Tsavisen uke 34 2018

Uke 34 | Onsdag 22. august 2018 | 2. Årgang | Gratisavis for hele Aust- Agder

– Kan jeg få en klem, Erna?

Aust

Sørlandsavisen

Vi kjøpte som «idioter» Irritasjon over ­unødvendig og fordyrende bruk av emballasje er ikke noe nytt. I 1955 satte bladet Aktuell emballasje på dagsordenen.

Side 10

Travel sommer for redningsskøyta Side 6

Utstyrsbombe med stikkontakt 17-årige Maria fikk ­endelig oppfylt sitt store ønske da ungdoms­kafeen til Kirkens Bymisjon på Torvet fikk besøk av statsminister Erna Solberg, tirsdag.

Side 2-3

58 kilometer på strøm og 0,13 liter på mila lokker Kia med for dem som er på utkikk etter en bil i kompakt- SUV-segmentet.

Side 12-13

2

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

SA NYHETER Statsministerbesøk i ungdomskafé:

– Kan jeg få en klem, Ern ENDELIG: Erna Solberg fikk en varm velkomst da hun besøkte ungdomskafeen.

17-årige Maria fikk ­endelig oppfylt sitt store ønske da ungdoms­kafeen til Kirkens Bymisjon på Torvet fikk besøk av statsminister Erna Solberg, tirsdag.

Kafeen er et tilbud til ungdom etter skoletid hvor de kan slappe av, få leksehjelp, gratis mat og kunne snakke med fagfolk om alt fra psykisk helse til hverdags­lige utfordringer.

En klem

Det var stor stas da ungdoms­ kafeen fikk besøk av statsminister Erna Solberg, tirsdag. Både ansatte, samarbeidspartnere og en gruppe ungdommer, som hadde samlet seg rundt et bord, ventet spent på at ­ politikeren skulle gjøre sin entré. Virksomhetsleder, Merete Haslund, ønsket først ­velkommen før hun ga ordet videre til prosjektlederen for ungdomsprosjektet, Anne Marit Haslund, som ga en kort informasjon om prosjektet til statsministeren.

Statsministeren ønsket å snakke med ungdommen selv, og hun lyttet interessert på hva de hadde å si, og da det ble åpnet for spørsmål, var 17-åringen Maria Simonsen fra Tromøy først ute: – Kan jeg få en klem, Erna, spurte hun.

Og det fikk hun.

– Jeg har hatt dette på ønskelisten min lenge, eller på

«bucketlisten», som kanskje er mer riktig å si. Nå fikk jeg det endelig, sa hun til avisa etter seansen i kafeen.

Hun og venninnen, Christina Haslund, var enige om at Solberg var akkurat like hyggelig som de hadde forventet.

– Det var veldig interessant å treffe henne, hun er en veldig koselig person, akkurat sånn som vi trodde hun skulle være, sa de fornøyde jentene.

Psykisk helse

Prosjektet, som åpnet i mai i år, har som mål å samle ungdommer etter skoletid for å gi dem en trygg og god plattform å «henge» på. Her får de velge sin egen musikk, de får gratis mat og de får veiledning og samtaler etter behov, med psykisk helse i fokus.

– Vi vet at det er mange som sliter og har det vanskelig. Noen sier at det å være ungdom er en fase, men det er likevel viktig å kunne gi dem noe trygt å forholde seg til. Vi ser flotte unge men­ nesker med god folkeskikk og mangfold her, og vi synes det er ekstra hyggelig at statsminis­ teren vil besøke oss. Du er stødig, målbevisst og et godt forbilde, sa prosjektlederen til statsministeren.

Ungdommene var opptatt av å få vite hva statsministeren tenker om psykisk helse i skolen, og noen kunne også fortelle om egne erfaringer.

SPENT: Gjengen i Kirkens Bymsjon ventet spent på at Statsministeren skulle gjøre sin entré i kafeen.

EN KLEM: Kan jeg få en klem, Erna, spurte Maria da det ble åpnet for spørsmål tirsdag i kafeen på Kirkens Bymisjon.

– Jeg sleit veldig i første klasse på videregående skole og nådde en bunn. Så hørte jeg om denne kafeen, og jeg kommer til å bruke dette tilbudet mye i dette skoleåret,

forteller Christina, som nå går andre året på Arendal videre­ gående skole.

Statsministeren medga at det er mange som sliter med psykisk

helse, og at det er et felles ansvar i samfunnet og bidra til å få folk til å føle seg bra.

– Hva tenker du om utfordrin­ gene inne psykisk helse og skole,

NYHETER

SØRLANDSAVISEN

3

DENNE ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE VÆRT I ARENDALS TIDENDE

og fram til dagens samfunn hvor kravene har endret seg.

– Vi vet at hvis du føler deg dum i klassen, så får man dårlig selvbilde.

I min tid var det største presset på ungdomsskolen når det kom til karakterjag, i dag ligger det større press i videregående skoler. Alt har forflytta seg litt, sa Solberg, og la til at det er viktig å huske på at selv om lærere har et ansvar, så er likevel hovedjobben deres å være lærere, og ikke hjelpepersonell.

– Derfor trenger vi helsesøstre, som kan bistå elver som har det vanskelig, sa hun.

na?

Ungdommene kunne imidlertid fortelle at helsesøster ikke alltid har tid når det virkelig gjelder.

– Når noen har det vanskelig og vil snakke med helsesøster opplever de at hun ikke har tid, eller at det er lang ventetid. Helsesøster er heller ikke på skolen hele tiden, sa Maria.

Statsministeren kunne i den forbin­ delse fortelle at regjerningen har øremerket en milliard kroner til kommunene i Norge for å styrke arbeidet med psykisk helse rettet mot ungdom.

Varmt

Møtet mellom Solberg og brukerne av kafeen, ungdommene, var både

og hvordan mener du at elever kan få bedre hjelp og oppfølging, spurte Maria. Solberg ga et utfyl­ lende svar, og trakk blant annet fram utfordringene med skolevalg

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Økonomispalten

Morgan Omdal post@sorlandsavisen.no Tlf: 93450112

mellom yrkesfag og realfag, hvor det i fremtiden skal bli lettere å «svitsje» mellom dem. Hun påpekte også forskjellene fra da hun selv var ung og gikk på skolen

Daglig leder

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Journalist

Birte Runde post@sorlandsavisen.no Tlf: 97191630

Produksjonssjef

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Journalist

Arnt Georg Arntzen aga@sorlandsavisen.no Tlf: 95 80 29 69

ENGASJERT: Erna Solberg (H) deltok engasjert i samtale med ungdom på kafeen.

varmt og hyggelig, og politikeren kommuniserte godt med verts­ kapet. Hun ga også uttrykk for at hun var imponert over hva Kirkens Bymisjon har fått til i Arendal, og hun viste stor interesse for prosjektet med flere oppfølgingsspørsmål til ungdommene om hvordan de trivdes med å bruke stedet.

– Får dere ordentlig leksehjelp i matematikk da, sa hun, og høstet god latter fra de ansatte i lokalet.

– Vi har sørget for at vi har ­kvalifiserte folk som hjelper oss med det, forsikret virksomhets­ leder, Merete Haslund med et smil.

SELFIE: Det er alltid koselig med en selfie, og Maria og Christine fikk foreviget øyeblikket sammen med statsministeren.

Mediegrafiker

Svein Knutsen skn@sorlandsavisen.no Tlf:913 02 394

Journalist

Arne Lunde alu@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

Mediegrafiker

Jan Erik Balle Alquist jeb@sorlandsavisen.no Tlf: 410 44 687

Journalist

Per Kristian Pedersen pkp@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

Mediegrafiker

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 252

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Mediekonsulent

Wenche Eriksen post@sorlandsavisen.no Tlf: 410 20 737

Journalis

Aina Ludvigsen post@sorlandsavisen.no Tlf:922 65 671

Mediekonsulent

Anita Johnsen post@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

Mediekonsulent

Tommy B. Jensen post@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 51

Sørlandsavisen arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 / post@­sorlandsavisen.no / annonser@sorlandsavisen.no / Trykk: Amedia

sorlandsavisen.no

4

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

MEDISINSK NYVINNING: Ole Georg Bysheim mener å ha skapt et verktøy som både gjør hverdagen for sykepleiere og leger lettere, og som i ytterste konsekvens kan redde liv. Her har han mottatt en gründerpris for ideen.

Foto: Christine Wassengen.

Kan være livreddende Ole Georg Bysheim mente det burde finnes mindre risikable måter å åpne venefloner på.

Nå tas oppfinnelsen hans inn ved Sørlandet sykehus som en prøveordning.

AV TOMAS FORDELSEN

– Jeg har vært mye på sykehus, sier Ole Georg Bysheim fra Kristiansand, og forteller om hvordan den sakse-lignende saken han holder i hånden kan være et aldri så lite mareritt for både pasienter og helsepersonell.

og hvordan det kan være en problematisk affære all den tid veneflonen sitter i en pulsåre og dekslene er så små. En veneflon er en slags ventil som lar en føre medisin og annen veske direkte inn i blodsystemet på et menneske.

– Denne pjangen, eller arteriepinsetten som det også heter, har skadet mange mennesker verden over. Den skal brukes innvortes for å klemme av tarmer og blodårer under operasjon.

– Når blodrester i åpningen koagulerer, blir det som lim og gjør proppen vanskelig å få opp.

Ved hardhendt bruk kan arteriepinsetter være skadelige, spesielt for barn.

Problematisk

Barn kan kveppe ved ubehag og rykke til. Det kan føre til at man ved uhell stikker dem til blods med pjangen og påfører dem skader, smitte og infeksjoner. I verste

Videre forteller han om hvordan den også brukes til å åpne koblinger, propper og små lokk på for eksempel venefloner,

fall kan den dra veneflonen ut av arterien når man skal fjerne korken som dekker inntaket.

Ny hverdag

Med tanke på ubehaget, smittefaren og skadepotensialet pjangen medfører, ville Bysheim gjøre noe med saken. Dermed kom han på ideen om Medikey - en harmløs plastdings som gjør det lett å åpne venefloner uten å måtte bruke makt. Nå har sykepleiere og leger fått en lettere arbeidsdag, i følge oppfinneren: – Medikey krever nesten ingen opplæring og kan kastes etter engangsbruk. For hjemmepasienter som medisinerer seg selv, er Medikey en velsignelse.

Skader ikke

Ole Georg holder frem en liten klype som ser ut som en litt for kort pinsett laget av myk plast.

Hemmeligheten skal ligge i taggene i «armene» på klypen.

– Man bruker et pinsettgrep og vrir den fjærlett rundt for åpne proppen. Mot huden vil den ikke kunne ta med seg hud og skade huden, legger han til mens han demonstrerer vidunderet foran

en samling andre gründere på CoWorx.

På Makerspace i havnekvartalet har han fått laget en modell til en dispenser som kan oppbevare Medikey-innretningene i sin sterile stand. Selve verktøyet produseres i Lillesand og pakkes på Dalane.

Produktet kan resirkuleres som plast.

På prøve ved sykehuset

Medikey er askeptert av Sørlandet sykehus og tas inn i Kristiansand og Arendal i en prøveperiode for å vurdere om det kan bli et fast tilskudd til deres behandlingsutstyr. Nå håper oppfinneren at hjelpemiddelet kan bli forbruksvare i alle medisinske behandlingsrom over hele verden.

– Utfordringen er at all medisinsk utstyr skal CE-merkes. Disse to bokstavene har en kostnad på ca. 260 000kr pluss moms, og er et godkjent-stempel som forteller at produktet ikke inneholder farlige preparater eller bestanddeler, røper han.

Stort marked

Troen på produktet er der likevel.

– Tilbakemeldingene fra fagfolk har vært overveldende. Anslagsvis vil det være behov for 8-10 millioner enheter pr år, i Norge.

Medikey er billigere enn pjangen, og med tanke på at slike arteriepinsetter forsvinner fra sykehusene, antakeligvis ved at de tilfeldigvis havner i søpla, bør det være en besparelse å bruke Medikey til utvortes bruk.

Han vurderer også markedene i USA og Asia.

– Asia har behov for å få ned smitte- og infeksjonsstatistikken, påstår han, samtidig som han uttrykker bekymring for piratkopiering i Kina. Patentet er kun beskyttet i Norge, foreløpig.

– Patentering koster penger, og jo flere land, jo mer penger, påpeker mannen bak ideen.

I tillegg beskriver han innkjøpsordningene i de store helseforetakene som ugjennomtrengelige bankhvelv.

– Jeg har ikke tenkt å gi meg, tvert imot. Denne oppfinnelsen kan forebygge fatale uhell. Det er mange veier man kan gå for å gjøre den dagligdags, lover han.

NYHETER

SØRLANDSAVISEN

5

DENNE ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE VÆRT I ARENDALS TIDENDE

Får skryt for klimanettverk

til å bo i, og da føles det ofte ikke som klimatiltak men mer som effektiviseringstiltak, forklarte Haarstad.

Kristin Halvorsen skrøt av Arendal kommunes innsats i utbyggingen av et klimanettverk på tvers av sektorer og regioner. Møtet ble avholdt på et varmt og fullt Café Lindvedske under Arendalsuka tirsdag.

Debatten skapte mange nikkende hoder, men også lett frustrerte reaksjoner fra enkelte oppmøtte, som Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, gruppeleder i Miljøpartiet de Grønne i Kristiansand Kommune. Hun kunne fortelle om et lovverk som gjorde små byggsaker ­kompliserte og tidkrevende å behandle, og store byggsaker hvor kommunen ikke hadde nok å si.

– Staten blander seg for mye på de små tinga, og for lite på de store, kommenterte hun oppgitt.

– Klimapolitikken skal skje lokalt, derfor er kommunenes tid nå! uttalte Kristin Halvorsen fra CICERO – Senter for Klimaforskning, og startet dermed en interessant debatt med synspunkt og innlegg fra forskere og fagfolk på hvordan kommunene best skal møte klimautfordringene.

I 2016 vedtok stortinget at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2030.

Dette ambisiøse målet vil kreve mye av hvordan ­samfunnet organiseres. Nettopp her ser forskerne i CICERO at ­ kommunene kan spille en nøkkel­rolle, nettopp for å katalysere lokalt engasjement på grasrotplan. Småskala-initiativer som man finner i kommunene har ofte mindre fallhøyde, og er mer ­pragmatiske når det gjelder samarbeid på tvers av sektorer og politiske partier.

Likevel synes det å være stor usikkerhet rundt hvordan kommunene skal utføre dette i praksis. Hvem tar ansvaret, hvordan går man frem?

I tirsdagens debatt så det ut som om Arendal kommune kunne gå foran med et godt eksempel. Fagfolkene var klare på at det mangler god klimapolitikk for små kommuner, og anbefalte at de burde slå seg sammen i nettverk for å lære av hverandre, slik som Arendal kommune har gjort med sitt “Klimapartnere”, et grønt nettverk bestående av offentlige og private virksomheter i Agder.

Lokal katalysator

Det var fire talere ved podiet som skulle komme med sine innlegg

FÅR SKRYT: Arendal Kommune, her representert ved klima- og miljørådgiver i Arendal kommune, Ragnhild Hammer, får skryt av Kristin Halvorsen og Cicero for kommunens rolle i byggingen av et klimanettverk.

og argumenter for hvorfor ­kommunenes tid, var nå. To av dem virket til å lene seg mot klarere retningslinjer fra statten, og så mest på hvordan ­kommunene trenger mer vei­ledning og fagkompetanse for å ruste seg opp til jobben som må gjøres lokalt for å nå klimamålene.

Gro S. Hanssen, professor ved institutt for by- og regionplanlegging på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), mente at nøkkelen til å nå klima­ målene satt i Parisavtalen 2015, var at kommunene fikk tydelige signaler gjennom en revidert plan og bygningslov.

– Vi må klimavaske plan- og bygningsloven! uttalte Hanssen fra podiet, og virket klar på at lovverket skulle gi klare retnings­ linjer til kommunenes lokale areal og transportplanlegging. Dette vil implisere flere og strengere krav til rapportering og oppfølgning fra den enkelte kommune.

Denne balansegangen mellom klarere statlige lovverk og ­kommuners selv­­råderett berørte

også Audun Rosland, avdelings­ direktør i Miljø­direktoratet. Også han virket klar på at staten hadde ansvar for å sette klare rammer som kommunen skulle følge, med krav om at hele kommunebudsjettet, sågar alle avdelinger i kommunen skal sees i sammenheng. Spørsmålet blir da hvem som skal ha ansvar for dette, og om det er nok fagkompetanse i den enkelte kommune.

Hardt og ukoordinert

Som det kom frem i innleggene, treffer ofte retningslinjene fra staten de små kommunene hardt og ukoordinert. Nøkkelen er kompetanse i kommunen, mente talerne.

– Kunnskapen må nå frem fra fagmiljøene, argumenterte Rosland.

Av fagfolkene som så saken klarest fra de små kommuners p­ erpektiv, var nok Grete Hovelsrud, professor i miljøsosiologi ved Nord Universitet, og forsker ved CICERO. Hun oppfordret kommunene til å ta på seg en rolle som kataly­satorer for lokal endring, og vektla hvordan

klimaendringene vil merkes lokalt, og at de må møtes lokalt. Hovelsrud poengterte også i sitt innlegg at nasjonale retningslinjer fort kan bli for overordnede, ettersom små kommuner har svært ulike behov og ulikt spillerom. I tillegg vektla hun grasrotengasjement, som kommuner ofte kan trekke på.

– Vi ser at små innovasjonsprosjekter ofte fører til større omstillingsprosesser, meddelte Hovelsrud, før hun måtte gi talerstolen videre.

Håvard Haarstad fra institutt for samfunnsforskning UiB har som Hovelsrud også lang forskings­ erfaring fra dette feltet. Haarstad selv har forsket mye på lokal­politikere og ser mye entusiasme, og ikke minst samarbeid på tvers av sektorer.

Dette sporet debatten videre til der Arendal kommune har briljert.

Han uttalte at kommunenes klima­tiltak ofte ikke føltes slik for innbyggerne.

– Det handler jo ofte om å skape bedre samfunn, byer man har lyst

For å løse dilemma mellom rigid statlig toppstyring og svake praktiske retningslinjer, så panelet ut til å kunne enes om at kommunenes evne til å bygge nettverk og kompe­ tanse på tvers av sektorer, partier og regioner, virket til å være det beste for en offensiv kommunal klimatilpasning.

– Vi er jo nettopp i en kommune som har klart dette godt, oppsummerte en blid Kristin Halvorsen fra podiet.

En engasjert Ragnhild Hammer, klima- og miljørådgiver i Arendal kommune kunne derfor reise seg.

Hun bekreftet at små kommuner nok måtte klare seg mye på egenhånd, etterlyste mer forskning og kunnskap på disse fremfor store bykommuner, og takket de statlige klimasatsmidlene for muligheten til å danne både Klimapartnere og faggruppen bak Klimaveikart-Agder (et regionalt veikart for hvordan offentlig sektor og industrien i Agder kan kutte sine klimagassutslipp).

Hun kunne fortelle at i høst skulle både fylkesordførere og fylkes­ rådmann fra Agder ut på turné for å snakke om hvordan Arendal kommune har dannet disse nettverkene mellom næringsliv, forskningssektor, offentlig sektor og sivilt samfunn.

– Andre må gjerne la seg inspirere av jobben som er gjort her i Arendal, skrøt Kristin Halvorsen.

6

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

Travel sommer for redningsskøyten Aldri før har redningsskøytene måtte rykke ut så hyppig i løpet av en enkelt sommer. I Agder var økningen på 13 prosent sammenlignet med fjoråret.

eller fått andre typer fremdriftshavarier. I tillegg har flere store seilbåter gått på grunn, sier båtfører på redningsskøyta «Bendt R. Rasmussen» i Kristiansand, Geir Nerbø.

251 grunnstøtingerMange har gått på grunn i finværet. På landsbasis har 251 båter hatt behov for hjelp fra redningsskøytene for å komme seg av skjær i sjøen. Flest grunnstøtinger er det i Vestfold, der skøytene har dratt 53 båter av grunn i løpet av sommeren. Østfold er neste fylke på lista med 48 grunnstøtte båter i løpet av sommeren. I Agder har det vært 41 grunnstøtinger.

Nerbø mener finværet har gjort at mange har oppsøkt sjøen i båt.

Noe som igjen gir flere oppdrag for redningsskøytene i distriktet.

Færrest grunnstøtinger har det vært i Finnmark der kun 2 båter har fått hjelp av redningsskøytene etter å ha grunnstøtt.

–Folk er veldig fornøyd og lettet når de får hjelp. Et tau i propellen

Holdninger og kunnskapFor Agders del kom det to dødsulykker

PRESSEMELDING

2018-sommeren har vært preget av godt vær og høy aktivitet på sjøen.

Det merkes godt for selskapets 51 redningsskøyter. Sammenlignet med 2017 viser tallene en oppgang på 17 prosent eller 510 oppdrag på nasjonal basis. De seks redningsskøytene i Agder-fylkene har rykket på på totalt 378 oppdrag i tidsrommet mai til og med juli.

–Sommeren har vært aktiv. Vi ser at mange har fått tau i propellen

eller et motorstopp på sjøen er dramatisk nok for mange. De setter pris på at vi kommer, sier den frivillige båtføreren.

med vannscooter mot slutten av juli. For landet for øvrig har det vært få alvorlige hendelser.

Redningsskøytene har berget 41 båter fra forlis og deltatt i 708 søk- og redningsoppdrag. Totalt har nesten 3200 båter hatt behov for assistanse.

–Det er viktig at den enkelte

har et bevisst forhold til risiko og sikkerhet forbundet med det å ferdes på sjøen. Den enkelte må tilegne seg kunnskap om hvordan man ferdes på sjøen, og kjenne sin egen båt godt, for å unngå potensielt farlige situasjoner, sier beredskapssjef i Redningsselskapet Ronny Jåsund-Pedersen.

7

SØRLANDSAVISEN

ANNONSE

Tilbake i ­Tvedestrand Østre Agder Sparebank satser igjen i Tvedestrand og inviterer til åpningsfest mandag 27. august.

– Vi har stor tro på at Tvedestrand skal utvikle seg og nå er banken godt rustet til å ta imot nye kunder, sier markedsansvarlig Jan Birger Stebekk.

FOTO/TEKST ANITA JOHANSEN

Etter at Vegårshei Sparebank og Gjerstad Sparebank slo seg sammen står banken sterkt og er i dag godt rustet for vekst.

– Både banksjef Nina Holte og markedsansvarlig Jan Birger Stebekk mener at mange kunder setter pris på å ha et personlig forhold til banken.

Alle kontorene er godt bemannet med dyktige rådgivere som hjelper med det meste. Kundene får møte dem de er vant til å snakke med. For mange er dette en stor fordel.

Stor tro på Tvedestrand

– Ved å åpne kontoret på Torvet i Tvedestrand igjen håper vi at

gammel som ung kunne tenke seg å bruke oss som sin bank. Med ny E18, ny skole tror vi Tvedestrand blir et attraktivt område å bosette seg. Det er også flere som flytter til småbyene. Vi er også bevisst på vår samfunnsrolle og per i dag støtter vi opp om lag og foreninger i Østregionen. Når vi nå satser for fullt i Tvedestrand, skal vi også støtte lag og foreninger her, sier Jan Birger.

Åpningsfest

Mandag 27. august er det klart for stor åpningsfest fra morgen til kveld.

På formiddagen får banken besøk av en ansiktsmaler, her håper der at

barn/barnehager tar turen innom.

Ingeborg Ausel steker munker og banken serverer kaffe. Ut på ettermiddagen blir det pølsefest.

På ettermiddagen blir det offisiell åpning av ordfører Jan Dukene og bankens ledelse. Gjerstad Storband står for underholdningen. På kvelden fortsetter feiringen på TENKsenteret. Her holder Jan Ludvig Andreassen foredrag om « Ny vår for Sørlandet». Her blir det enkel servering.

– Vi ønsker alle velkommen til Tvedestrand denne dagen, avslutter Jan Birger .

8

SØRLANDSAVISEN

Glimt fra Arendalsuka Foto: Anita Johnsen

9

SØRLANDSAVISEN

Velkommen til Dølemomarknaden 25. og 26. august PROGRAM Lørdag 25. august: 09.00 Dølemomarknaden åpner 13.00 Stihl motorsagshow v/Ole Sundsdal 14.00 Kåringer Veteranbilutstilling 16.00 Lindesnes Trekkspillklubb 18.00 Dølemomarknaden stenger

Topp artister

Helikopter

140 Stands

Søndag 26. august: 10.00 Dølemomarknaden åpner 12.00 Vennebyen: “Bestevenner med Blålys” 13.30 Stihl motorsagshow v/Ole Sundsdal 14.00 NM øksekast, finaler 15.00 Halvdan Sivertsen 17.00 Dølemomarknaden stenger

Marknadscamping • Gratis parkering • Veteranbilutstilling

Følg oss på facebook • Se oss på www.dolemomarknaden.com

10

SØRLANDSAVISEN

FAKTA

SA

Fakta

Vi kjøpte som «idioter» Irritasjon over unødvendig og fordyrende bruk av emballasje er ikke noe nytt. I 1955 satte bladet Aktuell emballasje på dagsordenen.

AV AXEL SANDBERG

«Det kan være raffinerte esker i de underligste fasonger og sterke farger», skrev Aktuells journalist Elfi Eriksen om emballasjens stadig mer påtrengende rolle. Hele 500 millioner kroner i året ble det regnet ut at man brukte på emballasje i Norge, « … en sum som forbrukerne betaler i sin helhet».

Konklusjonen var ikke nådig: «Vi kjøper som idioter».

Man kunne riktig nok ikke underslå at det av både helsemessige og praktiske grunner var nødvendig at varer var forsvarlig innpakket fra produsent. «Men det er et spørsmål om ikke slik emballasje ofte tjener produsentens og detaljistens interesser mer

enn forbrukernes, og derfor må bli å betrakte som reklame.»

Mye å spare

Erfaringene viste nemlig at forbrukerne valgte bort frossenfisk i klar cellofanpakning, hvis man kunne få den samme fisken i en fargeglad kartongpakning. Og det selv om den siste var dyrere, og uansett ville bli kastet straks man kom hjem. Løsningen var «fornuftige innkjøp». Det kunne nemlig spares mye på selv de mest alminnelige forbruksvarer hvis man var emballasjebevisst.

Kjøpte en husmor appelsinmarmelade i en pappboks som inneholdt 400 gram, ble kiloprisen kr 4,87 (hvorav kr 1,95 gikk til emballasje). Kjøpte man derimot et spann med 2,5 kilo marmelade til kr 6,25, var jo kiloprisen bare kr 2,50.

Og så satt man igjen med et utmerket lekespann. Lignende forhold gjaldt for varer som sennep, knekkebrød, bordsalt og eddik: «Utrolig, men dog sant.

En hel flaske eddik koster kr 2,00 mens en halv flaske koster kr 1,55.»

Skulle kun beskytte

Forbrukerrådet hadde «emballasjespørsmålet» som en post på

INSPEKSJONSRUNDE: Fru Gerd Benneche, konsulent i Forbrukerrådet, er på inspeksjonsrunde i dagligvarebutikken. Her studerer hun vaskemiddelhyllen, med produkter som Persil, Milo, IMI og Peva. Foto: Aage Storløkken / Aktuell / NTB scanpix

arbeidsprogrammet, og rådets syn var klart: Det var selve varen som var det vesentlige, og emballasjen skulle så billig og effektivt som mulig beskytte varens kvalitet.

Samtidig måtte man vise en viss forståelse for produsentene.

Visse varer hadde vi tradisjon for å handle i mindre kvanta. Ta for eksempel krydder. Ifølge en krydderprodusent Aktuell hadde snakket med, ville man for å

etterkomme Forbrukerrådets anbefaling måtte kjøpe inn en ny pakkemaskin til om lag 70.000 kroner (nærmere en million kroner målt i dagens pengeverdi).

«En slik investering kan man ikke gjøre før man har sikkerhet for at forbrukerne vil gå over til å kjøpe større pakninger.»

Det var imidlertid gode nyheter i sikte for både produsenter og forbrukere på krydderfronten.

Fabrikkene hadde nemlig fått nye

materialer som gjorde det mulig å fremstille pakninger som beskyttet varene uten å fordyre!

Laminerte folier – flere lag papir presset sammen med voksmellomlag – viste seg å bevare innholdet langt bedre enn de små pappeskene krydderet kom i før krigen. «Forbrukerne får bedre kvalitet og mer krydder for pengene», var konklusjonen.

SØRLANDSAVISEN

Vi rEpArErEr ALLE BiLmErkEr!

• Billoppretting / Lakkering • EU-kontroll • Alt av mek.reprasjon

Husk! Vi er kjent for vår gode service!

Tvedestrand Bilverksted Fjærkleivene 55, 4900 Tvedestrand Telefon 37 16 23 36

11

12

SØRLANDSAVISEN

MOTOR

SA

Motor

Kia Niro plug-in hybrid

Utstyrsbombe med stikkontakt 58 kilometer på strøm og 0,13 liter på mila lokker Kia med for dem som er på utkikk etter en bil i kompakt- SUV-segmentet som nesten skal klare seg med luft og kjærlighet langs veien.

AV ARNE LUNDE

INNBYDENDE: Skinn og lekre detaljer gjør det trivelig bak rattet i Kia Niro. En 8-tommers pekeskjerm dominerer midten av dashbordet. Den inneholder foruten navigasjon også kjøre-computer hvor et vell av opplysninger kan hentes frem.

AKSEPTABELT FOR KLASSEN: 324/1322 liter rommer lasterommet. Batteriet stjeler noe plass under gulvet.

OVERVÅKER: Et eco-meter viser hvor økonomisk du kjører til enhver tid.

Niro, som kom på markedet for to år siden, har solgt bra i et tøft segment hvor mange konkurrerer om bilkjøpernes gunst. Og det er ikke bare på grunn av lavt forbruk.

ikke spartanske. Verdt å nevne er også at det aller meste av sikkerhetsutyr, som adaptiv cruise control, automatbrems og filskiftvarsler er inkludert i alle tre utstyrsgradene.

– Denne ble favoritten i en undersøkelse blant leserne av «Vi over 60», smiler salgssjef SvennAnthon Wiik hos Kiaforhandler Motor Sør i Sørlandsparken. Han sikter til den høyreiste Niroen hvor du setter deg rett inn og stiger rett ut. Det er en gavepakke til de som begynner å kjenne alderen på kroppen. Høy sittestilling gir dessuten god oversikt over trafikken.

Sømløst

Demo-bilen, som det er stor rift om å få prøvekjøre, har vi fått til disposisjon et par timer. («Pass på å være tilbake til klokka fem da det er flere som skal ut å prøve.»)

Det er en Exclusive-utgave som holder høyeste utstyrsgrad. Da er alt tenkelig snadder inkludert, som skinnseter med elektrisk justering med minne for to posisjoner, LED kjørelys, nøkkelfri adgang og start, navigasjon, DAB+, regnsensor, oppvarmet ratt, lysautomatikk, 2-sone klima, ryggekamera og parkeringssensor foran og bak, bare for å nevne noe. De to andre utgavene, Classic og Active, er noe mer nøkternt utstyrt, men slett

Med ett trykk på startknappen vekkes displayet til liv og det forteller oss at det er 26 kilometer med strøm igjen på batteriet.

Det har ikke vært tid til å fullade mellom alle prøveturene. Ladingen kan forøvrig foretas fra vanlig stikkontakt hjemme. Bilen starter automatisk i strøm-modus når batteriet har nok strøm. Vi velger imidlertid hybrid-modus på motorveien mot Grimstad.

I motorveihastighet ville vi fort tømt batteriet på ren el-kjøring.

I hybridmodus veksler el-­motoren og bensinmotoren sømløst på å drive bilen, og du merker knapt at det skifter mellom de to ettersom fossilmotoren er svært stillegående. Et grønt symbol i displayet gir imidlertid beskjed om når bilen går i EV-modus, altså kun elektrisk. Ved ekstra belastning jobber begge motorene sammen. En 6-trinns automatkasse skifter mykt og gjør at kjøreturen oppleves avslappende og stressfri. Setene, som kan justeres i alle retninger, gjør det

enkelt å finne en god sittestilling, og det er i det hele tatt lett å finne seg tilrette som sjåfør.

Bensinmotoren er en rekke-firer på 1580 ccm, og sammen med elmotoren gir det 141 hk i systemeffekt. Det føler vi kler den halvannen tonn tunge bilen godt der vi uanstrengt henger med trafikken på E18. Lang vandring på gasspedalen føles litt uvant, for å få ut kreftene er det nødvendig å trykke langt inn.

Karakter for kjørestil

Velger du sport-modus skjer det imidlertid saker og ting. En turteller popper opp i displayet som viser ganske høye turtall når automatkassen holder lengre på girene samtidig som begge motorene jobber sammen. Det gir mer kraft i frasparket og innbyr til inspirert kjøring. Dette er nyttig, ikke minst ved forbikjøringer.

Husk bare at forbruket skyter i været ved slik kjøring. I det omfangsrike displayet kan du faktisk få frem karakter for din personlige kjørestil. Alle data om gassbruk, brems og annet lagres og er med på å regne ut hvor stor andel av kjøringen som får karakteren økonomisk, normal eller aggressiv. Snakk om pedagogisk

MOTOR

SØRLANDSAVISEN

13

CROSS-OVER: Kia Niro hører til blant kompakt-SUV’ene og fremstår som en praktisk bil som ikke skriker etter oppmerksomhet på grunn av sitt utseende.

hjelpemiddel på veien til å bli en «grønn» sjåfør!

Best i klassen?

Kia Niro har en oppgitt rekkevidde på strøm på 58 kilometer, og gjennomsnittsforbruket skal ligge på 0,13 liter på mila. I den virkelige verden er slike tall nokså uoppnåelige, viser det seg. Verdiene som er oppgitt fremkommer etter prøver i laboratorier etter bestemte kriterier, og det hele blir nokså teoretisk. Imidlertid er Niroen nesten for et unntak å regne når det kommer til lovet kjørelengde og faktisk rekkevidde. Fem mil skal være mulig ved forsiktig omgang med gasspedalen. Det er blant de beste i klassen. Når det kommer til bensinforbruk,

er det helt avhengig bruksmønsteret. Er du flittig med å plugge inn ladekontakten og kun kjører småturer til hverdags, trenger du ikke bruke bensin i det hele tatt.

Skal du på langtur uten å lade stiller det seg imidlertid annerledes. På vår prøvetur målte vi 0,45/mil fra Lillesand tilbake til Sørlandsparken via «gamle» E 18. Da hadde vi i forkant lite strøm igjen på batteriet. Bruksmønster, kjørestil, topografi, temperatur og bruk av klimaanlegg er elementer som alle spiller inn når det kommer til faktisk rekkevidde og forbruk for en ladbar hybrid.

Valgets kval

Classic utgaven er priset til 307 400 kroner. De aller fleste går

imidlertid for enten Active eller Exclusive til henholdsvis 337 400 og 367 400 kroner. Da er det meste av utstyr inkludert.

Dette er godsaker som du ofte må betale ekstra for hos andre.

Sikkerhetsutstyret gir den dessuten full uttelling i Euro NCAP-testen.

Velger du å krysse av for tilhengerfeste til rundt 13 000 kroner kan du trekke opp til 1300 kilo. Det holder til å dra på tur med en middels stor campingvogn.

Bakseteplassen er blant de bedre i klassen, og bagasjerommet, som rommer 324 liter med alle seter i bruk, er på det jevne. Niro bør kunne fungere greit i hverdagen for en ikke alt for stor familie.

Niro leveres kun med trekk på forhjulene, så dette er ingen

off-roader.Allerede i 2010 innførte Kia 7-års fabrikkgaranti på sine biler og de er flere ganger kåret til best i klassen i Forbrukerrådets bilgarantiguide. Det burde borge for et trygt bilkjøp.

stor. Nærmere 4000 har betalt depositum på 7777 kroner for å stå på venteliste. Kanskje verdt å vente på for de som vil kjøre så grønt som mulig?

Niro’en skriker ikke etter oppmerksomhet med sin litt anonyme fremtoning. Det er mer fornuft enn følelser. Den har et tidløs design vil vi si, noe de fleste lever greit med.

Kia Niro plug-in hybrid Exclusive Pris: 367 400,Motor: R4 bensin, 1580 ccm + elmotor, samlet effekt 141 hk, maks moment 265.

Ytelse: 0-100: 10,8 sek.

Topphastighet: 172 km/t Vekt: 1519 kilo Maks tilhengervekt: 1300 kilo Forbruk blandet: 0,13 l/mil El-rekkevidde: 58 km

Niro leveres også som hybrid uten stikkontakt, men ikke som ren fossilbil (bensin/diesel). Niro som ren elbil er ventet inn sent i høst, og med to batteripakker som skal gi henholdsvis 300 og 500 kilometer rekkevidde er interessen

14

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

15

16 NÆRING

SA

SØRLANDSAVISEN

Næring

Tomas Fordelsen var Norges første rene pappablogger for snart ti år siden og tiltrakk seg sponsorer med sin blogg, Pappabloggen (nå overtatt av andre).

Hvorfor og hvordan starte en profesjonell blogg Enhver bedrift eller konsulent har nytte av å demonstrere sin ekspertise for å tiltrekke seg klienter og nye medarbeidere.

En blogg er en ypperlig metode for å gjøre nettopp dette, såfremt man gjør det riktig.

bør bloggingen gå på rundgang mellom avdelingene eller ekspertene, med tett oppfølging fra kommunikasjonsansvarlig. Husk at en vellykket blogg vil generere kommentarer av både positiv og negativ art, noe som ikke bør forbli ubesvart.

AV TOMAS FORDELSEN

Dann en «code of conduct»

Det er ikke gitt at det er daglig leder som bør være den som fører pennen. Især i større bedrifter sitter spisskompetansen lenger nede i hierarkiet. Det er dermed ikke sagt at det er ekspertene som bør skrive artiklene. Skribenten bør først og fremst være flink til å ordlegge seg på en lettfattelig måte, uten å gå helt bort fra det faglige som gir ny innsikt.

Ofte er dette en tekstforfatter, markedssjef eller pressesjef, men ikke uten innspill fra dem som sitter på kunnskapen. Ideelt sett

Velg et hovedtema

For at bloggen skal tilføre leseren verdi, bør hensikten være klar.

Det er derfor lurt å begynne å ta hensyn til den røde tråden allerede før man publiserer noe.

En rød tråd og tydelig hovedtema gir inntrykk av selvsikkerhet og visjonære tanker. Dette er viktig dersom bloggen skal hjelpe bedriften å innta en ekspertrolle.

En «code of conduct» er en felles forståelse av hvordan man ordlegger seg offentlig. Dette er spesielt viktig dersom det er flere som skal bidra med artikler til bloggen. Det er fordelaktig at organisasjonen opptrer samlet for å fremstå som profesjonell og etterrettelig. «Code of conduct» bør finnes i et lettfattelig dokument, lett tilgjengelig for alle ansatte. Dette dokumentet bør stadfeste hva man kan si og ikke si, og hvilke tema man bør holde seg borte fra. Er sjargong ålreit? Hvor går grensen? Det er

alltid vanskelig å konkretisere et rammeverk når man omtaler kommunikasjon. Derfor er det smart å ha nedskrevet et sett med verdier som bedriften identifiserer seg med, som et referansepunkt.

Tenk SEO

For at bloggen skal bli funnet via nettsøk på relevante emner, er det lurt å involvere SEO-eksperten på huset. Søkemotoroptimalisering handler om mer enn å lage finurlige titler som genererer klikk.

Det er poengløst å skrive en blogg som ikke blir lest og referert til blant fagfolk.

Skriv passe langt

Å skrive blogg med bare ett avsnitt, har sannsynligvis liten verdi for leserne, og det som har liten verdi for lesere har liten verdi for Google. Del opp teksten i avsnitt, med mellomtitler, og inkludér lenker til kilder. Ett eller flere relevante bilder for å bryte opp i en lang tekst, er også lurt. Jo mer kredible kildene er, jo høyere opp i resultatlisten vil artikkelen komme i nettsøk. Slutt å skrive når du føler at du må presse ut relevant stoff eller når du føler at du er over på et annet tema.

Les korrektur

Få tekstforfatteren til å lese korrektur. En språkvask er aldri bortkastet tid. Selv eksperter gjør feil, og det er alltid greit å være

Illustrasjonsfoto

på den sikre siden. Skrivefeil og dårlig språk vil ha negativ innvirkning på treff i nettsøk, og ser dårlig ut for potensielle klienter og medarbeidere.

Samarbeid

Send gjerne bloggartikler du er ekstra fornøyd med til nettsider som publiserer beslektet stoff, og be om å få bidra med en gratis artikkel mot at nettstedet lenker tilbake til din nettside. På den måten får du gratis og relevant trafikk til din nettside, noe som er potensielle leads. Sørg for å la

nettstedet få publisere artikkelen før du legger den ut selv.

Dropp 10-på-topp

Ti-på-topp-lister er populære på Youtube men gjør seg ikke i en bloggartikkel med mindre den er kort og lettlest.

Er den lang og tung, er det lett for at den blir bokmerket for så å gå i glemmeboka. Å dele opp tips i lister, kan likevel være en fin måte å bryte opp lengre tekster på, for å kutte ned på antall ord.

SØRLANDSAVISEN

17

18

SØRLANDSAVISEN

19

SØRLANDSAVISEN

JULEMARKEDSTUR TIL HANNOVER Musikk og dans med OLE IVARS Countryrock-bandet EMISSION spiller opp til dans utover kvelden!

12. - 17. desember

Det beste av det beste! Årets førjulstur tar oss med på en unik underholdningsreise til de tradisjonelle julemarkedene i Tyskland. Vi har invitert med oss et av Norges mest populære danseband - Ole Ivars. Turen går ut med MS Color Magic fra Oslo til Kiel. Her blir det ettermiddags show og kvelds show til langt på natt.

6 dager kun kr 6.990,- pr person før 1/9

KORTCRUISE FRA OSLO TIL KIEL med OLE IVARS 12. - 14. desember

BLI MED TIL GRAN CANARIA med Lindesnes Trekkspillklubb 18. - 30. oktober

Glade solfylte dager under sydens sol!

Vi bor på det velfungerende og gode Hotel Dunas Mirador. Tilslutningsbusser fra Bergen, Haugesund, Telemark og Sørlandet, og med fly fra Stavanger lufthavn Sola.

Vi reiser med MS Color Magic, en av de flotte cruiseferjene til Color Line Cruises. Og om bord i Show Lounge kan vi la oss underholde hele ettermiddagen og kvelden.

Countryrock-bandet EMISSION avslutter kvelden med dans utover kvelden!

13 dager kun kr 16.880,- pr person

3 dager kun kr 3.770,- pr person før 1/9

Topp stemning ved hotellets basseng når Lindesnes Trekkspillklubb spiller opp!



Vi skal på julemarked i Celle, Wernigerode, Hildesheim og Hannover og det blir Glüwein & brente mandler, duften av tyske julemarkeder. Vi bor på 4 - stjerners hotell i 3 netter på H4 Hotel Hannover Messe. Du får også tilbud om å bli med på utflukt til Quedlinburg og Wernigerode.

20

SØRLANDSAVISEN

SPILL & MORO

SA

SPILL & MORO

1. Hva heter gatekunstneren som fikk masse oppmerksomhet grunnet et veggmaleri av Sylvi Listhaug?

2. Når vi først er inne på Sylvi Listhaug. Hvor skal hun nå jobbe?

3. Hva het de to søskene vi kjenner fra bøkene om Pippi Langstrømpe?

4. Hva heter arkitektfirmaet som står bak opera-bygget i Oslo?

5. Hvilken kjent romanfigur forbindes med følgesesvennen Passepartout?

6. Hva heter sanktbernhardshunden til Donald?

7. Hva heter det værutsatte og beryktede havområde hvor det i følge nasjonal transportplan planlegges en skipstunnel?

8. Til pølse er det vanlig at vi serverer enten brød eller lompe. I Moss deriomot er de kjent for å ha et tredje alternativ. Hva er det?

9. Hva er det norske navnet på en Coyote?

10. Medisin: Hva er det legevitenskapen Geriatri beskjeftiger seg med?

11. Hvor i Kristiansand-område er det Kronprinsessen Mette Marit er vokst opp? a) Vågsbygd b) Lund c) Randesund d) Tinnheia 12. Manchego er en deilig ost. Men hva slags melk er den laget av? a) Sau b) Ku c) Geit d) Bøffel 13. Hva er den lengste løpsøvelsen i kvinnenes sjukamp? a) 400 m b) 800 m c) 1500 m d) 3000 m

1. Hvem er dette?

14. Hva er inkubasjontid?

15. Hva slags kjole ble Coco Chanel kjent som skaperen av?

16. I hvilket kortspill kan du få spesialkortene «hopp over» eller «snu»?

17. Hva kalles sykdommen som kjennetegnes ved ekstrem søvnighet på dagtid og plutselige søvnanfall?

18. Hvem var det som skrev teksten til «Ja vi elsker», og hvem var det som skrev melodien?

19. Svenskene kaller det aktersnurra. Hva kaller vi det?

20. Fra hvilken del av fisken utvinnes tran?

2. Hvilken skuespiller er bak sminken?

21. Hvem er Kim Kardashian gift med?

22. Hvilket organ er det største vi mennesker har?

23. Hva het de elektroniske kjøledyrene som var svært populære på slutten av 90-tallet?

24. Hva er ATV forkortelse for? (motorverden) 25. El-sykkel har blitt svært populært. Ved hvilken hastighet er motoren designet for å koble ut?

26. Albania, Montenegro, Makedonia, Bulgaria og Tyrkia. Hvilket av disse landene grenser IKKE til Hellas?

3. Hvilken TV-serie forbindes hun mest med?

27. Hvilket kristent trossamfunn er kjent for å ikke feire hverken påske eller jul?

Løsning

1. AFK 2. I Stortingets helse- og omsorgskomité 3. Tommy og Annika 4. Snøhetta 5. Phileas Fogg 6. Bolivar 7. Stadt 8. Vaffel 9. Prærieulv 10. Sykdom hos eldre 11. a) Vågsbygd 12. a) Sau 13. b) 800 m 14. Tiden fra du smittes til sykdomen bryter ut 15. «Den lille sorte» 16. UNO 17. Narkolepsi 18. Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak 19. Påhengsmotor 20. Leveren 21. Kanye West 22. Huden 23. Tamagotchi 24. All Terrain Veichle 25.

25 km/t 26. Montenegro 27. Jehovas Vitner BILDEQUIZ: 1. Paris Jackson 2. Eddie Murphy 3. Beverly Hills 90210

BUSS-FLY-CRUISE

Den evige stad

Eksotisk cruise fra

cruise i middelhavet sør-spania - almunacar

Julemarkescruise

28.JAN-18.FEB Kr. 14990,-

9.-11.DESEMBER Kr. 1990,-

8.-19.MARS Kr. 15990,-

1.FEB-1.MARS Kr. 19990,-

københavn langtidsferie MALTA cruise i karibia med VAKRE drømmecruise albir costa blanca i usas KARIBIA TOSCANA rundreise CUBA-KEY WEST langtidsferie musikalske sørstater ROMA

DUBAI SICILIA

9.-13.SEPTEMBER Kr. 7990,- 7.-18.FEBRUAR Kr. 13990,-

25.okt-2.nov. Kr. 9890,-

7.-20.NOV. Kr. 16890,-

16.-23.OKTOBER Kr. 7990,-

Julemarked i

Venezia og vakre Portoroz

29.NOV-3.DES. Kr. 5690,-

2.-12.OKTOBER Kr. 12990,-

bremen-hamburg slovenias riviera Verona & vakre

Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert!

WWW.DAGAASBO.NO

37 15 70 31

sorrento

Sør-England med New Orleans Memphis-Nashville Graceland

25.MAR-5.APR Kr. 23390,-

møt våren på

COSTA DEL SOL stonehenge-windsor 23.FEB-2.MARS Kr. 7995,17.-21.SEPT. Kr.6790,Julemarked i

natursjønne madeira

gardasjøen AMALFI & CAPRI fra venezia med krakow langtidsferie Bari-Kefalonia

14.-18.OKTOBER Kr. 5990,-

cruise i middelhavet

2.-5.DESEMBER. Kr. 4490,-

23.-30.OKTOBER Kr. 9890,-

Julemarked i

Knödelfest i St. Johan

2.-5.DESEMBER. Kr. 4990,-

18.-26.SEPT. Kr. 10890,-

flensburg-lubeck TYROL

Korfu-Kotor Dubrovnik-Trieste 18.-26.oktober Kr. 10995,-

idylliske

11.FEB-5.MARS Kr. 16990,-

fly direkte fra Kjevik

TENERIFE Albir - Costa Blanca

27.NOV-11.DES Kr. 13990,- 20.-27.OKTOBER Kr. 9195,-

SØRLANDSAVISEN

21

22

SØRLANDSAVISEN

VELKOMMEN TIL ÅPNINGSFEST I TVEDESTRAND MANDAG 27. AUGUST KL 10.00 Program: Kl 11-16 får vi besøk av ansiktsmaler.

Håper mange barn/barnehager og unge tar turen innom.

Kl 11.00 Ingeborg Ausel steiker munker og vi serverer kaffe.

Kl 16.30 Inviterer vi på pølsefest på utsiden.

Vi spanderer pølser og saft.

Kl 17.00 blir det offisiell åpning v/ordfører Jan Dukene og bankens ledelse. Underholdning ved Gjerstad Storband.

Kl 19.00 fortsetter vi feiringen på TENK-Senteret, Fjærkleivene med sjefsøkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen som holder fordraget ”NY VÅR FOR SØRLANDET” Enkel servering.

Påmelding til foredraget på TENK-Senteret til: jbs@oasparebank.no eller tlf 91 51 61 47.

in d i l b l i v Vi ! k n a b e ny Team Tvedestrand: Vi gleder oss veldig sier f.v. Marte Lia Ettestøl, Lene Marita Solvang og Nina Eriksen.

Velkommen til oss!

Vegårshei, Heiveien 882 - Tvedestrand, Vestervei 8 - Brokelandsheia, Brokelandsheia 92 - Risør, Krags gate 22

Felles tlf: 37 11 99 00 - www.oasparebank.no

SØRLANDSAVISEN

23

SA

BAKSIDEN

Ukens oppskrift

Insta

@vibeke_f # I dag er det jobbstart...

@ tomronnywie

#sorlandsavisen

Ukens hjemløse

Blåskjell og gulrotsuppe Her lager jeg en suppe på gulrot, blåskjell, rømme og balsamico. Dill, sitron og gode krydderier er også med å løfte smak.

• 2 kg blåskjell • 1/2 kg gulrot - og 250 gr søtpotet • 4 dl fløte • 8 ss rømme • 8 ss balsamico • Salt, peppermiks, sitronsaft skall • Kraften fra damping av blåskjell • 1 ts grønnsaksbuljong • 2 ss Kvitseidsmør.

Skrell og kutt opp gulrot og søtpotet i terninger. Ha varmt vann til toppen av gulrot og søtpotet. Kokes mørt. Hell av litt av vannet i en skål. Dampe blåskjell til de åpner seg. Ca 3-4 min under lokk. Sil kraften over gulrot og søtpotet. Ha så i salt, peppermiks, raspet sitronskall, ­sitronsaft av 1 sitron. Ha også i grønnsaksbuljong. Kjør med en

stavmikser til suppen er jevn og smooth. Om den blir for tykk, har du i litt av vannet du silte fra. Skal være kremet. Rør inn Kvitseidsmøret. Blåskjell renses fra skallet. Ha noen igjen til pynt. Øs opp suppen i skåler med 2 ss rømme, 2 ss balsamico i hver skål. Dill som pynt. Sunn og god suppe.Serveres med godt brød.

«Lille Mille» er en fin, voksen og trivelig hunnkatt, og hun kommer fra Risør. Hun er en bestemt dame, men veldig sosial og interessert i det som skjer, og har et våkent blikk. Lille Mille er veldig glad i å bli klappet og kan godt sitte litt på armen, og hun har veldig fin myk pels.

Hun er sterilisert, vaksinert og ID-merket.

Lille Mille er klart til å flytte, og vil nok trives like godt som alene-katt som et av flere dyr i familien.

Dyrenes Beskytter Arendal Sjekk oss ut på dbaa.no eller på Facebook.