Issuu

TS Gratisavis for hele Agder

Uke 51 – Onsdag 20. desember 2017 – 17. Årgang

Ølbryggerne Tradisjonsrikt juleøl Så lenge vi har feiret jul, har øl vært en del av tradisjonen. I det gamle bondesamfunnet kunne du få bot hvis du ikke brygget øl til jul.

Når man vil skille seg bitte litt ut

Side 8-9

Side 14

Historien om de ørten slagene

LIVSSTIL: F.v: Andrew Windtwood, Øyvind Johnsen og Hans-Ivar Østensen har gjort hobby om til levebrød. Foto: Linda Dyrholm

Lukten av humle. Svære stålfat. Slanger hvor litervis av edle dråper farer gjennom hver dag. Vi er på mikrobryggeriet De Tvende ved Arendals Bryggeri.

LOKALT side 2-3

Tradisjonen med å bake julekaker er slett ikke så gammel. Og antall slag har sannsynligvis aldri vært nøyaktig sju.

Side 4-5

Onsdag 20. desember 2017

LOKALT

Ølbryggerne Lukten av humle. Svære stålfat. Slanger hvor litervis av edle dråper farer gjennom hver dag. Vi er på mikrobryggeriet De Tvende ved Arendals Bryggeri. REDAKSJONEN post@sorlandsavisen.no

De Tvende mikrobryggeri ble etablert helt i starten av året på Arendals Bryggeri, Stoa. Nå er det klare med to nye nye øltyper som de håper skal falle i smak for både arendalittene og øl-elskere i resten av landet.

Humle

For å komme inn i det hellige rommet der de edle dråpene lages må vi gjennom en lang labyrint av korridorer og trapper. Før vi kommer så langt, må vi signere oss inn i en besøksbok i r esepsjonen mens resepsjonisten ringer og klarerer at vi kan komme. Idet vi åpner døra inn til mikrobryggeriet slår lukten av en søtlig øl-duft mot oss. Summingene av diverse instrumenter og apparater får oss til å tenke på humle, ølets blomst. For ja, humle er i blomsterfamilien. Det er en slyngplante som tilhører hampfamilien. I ølbrygging brukes den først og fremst i tørket form, som pellets, men den finnes også i tørket form som blomst. Humle er en viktig ingrediens i de fleste mikrobryggeri, også på De Tvende på Stoa. Inne i hallen møter vi de tre ølbryggerne Øyvind Johansen, Hans-Ivar Østensen og Andrew Windtwood, mennene bak nysatsningen til Arendals Bryggeri. De tre er glødende opptatte av øl, smak og kvalitet. Med lang erfaring både som hjemmebryggere og som profesjonelle bryggere drives mikrobryggeriet i deres ånd. Navnevalget på de to nye øltypene er ikke overraskende på bakgrunn av De Tvende som

symboliserer Arendals kjente landemerke, De Tvende fyr, også kjent som Lille- og Store Torungen. Ølbryggerne viser stolt fram to ølbokser, en session IPA med navnet Lille Torungen og et amerikansk hveteøl som har fått navnet Los. – Navnet De Tvende forteller at vi er et stort og lite bryggeri, samtidig som fyrene er lokalt forankret, da var det naturlig å kalle de to første øltypene for Lille Torungen og Los, forklarer de tre mikrobryggerne, og legger til de snart er klare med å lansere det tredje ølet i serien. – På nyåret kommer vi med et lagerøl. Den har litt mer alkoholprosent enn de to andre og har derfor fått navnet Store Torungen. I tillegg er vi straks klare med en Brown Ale, forteller Andrew.

Hjemmebrygg

Det er kun disse tre som jobber i mikrobryggeriet, vegg i i vegg med det store tradisjonelle bryggeriet Arendals Bryggeri. Hver dag produseres cirka 3000 liter øl. Da avisa er på besøk har de nesten ikke tid til å snakke. Det er på slutten av arbeidsdagen og det er mye som skal klargjøres før de kan gå hjem. Hans-Ivar sitter på kne og sjekker at strømmen av øl-tilførselen gjennom slangene går som den skal. Her vises også slammet, det som skilles ut og ikke kan drikkes. Et par rader bortenfor står Andrew og kikker opp på en beholder som viser noen verdier. Med en knall rød lue på hodet lyser han opp i lokalet.

Telefonnr. 37 06 39 00 - Tvende Media AS - Org.nr. 983 753 442 Tips: redaksjonen@sorlandsavisen.no - Tlf. 35 08 42 22 Annonse: annonser@sorlandsavisen.no - Tlf: 37 06 39 00 Distribusjon: Norpost AS - Tlf. 22 07 94 00 - post@norpost.no Trykk: Amedia Ø M E R KE T ILJ

xx x

yy y

ndertekst >

Han studerer beholderen nøye og gjør notater. – Her måler vi Co2-nivået i ølet. Det skal ligge på cirka 4,8, og jeg tilfører Co2 for å karbonisere ølet, forklarer han. Både Andrew, Øyvind og HansIvar startet med å brygge øl hjemme som en hobby. Siden har det utviklet seg til å bli nærmest en livsstil. Andrew startet sin profesjonelle karriere på Nøgne Ø hvor han i mange år bidro til og utviklet oppskrifter, brygge og tappe. Den kunnskapen har han tatt med seg videre til mikrobryggeriet på Stoa. – Å jobbe på et mikrobryggeri er nesten som å drive med hjemmebrygging, bare i litt større format. Det ligger mye sjel og omtanke i dette, det blir nesten som en kunstform, sier øl-kunstneren som har vært med fra starten av i De Tvende. Brygger Øyvind Johnsen har jobbet i Arendals Bryggeri siden 1997 og er den med lengst erfaring fra større bryggeri.

Daglig leder

Odd Bjørn Jensen obj@sorlandsavisen.no

Hans- Ivar begynte i vår, sammen utgjør de tre trioen som skal utvikle mikrobryggeriet videre. – Det er mange fordeler med å drive med mikrobrygg akkurat her. Arendals Bryggeri har lang tradisjon og forholdene ligger godt til rette med tanke på utstyr, kompetanse og drift, understreker Andrew.

Trendy

Ølbrygging har blitt en svær trend de siste årene, og det er mange som har sitt eget lille bryggeri hjemme i kjelleren. De tre ølbryggerne mener at folk har et annet forhold til øl i dag enn før, og at flere og flere er mer opptatte av smak og kvalitet. – Øl engasjerer folk, og lokalt øl skaper en tilhørighet og identitet. Særlig de siste ti åra har det skjedd en utvikling, mener de. Vi nordmenn har etter hvert utviklet et kvalitetsbevisst forhold til både kaffe og vin, slik har det også blitt med øl. Det er flere øl-engasjerte folk, mange brygger sitt eget øl hjemme i kjelleren og flere ser

verdien av å nyte en lokal brygget øl. Det handler om å skape et engasjement med tilhørighet og identitet sammen med god kvalitet, mener Andrew. Da De Tvende startet opp i januar 2017 var det med tanke om å kunne tilby l eiebrygging for dem som ikke har investert i eget stål. Per i dag brygger de mest for kunder, men på sikt ønsker de å kunne satse mer på eget brygg, noe de nå er godt i gang med. En av årsakene til at det ble startet mikrobryggeri var å skape et supplement til bryggeriets 1839-soritmentet. – Vi er på en måte en bedrift i bedriften og lever vårt eget liv her inne. Det er vi som er De Tvende, det er vi som lager oppskriftene og bestemmer om det er godt nok. Så er de de på toppen som godkjenner om produktene skal bli en del av sortimentet som skal ut i butikkene, forteller de tre bryggerne.

Journalist

Produksjonssjef

Mediegrafiker

Mediekonsulent

Ivar Eidsaa ioe@sorlandsavisen.no

Rune Jobsen rfj@sorlandsavisen.no

Torbjørn Lillebø tli@sorlandsavisen.no

Svein Knutsen skn@sorlandsavisen.no

Jan Erik Balle jeb@sorlandsavisen.no

Svein Kristiansen skr@sorlandsavisen.no

Onsdag 20. desember 2017

Denne saken har tidligere vært på trykk i Arendals Tidende

LEDER

Julefred Det er det jeg aller mest ønsker meg akkurat nå! En jul med fred. Det er ikke søvn og late dager, med fyr i peisen og julemusikk jeg tenker på. Riktig fred, ikke elendighet, fete overskrifter med deprimerende budskap og katastrofer. Blide ansikter, spor av glede, positive initiativ, flotte begivenheter og prestasjoner er det jeg ønsker for julen. Kjærlighet i ord og handling. Ikke fordi vi skal glemme at vi lever i en verden med mange utfordringer, men fordi vi er mettet av bekymringer og dystre budskap. Vi klarer ikke å ta inn mer negativitet, vi blir adaptert til å motta kleine budskap og overskrifter. avisas utsendte om å smake. Den syrlige smaken av humle er fremtredende, det er lett og lyst og gir en frisk ettersmak. – Dette er en IPA med mye en god balanse av humle, sier han fornøyd og tar en slurk til av glasset.

Oppskrift

På veggen henger oppskriften på deres eget øl, og de deler den gjerne med andre. – Den er ikke hemmelig. Hvis noen liker ølet vårt så er det bare en ære hvis de vil kopiere det, sier de blide guttene. Salt, melkesyre, sink, humle, cascade, mosaic, citra og simcoe er bare noen av ingrediensene som står oppført. Antall minutter og timer, volum før og etter kok og hvor mye vann som trengs står nøye forklart. De er fornøyde og stolte over resultatet og tilbyr gjerne en smaks prøve. Hans-Ivar tapper noen edle dråper over i et plastglass, tar en liten slurk og smiler fornøyd. Han tapper enda et glass med det brune innholdet, og ber

Mikrobryggeriet brygger etter prinsippet «craft», som betyr små, uavhengige og tradisjonelle håndbrygg. Til sammenligning er Nøgne Ø typisk craft, mens øltyper i masseproduksjon som blant annet Ringnes, Hansa og Carlsberg ikke er det, selv om de også produserer Brown Ale og IPA. – Med craft-øl er tanken at det skal være mer direkte håndverk i mindre stål, forklarer Andrew. Med to helt nye øltyper ute i markedet håper de på suksess, ikke bare lokalt men også på nasjonalt plan. – Vi har tro på at folk her i Arendal vil like produktet og at de fleste butikkene vil ta det inn. Det er mange som er patrioter og vil støtte lokalt produsert øl. Vi håper også å få solgt produkter til flere steder i landet slik at vi kan finne en balanse, og dermed få opp

et større volum. Det betyr mye for fremtidig drift, understreker Andrew.

Lokal etikette

Det er ikke bare innholdet i ølboksene som er lokalt produsert, også etikettene på boksene og flaskene er produsert i nærmiljøet. Designerfirmaet Ida & Erlend på Gjeving har stått for utsmykkingen av ølmerket, som bærer preg av et maritimt miljø med tegning av Lilleog Store Torungen i friske farger. – Det er Ida Monrad Haugen som har tegnet logoen. Den er veldig innbydende og vi er veldig fornøyde. Den passer godt til produktet, er de tre skjønt enige om. Arbeidsdagen for de tre bryggerne nærmer seg slutt. Det er på tide og avslutte arbeidet. På spørsmål om de drikker mye øl i hverdagen, ser de på hverandre og smiler bredt. – Vi må jo smake på ølet som vi lager her, og så er vi jo generelt glade i godt øl. Men vi drikker det nok ikke på samme måte som mange andre gjør, for oss er det smaken og kvaliteten som teller, vi bøtter ikke ned øl for å bli fulle. Det er en helt annen kultur, slår de tre ølbryggerne fast.

Som medlem av en bransje som er skyldig på alle punkter, ser jeg med skrekk på undersøkelsene som viser at mediabransjen i økende grad er med å spre frykt, bekymring og dysterhet. Jeg tror i så måte ikke våre aviser er representative, tvert imot. Men bransjen under ett bør gå i seg selv på et tidspunkt, og gjøre en påkrevd vridning i positiv retning? Det er bare store idrettsprestasjoner som fortsatt kan få et forsideoppslag i disse dager. Utover gullmedaljer, så er det rett og slett bare elendighet. Jeg mener det ikke alltid har vært slik? Jeg tror fete forsidetyper med negative budskap må premieres med boikott for at folket skal få til en endring. Vi er i ferd med å bli likegyldige til hva som presenteres på papir. Aviser over det ganske land opplever denne trenden. Likevel blir kappløpet om elendighetsoverskriftene bare mer intens. Det vil alltid finnes noe dårlig å skrive om, men det må være mulig at det gjøres mer plass til gode hendelser og positive fremtidsutsikter? Jeg er lei av dette, og har tenkt å gjøre noe med det! Jeg lover at våre aviser ikke skal gjøre deg depressiv i året som kommer - vi trenger deg som leser, og vi trenger deg frisk, glad og positiv! God jul alle sammen - vår julegave fra lesere og annonsører går i år til YME-saken, som sørger for rent vann til veldig mange mennesker som virkelig trenger det. En flott sak og et flott arbeid, som vi er stolte av å være med å bidra til - takket være deg ;)

Hilsen Odd Bjørn Jensen

Onsdag 20. desember 2017

Jul Historien om de ørten slagene Tradisjonen med å bake julekaker er slett ikke så gammel. Og antall slag har sannsynligvis aldri vært nøyaktig sju. KJERSTI BUSTERUD post@sorlandsavisen.no

– Det er en viss uenighet om hvor uttrykket «de sju slagene» kommer fra. Men ut fra hva jeg har klart å finne, har det aldri vært noen tradisjon for å bake akkurat sju sorter, forteller folklorist Ann Helene Bolstad Skjelbred, som har skrevet boka «Jul i Norge». – Verken gamle kokebøker, lærebøker i husstell eller ukeblad forteller om «de sju slagene». Det eneste jeg har funnet om sju slag i gamle ukeblader, er hvordan man kan lage sju slag av samme deig, forteller hun. Skjelbred jobbet tidligere i Norsk etnologisk gransking, som har gjort spørreundersøkelser om folks tradisjoner rundt julebakst. – Vi hadde respondenter som vokste opp helt tilbake på 1920- og 30-tallet, og ingen av dem nevnte sju slag. Jeg er født under krigen, og hørte uttrykket først da jeg flyttet til Oslo på 1960-tallet, forteller hun. I «Jul i Norge» viser hun til Norsk ordbok, som skriver at tallet sju blir brukt i faste uttrykk for å angi «i (uendeleg) stort tal, omfang, dryg utstrekning». – Tallet sju kan altså være en

variant av ordet «ørten», sier hun.

Julekaker året rundt

Hvilke kaker man baker til jul, har altså sannsynligvis aldri handlet om sju faste sorter, men om en kombinasjon av hva som har vært tradisjon i bygda og i den enkelte familie, ifølge Skjelbred. Lenge handlet det også om økonomi og tilgang på råvarer. – På storgårdene og hos borgerskapet kunne det på begynnelsen av 1900-tallet være opptil 20 kakesorter til jul. Mens de mindre velstående kanskje bare hadde én form for julekake, i tillegg til flatbrød og lefser med litt finere mel enn til hverdags, forteller hun. Mange av småkakene vi spiser til jul i dag, har lange tradisjoner – men ikke som julekaker. Pepperkaker dukker for eksempel opp som importvare til Norge allerede på 1600-tallet, men kunne like gjerne bli spist om sommeren. – Vi vet ikke helt når småkakene ble julekaker. I norske kokebøker fra midten av 1800-tallet står sorter vi i dag kjenner som julekaker, sammen med de andre småkakene. Hos de mer velstående var det vanlig å servere småkaker og vin når de tok imot visitter, og

SMULT: Kaker stekt i smult har gjerne lange tradisjoner – fordi de ikke krevde at husholdet hadde tilgang på stekeovn.

småkaker ble også servert ved velkomsten i bryllup, forteller Skjelbred. I Hanna Winsnes’ kokebok fra 1845 er det imidlertid oppskrift på julekake tilsvarende det vi kjenner som julekake eller julebrød i dag, og ulike varianter av julekake og vørterkake har vært vanlig mange steder i landet.

Revolusjon med stekeovn

Kaker stekt i jern, slik som goro,

avletter og skrivarbrød, er blant dem som har den lengste historien i Norge – rett og slett fordi stekeovnen er av nyere dato. – De eldste kakejernene hadde langt skaft og ble stukket rett inn i åpen varme, forteller Skjelbred. Også smultbakst er mulig uten komfyr og stekeovn, og kaker som smultringer, hjortetakk og rosettbakkels ble gjerne stekt i

smult fra grisen etter at den var slaktet til jul. Men det som virkelig fikk fart på julekakebaksten, var stekeovnen. Før den kom, var det bare dem med tilgang på bakerovn som kunne bake julekake og småkaker på brett. – Mange av småkakene vi lager i dag, er avhengige av at man har stekeovn. Støpejernsovnen med stekeovn kom gradvis inn

Onsdag 20. desember 2017

JULEBAKSTENS BESTE ÅR: Velstandsutvikling og hjemmeværende husmødre gjorde etterkrigstiden til julekakebakstens storhetstid. Her er to smågutter i aksjon i 1954. Foto: Aage Storløkken

LOKALT UTVALG: Hvilke slag som hører jula til varierer, noe etter hvor i landet du er fra. Foto: Gorm Kallestad

i hjemmene fra rundt midten av 1800-tallet. Rundt 1900 var slike ovner i bruk i de fleste hjem, forteller Skjelbred. Samtidig hadde råvaretilgangen blitt bedre. Møllene hadde blitt bedre og melet dermed finere, i tillegg til at man importerte mer mel fra utlandet. Sukker ble lettere tilgjengelig, og man fikk kjøpegjær. Til sammen la dette grunnlaget

for julekakebakst slik vi kjenner den i dag.

Over popularitetstoppen

Selv om det ble bakt mye på de store gårdene på begynnelsen av 1900-tallet, er det ifølge Skjelbred perioden etter andre verdenskrig som har vært høytiden for jule kakebakst i Norge. – Etter krigen tok økonomien seg opp, og juleforberedelsene

riviera BUSS-FLY-CRUISE Kroatiske fly direkte fra kjevik 19.-26. mai Kr. 10690,-

PÅSKETUR til

økte i omfang. Ikke bare i form av kakebakst, men også i form av blant annet pynting og gaver, forteller hun. I dag har bakeiveren dabbet av. – Vi baker mindre julekaker enn tidligere. En del kjøper kakene, men de oppleves nok ikke så eksklusive som før. Før gledet man seg til de søte kakene til jul, nå spiser man søtsaker hele året, påpeker hun.

Langtidsferie

Mallorca 10.feb-3.mars Kr. 14990,Den fantastiske

Makedonia og Skopje MØREKYSTEN 26.-30.mars Kr. 6390,22.-28.juli Kr. 8995,VAKRE

TOSCANA 10.-17.APRIL Kr. 7990,Møt våren på

Overnatting, transport, mat, reiseleder, opplevelser & nye reisevenner inkludert!

WWW.DAGAASBO.NO

37 15 70 31

Costa del Sol 12.-22.februar Kr. 9890,Påsketur til

GDANSK

26.-30.mars Kr. 5390,-

Påsketur til

Dublin

26.-30.mars Kr. 6790,-

Nyttårscruise til

København

30.des-1.jan. Kr. 3790,-

Langtidsferie

Albir

på favoritten

3.feb-3.mars Kr. 18990,-

FJERNSYNSKJØKKENET: Ingrid Espelid Hovig har ifølge eget utsagn på det meste bakt opptil ti slag til jul. Her fra fjernsynskjøkkenet i 1974. Foto: Jan Dahl

Nyttårsfeiring i RIGA Sør-England med Vi får oppleve stemningsfull nyttårskonsert med Latvias Nasjonale Symfoniorkester

29.des-1.jan. Kr. 5490,-

Blomstringstur til

Holland

17.-23.april Kr. 9090,-

Cruise storslåtte

Stonehenge 30.april-3.mai. Kr. 6790,Solskinnsøya

Cruise fra Venezia

DUBROVNIK-KRETA CORFU-BARI-MYKONOS 12.-20.april Kr. 9995,-

Den Italieneske

Bornholm Blomsterrivieraen 20.-24.juni Kr. 7590,15.-20.april Kr. 6890,Livsnyternes øy

MALTA

4.-12.mars Kr. 9090,-

Albir - Costa Blanca

Finnmark rundt med

Tromsø

26.juni-3.juli Kr. 13690,-

Vårtur til vakre

Budapest Mandelblomstring St. Petersburg 9.-19. februar Kr. 9190,11.-16.mars Kr. 6190,2 dager i St. Petersbug Stockholm Tallinn-Helsingfors 25.aug-1.sept Kr. 8990,-

Vårtur til unike

Krakow

15-19.april Kr. 5690,-

PÅSKETUR til

Paris-Champagne-Rhindalen

24.mars-2.april. Kr. 13690,-

Onsdag 20. desember 2017

ER DET INGEN MYKE PAKKER

Hos

Vaffeljern

Stavmikser

399,-

INKL. TILBEHØR

PRIS PÅ PRISJAKT.NO

Støvsuger

99,-

599,-

ELLEVILT JULETILBUD!

PRIS PÅ PRISJA KT.NO

Stavmikser MSM2650B • 600 watt • Inkl. hakker, ballongvisp og 700 ml beger

999

Støvsuger ZP4021N • Arbeidsradius: 9 meter • Teleskoprør • Pose: 3,5 liter • Støvopptak hardt gulv: A

Vaffeljern AGK-11744

Så lenge lageret rekker

Tilbudene gjelder den 14.-23. desember

* Laveste pris på prisjakt.no funnet d. 21/11 2017

SKOUSEN SØRLANDSPARKEN Barstølveien 60a 4636 Kristiansand S sorlandsparken@skousen.no

SKOUSEN ARENDAL Stoa Vest - Sagvannsveien 44 4848 Arendal arendal@skousen.no

ÅPNINGSTIDER Mandag-fredag: 10.00-20.00 Lørdag: 10.00-18.00 Finn vei på www.skousen.no

35 19 00 98

/skousensorlandsparken

Therese og Miland

37 39 00 45 /skousenarendal

Rolf, Kristin og Da

niel

509,-*

Onsdag 20. desember 2017

JUL

Tradis Så lenge vi har feiret jul, har øl vært en del av tradisjonen. I det gamle bondesamfunnet kunne du få bot hvis du ikke brygget øl til jul. DAG ØYVIND OLSEN post@sorlandsavisen.no

Mens vann og sukker koker opp i en stor kjele på komfyren, finner Hjalmar Nørstebø-Solbjør fram melkespannet som den varme væsken skal kjøles ned i. På gården Solbjør utenfor Gjøvik har han videreført tradisjonen med ølbrygging etter moren, som overtok stafettpinnen etter sin mor. – Det er mormors hemmelige oppskrift, sier han og smiler lurt. Men oppskriften på det tradisjonsrike, og tilnærmet alkoholfrie, ølet er ikke mer beskyttet enn at han kan røpe den til avisa: 20 liter vann, 2 kg sukker, 2 vørterøl, 1 tomtebrygg, 2 sukkerbiter gjær. Rør opp med sukker. Kjøl ned til 37 grader, tilsett vørterøl, tomtebrygg og utvannet gjær. To timer på benken uten kork. – Hemmeligheten er å bruke lite gjær, sier han. Det er alltid en viss spenning knyttet til hvordan juleølet blir: Kommer korkene til å skyte i taket, og skummet flomme over, eller blir futten mer diskret?

Påbudt å brygge

DRIKKE JUL: Allerede på 800-tallet var det å drikke jul et begrep. Med kristendommens inntog ga man tradisjonen et religiøst innhold: Man skulle brygge til ære for Jesus og Maria. Foto: Jorma Marstio / Lehtikuva

Det var imidlertid betydelig sterkere øl som tradisjonelt ble brygget på norske gårder til jul, forteller Lars Olav Muren, formidlingskonsulent ved Norsk Folkemuseum og selv tradisjonsølentusiast. – Det alkoholfrie ølet kom mot

Onsdag 20. desember 2017

sjonsrikt juleøl slutten av 1800-tallet, da avholdsog måteholdsbevegelsen sto sterkt, forteller han. Allerede på 800-tallet var det å drikke jul et begrep, ifølge Haraldskvedet, et skaldekvad om Harald Hårfagre. Der heter det at «Ute vil han jol drikke, um alt stend til honom». – Jul og ølbrygging har vært tett forbundet så lenge man har feiret jul, forteller Muren. Da Gulatingsloven ble nedskrevet på 1100-tallet, ble det påbudt ved lov å brygge øl til Jesus og Maria ved vinter- og sommersolverv og vår- og høstjevndøgn. «Enno ei ølgjerd (øloffer red.anm.) har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen», gjengir Ringnes Bryggeri på sine nettsider fra Gulatingsloven. – Viktigst var det at man ga den gamle tradisjonen et kristent innhold, mener Muren. Hadde man ikke brygget øl på tre år, måtte bonden gi fra seg alt han eide: halvparten til biskopen og halvparten til kongen.

Overtro

Ølbrygging på gårdene var utbredt fram til den industrielle tidsalder. – Folk flest bodde på gård, og lagde mat og drikke selv, sier Muren. Kilder er litt uenige om hvorvidt juleølet skulle brygges 21. desember, eller om det skulle være ferdig brygget da. – Tre dager er kort tid å jobbe på for gjæren, det hadde ikke vært mulig med moderne ølgjær, som

Lot øl og mat stå På julaften skulle overfloden rå når det kom til mat og drikke, forteller Kristofer Visted, kulturhistoriker og museumsmann som levde fra 1873-1949, og som skrev om norsk bondekultur. Fra 1800-tallet fortelles det at «juledag gjør de norske bønder sig overmåte lystige”(...) og skjønt han siden hele året igjennom må lide både sult og tørst, akter han sådant dok ikke, når han bare fra julenatten og inntil helligdagenes ende kan være mett og drukken». I gamle dager – i hvert fall opp til 1900-tallet, ifølge Visted – skulle både mat og øl som ble igjen etter julemåltidet julaften, stå fremme på bordet natten gjennom. Årsaken var at også de underjordiske skulle få noe å bite i. På Nordmøre ble det som var igjen i ølkruset julaften, kalt «drøv-øl» (draug-øl). Ølet sto fremme for dødningene, og ingen måtte drikke av det.

KJØLE NED: Etter at Hjalmar Nørstebø-Solbjør har kokt opp vann og sukker, skal væsken avkjøles til 37 grader. Det gjøres i et melkespann. Etterpå blandes de andre ingrediensene til ølet i. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

bør ha en til to uker minst før man smaker på det, forteller han. For å få godt øl var det også viktig å passe på at man brygget mens månen var full eller voksende, ikke på hell, og – for kystfolket – mens det var flo, ikke fjære. I noen kilder står det at man måtte være helt stille, og ikke bli sett av de andre på gården, når man brygget. Imidlertid måtte man gjerne rope og bråke når man tok oppi gjæren, for å overføre energi til ølet. Da kunne gjerne menn fra nabogårdene samles for å rope. – Det var mye overtro knyttet til det å brygge øl. Kanskje er det ikke så rart, med tanke på at ølet fort blir surt hvis det kommer bakterier nedi, påpeker Muren.

Skam med svakt øl

Til jul var det særs viktig i det gamle bondesamfunnet at ølet ble sterkt nok. Ble det ikke det, kunne det være fordi Gud var sint på deg. – Man skulle merke det i hodet.

Det finnes historier om at man lot som om ølet var sterkere enn det var, for ikke å bringe skam på verten. Alkoholprosenten lå gjerne på seks til tolv prosent, anslår Muren. Ellers var det ikke noen spesiell forskjell på ølet som ble brygget til jul og andre fester. Når folk flyttet til byene, tok bryggeriene litt over tradisjonen med å brygge til jul. – Samtidig har tradisjonen med å brygge øl til jul overlevd i flere av bygdene her i landet. I de siste par årene har det blitt en stadig større bevissthet og stolthet knyttet til det tradisjonelle gårdsølet, sier Muren. Selv om det er lettere å kjøpe eget øl i dag, akter Hjalmar Solbjør å fortsette å brygge juleøl, som en av få faste tradisjoner han holder fast ved. – Det er noe med den lukta når man åpner en hjemmebrygget øl, som jeg husker godt fra da jeg selv var barn. Det lukter jul, sier han.

Onsdag 20. desember 2017

Gartneri med lange tradisjoner

Halvor Holt etablerte Holt Gartneri i 1928 , hans datter Marit Holt Sandblomst overtok i 1979 og drev gartneriet frem til 2012. I dag er det Knut Holt Sandblost og Hege Beckstrøm Sandblost altså tredje generasjon som driver dette tradisjonsrike gartneriet firmaet videre. Hege er den som sørger for butikkdriften av gartneriet. Hun starter opp med salg av juleblomster og pynt i begynnelsen av desember. – Det blir noen hektiske uker før jul. Vi holder åpen hele uka med lange åpningstider. Hos oss er det også greit å parkere, sier Hege. Kvalitets julestjerner – Alle våre julestjerner er egenproduserte,

og her har vi lagt ned mye arbeid for å få best mulig kvalitet på plantene. Vi har godt utvalg i juleplanter , grupper, kranser. Alt en trenger til stell av grava finner du godt utvalg i hos oss. Vi har mange trofaste kunder som kommer igjen år etter år , forteller Hege. Julenisser og engler I tillegg til et blidt ansikt , blir en møtt av mye lekker julepynt når en kommer inn i gartneriet. Her er det engler og nisser i mange varianter. Virkelig mye å velge i. Så ta en avslappende tur til jentene på Holt Gartneri.

Onsdag 20. desember 2017

MOTOR Når man vil skille seg bitte litt ut I crossover-segmentet velger mange bilprodusenter å lage helt like biler. Kia ønsker skille seg litt ut. MORTEN ABRAHAMSEN post@sorlandsavisen.no

I det viltvoksende segmentet «små crossover-biler», er det en massiv mengde biler å velge mellom. Dette er biler som egentlig er kompaktmodeller, men som stiller med litt mer bakkeklaring og gjerne noe barskere styling. En rykende fersk kandidat er Stonic, fra den sørkoreanske produsenten Kia som er inne i en voldsom lanseringsraptus. De utvider modellporteføljen i alle retninger, fra grand tourer-bidraget Stinger via Optima, Sportage og Niro til småbilene. Stonic plasserer seg under Niro i størrelse. I Norge får man kun Niro med hybride drivlinjer, noe som ikke er tilgjengelig i Stonic.

De trendy folka

Mens Niro har et litt bedagelig utseende og framstår som et utpreget fornuftskjøp, satser Stonic åpenbart på å treffe de mer trendy folka. Så å si alle bilprodusenter med ambisjoner om å være en leverandør til massemarkedet, har nå en bil i dette segmentet. Noen kjører veldig streit, som Opel med sin nye Crossland X, mens for eksempel Volkswagen vil være litt kul med T-Roc. Kia har tenkt i samme retning som Volkswagen. Med Stonic er det store muligheter for å tilpasse utseendet etter egne ønsker: Man kan velge mellom 20 kombinasjoner av tofarget eksteriør, og det er en rekke forskjellige interiørvalg. Et konsept som Mini har hatt stor suksess med i en årrekke. Det er riktignok ikke like mange opsjoner som med en Mini. Biler som dette har trolig en ambisjon om å kapre unge kunder som ennå ikke trenger all verdens plass, som ønsker å framstå som kule. Dermed går de for biler med et tøft ytre, kanskje med et litt personlig uttrykk, gjennom for eksempel en snedig takfarge og gule sømmer i interiøret.

Gøyal

I forlengelsen av dette er det en fordel at bilen framstår som gøyal på veien. Testbilen har en liten knert av en motor på én liter med

NYTT SEGMENT: Kia triller inn i crossover-segmentet med Stonic. Bilen er strengt tatt er en litt oppjazzet kompaktbil, men det ser kul ut, med korte overheng og en bredbeint framtoning. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

tre sylindre, turbo og 120 hestekrefter. Noen lommerakett er det ikke, men slike knøttemotorer med turbo er samtidig artige. Med et syltynt dreiemoment er det turtall som teller. Maks effekt er ved 6000 omdreininger, så det blir fort til at man jager motoren. Det er gøy, bilen responderer godt, hjulpet av en veldig fin og tettsteget manuell girkasse, men det gjør også at bilen blir tørst som en julegjest etter pinnekjøttet. Under mer rolig langturkjøring blir den heldigvis mindre drikkfeldig. Etter en variert runde på vel ti mil landet vi på drøyt 0,6 liter. Det er innafor, dog ikke veldig imponerende. Men det var en fin tur. Den nevnte girkassen gjør bilen leken, og vepselyden fra motoren er et passende bakteppe. Selve bilen ser også riktig ut. Den framstår bredbeint og tøff i trynet. Det er ikke mange i segmentet som har utseendet mer med seg. Og det er en bil man ser fram til å kjøre.

Ofte er biler som både skal være kompakte og litt SUV-aktige, rent ut traurige.

Litt plast

Kort akselavstand og høy bakkeklaring er resepten på en bil som vugger, hopper og spretter. Her har Kia klart å dressere Stonic til å ta ujevnheter på et ganske okey vis. Den flyter ikke akkurat over humper og dumper, men den tar heller ikke med seg ubalansen i lang tid etterpå. I svinger er den fast, uten særlig krenging, og den tåler litt sportslig kjøring. Selvsagt er det begrenset plass innvendig. Den er 414 centimeter lang, 10 cm mindre enn Volkswagen T-Roc, da er det vel optimistisk å tro på stueplass i baksetet. Bagasjerommet tar 350 liter, litt mindre enn en Volkswagen Golf. Stonic skiller seg litt fra mange andre biler i sjangeren. For man sitter ganske lavt, som i en standard kompaktbil. Det er med på å skape følelsen av en bil som er god å kjøre, men det

UTSTYR: Stonic har mye standardutstyr, og et ryddig interiør, men det er langt fra det mest moderne på markedet. Foto: Morten Abrahamsen / NTB

er samtidig ikke et veldig salgbart konsept i segmentet. At man kan sette seg rett inn i bilen, ser ut til å trumfe det aller meste av kjøreegenskaper når man ser hvilke biler som treffer godt i markedet. Det som gjør Stonic til noe som

kan kalles crossover, er egentlig store hjul og noe plast rundt hjulbuene, i bunn og grunn er det dermed en liten kompaktbil som ser tøff ut. En bybil med store sko. Med Stonic sitter man i det minste igjen med en tøtsj av coolness, og så rimer den på tonic.

Onsdag 20. desember 2017

DEADLINE

- En bok med lattergaranti

Spillemann på taket 12.-14. april 2018

Spilles på Arendal Kulturhus Boka kan bestilles rett i postkassen på: obj@tvende.no eller SMS til 40 40 42 50 Eller den kan hentes på Arendals Tidendes kontor i Havnegaten 4

Deadline er særlig brukt om frist for innrykk av artikler og annonser ved utgivelse av aviser eller andre publikasjoner. Etter 20 år i avisbransjen, har ordet stor betydning for meg og mine omgivelser. Den naturlige unnskyldning for å ikke kunne stille presis i enhver sammenheng, advarselen om at nå må man være effektiv og skjerpet. I overført betydning bruker jeg ordet flittig i flere situasjoner, der siste frist nærmer seg eller er oversittet, være seg arbeid eller private anliggender. Livet dreier seg for mange om kampen mot klokka, og ved valg av tittel på denne sammensatte boka, ble ordet foreslått fra flere som kjenner meg godt. Boka selges med “latter-garanti”. Får du ikke opptil flere gode humoristiske øyeblikk ved å lese den, så får du altså pengene tilbake.

Inntektene av dette relativt underlige prosjektet går til et godt formål – nemlig å gjøre Arendals eneste lokalavis enda bedre. Takk for tilliten! Odd Bjørn Jensen

facebook.com/arendalmusikkteater

Onsdag 20. desember 2017

FAKTA

Kloden anno 1957 Vitenskapsfolk over hele verden deltok i «det geofysiske året», som for 60 år siden skulle kartlegge og bearbeide så mye som mulig om jordens fysikk. AXEL SANDBERG post@sorlandsavisen.no

«Det geofysiske året» strakte seg i realiteten over 18 måneder, og samlet vitenskapsfolk innen en lang rekke disipliner fra 64 land til et forskningssamarbeid. Ukemagasinet Aktuell beskrev det som «det største internasjonale, vitenskapelige samarbeid verden har sett, kanskje det beste samvirke på noe felt når en tar i betraktning oppgavens dimensjoner og strenge krav til forberedelser og presisjon». Journalist Eilert Eriksen sammenligner kloden med en litt gammel og trett pasient som skal grundig undersøkes. «Vi vet så altfor lite om denne jorda vi bor på, om havet, om lufthavet og hvordan kreftene ute fra rommet virker på denne kloden og på oss», skriver han. 8000 deltok Selv om samarbeid på tvers av kloden og fagdisipliner ikke var noe nytt i seg selv, innebar det geofysiske året en koordinert innsats med samtidige

observasjoner av rundt 8000 vitenskapsmenn fra hele verden. «Det understreker i realiteten at menneskene egner seg bedre til samarbeid enn til strid, og at nasjonene har umåtelige ressurser til felles beste», skrev Aktuell. Utgiftene til det storstilte prosjektet ble anslått til 3–4 milliarder kroner (mellom 26 og 34 milliarder i dagens pengeverdi). «Og hva kan verden få igjen for denne innsatsen av menneskelig intelligens, av arbeid og penger?» spør journalisten. Ikke småsaker, slik Aktuell ser det. Etter alt å dømme vil man få kunnskap om «mer nøyaktige navigasjonsmetoder, mer pålitelige værvarsler, bedre telekommunikasjoner, større kunnskaper om jordas indre, muligheter til å forutsi jordskjelv, mer viten om polartraktene, om den kosmiske strålingen, om havet, om sola og dens virkninger på den vesle kloden vår, om polarstrøkene, klimautviklingen, de ytre luftlagene, om lysbølgene, om jordas nøyaktige størrelse, avstander og rotasjon, om jordmagnetismen, om mulighetene til å sende ut romskip – og om mye annet».

Fra tropene til isflak

Arbeidet til «spesialistene» skulle foregå der de kunne nå de beste resultatene, og ifølge Aktuell lot de seg verken skremme av kulde, tropevarme, uvær eller hardt slit.

SOLSTUDIER: Solkameraet, som ble sendt ca. 26.000 meter opp i luften med ballong, skulle ta en serie på 8000 bilder av solen. Foto: Aktuell / NTB scanpix

«Noen arbeider i ganske komfortable observatorier. Andre risikerer alvorlige forfrysninger mens de uten votter steller med fine instrumenter i polarkulde. Noen svetter i tropene mens de kanskje sender en tanke til kolleger som borer seg ned i isbreene.» Amerikanere og sovjetrussere skulle ta observasjoner fra isflak i nord, mens det i Antarktis ville bli større aktivitet enn noen gang før, og «kanskje den største innsatsen i Det geofysiske året». Herfra skulle ballonger med kompliserte instrumenter sendes opp til de ytre luftlagene for å samle opplysninger om ionosfæren, om kosmisk stråling, solaktivitet og lysbølger. Det hele skal koordineres fra en «sentral» i USA.

Satellitt-kappløp

Norge spilte også en viktig rolle, særlig i Antarktis, der den norske ekspedisjonen til Dronning Mauds land – ledet av Norsk Polarinstitutt – skulle foreta meteorologiske undersøkelser, bremålinger,

VERDENSOMSPENNENDE: I 1957 gjorde forskere fra hele verden en rekke målinger av vår klode og forhold som påvirker den. Blant spørsmålene forskerne stilte seg, var om kloden ville være varmere om 100 år. «Innlandsisen kan kanskje gi svaret», skrev Aktuell. Aktuell sammenlignet prosjektet med en undersøkelse av en litt gammel og trett pasient. og laget denne illustrasjonen til sin artikkel. Illustrasjon: Aktuell / NTB scanpix

landmåling og observasjoner av sørlys. Også en lang rekke norske byer ville bidra med ulike målinger innen alt fra jord- og kosmisk stråling til meteorologi og ozon. En stor del av det mest verdifulle som ble utrettet, var det imidlertid en viss fare for at vi ikke skulle få lese stort om, mente Aktuell, og begrunnet det med at «vitenskapsmenn har dessverre liten interesse for publisitet». Men det ville nok stille seg betydelig annerledes med en mer sensasjonell side av forskningen: «nemlig forsøkene på å sende opp kunstige måner, satellitter, som skal kretse rundt

jorda og telegrafere ned observasjonene.» Dette var nemlig under den kalde krigen, og ikke uten politiske konsekvenser: «Hvem sender opp den første satellitten, amerikanerne eller sovjetrusserne?»

Vitenskapelige framskritt

Det skulle vise seg at det geofysiske året resulterte i en rekke vitenskapelige gjennombrudd og omskrivninger av geofysiske lover. Blant annet ble kontinentaldriften bekreftet. Den første satellitten – «Sputnik» – var det sovjeterne som fikk skutt opp.

Onsdag 20. desember 2017

JULEGAVER! VI HAR ET STORT UTVALG Vi har stort utvalg i interiør fra Lama og Halvord Bakke Lama brett i heltre

kr 1365,Lama lanterne

Den originale Sacco-sekken får du hos fagmøbler

GAVEN BARNA E VIL ELSK

SACCO ®

kr 520,-

Duftlys fra Halvor Bakke

kr 395,-

Lama lyslykt i metall (3stk)

kr 435,-

FRA KR

Kom og se vårt utvalg

495,så t vi og Husk a vekort ga selger

Kjøp nå – betal om 4 mnd. Gebyr kr 275,- Santander.

Fagmøbler Grimstad Herman Andersen, Bergemoen Tlf. 37 04 11 40, grimstad@fagmobler.no Åpningstider: Man-fre 10.00-19.00 Lørdag 10.00-15.00

Onsdag 20. desember 2017

Julegaven Den perfekte

til han og henne

Fra Linni og Lothepus Se alle produktene i vår nettbutikk:

www.depend.no Produktene kan også kjøpes på Sparkjøp, Parfymeri Syrdalen og Cubus Amfi Arena

Onsdag 20. desember 2017

Thore-André Thorsen er daglig leder i stiftelsen Yme, og har gjennom en årrekke vært med på å bygge opp vannbrønner i flere land i Afrika. Vann er begynnelsen på alt, er Thore-Andrés erfaring.

VANNMANNEN Hadde det ikke vært for at Thore-André Thorsen hadde vært så forbanna rettferdig, så hadde han ikke vært daglig leder for stiftelsen Yme. Tenk deg at du skal på do. Du har holdt deg siden formiddagen. Nå er det kveld, mørket har senket seg, og magen verker. Doen er ute, bak en busk, eller i elven som renner forbi huset. Elven som også er vaskestedet for både klær, kopper og kropper brukes som do av alle naboene. Du er jente, og å være jente alene ute nå er livsfarlig. Det vet du. Flere av venninnene dine har fortalt om overgrep, beføling og vold mens de prøvde å gå på do. Mange holder seg i flere

dager fordi de er redde for hva som kan skjule seg der ute. Men å holde seg noe lenger går ikke. Du har valget mellom å ta med deg en som kan være vakt, eller å ta den store risikoen ved å gå alene for å beholde verdigheten og privatlivet ved ditt fornødne. Hva ville du gjort? I morgen melder det seg akkurat samme problem. Jenters verdighet - Slik har mange jenter i verden det hver

dag når de må på do. Dette handler om jenters verdighet. Tilgang på vann, rent vann, det er så utrolig viktig. Alt starter med vann, sier Thore-André Thorsen, daglig leder av stiftelsen Yme. Han har flere slike historier. Om jenter som lider fordi det ikke finnes vann i nærheten. Om jenter som har ansvaret for å hente vann. At de ikke har tid til å gå på skolen. At de går glipp av en hel uke undervisning hver måned når de har mensen fordi de ikke får vasket seg på skolen. – Mange kvinner blir utstøtt og mister alt fordi de ikke klarer å holde seg rene. De har ikke tilgang på vann, eller det er for farlig å gå den lange veien for å hente vann.

Små jenter blir stadig utsatt for voldtekt og vold på veien for å hente vann. De er et lett offer for forbrytere som vet at det ofte er jentene som har denne oppgaven i familien. Å få en egen brønn i nærheten av huset redder mange liv. Og når jentene plutselig har seks timer til rådighet, tiden de ellers ville brukt til å hente vann, kan de studere, engasjere seg eller kanskje dyrke noe, sier Thore-André. Kunnskap gir liv I over 20 år har han jobbet for at jenter og familier skal få tilgang til det vi her i Norge tar gitt, mat, vann og en do. Formidling av kunnskap om hvor viktig det er med rent vann, er en viktig del av Ymes arbeid. Både for å unngå farlige parasittsykdommer og for å unngå infeksjoner. Steder hvor jordmødre har begynt å vaske hendene før en fødsel, har dødeligheten gått ned med hele 40 prosent. Thore-Andre, som er utdannet siviløkonom med lang erfaring som finansdirektør

Onsdag 20. desember 2017

Yme har i dag to borerigger i drift. En i Republikken Kongo og en i Somalia. Borehullene er mellom 60 og 250 meter dype. Det bores både i fjell og i løsmasse. Lokalbefolkningen er selv med på å bygge brønnene, og lærer hvordan de skal vedlikeholde den for å opprettholde rent vann.

og internasjonal prosjektledelse i GRID Arendal, mener han endelig er på rett sted. Blant mennesker. Gripende og håpefulle møter ansikt til ansikt med dem som får litt starthjelp av Yme. – Det er noe med det å komme nær andre mennesker, og både se og føle direkte situasjonen og urettferdigheten. Det er ganske annerledes enn å betrakte det fra utsiden, sier Thore-André som har 100 reisedøgn i året. Yme er hver måned i Somalia, Kongo, Kenya, Mozambique og Uganda. Thore-Andre ser at der det har blitt etablert brønner, vokser også økonomien. Folk etablerer markedsområder rundt brønnen. De har en møteplass, og her kan Yme møte dem og tilby mikrofinansiering til businessen. Alt begynner med vann. De må eie det selv Men det er ikke bare å begynne å grave en brønn, og så forvente at du har reddet landsbyen. Det finnes skrekkeksempler på velmenende bistandsarbeidere som har startet krig på den måten. Skal du lykkes, må de lokale etablere egne vannkomiteer, hvor de blir enige om ansvarsfordeling og hvordan brønnvannet skal forvaltes til folkets beste. Skal det bli et bærekraftig prosjekt, må lokalbefolkningen selv eie det. Har de ikke selv ansvaret, blir ofte resultatet forfall og skittent vann. Yme støtter også opp under utdanning av lokalbefolkningen, og både Holt Landbruksskole og Sam Eyde videregående skole har samlet inn penger til å bygge opp yrkesskoler i både Rwanda, Mozambique, Somalia og Kongo. – Vi må ikke glemme at mange av landene er veldig unge land. De har

vært kolonisert av oss lenge, og skal nå begynne å styre sitt eget land. Vi skylder dem å dele av våre erfaringer, sier ThoreAndré, som engasjerer seg stort for miljø og bærekraftig utvikling. – Det er både den økonomiske velstandsmodellen og klimaendringene vi har nå, som skaper konsekvenser. Jeg føler vi har en plikt til å gjøre noe, tilføyer han. Torungen kaffe Helt på siden av Yme, har han startet eget kaffeselskap – Torungen kaffe. Det var etter at han kjøpte en god kaffe for 400 kr kiloen i Norge, og tilfeldigvis besøkte kaffebonden som fortalte at han fikk 1 dollar for kiloen for den same kaffen. At såpass mye av pengene skulle havne i den allerede rike delen av verden, synes han var så hårreisende at han likegodt lagde en ny og mer rettferdig avtale med kaffedyrkeren. Men det er ikke akkurat et lønnsomt prosjekt for Thore-André. Om det blir overskudd, går det til bonden. Men slik må det være, mener Thore-André. Såpass skylder vi dem vi har kolonisert og utnyttet i såpass mange år. Men nå er det viktig at de får informasjon, og økonomi til selv å drive en bærekraftig ledelse av landet og naturressursene der. Folk som mangler både vann, mat og

trygghet kan ikke dra dette alene. Det er for mye å forlange. Resultater på dagen – Mister du noen gang troen på at det går an å endre verden? – Ja det gjør jeg, men derfor er det viktig å jobbe med enkeltmennesker og samfunn. Yme er en liten organisasjon, men her kan vi igangsette prosjekter raskt og effektivt - det gir resultater mer eller mindre på dagen. Det gir motivasjon,

glede og tro på at alt er mulig. Og viser at alt begynner med enkeltmenneskers engasjement her i Norge og i utviklingsland, sier Thore-André, og tilføyer: - Vi tar demokratiet for gitt, vi tar vår velstand for gitt, men det er bare å se rundt oss og se hvor fort verdensfreden egentlig blir sårbar, så skjønner man at man må aldri slutte å engasjere seg. Det er viktig å lære av historien, men det er så enkelt å glemme i våre hektiske hverdager. Men gir du vann, gir du liv.

Dette er Yme:

• Yme er bistandsorganisasjonen i Aust-Agder, og en norsk humanitær organisasjon som har spesialisert seg innenfor fagområdene vann, sanitær og yrkesutdanning. • Yme ser ikke på lokalsamfunnene som mottakere av bistand, men som aktive aktører som selv tar kontroll og leder utviklingen av sine liv og samfunn. • Yme arbeider for å knytte bånd til næringsliv og kulturinstitusjoner på Agder. En viktig del av deres visjon er å skape engasjement og økt forståelse for bærekraftig utvikling. • Samfunnsutvikling og fattigdomsbekjempelse må starte med en myndiggjøring av enkeltmennesker. Det begynner med tilgang på rent vann. • Thore-André Thorsen er daglig leder. • Flere skoler i Aust-Agder deltar i prosjekter med å bygge yrkesskoler i Rwanda, Mozambique, Somalia og Kongo. • Vil du støtte prosjektet, kan du enten gi et engangsbeløp eller bli fast giver. For kun 500 kroner kan du sørge for rent drikkevann til ett menneske. Les her: http://www.yme.no/prosjekter/givann/

Onsdag 20. desember 2017

 Hovedstaden i Portugal - Lisboa, er sjøfarernes og de store oppdageres by! Vi gjør et 2 dagers stopp her på vei til Madeira - den grønne og frodige øya ute i Atlanterhavet. Beliggenheten i havet på høyde med Afrika gir god varme hele vinteren gjennom. Olav og Berit er reiseledere.

kun kr 14.550,12 dager, 1/3 - flytur

MSC Meraviglia

pr person før 1. november

Buss fra / til Sørlandet

Cruise som ferieform er i sterk vekst - og det er slett ikke underlig! Det er som å ha hotellet «på ryggen» og vi seiler behagelig fra havn til havn, fra opplevelse til opplevelse! Vi seiler ut fra Barcelona, anløper Marseille, Genova, Civitavecchia - Roma, Sicilia og Malta. Reiseledere med på hele turen og alt blir greit tilrettelagt.

fra kr 12.880,-

10 dager, 14/3 - fly & cruise pr person før 1. desember

Buss fra / til Sørlandet

Splitter nytt skip! Storartet kombinasjonsferie - først har vi lagt inn 3 netter på Miami Beach før vi entrer det helt nye cruiseskipet til MSC. Mulighet for sightseeing i både Miami og Everglades. Et ukeslangt, opplevelsesrikt cruise tar oss ut i selve paradiset på jord. Til og fra Miami flyr vi behagelig med SAS og alt blir tilrettelagt av vår reiseleder.

fra kr 22.550,13 dager, 10/4 - fly & cruise pr person før 15. januar

MSC Seaside Buss fra / til Sørlandet

For påmelding og nærmere informasjon, se Internett eller ta kontakt med:

 37 93 15 15 www.touring.no

Onsdag 20. desember 2017

FAKTA

Stridens kjerne

Kjernefysiske våpen har truet jordas befolkning siden atombomben ble oppfunnet. Og energimengden som frigjøres når man behersker atomets indre, blir større og større. Grethe Brandsø post@sorlandsavisen.no

«Hvis de ikke nå går med på våre betingelser, må de forvente et regn av ødeleggelse fra himmelen, på en måte ingen på jorda har sett før.» Trusselen, ikke ulik nåtidige storpolitiske utsagn, kom fra den amerikanske presidenten Harry S. Truman i august 1945. Da hadde USAs atombombe allerede lagt den japanske byen Hiroshima i grus, og Nagasaki sto for tur. Bare i Hiroshima ble flere hundre tusen mennesker drept til sammen – momentant og i etterkant. Og nesten nitti prosent av byen ble totalt ødelagt. Bomben som ble benyttet, hadde en sprengkraft tilsvarende minst 13.000 tonn

konvensjonelt sprengstoff – TNT. Senere har verdens atommakter utviklet kjernefysiske våpen med sprengkraft tilsvarende nesten 60 millioner tonn TNT. Eller drøyt 4.500 hiroshimabomber.

Fisjon, fusjon og begge deler

– Den voldsomme energien i kjernefysiske våpen utløses når atomkjerner enten splittes – fisjonerer, eller smelter sammen – fusjonerer. Det vi tradisjonelt kaller atombomber, benytter energien fra fisjon av atomkjerner i uran og plutonium. I hydrogenbomber utnyttes derimot energien som frigjøres som følge av fusjon av atomkjerner i hydrogen, opplyser Elin Enger, forsker hos Forsvarets forskningsinstitutt. En atombombe trenger en vanlig sprengladning, som for eksempel TNT, for å starte en kjedereaksjon hvor stadig flere atomkjerner fisjonerer og dermed utløser et skred av enorm samlet energi. Fusjon frigjør enda større mengder kjerneenergi. Vi kjenner en lignende prosess fra stjernehimmelen, hvor det i sola og andre stjerners sentrum frigjøres så mye

fusjonsenergi at vi kan se den som stråler ut i verdensrommet. For at fusjonen i en hydrogenbombe skal finne sted, kreves høyere temperatur og trykk enn det konvensjonelt sprengstoff kan utløse, og man benytter derfor en liten atombombe som sprengladning for å sette i gang fusjonen i den sekundære bomben. – En hydrogenbombe er dermed en ekstremt kraftig kombinasjonsbombe. Den største vi kjenner til, ble prøvesprengt over Novaja Semlja i 1961. Den var på rundt 58 megatonn, forteller Elin Enger og tilføyer: – Det er på grunn av den enorme eksplosjonen man registrerte under Nord-Koreas prøvesprengning nå i høst, at man kan gå ut ifra at dette dreide seg om en hydrogenbombe.

Skadelige forsøk

En kjernefysisk prøvesprengning er ikke noen simulert sprengning, men en helt virkelig eksplosjon. Disse kontrollerte prøvene benyttes for å teste våpenutvikling og -nyvinninger, samt som storpolitisk maktspråk, og har ikke til

hensikt å skade mennesker. Selv om de likevel gjerne gjør det. Radioaktivt materiale som spres i atmosfæren ved en kjerneeksplosjon, forurenser nemlig jorda som radioaktivt nedfall. – Ved prøvesprengninger detoneres reelle kjernefysiske våpen. De sprenges i lufta, i ubefolkede områder eller – vanligst de siste åra – under jorda, opplyser Elin Enger og forklarer: – Underjordiske tester foretas for å holde våpenutviklingen hemmelig, men også fordi prøver over bakken, «atmosfæriske tester», forårsaker store mengder radioaktiv forurensning. Følgeskadene er færre ved underjordiske eksplosjoner.

Varme, spenning og stråling

En kjernefysisk eksplosjon utløser intens varme, i tillegg til at det oppstår en svært kraftig trykkbølge. Alt som befinner seg i nærheten, blir øyeblikkelig antent, pulverisert og blåst bort. Eksplosjonen vil dessuten gi intense kortvarige elektriske forstyrrelser, såkalt EMP

– elektromagnetisk puls. Denne genererer høy spenning, som kan forårsake brann og skader på elektrisk utstyr og hele strømnett. Kjernefysiske sprengninger frigjør også radioaktiv stråling, og om man eksponeres for denne, vil skadene kunne være store. – Ved en kjernefysisk eksplosjon oppstår det stråling fordi atomkjernene endres og blir ustabile. De får et overskudd av energi som de vil kvitte seg med, og dette sendes ut i form av nøytroner og alfa-, beta- og gammastråler, forklarer Magne Guttormsen, professor i kjerneog energifysikk ved Universitetet i Oslo. De ulike strålene kan føre til kreft og skader på arvestoffet. Og på grunn av radioaktivt nedfall, samt mange radioaktive stoffers lange levetid, vil potensielle skadevirkninger kunne vedvare i årtier og ramme store områder. Jo større kjernefysiske bomber, desto mer stråling. – Fusjonsbomber gir trolig noe mindre stråling enn fisjonsbomber, men stråling fra kjernefysiske våpen generelt må antas å skalere med størrelsen, mener Magne Guttormsen.

Onsdag 20. desember 2017

KVISS

Spørsmålene er hentet fra kviss-showet på Castelle. Laget av Fredrik Larsen.

1. Hva heter Norgens nest lengste fjord? Er det Hardangfjorden, Lysefjorden eller Trondheimsfjorden?

9. Hva heter den kubeformede steinbygningen i Mekka som de pilgrimsreisende må gå rundt syv ganger?

2. Nylig kunnne vi lese om et kjent motehus som er i «trøbbel», de er anklaget for å ha unndratt milliarder av kroner i beskatning. Hvilket motehus tenker jeg på?

10. Nestle er et av verdens største selskap. Fra hvilket land kommer selskapet? Franrkike, Sveits eller Belgia?

11.Hvilken butikkjede er det som 3. Hva er navnet på den leir-ovnen har et slagord som lyder «Litt ditt»? som trafisjonelt brukes til å lage blandt annet naan-brød og chicken 12. Forige uke ble den norske tikka? julegranen tent i London. Tilstede var den Norske og Britiske utenrik4. Hvem er det som spiller Batman sministeren. Hva heter den norske i «Batman VS Superman» og utenriksministeren? «Justice League»? 13. Hva kalles med et fremmedord 5. Hva kaltes politikken som søra- kosmetisk hånd- eller neglpleie? frikanske myndigheter førte for å holde de ulike folkegruppene 14. Hvilket stykke av William atskilt? Shakespeare har tittel som er et alternativt navn på spillet Reversi? 6. Historisk: Hvem var leder for den medisisnske skolen på Kos. Han 15. Det svnenske skisportstedet regnes/kalles for legekunstens far? Riksgrensen ligger i nærheten av en norsk havneby. (Ca 5 mil) Den 7. Hva står CIA for? norske byen har et meget bynært skianlegg. Hvilken by vil jeg frem 8. Fleip eller fakta: Alle landene til? som bruker Euro som myntenthet, har identiske sedler?

Løsning

1. Hvilken logo?

2. Hvilket land?

3. Hvem produserte denne?

1. Hardangerfjorden 2. Gucci 3. Tandoor 4. Ben Affleck 5. Aparteid 6. Hippokrates 7. Central Intelligence Agency 8. Fakta 9. Kaba(en) 10. Sveits 11. Coop 12. Ine Eriksen Søreide 13. Manikyr 14. Othello 15. Narvik Bildequiz: 1. Spar 2. Pakistan 3. Ford

Onsdag 20. desember 2017

LESERNES SIDE

Nøttemix Fin gave å ta med til et selskap. Glasset blir mest sannsynlig tømt i løpet av kvelden. Litt spicy og krydret, nydelig til julens mange leskende alternativer. 100 gr cashew 100 gr mandler 100 gr makadamia 100 gr pekan 3 ss nøytral olje 3 ss honning

#haenfindag

1 ts salt 2 ts cayennepepper 2 ts pepper 2 kvister rosmarin 1 ts sukker

Bland krydder, olje og honning i en bolle – kast i nøttene, vend godt. Man kan også bruke lønnesirup i stedet for honning. Strø det ut på et bakepapir, stek på 170 grader

@nancyhabesland

til nøttene er gylne og det dufter godt, ca 15-20 minutter. Oppbevares på glass. Deilig å servere til et tapasbord eller ostefat.

Matelskeren Geir Jacobsen fra Tromøy er utdannet kokk og har jobbet med mat siden 1984. Til daglig er han driftsleder for storkantinen på Sam Eyde Videregående skole. Kokken Geir har sin egen blogg, og deler gladelig sine oppskrifter med Sørlandsavisen.

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

• • • •

Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende

• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Brukthandleren - Gordon Natvig 2:2 Vi følger Gordon Natvig i hans daglige liv som brukthandler i Kristiansand. Gordon er kjent fra ”Farmen” på TV-2.

Kort og Godt - Rakfisk

De glade trønder kokkene Lars Erik og Robert hjelper oss å tilberede rakfisken.

Sørlandssjekta

Denne båttypen finner man fra Lindesnes til svenskegrensen, selv om den har ulike navn ulike steder.

Juletid - Trio Nedbør

Tre jenter fra Tromøya ved Arendal synger sin egen julesang. En tradisjon på TV Agder.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #15, Get #32, Homebase #9, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Wished for good grades, I hope I get it

@deniszakamulin

#sorlandsavisen

Onsdag 20. desember 2017

TING&TANG

#sorlandsavisen

Hjem til jul?» ~Det snør,det snør,endelig. Nå ble det julehus hos meg~

@evabehnfidje

Jeg heter Lille Mille og er en 7 år gammel jente som nå har bodd lenge hos Dyrenes Beskytter i Arendal. Det beste jeg vet er for tiden er å sove i godstolen min og en liten bit pepperkake nå og da er også topp. Før bodde jeg hos en eldre dame i Risør, men da hun døde flyttet jeg til hjelpesenteret.

Julebaksten er i keramikk i år..

@vibeke_f

Selv om jeg har verdens mykeste pels og er svært renslig er det ingen som velger meg av alle menneskene som er innom å kikker på oss..? Kanskje fordi de ikke vet at jeg liker best å bli klappet på hodet og ikke nedover kroppen. Å gjør de det er jeg kanskje litt rask med høyrelabben for å si ifra på mitt språk.

Men egentlig er jeg veldig glad i å kose, bare ring Åse Linn på telefon +47 928 51 082 så kan vi avtale et møte. Kanskje vi finner hverandre før jul? Puseklem fra Lille Mille Ps. Håper å høre fra deg snart.

Ta gjerne kontakt med Dyrenes Beskytter Aust-Agder på www.facebook.com/DBAustAgder eller e-post post@dbaa.no dersom du har lyst til å komme og hilse på Lille Mille.

Spillemann på taket Arendal Kulturhus

12.-14. april 2018 facebook.com/arendalmusikkteater

Fredrik Schulze-Krogh - Tevye, Tamara Kaarup - Golde, Anne Marie Wisløff - Tzeitel, Stephan Hergel - Motel, Anne Nesland Gundersen - Hodel, Esben Holm Eskelund - Perchik, Nora Nyhagen Opsahl - Chava, Karl Olav Ramlet - Fyedka, Caroline Julie Jensdatter Helljesen - Shprintze, Malin Wikander Ellevold - Bielke, Irene Holmstrøm - Yente, Einar Møster - Lazar Wolf, Nils Ingebretsen - Mordcha, Albert Anderssen - Mendel, Kjell Johnsen - Avram, Jan Hannestad - Rabbien, Rune Gullhav - Konstabelen, Nina Zachariassen - Fruma-Sarah, Anette Roel Langemyr - Mormor Tzeitel, Gunnar Thomassen - Basim, Jøran Simonstad - Caspar, Thomas Wisløff - Dante, Thomas Steinsholm - Yussel, Gunn Alice Andersen - Shandel, Gunn Mariann Arnesen - Eidel, Sanny Aletheia Hammervold - Gavina, Sissel Irene Hauge Finstad - Isbel, Janicke Kvist Trulsvik - Abelone, Dorthe Rasmussen - Dorika, Cecilie Midttun - Danika, Helene Louise Ludvigsen - Esther, Torgeir Neset - Sasha, Nils Eivind Johansen - Aleksei, Harald Sauvik - Bronislav