Tsavisen uke 27 2018

Lager mat fra n ­ aturens eget spiskammer

Aust

Uke 27 | Onsdag 4. juli 2018 | 2. Årgang | Gratisavis for hele Aust- Agder

Skatteetaten snur i kravet om papir­ kvitteringer Kravet til papirkvitteringer har skapt hodebry for mange næringsdrivende.

Nå trekker skatteetaten kravet om plikt til å skrive ut kvitteringen.

Side 10

Fire årstider i en bil Side 14-15

Fargerik Franskmann Visste du at du kan plukke din egen middag rett på utsiden av der du bor? I skogen finner vi naturens spiskammer blant løvetann, brennesler og fioler.

Side 2-5

- Be different, oppfordrer Tor Arne Myhra, , og sikter til Citroën, det franske bil­ merket for dem som vil skille seg litt ut fra mengden.

Side 18-19

2

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

SA

Redaktør

Tomas Fordelsen tof@sorlandsavisen.no Tlf: 419 27 299

Økonomispalten

Morgan Omdal post@sorlandsavisen.no Tlf: 93450112

NYHETER

Daglig leder

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no Tlf: 404 04 250

Journalist

Birte Runde post@sorlandsavisen.no Tlf: 97191630

Produksjonssjef

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no Tlf: 920 47 345

Journalist

Arnt Georg Arntzen aga@sorlandsavisen.no Tlf: 95 80 29 69

Mediegrafiker

Svein Knutsen skn@sorlandsavisen.no Tlf:913 02 394

Journalist

Arne Lunde alu@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

Mediegrafiker

Jan Erik Balle Alquist jeb@sorlandsavisen.no Tlf: 410 44 687

Journalist

Per Kristian Pedersen pkp@sorlandsavisen.no Tlf: 918 84 590

Mediegrafiker

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 252

Journalist

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no Tlf: 971 29 865

Mediekonsulent

Wenche Eriksen post@sorlandsavisen.no Tlf: 410 20 737

Journalis

Aina Ludvigsen post@sorlandsavisen.no Tlf:922 65 671

Mediekonsulent

Anita Johnsen post@sorlandsavisen.no Tlf: 481 81 265

Mediekonsulent

Tommy B. Jensen post@sorlandsavisen.no Tlf:404 04 51

Sørlandsavisen arbeider etter reglene for god presseskikk som finnes nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Dersom man mener at disse reglene er brutt oppfordres man til å ta kontakt med redaksjonen.

Det er også anledning til å klage saker inn for Pressens Faglige Utvalg, Boks 456 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55 eller e-post: pfu@np-nr.no

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 / post@­sorlandsavisen.no / annonser@sorlandsavisen.no / Trykk: Amedia

sorlandsavisen.no

NYHETER

SØRLANDSAVISEN

3

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Arendals Tidende

Rebekka ­foretrekker å lage mat fra ­naturens eget spiskammer Visste du at du kan plukke din egen middag rett på utsiden av der du bor? I skogen finner vi naturens spiskammer blant løvetann, brennesler og fioler.

For to år siden tok arendalsdama, Rebekka Lundstrøm, et nytt veivalg i livet. Hun bestemte seg for å slutte å spise kjøtt, fisk og alt som kommer fra dyra, og ble veganer. Samtidig satte hun seg et mål om å ta i bruk skogens ville vekster i matlagingen.

Miljø og helse

– Det begynte med at jeg plukka sopp. Så fikk jeg øynene opp for ramsløk. Det er flere grunner til at jeg satt meg inn i hva skogens matfat har å by på og bestemte meg for å endre levestil. Jeg har alltid vært idealist, og opptatt av miljø, at det skal være kortreist og bærekraftig, sier hun.

Hun nevner to hovedgrunner til at hun ville bli veganer; Miljø og helse!

– Miljøet fordi jeg mener vi må bli flinkere til å ta vare på kloden vår, vi trenger ikke kjøpe

importere varer på butikken eller kjøpe kjøtt fra store ­produsenter som ikke behandler dyra bra. Helse fordi jeg hadde hørt at det var bra både for fysisk og psykisk helse.

Jeg slet med flere ting, og tenkte det var verdt å prøve. I dag føler jeg meg friskere enn noen gang og har masse energi, f­ orteller Rebekka idet vi møter henne og hunden «Joppe», ved Maxis –senteret, en regntung søndag i juni.

Vi skal bli med Rebekka ut i skogen for å hamstre ingredienser til dagens middag. På menyen står alt fra løvetann og kjerringrokk til mjødurt og skvalderkål, alt etter hva hun finner på sin vei.

Naturens matfat

I naturen finnes det mange typer ville vekster som du kan, tørke, sylte eller spise som de er.

GODT FOR HELSA: Rebekka forteller at denne blomsten, Maria gullsko, ble brukt mot depreson og søvnløshet før i tida.

4

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

Her er Rebekkas tips til hva du kan bruke skogens ville vekster til: • Skvalderkål og kjerringrokk passer fint i salater og kan også stekes.

• Mjødurt smaker litt vanilje.

Du kan koke saft av blomsten eller brygge mjød, slik vikingene gjorde. Den er også slim­løsende og hjelper mot hoste hvis du lager et ­uttrekk av den.

• Løvetann kan brukes i salater eller ­stekes i stekepanna, stekte løvetannknupper er kjempegodt som dryss på pastaen. Du kan også lage en søt og god sirup av løvetann, det smaker godt på isen.

• Brennesler er gode i supper og i gryte­rett, og du kan også lage pasta av den.

• Forglemmegei og skogfiol smaker ikke så mye, men er fint til å bruke til pynt.

• Maria gullsko skal være veldig god mot søvnproblemer og depresjon.

• Ryllik er veldig godt i sauser og gryteretter, og den er perfekt til pynt.

• Bjørkeskudd og granskudd kan du koke te av, eller ha i salaten. Her er det masse gode C-vitaminer.

Du kan lage te av mjødurter, pasta av brennesler eller lage sirup av løvetann for å nevne noe.

bær så smaker den kjempegodt, forsikrer Rebekka.

Rebekka har brukt mye tid på å sette seg inn i hva som er spiselig og hva som er giftig, og selv om hun ikke er helt utlært ennå, begynner hun å få ganske god peiling. På vei opp mot Åsbieskogen bak senteret tar det ikke lang tid før hun finner fram den lille tøyposen fra lomma og begynner å hamstre.

– Bare smak, den er ganske god, sier hun med et inviterende blikk, og holder fram den grønne planta, som ligner litt på sjøgress.

På vei innover mot Åsbieskoen, over Biejordene, snakker Rebekka varmt om hvordan det er å leve som veganer. Det hun trodde skulle bli vanskelig å avstå fra, var ikke så ille likevel.

– Etter at jeg satte meg inn i hvordan slaktedyr blir behandla mange steder, følte jeg at det var frastøtende å spise kjøtt. Det gjelder også fugl og fisk og all oppdrett av dyr. I dagens samfunn trenger ikke vi mennesker å spise kjøtt, vi kan få i oss alt kroppen trenger gjennom andre naturlige produkter. Det eneste tilskuddet jeg tar i tillegg, er B12. Og jeg tenker at jo billigere svinesteika er, jo verre har grisen hatt det. Vi hører jo om griser som blir stua sammen, som dør i transport på vei til slakt, det samme gjelder kyllinger og andre dyr.

Etter en liten smak, kan vi slå fast at det ikke smaker vondt.

Det smaker slik vi forventer at en plante skal smake.

– Når du blander det sammen med andre planter, nøtter og

Husdyrproduksjon er lite bærekraftig. Og skal vi først ha elgsteik til middag, så er det bedre å gå ut og skyte elgen selv, da vet vi vertfall at den har hatt det godt.

Hvorfor skal vi drepe dyr for at vi

– Se her, her er det masse god kjerring­rokk, den er kjempegod i salater, eller du kan pannesteke den i litt smør, forklarer hun fornøyd og putter samtidig noen kvaster av den grønne planten i munnen og tygger fornøyd.

Egenverdi

skal få billig kjøtt på bordet? Dyra har en egenverdi, det står til og med i dyrevelferdsloven, sier hun med stort engasjement.

Delikatesse

Idet vi passerer et område hvor det bugner av skvalderkål og løvetann, lyser ansiktet til Rebekka opp. Det som andre betrakter som rent ugress, ser hun på som en delikatesse.

– Visste du at du kunne spise alt på løvetannen, til og med den gule blomsten?, sier hun med spørsmål i stemmen, før hun fortsetter: – Men stilken er ikke så god, den er ganske bitter, så den spiser jeg ikke. Men bladene og blomstene bruker jeg ofte i mat­ lagingen. Løvetannknupper er kjempegodt og pannesteke, og den gule blomsten bruker jeg ofte til pynt når jeg lager desserter eller kaker, bladene bruker jeg i salaten, forklare hun og putter en knall gul blomst i munnen.

Hun er opptatt av at det skal være kort­reist og bærekraftig, og mener vi heller bør ta i bruk det vi har for hånden her hjemme, fremfor å kjøpe importerte varer på butikken.

– Jeg handler jo selvfølgelig på

butikken jeg også, men da bruker jeg mye tid på å planlegge. Jeg kjøper alltid økologiske varer, og i tillegg har jeg andel i Moland andelslandbruk. Der høster jeg inn og fyller i frysa. Det er en miljø­ vennlig og rimelig måte å gjøre det på, sier hun. Å være veganer eller vegetarianer er in i tiden. Flere og flere velger å skåne miljøet og leve en «ren» lvsstil i matveien. Rebekka spiser ikke egg, melk, vanlig ost, fisk, fugl eller noe annet som kommer fra dyr, det mener hun er helt uproblematisk.

– Det er masse gode produkter uten råvarer som kommer fra dyra.

Melk får du i alle slags varianter, du får kjøpt veganost og kjøttfrie pølser og burgere, som er laget på alt fra bønner, sopp og grønnsaker.

Jeg er veldig glad for at så mange har blitt bevisst på dette, det er blitt veldig trendy. Vi som lever nå må ta ansvar for kloden vår, til de som kommer etter oss, sier hun bestemt.

Dagens hamstring

Den lille tøyposen begynner å fylles opp med fargerike blomster og grønne blader.

Hun har plukka kjerringrokk, skvalderkål, løvetann, mjødurt, brennesler, maria gullsko, forglem­ megei-blomst, skogfiol, marikåpe og gjerdevikke. Hun har også funnet noen markjordbær, men dem har hun spist underveis. Hun er fornøyd med dagens hamstring og vender nesa hjemover. Hunden Joppe følger ivrig med matmor, også han har fått sansen for grøntforet og tygger i seg blader og blomster hver gang Rebekka stopper og bøyer seg ned mot bakken for å se etter spiselige råvarer.

– Det hender jo at folk ser litt rart på meg når jeg plutselig stopper i veikanten for å plukke løvetann, men det bryr jeg meg ikke noe om, sier 36-åringen og ler en trillende latter. Før Rebekka og Joppe tar med seg dagens fangs hjem, understreker hun at folk må vite hva de gjør hvis de vil hamstre fra naturen.

– Du må ikke spise noe du ikke er hundre prosent sikker på. Hvis du har lyst til å utforske skogens spisskammer, anbefaler jeg at du bruker nettet eller kjøper bøker som beskriver hva som er spiselig, sier hun.

NYHETER

SØRLANDSAVISEN

5

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Arendals Tidende

1

4

2

5

3

6

DELIKAT: Rebekka lager fargerike retter av skogens råvarer som hun har plukket selv. På bilde nr. 1 har hun laget en lekker dessert pyntet med syreblader og fioler. Bilde nr. 2 er en pastarett smakt til med skogens krydder. Bilde nr. 3 viser pannestekt kjerringrokk og geitrams med engkarse og granskudd, samt en salat av daunesle, løvetannblad og skvalderkål. Bilde nr. 4 viser stekt geiterams og granskudd. Bilde nr. 5 er is med hermetiserte plommer med blomsterpynt. Bilde nr. 6 er pannestekt kjerringrokk med korsknapåp, løkurt og engkarse.

Redaksjonen gjør oppmerksom på at bildene i denne saken ikke må brukes til artsbestemmelse.

6

SØRLANDSAVISEN

NYHETER

BEKYMRET: Anders Langeland var en av dem som pratet om Sørlandsbanens tilstand, historie og fremtid. Alle var bekymret over at Sørlandsbanen er i ferd med å bli en museumsgjenstand og spurte seg selv om vi vil ha en jernbane i fremtiden.

Sørlandsbanen 80 år Sørlandsbanen fylte 80 år den 21. juni.

Dette ble markert på jernbanekafeen.

Alle de fremmøtte uttrykte bekymring for sørlandsbanens fremtid.

AV TOMAS FORDELSEN

Jubilanten ble feiret med tog-kake, allsang og underholdning som seg hør og bør.

Festen ble holdt på Café Mestizo, eller jernbanekafeen på folkemunne, for dem som ønsket å komme. Jubilanten var

Sørlandsbanen, som fylte 80 år.

Festen ble arrangert av Fremtiden i våre hender, Besteforeldrenes klimaaksjon i Agder, og Naturvernforbundet.

fornying. Anders Langeland med flere, pekte på stadige signalfeil, eldgammelt utstyr og fraværende oppgraderinger samtidig med at veiene stadig blir rustet opp.

fortsatte Langeland. Han taler for å koble sammen Sørlandsbanen med Vestfoldbanen for å skape en mer effektiv kommunikasjon mellom Stavanger og Kristiansand.

Bekymret

– Godstransport er dessuten presset på pris fordi Sørlandsbanen kun har ett spor og en helling som gjør det umulig med lange godstog, mente Langeland og andre.

– Strategier er lagt men bevilgningene uteblir. Det er ikke penger, sier han og mistenker at kyststripen underprioriteres på grunn av lavt befolkningsgrunnlag, selv om nær halvparten av landets befolkning sogner til strekningen på den tenkte Sør-vestbanen, som vil koste 17 milliarder selv med kun ett spor.

Representanter fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne var også tilstede. Det samme var Anders Langeland, førsteamanuensis ved UiA og kjent tog-forkjemper. Alle disse og flere til uttrykket sin bekymring for Sørlandsbanens fremtid.

De fremmøtte antydet at jernbanepolitikken er med på å undergrave Sørlandsbanen ved at de jobber sakte men sikkert mot en situasjon som til slutt vil gjøre privatisering et uungåelig scenario ved å trenere all nødvendig

Mangler penger

For persontransporten ser det ikke bedre ut.

– Persontransporten vil i 2030 ikke være noe raskere enn i dag. Vi kan regne med nærmere fem timer til Oslo, mot 3 timer med bil eller tre og en halv med ekspressbuss,

Nyttig med tog

I følge Konseptvalgutredningen trenger ikke en times raskere togreise mellom Kristiansand og Oslo ta passasjerer fra flytrafikken,

men at en viss forflytning vil være samfunnsmessig lønnsomt.

Langeland anmoder de oppmøtte med å være realistisk og legge følelsene litt til side når man diskuterer jernbane.

– Det er ingenting som indikerer at vi vil få færre biler på veiene i fremtiden.

Med selvstyrte biler vil biltrafikken kunne effektiviseres, og det ser ikke ut til at bussene er på vei ut heller.

Det som er realistisk er et togtilbud som fungerer som et godt tilskudd til den øvrige kollektivtrafikken.

SØRLANDSAVISEN

7

8

SØRLANDSAVISEN

9

SØRLANDSAVISEN

GRIMSTAD

GRATIS UTKJØRING

AV HVITEVARER TIL DØREN! POWER Grimstad 910 08 100

NORDENS NYE ELEKTROGIGANT POWER Grimstad 910 08 100

Ring 99 58 58 58 og bestill, få varen levert på døra og betal med trådløs bankterminal.

NORDENS NYE ELEKTROGIGANT POWER Grimstad 910 08 100

Vi tar forbehold om trykkfeil.

POWER Grimstad, Odden 2, 4876 Grimstad åpningstider hverdager 10:00-19:00 lørdager 10:00-15:00

10 NYHETER

SØRLANDSAVISEN

Skatteetaten snur i kravet om papirkvitteringer

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Arendals Tidende

BADER I KVITTERINGER: Kokk og driftsleder gikk i januar hardt ut mot de nye reglene om å skrive ut alle kassakvitteringer. Nå kan ha se fram mot en papirløs hverdag.

Kravet til papirkvitteringer har skapt hodebry for mange næringsdrivende. Nå trekker skatteetaten kravet om plikt til å skrive ut kvitteringen.

– Kravet trekkes når utsalgs­ stedet har integrert kassa­system, opp­ lyser Virke Handel, hoved­organisasjonen for tjeneste­næringene i Norge, i en presse­melding.

Kilometer med papir

I januar skrev Arendals Tidende om fortvilte kantineansatte ved Sam Eyde videregående som nærmest druknet i kassa­ kvitteringer. Kantinas kokk og driftsleder, Geir Jacobsen, tok et oppgjør med den nye kassaloven, som krevde at alle kjøp skulle dokumenteres med papirkvitteringer, om kunden

Arkivfoto: Mona Hauglid

ville ha kvittering eller ei. Han kunne fortelle om metervis med papirkvitteringer fra nærmere tusen transaksjoner daglig.

– Vi sløser cirka en halv kilo­ meter papir hver eneste dag, fortalte han til avisa.

Nå kan driftslederen og andre butikkinnehavere som har inte­ grert kassasystem, endelig slippe å håndtere mengdene med papir, etter at skatteetaten har trukket tilbake kravet.

Baklengs inn i fremtiden

Virke, som er hovedorganisas­ jonen for tjenestenæringene i Norge og representerer over 20.000 virksomheter, skriver i en pressemelding at plikten om å skrive ut kvitteringer, når kunden ikke ønsker det, både er kostnads­ messig og miljømessig dumt, når kassasystemene uansett har de opplysninger myndighetene trenger digitalt.

FORNØYD: Direktør for Virke Handel, Harald J. Andersen, er glad for at Skatteetaten trekker kravet. Pressefoto

– Tvang om papirkvitteringer er å gå baklengs inn i fremtiden.

Næringslivet vil få kostnader ved å innføre nye krav til kassasystemer fra 1. januar 2019, og kravet om å

måtte skrive ut kvittering var en helt unødvendig ekstrakostnad.

Vi jobber for at det skal være lønnsom og enkelt å drive virk­ somhet i Norge. Vi er glad for at

Skatteetaten snur og trekker kravet, sier Harald J. Andersen, direktør for Virke Handel.

SØRLANDSAVISEN

11

12

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

13

14

SØRLANDSAVISEN

REISE

SA

REISE

LETT POSE: Morgenstunden blir noe annet om man har med sovepose. Sommeren krever ikke de tyngste variantene.

Foto: Regin Hjertholm / Samfoto

Fire årstider i en bil

På en enkel biltur gjennom Norge er det mye du kan få bruk for. Gjør som reiseproffene: Pakk smart, så unngår du å fylle bilen til trengsel. Men husk sydvesten!

AV PERNILLE AMDAHL

Hvem har sagt at du ikke kan sitte på ullpleddene eller badehåndklærne du har med deg i bilen? Reiseblogger Linn Krogh Hansen gjør det gjerne. Hun har vært verden rundt og er stadig mer på farten i Norge, der man kan oppleve snø, strandliv og bybesøk i løpet av samme helg.

Familietur over fjellet

En typisk norsk familietur med

åpning for innfall underveis, for eksempel over fjellet fra Trondheim til Sandefjord, kan skape i overkant mye bagasje.

Noe må vekk. Vit hva du absolutt ikke kan fjerne, råder Linn Krogh Hansen.

– Skotøy må funke. Selv om du ikke legger opp til fottur, er det kjedelig å stå på fjellet i bare sandaler, langt fra butikkene, om

du likevel får lyst til å gå opp på en topp. Det som er dyrest og vanskeligst å få tak i underveis, bør du også pakke ned, sier Krohg Hansen.

Familien som reiser sørover fra Trondheim, kan velge flere veier over fjellet.

– På Dovre er det mange flotte steder for overnatting, eller i det

minste en stans, sier Jørgen Eirik Snoen, fagsjef i Norsk bobil- og caravanklubb.

mye igjen for å våkne i den friske lukten av eng og lyng når morgenduggen letter.

– Det behøver ikke være utstyrskrevende. Enkle sommersoveposer er kjekke, de kan brukes til flere ting, også om du skulle overnatte på steder der man trenger lakenpose. Sommerposen gjør samme nytten. Men et lite telt tar heller ikke stor plass, og du får

Snoen er opptatt av at reisen skal være en opplevelse, og at opplevelsene blir bedre med et minimum av riktig utstyr.

– Ha for all del med regntøy, sier Snoen. – Selv holder jeg en knapp på sydvest. Du vil se mest mulig av ting rundt deg når du er

REISE

SØRLANDSAVISEN

VÆR SKODD: Godt fottøy kan betale seg. Her en moskus fra Dovrefjell.

Foto: Øystein Søbye

på feriereise, og med sydvest får du bedre sidesyn enn med hette.

Pent antrekk

På den andre siden av fjellet venter bygd og by. Mange norske sommerturister pakker med tur og skiftende vær i tankene, og blir rådville når de plutselig inviteres ut på restaurant eller skal sitte pent på en stol og spise bursdagskake.

– Velg i det minste ett plagg som er litt fint, sier Linn Krogh Hansen. – Det må kunne kombineres med noe av det andre du har med deg.

En lett, pen skjorte eller bluse kan pynte opp en av buksene eller eventuelt en tights. Blir noe skittent, kan du gi det en rask skyll, sier Krohg Hansen, som selv henger plagg til tørk på de varme stedene i bilen.

– Et skjerf kan også pynte opp en T-skjorte. Det skal ikke

så mye til. Ta med litt tilbehør som piffer opp det du allerede har pakket ned, sier Krogh Hansen.

Reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge synes ikke vi skal tenke for mye på pynt om sommeren.

– Norge er et land der de færreste spisesteder og severdigheter har annet enn en normal kleskode. Stopper man for eksempel i Lillehammer for å se Maihaugen, eller skal vandre en tur i Vigelandsparken, holder det alltid med joggesko, shorts og T-skjorte. Tenk komfort fremfor glamour på ferien!

Mat og utstyr

Mens campingturister før i tiden reiste hjemmefra med kjøleboksene fulle av mat, har dagens åpningstider i butikkene gjort det lettere å improvisere.

SYDVEST: Hetteløst regntøy gir bedre utsikt.

15

Foto: Jonas Frøland / NTB scanpix

– Det kan også være hyggelig å se hva som tilbys av lokalprodusentene, og det gjør hele reiseopplevelsen bedre, sier Snoen.

Bente Bratland Holm er enig.

– Bunkre gjerne opp med drikke og kjeks for å ta unna for de verste blodsukkerfallene, men unn deg noen gode måltider, sier hun.

Vil man spare penger, lager man maten selv.

– Alt du trenger er et gassbluss, sier Jørgen Eirik Snoen i Norsk Bobil og Caravan Club. Han anbefaler også en enkel grillplate som du setter over blusset.

– Den får du til en billig penge, og den gir fin grillmat.

LOKALMAT: Mat kjøpt på veien sparer plass i bilen. Kjøper du mest billig, kan du unne deg en lokal godbit iblant.

Foto: Jan T Espedal / Aftenposten / NTB scanpix

16

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

17

18 MOTOR

SA

SØRLANDSAVISEN

Motor

Prøvekjørt: Citroën C3 Style

FARGEKLATT: Franske Citroën C3 fås i 36 fargekombinasjoner karosseri/tak, så det skulle være noe for enhver smak. Også for de som vil skille seg litt ut. Airbumps, oppsiktsvekkende sidebeskyttere på dørene, er blitt noe av en signatur. Dette manglet på demobilen men finnes fremdeles i sortimentet.

Fargerik franskmann - Be different, oppfordrer Tor Arne Myhra, salgssjef hos Mobile Sørlandsparken, og sikter til Citroën, det franske bilmerket for dem som vil skille seg litt ut fra mengden.

AV ARNE LUNDE

Med mulighet for to-farget karosseri i 36 kombinasjoner, er det i alle fall flust med valgmuligheter til å skille seg ut for dem som vil gjøre bilkjøpet «my way» og gå for en C3, en bil i kompaktklassen.

At Citroën har gjort det på sin måte opp gjennom bilhistorien er det få som vil bestride. Ei heller

at det franske merket har vært en fargeklatt som har skilt seg ut fra de fleste andre. Litt fransk bilhistorie her: I 1934 lanserte Citroën forhjulstrekk, noe det knapt var noen som hadde tenkt på før. Selv om det jo var logisk å spenne hesten foran vogna, og ikke bak.

Dernest var det legenden 2CV. Oppskriften lød; plass til fire personer og 50 kilo poteter, toppfart 60 km/t. Den skulle dertil være komfortabel og bruke lite bensin. Alt var klart for lansering i 1939. Så kom krigen.

Det ble lansering på bilutstillingen i Paris, 1948. Bilen, utstyrt med 2-sylindret luftkjølt boksermotor og seter som minnet om fluktstoler som kunne tas ut og brukes til piknik, slo an: Over fem millioner ble produsert frem til 1990.

Fremtiden banker på

På 50-tallet fikk bilverdenen besøk fra fremtiden da Citroën lanserte DS-serien, bilkonseptet som var som klippet ut av en science fiction-film med futuristiske linjer og tekniske innovasjoner som

hydropneumatisk fjæring og nivåregulering som sørget for utsøkt komfort. Sære detaljer som en-eket ratt manglet heller ikke. Senere ble DS supplert med frontlykter som svingte sammen med styringen.

Det var det visst heller ingen som hadde tenkt på før.

At Citroën-bilene var mindre egnet for egeninnsats hjemme i garasjen er også kjent. Vansker med å komme til i motorrommet, behov for spesialverktøy samt alle de spesielle tekniske og avanserte løsningene, gjorde det lite attraktivt å gå i gang med knipetang og ståltråd som du kunne på mer «normale» biler før i tiden.

I dag er det ikke like sært hos Citroën. Ikke teknisk, i alle fall.

Nå går det mer på stil og fargevalg.

Slik er det også med ukens prøvekanin, C3. Den skiller seg

ikke veldig ut i mengden, bortsett fra fargen. Vår prøvebil har en kledelig blå farge og hvitt tak. C3 virker kompakt, og med ganske høyt frontparti kan den minne litt om en liten SUV, uten å være det.

Pekeskjerm

Vel innenfor er det lett å finne seg til rette bak rattet som har 4-veis justering. Sammen med gode seter som kan reguleres opp og ned, frem og tilbake, skal det være mulig å tilbringe mange timer her uten å få vondt noe sted. En syvtommers pekeskjerm dominerer midten av dashbordet og styrer de fleste funksjoner. Vi fant fort ut av reguleringen av klima-anlegget på en varm sommerdag. Det hele virket intuitivt satt opp. Nå er det delte meninger om pekeskjerm kontra fysiske knapper. Personlig vil vi holde en knapp på, eh, knapper.

SØRLANDSAVISEN

MOTOR

19

VERDT EN FANFARE: Et musikkorps defilerte forbi under vår fotoseanse.

RYDDIG: Interiøret er stramt og ganske nøkternt. 7-tommers pekeskjerm dominerer midt på dashbordet og erstatter en mengde knapper og knotter.

Mye hardplast, men et felt med tekstil bryter opp noe av plastpreget.

Men det er en smakssak. En fordel med pekeskjerm er at dashbordet blir mer ryddig uten en masse knapper spredd ut over.

Vår prøvebil er altså en Style og da inngår utstyr som nevnte pekeskjerm og automatisk klima- og parkeringssensor bak, samt alufelger. Ryggekamera er ekstra til 4900 kroner.

Bensin dominerer

C3 tilbys med tre bensin- og to dieselmotorer. Det er bensin

som dominerer i markedet. De tre bensinutgavene er små tresylindrede motorer på 1,2 liter som yter henholdsvis 68, 82 og 110 hk. Demobilen har 82-hesteren med turbo, koblet til en femtrinns manuell girkasse. Vi opplever at motoren passer bilen bra. Det går lett å holde følge med trafikken på motorveien, og gjennom svingene på Langenesveien blir vi litt inspirert over kjørefølelsen.

Hjul trukket godt ut i hjørnene bidrar til solid grep, og fjæring,

det kan Citroën. Girkassen kan virke litt tungsjaltet, men er noenlunde presis. Skulle vi ønske oss noe ekstra, måtte det være et sjette gir. Det blir nokså høyt turtall i motorveihastighet. Er automatgir på ønskelista må du opp på 110hesteren, som da kommer på 256900 kroner, mens «vår» bil ligger på 216900 kroner. 110 hk manuell får du fra 236900 kroner.

Mange varianter

Skal du opp på høyeste utstyrsnivå, «Exclusive», kommer bilen på 236.900 kroner med 82-hesteren.

Da inngår blant annet regnsensor og mørktonede ruter bak. Det er altså snakk om 20.000 kroners

trappetrinn på prisstigen. Det finnes også en ribbet utgave, Trend, med minste motor på 68 hk til 196900 kroner.

– Den er det ingen som kjøper.

De aller fleste går for Style og 82 hester, opplyser Tor Arne Myhra.

Antagelig fornuftig med tanke på bruktpris om noen år. Godt utstyrte modeller er generelt mer etterspurt i bruktmarkedet.

Citroën gir fem års garanti på sine personbiler, 12 år mot gjennomrusting og tre år på lakk.

Salget av Citroen i Norge har aldri tatt helt av. Tall fra

OVF (Opplysningsrådet for veitrafikken) viser at det ble solgt 994 biler i 2017 noe som tilsvarer 1,6 prosent av bilsalget. Trenden så langt i år viser noe av det samme.

– I det segmentet vi opererer i, biler uten hybriddrift og elbiler, er vi fornøyd med salget. Første hybrid fra Citroën kommer for øvrig neste år. Det blir en C5, forteller Myhra.

– Og hvem er det som går for Citroën?

– Vi har en spredd kundegruppe - unge og eldre. Det mange av kundene våre har felles er at de er glad i farger og de er ikke så redd for å skille seg litt ut!

20

SØRLANDSAVISEN

Sommer SALG! GRATIS montering?

Gjelder bestillinger i Juni og Juli for lev. ut 2018. Gjelder: Full pakke?

Design kjøkken? Størst utvalg og løsninger over 1000 design og muligheter.

Garantert best !

Vi gir utrolige, kroner...

10.000,-

..til den første som finner et rimeligere og bedre kjøkken, som slår følgende 5 kvalitets argumenter: ......

Grip sjansen, NÅ!

1.) Sammensatte skap uten innvendig og utvendige hull. Skrog i 18 mm møbellaminat (E1 Class) Må sees.

2.) Benkeplate med laminat over og under og i tillegg vannbestandig.

3.) Valgfri 12 stk skrogfarger lik pris.

Overskap 34 cm dyp, 96 cm høye.

4.) BLUM soft hengsler med Legrabox skuffer med hele 30års garanti.

5.) Selges over hele Verden med vinnende design, kvalitet og finish, som gir boligen best eksklusivitet.

Afrodite

batt a r s m u Jubile på alle -40% ra Italia nf e k k ø j k

-40% Full pakke!

Kjøp kjøkken med alle hvitevarer samlet hos oss og vi leverer og monterer GRATIS?

Slagfaste og renslige fronter i klassisk design.

Lussi krem patinert.

Best boligverdi !

Boligen kan øke flere100.000,- ved å velge Italiensk kvalitets kjøkken.

Det er jo en tankevekker at noen kjøper «rimelige flatpakke kjøkken» som gir boligen et billig preg og en sparer noen få tusen og får et kjøkken en aldri blir stolt av.

Ja, en kan tape hundretusner i boligverdi.

I Oslo er det nå lansert et eksklusivt leilighetsprosjekt med priser fra utrolige 35 millioner og oppover. I lanseringen av disse, står det bla. det er med Italiensk designkjøkken. (Finansavisen 9.9.2017) I Oslo er det status med kjøkken med høy standard, som gir eksklusive boliger.

Denne trenden kommer nå også til oss på Sørlandet. Invester i din bolig, og du blir stolt eier av en bolig, som øker mest i verdi.

God sommer!

Slagfaste og renslige fronter i klassisk design.

Etter 45 år med kjøkken og bad er det jo hyggelig og ha det beste kjøkkentilbudet !

Som håndtverkere har vi jo en stor fordel med vår fagkunnskap, som våre kunder drar nytte av.

Vi finner de beste løsningene, og du sparer pengene.

Ciao, Espen Verdich. Kjøkkenkonsulent & Rørlegger.

45år

Hilsen Randi og Espen. Vi kan kjøkken!

Vi gleder oss til å hjelpe deg! Åpen 9-16 Lørdagstengt

Også timeavtale kveld. Ring 370 37 900

Velkommen Stoveien 15

SØRLANDSAVISEN

21

22

SØRLANDSAVISEN

ARENDAL 25.-28. JULI 2018

CANAL STREET JULIE BERGAN / SIGVART DAGSLAND / TØNES / ADAM DOUGLAS / THE MAIN LEVEL / REAL ONES ELEPHANT9 / TORE RENBERG / HKEEM / ELLEN ANDREA WANG / JAH ARK & NICO D / LISA BØRUD MK’S MARVELLOUS MEDICINE / GOOD TIME CHARLIE / CAMILLA SUSANN HAUG / SIMPELTHEN INGER MARIE GUNDERSEN / THE HARVEY STEEL SHOW / NATALIE SANDTORV / SIMEN LYNGROTH BÅRD RANNEKLEIV BAND / SOLVEIG ANDERSEN / KRISSY MATTHEWS / UNDERWING SANDRA POINT JAZZBAND / LAWRENCE SCOTT WEIBY / BUSHMAN’S REVENGE BARE BARN BAND / THOMAS F BAND / INDRE TORUNGEN BRASS BYTEATERET: MELLÅM HOLMÅR & SKJÆR

Billetter kan kjøpes på ticketco.no eller i døra (1 time før konsert) Info: www.canalstreet.no

FOTO: MONA HAUGLID / LAYOUT: JUBODESIGN / EDGE ADVICE

CLAWFINGER / 10cc / KIM LARSEN MADCON / VIOLET ROAD / JANOVE

SØRLANDSAVISEN

Søndagsbuffet på Strand Hotel Fevik

Velkommen til vår smakfulle søndagsbuffet hver søndag fra klokken 13 til 17.

Buffeten inneholder varme kjøtt- og fiskeretter, ett lekkert dessertbord og kaffe eller te.

Vi har lekerom for barna. Ring oss gjerne for bordreservasjon – de beste bordene går først.

Nærmere sjøen kommer du ikke!

Voksen kr 225,- Pensjonist kr 195,Barn 5–12 år kr 95,- Barn 0–4 år gratis Følg med på Facebook for gode kampanjetilbud!

Vårt serviceinnstilte personale strekker seg langt for å oppfylle dine ønsker.

TELEFON 37 25 00 00 E-POST BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO STRANDHOTELFEVIK.NO

23

24

SØRLANDSAVISEN

FAKTA

SA

Fakta

«Pyntegjenstanden» som ble næringslivsleder Da ektemannen tok sitt eget liv i 1904, overtok Anna Kielland det skakkjørte Norsk Telegrambureau.

Hun reddet byrået fra konkurs, og for 100 år siden solgte hun det videre til avisene.

AV KJERSTI BLEHR LÅNKAN

I boka «Først med det siste. NTB i nyhetenes tjeneste gjennom 150 år» beskriver forfatter Alf R. Jacobsen Anna Kielland som «en av pressens fremste kvinnelige pionerer: uredd, arbeidsom, åpenbart intelligent og med langt større forretningstalent enn den avdøde ektemannen».

Anna Marie Vilhelmine Schlytter ble født i Christiania 25. februar 1862. Moren, Sophie Magdalene Manthey, nedstammet fra flere utenlandske adelsslekter. Faren, Johan Christian Schlytter, var jurist og ansatt som kongelig fullmektig og frimerkeforvalter. Han hadde tjent mye penger på kjøp og salg av bygårder, og skulle bidra vesentlig til at Norsk Telegrambyrå (NTB) ble eid av Tycho Kielland, og senere Anna.

Få kilder

Det er få kilder til kunnskap om Anna Kiellands liv, understreker Jakobsen.

– I hovedsak er det gjennom Tycho Kiellands brev til sin danske venn Erik Ritzau, grunnleggeren av Ritzaus Bureau, vi vet noe om henne, forteller Alf R. Jacobsen.

Rundt 1880 møter Anna juristen Tycho Kielland. Høsten 1883 forlover de seg, og Tycho skriver om Anna i et brev til sin søster Dagmar: «Jeg har i de siste år interessert meg for henne, og denne interessen gikk litt etter litt over til kjærlighet. (...) Hun har naturligvis feil, og flere av dem er feil som i mine øyne er temmelig store.(...)»

Men, skriver han, «det er feil som en fornuftig og kjærlig behandling med letthet kan overvinne”(...).

«En av hennes feil er for eksempel

at hun er ikke så lite kokett, mens jeg på min side lider av en sykelig sjalusi».

Likevel kjenner Tycho seg sikker på at han med Anna vil få et lykkelig liv. Han beskriver henne i brevet som «inderlig søt», «nobel i tankesett» og «kvinnelig fin»: «Hun er 21 år, men ennå i sin første utvikling og i mange ting merkelig barnslig og naiv. Jeg arbeider derfor med alvor på å danne henne som jeg vil ha henne, og har god, ja meget god fremgang».

Om det var Tychos fremgang i å danne Anna i sitt bilde eller ikke som var årsaken, er det i hvert fall sikkert at den søte og naive Anna Kielland senere skulle overgå ham selv betraktelig når det kom til kløkt og økonomisk forstand.

Kjøpte NTB

De gifter seg i 1884, og tre år senere får de sønnen Fritz, deres eneste etterkommer. Starten på Anna Kiellands inntog i norsk næringsliv kom i 1888, da Tycho kjøpte Norsk Telegrambureau (NTB) sammen med svigerfaren for 40.000 kroner, som tilsvarer snaut tre millioner kroner i dag.

Tycho blir ny bestyrer i NTB. De første årene øker inntektene, og velstand og flotte malerier pryder kontoret til bestyreren. I 1894 blir Tycho ansatt som kongelig fullmektig i Revisionsdepartementet. NTBs økonomi går imidlertid etter hvert ikke så bra. Tycho Kielland har en uvettig pengebruk og høyt alkoholforbruk, forteller Jacobsen.

– Og i 1899 kommer krakket i Oslo, tilføyer han.

I et brev til Ritzau i 1900 finner Tycho forklaringen på de budsjettmessige overskridelsene i sin egen oppvekst: «Sønn av rike foreldre, doven og slapp i skolegang (...) gjennom denne passive likegladhet snek det seg inn i min tilværelse en mangel på følelse av nødvendigheten av å avbalansere mitt budsjett, noe jeg senere alltid har lidt under (...)». Ritzau kom denne gangen – som flere ganger tidligere – Tycho til unnsetning og lånte ham 5000 kr. Og Tycho skriver tilbake at han har tatt et oppgjør med seg selv: «Fra nå av

begynner jeg på et helt nytt liv».

Utro med gift kvinne

Det nye livet varer imidlertid ikke evig. Da Erik Ritzau dør, får Kielland en utfordring. Hans gjeld til Ritzau er høsten 1903 på 8500 kroner, og arvingene vil ha pengene utbetalt snarest. I tillegg kommer Tychos personlige bankgjeld. Samtidig er avisene uvillige til å betale de ekstra kostnadene som følger flere telegrammer i forbindelse med den russisk-japanske krig. Det økonomiske presset på Tycho øker. «Kielland søkte stadig oftere trøst i flasken – og hos andre kvinner enn hustruen Anna», skriver Jacobsen.

– Dette var på en tid da mannen hadde kvinnen som en pynte­gjenstand. Han drev forretningene, fløy på byen og sto i med andre kvinner. Anna Kielland var selskapsdame og elskerinne til mannen, en hjemmeværende hustru som bodde på Vestkanten.

Tycho levde dessuten over evne, han brukte mye mer enn han tjente, og måtte låne stadig mer, forteller forfatteren.

Nettet rundt Tycho strammer seg ytterligere da hans utroskap med en annen manns kone blir oppdaget. Broren Alexander Kielland forteller i 1904 i et brev til sin danske venninne at «Den dame som sist hadde hengt seg på Tycho, var i slekt med ministeriet.

Hennes mann brøt hennes brev opp og sendte min brors brev til ministeren, og så truet de Tycho med avskjed». Da Kielland skriver brevet, er tragedien et faktum: Tycho tok sitt eget liv inne på NTB-kontoret sitt på formiddagen 3. mai 1904.

Rydder opp

Og med det blir Anna Kielland, og parets 17 år gamle sønn Fritz, kastet ut i en ny tilværelse.

– Å bli enke var ikke bare en personlig katastrofe, det var også økonomisk katastrofalt. Tycho Kielland etterlot Anna Kielland med alle de økonomiske vanskelighetene byrået sto i, i tillegg til de sosiale omkostningene. Antakelig ble hun utstøtt, hun tapte anseelse, og mange snudde ryggen til henne, sier Jacobsen.

Det er der Anna Kielland viser en

PÅ VEGGEN: Et maleri av Anna Kielland, som eide NTB mellom 1904 og 1918, henger på møterommet Kielland i NTBs lokaler. Bildet er malt etter Kiellands død, av Lauritz L. Bryn.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

styrke og egenskaper en kvinnelig pionér verdig, mener forfatteren.

– Stilt overfor en bedrift i krise tar hun tak og rydder opp i problemene, fremhever Jacobsen.

Hun må forhandle med bankene, avisene og Ritzaus byrå. Noen uker etter overtakelsen skriver Anna til Valdemar Frederiksen i Ritzaus byrå: «De aner ikke hvordan jeg strider for å få orden i alle disse dårlige pengesaker». Hun gir ham beskjed om at «De må absolutt sørge for at vi ikke får så store mengder med nyheter – de må forkortes. Byrået kan ikke tåle større regninger fra Dem enn cirka 1200 kroner per måned».

Hun lagde en nedbetalingsplan, sa opp kokken og stuepiken for å spare utgifter, og flyttet inn hos sin mor. Antakelig bidro også faren Johan Schlytter økonomisk, før han døde et halvt år etter Tychos bortgang.

Syk sønn

Med Anna Kiellands overtakelse følger noen rolige år og kontroll over NTB-økonomien. Broren Vilhelm blir etter det økonomiske oppgjøret etter foreldrene tildelt 1/3 av byrået, mens Anna beholder Tychos andel på 2/3.

Vilhelm bor imidlertid det meste av året i Paris, og etter hvert trekker også Anna Kielland seg ut av driften av byrået, og til Italia og Rivieraen. Dette sammenfaller med at sønnen Fritz i 1910

avbryter studiene «av helbredshensyn» og reiser til utlandet med sin mor. Anna synes mer og mer å miste interessen for byråets drift – så lenge det årlige utbyttet på 30.000 kroner kom inn på bankkontoene. Investeringene var heller ikke store, skriver Jacobsen.

I 1918 solgte hun NTB til avisenes eget aksjeselskap for 300.000 kroner (tilsvarende snaut 7 millioner i dag), og nyhetsbyrået gikk altså over fra å være privateid til å bli eid av avisene selv.

Mestret krisen

Sønnen, Fritz Tychossøn Kielland, skal ha oppholdt seg sammen med sin mor fram til hennes død, på forskjellige steder i Sør-Europa.

Selv dør han uten etterkommere eller ektefelle, bare 41 år gammel.

– Anna Kielland var nok med i et interessant kunstnerisk miljø i utlandet, der også broren Vilhelm var med – det var en koloni av nordmenn – men jeg har ikke klart å finne spor av henne etterpå, sier Jacobsen.

Han er imidlertid ikke i tvil om at Anna Kielland fortjener en plass i historiebøkene.

– Anna Kielland var en pyntegjenstand som ble møtt med virkeligheten. I en krise mobiliserte hun krefter og evner. Dét var hennes styrke: å mestre den akutte krisen. Hun ble kastet ut på dypt vann og overlevde, avslutter han.

SØRLANDSAVISEN

25

26

SØRLANDSAVISEN

KRYSS

SA

KRYSS

LØSNING KOMMER I NESTE UTGIVELSE

27

SØRLANDSAVISEN

Her er årets tur for alle som ønsker å oppleve vakre alpelandskap, turer i fjellet om ønskelig, utflukter til flotte steder med natur og kultur eller kun avslapping i frisk fjelluft. Veien sydover går med vår komfortable buss og med sjåfør som både kan og liker jobben sin, samt en hyggelig og velorientert reiseleder. Vi bor på gode hoteller og har hele 5 netter og 4 dager i vakre Grödental/ Val Gardena. Kan vi ha det bedre?

Sommertur med «Allsang på Grensen» 9/7 Opplev sommer i Halden, Fredrikstad & Hvaler.

Vi besøker Fredrikstad Festning og blir med på det populære TV programmet, sang og musikk

4 dager kun kr 5.190,- pr person

Trollhättan, Gøteborg, Dalslands kanal 9/7 Opplev sommer i Halden, Fredrikstad & Hvaler.

Vi besøker Fredrikstad Festning og blir med på det populære TV programmet, sang og musikk

Vakre Norge Lofoten & Bodø 13/8 Bli med på et vakkert eventyr! En rundreise opp gjennom Sverige til Lofoten og med opplevelser langs Nordlandskysten.

12 dager kun kr 17.550,- pr person Opplev flotte Norge Molde 19/8

Vi gjentar vår populære tur til Molde hvor vi har 4 netter midt i «Rosenes by». Atlanterhavsveien er også en av attraksjonene vi får oppleve.

4 dager kun kr 5.190,- pr person

7 dager kun kr 9.440,- pr person

Sommertur til Helgoland & Husum 18/7

«Blomster øya» Flor & Fjære 25/8

Behagelige dagsetapper og mange, muligheter til små pustehull i ferietiden! og 3 netter på Best Western Plus Hotel Theodor Storm.

6 dager kun kr 8.990,- pr person

Sommertur med «Allsang på Grensen» 9/7 Opplev sommer i Halden, Fredrikstad & Hvaler.

Vi besøker Fredrikstad Festning og blir med på det populære TV programmet, sang og musikk

4 dager kun kr 5.190,- pr person Rostock & Bornholm 11/8

En sommerlig reise hvor vi kombinerer 2 reisemål som fyller oss med sol og varme, trivelige ferieopphold og masse god stemning!

8 dager kun kr 11.990,- pr person



Vi besøker øya utenfor Stavanger som er forvandlet fra en forblåst holme til palmehage!

Retur inn Lysefjord og over Brokke Suleskard

2 dager kun kr 3.490,- pr person Bergen 30/8

Ny og spennende tur, vi besøker både Hardanger og Baroniet i Rosendal men målet er først og fremst Bergen. Utflukter er inkludert

5 dager kun kr 7.650,- pr person Wien & Salzkammergut 2/9

Nyhet! Fly med Norwegian til Wien med vår reiseleder, der møtes vi med vår buss og sjåfør.

Hele 3 netter i Wien og 3 netter i St. Wolfgang

10 dager kun kr 14.990,- pr person

28

SØRLANDSAVISEN

SØRLANDSAVISEN

29

30

SØRLANDSAVISEN

LESERNES SIDE

SA

LESERNES SIDE

Løsning uke 26

Sudoku Sudoku - PrintGenerator

MIDDELS 3 6

MIDDELS

5 8

9 2 4 5 7

1 2

3 4 2 9

8 5

4 7 9 2 1

2 5 2 7

1

VANSKELIG 7 9

4

8

4 6 7

8

12/04/18 14

6

4 6 2 3 5 7 9 8

https://www.nyhetsgraÞkk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

3 4 2 9 8 5 4 7 6 5 9 2 8 1 8 2 4 2 5

1

2

9 2

1

VANSKELIG

6 7 4 4 7 9 2 1

8

7

7 4

1 8

MIDDELS 3 6 9 2 4 5 1 5 7 1 2

1

6

4 7 6 5

Sudoku - PrintGenerator

2

VAN

4 6 7

1

3 6

9 4

6

5 3 8 6 3 2 9 1 7 9 1 8 3 4

3

8

Vi tar sommerferie Vi håper alle får en flott sommer, så ses vi igjen i uke 31. https://www.nyhetsgraÞkk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

Page 4 of

SØRLANDSAVISEN

31

SA BAKSIDEN Insta

Ukens oppskrift

#sorlandsavisen

@elseliv52 #marivollcamping #beautifulday

Ukens hjemløse

Grillfilet med avocado og frisk salat

En frisk kortreist rett med salater fra Bygartneriet i Arendal, sammen med grillet svinefilet. Olje og sitrusmarinert gir retten den friske smaken.

Ingredienser | 4 personer 1) 800 gr grillfilet. 2) 2 avocado, delt og skivet. 3) 20 stk cherrytomater. 4) 1 bunt crispy salat. 1 bunt

frise salat. 5) 4 ss sitronsaft. 6) 4 ss olivenolje. 7) 4 ss smør. 8) Salt og pepper.

Slik gjør du: Glem poteter. Med en slik god salat tenker du ikke på poteter. Skjær grillfilet i 12 like skiver. Grilles ca. 3 min på hver side. La det hvile. Salaten rives opp med fingrene. Vendes i litt sitron, olje, salt

og pepper. Avocado deles i biter, 1/2 til hver person. Vendes lett i sitron, salt og pepper. Tomater grilles lett i et minutt. Anrettes og overøses med smeltet smør.

Pamela ble observert høygravid i Froland i november 2017, ingen i nabolaget kjente til henne. Hun fikk flytte til en av forvertene til Dyrenes Beskytter, og der fikk hun fire fine unger 1. desember.

De har hatt det veldig fint hos forvert, og vært sammen med både en annen voksen katt, og familiens to barn. Pamela er en

ung katt, og veldig kjælen og trivelig. Nå bor Pamela og to av ungene hennes som ikke har fått nytt hjem, på hjelpesenteret til Dyrenes Beskytter i Arendal.

Alle er vaksinerte, og Pamela skal snart steriliseres og ID-merkes, og så er hun klar til å flytte til sitt eget permanente hjem.