILBAKEREISE

OPPLYSES OM

LIDELSE (fork.)

GREIT AVHOLDT

HYL

REDSKAP

= NORGE 1000

DELSTAT

FISK

MAN

HAUGEN

SKAKE

ENGSTELIG

DRIKK

ADV.

LEVER

EGGTYVERIER

FEIL

BIB.NAVN BRYGGE

HELE

FUGLEN

POSTSKRIPTUM

PRON.

ETTER O NESTER

OKSYGEN

KVITRET

MANNSNAVN

TØV

SYNGE MED

IDRETTSUTØVER

TONE

ULÆRD

DIRRER

EN MOORE

KONJ.

HEALINGMETODE

KOMME BORTI

BEHOLDER

GUD

BYGGER BARN MED

BYGE

PLAGGDELER GENI

SIER NEI!

MIKKEL

BEHOLDER

PRON.

GODTAR

KJENNER TIL

BEDRIFT

FJERNER DELSTAT I INDIA

PERIODE

DANNE BELEGG

ORG.

UENDELIGE

GRIPE

TAPPER

ETSE

OVERENSKOMST

EU FØR

FISKE

RØRE

FLYPLASS

RETTER

DRIKK

GRESK BOKSTAV LÆREN

STROPP

BARNETV-FIGUR

VIRKNINGEN

ORG.

?? OG OFF

REKKE

UNDERSKRIFT

SNOP

TRIO

MANNSNAVN

DYR

PLANTE

DISNEYFIGUR

SPURTE

LANGSOM

FUGLEN

NYN. PRON.

??? LINE (rederi) MILITÆR OPPLÆRING

FRAMKOMSTMIDLET

VÅGER OVER

SKOGNAG

OFRET

PLATE

TRYKKE

GUD

TITTE MYREN

BYRDER

GJØN ARVEANLEGG

EN TJELTA

MANNSNAVN

DANS

EN HALLIWELL

SNÅLE DYREUNGE

DANNER BELEGG

ELV MEN

DYRET NOKSÅ GODT

PLAGG

BEDRIFT

VERK SANG

SVENSK KOMMUNE

BÅTEIERE PRYDE BLANDE

KLAGESANG

FORLATT

MYNT

AVTA

28

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

SA

29

Kultur

Musikknytt Vi beskriver musikken som gjelder nå, med et ekstra fokus på lokale artister og band.

AV REDAKSJONEN

Sheila Simmenes Si ka du vil JAZZPOP - SINGLE Utgitt 29. november

Tone Bringsdal Prologue COUNTRY - EP Utgitt 27. september

Sheila Simmenes er fra Bergen men er bosatt i Kristiansand.

Hun gikk tidligere under artistnavnet SHE, og har nå gitt ut en jazz-single med brasilianske rytmer, delikat piano, varmende blåsere og lekker koring. Sheila har tidligere gitt ut musikk på både engelsk og portugisisk, men denne gangen synger hun på morsmålet, som forøvrig er norsk. Moderne produksjonsteknikker gjør denne sangen relevant i dagens musikkbilde.

Tone Bringsdal fra Mandal platedebuterte denne høsten med en country-EP av det varierte slaget.

Se for deg at du er i The Everglades og farer truer rundt hver en elvebukt. Slik åpner EP`en med den swamp-aktige «Jane I». Andresporet bringer oss opp i Appalanchene og vi føler vi sitter rundt leirbålet med kalde, øde fjelltopper rundt oss. På tredjekuttet, Gold Digger, nærmer vi oss prærien, men stemningen er fremdeles preget av spøkelser og truende skygger.

Singelen gjør seg som bakteppe for en laidback hageparty eller litt lavt på anlegget når man skal bare slappe av hjemme. Sheila synger vakkert som aldri før og melodien er fengende, men rytmen og enkelte fraser blir fort noe repetetivt.

Det som tar bort litt av autensiteten er den dårlige engelskuttalelsen på den mannlige koringa på Gold Digger». Selv om det er ganske uvanlig for en norsk artist å gi ut en plate av dette slaget, er ikke musikken i seg selv spesielt orignial. Melodiene og arrangementene kunne vært både mer spennende og fengende.

Ada Torvik Scars POP - SINGLE Utgitt 25. november Ada Torvik, bosatt i Levanger, opprinnelig fra Arendal, har gitt ut sin tredje single. Scars er en rocka Rn´B-låt á la Amy Whinehouse, bare med mer gitar. Ada har en mørkere stemme og en mer amerikansk aksent.

Teksten er personlig og vi aner det ligger noe foruroligende bak.

Den handler om å lukke seg inne selv om man ikke vil. Dette er ikke noe vi ikke har hørt før.

Dessuten er låta litt for lang med sine drøye seks minutter.

De av oss som vokste opp under 80-tallet, husker den kvinnelige popstjernen, Sam Brown, fra England som hadde en megahit med låta Stop!

Både melodien og Adas stemme minner litt om Sam Brown og Stop, bare ikke like fullt engasjerende.

På sistekuttet er vi i mer varmere trakter. Uttrykket er mer moderne, men holder litt på folkepreget. Selv om vi nærmer oss ørkenen, er vi ikke helt nede fra fjellet ennå. Låta fungerer som en fin avslutning på en ellers illevarslende og dyster EP. Smokey Kosabuba AFROBEAT - SINGLE Utgitt 16. august Andrew Shokare Robin Wealth, bedre kjent som Smokey, er en artist opprinnelig fra Nigeria men som nå er bosatt i Sirdal. Hans siste single, Kosabuba, er i en ganske uventet stil ettersom han er mest kjent for hip hop.

Med sin kraftige afrikanske aksent og tidvis etnisk-lydende beats, skiller musikken hans seg ut fra den gemene hop av gangsta-rappere. Med afrobeat-nummeret, hvor han har med seg makkeren Guccimaneeko, er han på en helt annen planet. Uansett hvor fremmed dette låter her i kalde nord, er det forfriskende å høre at han er i stand til å legge seg på et litt mindre alvorlig og høytidelig spor.

VURDERT: Ada Torvik fra Arendal har gitt ut en ny single som vi har vurdert. Foto: Nina Dorthea Terjesen

SØRLANDSAVISEN

Ring oss for å få tilsendt vår nye brosjyre «Reiselyst Vinter - Vår» om du ikke er registrert i vårt adresseregister Populære turer; nyheter og påsketurer REISETREFF PÅ LØA HOVEDGÅRD Foto : Kiem Loland

30

REISETREFF WEEK-END I STAVANGER TREKKSPILLCRUISE TIL KIEL SKISKYTING I RUHPOLDING VINTERTUR TIL RØROSMARTNAN

SOL OG VARME I SYD SPANIA HELGELANDSKYSTEN & SALTFJELLET NORDLYSET & SKUDDÅRSDAGEN I NORD NORDLYS I SENJA & LOFOTEN SPANIA, GIBRALTAR & PORTUGAL FRANKRIKE, LILLE & BENELUX ØSTERSJØCRUISE TIL RIGA KALININGRAD I RUSSLAND PRAHA & DRESDEN BLOMSTRING I HOLLAND - og mange flere!

Se alle våre turer på www.touring.no

Risdal Touring AS, Transportvegen 17, 4735 Evje www.touring.no  37 93 15 15

31

SØRLANDSAVISEN

SA

KULTURKALENDER LøsningTabloid ukenskryssord kryssord 50 2019 Tabloid kryssord 52 2019

P T K S J E K U R A I R O S E K K O M P A G E T P E E S S H E R T I F I K A A R E A R U T S T Y R L S R S M A K K K T I V T E R U N D P I N E M I R E N V S A D A E R T N E B O E N B E M E R V E R E N G I S N L E E T A B B R I T A L I G E A S S N E I S U R S E R N R E E R

AGENT

A P A Å T I S A K E M M E L S E A T L E N E A R Y I D E S A T I M I N A E S A R Y U T M R E M E E D A T E V R R E S I L A S G K I L D LEVES OFTE PÅ HAVET

LAG

SKRIKENDE

GATE

GREIT

S L Y O K K D E N

FEIL

PRON.

ETTER O

Lørdag 21. desember 3D lyssho i Julebyen Kristiansand Hemmelig Sekt med gjester spiller på Kick Scene Jul på KuToppen i Dyreparken Julebyen Kristiansand Konsert i domkirketårnet med Tore Ljøkjel Kristiansand Kunsthall: Sofie Berntsen og Sandra Norrbin SubTrees på Håndverkeren

NESTER

SIER NEI!

E K R

RETTER

Søndag 22. desember 3D Lysshow i Julebyen Kristiansand Biljardturnering på Håndverkeren Improsøndag på Håndverkeren Jul på KuToppen i Dyreparken Julebyen Kristiansand Konsert i Domkirketårnet med Tore Ljøkjel Kristiansand Kunsthall: Sofie Berntsen og Sandra Norrbin Søndagsbuffét med julemat på Håndverkeren Utstilling SKMU: Krefter Utstilling på Arteriet: Bjørn Krogstad Mandag 23. desember Lille julaften 3D jysshow i julebyen Kristiansand Barneteater i Kilden Teater og Konserthus: Rita Julebyen Kristiansand Konsert i Domkirketårnet med Tore Ljøkjel Tirsdag 24. desember Julaften Julebyen Kristiansand Onsdag 25. desember Første juledag

LÆREN

DRIKK

BARNETV-FIGUR

TILBAKEREISE DRIKK

KVITRET SYNGE MED

DIRRER

HEALINGMETODE

BYGGER BARN MED

REKKE SNOP DYR

E G R B E I A N E S T E

MEN

SPURTE

LANGSOM

VÅGER OVER

BEDRIFT

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

Fredag 20. desember 3D Lysshow i Julebyen Kristiansand Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter i Kilden Julebyen Kristiansand Konsert i Domkriketårnet med Tore Ljøkjel Musikkquiz på Håndverkeren Trolle – Familiemusikal med Alexander Rybak i Kilden Sip & Create - Snøfnugg <3 spiller på Kvartal Fem Utstilling på Arteriet: Bjørn Krogstad Valenturetts speller Jokke på Kick

Trolle – Familiemusikal med Alexander Rybak i Kilden Utstilling SKMU: Krefter Utstilling på Arteriet: Bjørn Krogstad

TYPE

HEDRER

HELE

Torsdag 19. desember 3D lysshow i Julebyen Kristiansand Henrik Ibsens samlede verker på 78 minutter i Kilden Julebyen Kristiansand Konsert i domkirketårnet med Tore Ljøkjel Kristiansand Kunsthall: Sofie Berntsen og Sandra Norrbin Torsdagsquiz med Hummelvoll på Håndverkeren Trolle – Familiemusikal med Alexander Rybak i Kilden Utsilling SKMU: Krefter Utstilling på Arteriet: Bjørn Krogstad

A A N G D M Y O M I D E R Å A A K P K I G P A P P A G E K U I L E S L T N A G E N I V E N E R

ANGRER

AVHOLDT

PLAGG ELV

DISNEYFIGUR DANS

FRAMKOMSTMIDLET PLATE GUD

BYRDER

• • • •

A T E

LINJER

E K S E M

EGGTYVERIER

BRYGGE

BIB.NAVN

FISK

LEDIG

HAUGEN

ENGSTELIG

FUGLEN

POSTSKRIPTUM

V E S K U A V P P A S R E N T E T T U T T G I

GUD

PLAGGDELER

TAPPER

OVERENSKOMST

MANNSNAVN

IDRETTSUTØVER

EN MOORE

KOMME BORTI

BYGE

GENI

PERIODE

STROPP

MANNSNAVN

PLANTE

ORG.

UNDERSKRIFT

TRIO

VERK

SANG

DANNER BELEGG

OFRET

MANNSNAVN NYN. PRON.

MILITÆR OPPLÆRING

SKOGNAG

TRYKKE

MYREN

TITTE

SVENSK KOMMUNE

PRYDE

BLANDE

REDSKAP

MELKE- ARISTOPROKRATI DUKT

TILSAGN

OPPMERKSOMHET

DRETT

IDRETTSANLEGGENE

BRØD

SLAG

LÆRSTROPP

SLETTEN

HEST

RØYKSTUE

FRUKTSELSKAP

S FASE DRESSE

N

HØRES I F.EKS. OSLO

HINTET

REDSKAP

LIDELSE (fork.)

DELSTAT

FISK

T A

OPPLYSES OM

MAN

SKAKE

OKSYGEN

ADV.

DANNE BELEGG

ORG.

TØV

TONE

KONJ.

MIKKEL

BEHOLDER

KJENNER TIL

GODTAR

BEDRIFT

FJERNER

DELSTAT I INDIA

UENDELIGE

GRIPE

ETSE

EU FØR

FLYPLASS GRESK BOKSTAV

VIRKNINGEN

?? OG OFF

DYRET SNÅLE

NOKSÅ GODT

GJØN

DYREUNGE

ARVEANLEGG

EN TJELTA

FUGLEN ??? LINE (rederi)

BÅTEIERE

KLAGESANG

Hva kan vi hjelpe deg med?

Sanering / forebyggende

FORLATT

L E V E S E T T E T

AFTEN

PÅ MOTEN

HYL

= NORGE 1000

LEVER

S O

K N E G I P B E A K T B E E I I S N T E T U

ULÆRD

PRON.

FISKE

RØRE

EN HALLIWELL

MYNT

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

B N E E R T T I S E R U E G N A G T N E T F T U B T E B Ø Y R G G K E I L M S T E

KLOVNEN

BEHOLDER

AVTA

SA

FOLK PÅ GATA

Hva tenker du om statsbudsjettet?

Claudio Michel (38), forretningsmann fra Hånes – De tallene som vises er for meg et stort show.

Det blir brukt penger på idioti og på å få Norge til å se bra ut i utlandet i stedet for å ta hånd om de problemer vi har innenriks, med fattige barnefamilier. I stedet velger vi å hjelpe folk i andre land. Vi er redde for å bli sett på som grådige. Er det noe galt i å satse på sitt eget hjem og landets eldre og unge først? Jeg mener vi kunne vært strengere med dem som ikke bidrar til fellesskapet.

Astrid Leganger (33), hjelpepleier fra Hellemyr – Jeg vet ikke om jeg liker at de skal sette opp flypassasjeravgiften. Jeg flyr en del for å besøke familie og slekt. Dersom jeg ikke kan besøke dem like ofte fremover, blir det litt leit. Jeg synes det er veldig bra at de tenker å styrke forsvaret. Det trenger vi. Det er også bra at de styrker sykehusene. Det er sørgelig å se syke mennesker ligge på gangen. Det er ikke et velferdsland verdig.

Tor Egil Follesø (47), taktekker fra Vågsbygd – Dersom det stemmer at de skal sette ned eiendomsskatten og øke barnetrygden, er jo det gode nyheter. Jeg har en datter i sjetteklasse som trenger litt ekstra oppfølging i skolen. Hun får gratis SFO til neste år, hvilket er en velsignelse for oss med trang økonomi. Jeg synes derimot at det er tarvelig at et skal kuttes i støtte til tannregulering og briller for barn.

Dag Høithun (41), ingeniør fra Grimstad – Jeg liker at de skal begrense bompengeavgiften og gjøre det rimeligere for folk å reise kollektivt.

Det er også flott at de skal ruste opp sykkelveiene.

Alle vinner. Det var overraskende å lese. Normalt er det jo de folka som har dårligst råd som kommer dårligst ut av statsbudsjettet, men jeg fikk ikke inntrykk av det denne gangen.

Roger Olsen (59), selger fra Oslo – Nå blir jo NRK-lisensen finansiert over statsbudsjettet, og det måtte jo komme. Det er jo oss skattebetalere som må betale det okke som. Jeg synes det er smålig at de fjerner den avgiftsfrie grensen på 350kr for vareimport. Dessuten er det trist dersom Innovasjon Norge og reiselivsbransjen får mindre støtte. Vi trenger jo flere turister og gründere her dersom vi skal gjøre oss mindre avhengig av olje.

Anne Berit Øverstad (35), sykepleier fra kvadraturen – Det er godt at de endelig skal bevilge mer penger til omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er også bra at de bruker mindre av de oppsparte oljepengene. Jeg liker ikke at de har kuttet i antall læreplasser på politihøyskolen. Dette henger jo sammen statsbudsjettet. Vi trenger jo ikke akkurat færre politifolk i gatene i fremtiden.

Oddvar Melhus (69), pensjonist fra Åsane – Jeg hører at regjeringen har funnet ut at de må ta vare på de aldrende og bevilge mer penger til eldreomsorgen. Det er jo strålende at de endelig har skjønt dette. Det gjenstår jo å se hva utfallet blir når det kommer til stykket. Forøvrig mener jeg regjeringen kunne kuttet ut all støtte til religiøse organisasjoner. Enkelte av disse oppfører seg som sekter, og fortjener ikke å bli sponset når de driver og manipulerer mennesker.

Grete Espelid (70), pensjonist fra Åsane – Jeg har ikke satt meg inn i det, men jeg håper de får rustet opp parken av ambulansefly og sykehelikoptere oppe i nord. Det er så leit å høre om syke og gravide som må vente i mange timer. Tenk så fryktelig det må være for dem å ikke vite om de rekker frem i tide.